5 år med krig i Syria.
5 år med drap, terror, mennesker på flukt, sultne barn, upassende båter, menneskesmuglere, store innvandringsbølger og fortvilelse.
Igjen varsler regjeringen om innstramminger, noe som gjør meg fortvilet.
Jeg og min familie har en gang vært flyktninger, og jeg hadde aldri vært her hvor jeg er nå om ikke Norge hadde tatt meg i mot.
I en situasjon hvor folk flykter fra krig og sult, trenger man en hvilken som helst tråd å holde seg fast i for å fortsette å ha et håp om en fremtid. Disse møter tvert i mot lukkede dører og en verden som sier at de ikke er villige til å rekke dem en hånd og ta dem i mot.
Hvor er menneskerettighetene? Hvor er barnerettighetene?
Før vi blir varslet om at situasjonen kommer til å bli dramatisk i Europa og før vi frykter for hvilken fremtid Norge vil komme til å møte, trenger vi først og fremst å holde fast på en verdi som lenge har vært øverst på listen i Norge: menneskerettigheter!
Vi har lover og regler her i landet som vi kan holde fast ved og som vi kan tvinge innvandrere til å følge, gjør dem ikke det kan de få konsekvenser, men vi kan ikke stenge døren for dem før vi i det hele tatt har rukket å åpne den!
Innvandrerne kan være en kjempe stor ressurs for Norge om noen år, om vi nå gjør en god jobb med å integrere dem!
Vi trenger å sette innvandrere som kom hit for noen år tilbake ut i arbeid og kanskje det skal være å hjelpe nye innvandrere!?
For det er ingen som vil forstå flyktninger bedre enn folk som også har vært på flukt. Ingen vil forstå hva krig er bedre enn folk som selv har opplevd krig.
I steden for å lukke døren i ansiktet på dem bør vi gjøre en innsats og vise at vi skal klare å være et forbilde for andre land. Et forbilde som viser hvilken god jobb vi har klart å gjøre med integrering og inkludering. Et forbilde av hva et åpent hjerte og en strak arm kan gjøre for mennesker i nød.
I steden for dette setter vi folk i mottak i mange måneder og år og forventer at de senere skal klare seg og at de skal integreres ordentlig. Vi forteller dem på mange måter at vi ikke ønsker dem her, for så å forbente at de skal bli forelsket i landet vårt.
Det er nå vi har sjansen til å endre måten vi tenker på før det er for sent!!!! Det er nå vi må gjøre en endring for å ikke få konsekvenser senere.
