Presset til å være norsk

  For noen dager siden satt min datter og jeg og snakket med en barnehageansatt på T-banen. Dette er en ansatt i en barnehage hvor min datter har gått tidligere. Da vi begynte å snakke om ferie og jeg nevnte Libanon, sa min datter på 7 år at vi kommer derfra. Da reagerte denne damen med å si:

 

“Nei, du er norsk, for du er født i Norge.” 

 

Min datter sa: “Ja det er jeg, jeg er norsk, men vi er også fra Libanon.”

 

Da svarte hun: “Nei det er du ikke, du er norsk, men dine foreldre er fra Libanon.”

 

Det stemmer at jeg flere ganger tidligere har skrevet at Norge er mitt land, men Libanon er like mye mitt land som her. Jeg kaller alltid meg selv norsklibaneser, og det synes jeg at min datter også skal få lov til!

 

Det stemmer at våre barn er født i Norge,  men dette gjør ikke at vi må hviske bort en annen del, som er en sannhet i våre liv. Det er faktisk utrolig viktig for meg at min datter lærer seg begge språkene, kulturene og tradisjonene. Selv om jeg har bodd her hele livet og ser på Norge som mitt hjem og mitt land, så er jeg også knyttet til Libanon på samme måte. Det er mitt land det og, men ikke mitt hjem. 

 

Tidligere har jeg sett på et TV program som heter Alt for Norge, hvor Amerikanere kommer tilbake hit i jakt på sin historie og sine røtter. Den følelsen de har når de opplever Norge, har jeg når jeg er i Libanon. En følelse av å være fra to land med like mye kjærlighet til begge. 

 

For meg er det også slik at vi har familie og slektninger i Libanon, og det er en viktig ting at min datter snakker med dem og føler en tilknytning dit, selv om hun bor her.

 

Ja, det er viktig at hun er norsk, lærer den norske kulturen og er en del av det norske samfunnet, men vær så snill å ikke frata henne retten til å være libaneser også! 

 

Jeg har fint klart å balansere disse to, og det vet jeg at hun også vil klare.

 

Denne måten å snakke til barn på liker jeg ikke. Barn skal få lov til å lære om flere kulturer og å utvikle kjærlighet til landene de er fra, uten at vi voksne skal sette en stopper på det.

 

Tidligere da min datter og jeg var i lekeplassen satt vi og lekte i sandkassa med to andre jenter. Min datter spurte den ene jenta: “hvorfor sier du korleis?” Og jenta svarte: “mamma snakker nynorsk” . Den tredje jenta sa: “jeg er norsk, men også litt somaler”. 

 

Er det slik jenta føler det, så skal hun få lov til å være det! For meg blir det like feil å si til henne at hun kun er somaler, som det er å si at hun kun er norsk. Barn må få lov til å tenke og føle det de selv vil, og vi voksne må lære oss å holde kjeft, ta et skritt tilbake og akseptere det. 

 

Vil hun kun si at hun er norsk, så er det slik hun føler det, og slik hun ser på seg selv og livet, og vil hun si at hun er fra begge land, så er det også hennes mening.

 

Det er IKKE FEIL å være fra to land! Og det er ikke feil å elske begge landene!

 

Ikke press barnet mitt til kun å være norsk!

 

 

40 kommentarer
    1. Jeg tror ikke at noen av de norske som utvandret til f.eks. USA betraktet seg som kun amerikansk!Jeg vil tro at de fleste følte seg som 100% norske til sin siste dag, det hadde jeg gjort!

    2. Dette er meget riktig og godt skrevet – til ettertanke for selvgode nordmenn – henvisningen ti “Det norske Amerika” er en innertier!

    3. Her gjøres det enkle vanskelig, med hensikt muligens. Hva foreldre måtte finne på å lære barnet sitt, er i grunnen et spørsmål om frihet, og om barnets beste. Imidlertid er det faktisk slik at på norske barne- skoler som betales av skattebetalere her i landet skal det undervises i norsk språk, norsk kultur osv osv. Det kalles skoleplikt, og er og en rett i tillegg. Sånn er det, og gjelder fram tom vgs. Da har barnet formodentlig blitt så modent at det er gitt en del retter som de kan utøve på egne vegne. Dette landet vårt mangler er skilt over inngangsporten til riket, hvor det skulle stått “This is Norway”.

    4. Vidar Storvik. Nei absolutt ingen “innertier”. Ikke sammenlignbart. Og, andre generasjons utvandrere så på seg selv som amerikanere. Når det gjelder denne damen som fortalte barnet at det var norsk, så er nok det et resultat av den evige jakten på det politisk korrekte. Ikke godt å vite hva man til enhver tid kan/bør/skal. Hun ville sikkert bare fortelle verden at hun mente innvandrere “blir akkurat like norske som etnisk norske”. For det er jo litt sånn “rett” å si, er det ikke?

    5. De fleste “norske” som tviholder på sitt opphav er de mest rasistiske, religiøse fanatiske og konservative folkene.

    6. Javel..såpass. Hva hvis din datter får barn i fremtiden…også fra Libanon?…..hva hvis hennes barn også får barn…fremdeles fra Libanon? Hva menes med “integrering”,tru?

    7. Knut Meyer – nå er vel diskusjonen mer hva barna til de som utvandret til USA sannsynligvis føler. Tror de fleste i USA føler seg 100% amerikanske. Men nå er det slik at det USA bare har nytt godt av nordmenn, men hva godt har vi fått fra muslimer? Hummus, kebab eller inkluderende kultur? Jeg vil strekke meg så langt til å si at vi har ikke fått én eneste god ting fra våre muslimske innvandrere.

    8. Som sagt, de får kalle seg selv det de vil, mest sannsnylig lever ikke familien min (onklene og tantene mine) på den tiden, så de vul ikke reise mye til Libanon, og dermed ikke ha den samme tilknytningen for landet slik jeg om mun datter har. Jan H.Pedersen:

    9. Hijab, nicab eller burka. Ingen kvinner bør gå med dette “Signal”plagget, det har til hensikt å dekke kvinners hår, nakke, skuldre og bryst. Dette for å ikke vekke seksuelle assosiasjoner mot fremmede menn. Det er på grensen til rasistisk, eller morslsk stigmatisering ovenfor vestlige menn som ikke lar seg påvirke av kvinners hår. Enda verre er at de seksualiserer barn med disse plaggene. Hvis kvinnens hårmanke er et problem for muslimske menn, bør de ha bind foran øynene.

    10. gang på gang på gang blir nordmenn anklaget for rasisme og diskriminering når vi spør “hvor er du fra?” når vi kun er nysgjerrige på etnisk opprinnelse, kun for å være nysgjerrig. at damen på trikken reagerer som hun gjør er helt etter god politisk korrekthet i dagens samfunn. fruen er norsk, født i norge men er etnisk kineser av vietnamesisk opprinnelse (familien dro på en båt i 77). hun klager ikke når noen spør “hvor er du fra?” svaret for henne er “jeg vietnameser men født i norge” akkurat som din datter. synd det har blitt slik.

    11. Hvorfor vil du ikke svare på spørsmålet mitt?. Du har en blogg som heter hijabbloggen og hver dag får jeg vondt inni meg når jeg ser småjenter som bærer hijab.
      Vi fortjener et svar.

    12. Hvorfor er du i Norge? Libanon er tydligvis trygt nok for deg å besøke/feriere i. Burde ikke du da flytte tilbake igjenn for å hjelpe dine landsmenn/kvinner å bygge opp landet igjen?
      Og ikke rømme med halen mellom beina.

    13. Og slik som du tenker, og at vi tillater at det er slik i Europa er grunnen til problemene vi ser. For dere blir aldri norske, dere er alltid noe annet. Og tviholder på å være noe annet. For det var så bra det andre dere tviholder på at dere måtte flykte.

    14. Eg er helt sjokka over komentarene her. Hvis et norsk sambuar par hadde reist til Kina pga job og budde der 15-20 år. La oss si de har fått par unga. Barna dei får blir kinesisk då etter som de er født Kina ??? De trenger heller ikkje lære norsk fordi de er jo født og vokse opp i Kina selv om begge foreldre norsk. De må jo integrere seg behov ikkje snakke norsk hjemme heller, eller ingen vits å feira jul og påske. Kinesere ikkje kristelig eller ingen tro på julenissen.Så de bør lære kun kinesisk tradisjon.
      Eg vil også si, eg er drittlei å høre klag etter klag om asyler og asyl politikk.. Norske folk vil ikkje ha asyler lenger alle klager, folk forbanna, de vil ikkje at disse folkene skal komme her i landet leve av staten. Skatte pengene dems som blir brukt opp til dei .Jeg forstår dem enige på mange ting. Når eg ser et familie som bruker 4-5 år for å lære norsk å gå på skulen eller arbeids praksis men likevel lever av Nav og ingen job. Samtidig har 7 barn kanskje noen av dem er født i Norge. Eg kan ikkje befatte disse utlendinger når de ikkje kan klare ta av seg selv men lager barn etter barn med Statens støtte penger. Klart eg blir forbanna eg og.
      Men det er so mange vanlig invandrere som blir tatt under samme kam. Enkelte yrker har stor behov for arbeidskraft foreks Helse sektøren. 90% av disse arbeidskraft kommer fra Eu landene. Folk som betaler egen norsk undervisning, skaffer seg bolig og job på egenhand. Mange av dem ikkje hatt et eneste dag arbeidsledighet og betaler skatt samme som alle andre norske. Derfor eg sier dritt lei å høre klag om invandrere. Bare slutt å ta i mot Asyler kjære Norge hvis du er misfornøyd, eller vær så snill prøv å ikkje ta alle under samme kam. Spører eg kvor langt er det greit å integrere seg og asimilere sin egen identitet så man kan bu her? Hvis eg får noen ganger barn, mitt barn skal tilhøre like mye mitt hjemeland som de kommer til tilhøre Norge.

      1. Hva er du prater om? Hvis to nordmenn får barn i Kina så er ungen selvfølgelig norsk. Hvis jeg flytter til Uruguay og bor der i 40 år så er jeg fortsatt en nordmann. Man bytter ikke folkegruppe bare fordi man besøker et annet land. Og hvis du er drittlei å høre klaging om utlendigner så sitter du i feil land. Det vil kun bli mer av det, fordi utlendingene utnytter vår godhet og nordmenn begynner å bli jævlig lei av det. Hvorfor skal jeg betale for at Ali fra afrika skal få snylte på NAV å slippe og jobbe?? Og forresten, Esra Yavuz, jeg ser på navnet ditt at du ikke er i nærheten av å være norsk. Så hva gjør du her? Hvorfor sitter du i mitt land? Og hvor mye fikk du utbetalt på NAV forrige månede. Kom deg hjem du Esra, du har ingen grunn til å sitte her og syte. Dette er vårt land og du er en gjest. Vet du hva som skjer med gjester i Norge hvis de ikke oppfører seg? De blir kastet på hue og ræva ut.

      2. Pakk dritten din og reise hjem til ørkenen esra. Og dine barn kommer ikke til å tilhøre Norge på noen som helst måte, de tilhører det toalettet du og slekta di kommer fra. Geografi forandrer ikke nasjonaliten din. Hvis du er en pakkistaner, så er du en pakkistaner uansett hvor du befinner deg. Det samme gjelder alle andre.

        Du tror du er drittlei? Du aner ikke hva drittlei er, jeg var i Norge lenge før dere snyltere kom hit for å stjele og Norge var et paradis. Nå har dere ødelagt det, dere har ødelagt landet vårt. Og du tror du er drittlei? Hvis du er drittlei, hva er jeg da? Vi nordmenn hadde det veldig bra men dere har ødelagt alt. Dere har ødelagt våre barns fremtid. Jeg er ikke bare drittlei, jeg er rasende!

    15. Mine barn har amerikansk mor. Mine barn er født og oppvokst i Norge. De besøker mormor, onkel og tante m.fl. i Ohio. Mine barn oppfatter seg som halvt amerikanske. Jeg har aldri fortalt dem hva slags identitet de skal ha, men de er stolte av å være BÅDE norske og amerikanske. Og hvorfor ikke? De spiser brunost og leverpostei. De spiser cajun og taco på andre dager enn fredag. Jeg selv er 99% norsk. Den siste prosenten er anerkjennelsen av at det er mye bra med andre kulturer og at mine barn ikke er mindre norske fordi de også er amerikanske. Kjærlighet regnes ikke prosent. Mann elsker alle sine barn 100% Har man to barn, blir det jammen 200%. Slik er det med tilhørigheten til sine hjemland. Akkurat som at jeg ikke ble en annerledes far fordi jeg fikk barn nr. to, kan man være 100% nordmann og 100% libaneser. med like stor kjærlighet til begge land

    16. Jeg kaller meg norsk selv om jeg har bodd i Spania en del år og kommer alltid til å være norsk . Mine bestefar emigrerte til statene og giftet seg med ei dame med spansk opphav . Der ble min far og 3 søsken født . Som pensjonister flyttet de til Norge . Hele familien flyttet til Norge . Spart opp penger kjøpte seg bolig og pensjon fra statene . Min far var jo amerikansk statsborger , men aldri kan jeg huske at det har vært noe snakk om hvilket land noen av dem hørte til . De bodde i Norge og var nordmenn . Min farmor som var spansk sa alltid at hun var norsk for nå bodde hun i Norge . Er det så viktig hvor en kommer fra for andre ? En vet jo sjøl hvor en har sitt opphav og det vedgår ingen andre !En skal være stolt samme hvor en kommer fra og være en berikelse for det landet en kommer til .

    17. Vel, Libanon var jo et bra land det, på 50-60 tallet. Etter det som skjedde på 70-tallet, not so much. Et svært godt eksempel på hvordan man kan gruse et land ved hjelp av religiøs ekstremisme og hat mot andre folkegrupper.

    18. Jeg er vpkst opp i norge. Dette er mitt land og mitt hjem. Libanon er mitt oprinnelsesland, men ikke mitt hjem 🙂 du burde ta deg en ferie der du og. Veldig fin opplevelse terje olsen:

    19. Er litt morsomt at du sier det. For min opplevelse er motsatt. Sier jeg at jeg er norsk anklager dere meg og sier at jeg aldri viø bli nprsk, selv om passet mitt er det, sier jeg at jeg også er libaneser, er dette også feil. Vi er aldri bra nok, eller hva? Thor:

    20. Norsk far og fillipinsk mor,blei flaska opp med kjøttkaker,fårikål,nudler og vårruller.Fikk en 50/50 oppdragelse,lærte flere språk og kulturer…for mørk til å være norsk,for lys til å være filippinsk,men det har jeg ledd av…ingen problem å ha flere kulturer…og skulle jeg noen gang få barn,vil jeg sørge for at den filippinske delen vil føres videre.

    21. Har følelsen av at to ting glemmes ofte i slike diskusjoner.
      For det første, identiteten er ikke statisk, og spesielt ikke når du følger den gjennom generasjoner. Den voksne innvandrede selv har en rimelig statisk identitet da den blir utformet som regel frem til voksen alder. En slik innvandrer vil oftest bare kunne formidle sin egen identitet til barnet sitt simpelthen fordi det er kun den, med de tilhørende kulturelle rammer som vedkommende behersker fullt ut. Det er derimot slett ikke gitt at barnet følger i det sporet. Mest sannsynlig er det, at barnet etterhvert mister tilknytning til det mer og mer fjerne og imaginære fedrelandet til foreldrene og identifiserer seg med samfunnet og kulturen omkring, som foreldrene har innvandret til. Forutsatt… og her kommer vi til neste punkt:
      Identitet er ikke bare et individuelt anliggende, den også i høy grad er påvirket og definert av omgivelsene (jfr. jødene før krigen). Med andre ord, samfunnet må også være i stand til å akseptere etterhvert den innflyttende fremmede som en av sine egne -gitt selvsagt at vedkommende viser vilje og evne til å gli inn i majoriteten med de tilhørende kulturelle og språklige ferdigheter og øvrige attributter. Dette er egentlig ofte tilfelle for annen generasjons “innvandrere”, som snakker aksentfri norsk og behersker den norske væremåten. For eks. hjelper det ikke å føle seg norsk når det møtes med avvisning, pga. rart navn eller hudfarge.
      Nå må det også tilføyes, at majoritetens holdninger kall det gjerne nasjonal identitet, er like dynamisk som hos den innvandrede person.
      Min personlige erfaring som -riktignok europeisk- innvandrer er, at det norske samfunn har faktisk på en fredelig og stort sett inkluderende -dog ikke alltid like entusiastisk- måte har akseptert de siste tiårenes store innvandringsbølger, som for øvrig har vært uten sidestykke i historien. Så det er en læringsprosess både for enkeltmenneske og samfunn, og det vil forhåpentlig sakte og sikkert smelte de nye landsmenn inn i nasjonen. Jeg må erkjenne, at i øyeblikket skurrer denne optimismen en del med det vi opplever av islamisme, terrorisme, store uberegnelige massebevegelser av folk m.m. men jeg er sikker i min oppfatning i det lange løp.
      Men tilbake til utganspunktet: Jeg kjenner en god del førstegenerasjons invandrere med barn født her i landet.
      Deres situasjon er som laget over samme lest:
      Når barna er små, store ambisjoner til å formidle sin egen kultur, som barna også tar vel i mot.
      Barna snakker gjerne foreldrenes morsmål, men etterhvert kun med foreldrene. Søskene går over til norsk rimelig fort alt i 3-4 års alderen.
      I puberteten kommer det en total avvisning av foreldrenes språk og kultur.
      I tidlig voksen alder kommer noe av interessen tilbake, en nysgjerrighet på foreldrenes kultur, men på helt andre premisser og sett på med ugjendrivelig norske øyne.

      1. Da er det jo pussig at 1. og 2. generasjons invandrere er 10 ganger mer kriminelle enn foreldrene deres. Og mer fanatiskt religiøse enn foreldrene sine. Bare sjekk statistikken så finner du all informasjonen du nekter å ta til deg. Du er en av disse godhjertede idiotene som nekter godta virkeligheten. Smelte de nye landsmennen inn i nasjonen sier du, slik prater en ekte landssviker. Ingen utlendinger er mine landsmenn. De har sine egne land og sine egne landsmenn. Mine landsmenn er nordmenn. Og her skal det ikke smeltes noe som helst inn i vårt land. Vi har lenge hatt et perfekt land og slik skal det fortsette. Norge tilhører nordmenn. Alle har sitt eget land og folk bør holde seg i landene hvor de hører hjemme. For eksmpel, jeg reiser aldri til afrika. Jeg lar afrikanerene ha det i fred. Og jeg forventer at de lar oss ha Norge i fred.

    22. Jeg er brasilianer. Sønnen min er halv norsk og er veldig stolt av det.
      Tusen takk for teksten!

    23. For det første, man blir ikke norsk bare fordi man klarer å lyve seg inn i Norge for å snylte på NAV. Man blir heller ikke norsk bare fordi man tilfeldigvis treffer norsk jord når man faller ut av mora si.

      For det andre, dere har ingen grunn til å prøve å være norske. Dere skal jo hjem igjen. Så fort krigen er over i landet dere kommer fra, så skal dere reise hjem. Dere er i Norge på besøk, fordi vi nordmenn er så vanvittig snille at vi faktisk hjelper dere. Men jeg regner med at dere er klar over at dere skal hjem igjen? Så dere trenger ikke å lære norsk eller prøve å forstå norsk kultur. Dere er ikke norske og dere skal hjem så fort det er mulig. Og jeg må si, det har vært et helvete å ha dere her. Dere er de verste gjestene jeg noensinne har sett. Dere syter og klager og lager problemer og kaller oss rasister. Etter at vi hjalp dere, fordi dere måtte flykte fra deres egne land. Dere ødela deres egne land fullstendig også kommer dere hit for å få hjelp. Og når vi hjelper dere så begynner dere å syte? Til helvete med det, nordmenn er nok naive og lettlurte men til og med nordmenn har grenser. Og dere har tråkket langt over den grensen for lenge siden. God tur hjem og kom aldri tilbake.

    24. Så hvis jeg flytter til pakkistan for å snylte på velferdssystemet deres, så blir jeg automatisk en etnisk pakistaner? Selvfølgelig blir jeg ikke det, jeg blir en frekk nordmann i pakkistan. For å være etnisk norsk så må man bli født i Norge av etnisk norske foreldre. Og hvis jeg og kona reiser til etiopia og hun føder der, så blir jo ikke ungen en etiopier. Han er fortsatt en nordmann.

      Hva er som får dere utlendinger til å tro at geografi forandrer nasjonaliteten deres?? Hvis dere reiser til Norge, så er dere norske tror dere. Hvis dere reiser til tyskland, så er dere tyske tror dere. Osv, osv. Dere tilhører det landet dere og slekta deres kommer fra. Det er veldig enkelt. Ingen utlending blir en nordmann, fordi han er en utlending. Man kan ikke bli en nordmann, man blir født en nordmann.

      Det eneste dere gjør, er å spytte på det norske folk og vår kultur. Dere brauter dere frem og krever å få være med. Krever å få kalle dere nordmenn. Dere blir aldri nordmenn, det er ikke mulig. Nordmenn er nordmenn, utlendinger er utlendinger.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg