Ja, nå er det altså ett år siden jeg tok av meg hijaben min. Fortsatt strømmer spørsmålene inn om hvorfor jeg gjorde det, hvordan jeg har opplevd overgangen og hvordan jeg i det hele tatt hadde samvittighet til å gjøre noe slikt.
“Men ser du ikke at alt du opplevde var en test av Gud, og du skulle klare å bestå testen i steden for å gi opp?” Slike spørsmål får jeg ofte. På sofaen hjemme hos meg har jeg ofte sittet og grublet over hvorfor noen mennesker har en slik trang til å “rette” på andre? Hvorfor kan ikke alle mennesker gjøre akkurat slik de vil?
Hvorfor jeg har tatt hijaben av har jeg skrevet mye om og snakket mye om i mediene, så dette vil jeg ikke gå inn på, men jeg vil likevel skrive litt om overgangen. I blant er det så frustrerende å tenke over det. I blant blir jeg virkelig sint!
Jeg er den samme personen, med eller uten, men ja, jeg innrømmer det, behandlingen jeg får uten hijab er annerledes enn den jeg fikk før.
Jeg synes det er rart at mennesker blir behandlet så ulikt ut i fra hvordan de kler seg, men sånn er det altså.
Jeg får mye mindre nagtiv oppmerksomhet nå, sammenlignet med tidligere. Før fikk jeg jo hets fra både ekstreme muslimer, rasister, de lengst til høyre på skalaen og flere. Det var ingen som var fornøyde med at jeg bare var meg selv. Hijab og sminke var feil, hijab og vestlige klær var feil, hijab og pynt var feil… hijab i det hele tatt var feil. Det de ignorerte var personen bak hijaben.
Jeg blir fortsatt provosert over de feministene som mener jeg burde ha kastet av meg hijaben i solidaritet med kvinnene i Iran som blir tvunget til å gå med hijab. Hvordan kan det at jeg tar av min hijab hjelpe dem? For min del er det å bli tvunget til å bære hijaben på seg like ille som det å bli tvunget/presset til å ta den av seg. Men sånn er nå det. Hijaben er tatt av og det er noe jeg per nå trives godt meg.
Flere spør om jeg anbefaler kvinner å gjøre det samme, og svaret er at jeg ikke anbefaler noe som helst. Folk får gjøre akkurat slik de selv vil. Jeg bryr meg ikke hva folk går med, hvordan de praktiserer sin tro, osv. Jeg bryr meg rett og slett om mennesket bak. Er du et godt menneske, er det alt jeg trenger å tenke på.
Men ja, jeg savner litt den tankemåten hos andre også. For det er ikke slik at alle som tar av seg hijaben har konvertert fra sin tro og misliker islam. Det er ikke alle som går med hijab som er ekstreme, undertrykt eller svake.
Bare et random innlegg om noen tanker.
Og til dere som spør hvorfor jeg ikke blogger så mye for tiden: Det er fordi jeg har vært veldig opptatt med politikken og de nye stillingene jeg har fått i organisasjoner og slikt. Jeg planlegger for eksempel et åpent folkemøte den 14.03.18 kl. 18:00 på Furuset bibliotek som skal handle om sosial kontroll, æresvold og tvangsekteskap. Dette er det vi i Groruddalstinget som står bak.
Kom gjerne innom og se!
Jonas Gahr Støre skal komme, og det gledes veldig til å møte ham igjen!
Dette var godt skrevet. Du er virkelig en sterk dame, og det er fint å se at du engasjerer deg. Tvangsekteskap, æresdrap og kontroll over andre er noe som virkelig må bli satt i fokus. Jeg ble veldig glad av å lese at det er dette du/ dere skal holde foredrag om. Jeg håper at dere når ut til mange foreldre og unge med dette. Ønsker dere masse lykke til med foredraget.
Hvorfor tok vennskapet til deg og Shu slutt? Du er sterk, fortsett!
Jeg synes du er flott og utrolig modig som kuttet ut hijaben.
Tuuuuusen takk! due:
Dette vil jeg helst ikke skrive om. Men kan si at vi ikke har kranglet. Jeg bare valgte å ta avstand. kk:
Hei 🙂 Jeg synes Hijab kledde deg fint 🙂 For det andre, jeg er enig med deg at det som skal bety noe er hvordan et mennesket er på innsiden og hvordan man behandler andre folk. Livet er ofte ikke helt slik vi ønsker eller vil. Jeg ser at det var sosialt press som påvirket din beslutting ang. Hijab. Du sier “Jeg får mye mindre nagtiv oppmerksomhet nå, sammenlignet med tidligere.”. Den negative oppmerksomheten er forståelig gitt at du bor i et land der folk flest vet nesten ingenting om den barmhjertige religionen vår. Hadde du bodd i Midtøsten, hadde du ikke behov til å tenke på alt dette.
Jeg ønsker deg alt godt i dette livet og i Gudsrike. Hijab er en ting, men allikevel det er en pluss om du møter Gud med den 🙂
سبحان الله .. لا تمدني بك صله بك شخصيا الا المتابعة البعديده عبر هذه المدونة .. ولكن اتمنى لك كل خير .. يا جوهرة كرمك الله بحجابك .. الله صل وسلم على سيدنا محمد
Hei, jeg skriver en særoppgave om muslimer og trenger svar på et spørsmål. Jeg lurer på hvorfor så mange kvinner støtter islam? Alt jeg har lest og sett tyder på at islam ble skreddersydd for menn. Det ble laget av en mann, for menn. Mannlige mulsimer har det ekstremt enkelt, de får alt de vil ha gratis og trenger ikke å gjøre noenting selv. Kvinnene lager mat og skifter bleier både på unger og ektemenn. Kvinnene gjør alt. Så spørsmålet jeg trenger et svar på er; hvorfor støtter så mange kvinner en ideologi som gjør dem til slaver??
Jeg forstår det ikke. Jeg har funnet èn forklaring som virker sannsynlig, muslimske kvinner blir hjernevasket fra de er veldig små. Så når de kommer i tenårene, så er de allerede indoktrinert og de tror at det er normalt å være en slave. Så de vet ikke selv at de er slaver. Men jeg vet ikke, er noen muslimer her som har et godt svar på spørsmålet? Det er for meg utrolig å se flere hundre millioner kvinner som frivillig lever som religiøse slaver. Tror dere muslimske kvinner selv at menn er bedre enn dere, at de fortjener mer? Bare det at islam deler opp folk etter kjønn sier jo mye, mennene står bestandig fremst og kvinnene må finne seg i sitte i et hjørne helt bakerst. Selv om det er kvinnene som gjør alt, mennene gjør jo ingenting annet enn å herse med kvinnen, bestemme over dem, behandle dem som slaver. Jeg fatter ikke hvordan dere klarer å finne dere i det. Jeg hadde aldri klart det.