Bunad for alle, med og uten hijab!

På mandag var jeg innom Stovner senter en tur. Var så heldig at jeg fikk møte en nydelig dame som jeg pratet litt med. Hun heter Martine Breen.
Vi diskuterte alt og ingenting og midt i samtalen begynte vi å snakke om samfunnets saker for tiden, blant annet hijabforbudet, burkinisaken og hijab til bunad.

Denne damen forklarte meg litt om et prosjekt hun har jobbet med hvor hun har laget en bunad som skal være inkluderende! Den skulle ikke symbolisere noen landsdeler og kan brukes både med og uten hijab.

Sjekk dette ut: http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

Det er slike mennesker vi bør ha flere av! I steden for å godta forskjeller på folk og jobbe mot grupperinger og skape mer radikaliering, jobber slike som Martine med å inkludere folk! Dette er noe av det fineste jeg har sett på leeenge. Varmer virkelig hjertet dette her!
Jeg ser ingenting annet enn VAKKERT her. Mitt ønske er å kunne bruke bunad neste 17.mai, og da skal jeg fikse en kjempefin hijab til den!
Har ikke kjøpt bunaden ennå, men skal virkelig får det til!

Stå på Martine! Dette var virkelig fint å se! Du er et flott forbilde for mange!


Bildet er lånt fra http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

Jeg tror jeg er forelsket i...

Jeg tror jeg er forelsket i denne hijaben!

Det er første gang jeg prøver en hijab som er delt i to farger, og jeg rett og slett ELSKER DET!

Hijaben er fra Nisa klesbutikk Oslo. Denne hadde de i utrolig mange fargekombinasjoner, men jeg valgte disse fargene da jeg elsker jordfarger.
Anbefaler dere å ta en titt på sidene deres på Facebook og Instagram, for de har utroooolig mye fint:

https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/



 

Dagens hijab

Jeg ble kontaktet av Nisa klesbutikk Oslo for to dager siden med en hyggelig melding om at eieren Ayperi Tuba Uzumcu ønsket at jeg skulle se på noen hijaber.

Jeg som aldri får nok hijaber takket selvsagt ja! 

Dro derfor til Nisa klesbutikk i går og fikk med meg to kjempefine hijaber og ett smykke. 

Butikken hadde så stort utvalg av hijaber, klær, burkinier, festkjoler og smykker at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte! 

Her er dagens hijab + smykke. Den andre hijaben jeg fikk er annerledes enn det jeg er vant med, og den skal jeg vise dere i morgen.





 

Her er noen bilder jeg tok i butikken i går:
















 

Denne butikken er virkelig noe jeg anbefaler på det sterkeste!
Det er så hyggelig stemning der, og man får så utrolig god hjelp til å velge noe som passer ens ansikt, hudfarge, klesstil og anledning.

Jeg anbefaler dere å sjekke facebook siden til Nisa klesbutikken også: https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

Instagram siden deres er: https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/

 

#nisa #nisaklesbutikk #nisabutikk #nisaoslo

Redhead

På søndag var vi på Eid feiring i Eventhallen på Brynseng.

Flere tusen muslimer møtte opp og delte gleden.

Jeg fikk anledningen til å være redhead i ett minutt med min kjære venninne Maryam Trine som ble en dyktig pilot:


 

Her er noen bilder fra feiringen:












 

Crown

Sometimes you must throw on a crown and remind them of who you are!



 

Hijabsaken

I dag fikk Hodne dommen hvor hun totalt må betale kr. 15000,- for å ha nektet Bayan å komme inn i frisørsalongen sin i fjor. For min del er dette en dom som faller rett på plass og som forteller vårt lille land at diskriminering og rasisme ikke er akseptabelt.

Hijab og andre religiøse symboler som kors og kalott er ikke en god nok grunn til å ikke forhandle med folk. Diskriminering basert på religion og religiøse plagg er ikke akseptabelt, og et slikt Norge ønsker vi å beholde. Vi kan ikke akseptere at næringslivet segrerer folk på denne måten, for dette er med på å skape et samfunn hvor grupperinger vil jobbe mot hverandre, i steden for å jobbe med hverandre for å skape en mer åpen, inkluderende og aksepterende fremtid for våre barn.

Denne dommen har satt en stopper for alle som har tenkt tanken på å avvise folk de ikke er enige med. Vi mennesker er ulike, og vi trenger ikke å tenke likt hverken politisk, religiøst eller åndelig, men det er feil å avvise folk som ikke er like oss selv.

I denne saken har Hodne valgt å la sin rasistiske og ekstreme tankegang dominere over det å opptre profesjonelt mot en kunde. Hodne har flere ganger nevnt at hun misliker plagget hijab fordi det er kvinneundertrykkende. Det er sikkert mange som deler den samme tankegangen som Hodne og derfor ser jeg på dommen som en lærepenge for alle! Disse må lære seg å se på mennesket bak hijaben! Norsk lov slår fast at diskriminering er ulovlig, og man kan da ikke avvise kunder på grunn av hudfarge, religion, klesplagg, seksuell legning eller fysiske eller psykiske handicap. 

Det jeg dog ikke forstår er Hodnes Facebook status hvor hun skriver; "Ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme". Jeg kan forstå at noen kan se på hijab som undertrykkende på grunn av at de har lest seg til at de fleste som går med hijab blir presset/tvunget til det, men hvordan kan de se på hijaben som onsdapsfull? Det er et plagg som mange kvinner slenger rundt halsen for å holde seg varme, noen dekker ørene med det når det er iskaldt på vinteren, mens andre igjen bruker det av religiøse grunner.

Å skjære alle under samme kam: 

Hvor lenge skal vanlige muslimer måtte tåle diskriminering og rasisme, og hvor lenge må de forsvare seg på grunn av ekstreme handlinger fra islamister? Som muslim er jeg rimelig sliten av å måtta ta avstand, forklare og forsvare meg selv stadig vekk. Hijaben gjør meg ikke til en farlig person, og jeg ønsker ikke å bli dømt ut i fra denne heller. Det er hva som er bak hijaben som gjelder, tankegang, væremåte og det jeg ellers gjør som et medlem av dette samfunnet.

Tilbake til hijabsaken:

Hodne sier nå at hun ønsker å anke dommen. Jeg visste at det kom til å skje. Hadde hun villet legge dette bak seg, så hadde hun godtatt den første boten på kr. 8000,-, likevel ser jeg egentlig ikke grunnen til at hun ønsker å gå videre med dette, for dette er ingen viktig sak hun går videre med. I rettssaken sa Hodne at hun ville opptrådt annerledes om situasjonen skjedde igjen, betyr ikke dette da at hun har forstått at hun har gjort noe galt og uakseptabelt?

Hva er det Hodne egentlig vil? At næringslivet skal kunne plukke ut sine kunder basert på hvem man liker og misliker? I så fall er vi på vei mot en skremmende farlig fremtid! Om dette er noe Hodne og andre ønsker, vil de første til å opptre med denne metoden være de ekstreme muslimene som Hodne bruker all sin tid og alle sine krefter på. Hva blir da resultatet? Et samfunn hvor to grupper ikke ønsker å ha noe med hverandre å gjøre. En gruppe som stempler alle muslimene som terrorister og som ikke tillater muslimer å komme inn i deres butikker, salonger, restauranter og lignende, mens en annen gruppe nekter alle som ikke går med hijab eller har langt skjegg å komme inn i deres grønnsaksbutikker, cafeer, taxibiler og lignende.

Og hva fører dette til? Jo, enda en grunn ekstremistene kan bruke for å krige mot hverandre. En grunn til å oppdra barna til å "hate de andre som ikke er som oss". En grunn til å utvikle flere ekstreme og mindre integrerte individer. 

Et slikt Norge ønsker vi ikke! 

Og ja, både jeg og alle andre vet at situasjonen som oppstod mellom Hodne og Bayan ikke er et tilfelle som skjer over alt hele tiden, men dette er en sak som er med på å vekke folk inn i realiteten igjen, og som viser hva vi er på vei mot dersom vi tier og aksepterer denne type handling.

La hijabister være nå! Slutt å diskutere vårt plagg inn og ut hver eneste uke! La oss selv få lov til å bestemme hvor mye hud og hår vi vil vise! Slutt å true med hijabforbud hele tiden! Slutt å la oss bære byrden av å måtte unnskylde oss for alt ekstremistene gjør i resten av verden! Gi oss muligheten til å være oss selv, og til å integrere- og inkludere oss uten å frykte for å bli avvist!

La oss og hijaben leve! Live and let live.



 

Gratulerer Bayan, Hodne ble dømt.

Da vil jeg benytte anledningen til å gratulere min venn Malika! Hodne anker dommen, men tror ikke hun kommer langt med det.

Rasisme og ekstremisme er noe vi ikke ønsker oss her i landet, uansett hvem det kommer fra!

http://www.dagen.no/Nyheter/nyheter/Fris%C3%B8r-d%C3%B8mt-for-%C3%A5-nekte-kvinne-med-hijab-adgang-385902



 

Seksuell trakassering = henlagt

Det har vært omtalt flere steder nå at politiet er bekymret for at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt på lik linke med andre kvinner. Nå har det seg slik at jeg opplevde trakassering og meldte i fra. Jeg visste at saken ville henlegges, men jeg må ærlig innrømme at jeg ar skuffet over innsatsen til politiet. Her kunne man brukt litt mer tid på å undersøke om saken har blitt anmeldt av flere, evt oppfordre flere som vitnet dette til å anmelde forholdet. I tillegg forventet jeg å bli innkalt til avhør, men det skjedde ikke.

Hvilke signaler gir dette?

Selvsagt er det vikitg å melde i fra og selvsagt bidrar dette til bedre statistikk, men den behandlingen av slike saker er ikke akkurat fristende for jenter/kvinner. Først da jeg møtte opp for å anmelde dette, fikk jeg beskjed om å skrive anmeldelsen og sende det i posten i steden for (de tok den ikke i mot da jeg var der), også går det noen få dager og saken blir henlagt.
      Vil andre ta seg tid til dette? Når ingenting skjer likevel og man ikke blir tatt på alvor når man møter opp... Hvilke tegn gir politiet til jenter/kvinner når de behandler dem på denne måten? Hva lærer vi unge jenter når slike tilfeller blir behandlet på denne måten av politiet?
      Også organisasjonen LIN, som jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner, peker på at miljø, ære og frykt for at gjerningsmannen ikke blir straffet, kan hindre enkelte å anmelde.

TRIST:

Det som gjør dette ekstra trist er at kvinner (særlig de fra utenlandske miljøer) ofte får beskjed om å ikke melde i fra, og beskjed om at de sikkert var skyldige i trakasseringen. Jeg fikk mange fingre penkende mot meg og fikk beskjed om at hvis jeg hadde kledd meg anstendig og oppført meg ordentlig, så ville ikke slikt skjedd. Mange andre MENN reagerte på hva en muslimsk kvinne gjorde på festivalen så sent... Når man så overser alt dette, og manner seg opp til å melde i fra i steden for å skyve hendelsen bak seg, så forventer man bedre behandling, i hvertfall at man blir tatt mer seriøst når man møter opp personlig foran politistasjonen.

For en stund siden skrev jeg litt om hvorfor mange muslimske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt. Det å melde i fra er faktisk ikke et enkelt valg: http://hijabbloggen.blogg.no/1472190978_seksuell_trakassering.html

Jeg vil oppfordre dere til å lese litt om hva Shoaib Sultan skrev om denne saken, da det faktisk ikke er så mange menn med utenlandsk bakgrunn som våger å ta stilling til temaet: http://shoaibsultan.com/index.php/2016/08/29/mangfoldig-misogyni/
 

 

Jeg hijabiserte Carl I. Hagen!



Hva er det Snapchat ikke får til? Haha.

Ha en fin dag alle sammen!

Svar på anmeldelsen

Hei på dere.

Jeg forventet ikke annet da jeg anmeldte seksuell trskassering på Mela festivalen... Visste det ville bli henlagt, men som sagt, jeg gjør det i tilfelle noen andre også vil anmelde saken, så er jeg vitne på at dette skjedde. Samtidig vil jeg bidra til bedre statistikk og logg av slike hendelser. 



 

Snuble i krittegning?!

 Den følelsen når din rasistiske nabo (som du har kranglet med 1000 ganger) stopper din datter som er på vei til butikken og kjefter og sier at Janet aldri mer må bruke gatekritt igjen utenfor, fordi folk kan snuble i tegningene.... 
Snuble??? 
1. Janet tegna i VÅR hage og VÅR terrase.
2. Det er gatekritt!!!! Det lekte vi mye med da vi var barn, og det forsvinner når det regner, noe som ikke akkurat skjer så veldig sjeldent her i Norge!
3. Snuble i en tegning????!!!!









 

Jeg er kjempe farlig!

På kvelden er jeg en normal person. Jeg leser nattahistorier til min datter og kysser henne før jeg går ut av rommet. Dusjer før jeg legger meg, for jeg har dårlig tid på morningen. Grer håret... noe jeg egentlig hater å gjøre, så legger jeg meg. 

På morningen er jeg fortsatt normal. Jeg ordner med matpakkene og skifter. Bytter fra nattøy til vanlige klær, gjerne en jeansbukse og en svart overdel for det passer til mine fargerike cardigans. Fortsatt er jeg normal. Jeg setter meg foran sminkebordet og fikser meg. Foundation, contouring, øyeskygge, blush, mascara og lipgloss. Fortsatt normal.

Men så... Helt plutselig går jeg fra å være en normal person til å bli farlig og det eneste jeg trenger å gjøre er å dekke håret med et to meter langt pashmina skjerf. Det lille skjerfet gjør at jeg som person blir til noe jeg ikke er. 

Lille meg... 155 cm høy, blir farlig.

Da er jeg plutselig IS supporter, sharia lov spreder, ekstremist, barnemishandler med min religion, fryktspreder, kvinneundertrykkende og ja, you name it.

Helt uten videre er jeg hos noen stemplet dum, undertrykt og politisk symbolisert, mens jeg hos andre er farlig og noe de bør bli kvitt fortest mulig. Nærmere en pest.

Uansett om jeg er undertrykt eller farlig, så er jeg som person uønsket. 

Folk frykter at jeg har bomber under hijaben og at mannen min kommer ridende på kamel med sitt lange sverd for å drepe alle som ikke sier La Ilaha Illa Allah. 

Folk gjør opp en mening om meg basert på hijaben. Litt rart egentlig, at stoffet skal definere hvem jeg er, men sånn er nå det. 

Hodne som kastet ut Bayan fra sin frisørsalong unnskyldte sin handling med disse påstandene:

1. Kvinner med hijab kan skjule våpen.

 2. Redsel for ideologien islam (Muhammadisme) og egen sikkerhet.

3. Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben.

Alt dette skjønte hun fra det første blikket hun kastet mot Bayans hijab. Hijaben er farlig! Den må vi få bort.

Men dette er ikke det eneste tilfellet. Hver dag opplever muslimske kvinner diskriminering på grunn av hijaben sin. Bayan turde å si i fra, det gjør ikke alle andre. 

Vi får beskjed om å dra tilbake til våre land og beskjed om å respektere Norges kultur, lover og regler. Men er det ikke akkurat det vi gjør? Vi er i vårt land og respekterer at vi har muligheten til å praktisere vår tro og religion.

Nei da! Jeg er undertrykt og farlig. Og så farlig er jeg gjennom hele dagen: på bussen, jobben, bussen igjen, butikken, skolen til min datter, Tbanen, treninga og heeeelt til jeg er hjemme igjen. Da tar jeg av meg hijaben, og plutselig er jeg noe ufarlig. Da er jeg bare meg.

Latterlig, ikke sant?



 

White people only!

I går og i dag leser vi om Hodne som nektet en kvinne med hijab å komme inn i frisørsalongen hun driver. Hodne har tidligere vært aktiv i Pegida og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), og mener at hun har rett til å nekte muslimske kvinner adgang i salongen fordi hun mener at hijab er undertrykkende for kvinner. 

Hodne sa til TV 2 at hun kastet ut Bayan fordi hun er imot islam og fordi hun mener hodeplagget hijab, som Bayan hadde på seg, er kvinneundertrykkende.

Jeg leser kommentarene hennes og kan ikke annet enn å tenke på én ting; i gamle dager skrev folk på sine dører "White people only".

Carl I. Hagen ser ikke noe galt i oppførselen til Hodne og mener at kvinnen bare kunne ha dratt til en annen frisørsalong.

Rasistisk og undertrykkende av kvinner! Er det ikke slik at vi har religionsfriget her? Likeverd?

Hva er det som skjer med folk? Hvilket samfunn bygger vi opp når vi skal ekskludere muslimske kvinner på denne måten? Stigmatisering og polarisering er det eneste vi kommer til å oppnå. Hodnes oppførsel er ikke sjelden! Slike fordommer og slik rasisme møter muslimer, særlig kvinner, hver eneste dag! På butikker, skoler, jobbintervju, på gata o.l. Også forventes det at muslimer skal bidra i samfunnet på lik linje med alle andre.

Eller som Hagen sier, dra til en annen salong... Hva er neste? "VÅRE og deres butikker"? Muslimer-ingen-adgang-skilt hengende på dørene? Er det neste Norge? Er det et slikt Norge vi er ute etter?

Per dags dato har samfunnet gjort om muslimene til sjongleringsballer som kastes i alle retninger. Loven er klar når det gjelder det Hodne gjorde:

Straffeloven paragraf 186:

«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b) religion og livssyn
c) homofile orientering
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

«På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre».

Jeg forstår virkelig ikke hvilken skade hijab påfører folk? Og alle som er i mot hijab gjør kun en ting, de forsøker å gjøre hijaben til noe politisk. NEI! Hijab er religiøst! Ja, det finnes muslimer som ikke ønsker å bruke hijab, men det betyr ikke at vi skal nekte andre å bruke det!

Og har vi virkelig ingen andre ting å frykte enn et to meters stoff på hodet til en kvinne? Kan vi ikke slutte å farliggjøre det? 

Hvor har det blitt av verdiene jeg skryter av hele tiden? Friheten! Ingen andre land har gitt folk så mye frihet som Norge, religionsfrihet, ytringsfrihet, frihet til å velge klær er blant disse. Ikke la oss dra dette ned, for det er dette som har gjort Norge om til et av verdens beste land å bo i! 

Vi er norske vi og! Med eller uten hijab på hodet, det er her vi hører hjemme, og jeg vil med dette gi min fulle støtte til Bayan (kvinnen som opplevde dette) og si:

Ikke finn deg i å bli behandlet på denne måten i ditt eget land! Du har vår støtte! Du skal ikke oppleve rasisme fordi du har valgt å bruke din rett i å praktisere den religionen du ønsker! Loven har gitt deg denne retten og jeg er stolt av at du går til rettssystemet med dette, for INGEN har rett til å frata deg din frihet. Du skal kunne gå hvor du vil med hijaben din! 

Vi heier på deg og ber for deg!

Niqab, burka og hijab

Dagen har publisert en ny debatt: http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/HODEPLAGG/Niqab-burka-og-hijab-380834

En mann som tydeligvis har svaret på hva niqab, burka og hijab er, og løsningen på det. 

I motsetning til moren til denne tyrkiske guiden, brukte ikke min mor hijab i Libanon. Hun gikk heller ikke med hijab de første 6 årene i Norge. Og vet dere hva? Hun hadde utrolig store problemer med å bo i Norge og å integrere seg, JA! selv uten hijab! På vår tid var det ingen som tok hånd om innvandrere på samme måte som nå. Ingen obligatoriske samfunnstimer for å integrere seg.

Etter at faren hennes døde, begynte min mor å søke trøst i Gud og islam, og hun endte opp med å bruke hijab av fri vilje fordi det var hennes måte å få fred på. 

Etter at hun begynte å bruke hijab, kom vi i en periode hvor vi ble nødt til å flytte og hun ble nødt til å forsøke å å integrere seg på en annen måte. Hun innså at livet i Norge var noe hun måtte akseptere uansett om hun trivdes eller ikke, fordi barna hennes har det bra her, og det var først da at hun fikk seg jobb og lærte språket flytende. 

Jeg er så lei av å lese om hva menn mener passer dem best å gjøre når det gjelder kvinneklær. Vil de ha kvinner med lite klær på kroppen, sier dem at hijab, burka og niqab er politiske symboler og at det hemmer integreringen. De lager da lover som nekter kvinner å dekke seg til og straffer dem med bøter og/eller fengsel. Vil dem ha kvinner som er fullstendig dekket gjør dem plagget om til noe obligatorisk og straffer kvinner som går uten med pisking og fengsel.

Jeg forstår ikke!

Hvorfor kan vi ikke la kvinner velge selv? Hvorfor må vi gjøre klær til mer enn det er? Hvorfor kan vi ikke se det som betyr mer enn x-antall meter bomull på kroppen? Hva med hjernen, hjertet og sjelen?

Menn har gjennom alle år fortalt kvinner hva som er det mest riktige å gjøre med sin kropp, og kvinner har bare fulgt etter lovene og reglene som menn har produsert, fordi de er det svake ledd. Ingen kvinne ønsker å bli straffet for sine klær, og ingen kvinne ønsker å kjempe en kamp alene når "alle andre" følger etter strømmen. 

Hijab er religiøst, uansett hvor mye motstanderne prøver å vri og å vende på det! Noen kvinner velger å bruke det og andre ikke, og vet dere hva? Det er helt greit! Det viktigste er at vi gir kvinner muligheten til å velge! Men slik er ikke samfunnet lagt opp... I går skrev jeg at jeg aldri har følt meg fri:

Jeg har aldri vært en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

Veien videre

Er det ikke på tide å innse at vi har større problemer i livet enn å prøve å finne ut hvorfor noen kvinner føler seg frie når de kler av seg mens andre føler seg frie nr de dekker seg? Kan vi ikke heie frem kvinner som tar valget uten å ha en mannlig stemme som skyver henne mot retningen han synes er riktig? Kan vi ikke konsentrere oss om å VIRKELIG frigjøre kvinner? Fra æresdrap, tvangsekteskap, omskjæring og lignende problemstillinger?

Kan menn slutte å avgjøre hva som er riktig for kvinner og la kvinner selv ta sine avgjørelser?



 

Jeg har aldri vært en fri kvinne

Jeg har aldri vært en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

De siste to ukene har burkinidebatten og Mela festival trakasseringen gjort meg oppmerksom på en ting; jeg blir bestemt over og styrt, uansett om jeg vil det eller ikke. 
La meg starte med Mela saken. Jeg og en venninne er på konsert. Vi ser en gjeng unge gutter som danser brått og treffer oss uansett om vi vil eller ikke. De tar så frem sine telefoner og tar bilder under skjørtene til jentene foran oss. Hva gjør jeg? Jo, jeg blogger om det og bestemmer meg for å anmelde saken. Hva gjør dere? Jo, dere dømmer meg med en av to ting:

1. Skal ikke hijab beskytte deg fra å bli seksuelt trakkasert? Ta den av da den vekker mer oppmerksomhet enn noe annet. Det er DERES kultur, dette skjedde ikke før dere kom inn i landet.

2. Hva gjør en jente med hijab på konsert? Hadde du kledd deg mer anstendig og oppført deg pent så hadde det ikke skjedd. Du gjør dette for oppmerksomhet.

Uansett, så var jeg feil. Det er min skyld at jeg var der, min skyld at jeg gikk med de klærne, min skyld at det skjedde akkurat MEG. Jeg får beskjed om at jeg burde ha meldt i fra tidligere, eller at jeg ikke skulle ha meldt i fra i det hele tatt. Uansett hva jeg gjør, så gjør jeg feil!
Jeg får beskjed om at jeg svartmaler innvandrere når jeg nevner at guttene har utenlandsk bagrunn, eller at jeg ikke er nøye nok når jeg ikke skriver hvor det var de kom fra. Jeg er dømt, styrt og det frie valget jeg tok om å blogge og å anmelde, er snudd om til å peke mot min retning; det er meg det er noe galt med.
 

Den andre saken er burkini debatten. Etter at jeg debatterte mot Carl I. Hagen fikk jeg mange positive tilbakemeldinger, men også mange negative.
Hvorfor klarer du ikke å frigjøre deg fra dette plagget som undertrykker kvinner? Hvorfor kan du ikke sympatisere med dine medsøstre som blir tvunget til å dekke seg, og kaste plagget bort? Hvorfor kan du ikke respektere de norske reglene? Dra dit du kommer fra om du ikke klarer å integrere deg, på stranda går vi med bikini!

Hvor er jeg midt opp i dette? Hvor er mine valg, mine rettigheter og mitt JEG? Hvor er valgfriheten, religionsfriheten og klesfriheten? Hvor er kvinnerettighetene?
Det er virkelig trist og skamfullt å se at vi i 2016 ikke har beveget oss ett eneste skritt i riktig retning mot kvinnefrigjøring! Vi skal enten dekke oss til, eller kle av oss. Vi skal bli fortalt hvilke yrker som passer oss og hvilke som ikke gjør det. Vi skal bli styrt som små brikker i spillet som heter Politikk.

Og kvinner som reiser seg opp og forsøker å gjøre noe med saken, får fort teip om munnen og lenket i bakken. Kvinner skal ikke være frie! Det er noe vi frykter. Frie kvinner er tydeligvis skummelt... Men hvor lenge skal vi holde på slik?



 

Nå er alle plutselig eksperter på kvinnefrihet

Burkini og hijabdebatten de siste ukene har vekket mange mennesker fra sin dvale som forkjempere for kvinnerettigheter. Alle har en mening om temaet og vi leser om de som elsker plagget og om de som hater det. Noen synes synd på kvinner fordi de må dekke seg, mens andre synes synd på dem fordi de ikke får dekke seg til.

For min del leser jeg de fleste kommentarene og himler med øynene! "Kast plagget, frigjør deg!" Eller "Bruk plagget, dekk deg!"  Begge kommentarene er like ille og begge kommentarene forteller meg én eneste ting: DERE HAR MISFORSTÅTT FRIGJØRING! 

Slutt å fortelle kvinner hva de skal og ikke skal gjøre! La kvinner selv få bestemme! Frihet er ikke lite klær på kroppen og ærbarhet er ikke mye klær på kroppen! La kvinner selv avgjøre hva de vil gå med uten at dere blander dere!

Frihet er når dere slutter å fortelle en kvinne hva hun skal gjøre for å være fri! 

Frihet er når dere slutter å dømme en kvinne ut fra utseende og klærne hennes! Kvinner er mer enn en kropp.



 

Vinnerene av konkurransen.

Da har jeg trukket ut to heldige vinnere som får tilsendt smykker i posten.

Vinnerne er:

1.  Rebeccaflorli@yahoo.no

2. a.wenger@live.no 

Kan dere sende meg en epost med kontaktinformasjonen deres slik at vi kan sende premien i posten?

Gratulerer!

Seksuell trakassering, kultur og skam

Den siste uken har vi diskutert seksuell trakassering en del i mediene etter min opplevelse fra Mela festivalen. På nyhetene hørte vi politiet si at innvandrere/utenlandske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakasserin og voldtekt i like stor grad som andre, og at det er grunn til å tro at vi snakker om store mørke tall.

Seksuell trakassering og voldtekt skjer over alt og i alle miljøer, også blant etnisk norske, men i dette innlegget skal jeg skrive om de utenlandske miljøene. Nå skal jeg gå inn på de mest ekstreme miljøene og her grer jeg ikke alle under samme kam! Jeg vet at temaet er tungt, men vi må våge å innrømme at vi har et problem i visse miljøer og våge å være ærlige på det for å kunne få en løsning.

Så hvorfor er det slik? Hvorfor melder ikke vi i fra? 

Grunnene er mange, men størst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er ære noe de bærer over skuldrene sine hele livet, og noe de må beskytte. De skal ikke få et dårlig stempel eller et dårlig rykte på seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Når en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et dårlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien også. Miljøet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda på henne: Hvorfor akkurat du og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppført deg anstendig så hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det ende opp med at familien stresser med å gifte bort kvinnen før ryktet sprer seg, for hvem vil ha en kvinne som andre har "tatt på"? Og jo tidligere hun blir giftet bort jo bedre.

Nå snakker jeg ikke om alle utenlandske miljøene, men om de mest ekstreme hvor ære betyr alt! 

I disse miljøene er det et skille på en gutt og en jente fra starten av. En gutt kan gå ut med venner, komme sent hjem, overnatte ute, feste, reise o.l, og alle synes det er greit, mens jenta ikke får lov til det samme. Man skal se og høre minst mulig om jentene, og jo mindre man ser og hører om dem, jo bedre rykte får de. Jo mindre man ser og hører om dem, jo renere er de.

I disse miljøene er gutten en sjarmør når han har mange jentevenner, mens jenta faktisk blir stemplet som billig dersom hun har mange guttevenner.
Ryktet hun får på seg beholder hun ikke selv, det blir stemplet mot resten av familien også, for ofte er det da "foreldrene som har gjort en dårlig jobb med å oppdra jenta" og alle hennes søsken er jo oppdratt av de samme foreldrene, dermed er alle sikkert like. 

Når miljøene da er satt opp på denne måten, våger ingen kvinner å melde i fra om overgrep. De vil jo beskytte seg selv, sitt rykte og sin familie. De vil beskytte sin fremtid og sine sjanser med å stifte familie og få barn.

En annen viktig grunn til at mange innvandrerkvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering, overgrep og voldtekt er ofte det at de ikke vet hvilke tilfeller det er som går under disse benevnelsene og hvilke rettigheter de har i slike tilfeller. Er dette kun en flørt eller er det seksuell trakassering? Er det å bli tvunget til å ha sex med ektemannen voldtekt eller en rett han har? Hvem kan hjelpe meg uten at "alle" får vite om det som skjer?

Ofte er grunnen til at kvinner ikke har svar på disse spørsmålene at sex er et tema det er tabu å diskutere og å snakke om. I mange tilfeller får unge jenter svar på sine spørsmål i vennekretsen og ikke hjemme. Kommer de hit i voksen alder så har dem heller ikke blitt undervist om kropp og seksualitet på skolen heller, og de ender opp må å gå rundt med masse spørsmål i hodet.
Rettigheter når man blir seksuelt trakassert og/eller voldtatt vet dem heller ingenting om, og det er her jeg synes myndighetene skal kobles inn! Det er viktig å forklare disse jentene/kvinnene at vi i Norge tilbyr hjelp, at voldtekt aldri er kvinnens skyld og at vi har organisasjoner som er rettet mot kvinner og som har taushetsplikt. Dette er viktig å få frem så tidlig som mulig i integreringsprogrammet! Ofte hører vi ikke om hva disse kvinnene har blitt utsatt for, før de ender opp på krisesenteret, og da har det ofte gått for langt. I visse tilfeller søker kvinner ikke hjelp før det er snakk om liv og død..

I et TV program der Kadafi Zaman reiste for å dekke temaet om flyktningsstrømmen fra Syria så vi at menn ble fristet med å komme til Norge fordi kvinner her er pene og frie. Her vil de kunne få det de vil, enkelt. Menn må bli opplyst om at lite klær på kroppen ikke betyr at en jente aksepterer å bli klådd på, og at det faktisk er straffbart å trakassere kvinner på denne måten.
Når flyktningene kommer til Norge får de beskjed om å undertegne papirer hvor de får vite at tvangsekteskap er straffbart, og de må bekrefte at de har forstått dette. Hvorfor gjøres ikke det samme om andre viktige temaer?

Når mennene i tillegg kommer fra miljøer hvor kvinner får skylden ved seksuell trakassering, vet de at kvinnene ikke melder i fra, og dermed handler de fritt. Av den grunn, har vi ikke oversikt over hvor mange tilfeller det er som skjer i samfunnet, hver dag.

Voldtekt blant mann og kone:

Kulturene og ukulturene er mange, og i flere familier er det slik at en dame må gjøre slik mannen hennes vil, alltid. Dette inkluderer også sex når hun ikke vil ha det.
Islam har gitt kvinner rettigheter, men mange mannsdominerte kulturer respekterer ikke kvinnens vilje og jenter blir derfor oppdratt til å gjøre som mannen sier, uansett hva. Ofte vet ikke kvinner at det i det hele tatt finnes noe som heter voldtekt blant mann og kone. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. En kvinne vil aldri få beholde barna sine etter en skilsmisse og hun vil ikke klare å få seg jobb, forsørge seg selv og vil i mange tilfeller ikke kunne gifte seg på nytt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld alt som skjer, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har ført henne dit hun har havnet.
Disse kvinnene blir aldri informert om hvordan samfunnet i Norge er lagt opp når de kommer hit og dermed oppdrar de sine jenter på samme måte som de selv ble oppdratt. Dette vet ektemannen veldig godt, og derfor er han trygg på at han aldri vil bli avslørt.
Han tenker ikke på at han er med på å oppdra sin datter til å bli voldtatt av en mann i fremtiden, og til å tie om det. Han tenker ikke på at de samme rettighetene som han fratar sine kone, vil bli fratatt fra hans datter i fremtiden av en annen mann.

Når det er så mye å tenke på før man melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt, er det derfor mange som ikke gjør det. Da hjelper det heller ikke på statistikken når de få som velger å melde i fra, ikke blir trudd på og tatt alvorlig av politiet.
I mitt tilfelle dro jeg for å melde i fra om seksuell trakassering på Mela festivalen, og jeg fikk med et skjema hjem og ble bedt om å sende inn anmeldelsen via posten. I tillegg måtte politidama forsikre seg om at jeg visste at falsk anmeldelse er straffbart. Når kvinner da ikke blir tatt alvorlig, faller mange ut. Jeg er en kvinne på 31 år som har tenkt å omtale saken og ta meg tid til dette, men ville en jente på 18 år gjort det samme? Ville hun ikke tenkt at det er bortkastet tid, særlig fordi de fleste slike sakene blir henlagt pga mangel på bevis?

Ofte er det også slik at ektemenn ikke blir dømt av samme grunn, mangel på bevis. Og hvordan skal en kvinne bevise at hennes mann tvinger henne til sex? Hvordan skal en kvinne bevise at hun ikke nødvendigvis blir slått under slike handlinger, men at det er snakk om tvang og press på andre måter?
Når man blir møtt med en lukket dør hos politiet, velger flere og flere å ikke snakke om saken.

Her har vi mye å jobbe med og myndighetene bør begynne å bruke ressursene riktig. Vi har i mange år diskutert hijab og hijabforbud og flere myndigheter har sett på hijab som kvinneundertykkende. Sannheten er at de fleste kvinnene som kommer fra kulturer hvor trakassering og voldtekt aldri blir snakket om, bruker ikke hijab. Vi må innse at tvangsekteskap, omskjæring, seksuell trakassering, voldtekt og æresdrap er langt viktigere temaer å snakke om og å gjøre noe med, enn hijab og burkini. Myndighetene har oversett store og dype problemer og fokusert på en fasade. Vi må innse at religion ikke har skyld i dette og at det heller en en kultur fra visse land, og vi må jobbe med å opplyse og veilede disse kvinnene.

Hva synes dere er riktig å gjøre? Hvor skal vi starte?

Hvor er kvinnefriheten?

Muslimsk heldekkende badedrakt har de siste ukene blitt et emne som vi diskuterer mye, og meningene er mange. For meg er heldekkende badedrakt et fint og inkluderende tiltak som gjør at kvinner lærer seg å svømme og som gir muslimske kvinner muligheten til å utføre en aktivitet som de liker.

Samtidig er badedrakten med på å redde livet til kvinner, da det å lære å svømme er utrolig viktig i tilfelle man kommer opp i situasjoner hvor man må svømme for å overleve.

Det er ikke veldig lenge siden at kvinner kjempet om friheten til å selv kunne velge hvor lite klær de vil ha på kroppen, i en tid hvor de ble tvunget og presset til å dekke seg mer til. Nå er situasjonen snudd og kvinner må fortsette å kjempe om friheten til å velge, men denne gangen kjemper de om friheten til å kunne dekke seg til.

Poenget med kvinnebevegelsene har aldri vært å kle seg minst mulig, men om friheten til selv å kunne bestemme over egen kropp og dermed selv bestemme hvor mye man vil vise/skjule.

Heldekkende badedrakt, også kalt burkini, er en badedrakt som dekker kroppen helt bortsett fra hender, føtter og ansikt. For meg er ikke dette verre enn annet badetøy som mange kvinner velger å bruke på stranda.

Det er utrolig mange ikke-muslimske kvinner som ikke er komfortable med å vise mye hud og derfor velger å svømme i for eksempel tights og t-skjorte. Myndighetene og politiet reagerer ikke på dette, men utvikler en reaksjon først når det er muslimer som velger å dekke seg til. Altså, med en gang strandplagget viser at man tilhører en bestemt religion, begynner myndighetene å reagere.

I Frankrike ser vi nå at muslimer blir tvunget i et hjørne hvor de ikke får levd den friheten de ønsker å leve i. Noe som igjen fører til at samfunnet der blir preget av mer polarisering, ekstremisme og sinne blant folk.

I Norge har vi heldigvis noen viktige verdier som det er utrolig viktig å fortsette å holde på. Blant disse verdiene er ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til å kle seg slik man selv ønsker. Disse verdiene har gjort at Norge har vært et av de beste og frieste landene å bo i.

Mange av innvandrerne i dette landet har kommet hit nettopp fordi de har blitt tvunget til å praktisere en bestemt religion i sine hjemland og til å kle seg på en bestemt måte. De velger da å komme til Norge hvor kvinner har rettigheter og hvor mennesker er frie til å ta egne valg og praktisere den livsstilen de ønsker.

I en uttalelse fra Carl I. Hagen oppfordrer han kvinner som ikke kan respektere den nordiske kulturen om å ha på badedrakt/bikini på stranda, dra tilbake dit de kom fra.

Hvor skal vi som er født og oppvokst i Norge dra? Hvilket annet hjemland skal vi dra tilbake til når Norge er det eneste hjemmet vi har? Og hva med etnisk norske kvinner som har konvertert til islam? Hvor skal de dra hen? Skal vi slutte å svømme og nyte strandlivet fordi det er noen som plages av at en andel kvinner ikke ønsker å vise mye hud?

Det er mange som peker på kvinneundertrykkelse og tvang når vi snakker om hijab og heldekkende badedrakt. I islam er kvinner pålagt å bruke hijab, men det skal aldri skje med tvang. Islam sier at ingen skal bli tvunget til å praktisere en religion, og dermed er det ikke tillatt for noen å presse, eller tvinge, kvinner til å ta på seg hijab.

Man skal selv ta dette valget når man er klar til det, og noen kvinner velger å ikke dekke seg til. Det gjør dem ikke til mindre muslimer! Og igjen er dette et valg en kvinne skal ta selv!

Selvsagt vet vi at vi har flere eksempler på at tvang og press skjer, og det er nettopp disse eksemplene myndighetene bruker når de snakker om hijabforbud og forbud mot bruk av heldekkende badedrakt. Disse eksemplene er langt fra hele sannheten. Det er langt flere som bruker hijab av fri vilje og disse kvinnene fortjener å bli heiet på og støttet!

Hijab er ikke et tegn på at kvinner har vanskeligheter med å integrere seg, eller at kvinner er undertrykt. Hijab er et personlig valg. Det er først når vi nekter kvinner i å bruke religionsfriheten sin at vi hindrer dem i å integreres, og at vi med dette bidrar til å undertrykke dem.

Vi har sett at en barneskole i Troms har tillatt bruk av burkini i svømmeundervisningen sin. Dette tiltaket gjør at flere jenter får muligheten til å delta i svømmetimene og får gleden av å være i vann og å lære seg å svømme.

Vi må lære barna våre at vi skal respektere hverandre uansett hvilken religion våre medelever praktiserer og hvilken måte de velger å kle seg på. Har vi lært barna våre dette, så har vi kommet langt!

Å tillatte bruk av burkini på skolene vil gjøre at elevene føler at skolen strekker seg langt for å inkludere dem, og det igjen gjør at jenter ikke vil ha en grunn til å ikke delta på svømmeundervisning. Det viktigste her er at jenter lærer seg å svømme! Forbud mot hijab og mot heldekkende badedrakt er stigmatiserende. Presses folk for mye kan dette skape et polarisert samfunn hvor folk jobber mot hverandre i stedet for å samarbeide mot felles mål og verdier.

Jeg håper at vi nå kan rette fokus og ressursene våre mot viktigere saker, som er mye mer undertrykkende og krenkende for kvinner, som for eksempel omskjæring, tvangsekteskap og æresdrap.

Det er mye annet vi bør rette fokus på enn hvor mye hud vi vil tvinge en dame til å vise. Jeg håper at vi kan fortsette å bevare våre norske verdier og at alle skal kunne benytte seg av dem, uansett hvilken religion de tilhører.

Samtidig ønsker jeg at vi skal slutte å stigmatisere muslimer og slutte å gi den vanlige muslimen i gata skylden for terroren som skjer i de ekstreme miljøene.



 

Konkurranse

Hei. I dag kjører vi en smykkekonkurranse. 

Pia Susanne er en dyktig kvinne som håndlager smykker. Disse er unike og spesielle. Lyst på noe som ingen andre har og som blir personlig? Da bør du sjekke ut Facebook siden hennes:

https://m.facebook.com/SeodraNorge/

Vi kjører nå en konkurranse hvor vi trekker to heldige vinnere. Den ene vinneren får disse smykkene: 




Den andre vinneren vil få disse smykkene:




 

Alt dere trenger å gjøre er å like siden hennes på facebook og kommentere dette innlegget med "gjort".

Vi trekker vinnerne på lørdag.

Lykke til!

Mela festivalen = en arena man blir klådd på

I går kveld tok jeg og en venninne oss en tur til Mela festivalen på Aker brygge i Oslo.

Arrangementet her er så fint og preget av så mye fin kultur, god mat og herlig musikk. Vi fikk spise litt pakistansk mat og gikk rundt i området og så på de ulike teltene. 




 

Senere på kvelden stod vi blant de første rekkene for å danse litt og kose oss på Admiral P konsert. I starten var det kjempe gøy, og selv om vi ikke kunne noen av sangene, så koste vi oss med rytmene. Det var fint å se at mange koste seg og vrikket på hoftene, og at stemningen var god. Plutselig kom det en ung guttegjeng som presset og dyttet seg fremover og de stod til slutt noen foran meg, noen ved siden av og noen bak meg. Venninnen min Nadine og jeg hadde egentlig bestemt oss for å kose oss så vi prøvde å overse de høye skrikene og den ekle stemningen disse guttene kom med, helt til de begynte å klå. Disse gutte lot som om de dansa og mens de beveget seg tok de på meg og på andre damer. Jeg prøvde å kjefte og da skrek de tilbake: " Vi er på konsert og danser!" 

Jeg overså dette litt og tenkte de ikke ville gjenta det, men det gjentok seg igjen og igjen. De "traff" meg og tok på rumpa til de foran meg "uten å mene det" (merk ironi), og til slutt så vi at noen av disse guttene satte seg ned på knærne med sine mobiler og tok bilder av kvinner med skjørt... 

Vi flyttet oss og dro et annet sted og danset med andre som stod der og koste seg, og kvelden ble kjempe fin, men den opplevelsen er virkelig ekkel at jeg velger å skrive litt om det.

Hva er det som får folk til å tro at de fritt kan ta på kvinner på den måten? Og hvordan er det de klarer å finne hverandre og danne en så stor gruppe og bestemme seg for å dra et sted og klå? 

Politiet oppfordrer kvinner til å melde i fra, men dessverre opplever kvinner at sakene blir henlagt, og derfor ender vi opp med å ikke si i fra for "det skjer ingenting uansett". Og det vet disse guttene... de vet at de vil komme unna med det de gjør, noe som gjør at de bare fortsetter.

Jeg synes det er trist at et arrangement som er ment å samle folk og vise en fin side fra ulike land og kulturer, skal bli ødelagt av slike mennesker. Minner meg litt om en episode jeg deltok i og diskuterte seksuell trakassering blant muslimer på TV2. ("Underhuset - Seksuell trakassering i Köln" kan dere se på TV2 Sumo). Nå vet jeg ikke om disse var muslimer eller ikke, men de hadde utenlandsk bakgrunn og den ukulturen de har tatt med seg til Norge er ekkel og burde stanses!

Så er spørsmålet mitt, hva gjør man for å stanse disse? Hvordan kan vi få politiet til å ta slike saker mer alvorlig? 

Det at så få blir straffet her i landet er egentlig skummelt! Jeg personlig dro til politiet for å anmelde seksuell trakassering for to uker siden og fikk klar beskjed av politimannen på venterommet at jeg godt kunne anmelde dette, men at denne mest sannsynlig ville bli henlagt (selv om jeg hadde bevis). Da endte jeg opp med å dra derfra i steden for å bruke så lang tid på ingenting... Og ja, jeg vet at saken ikke blir bedre av at vi velger å ikke si i fra, men hva med at politiet virkelig skal handle i steden for å bare snakke? De oppfordrer jo kvinner til å si i fra, men hva så etter det?

Hva mener dere?

Ingen tid til å være undertrykt

Hei og god søndagsmorgen!

De siste dagene har vært preget av mye og jeg har forsøkt nye ting, som blant annet Tae Kwon Do og et 5km løp. Jeg som ikke har trent særlig de siste årene, har bestemt meg for å endre livsstil, og man må jo bare starte et sted.

I går tok jeg derfor med min mor og datter på Color me RAD 5km på Holmenkollen. Tre generasjoner deltok fra vår side altså, og jepp, min mor og jeg deltok med hijab.

Jeg skulle virkelig ønske at alle folk innså at hijabister er like alle andre, de har ingen begrensninger og lever livene sine på den måten de ønsker. De trener, danser, svømmer, studerer, jobber, etc. Undertrykkelse blant noen familier kommer ikke av religion eller hijab, men av en bakgrunnskultur. Det som har vært fint de siste dagene på trening og på løpet er at INGEN har kommentert hijaben! Ingen har en gang gitt meg rare blikk slik jeg har fått tidligere ved andre anledninger. 

Vi dansa, hoppa, løp, svømte i farger og koste oss til de grader på løpet i går, og hvilken glede og mestringsføkelse det var man satt igjen med ved målstreken!

På løpet så vi også 3 andre hijabister, og jeg håper at flere jenter med hijab som liker å løpe blir med neste år og viser at vi har en plass over alt vi også! 

Her er noen bilder fra gårsdagens løp: 





 

Tae Kwon Do

Hei!

Tatt en liten pause fra blogging fordi jeg har hatt litt mye å gjøre de siste dagene, men nå er jeg tilbake.  Håper alt er bra med dere?

Jeg får ofte tilbakemelding om at hijabister er undertrykte damer som ikke får jobbe/trene/svømme/reise/ha sosialt liv etc. Hensikten med denne bloggen har fra starten av vært å vise en annen side av det fordomsfulle bildet folk har av hijabister, og derfor viser jeg i blant ting fra min hverdag. Hijab er ikke et hinder for noe som helst, og har man lov til å bruke hijaben, så er det ingen begrensninger for hva hijabister kan være med på (minner om burkini saken).

Jeg har startet å trene Tae Kwon Do, og ja, jeg matchet hijaben til antrekket, Hahaha! Må jo kjøre stil der også... 

Min datter har trent på Mudo Furuset i over ett og et halvt år og fått svart barnebelte i Tae Kwon Do. For noen uker siden byttet vi til Mudo på Lilleaker fordi de tilbyr Wushu og andre stiler i tillegg, og Janet sikter mot å være med i Norgeslandslaget i Wushu. Her har dem også åpent hver dag i motsetning til Furuset som har åpent 4 dager i uka. Det er en times reisevei ned til Lilleaker fra der vi bor, og da pleier hun å trene en time Tae Kwon Do og en time Wushu... Hvorfor skal jeg bare sitte og vente, tenkte jeg? Så jeg meldte meg på jeg også.

Her må jeg få lov til å skryte litt av Master Henrik S. Hunstad som er så blid og imøtekommende og som ga oss et virkelig godt tilbud! Han er sjefen over alle sjefer her på senteret og tok oss så godt i mot! Det var kjempe enkelt å prate om alt og ingenting allerede fra vi kom inn døra på senteret og man følte seg virkelig ønsket og ivaretatt der. Master Henrik har en blogg hvor han skriver litt om trening, filosofi og livet generelt, absolutt anbefalt å følge med på denne bloggen: http://m.sangrok.blogg.no/

Jeg anbefaler virkelig dette senteret til alle, både gutter og jenter, unge og eldre, godt trente og ikke så veltrente, ja rett og slett alle! Vi har vært her i knappe 3 uker og kan allerede si at vi er superfornøyde. 

Så, tilbake til meg, i gå fullførte jeg min første time... fyttiiiiii... var ikke bare bare for en som ikke har trent det siste året (bortsett fra sykling), men trenerne her er så flinke og viser deg metodene og kan vise alt igjen og igjen og igjen og igjen, til du klarer det! 

Jeg gikk ut derfra og var så stolt over meg selv og gleder meg allerede til neste gang.

Jeg valgte også å ta min første time sammen med Janet, selv om de kjører flere timer samtidig og vi kan trene forskjellige ting til samme tid (de har 2 saler), men hva er koseligere enn enda litt mer mor-datter tid?

Janet vil nå trene Wushu og Tae Kwon Do og på meg vil det bli Tae Kwon Do og Pomsae. De har mange andre timer også, så ta gjerne en titt på nettsiden deres og klikk dere litt rundt: http://lilleaker.mudo.no/ 

Så noen bilder: 

Her med Master Henrik


(Vet jeg har rare leppe her, har en allergisk reaksjon som jeg får behandling for nå)
 

Her med trener Toralf Lund 

Og en selfie, haha ​



Hva trener dere da? 

Ha en fin dag!

Slutt å hindre hijabister i å integreres!

Ja, dere leser riktig! Dette innlegget er rettet mot alle fordomsfulle nordmenn som de siste ukene har tatt kontakt på alle mulige måter for å fortelle meg hvorfor hijab bør forbys i Norge!

Dere sender beskjeder om at hijab hindrer oss i å få jobb, utdanning, delta i trening etter jobb, ha venner på skolen, etc, men har dere tenkt på hvem det er som legger frem disse hindrene for oss?

Her er noen få kommentarer jeg har lest den siste tiden: 











Ser dere med dette ikke grunnen til hvorfor noen hijabister aldri kommer seg ett eneste skritt videre i dette landet? Det er nettopp fordi nordmenn setter begrensninger for dem! Hijaben har aldri vært et hinder i å få seg utdanning, få god jobb, være med venner, være sosial, trene, svømme eller lignende. 

Den eneste forskjelken på deres liv og vårt er at vi dekker håret, ikke mer eller mindre!

Ja, det stemmer at hijabister får mindre lønn enn andre, men er det hijaben som har skylda eller er det en fordomsfull arbridsgiver som ikke setter ferdighetene som prioritet og som forskjellsbehandler sine ansatte?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke svømmer, men er det hijaben som har skylda eller er det blikkene og kommentarene dere slenger mot dem?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke har etnisk norske venner, men er det hijaben som har skylda eller er det at nordmenn som har forhåndsdømt hijabisten som en ekstrem jente og tatt avstand før de har rukket å bli kjent med henne?

Jeg personlig har aldri vært en person som har brydd meg om andres blikk og kommentarer, men alle er ikke like! Og tro meg, det er ikke hijaben som setter en stopper for oss. Personlig har jeg deltatt på alt jeg vil delta på av svømming, trening, julebord, bursdager, fester, og lignende. Jeg har tatt en utdanning og jeg har vært i jobb siden jeg var 18 år. Men vet dere hvorfor JEG har klart meg? Det er ikke fordi jeg ikke har møtt fordommer, men fordi jeg har lært meg å stå fast på mitt og lært meg å svare! 

Jeg har fått beskjed om at jeg kan få drømmejobben om jeg er villig til å ta av meg hijaben, men jeg er ikke villig til å ofre meg selv og min identitet som kvinne for noe som helst! Dere fordomsfulle nordmenn ønsker å frarøve oss vår identitet!

Hvor er alt det feministene kjempet for i så mange år? Har dere misforstått kvinnebevegelsen? Tror dere virkelig at den har dreid seg om å ha minst mulig klær på kroppen? Handlet ikke denne om friheten til å selv bestemme over egen kropp? Om å kle seg slik man selv vil uten at andre skal sette krav og begrensninger?

Jeg kjemper om en plass i dette samfunnet, og det gjør andre hijabister også, men dere er veggen vi møter når vi forsøker! Noen føler seg sterke nok til å fortsette å kjempe, mens andre gir opp fordi de ikke ser håpet!

De viktigste verdiene i Norge er på vei bort! Vi begynner å bevege oss mot ekstremisme på grunn av at nordmenn har forandret seg fra å være åpne, gjestfrie, inkluderende, rettighetsgivende og fordomsfrie mennesker til det stikk motsatte. Vi begynner å bevege oss mot ekstremisme fordi noen tar med seg en ukultur fra deres hjemland og skylder på islam når de praktiserer sin levemåte her, og nordmenn klarer ikke å se forskjellen.

Norge har alltid vært et land med mange kulturer og det er først nå at nordmenn har blitt så ekstreme at de ikke engang ønsker å gi rom for et hodeplagg. I steden for å begrense hijabistenes muligheter i dette landet, bør dere se på det som er under hijaben! Dere bør se på hva slags ressurs disse kvinnene og jentene er! 

I steden for å splitte samfunnet i to deler hvor hijabister og muslimer blir sett ned på, bør dere sette deres hender sammen med våre og bekjempe ekstremisme og hjelpe kvinner som på grunn av ukultur blir utsatt for tvang av hijab, omskjæring og æresdrap! 

Og ja, jeg elsker dette landet og elsker den friheten dette landet en gang ga meg om min familie, men jeg ser på forandringene også og har rett til å kritisere det! Ytringsfrihet og religionsfrihet er ikke lenger noe å skryte av, fordi dette ikke gjelder muslimer! 

På tide å våkne opp Norge! På tide at de mindre fordomsfulle og mindre ekstreme nordmennene kommer ut på banen! På tide å gi hijabister muligheten til å integreres på lik linje med de andre og å slutte å sette en stopper for dem og å skylde på hodeplagget!

Jeg hijabiserte min datter, i Aftenposten

Etter mye kritikk og mange kommentarer her på bloggen, har nå Aftenposten publisert innlegget. 

Jeg er spent på reaksjonene der, og vet at 99% av dem vil være negative, på lik linje med kommentarene jeg fikk her. 

Jeg ønsker å minne dere på at jeg ikke er en person som støtter det ene eller det (bandrebarnehijab eller forbud mot barnehijab), jeg er bare FOR at jenter og kvinner selv skal få velge om de vil gå med eller uten, og at de selv skal utforske dette og finne seg selv. Begge deler bør aksepteres så lenge det er fritt valg!

Jeg fordømmer tvang av hijab på noen!

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-hijabiserte-datteren-min---Laial-Janet-Ayoub-601286b.html 

Vinneren av konkurransen.

Hei på dere! 

Da kårer jeg vinneren av hijab-konkurransen jeg startet rett før helgen. 

For å være rettferdig var det Janet (min datter) som trakk vinnerlappen.









Gratulerer Kristin Maria! Kontakter deg i morgen for å se hvordan vi kan møtes så du kan få hijabene :) Har notert meg at du ønsker deg en beigegull (slik den jeg hadde) og grønn!

Jentetur til Göteborg

Hei dere! 

I går tok min bestevenninne og jeg oss en tur til Göteborg. Har dere vært på Arken Hotel & Art Garden Spa? Her var det kjeeeeeeempe fint! Absolutt anbefalt!

Kos dere denne lørdagen!
 

Jeg hijabiserte min datter!

Å nei! 

Hvordan kunne jeg være så grusom? I en hverdag hvor det stadig er snakk om at hijab bidrar til seksualisering av unge jenter, gjorde jeg nettopp det som ikke skulle bli gjort!

Min datter så at jeg ryddet i hijabskapet, og spurte da om hun kunne få en hijab. Jeg ga henne noe som hadde ligget i skapet i mange år, men aldri vært brukt. Hun ble sååååå glad og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å sette den på, og det gjorde jeg.

Smilet hennes var ubeskrivelig vakkert at jeg ikke tenkte på hvilke tegn hun nå skal sende ut til omverdenen. Hun ringte mormor og fortalte at hun nå hadde fått sin første hijab og gikk så inn i gangen, tok frem mine høyhælte pumps, tok dem på og stilte seg foran speilet. "Nå ser jeg vakker ut, mamma", sa hun.

"Du er vakker uansett!" Svarte jeg.

"Det er noen på skolen min som går med hijab" sa hun mens hun fortsatt så seg selv i speilet. Så tok hun av hijaben og sa: "jeg skal ikke gå med det ennå, men kanskje når jeg blir litt større?"

Jeg svarte: "Det får du bestemme selv."

Poenget mitt med dette innlegget er at mange nordmenn tror vi presser våre barn til å bruke hijab og at unge jenter som bruker det gjør det pga tvang. I de fleste muslimske familiene foregår det ikke slik! Jenter ser på sine mødre som heltinner og vil ofte etterligne dem, derfor ønsker noen unge jenter å bruke hijab i en ung alder. 

Selvsagt prøver jeg ikke å overse de som blir tvunget, for disse finnes også, og det er dem jeg prøver å hjelpe, men jeg er så lei av at vi skal gre alle under samme kam! 

Selv om NOEN jenter blir tvunget, så betyr ikke det at ALLE blir tvunget. Noen føler faktisk at hijab er en glede og en måte å uttrykke seg selv på. Jeg oppdrar min datter til å vite at hun står fritt til å velge, og at jeg heier på henne uansett hva hun velger, så lenge hun selv har bestemt det. 

Helt ærlig er jeg smålei av alle som mener at barn i ung alder ikke kan velge hijab selv. Det sier mer om deres syn på barn enn noe annet, dersom man virkelig mener at barn i feks. 9 års alderen ikke kan ta slike valg, for dette valget er ikke verre enn å velge å ha på seg sminke, korte klær eller velge å ha kjærester for eksempel.

Barn tenker uskyldig, og alt som er spennende må prøves for å utvikle deres identitet, for noen er det mindre klær, for noen er det mere klær.

Hvis man har et hijabforbud på skolene, fjerner man det synlige "problemet", og jenta som blir undertrykt, vil fortsatt bli det hjemme. Hijabforbud på skolen gjør at man bare gjemmer bort problemet i steden for å ta tak i roten på det og fjerne det helt! Jenter som blir utsatt for undertrykkelse, tvang og lignende blir da lett oversett og sett på som frie jenter som er like alle andre. 

Derfor oppsummerer jeg med dette:

La barn være barn! Hijab er en del av vår religion og noen barn ønsker å bruke det, andre ikke. La dem få velge selv og ikke press dem til det ene eller det andre! La oss holde på våre beste verdier, religionsfrihet, ytringsfrihet og frihet til å bestemme over klær og kropp, og la oss lære barn å passe på hverandre, respektere hverandre og akseptere hverandre uansett hva man går kledd med! 

La oss skape en generasjon som synes at Ida med miniskjørt og bar mage er like fin og flott som Fatima med hijab og langt skjørt, og at begge er like mye verdt og skal respekteres!

La oss ta tak i foreldrene som tvinger sine døtre til hijab, i steden for å forby jenter som vil gå med, til å gå uten.

La oss ikke følge i feks. Frankrikes spor hvor vi nå ser resultatet av polariseringen.

La oss ta vare på hverandre!



 

Hvem skal jeg gifte meg med?

Heisann dere!

Jeg er midt opp i et dilemma... Det er på tide å velge en mann etter 3 år som singel, men hvem skal jeg velge? Jeg tenker og tenker, men klarer ikke å bestemme meg.

Jeg gir dere tre alternativer, også trenger jeg deres råd, hva synes dere?

Nr.1. Langemann.

Langemann er den kjekkeste jeg vet om i Norge. Han besøker vi hvert år, og selv om vi aldri har snakket sammen, så veksler vi blikk! Alle som følger meg på Snapchat vet hvor forelsket jeg er i kjære Langemann, i hvertfall når jeg ferierer med ham.

Fordeler: Kjekk og sjarmerende. Sjørøver med høy status. Blir borte store (på tokt) deler av måneden, så jeg kan være i fred i blant.synger fint.

Ulemper: Bor litt langt unna (5 timer med tog fra Oslo til Kristiansand). Har smakt på rottesuppe.

Se så kjekk han er der han står!

 

Nr.2 Kaptein Kid.

Vi var på tur sammen til Kiel for ikke så veldig lenge siden, og har tatt en del turer sammen nå. Han er alltid blid og er kjempe snill med Janet, noe jeg ser på som utrolig viktig, da Janet (min datter) betyr alt for meg. 

Fordeler: Snakker aldri, så han lytter sikkert mye. Alltid smilende glad. Deler ut is til barna. 

Ulempene: Litt for stor nese og bruker sikkert noe å 70 i skostørrelse.

Her har vi et fint familiebilde sammen, mor+far+datter+kjæledyr.


 

Nr.3. Jonatan.

Jonatan er som kjent en røver i Kardemommeby sammen med hans bestevenner Kasper og Jesper. Jonatan er veldig hyggelig, selv om han bor i et hus sammen med en løve. På lik linje som Langemann, så treffer jeg Jonatan hver sommer.

Fordeler: Elsker å bake så han får ha ansvaret for desserten i huset. Smiler pent. Er glad i å ta bilder med barn. 

Ulemper: Skitne klær. Krangler mye med naboen (Tante Sofie). Har ikke det reneste rullebladet.

Se på det pene smilet!



 

Jeg tør å trosse hijabgrensene!

Jeg får ofte meldinger med anbefalinger om å ta av meg hijaben i en uke for å føle hvordan det er å være fri, eller beskjed om å ta av meg hijaben i solidaritet med dem som blir tvunget til å å ha den på... 

Jeg har egentlig aldri skjønt hvordan det at jeg tar av meg min hijab vil hjelpe jentene som blir tvunget til å ha den på, men en mann med "gode" hensikter tok seg tid til å forklare meg det. Han sa: "hijab er symbolet på tvang, og det at du bærer hijab på hodet gjør at du støtter tvang".

Slik har jeg aldri tenkt på det før, men man lærer jo så lenge man lever! Jeg ønsker ikke å støtte tvang! Dette er jo det siste jeg vil, og faktisk det jeg jobber mest i mot, så jeg tok meg tid til å tenke på forslaget.

En annen ting jeg ofte får høre om min "gardin" som noen kaller det, er at hijaben har blitt symbol på terror. Det var nemlig slik for 50 år siden, at ingen i Iran og Afghanistan gikk med hijab. Hijaben kom (i følge de som skriver) de seneste årene i takt med utviklingen av ekstremisme. 

Jeg vet ikke hvordan det var i Iran og Afghanistan for 50 år siden, for jeg eksisterte ikke på den tiden, og ikke var jeg med i planene til min mor som da var rundt to år gammel, men jeg kan godt tro på påstanden... Særlig når de som skriver til meg, legger ut et bilde av frie iranske og afghanske kvinner. 

Først tenkte jeg at det er rart at alle sender de samme bildene hele tiden, men så avfeide jeg denne ideen. Det viktigste er ikke hvilket bilde det er, men poenget med bildet! Kvinner uten hijab i Iran og Afghanistan! Bildet er bevis på at INGEN gikk med hijab på den tiden, og snakker selvsagt for ALLE kvinnene som levde da!

Hvordan kan vi da gå med hijab nå? Hvordan kan vi gå tilbake i tid på denne måten? Tilbake til en tid hvor kvinner var undertrykt.

Og siden jeg er en tøff jente som tør det meste, har jeg tatt en viktig avgjørelse som jeg lurer på hva dere synes om...

Jeg har bestemt meg for å fortsette å gi blaffen i disse meldingene, nettopp fordi jeg er en fri kvinne som lever slik hun selv ønsker, uten å følge det samfunnet presser henne til! Jeg velger fritt! Jeg velger hijab!

Undertrykkelse av kvinner skjer hver gang noen presser en kvinne til å ta på seg hijab og hver gang noen presser henne til å ta av seg hijaben! 

Hijaben min er ikke problemet! Problemet er tankegangen deres! Det er deres tankegang som må endres, ikke meg!!!!

Det er hijaben dere har INNI hodet deres som må endres, det er den dere bør ta av og kaste langt bort! Ikke hijaben jeg har PÅ hodet!

Hijaben dere har INNI hodet deres, hindrer dere i å tenke ordentlig. Hijaben vi har på hodet skjuler bare håret vårt... ikke mer eller mindre!



 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
hits