hits
0

Hva vil folk si

  • Publisert 09.10.2017 klokken 16:09

Denne saken ble frst publisert her: https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/hva-vil-folk-si/

Hva vil folk si?

 

En bde viktig og aktuell film fra Iram Haq om skam og re.

 

P torsdag var jeg og s p frpremieren til filmen Hva vil folk si, en film som handler om det vokse opp med to kulturer, vre utsatt for sosial kontroll og reskultur.

Historien om 16 r gamle Nisha minner om livet til mange jenter som vokser opp med to kulturer, og hvor det er vanskelig finne sin identitet fordi man dras mellom foreldrenes forventninger til hvem de skal vre, og forventningene de har til seg selv og livet de nsker leve.

Filmen viser hvordan faren til Nisha oppdager at Nisha har en kjreste og reagerer med vold mot Nisha og kjresten hennes. Barnevernet bli varslet og Nisha blir tatt fra sine foreldre. Nr folk begynner snakke om og til familien om hvor drlig deres datter har oppfrt seg, og hvilken skam hun har brakt over familien, ender faren til Nisha opp med sende Nisha til Pakistan hvor hun skal lre vre en ordentlig jente.

I Pakistan bor Nisha med familien til faren sin og mister litt og litt sin egen identitet, drmmer og forhpninger om livet. Nr Nisha blir tatt for ha en kjreste der ogs, blir hun utsttt av familien, og faren blir tvunget til ta med sin jente tilbake til Norge.

Denne gangen lever Nisha helt annerledes enn hva hun gjorde fr. Hun m kle seg p en bestemt mte, blir tvunget til bytte skole, blir fulgt av faren til og fra skolen, m dele soverom med ssteren og hun blir tvunget til lyve til barnevernet som fatter mistanke om at noe er galt.

Nr hun til slutt blir forskt giftet bort, tar Nisha mot til seg og rmmer fra sin familie.

Som liten vokste jeg opp med to veldig ulike kulturer. Min mor hadde vokst opp p en bestemt mte i sitt hjemland, og det var derfor den type oppdragelse som var normal for henne gi meg. Jeg skulle holde meg unna gutter og hun hadde forventninger til hvor godt jeg mtte gjre det p skolen. Jeg gikk kledd p en bestemt mte (skjule mest mulig) og mtte passe p hvem jeg snakket med, hvor hyt jeg snakket og hva jeg uttalte meg om. Som Nisha, gjorde jeg ogs mye i skjul og hpet at min mor aldri ville finne ut av det. Der og da fltes det som om jeg hadde to personligheter, en som jeg brukte hjemme med familien, og en som var meg selv, og som jeg brukte p skolen og blant venner.

Da jeg noen ganger ble tatt for vre en uregjerlig jente, ble min mor enn strengere og jeg ble mer kontrollert av bde henne, slektningene mine og folk som kjente til oss. Ofte er det dessverre slik for snne jenter som oss at hvis foreldrene oppdager noe, kan straffen vre mild, men om de sosiale omgivelsene rundt oppdager det, blir straffen strre. Den sosiale kontrollen pvirker vre miljer utrolig mye, og vi hrer ofte vre foreldre si til oss hva vil folk si om de finner ut at du har oppfrt deg p den mten.

Det er viktig ppeke at foreldrene til jentene som oppdras p denne mten, ikke nsker vre slemme. De har stor kjrlighet for sine dtre, men er redde for at dtrene skal bli for vestlige og for at de skal bringe skam over familien. De anser sine handliger som det beste for jenta.
Familiens re blir en tung byrde som jentene m bre over sine skuldre fra de blir fdt til dagen de forlater livet. Alt jentene gjr og sier m vre kontrollert, for hun har familieren med seg over alt, og denne m bli beskyttet.

I r har sosial kontroll og reskultur blitt diskutert og belyst mye mer enn hva det har blitt tidligere. Vi snakker ofte om det og viser at vi tar avstand fra slik oppdragelse som gir vre jenter skadelige virkninger for resten av livet. Men gjr vi nok for stanse det?

Jeg kom til Norge i 1989. Den oppdragelsen jeg fikk, og den splittelsen jeg flte som barn/ungdom, er den samme som jeg ser hos mange jenter i dag. Forandringene som har skjedd er ikke mange, kanskje bortsett fra at jentene n har foreldre som kan det norske sprket mer enn hva foreldrene vre gjorde p den tiden.

Fortsatt er det jenter som tar av seg den lange tunikaen nr de gr ut dra hjemmefra, og gjemmer den i skolesekken, for s ta den p igjen fr de skal hjem. Fortsatt er det mange jenter som m lyve om hvorfor de ikke fr blitt med sine venner p fritidsaktivitetet og som ikke fr lov til vre like sosiale som andre ungdommer er. Fortsatt er det jenter som ender opp med bli sendt p oppdragelsestur til sine hjemland for lre bli husmdre og verdige jenter. Fortsatt er det jenter som blir omkjrt for holde kontroll p deres seksuelle liv. Og fortsatt er det jenter som enten blir tvunget til gifte seg, eller blir presset til det.

Vi skaper jenter uten personlighet: Resultatet av denne sosiale kontrollen og reskulturen er at vi oppdrar jenter som ikke evner bestemme over egen kropp og eget liv. Jentene blir kontrollert av familien fra de er sm og overlater denne kontrollen til mannen nr jentene gifter seg. Og i flge de sosiale omgivelsene til jenta, er det dette som da er normalt. Resultatet av det igjen er at denne sosiale kontrollen gr i arv.

Den sosiale kontrollen har utrolig mye makt over noen miljer, og vi retter oss ofte mot ofrene og forteller dem at de m bryte ut, men er det s enkelt? Dessverre har samfunnet gang p gang sviktet disse jentene, for ingen ofrer dem nok beskyttelse nr de frst bryter ut og blir utsatt for trusler eller kidnapping til andre land. Vi svikter ogs med forklare og normalisere hvordan livet til norske ungdommer er til disse foreldrene, og vi svikter med straffe de som utsetter jentene for vold, enten det er psykisk eller fysisk.

Hva vil folk si viser oss hvor viktig det er ikke bare snakke ut om problemet, men om handle. Det er handling som m til om vi skal redde jentene vre fra ende opp som kontrollerte koner som aldri har klart velge egne veier.

  

   

 

 

 

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no