3

Vi former fremtiden

  • Publisert 26.06.2017 klokken 13:32

Hei blogglesere!

Som Norsklibanesisk muslims kvinne, er jeg oppdratt til å ha egne meninger. Min mor lærte meg at jeg ikke skal følge strømmen og være en av sauene i flokken, men å faktisk si det jeg vil, når jeg vil og bare være meg selv. For å få denne fordelen som kalles ytringsfrihet, flyktet hun til et land hvor dette er en av menneskerettighetene. Her i Norge har alle rett til å ytre sin mening, og jeg gjør ikke annet enn å bruke en av mine rettigheter når jeg ytrer meg, enten det er her på bloggen eller i media.

Islam lærte oss også at alle har rett til å gjøre som de vil. Gud har skapt oss med fri vilje og gitt os retningslinjer til hvordan en muslim skal være. Likevel står det i Koranen at ingenting skal være tvang. Gud vil straffe eller anerkjenne alle våre handlinger, og INGEN steder har det blitt nevnt at vi mennesker skal dømme hverandre.

Når min familie, mitt land og min religion har gitt meg en rett til ytre meg og leve livet mitt slik jeg vil, så lurer jeg da på hvorfor andre hetser, mobber og angriper meg slik det har blitt gjort i sosiale medier de siste ukene?

Det var nemlig etter at VG publiserte et intervju med meg at en svær bølge med hetsing fant sted på Facebook.

VG intervjuet finner dere her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/islam/mange-kan-ikke-faste-under-ramadan-fikk-beskjed-om-aa-skamme-meg-fordi-jeg-drakk-vann/a/24008944/

Det skal nå nevnes at jeg har politianmeldt alle som har skrevet trusler, usanne rykter og mobbet gjennom denne perioden, og at anmeldelsen inneholdt 53 sider med screenshots av ting som har blitt sagt.

Gjennom denne perioden fikk jeg med hjelp av to flotte kvinner skrevet en kronikk som jeg gjerne vil at alle skal lese: https://www.nrk.no/ytring/sostre-i-solidaritet-1.13567847
 

 

Sosial kontroll:

Hvorfor gjør vi dette? Hvorfor har kvinner gjennom mange år reist seg og kjempet for sin frihet på denne måten, ved å trosse den sosiale kontrollen?
Gjennom hetsebølgen leste jeg at Salma Ulhaq hadde skrevet at jeg tjener penger på dette. Sannheten er at jeg ALDRI har tjent en eneste krone på noen blogginnlegg eller intervjuer, og dette kan bli undersøkt! Å påstå at kvinner gjør dette for penger er en veldig naiv og tilbakestående tanke. Kvinner som meg gjør dette for å kunne leve livene sine slik de selv ønsker, og for å gi våre døtre en bedre fremtid hvor de slipper å bli kontrollert av folk som på en eller annen måte har fått det i seg, at de har rett til å kontrollere.

 

Jeg som muslimsk kvinne bærte hijab i 20 år og kjempet (og kjemper fortsatt) for at kvinner skal kle seg som de vil, når de vil. Jeg har aldri i mitt liv påstått at alle kvinner skal bære hijab, men derimot at alle kvinner selv skal bestemme hvor mye de vil skjule/vise frem. Jeg ble møtt med mye hets og hat i media, på bloggen og på Facebook, av folk som ikke likte hijaben min.
Da jeg valgte å ta av meg hijaben, visste jeg at jeg ville møte mye hets fra visse muslimer, og den tanken er egentlig bare dum. Ja, det er slik at man møter hets, men hvorfor skal det være slik? Hvorfor kan ikke mennesker bare la hver enkelt person avgjøre selv, og la dommen være i Guds hender?

Av og til er det utrolig vanskelig å forstå hvordan reglene i denne verden er, og hvordan vi bør og må oppføre oss. Det er vankelig å forstå hvorfor noen er religiøse og andre ikke, og hvorfor noen velger å være stille og godta alt, mens andre trosser reglene man finner rundt seg. Det er vanskelig å forstå at noen ganger vil man gjøre ting, bare fordi det er bra for en selv, som for eksempel det å rope ut at sosial kontroll ikke er greit og ikke fordi man tjener på det. Da kan man bli møtt med hat.

Med så mye hat, mobbing, sjikane og hets, er det ikke rart at mange gir opp på veien. Beviset på det er de mange meldingene som har kommet inn privat på Messenger og på mail de siste dagene av kvinner og menn som støtter oss, men som selv sier, at de ikke tør å si det høyt. Det disse meldingene har fått meg til å forstå, er at ingen av oss egentlig står alene. Til tross for all hetsing som har foregått og hvor ensomt det til tider føltes, så dukket det opp mange navn som jeg aldri får takket nok.
Shu Hansen, Maria Khan, Shabana Rehman, Mina Bai, Paul Omar Lervåg og Nils Inge Graven er blant noen av de.
Alle som har rakt meg en hånd de siste dagene, var en stor og viktig del gjennom det store kaoset som spredte seg. Alle støttende meldinger jeg fikk inn hjalp meg å holde ut.

 

Jeg antar at bak denne mobbingen som fant sted, så var det mye frykt. Frykt for å miste sine trygge rammer som man er vokst opp med. Frykt for å miste sine søstre, døtre, mødre og venninner slik de er kjent i dag. Frykt for å oppleve endring, og det er sant at frykt skaper mer frykt og frykt skaper kaos. Men heldigvis, så skaper vennskap og kjærlighet noe som er ennå større. Det skaper trygghet. Det skaper en strak ryggrad. Det skaper sterke bein så man kan stå på og kjempe videre.

 

Vi må huske at vi alle kan være uenige. Alle har rett til å ha sin mening og å ytre den, men ingen har rett til å mobbe en annen for å ha en annen erfaring eller en annen mening.
Gjennom hele min bloggperiode og mediaperiode har jeg ALDRI uttalt meg på vegne av noen andre enn meg selv. Jeg har valgt en linje som jeg har holdt lenge, og det er å snakke av egne erfaringer og si mine egne meninger. Jeg har aldri påstått at alle muslimer føler/tenker/gjør det samme. Så til dere som tror at jeg gir dårlig bilde av islam når jeg snakker om omkjæring, sosial kontroll, vold, seksuell trakassering og lignende, så vil jeg bare si at jeg ikke kjenner alle muslimene i verden. Jeg snakker om både de positive og de negative tingene som skjer rundt meg, i mitt miljø, gjennom min hverdag! Og sannheten er også det at jeg ikke er den eneste som opplever disse tingene. Forskjellen er bare at jeg er blant gjengen som har bestemt seg for å ikke godta å leve på denne måten lenger, og som har bestemt seg at vi trenger en endring.

Og hva er det som skaper endring? Jo, at vi faktisk tør å stå frem med de dårlige og negative tingene som skjer, diskutere de og komme frem til en måte å endre det på. Derfor gjør jeg dette!

Jeg vil at min datter skal vokse opp til å vite at det er kun henne selv som kan bestemme over seg selv, og at ingenting ved hennes tankegang, kropp eller klesmåte er noe å skamme seg over.


Forbilde:

Når vi voksne drar på skolemøter, ønsker vi å høre at barna våre ikke er mobbere og ikke blir mobbet. For hvem vil vel at sin unge skal ha det utrygt? Det er ikke bare de som blir mobbet som har det vanskelig og utrygt, det er nemlig mobberen selv som sitter igjen med de verste følelsene. Det er mobberens utrygghet og svakhet som gjør at han mobber andre, for å føle seg tryggere. For hvis han får en annen til å bli like utrygg og svak, så er han ikke alene.

Når vi forlater skolebygget med en følelse av lettelse over at barnet vårt har det trygt, hvordan kan vi da sette oss bak skjermen og mobbe en annen voksen person på den måten? Hvordan kan vi utsette hverandre for hets bare fordi vi er uenige?

Barn lærer på skolen at de må snakke sammen, gjøre oppgaver sammen, sitte ved siden av hverandre og leke med hverandre til tross for forskjellene de har. Hvorfor kan ikke vi voksne da diskutere sammen og være enige om å være uenige uten å bruke personangrep for å vise hvem som er best? For vet dere hva? Det er ingen som er best! Alle vi er mennesker og alle vi gjør feil. Alle vi har våre sterke sider og våre svake sider. Alle vi har våre kreative sider og er klumsete på visse områder, og det er nettopp det som driver samfunnet frem! Det at vi er forskjellige og kan leve forskjellig og bidra til forskjellige ting. Det er vår styrke!

Så om jeg og andre kvinner finner vår styrke når vi ikke må leve med sosial kontroll, burde vi ikke heies frem? Både av de som er enige og uenige med oss? Vi kan jo bidra til noe positivt for oss selv og de som oss, så kan de som ikke vil være med på denne endringen leve slik de selv vil!

Burde ikke vi være forbilder for barna våre som kanskje en dag sier at de vil endre på noe ved seg selv eller trosse noe i reglene vi har satt? Burde ikke vi vise at vi er glade i dem uansett om vi er enige eller uenige? Burde ikke vi strekke dem en hånd og hjelpe dem ut om de gjør en feil, så de kan henvende seg til oss når de trenger det?

Jeg håper virkelig at alle som har fulgt meg på reisen min de siste ukene lærer noe av denne opplevelsen. Jeg håper at vi kan være enige i at debatt og uenigheter er sunt, og at hetsing og angrep ikke er veien å gå.

love <3



 

6

Hijabpress og frivillig hijab

  • Publisert 09.06.2017 klokken 10:50

I går kom jeg over en status på Facebook hvor det ble diskutert hijab og om hvorfor det ikke snakkes om at hijab er tvang/press.
Noen av kommentarene avviste dette problemet helt, mens andre bekreftet at alle hijabtilfellene er pga tvang/press. Jeg vil derfor skrive noe om dette.

Som de fleste av dere vet, så gikk jeg med hijab i 20 år, før jeg i februar i år bestemte meg for å ta den av. Jeg kjenner mange kvinner og jenter med hijab, og på grunn av mitt engasjement i hijabsaker, har jeg møtt mange ulike tilfeller og mange forskjellige historier.

Det jeg kan bekrefte er at de fleste jeg har møtt, bruker hijab av fri vilje, men vi må ikke nekte for at press og tvang dessverre finnes. I noen kulturer er det slik at en jente må begynne å bruke hijab den dagen hun får menstruasjon, og mange forstår egentlig ikke hva hijab betyr, men bruker det av kulturelle grunner. For disse jentene er deres verdi knyttet mye opp til hijaben de bruker. De blir sett på som mer ærbare og med mer respekt enn andre jenter som ikke bruker hijab.

Islam er veldig tydelig på at ingenting knyttet til religion skal komme med tvang eller press, likevel blir denne delen av islam oversett. Den triste sannheten er at disse jentene ikke tør å komme ut i offentligheten med problemet, da de da vil bli sett på som skamfulle, og skammen vil ikke bare ramme dem selv, men også deres familier som ikke har klart å "oppdra dem" ordentlig. Æresfrykten her er mye viktigere enn selve religionen. Når du ikke bruker hijab, blir du sett på som fri og æresløs og verdien din vil da synke veldig. Disse jentene/kvinnene føler seg derfor mer respektert i sine miljøer når de bruker hijaben.

Som sagt, det er ikke mange av disse, men vi må ikke nekte for at problemet eksisterer!
Dessverre bidrar disse tilfellene til at bildet på islam blir mer negativt, da islam egentlig handler om at mennesket er født fritt til å velge. I Koranen står det: Si til de troende menn, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Gud er velunderrettet om det de foretar seg.31. Og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine øyekast, og holde sitt kjønnsliv i tømme og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn» (Koranen vers 24).


Politikere har ved flere anledninger foreslått hijabforbud på skolene for å hindre dette problemet, men dette forslaget har jeg og andre muslimer gått hardt i mot. Forbudet vil da ramme jenter som går med hijab frivillig.

Vi er i en ny situasjon i Norge. Aldri før har det vært så mange muslimer i landet, og selv om antall muslimer i Norge ikke utgjør mer enn en liten brøkdel i forhold til befolkningsmengden, så frykter mange at muslimene skal ta over.


I mange land har vi sett at forbud har skapt mer polarisering og ekstremisme. Eksempler på dette ser vi i feks. Frankrike. Hijabforbud og forbud mot annen praktisering av religion i offentligheten vil etter min mening skape et samfunn for vi deles i to grupper, de som får leve slik de vil, og de som ikke får leve slik de vil. Det vil skape et samfunn med "oss og dem" mentalitet og man vil finne næring i hverandre til å produsere ekstremisme.

Noen jenter finner seg selv i religion, og det blir etter min mening feil å nekte dem å praktisere dette. Noe av det beste vi har her i landet er frihet! Frihet til å praktisere religionen man ønsker og friheten til å kle seg slik man vil.

Mange av de som flykter fra sine hjemland og kommer til Norge, flykter nettopp fordi de i sine hjemland blir presset til å praktisere en bestemt religion og til å kle seg på en bestemt måte. De kommer til Norge hvor de vet at de får leve livet de selv ønsker, og dette skal vi ikke nekte dem å gjøre.
Jeg har skrevet og sagt i media mange ganger at vi ikke skal straffe jentene som fritt velger å gå med hijab, kun fordi andre blir presset til å gå med det. Vi skal heller rette vår energi og sette vårt fokus på de jentene som blir tvunget til å bruke hijab og heller hjelpe dem. Skolen, helsevesenet og barnevernet er løsningen hvis vi opplever at unge jenter blir tvunget til å bruke hijab! Barnevernets jobb er først og fremst å veilede foreldre, og dersom skolen, barnevernet og feks. imamer samarbeider, kan man komme frem til løsning i disse familiene.



 

4

Ramadan for ikke-fastende

  • Publisert 26.05.2017 klokken 11:45

Velsignet fredag til dere alle.

Ramadan starter i morgen og jeg gleder meg!

Fasting finner vi i flere religioner, blant annet islam og kristendommen, og for begge disse religionene er faste utrolig viktig.

I islam skal man i Ramadan måneden avstå fra alle fristelser fra soloppgang til solnedgang. I tillegg til å unngå mat, drikke og seksuell aktivitet, skal man heller ikke baksnakke eller spre sladder. Man skal rett og slett bruke måneden til å tenke på Gud, be til Gud, hjelpe fattige, rense hjertet og unngå synder. I ramadan teller de gode gjerningene mye mer enn hva de gjør ellers i året. Ramadan varer i 29-30 dager (avhengig av den muslimske kalenderen). Hvis man ikke klarer å faste pga feks.

I kristendommen ser de på fasten som den første orderen fra Gud, da Han sa til Adam og Eva at de kunne spise av alle trærne bortsett fra ett tre. De ser på fasten som en stor utfordring, og hvis man klarer denne, så klarer man alt annet. Siden det er så stor belastning for mennesket, er det mye belønning med fasten. Den store fasten i kristendommen varer i 55 dager.
 

Islam har gitt tillattelse til folk å ikke faste dersom de feks er: syke, gravide, ammer, har svak helse eller utrolig slitsom jobb. Jeg har hørt at mange muslimer har sagt at tidligere på profetens tid, så reiste man med kameler og hester gjennom ørkner og derfor fastet de ikke, men nå er reisene enkle, man sitter bare i et fly og hviler til man er fremme, så hva er grunnen til at man ikke faster?
Jo, svaret er at islam også har sagt at når man reiser, så skal man forkorte bønnen. Omar Ibn al Khattab kom en gang til profeten Mohammad (peace be upon him) og sa at de var på reise og han så at folk forkortet bønnen sin selv om det ikke var noe grunn til det. De satt bare og hvilte og hadde tid til å ta en full bønn. Profeten svarte da: dete er en gave fra Gud, og han vil at dere skal ta den i mot. Profeten sa at Gud liker at dere tar i mot hjelpemidlene på samme måte som dere tar i mot ordrene.

Så, hvis muslimer skal unngå å prate om hverandre og spre sladder, og hvis Gud gjennom islam har gitt oss tillatelse til å ikke faste når vi har grunner til det, hvorfor blir så mange muslimer så frekke når de da ser en som spiser ute i ramadan?

I fjor skrev jeg et blogginnlegg om akkurat dette og at jeg har blitt kjeftet på av en fremmed fordi jeg spiste ute, den gangen med hijaben min på.

Jeg skrev da:

"Damen kom da bort til oss og sa:
"Salam. du bør egentlig skamme deg, Du må være et godt forbilde for din datter og unngå å spise foran henne, slik at hun kan tro at du faster og forstå at det er Ramadan".

Til denne damen:

Jeg faster ikke i år, og hvorfor jeg ikke gjør det er egentlig mellom meg og Gud (selv om jeg er åpen om det med andre også). Som muslim vet jeg hva Ramadan er, og jeg lærer min datter den virkelige meningen av islam og Ramadan. De syke skal ikke faste og sånn er det bare! Jeg lærer datteren min at Ramadan handler om mye mer enn bare faste, og lærer henne at sykdom ikke er noe å skamme seg for, og dermed ikke noe man trenger å gjemme seg bort med.

Du som muslimsk kvinne har mange oppgaver i livet ditt; du skal blant annet ta vare på din familie, deg selv, styrke ditt forhold til Gud etc. Ingen steder er det oppgitt at blant dine oppgaver er å passe på meg og hva slags forbilde jeg er for min datter!

Du som muslim er pliktet til å gi folk rundt deg unnskyldning for hvorfor de gjør som de gjør, og til å opptre med respekt når du snakker med andre.

Det at du mener at jeg må late som om jeg faster ovenfor min datter, er egentlig bare å lure henne og å lure meg selv. Jeg velger heller å være ærlig med henne, med meg selv og ikke minst med Gud. Når hun lærer at islam ikke er streng mot de svake, vil hun lære å elske religionen. Islam fritar syke, gravide og små barn fra å faste.

I dag satt jeg og snakket med en kollega om denne hendelsen, og hun fortalte at hun også hadde fått høre kommentarer fra fremmede fordi hun ikke faster. Hun hadde blant annet en gang fått hijaben dratt av, fordi "det er skam å gå med hijab, men ikke faste".

Denne episoden minnet meg igjen på en annen episode jeg hadde for litt over 5 år siden. Jeg hadde nylig blitt operert og det var Ramadan. Mens jeg stod og venta på bussen på Jernbanetorget, stod jeg og drakk noe som jeg måtte ha annenhver time i 7 dager (Noe kjøpt på apoteket). En fremmed mann gikk forbi og slo til flaska jeg drakk fra og sa: "Det er Ramadan".

Mitt råd til disse menneskene er egentlig å ikke gå ut og omgås folk! Dersom lite mat og drikke gjør at du ikke klarer å omgås andre mennesker, bør du virkelig vurdere å holde deg hjemme!

Ramadan handler om å være god mot andre. Gud tester din tålmodighet og med disse handlingene skal jeg love deg at du feiler sterkt, uansett om du fullfører fasten hele måneden.

Moralpoliti kan du leke alene, ikke med andre!"

 

Jeg fastet ikke i fjor, og skal heller ikke faste i år. Da jeg publiserte det innlegget i fjor, fikk jeg flere ganger kommentarer på innlegget om at det er mulig å skjule seg og spise og at jeg ikke trenger å spise i offentligheten, men nei! Sånn er det ikke! Jeg må spise maksimum hver tredje time og jeg har ikke tid til å skjule meg hver gang jeg skal ta en matbit. I Norge er vi vant til å se folk spise og drikke ute, og Ramadan er ikke et unntak. Disse muslimene som kjeftet på meg i fjor fordi jeg spiste ute, gikk ikke til en nordmann og tok denne samtalen, men de valgte en kvinne med hijab.

I år har jeg ikke hijab på meg, og jeg regner med at det ikke kommer like mange kommentarer, men jeg tenker på alle andre som får høre slike ting gjennom sin hverdag. La denne Ramadan måneden bli en måned hvor vi skåner hverandre fra slike episoder og unngår å la vår frustrasjon gå ut over andre.

Ramadan mubarak alle sammen!



 

4

Who is he?

  • Publisert 25.05.2017 klokken 01:52

OK! So many of you have come across that I've talked a lot about Dylan Lloyd in recent days, and I've got a lot of questions about what's the story here. Well, here we go...

Three years ago, I came across a song called "I'm Waiting" Sung by Nader Guirat and Dylan Lloyd. Actually, at that time I was searching for Nader, then I fell for Dylan's voice and wanted to know more about who he was, so I searched him up. I then saved several of his songs and he suddenly became one of my favorite artists because he sang a lot about everyday life to the individual and about the situation in our world.

I came across one of his songs song two years ago, but did not find the lyrics on Google. That's why I searched Dylan on Facebook and sent a message to him and asked to get the lyrics. Actually, I didn't expect any response, but sent the message anyway, and after two minutes, a response from him came. I thanked him and I continued to listen to his music as any fan, without contacting him anymore.

A few weeks ago he added me on Facebook (!!!). Of course, I became excitedly happy and we now talk together every day (yes I have to boast, 'cause I feel lucky). Dylan, who was a regular artist I was a fan of, showed a very "down to earth" side and I therefore love him even more now. And also therefore I had to carry out an interview with him.

I've learned that everything is possible if you try hard enough and that everyone can fulfill their dreams no matter how difficult it might be. Thank you Dylan for opening my eyes these past days! 

Read the interview under the picture!



    

Name:
Dylan Lloyd

Age:
30

Residence:
United States of America

Snap: dylanlloyd923 

Insta: https://www.instagram.com/dylanlloyd1/

 

What did you dream about being when you were little? 

"Ever since I was little, I dreamt of being a famous singer. I dreamt of sharing my music with the entire world and singing in front of thousands of people. The fact that I've been able to share my music with the world and impact people positively, perform on television, and have multiple charting records on the iTunes Charts, have been the biggest blessings of my life. I thank God for every opportunity I've ever been given, and I feel incredibly lucky to be doing this."

 

How did you look at the world and life when you were young? 

"As a child I looked at the world through an artistic lens. I would hear full compositions of new music in my head at the age of 5, and all the way up until I was 18 years old I would teach myself multiple instruments such as piano, guitar, bass, and drums. I now play all of those instruments proficiently.  

During my childhood I submerged myself in the songs of Michael Jackson and Prince, they make up the foundation of my writing style.  I grew up in the most dangerous neighborhood in Chicago known as "Englewood", and was raised by my grandparents. My grandparents were strict but very loving and supportive, they didn't allow me outside most of the time in fear that I could be hurt, or killed. It was during this time that I would learn piano day and night, and I would hone my songwriting craft. Overall, my view on the world as a child was very innocent and optimistic, but simultaneously very cautious."

 

As you grow up, you realize that the world is sadly suffering from disease, war, evil and poverty. What event do you remember made you realize that the world is not as nice as you first tricked? 

"9/11...September 11, 2001 forever changed my entire perspective on the type of world I had been living in. For so many years I had grown up living in the bubble of my neighborhood protected by my grandparents. But for the first time ever, I came to the realization that my grandparents probably couldn't save me from every single type of danger in the world...some dangers in life I would have to discern for myself and make the right decision to avoid them."

 

Have you ever had a life-changing experience? 

"Absolutely, many many times. But the one particular moment that sticks out in my mind most was when I signed a music publishing deal. In the United States, music companies sign songwriters to deals called "Publishing Deals". When I signed the publishing deal, it gave me all kinds of financial opportunities that have changed my life for the better, it's what ultimately led me to doing an amazing collaboration with my friend Nader Guirat."

 

We humans make mistakes and we usually learn from it. We also hope to be forgiven when we fail. Are you good at forgiving and giving new chances? 

"I forgive people, and I don't hold grudges.  I pride myself in being able to do this, but I am also cautious. I think being cautious is a product of my upbringing. I am a very observant person, and I allow my feelings to guide every situation in life. If I feel that you are a great and genuine person, but you just simply made a mistake or we had a disagreement...I will always find it in my heart to forgive you and move forward to better the relationship. But if I feel like you're not a good person from within, I'll most likely distance myself from you and move forward in that respect."

 

What error could you never forgive?

As a celebrity, one assumes a big part here in life. Man reaches out to many people and has a unique opportunity to promote a message. What is your message to the world? 

"I can never forgive racism. I can never forgive bigotry. I can never forgive the murdering of innocent men, women, and children by terrorist groups. There are things that I just don't tolerate in life that are just evil...and the way I personally combat evil, is to publicly release music that is completely positive in every aspect.  For example, I just released a new music video for my song "You Probably Won't Hear This Song on the Radio", it has a powerful and beautiful message of love and unity but it also describes the problems of the world today. I explain that we can overcome hatred in our world if we let God guide us."

 

Often young people experience stress, anxiety and depression. They look at celebrities like their heroes and think that celebrity life is hassle free. what do you say about that? And how do you usually handle heavy periods? 

"It's a lot of pressure, mainly because the expectations are so high on every aspect of my career. But I'm able to balance the pressure out by injecting love from my fans into everything I do. My fans are so loving, and so wonderfully supportive of me, without their love and support, I would have quit the music industry a very very long time ago. My advice to anyone feeling anxiety, or pressure, or depression, is to constantly surround yourself around people that love you...like your family, or your friends.  Whatever religious beliefs you have...put yourself in the middle of your beliefs, and be at peace with what you believe in. Find your center, and put yourself in a place of holiness."

 

Your opinion about what's happening in the world now, and what do you think about using religion as an excuse to wars? Are you religious? How do you come along with people from different religions? 

"I am very religious, I was raised Catholic and I'm still Catholic to this day. Four different times in my life I have contemplated entering the seminary and eventually becoming a Catholic Priest. But each time I thought about becoming a priest, my love for music would intervene and I would  move forward with being a recording artist. So Christ and His teachings have always been the focal point of my life.

I respect all religions very much, and I respect everyone's right to their own religious beliefs.  We are all one people on this planet, and attempts to say otherwise are attempts to divide us. We are in a world filled with people trying to take advantage of the beauties of religion in order to wage an unjustifiable war on the innocent. It's inherently evil, and God sees their malintent. No matter what religion you follow...if you kill people and justify it under the banner of your religion...your not of true faith.  Religion doesn't kill people. People kill people.  And those that harm the innocent...those that prey upon innocent children...those that lead tyrannical lives and are malicious in nature...they will answer to God. We as the human race, have to band together in peace and love, and make sure that no matter what prevailing evils are out there, we can always be ready to push back against it."

 
All time favorite song? 

My all time favorite song is actually a Katy Perry song that's called "Chained to the Rhythm".  It's a song of social commentary and it speaks to the very issue of what's going on in our society today. I've always loved songs that talk about the world and global issues. It's part of the reason why Michael Jackson is my favorite Singer-Songwriter of all time. His songs "Heal the World", "Earth Song", "They Don't Care About Us", "Black or White", are all very socially conscious songs that ask us to band together as a people to fight injustice."

 

What are your plans for the future, both in private life and music career? 

"My plans right now are to continue seeing my fans across the world, and to go on tour this fall in America. I also have many songs that are about to be released this year, which include a new collaboration with Nader Guirat."

 

Say something to the norwegian people, please.

"Much love and respect to the people of Norway, I have ancestry from Norway, your country will always have a special place in my heart. My plans are to come there this year and meet with fans for the first time. God bless you all."

  


     

13

En kvinne, to personligheter

  • Publisert 16.05.2017 klokken 10:49

Det er ingen enkel sak å være en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side så du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til å velge, du vil være deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til å kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lår. Brystet skal være dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. På bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha på seg den korte sorte. Du skal være med, og du har lyst til å ha på deg den korte sorte kjolen din du også. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den på deg og stiller deg foran speilet. Røde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du står. Men så stopper du opp... Folk pleier å ta bilder som de deler ut på sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til å kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar på deg din mest komfortable pysj. Så tar du opp mobilen for å sende en melding til Anita, og beklage at du ikke får kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke får lov til å dra på fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke får lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, så lenge du kommer tilbake før kl 20:30. Det beste er å ringe og få frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita ønsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser på bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha på seg på festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har også lagt ut en snap. Han er på treningsstudio og løfter vekter. Morten er så kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller ønsker du generelt sett å ha en kjæreste? Du vet selv at du synes gutter med mørkt hår og brune øyne er kjekkest, det er slike som får deg til å snu deg etter dem for å ta en ekstra titt når de går forbi deg på veien. Så det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjæreste. Du dagdrømmer om det ofte. En som holder deg i hånda når dere er ute, setter seg med deg på benken i skolegården og får deg til å smile. En du kan snakke om når du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du må være sky og sjenert ovenfor guttene, skole først og ekteskap etterpå. "Du skal ikke ha kjæreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart å oppdra vår datter til å frykte Allah", har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker øynene. Du drømmer deg bort. Du er på visning for å leie din første bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser på. Dere skal dele leilighet sammen og være selvstendige. Studielån og stipend skal hjelpe dere å betale husleie og dere skal dele på alt ellers. Du har så lyst til det. Være en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet også at det aldri vil skje. Du må være med familien din, gi dem kjærlighet, passe på småsøsken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Når du først flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, så kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne være selvstendig på denne måten.

 

En melding tikker inn på telefonen. Nadia spør om du er på vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstår deg godt. Selv var ikke Nadia invitert på festen, fordi Anita på forhånd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gått på samme skole lenge, både på barneskolen, ungdomsskolen og nå på samme videregående. Nadia har aldri vært med på fest eller på andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke får lov, så hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til å havne i samme situasjon som Nadia. Du ønsker å passe inn og du ønsker veldig å bli invitert og å delta på ulike ting. Men hvordan skal du få det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk på en skole med 90% utenlandske barn og du følte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du ønsker å endre dette, for det er ikke sånn at du gjør noe feil! Du ønsker bare å passe inn. Du er lei av å gå ut med lange gensere, for så å ta genseren av i heisen og gå til skolen med en topp og jeans. Du er lei av å låne eyeliner av de andre jentene på skolen og lei av å vaske ansiktet og ta på genseren før du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av å leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstår deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert å være i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til å være deg selv. Du har lyst til å besøke venner, være med jentene på kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesøk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til å trosse din familie, føre skam over dem og gjøre at de blir skuffet over deg, for du er jo så glad i dem, og du vet at alt de gjør mot deg, er nettopp fordi de elsker deg så høyt og ønsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De ønsker å vise deg frem som sin store stolthet. De ønsker å vise hvor godt de har klart å ta vare på deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit på kjøkkenet. Moren din spør om du er klar til bryllupsfesten dere skal på neste helg, der vil møte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en sønn, og du vet at du derfor må være på ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du får lov til å sminke deg, og ta på deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke på denne måten du har lyst til å treffe din fremtidige mann, men du aksepterer på grunn av kulturen deres. En melding tikker inn på din telefon, Anita ønsker å høre om det går bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spør hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spør hvorfor du ikke dro på festen i går, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke såre henne og si at du ikke dro på grunn av at du føler du ikke passer inn på grunn av klær, tidsfrist på å komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for å irritere deg, de er satt opp for å beskytte deg, og det forstår du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhører begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du føler deg ikke forsått noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil være en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange er det som kjenner seg igjen i dette? Selv jeg, som blir sett på som en sterk, selvstendig kvinne, sliter fortsatt mellom to kulturer. På en side ser jeg på det som en ressurs som jeg kan bruke i mange sammenhenger, men på en annen side, er jeg sliten av å ha to personligheter som må komme frem avhengig av hvem jeg er med. Den muslimske kulturen forventer at jeg skal ha fordommer mot homofile, alkohol, sex utenfor ekteskap og lignende, mens sannheten er at jeg ikke bryr meg om hva andre gjør med sine liv. Seksuell legning, jomfruhinne og andre slike faktorer er virkelig ikke noe jeg bryr meg om når jeg velger venner. Visse mennesker liker ikke å høre min mening om dette, for det er forventet at jeg som muslimsk kvinne skal ta avstand fra "slike mennesker", og deres handlinger. Jeg som muslimsk samfunnsdebattant burde få fram stemmen deres om at slikt er haram.

Utenlandske menn som henvender seg mot meg forventer enten at jeg er for fri eller for religiøs, mens jeg egentlig står midt mellom disse to stadiene. Og jeg er ikke alene om å slite med dette, for realiteten er at mange kvinner med utenlandsk bakgrunn ikke klarer å være i et fast forhold fordi de ikke føler seg forstått. De vil ikke ha menn med mye autoritet og kontroll, men de vil heller ikke ha menn med altfor lite forståelse for hennes verdier og grenser. 

På grunn av mine holdninger i samfunnet og i hverdagen, blir jeg tydeligvis sett på som hore av enkelte, mens andre ser på meg som for religiøs og gammeldags. Og de eneste som virkelig forstår hvordan jeg har det, er de som er i samme situasjon eller som kjenner folk i samme situasjon.

Her er et eksempel på noen meldinger jeg får inn:


 

3

Likestilling?

  • Publisert 03.05.2017 klokken 11:25

Lovene i Norge sier at vi er likestilt, men er vi virkelig det?

 

Den siste tiden har feminisme vært diskutert mye, og to ganger de siste månedene har jeg hørt litt om menns rolle og feminismen i foredrag og debatter.

Dette innlegget skal handle litt om menn og feminisme i det utenlandske miljøet, for fortsatt er det slik i mange kulturer at det er skam når menn støtter-, eller snakker om problemer i feminismen. Og hva med når de blir utsatt for "kvinneproblemer"?

 

Spiseforstyrrelse:

I de fleste av disse kulturene skjuler menn problemer som spiseforstyrrelser, voldtekt, trakassering og lignende, fordi det er skamfullt for menn å være "det svake ledd" og å ha "kvinneproblemer". De skal hele tiden fremstå som sterke, for det er skamfullt å være noe annet. De skal aldri innrømme at de har problemer som også kan være kvinneproblemer, og det er trist at det faktisk er menn som opplever slike situasjoner og som ikke oppsøker hjelp eller snakker om det fordi det er tabubelagt.

Vi har alle lagt merke til at spiseforstyrrelser av noen blir presentert og oppfattet som kvinnelidelser, og det er trist med tanke på mennene som har en spiseforstyrrelse. Det at vi ofte relaterer spiseforstyrrelser til kvinner, og tror at det oftest er kvinner som sliter med kroppspress, gjør at vi minsker menns sjanser til å oppdage- og innrømme sykdommen, og å få hjelp. Mange menn vet ikke at de har en form for spiseforstyrrelse og oppsøker derfor ikke lege for hjelp, og enda flere sliter med å akseptere at de har en spiseforstyrrelse fordi de tror at dette kun skjer med jenter. De frykter å ikke bli tatt på alvor, selv om de vet at de sliter.

Dersom du ikke vet at du har en spiseforstyrrelse, er det umulig å be om hjelp!

Forskning fra de siste ti årene sier at langt flere menn har symptomer på spiseforstyrrelser enn tidligere antatt og at de har et noe annerledes symptombilde enn kvinner.

Og hvis vi i Norge, i et land med likestilling mellom menn og kvinner, sliter med denne innstillingen, hvordan er det da for menn fra andre kulturer som hele tiden skal virke sterke, maskuline, fryktløse og dominerende? Hvordan skal de oppdage en slik sykdom? Hvordan skal de innrømme at de har en spiseforstyrrelse?

 

Utdanning:

Mange gutter i det utendlandske miljøet blir presset til å ta en utdanning som gir høy status. Jenter blir ikke utsatt for det samme, fordi i foreldrenes øyne, skal mannen forsørge familien, og kvinnen blir til syvende og sist hjemmeværende.

Den 14.10.16 var jeg og Asad qasim på God Morgen Norge og snakket om nettopp det at mange i det utenlandske miljøet ikke tar yrkesfag. Sannheten er at mange gutter blir presset til å bli advokater, leger og ingeniører fordi det er en konkurranse mellom familiene om hvem som har den høyeste statusen. Mer fra intervjuet kan dere se her: http://www.tv2.no/v/1074987/

 

Vold:

Vi vet at det fortsatt finnes menn som skylder voldtekt på jentas oppførsel og klærne hun har på seg, og glemmer å peke fingeren mot mannen som ikke klarte å kontrollere seg selv. Mange kvinner tar derfor ikke kontakt med politiet og helsevesenet i frykt for å få skylden. I den utenlandske kulturen tenker kvinnen også på sitt rykte, familiens rykte og hvilken skam en slik episode kan føre med seg.

Da jeg i fjor skrev om en episode med seksuell trakassering på Mela festivalen, fikk jeg kommentarer som: "hva gjorde du der? Hva hadde du på deg? Hva gjør en muslimsk kvinne på et slikt sted? Du ba sikkert om det selv!"

Grunnen til slike kommentarer er at det dessverre finnes folk som er oppdratt til å se på kvinner som et vandrende objekt og til å respektere mannen uansett hva han gjør.

Det er ikke til å legge skjul på at kvinner og menn i den utenlandske kulturen ser på menn med respekt og i mange av disse kulturene er kvinner mindre verdt. Men hva når bildet snur seg? Hva skjer når en mann blir utsatt for trakassering, vold eller voldtekt av kvinner?

Menn utsatt for vold av kvinner frykter å ikke bli trodd! De få som får hjelp på krisesentre eller av politiet frykter at ingen vil tro på at det er en kvinne som har slått dem.

De fleste mennene som blir utsatt for vold av kvinner skammer seg for det, fordi en slik episode rimer dårlig med deres egne og samfunnets ideer om hva en mann er og skal være.

En av personene jeg pratet med i fjor angående dette emnet sa: "I min kultur er det skam å fortelle at en dame har slått meg. Jeg turde ikke å slå tilbake heller, fordi hun da vil anmelde MEG for vold". 

Og sannheten er faktisk det at om han hadde forsvart seg og brukt vold tilbake, så ville samfunnet snudd på bildet og heller trudd at det var han som utsatte henne for vold først og at hun forsøkte å forsvare seg selv.

Det finnes dessverre lite forskning og kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert.

Selv om det er gjort lite forskning på menn som opplever fysisk og psykisk vold fra sin egen partner, antar forskere og fagfolk at flere tusen menn lever under slike forhold i Norge.

- Når det gjelder partnervold mot menn er det mest psykisk vold det er snakk om, eller at menn selv bagatelliserer den fysiske volden de blir utsatt for fordi de ikke anser den som farlig, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

- Men det betyr ikke at kvinner ikke slår, for det gjør de også. Den psykiske volden er uansett den verste, uavhengig av kjønn, fordi den setter dypest spor. Og er det vold der, er det alltid psykisk vold - det andre kommer bare i tillegg, sier krisesenterleder Miriam Rasch ved krisesenteret i Hønefoss  

Og igjen, hvis menn fra et land med likestilling sliter med disse tankene, hvordan skal menn fra utenlandsk bakgrunn takle en slik situasjon da? I mange av disse kulturene skal menn være maskuline og kontrollerende, hvordan skal han innrømme at bildet er snudd? Vil han bli trudd? Hvem skal støtte ham gjennom fasen? Og hvis noen tror på hendelsen, vil de miste respekten for ham? 

Det er bare å innrømme at vi ofte hører om vold mot kvinner og lite om vold mot menn, fordi menn ikke tør å snakke om det, og ikke fordi de ikke blir utsatt for det.

 

Tvangsekteskap:

Når vi snakker om tvangsekteskap så snakker vi vanligvis om unge jenter som blir giftet bort uten deres samtykke. Men visste dere at utrolig mange unge menn også blir giftet bort? Mange unge menn blir spleiset med kusiner eller andre familiemedlemmer mot sin vilje, og for å ikke miste sin familie, gir de opp pga press. De fleste av de som blir utsatt for tvangsekteskap har blitt utsatt for autoritær oppdragelse og streng disiplin. I følge SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) er 35%  av alle som oppsøker hjelp for å unngå tvangsekteskap, gutter. Røde kors melder at én av fem som tar kontakt om tvangsekteskap er gutter eller unge menn.

Flere og flere homofile opplever dette problemet i det utenlandske miljøet, da flere av disse unge mennene blir giftet bort til jenter for å motbevise ryktene eller for å feie skammen under teppet.

Og fordi vi ser på tvangsekteskap som jenteproblem, er det sikkert utrolig mange unge gutter som kvier seg fra å søke hjelp i frykt for å ikke bli tatt på alvor.

 

Så mitt spørsmål er, hvilken likestilling snakker vi om? Kvinner og menn er ikke likestilte, og de sliter med sine problemer på hver sin side.

38

Muslimene har misforstått islam

  • Publisert 03.04.2017 klokken 16:32

I forrige uke skrev jeg et blogginnlegg med min begrunnelse for hvorfor jeg sluttet å bruke hijab. Det tok ikke lang tid før innlegget ble republisert i ulike aviser og enda kortere tid før reaksjonene strømmet inn.

Jeg var godt forberedt på mye hets, men det som overrasket meg sinnsykt er reaksjonen til enkelte såkalte muslimer. Jeg måtte til og med fjerne noen venner fra Facebook og blokkere andre.

Her er noen få av meldingene jeg fikk og som jeg ikke ønsket å publisere:









Det som gjør meg irritert og sint er de muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, nå reagerer meg å kalle meg vantro, svin, hore m.m. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet på meg da jeg sa at kvinner selv må bestemme hva de vil gå med, om det er hijab eller bikini, er de samme som nå dømmer meg da jeg valgte fritt.

Jeg skal ikke påstå at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal ærlig innrømme at dette vekket meg! Muslimene som sier de står for frivillig valg av klær, gjør egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger. 

Det folk ikke forstår er at valget om å ta av seg hijaben er det vanskeligste jeg har gjort i mitt liv. Hijaben var en del av meg, min identitet og personlighet. Det var som en beskyttelse for meg. Likevel føltes det mot slutten som om jeg var fengslet. Det føltes som om jeg ikke fikk puste og jeg ble rett og slett deprimert av tanken på hvordan jeg ikke passet inn noen steder i dette samfunnet. Det føltes som om jeg ble behandlet mindre enn det minste mennesket på jord. Jeg måtte til slutt finne meg selv og søke etter Gud på min måte. 

Når jeg tenker på Gud, tenker jeg Den barmhjertige og tilgivende, når jeg ser menneskene som dømmer meg, ser jeg kun ondskap.

I en lukket gruppe på Facebook skrev en kvinne at folk ikke må vise støtte til meg, for da oppfordrer de til synd. De som velger å ta av hijaben og de som støtter kvinner som tar av hijaben, oppfordrer altså til å begå synder.

Skal vi la hijab være tvang da? Var det ikke dere som klappet meg på skulderen hver gang jeg i media sa at hijab er frivillig? Hvilken dobbeltmoral kjører dere egentlig? 

I samme gruppe skriver en kvinne at man må skjule sine synder fordi dette har en stor smitteeffekt på andre og at vi kvinner som har tatt av hijaben burde skjule dette. 

Hvor skal jeg gjøre av meg liksom? Hvor skal jeg skjule meg for å gjøre dere fornøyde? Hva er det jeg må gjøre? Kappe av meg hele hodet for å tilfredsstille folk? 

Det jeg virkelig ikke klarer å forstå er hvordan mitt valg om å ta av meg hijaben har påvirket disse muslimene? Hvordan ble deres liv direkte truffet av mitt valg?

Dere kaller meg en skam, men den virkelige skammen er deres handlinger med baksnakking, dømming, banning, nedverdigende blikk og dobbeltmoral!

Jeg vil avslutte med det profeten Jesus sa: "Let him who is without sin cast the first stone." Eller på arabisk: "من كان منكم بلا خطيئة فليرمها بحجر".

La folk leve og overlat dømmingen til Gud! 

76

Hijaben er dessverre lagt på hylla

  • Publisert 28.03.2017 klokken 14:03

Jeg skulle aldri nå dette punktet. Jeg skulle aldri være jenta som ga opp hijaben. Jeg skulle være den som kjempet for at hijaben skulle bli en normal ting i Norge, men slik ble det ikke.

For to måneder siden bestemte jeg meg for å ta av meg hijaben. Jeg satte meg ned med meg selv flere ganger og diskutere om dette er noe jeg virkelig ville og om jeg var klar for det. Jeg måtte prate med flere venner og høre hva de tenkte. Blant dem jeg snakket med er Malika Bayan som sa at hun tenkte på det samme. Mine gode venner sa at de ville støtte meg uansett hvilket valg jeg tok, noe som gjorde at jeg følte meg klar for å prøve det ut.

Jeg som har gått med hijab i 20 år, skulle nå plutselig forsøke å gå uten.

Den første turen uten hijab ble en biltur til Drammen. Gikk litt rundt der og følte på det. Jeg husker godt at jeg tekstet Malika og skrev at det kjentes rart, som om alle så på meg og visste hvem jeg var og hva jeg gjorde.

Noen dager senere var valget tatt: Jeg klarer ikke lenger å gå med hijab, men hva skal folk si?
En jeg snakket med om dette sa til meg; Hvem er folk? Det er mennesker som deg og meg, det er mennesker med positive og negative sider. På samme måte som de dømmer oss, dømmer vi dem. Folk har ingenting å si.

Likevel var valget vanskelig selv om det føltes riktig.
Jeg har jo vært i media og kjempet for hijab... Dette kom jeg til å fortsette å gjøre, men hvordan skal folk se på det? Hvordan vil de reagere? Hva vil de si?

La meg fortelle hvorfor valget ble tatt:
Hijab som kun er et to meter langt stoff ble til slutt en byrde. Tidligere i mine yngre år, var folk mer nysgjerrige enn skremte av hijaben. Litt og litt ble det rettet mer og mer negativt bilde på hijab og jeg merket mot slutten at folk både skrev og sa mye stygt. Jeg ble sammenlignet med en terrorist hver eneste dag! Jeg fikk kjeft både på Facebook, her på bloggen og ute nesten hver eneste dag. Mot slutten føltes det tungt å gå ut, for jeg visste at jeg ville få stygge blikk, at folk ville sette seg andre steder på T-banen enn ved siden av meg, at jeg ville høre en eller annen negativ kommentar. Det ble så tungt at jeg ofte stod foran speilet og gråt, jeg ville ikke dette mer! Mot slutten ville jeg bare forsvinne i mengden og leve livet på en helt annen måte enn jeg gjorde.

Presset ble så stort at jeg kjente jeg ble smådeprimert og ringte ofte venninner og gråt, for selv om jeg visste at jeg var en sterk person til å takle negative kommentarer, så ble presset så stort at jeg ikke klarte det mer... En god venninne sa til meg at Gud ikke ønsker at vi skal ha det tungt. Hun sa at hijab ikke skal være en tung psykisk belastning og at hun støttet meg i valget mitt. Hijab er noe som skal komme fra hjertet.

Jeg satt og tenkte at jeg som 11-åring tok på hijab for å komme nærmere Gud. Det var noe jeg gjorde for Gud og ikke for noen mennesker. Mot slutten ville jeg ta av hijaben, men jeg gikk med fordi jeg fryktet rekasjoner fra folk... Jeg brukte den altså ikke for min del, og ikke for Guds skyld... Men var jeg tøff nok til å ta i mot de kommentarene som ville komme som resultat av dette valget?

Svaret er ikke helt...
Jeg gikk uten hijab en stund uten å oppdatere sosiale medier med det. Sluttet å blogge og ville bare føle og kjenne på det. Det tok ikke lang tid før Malika kom ut i media med nyheten om at hun hadde tatt av seg hijaben. Jeg satt spent bak PCen og fulgte med på kommentarene, og det tok ikke lang tid før det kokte i blodet.

For det første reagerte jeg på setningen "kastet av seg hijaben". Man kaster ikke hijaben av seg, man velger å ta den på og man velger å ta den av. Så reagerte jeg på alle som lekte moralpoliti og skulle fortelle Malika hva som var riktig og hva som var galt. Hvem var de for å dømme? Det er hun selv som vet hva som er riktig for henne selv, og ingen visste hva grunnene hennes var!

Dette skremte meg litt, for personlig var jeg ikke klar for en slik storm. Jeg tok derfor valget om å ta dette sakte men sikkert. Jeg unngikk å poste ut bilder en periode, og startet sakte men sikkert å hinte. Da folk sendte meg spørsmål og/eller kommentater unngikk jeg å svare. Så fortsatte jeg å legge ut bilder litt og litt til folk forstod det.

Dessverre slapp ikke jeg heller unna de negative kommentarene. Hodne og hennes følgere hadde en stor del av dette, da jeg ikke slapp unna kommentarer fra dem og ting ble bare verre og verre for hver dag. At voksne mennesker kan sitte bak en skjerm og direkte mobbe, true og dømme andre er for meg helt sykt. Det føles som om folk vil dømme meg uansett hva jeg gjør. Jeg var ikke bra nok da jeg gikk med hijab (ektreme høyre mente jeg er terrorist og farlig, og ekstreme muslimer mente jeg bærer hijaben altfor feil og er en skam), og nå er jeg heller ikke bra nok (ekstreme høyre tenker jeg nå har våknet fra marerittet islam, og ekstreme muslimer tror jeg har løpt fra islam til noe som skal få meg brent i helvette).

Sannheten er det at jeg fortsatt er muslim, og nå er jeg til og med mer praktiserende enn før, jeg dekker bare ikke håret og ønsker ingen negative blikk fra noen lenger. Jeg ønsker ikke å bli dømt og pekt på. Jeg ønsker ikke å bli sammenlignet med terrorister og IS. Og vet dere hva? Dette er sykt trist!!!!

Det er trist at kvinner føler seg så presset til å kle av seg! Det er trist at kvinner ikke kan bli respektert og behandlet på en normalt måte for valgene de har tatt! Det er trist at man ignorerer det kvinner har i hodet og fokuserer på det kvinnen har på hodet i steden for! Det er trist at kvinner blir sett på som et vandrende objekt, hvor alle andre enn henne selv skal velge hva hun skal gå med og ikke! Men ja, presset kan bli for stort, selv for en som sa hun skulle takle alt!

Så er det noen som spør, hva sier familien din til det?
Moren min har alltid vært en person som støttet meg i mine valg. Hun har faktisk ikke kommentert dette og hun ser at jeg er en kvinne som gjør det som er riktig for meg selv. Hun vet at hun oppdro meg til å bli en kvinne som tar egne valg og som står for dem.

Jeg skriver dette med et tungt hjerte. Det var ikke slik jeg ønsket at ting skulle gå, men slik ble det! Og ja, jeg har det bra nå. Jeg er fortsatt meg og jeg har fortsatt de samme verdiene. Jeg kommer til å fortsette å kjempe for hijab, feminisme og kvinner av alle slag.
Jeg er mer enn noen sinne klar for å starte arbeidet for å hjelpe kvinner, med min nye organisasjon NOK som jeg driver sammen med tre andre flotte jenter.

Til slutt vil jeg si takk for støtten til alle dere som virkelig har gitt meg en klapp på skulderen og muntret meg opp. Takk til alle dere som forstår og som lar meg leve slik jeg vil uten å være dømmende.

 



 

10

World Hijab Day

  • Publisert 01.02.2017 klokken 16:58

Hei på deg!

Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle hijabister med Hijabdagen! 

Hijabdagen er en åpen invitasjon til folk, både muslimer og ikke, til å prøve hijab. Det er for meg viktig å påpeke at jeg ikke er FOR at alle skal gå med hijab, ei heller er jeg FOR et forbud. 

Det jeg heier på og støtter er at kvinner selv skal avgjøre hvor mye/lite klær de ønsker å ha på kroppen, samt at jeg forsvarer folks rett til å dekke seg til av religiøse grunner.

Jeg håper at World hijab day kan bli en dag hvor ikke-muslimer kan forstå hijab og hijabister litt bedre.

Ha en flott dag!





 

0

Markeringen #MuslimBan

  • Publisert 31.01.2017 klokken 21:21

I dag deltok jeg og min venninne Nadine på solidaritetsmarkering mot #muslimBan.

Jeg har ikke vært i USA og har ingen planer om å dra dit, men hele tankegangen med å forby visse mennesker inngang i landet, basert på hvilket land de er fra, med unnskyldningen å beskytte USA, er patetisk, dum, krenkende og rasistisk.

Vi må ikke godta at én mann som er islamofob, homofob, nazist, rasist, fascist og egoist skal ødelegge for menneskeheten.

Våre politikere, med Erna Solberg på toppen bør gjøre noe, og derfor samlet vi oss i dag. For hvordan kan en mann med foreldre som ikke er ekte amerikanere, styre et land som er tatt fra det opprinnelige folket, forby at andre tråkker inn i det?

#nomuslimban 

Her er noen bilder:



 

 

Erna stod et lite minutt ved vinduet og så ned.

Abid Raja

Mehtab Afsar


 

3

Dagens look

  • Publisert 26.01.2017 klokken 09:29

God morgen godtfolk!

I dag kjører jeg en leopard og gull stil.

Hva synes du?

Hijab og haøs er fra Hijabhus Norge

Overdel fra Gina Tricot

Boots fra Dinsko

Smykker fra Cmyk











 

1

Forrige uke + helg

  • Publisert 25.01.2017 klokken 13:49

Hallais.

Åssen har du det i dag?

Jeg har hatt litt hektiske dager den siste tiden, men helgen var en god tid for å være med venner og datter.

I forrige uke jobbet jeg mye med et prosjekt som tar mye av oppmerksomheten min nå til dags. Dette blir forhåpentligvis avslørt den 06.02.17. Inntil da, er det mye å gjøre for å få alt på plass.

I helgen overnattet jeg hos en venninne. Hun har 4 nydelige jenter, og Janet kom godt overens med de.
Her er noen bilder fra den siste tiden.







 

4

Hijabhus Norge

  • Publisert 20.01.2017 klokken 08:15

Halla!

Jeg har blitt sponset med turbanhijaber fra Hijabhuset i Oslo etter at jeg byttet litt på hijabstilen min. Dette er enkle hijaber som man tar over hodet, uten å måtte snurre det rundt og feste noe fast.

Her er 3 av disse turbanhijabene, så viser jeg resten i morgen.

Hva synes dere?







 

13

Migrene

  • Publisert 18.01.2017 klokken 16:05

Jeg har de 4 siste årene vært veldiiiiig plaget av migrene. Får mellom 3-4 anfall per måned, og migrenemedisinene jeg har fått gjør at jeg blir slått helt ut i to dager. Da klarer jeg bokstavelig talt ikke å stå opp av sengen pga trøtthet og utmattelse, noe som fungerer utrolig dårlig når man er alenemor. Auraene mine (det jeg merker rett før migrenen kommer) er at jeg mister sidesynet, blir utrolig lydsky og stammer når jeg snakker.

For ca 5 måneder siden leste jeg at noen hadde prøvd botox mot migrene. Jeg tenkte at det er verdt et forsøk og bestilte derfor en time til en nydelig sykepleier som jobber i Aesthetic i Oslo. Hun hadde hjulpet meg med et annet problem tidligere, og jeg visste at hun er flink. 

Etter at jeg fikk min botox behandling føltes det som hodet ble 100 kilo lettere, selv om jeg på behandlingsdagen ikke hadde migrene. Litt hodepine hadde jeg samme kveld, men så forsvant den helt! Og den har vært borte i 5 hele måneder!!!! Noe som er helt utrolig for en som er vant til å ha vondt 2 dager i uka.

I går tok jeg en ny dose, da dette skal fornyes hver 5-6 måned.

Jeg søkte i november 2016 om å få dette dekket av staten, men fikk i begynnelsen av januar svar om at man må ha 8 anfall i måneden (2 i uka) for å få det dekket, så da tar jeg dette privat. Det er verdt hver eneste krone!

Har du migrene? I så fall, hva er dine auraer og hva gjør du?



 

5

Babyshower

  • Publisert 15.01.2017 klokken 20:28

I går overrasket jeg og min jentegjeng en venninne som er gravid. Hun heter Najwan.

Det startet med at Salwa ringte Najwan og ba henne komme ut fordi hun hadde noe viktig å snakke om. Najwan hadde egentlig ikke lyst, for hun har besøk av moren sin som hadde kommet fra USA (vi hadde sagt i fra til moren), men Salwa maste seg til en time.

Vi andre dro dermed hjem til Najwan, moren hennes slapp oss inn, og vi startet pyntinga. Vi hadde tatt med mat og kaker, og det ble en utrolig fin fest med musikk, dans, konkurranser, latter og moro.

Her er noen bilder.

Hva har du gjort denne helgen?
 



 

















 

 

 

 

 

 

 

 

4

Hvordan har uka di vært?

  • Publisert 13.01.2017 klokken 19:08

Aloha!

Hvordan har din uke vært?

Jeg startet uken med sykehusinnleggelse pga smerter i magen, men har det veldig bra nå. Har vært sykemeldt hele uka. Bortsett fra det har jeg brukt tiden med venner og vi har gjort noe spennende som jeg kan avsløre etter helgen. 







 

11

Du må holde kjeft om sannheten!

  • Publisert 10.01.2017 klokken 12:28

De siste ukene har flere tatt kontakt på Facebook og via artikler og skrevet til meg at jeg bidrar i å øke det negative bildet av muslimer.

Blant annet har det vært denne saken: http://www.klassekampen.no/article/20161229/ARTICLE/161229955

Flere supportere av denne saken skrev til meg under innlegget som ble delt på Facebook, og det første som ble gjort var selvsagt å kommentere utseende til oss kvinner som kjemper en kamp i offentligheten, sminke, klær og generelt sett hvordan vi ser ut. Kommentarene ble så slettet, og saken fortsatte litt mer sakelig.

Etter at denne saken ble publisert, kontaktet flere meg på chatten og forklarte meg følgende: "Du sier mye bra, Laial, men når du nevner de negative sidene til muslimer, så bidrar du bare til mere hets." Blant annet trakk de fram saken om seksuell trakassering som jeg vitnet i fjor sommer. De mener altså at oss kvinner ute i media, som trekker frem de negative sidene som NOEN MUSLIMER gjør, bidrar til at det blir større hat ovenfor muslimer generelt. I tilleg til meg ble blant annet de skamløse jentene trukket frem, i tillegg til Faten Mahdi Al Husseini.

Jeg fikk også beskjed om at jeg må slutte å nevne mine egne historier og erfaringer når jeg uttaler meg, og at dette blir for dumt for leseren som vil tro at dette er et generelt bilde av hvordan muslimer er.

La meg starte å svare på denne måten: Jeg har ALDRI uttalt meg på vegne av noen andre enn meg selv. Heller har jeg aldri sagt at jeg representerer noen andre enn meg selv og mine egne meninger. Når jeg i media skriver "jeg opplevde" eller " jeg mener", så sier det seg selv, JEG opplevde det og det er MIN mening.

Jeg reagerer på at det er OK for disse mennene at jeg forteller om de negative tingene i det norske miljøet og i alle andre miljøer som ikke er muslimske, men med en gang man trekker frem noen negative handlinger utført av muslimer, så bli man møtt med en pekefinger i ansiktet. Dette er forbudt og man må feie de negative sidene under teppet så ikke det muslimske bildet blir verre enn det det allerede er.

Sannheten er dog at det finnes problemer i det utenlandske miljøet og blant muslimer!, og nei, jeg har ikke tenkt å legge skjul på det! Tvert i mot bør dere menn la oss kvinner fortsette å uttale oss fritt, for å vise at ikke alle er på samme måte. Og for å bekempe et problem, er man nødt til å belyse det. 

Det aller største problemet vi har er at dere menn går til angrep mot oss kvinner, når vi får en sterk stemme. Dere bør heie på oss og dytte oss fremover! Og ikke minst, bør dere være med på å belyse de problemene som finnes i våre miljøer, og være et godt forbilde for andre menn, for å forbedre bildet av islam.

Hvorfor skal vi skjule at vi sliter med mannsdominanse i våre kulturer?

Hvorfor skal vi skjule at jenter til den dag i dag blir utsatt for omskjæring? http://hijabbloggen.blogg.no/1457024372_03032016.html

Hvorfor skal vi skjule at seksuell trakassering blant visse miljøer er et stort problem? http://hijabbloggen.blogg.no/1472190978_seksuell_trakassering.html

Hvorfor skal vi se ned på kvinner som klarer å bryte seg ut av et fengsel kalt SKAM? 

Som muslimske menn som frykter det fiendtlige bildet av islam, og som ønsker at folk skal forstå at ikke alle muslimer er slik media fremstiller, bør dere hånd i hånd med oss bekjempe disse problemene! Jeg og de andre jentene trenger ikke å få godkjennes av dere før vi skal uttale oss. Har dere tenkt på at problemene vi nevner kanskje eksisterer i større grad enn det dere vil innrømme, og at det kanskje er derfor så mange av oss snakker om det?

Når det gjelder ting jeg har sagt i media, så står jeg for alt jeg har uttalt meg om! Mitt hovedfokus er å vise et bedre bilde av den vanlige muslimen i gata, en som lever som alle andre og som ikke er noe folk bør frykte. Men ja, jeg har også nevnt dårlige sider ved den utenlandske kulturen og ved visse muslimer som har misforstått islam! Ikke fordi jeg ønsker å gi et negativt bilde av islam eller utlendinger, men fordi INGEN kulturer er feilfrie og for å vise forskjell på de som utføret visse handlinger og går under paraplyet islam, og de som praktiserer religionen slik den skal.

Jeg avslutter med å si at vi sammen bør samarbeide om en bedre fremtid for våre barn! Hopper vi over visse problemer fordi vi er for feige til å stå frem om dem, så vil barna slite med å rydde opp etter oss!



 

1

Hipp, hipp hurra!

  • Publisert 08.01.2017 klokken 20:45



Hurra for bloggen min som fyller 1 år i dag! 

I dag er en veldig spesiell dag. Jeg kan nesten ikke tro det er det har vært ett år allerede! Ett år siden jeg tok mine første små skritt inn i blogging verden. Det har vært et fantastisk år, og en flott erfaring. 

 

Og det ville aldri ha vært mulig uten støtte! På denne spesielle anledningen, vil jeg gjerne takke alle mine blogg-lesere, venner, sponsorer og følgere på sosiale medier. Dere er min inspirasjon.

6

Top 10 sanger jeg hører på for tiden

  • Publisert 06.01.2017 klokken 23:38

Hei og hå og gå kveld til dere alle! 

Åssen går det?

Fikk tips om å legge top 10 sanger jeg hører på for tiden. I og med at jeg elsker musikk, hører jeg på både norske, arabiske, engelske, franske, ja you name it.

Her er de 10 sangene som har blitt hørt mest på denne uka, noen er skikkelig gamle, andre er nye, men disse har jeg spilt mest. Som regel bruker jeg Spotify, følg meg gjerne der: Laial Janet Ayoub.

10. Kygo - Firestone. https://youtu.be/9Sc-ir2UwGU

9. Jean Paul - Hair. https://youtu.be/Cqy18d7n9nU

8. Mohamed Al Salem - Habbab. https://youtu.be/Zx5LY35_4MA

7. Saad Lmjarad - Ana mashi sahel. https://youtu.be/ucNF2GHhk2k

6. Nassif Zeytoun - Adda w edod. https://youtu.be/x-sagEm2uiU

5. Ayman Alatar - Fi albi kalam. https://youtu.be/8kxqXXkzUBU

4. Nader Alatat - Albi al yamin. https://youtu.be/P0ThrmEZFn8

3. Thee Weeknd - Starboy. https://youtu.be/34Na4j8AVgA

2. Amal Hijazi - El layli. https://youtu.be/xIvwLu0fKIE  

1. Ahmed Borhan - tara tara. https://youtu.be/gE7SwsVHM7c

Hva hører DU på for tiden?


 


 

1

Gårsdagens look

  • Publisert 04.01.2017 klokken 11:17

Jeg bare eeeeeeelsker grått.

Rosa nr. 1 og grått nr. 2 når det gjelder klær.




 





 

 

0

2016 oppsumert

  • Publisert 03.01.2017 klokken 17:44

2016 har vært preget av mange hendelser, både på verdensbasis og privat. 

Dessverre var 2016 et år hvor vi vitnet mye terrorisme i Europa, krigen i midtøsten ble verre, vold mot uskyldige økte, viktige kjendiser døde og katastrofer generelt i hele verden, men også et år hvor vi så hvor gode, gode mennesker er.

Syria er vel ett av de største problemene i 2016. Samtidig som tusenvis av mennesker døde av krig, sult og sykdom, inngikk EU og Tyrkia i begynnelsen av mars en avtale om at tyrkerne stanser strømmen av migranter og flyktninger til Europa. I belønning fikk Tyrkia løfte om mye penger og EU lovte å behandle landets søknad om EU-medlemskap fortest mulig.

Mot slutten av mars, nærmere sagt den 22.03 vitnet vi et terrorangrep i Belgia hvor 32 mennesker mistet livet. Drøyt en uke senere mistet 72 mennesker livet i et selvmordsangrep i Pakistan.

I juni døde 49 mennesker i Orlando i USA etter et angrep mot en nattklubb for homofile. Også i juni stemte briterne om å forlate EU, og mot slutten av måneden døde 45 mennesker i et angrep mot en flyplass i Tyrkia.

I juli  ble 86 mennesker drept i Nice. En lastesjåfør kjørte ned folk på langs stranda og over 430 ble såret. Denne måneden vitnet vi også et militært kuppforsøk i Tyrkia hvor over 300 mennesker ble drept. Og mot slutten av måneden døde minst 80 personer i Afghanistan etter et terrorangrep. 

I august døde over 50 mennesker i Tyrkia etter et angrep mot et bryllup. Samme måned krysset tyrkiske stridsvogner grensa til Syria. De kjempet mot både den kurdiske opprørs-gruppa YPG og terror-gruppa IS. Mot slutten av måneden mistet rundt 300 mennesker livet i jordskjelv i Italia. To måneder senere var det nye skjelv i samme område. Denne måneden opphevde franske myndigheter forbudet mot burkini også!

I oktober ødela orkanen Matthew mange områder, men aller verst rammet var Haiti.  Samme måned mistet minst 140 mennesker livet i et luftangrep mot en begravelse i Jemens hovedstad Sana. I oktober starter også irakiske styrker et angrep mot Mosul i Nord-Irak. Det skjedde med støtte fra USA.

I november vant Trump presidentvalget i USA. Samme måned mistet 52 mennesker livet og over 100 såret i et bombeangrep i Pakistan, og rundt 30 mennesker ble drept i et angrep i Afghanistan etter et angrep mot en shiamoske i hovedstaden Kabul. I tillegg døde over 80 mennesker i et bombeangrep i Irak.

Dette var kort oppsumert noen av de viktigste hendelsene i  2016, men hvordan har dette påvirket meg? Hva skjedde med meg det året og hva skal jeg videre? Jo, her kommer det:

Jeg startet året som nylig singel og med fokus på meg selv og min datter. Den 8 januar startet jeg denne bloggen etter et tips fra Min Mote, og etter at Dolce & Gabbana lanserte sin første hijabkolleksjon. Bloggen ble etterhvert godt kjent og helt uforventet ble jeg kontaktet hver gang det var saker som angikk hijabister, ikke minst da hijabforbud ble diskutert på norske skoler, da en skole tillot bruk av burkini i sine svømmetimer, da Frankrike forbød burkini og andre lignende saker. Hijabhuset og jeg inngikk en avtale hvor jeg ble modell for dem og jeg var sååååå heldig at jeg stadig ble sponset med nye hijaber. Skapet ble fullt og jeg gleder meg til et videre samarbeid.

I februar starter jeg reisen med vektteduksjon og i løpet av året gikk jeg fra å være i kategorien farlig fedme til normalvektig. Denne endringen førte med seg veldig mye positivt helsemessig og gleden over en ny kropp har vært stor, men det førte også med seg mye depresjon. Vekta raste ned fort og hormonene lekte mye med mine følelser. Jeg gikk fra å være en person folk på gata overså til å få utrolig mye oppmerksomhet. På en side ble jeg glad, på en annen side ble jeg lei meg... Hvorfor ser folk meg nå? Hvorfor har vekt så mye å si? Jeg er jo fortsatt meg! 

De raske endringene i kroppen gjorde også at jeg måtte vende meg til å bli kjent med mitt nye utseende. Jeg kjente ikke meg selv igjen i speilet og på bilder. Men nå er ting bra og jeg er superfornøyd med å ha holdt ut og fullført denne tunge prosessen.

Dette året lærte jeg en hard lekse! Man kan bli elsket så mye at man tar det for gitt, og man kan bli hatet så mye at det blir en del av hverdagen. Jeg vil ikke komme med klisjeer om at jeg innså hvem mine ekte venner er og at jeg valgte å kutte ut folk i livet, men jeg kan si at jeg dette året har lært å hardt tråkke over mine følelser for å komme videre i livet, på grunn av svikt. Samtidig lærte jeg at jeg fortsatt har en plass i mitt hjerte som jeg kan dele med en person, og at følelsene mine ikke var døde som jeg først antok, de lå bare i dvale. 

I 2016 ble fokuset mitt kvinner og deres frihet. Jeg og mine venner holdt samlinger, markeringer og demonstrasjoner mot kvinneundertrykking når det gjaldt hijabforbud, burkiniforbud, æresdrap og lignende, viktige saker. Jeg innså hvor lite frihet vi kvinner egentlig har, sammenlignet med menn, og at kampen om likestilling og frihet fortsatt er i sine startsfaser og at vi har en lang vei å gå. Detfor starter jeg min egen organisasjon i februar 2017 hvor fokuset vil være innvandrerkvinner og deres rettigheter. Sammen med meg har jeg en herlig gjeng, og mer info kommer når ting er på plass.

 

Her er bilder av minnene fra 2016
































































































































 

 

 

5

Dagens grå look

  • Publisert 31.12.2016 klokken 00:01

Sånn så klærne og sminken ut i dag.

Hijab er fra Hijabhuset. Jakke og bukse fra H&M. Sko fra Dinsko. 

Vippene fikk jeg satt på hos en venninne i går og jeg er suuuuuper fornøyd!







 

0

Dagen i dag

  • Publisert 30.12.2016 klokken 23:48

Dagen i dag har vært travel, noe jeg faktisk liker. Det startet med at jeg ryddet hjemme, etter en lang kveld i går. Så tok jeg turen for å besøke en syk venn.


Etter det dro jeg til byen og til min favorittbutikk Victorias secret. Der finner jeg alltid noe jeg liker.



Etter det igjen, dro jeg og min venninna Zainab for å besøke en annen venninne. Mens vi satt der ble vi sultne og bestemte oss derfor for å gå ut og spise. På veien fant jeg drømmemannen:

Vi tok deretter en kjøretur... og hva er en kjøretur uten musikk?

 
 
 
Hva har dere gjort i dag?
5

Dagens look

  • Publisert 29.12.2016 klokken 09:02

Hei på dere!

Tidligere i år ble jeg sponset av Hijab hus Norge med denne hijaben, og i forrige uke ble jeg sponset med denne genseren. I dag kjører jeg en look uten mye sminke. 

Blir Merete Hodne og hennes følgere fornøyde nå eller vil de finne en annen ting å klage på? Haha

Hva synes dere om looken?



 



 



 

4

Dark blue

  • Publisert 27.12.2016 klokken 16:41

Hva synes dere om denne stilen? Hijaben er mørkeblå og svart. Fikk den av min bestevennninne til jul, så vet ikke hvor den er fra, men vet at Hijabhuset har slike. Jeg personlig har en i rosa og beige og en i lyseblå og gull.





 

3

Tilbake fra en liten båttur

  • Publisert 27.12.2016 klokken 15:27

Hei blogglesere! 

Hva har dere gjort i romjula?

I helgen var jeg og Janet på båttur til Kiel med Colorline. Alt var supert egentlig, ja selv de mange og høye bølgene som var. Heldigvis var vi godt forberedt, og reisetabletter er alltid et must å ha med når man vet man er sjøsyk.

Legger ved noen få bilder fra opplevelsene og lager et eget innlegg senere om klærne og sminken :) :















 

1

Jula vår

  • Publisert 25.12.2016 klokken 12:52

Heisann.

Hvordan var julefeiringen deres i går? Vår gikk kjempe fint og vi feiret hjemme hos meg med Janets kusiner. Vi fikk maaaange fine gaver og jeg vil med dette rette en takk til Nora, Najwan, Ingrid, Unni, Kristin, Soma, Kjære mamma redaksjonen og alle andre som tenkte på oss denne jula.  Min største gave i år kom fra selveste julenissen, og den var så uforventet og så fin, men litt hemmelig, så jeg får ikke delt den med dere. 

Her er noen bilder fra i går





















 

1

Julelooken

  • Publisert 24.12.2016 klokken 19:42

Hei og hå!

Blir et kort innlegg i dag, kun med dagens look. 

God jul!





 

2

Riktig god jul

  • Publisert 23.12.2016 klokken 20:35

Jeg vil med dette ønske alle dere en riktig god jul!

Uansett om dere feirer eller ikke så håper jeg at dere bruker de kommende dagene på familie og venner som dere er glade i.

Livet er fullt av situasjoner som kan medføre at man mister folk man setter pris på, så bruk tiden deres godt sammen, gjør noe koselig og bare legg alle hverdagsproblemer til side og nyt noen fredfulle dager ilag.



 

4

Rosa??? Jeg?

  • Publisert 23.12.2016 klokken 11:02

Ok, innrømmer det. Jeg er LITT over gjennomsnittet glad i rosa... I dag er jeg rosa på jobb.... 






30 års dagen min var også rosa. Alle gjestene fikk beskjed om å komme med rosa klær, det var rosa pynt og rosa kake... Her er bilder av kaken:

 





Hvilken farge liker du?

 

2

God morgen

  • Publisert 23.12.2016 klokken 08:06

Heisann!

Det er siste dag på jobb før juleferien starter. Mini blir med på jobb i dag også skal vi på en liten shoppingsrunde senere, blant annet skal vi en tur innom Hijabhuset. 

Hva skal dere i dag?


 

0

Mitt første møte med jula

  • Publisert 22.12.2016 klokken 09:41

Salam og hei på dere alle!

Jeg har flere ganger nevnt at jeg som liten ble oppdratt til å være åpen for alle religioner og til å delta på feiringene deres. Vi ble som barn sendt i skolegudstjenester og vi feiret jul med juletre og gaver.

Mitt første møte med jula startet i Italia da vi gikk i barnehage der. Helt siden da har min mor vært bestemt på å oppdra oss som muslimer hjemme, lære oss masse om vår religion, men samtidig la oss delta på alt det de andre barna rundt oss gjorde. På skoler har vi vært i kirker, synagoger og templer, og jeg synes det er direkte trist at skolene i Oslo, som har såååå mange muligheter til å benytte seg av religiøse steder, ikke gjør det. Tenk hvor fint det hadde vært om barna fikk sett og deltatt på andre religioners steder og feiringer.

Jeg har flere ganger nevnt at jeg oppdrar min datter på samme måte som jeg ble oppdratt, derfor var hun på mandag med de andre barna på skolen i skolegudstjeneste. Hun kom hjem og fortalte om opplevelsen og spurte: "hvorfor dro jeg dit når jeg ikke er kristen?"
Jeg svarte: "Fordi det er spennende å se hvordan folk feirer jul og hva de kristne gjør?"
Hun: "Ja, det var kjempe gøy, og de sang og det var stort og fine stemmer, og jeg er jo ikke kristen selv om jeg var med!"

Og det er akkurat det jeg prøver å formidle, man blir ikke mindre muslim av å delta på ting! Jeg vet mange er i mot det jeg sier, men det er nå min mening.

Samtidig er det ikke bare jul jeg snakker om, vi har invitert Janets venninne til å feire Eid med oss neste år. Jeg synes også at det var gøy at skolen til Janet hadde en video om hvordan muslimer feirer Eid og ba meg snakke litt om feiringen da det var Eid tidligere i år. Bare fint at alle barna deltar på alle feiringer og får et normalt forhold til det, slik at de kan vokse opp til å være mer åpne og aksepterende for hverandre og til å vite at de kan være venner, se og finne likheter og akseptere forskjellene.

Her er to bilder som jeg fant fra mitt første møte med jula. Disse er fra 1989.





 

4

Hijab tutorial

  • Publisert 22.12.2016 klokken 08:13
 
Heihei. 
Det var slik jeg satte opp min hijab i går:


 
 



 

 

 

 

 

 

 

4

God morgen

  • Publisert 21.12.2016 klokken 09:49

Hva gjør dere i dag da?

Jeg er på jobb, som alltid, spiser frokost. Nå er det vel ikke lenge igjen før juleferien min starter. Jobber til fredag også har jeg en ukes ferie. Dumt at de røde dagene havner på lørdag og søndag i år. Får håpe på mer fri neste år. Hva er deres planer for dagen?




 

15

Voksne, smarte og reflekterte Merete Hodne

  • Publisert 20.12.2016 klokken 18:53

Hei, Merete Hodne!

Jeg har egentlig aldri visst hvem du er eller hva du holder på med, frem til din og Malika Bayan sin sak dukket opp i mediene. Jeg leste da litt om deg (ikke fordi du som person interesserer meg), men fordi jeg gjerne ville vite hva det er som får en voksen dame som deg til å bli så rasistisk og bryte loven ved å kaste ut en kunde basert på at hun bærer et hodeplagg. 

Det er ikke den saken jeg vil skrive om, for der har jeg troen på at norsk lov vil vinne, men jeg vil si at da jeg så deg i mediene og da jeg sjekket din Facebook side, så fikk jeg se en voksen dame. En som fryktet muslimer ja, men en som er voksen i alderen og som skal være forbilde for sine barn og andre barn rundt seg.

Jeg vet ikke åssen du har oppdratt dine barn, men jeg oppdrar min datter til å akseptere andre akkurat slik de er, uansett om hun liker dem eller ikke. Om hun ikke klarer å komme overens med de på grunn av forskjeller, så oppdrar jeg henne i hvert fall til å vite at mobbing IKKE er tillatt. Man kan trekke seg unna om man absolutt ikke kan komme overens, men ALDRI mobbe!

Og når jeg forteller min datter det, er det bare riktig å være et forbilde. Uansett hvor uenig jeg er med noen, hvor mye jeg misliker noen eller hvor mye jeg frykter noen, så mobber jeg ingen! Jeg skal ikke lyve, mange tanker går gjennom hodet og jeg har ofte lyst til å slenge masse dritt ut, men jeg holder meg! Vet du hvorfor? Fordi jeg er voksen, og som voksen må jeg kunne kontrollere meg selv!

Det at du direkte mobber meg og andre muslimske kvinner dag etter dag på din Facebook side, offentlig, er smakløst og kvalmt! Det at du også tillatter andre å skrive mobbende ting, er også uskseptabelt. Du kan være så uenig med meg som du bare vil, du kan kritisere meg og mine tanker så mye du bare orker, men jeg er lei av at du mobber!

Jeg har ingenting ting i mot at du er redd for meg og hater meg, men tenk litt på at barn (inkludert mine og dine) kan lese dette! Hva tror du min datter vil føle når hun gang på gang leser at du kaller meg/tillater at andre på din side kaller meg hore?

La meg forklare deg en ting, Merete. Ja jeg skjuler håret og er muslim, men jeg er like norsk som deg, om du liker det eller ei! Det er her jeg er vokst opp og det er her jeg kommer til å dø. Det er her min datter er født og her jeg har min jobb, familie og venner. Kanskje du ikke liker min tro, min klesstil og måten jeg sminker meg på, men det gir det ikke retten til å mobbe meg og andre jenter offentlig slik du gjør!

Det at jeg sminker meg plager deg tydeligvis veldig mye... Ville gjerne likt å vite hvorfor? Kanskje fordi jeg er pen? Kanskje fordi jeg tiltrekker meg oppmerksomhet? Vet ikke, men uansett så ser jeg ikke hvordan min sminke skal påvirke deg og ditt liv så negativt? Og hvordan har min sminke forvandlet meg til en hore?

Du vet ikke hvorfor jeg sminker meg? Jeg, som alle andre har mine grunner. Jeg skrev i avisen Vårt Land i februar at jeg per dags dato ikke føler meg bra uten sminke, men at det kan komme en tid hvor dette endrer seg, og heldigvis føler jeg meg ikke dårligere av å lese dine kommentarer, men hva med alle de andre du mobber? Kanskje har de ikke nok selvtillitt til å gå uten? Kanskje føler de seg mye bedre med sminke fordi de vil skjule noe? Kanskje har de arr og andre sår? Kanskje har de blitt mobbet gjennom oppveksten?

Du voksne Merete! Er det et slikt forbilde du vil være for barna? Er det slik du har blitt oppdratt? 

Kan du tenke deg hva barn lærer av dette? Eller visste du kanskje ikke at barn har tilgang til sosiale medier og at du skriver offentlig?

En ting skal jeg love deg, dette skal jeg ta videre, for nå er jeg lei!














 

10

Norske talenter

  • Publisert 20.12.2016 klokken 11:48

På lørdag var jeg med en venn på Nydalen i Oslo for å se på Norske talenter, dommerutvelgelse. Dette er første sesong hvor det vil være publikum under dommerutvelgelsen.

Dagen startet med utroooooooolig lang og kjedelig ventetid, men så kom moroa.

Jeg ble utroooooolig imponert over talentene i år, selv om ett av talentene fikk tre X-er. 

Her er noen bilder.















4

Dagen i dag

  • Publisert 19.12.2016 klokken 17:55

Salam og hei!

Dette er en hektisk uke, slik det pleier å være før jul. På jobb er det mange som har ferie og jobbmengden merkes derfor.



 

Men vi er snart klare. Noen få gaver vi må levere (alt er heldigvis kjøpt inn), også må jeg handle inn til julemiddagen. Ellers er alt på plass. 

Feirer dere jul? Er derr i så fall klare? Hva skal dere spise?


I dag bakte Janet og jeg pepperkaker. Hun fikk lov til å gjøre det meste selv, og var suuuuuperstolt med resultatet. 


 

3

There is a girl

  • Publisert 18.12.2016 klokken 23:14

There's this girl in the mirror, I wonder who she is. Sometimes I think I know her and sometimes I wish I did.  There is a story in her eyes, lullabies, and goodbyes.  When she's looking back at me I can tell...she's hurt inside.

It's getting colder now and the darkness consumes me.  Depression is slowly creeping up.  Maybe one day you'll actually care about me.

Never underestimate the pain of a person because the truth is: everyone is struggling, some people just hide it better than others.

She smiles with all that she has left, yet tears are left un-dried.  And though she's got so much to say, she bottles it up inside. If you look past her broken eyes to a shadow no one sees, a disguise so you won't recognize, the girl is really me...

I'm tired of being nice to people who don't give a shit about me.

I can go on with my day and act like everything is okay.  But as my life goes on it hurts more in every way.

You'll just never know...soo many emotions I choose not to show..

Just because her eyes don't tear doesn't mean her heart doesn't cry.  And just because she comes off strong, doesn't mean there's nothing wrong.

I'm going to smile and make you think I'm happy...I'm going to laugh so you don't see me cry.



 

0

Hvordan har jeg satt opp hijaben?

  • Publisert 17.12.2016 klokken 19:36

 

 

 

 

 

4

Totalt fravær av rasisme er målet

  • Publisert 16.12.2016 klokken 19:34

 

For noen dager siden skrev Farjam Movafagh, styremedlem Senter for sekulær integrering (SSI) et åpent brev til meg. I brevet skrev han blant annet:

"I Utrop i går klager du over at du har opplevd «grove holdninger» mens du var på jobbintervju. Du ble spurt om du kunne tenke deg å ta av hijaben mens du er på jobb, noe du svarte nei på, med det resultatet at intervjuet ble avsluttet med en gang. Dette er ikke rasisme. Dette er likebehandling. Eller om du vil: totalt fravær av rasisme. Og det må du bare finne deg i."

Videre forklarer han hvorfor jeg skal godta at hijab er en grunn til ikke å få jobb og skriver: 

"Hvis jeg møter opp på jobbintervju med en genser der det står «Jesus lives, saves and heals», må jeg bare finne meg i at arbeidsgiver legger avgjørende vekt på det. Det samme hvis jeg møter opp med en T-skjorte der det står «MOORNAAA JEEEENS!» og jeg krever å bruke denne hver dag på jobb. Det er arbeidsgivers rett å avgjøre om det er åpent for slikt på arbeidsplassen. Denne retten er spesielt sterk hvis jeg i stillingen representerer bedriften. Jeg må derfor bare finne meg i at arbeidsgiver finner en annen enn meg."

Diskriminering
Jeg vil med dette skrive et brev tilbake.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har slått fast at arbeidstakere ikke har lov til å bli diskriminert på grunn av religiøse uttrykk. Blidensol sykehjem ble nylig tvunget til å rette i hijabvedtaket, hvor de nektet kvinner å bruke hijab på jobb. Å nekte noen jobb på grunn av religiøst symbol er altså brudd på både likestillingsloven og diskrimineringsloven.

Hvordan?

Bruk av religiøse hodeplagg er omfattet av vernet mot diskriminering på grunn av religion. Alle har rett til å gi uttrykk for sin religion gjennom for eksempel å bære hijab eller turban. I arbeidslivet forutsetter det at plagget ikke er til hinder for sikkerhet og helse.

Hijab brukes bare av kvinner. Et regelverk som forbyr bruk av hijab vil derfor stille kvinner dårligere enn menn og er dermed i strid med likestillingsloven. Jeg mener også at Farjam bommer når han sammenligner hijab med andre provoserende uttrykk for tro og politiske meninger.

Norge er et land hvor vi heldigvis har religionsfrihet og frihet til å velge klær selv. Blir man tvunget til å kle av seg på en bestemt måte/ta av seg hijaben, så synker vi til nivået i andre land hvor man blir tvunget til å kle på seg og til å dekke seg på en bestemt måte. Begge to er like feil og like ille.

Like rettigheter
Mange av våre medborgere har rømt til Norge fra sine land, der de blir tvunget til å praktisere en bestemt religion og til å dekke seg til, nettopp for å kunne nyte godt av den friheten vi har her. Disse menneskene heier vi på og ser på som tøffe og sterke, de klarte å stå på og gjennomførte flukten hit, og de klarte å holde fast ved sine rettigheter! Menneskerettigheter!

Når vi andre da ønsker å bruke de samme rettighetene og den samme friheten ved å kle på oss i steden for av oss, så blir vi møtt med din holdning.

Jeg skjuler ikke mitt ansikt, så arbeidsgivere har ingenting å frykte. Jeg skjuler ikke min identitet eller min personlighet. Jeg skjuler mitt hår!

Det at du aksepterer at en arbeidsgiver skal si nei til å ansette folk på grunn av deres tro, er for meg like meningsløst som å tillate at en arbeidsgiver skal si nei til å ansette folk på grunn av sin seksuelle legning. Tro og legning gjør oss ikke mindre kapable for å utføre arbeidsoppgavene en arbeidsgiver har gitt oss, og det er kun denne grunnen jeg ser på som akseptabel for å si nei til folk.

Alvorlige konsekvenser 
Konsekvensene av å nekte kvinner med hijab jobb kan bli veldig store. Det at noen ønsker å ekskludere visse grupper på denne måten, er skremmende. Hijab er for mange kvinner en del av deres identitet. Styrken vår ligger i at vi får lov til å være oss selv og bli akseptert slik vi er, og i vår kompetanse til å utføre jobben. Ved å nekte oss å bære hijab på jobben vil viktige ressurser og kompetanse gå tapt og arbeidsledigheten øke. Eksluderingen fra arbeidslivet kan føre til at færre kvinner velger å ta utdannelse, noe som er feil i en tid hvor vi har kjempet hardt for at kvinner skal få sin plass i samfunnet!

Det å nekte kvinner med hijab jobb kan øke utfordringene vi har med integrering. Kvinnene vil føle at de ikke kan bidra i samfunnet og at de ikke kommer til å bli akseptert uansett hvor mye de gjør. Muslimske kvinner vil trekke seg tilbake fra samfunnet generelt også. Konsekvensen blir altså ikke bare fravær fra arbeidslivet, men også fravær fra å delta aktivt i samfunnet og å bidra til et fellesskap. Vi må også huske at disse kvinnene er med på å oppdra fremtidige barn, og det er viktig at de føler seg sterke nok til å oppdra døtrene sine til å være like sterke og til å være seg selv.

Lang kamp blir skadelidende 
Kvinner har i veldig mange år kjempet for sine rettigheter, kjempet for å kle seg slik de vil, til å få seg gode jobber, ja rett og slett for å bli akseptert, uten at noen skal kreve å endre noe ved dem. Istedenfor å frata kvinner deres identitet, religionsfrihet og menneskerettigheter, bør du og alle oss andre jobbe for å dytte disse kvinnene frem for å bli aksepterte akkurat slik de er!

Saken ble først publisert her: http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/Blogg/31302

5

Todays look

  • Publisert 16.12.2016 klokken 12:45

Hei på dere!

Da tok jeg til deres råd og fortsatte denne hijablooken i dag også.

Hva synes dere?









 

10

New look

  • Publisert 15.12.2016 klokken 11:20

Hva synes dere om denne nye stilen? Skal jeg beholde den?



 

0

Juleklar

  • Publisert 13.12.2016 klokken 10:48

Heisann!

Jeg elsker denne tiden på året hvor rødt dominerer, julesanger, lys, julebord og lignende er over alt!

Hjemme hos oss har vi allerede satt opp juletreet, ikke helt ferdig med å pynte, men det gjør vi ganske snart.
Julebord sesongen er i full gang også, i forrige uke var jeg på Julebord med tolkejobben min (Hero tolk) og det var så utrolig morsomt å møte kolleger du ellers aldri ser. Når man jobber som tolk har man sine egne oppdrag man tar per telefon eller ved fremmøte, og man møter nesten aldri sine arbeidsgivere og kolleger. Så et slikt treff var utrolig koselig å ha.

Julegavehandelen er snart i boks, kun noen få jeg mangler nå.
Denne julen blir litt spesiell da jeg om min datter tar Kiel båten den 22.12, kommer tilbake den 24.12 og feirer da hjemme med en venninne ogmed kusinene til min datter.

Hvor langt har dere kommet med juleforberedelser?





 

0

Vinneren av konkurransen

  • Publisert 11.12.2016 klokken 20:13

Vinneren av konkurransen er Hilde Irene Stensrud.

Gratulerer så mye!

Du vil motta mer info om hvordan du kan få produktene av meg nå straks.

 

34

Konkurranse

  • Publisert 07.12.2016 klokken 08:16

Hei på dere!

Har vært litt fraværende pga sykdom, men nå er jeg back on track igjen.

Starter med en ny konkurranse!

Vegan Cosmetic selger mangen forskjellige kosmetikk produkter, blant annet, kondomer, neglelakk, sminkekoster og hudkremer.
De som jobber i Vegan Cosmetic bruker selv bare cruelty-free og veganske produkter for at dyr skal slippe å lide for deres velvære, men måtte lenge bruke tid på å finne produkter som ble shippa til Norge og på å finne de få bedriftene som hadde ett par slike produkter i butikkene.

De startet derfor en nettbutikken i håp om å gjøre produkter som ikke er testet på dyr og som ikke inneholder animalske biprodukt lettere tilgjengelig for folk.

De ønsker at folk skal bli klare over hva dyr må gå gjennom for at vi skal føle oss vakre, slik at vi vil velge produkt som ikke er testet på dyr senere. Det er også vist at dyreforsøk kan gi falske resultater, og viser nødvendigvis ikke hvordan ett stoff vil virke på mennesker. Og med å velge produkt som ikke er testet på dyr, vil det vere bedre for både oss og de små dyra.

Mer om Vegan Cosmetics kan du lese her: http://vegancosmetics.no

I samarbeid med Vegan Cosmetics kjører jeg nå en konkurranse, hvor alt du trenger å gjøre er å kommentere dette innlegget med navn på ditt favoritt dyr. Ta med epostadressen din slik at det blir enkelt for meg å kontakte deg om du vinner.

Dersom du deler dette innlegget på din Facebook side, vil du ha dobbel sjanse for å vinne. Da trenger jeg at du deler innlegget offentlig. Kommenter da at det er gjort samt link til din Facebook side.

Premiene er:

Shave and Conditioner  fra Go&Home, Correcting Concealer i lilac fra purobio, Complexion sponge Sensitive fra Ecotools, 1 minute mask fra Innisfree og BOHO Terracotta Bronzer. Alle disse produktene er er lite utvalg av Vegan Cosmetics forskjellige samarbeidspartnere.

Vinneren bli trukket på lørdag.











 

10

Missekonkurranse med hijab

  • Publisert 28.11.2016 klokken 17:37

I dag har jeg uttalt meg litt i Dagbladdet angående missekonkurransen der en kvinne deltok med hijab.

Saken ble publisert her:

http://www.dagbladet.no/kjendis/halima-19-stilte-i-missekonkurranse-ifort-hijab-og-burkininbsp--som-en-darlig-vits/65379174

Hva synes dere?

Jeg mener at det er på tide at kvinner med hijab er med på alt det andre kvinner uten hijab er med på. Kroppsfokuset må reduseres, og kvinner som viser mindre kropp må også få en plass! Dessuten sies det at missekonkurransen ikke bare går ut etter utseende, men også intelligens, og da ser jeg ikke problemet med at vakre, intelligente muslimske kvinner er med på det.



 

1

Førjulstiden

  • Publisert 28.11.2016 klokken 09:16

Åh som jeg elsker juletiden og alt det koselige som skjer både før og etter jula. I går hadde jeg en mor-datter-dag hvor jeg overrasket snuppa mi med kinobesøk og en tur innom julemarkedet Vinterland på Nationaltheatret. 

Vi så først på Snekker Andersen og julenissen. Var en koselig film, men synes det kunne vært bittelite grann mer spenning? Ellers bra altså! Janet (min datter) var veldig fornøyd i hvertfall.

Så tok vi turen innom vinterland for å ta julestjerna. Det var sååååå koselig stemning der! 







 

0

Vinneren av konkurransen.

  • Publisert 27.11.2016 klokken 09:10

Hei på dere!

Trakk ut vinner av den siste konkurransen i går, og vinneren er:

AMINA! 

Du vil om litt motta en epost av meg med info om hva du skal gjøre videre. Gratulerer! ❤

 

0

Møte med Hadia Tajik

  • Publisert 26.11.2016 klokken 08:57

God morgen!

I går dro jeg og 4 andre fantastiske kvinner (blant annet Rania Jalal Al-Nahi og Nuhad Albakaa (de to andre ønsker å være anonyme)) til Stortinget for å møte Hadia Tajik og diskutere noen problemstillinger vedrørende skilsmisse i det utenlandske miljøet. 

Rania var den som stod bak ideen om møtet og det var hun som booket timen. 

Vi la frem noen problemstillinger som kvinner med minoritetsbakgrunn sliter med når det gjelder ekteskap og skilsmisse, skammen, æren og problemene man møter når man vil komme seg ut av forholdet.

Mye av det vi snakket om er relatert til problemene jeg skrev om her:

http://m.hijabbloggen.blogg.no/1476086355_ulykkelig_gift_fordi_.html

Og her: 

http://www.tv2.no/nyheter/8649447/

Vi diskuterte også hvor vanskelig det er å få skilsmisse fra moskeene selv om man har krav på det.

Hadia lovet oss PÅ TRO OG ÆRE å ta tak i problemene og legge frem forslag til løsninger. 

Vi håper at dette blir starten til en lettere hverdag for mange kvinner der ute!

Her er noen bilder:











 

5

Husk Bilbelte!

  • Publisert 23.11.2016 klokken 13:57

I går var det lansering av den nye Husk bilbelte kampanjen, der blant annet jeg og min datter Janet, ordføreren Marianne Borgen og vara ordfører Khamsahajiny Gunaratnam deltok.
Det var mange fine taler og fotografen som stod bak det hele Iffit Qureshi gjorde igjen en utrolig flott jobb med å fange fine følelser i et tema som er såpass viktig og som kan være med på å redde liv.

Nå vil disse bildene henge på veggene til Statens Vegvesen en god stund fremover.

Hva synes dere?





14

Konkurranse

  • Publisert 22.11.2016 klokken 15:27

Hei på dere! 

I dag kjører jeg og Sunniva Kjelsrud en konkurranse som jeg tror mange vil dra nytte av. Noen ganger er de beste gavene ikke fysiske, men de som kan endre ens liv til det bedre, og derfor kjører vi dette.

Premien er en billett til et motivasjonskurs og har en verdi på kr. 1039,-.

Her kan du kjøpe billett og lese mer om kurset:

http://www.ticketmaster.no/event/en-positiv-hverdag-billetter/518617

De siste ukene har ikke mitt liv vært på topp på grunn av mye negativitet jeg har fått inn etter å ha vært så mye i mediene. Jeg valgte å ta en kort pause fra blogging og sosiale medier for å samle ny energi. Men videre kommer jeg til å delta på dette kurset, for jeg tror alle har godt av litt motivasjon og tankeendring i sin hverdag! 

 

Mer om Sunniva:

Sunniva er en jente på 28 år, som lenge har ønsket å hjelpe spesielt unge mennesker med å få mer glede og positivitet inn i livene sine.

Hun har hatt firmaet sitt En positiv hverdag siden januar 2015, men har ikke helt visst hvordan hun skulle nå ut til unge mennesker, fortelle de om hvordan de kan tenke mer positivt og kanskje se de bra tingene de allerede har i livet sitt, og hvordan de kan jobbe for å få det de ønsker seg i livet.

Nå har hun endelig funnet sin greie, og det er å formidle sine motivasjons foredrag gjennom Snapchat, som blir hyppig brukt av ungdommer og unge voksne.

Hun ønsker at de som følger dette foredraget kan våkne opp en morgen å tenke at livet er litt kjipt akkurat den dagen, men så ser de litt på foredraget hennes, og føler at kanskje dagen ble litt bedre med engang. Hun ønsker at om noen føler seg lite verdifull og ikke liker seg selv, at de kan se litt på foredraget og tenke at de faktisk er ganske så bra allikevel, og hun ønsker at de som ikke vet helt hva de vil med livet sitt enda, skal bruke hennes tips og råd til å kanskje finne det ut samt de som er helt sikre på hva de vil, men som kanskje trenger litt ekstra motivasjon akkurat nå, skal få det. 

Sunniva har tatt coaching kurs og lest gjennom mange bøker dette året, så hun føler nå at hun kan hjelpe andre mennesker med å få en mer positiv hverdag. Dette er det hun brenner for og det er hennes drømmejobb å kunne få holde slike foredrag fremover.

 

For å delta på konkurransen må du kommentere hva som motiverer deg i livet. Legg igjen din epostadresse slik at jeg kan kontakte deg med premien. 

Vinner blir trukket lørdag 26.11.16. 



 

6

Hijabhuset

  • Publisert 22.11.2016 klokken 12:00

Nå er det en stund siden jeg blogget sist.

Grunnen er rett og slett at jeg har trengt en pause fra media/blogging/sosiale medier, men nå er jeg back on track!

I forrige uke var jeg hos Hijabhuset, og ble som alltid sponset med hijaber derfra fra snille Waed Salhab.
Jeg var modell for noen hijabmodeller som jeg vanligvis ikke bruker selv, men det var morsomt å prøve disse.

Her er noen bilder, hva synes dere? Hvilken liker dere best?
#Hijabhuset #hijabhusno #hijabhusnorge #hijab













 

1

Dusjer du med hijaben på?

  • Publisert 14.11.2016 klokken 20:24

Må bare dele denne med dere, for det er mange som spør om jeg går med hijab hjemme, sover med hijab eller dusjer med den:




 

3

Enda mer skilsmisse

  • Publisert 06.11.2016 klokken 11:34

Da har jeg snakket ennå mer om skilsmisse i visse miljøer. Denne gangen for TV2. 

Her kan dere lese om det: http://www.tv2.no/nyheter/8649447/

0

Repartiering. LOL

  • Publisert 04.11.2016 klokken 14:20

Jeg er blant de heldige som har havnet på en kjempe seriøst liste der beskrivelsen er:

NEDENFOR ER ANGITT NOEN INNVANDRERE SOM MED SIN OPPFØRSEL OG/ELLER HOLDNING BØR REPATRIERES SÅ SNART SOM DET LAR SEG GJØRE.

Kunne ikke tatt det mer alvorlig. Tusen takk!

http://repatriering.no/repatriering1.html

2

La barten gro!

  • Publisert 01.11.2016 klokken 14:22

Så stolt av min arbeidsplass som oppfordrer jenter til å delta i Movember og støtte en god sak. Her er mitt bidrag, haha!

Pleier dere å la barten gro i November? Donerer dere penger?

 

#movember #movembergirl #movemberfoundation #movemberfoundationnorway #bidramedbart 

5

Årets Halloween

  • Publisert 01.11.2016 klokken 10:11

I går gikk min datter og jeg knask eller knep med naboen og hennes datter. Vi hadde det utrooooolig gøy. Ellingsrud er et sted med kjempe mange barnefamilier og derfor var det utrolig mange skumle barn ute. Dette er noe av det kuleste Janet har opplevd da mange hus virkelig var skumle at til og med jeg ble redd!

Legger ut noen bilder.


























 

1

Ønsker dere en flott dag!

  • Publisert 31.10.2016 klokken 10:31

 

Vil bare ønske dere en fiiiiiiin dag!

Hva er planene? Vi skal feire Halloween både på jobb og sammen med min datter i ettermiddag!

 

31

Ulykkelig gift fordi det er skam å være skilt!

  • Publisert 22.10.2016 klokken 14:16

Kulturene og ukulturene er mange.

Det er ingen hemmelighet at det i mange kulturer er forskjell på kvinner og menn. De har ikke de samme rettighetene og samfunnet skylder på kvinnene når noe går galt. Skilsmisse er ikke et unntak. Mange kvinner kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld om noe går galt, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har ført henne dit hun har havnet. I disse kulturene lever kvinner derfor i forhold hvor de er ulykkelige, men de ber ikke om skilsmisse fordi det er skamfullt. Mange av disse blir mishandlet fysisk og psykisk, andre opplever at mannen er utro og en gruppe opplever også at de ikke lever som mann og kone, men som mor til barna.

I mange land er det slik at mannen stikker av med barna og kvinnen blir etterlatt uten jobb eller et sted å bo. Kvinner der er avhengige av mannen økonomisk og en skilsmisse er derfor en økonomisk krise for disse kvinnene.
Ja, vi har ikke de samme problemene i Norge, men vi har fortsatt et problem med at mange kvinner sitter igjen med skamfølelsen. Hvem skal gifte seg med en skilt dame? Hva skal folk si og tenke? Kulturen som alltid retter en pekefinger mot kvinnen når dårlige situasjoner oppstår (seksuelt trakassering, voldtekt, o.l) retter fingeren mot henne når skilsmisse oppstår også.

Ikke nok med det, en skilt kvinne er ikke jomfru, og hva skjer med kvinner som bor alene og ikke er jomfru? Jo, de blir mistenkte for å ha sex utenfor ekteskap, noe som er skam og forbudt i mange kulturer/religioner. Hvordan skal disse kvinnene bevise at dette ikke er sant? Det er jo ingen jomfruhinne man kan bruke som bevis dersom man gifter seg på nytt. Derfor går mange kvinner (som blir nødt til å skille seg), tilbake til sine foreldre og bor der. På denne måten er det noe form for kontroll over kvinnen konstant. Det er noen rundt henne hele tiden som passer på, og kvinnen får ikke leve fritt.

Etter at jeg ble skilt oppdaget jeg noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg oppdaget at mange kvinner lever i forhold hvor de fysisk blir mishandlet, og forblir i dette forholdet for å bevare seg for skammen. Smertene av fysisk mishandling er altså mildere en smerten man får av skamkulturen. Når man snakker med disse kvinnene vil de sjeldent innrømme at det er skamkulturen som gjør at de forblir i forholdet, de vil heller bruke unnskyldningen "jeg blir igjen for barnas skyld".

Jeg har forsøkt å vise at det faktisk går an å leve et normalt liv, selv om folk snakker, men det er mange takler ikke presset, derfor velger de å bli igjen i forholdet.

 

Min reise:

Jeg er en slik kvinne. Jeg har vært gjennom skilsmisse og jeg har vært utsatt for en slik rykteflom og for æreskrenkelse. I vår kultur er det viktig å ha et godt rykte, og derfor ble jeg påvirket, men jeg valgte å trosse alt jeg ble oppdratt til og valgte å ta den adre veien. Jeg valgte å forbli boende alene med min datter. Jeg valgte å fortsette å gå på jobb, å ha de vennene jeg har, og leve livet mitt slik jeg pleier. Men ja, det var tungt! Presset om å gifte seg på nytt er der hele tiden, fordi en skilt kvinne kan finne på mye "feil".

I våre kulturer er det også slik at en mann som blir forlatt av en kvinne (når kvinnen krever skilsmisse) føler seg svak. For å heve seg, pleier han å være ryktestarteren. Han setter altså i gang rykter for å ødelegge kvinnens liv. Jeg var ikke et unntak. Dessverre trudde folk lenge at han forlot meg fordi jeg var utro, når sannheten var at jeg kontaktet krisesenter og politi for å komme ut av et voldelig forhold.
Problemet med slike rykter er at folk elsker disse og at en kvinne blir målt ut i fra disse. Ingenting kan bevise det motsatte av hva mannen sier. Personlig er jeg en kvinne som gir blaffen i hva andre sier og tenker, jeg lever mitt liv for meg selv og min datter, men jeg vet at det ikke alltid er slik for andre.
Til den dag i dag hører jeg nye ting om meg selv hele tiden. Til å begynne med var det slik at min mor tok kontakt hver gang hun hørte noe, for å få oppklart saken, men hun har lært seg å overse alt hun også. Dessverre er det ikke alle kvinner som har en slik støtte i familien.
Mange kvinner opplever dette som slutten på "resten av sitt liv". Mange av disse blir også utsatt for æresdrap og for æresvold av sine eksmenn eller sine nærmeste familiemedlemmer.

 

Heller utro enn skilt:

Dessverre er resultatet av slike kulturer hvor skam og ære er så høyt prioritert, at kvinner lever et dobbelt liv. Så lenge INGEN vet hva vi gjør, går det greit! Problemet oppstår altså først når folk får med seg hva som skjer. Derfor er det noen kvinner som er utro mot sine menn, menn lever i eksteskap likevel. De er utro fordi de mangler noe i ekteskapet, men samtidig vil de ikke gå fra ekteskapet på grunn av kulturen sin.

I et TV program på en egyptisk TVkanal kalt "Sabaya el kher" ble det sagt at det har blitt flere tilfeller hvor kvinner dreper sine menn som resultatet av volden de blir utsatt for hver dag. De klarer ikke å gå fra sine menn på grunn av skammen, kulturen og æren, og tåler så mye vold at de ender opp med å begå drap for å slippe unna. På denne måten vil de ende opp i fengsel, noe som for dem er bedre enn å ende opp på gata uten hjem og jobb.


Hvorfor vi ikke hjelper disse kvinnene:

Problemet er at disse kvinnene sjeldent innrømmer problemet selv. Dette er den "normale hverdagen" for dem. De er vokst opp med skamkulturen og dette har blitt det eneste livet de vet om. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er ære noe de bærer over skuldrene sine hele livet, og noe de må beskytte. Når en kvinne blir utsatt for skilsmisse, bringer hun et dårlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien sin også. Miljøet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda på henne.

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det derfor endre opp med at kvinnen og familien hennes stresser med å gifte henne bort på nytt så fort som mulig.
Dessverre er hovedgrunnen til dette problemet, mangel på informasjon. De vet ikke noe annet enn sin kultur og sin ære og vet ikke at livet faktisk kan gå videre selv med sekken de bærer på ryggen.

Dessverre er dette en sannhet. Dessverre er det  for mange tilfeller av kvinner som tåler mer enn de må, grunnet feil oppdragelse og feil prioriteringer. De prioriterer folk og hva folk sier over egen lykke. Kvinner i Norge har ikke de samme utfordringene som kvinner i andre land, men de har fortsatt sine utfordringer. Det er på tide at vi opplyser og at vi jobber for å hjelpe disse.



 

0

God Morgen Norge!

  • Publisert 14.10.2016 klokken 10:53

Hei.

I dag var jeg med min niese (datteren til min beste venninne) og Asad Qasim på God Morgen Norge for å snakke om utdanning.

Jeg bestemte meg på ungdomsskolen at jeg ville bli jordmor. Da jeg fortalte dette til mine foreldre, ble ikke ideen møtt så bra. Moren min mente at jeg kaster bort tid på ingenting om jeg tar denne utdanningen. Hun begrunnet det med at man i Libanon ikke trenger utdanning for å bli jordmor og dermed var det ingen status å bli det. I tillegg ble jeg sammenlignet med de andre i vår slekt, de skulle gå allmenne fag, og da måtte jeg også, selv om jeg egentlig ville ta helse og sosiale fag.

Og sånn ble det, jeg tok ingenriørlinja og fullførte alt (bortsett fra hovedoppgaven, som jeg fortsatt ikke har tatt) så vidt! Jeg gruet meg til tiden på Høgskolen hver eneste dag, og har jobbet som programmerer og IT tekniker helt siden andre året på Høgskolen i Oslo. Jeg trives veldig på jobben min, men jeg jobber fortsatt med noe jeg bare måtte jobbe med. Det var ikke det jeg ønsket.
Drømmen er der fortsatt, jeg ønsker fortsatt å bli jordmor, men har ikke muligheten til det som alenemor nå, på grunn av økonomien.

Det jeg har lært er at jeg ikke skal utsette min datter for dette presset. Våre foreldre visste ikke bedre, fordi de er vokst opp på den måten i deres land, og fordi, som jeg sa på God morgen Norge, i utlandet kan man ikke forsørge familier med yrker som snekker, frisør og lignende.

Hva mener dere om temaet?
Her er noen bilder fra innslaget, samt link til innslag.

http://www.tv2.no/a/8655218/









 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 10.10.2016 klokken 12:27

Hvordan var dere det denne høstdagen? 

Her er min look i dag :)

Hijab: Hijabhuset

Smykke: CMYK

Genser: Chica Byporten







 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 07.10.2016 klokken 09:07

God fredag!

Åssen går det? Litt mildere høstvær i dag. Hva er deres planer?





 

4

Dagens hijabistlook

  • Publisert 06.10.2016 klokken 10:21

God dag!

Hva synes dere om GRØNT? 

Fant ut for noen uker tilbake at jeg ønsker meg en militærgrønn hijab og ba mamma ta med seg en i fra Libanon.

Flere av dere har spurt om hva slags hijabstoff jeg bruker. Vanligvis bruker jeg Pashmina, men varierer der og. Denne er Pashmnina.

Flere av dere har også spurt om bootsene jeg bruker. Disse kjøpte jeg i Sverige i fjor. Husker ikke hva butikken het, men vet at Bianco har noen lignende.

Ellers er buksene i dag fra Zara og jakken fra H&M.

Sminken skal jeg lage et innlegg om i helgen.

Ha en flott dag dere!





 

10

Dagens hijabistlook

  • Publisert 05.10.2016 klokken 09:07

God morgen!

Hva har dere på dere i det kalde været i dag?

Her er min look i dag:

Genser = Cubus

Hijab = Hijabhus Norge

Hijabsmykke = Glitter 

Vest = H&M

Clutch = Victorias Secret







 

0

Dagens hijabistlook

  • Publisert 04.10.2016 klokken 19:19

Clutch fra Victorias Secret

Vest fra H&M

Hijab i Pashmina (kjøpt i Libanon)

Sminke fra Dior (kjører eget blogginnlegg om det snart)







 



 

9

Hijab gjennom 20 år

  • Publisert 03.10.2016 klokken 12:36

Hei på dere!

Det er nå 20 år siden jeg begynte å gå med hijab, og jeg har tenkt å fortelle litt om hvordan dette har vært.

Det var på Tøyen skole at jeg i valgtimen valgte å lære arabisk. Jeg kunne alle bokstavene, for moren min hadde lært oss det, men det var på skolen at jeg lærte å lese ordentlig. Litt etter litt begynte jeg å interessere meg i religion og startet å lese om alle religioner, særlig islam.

Jeg leste historien om profetene, Bibelen, Toraen og Quranen. Etterhvert bestemte jeg meg for å begynne å gå med hijab.

En dag fortalte jeg dette til min mor og forventet egentlig at hun skulle være glad, men slik gikk det ikke. Hun nektet meg å gå med hijab fordi hun var redd for at jeg skulle angre på det og redd for at jeg skulle bli utsatt for mobbing eller lignende. I flere dager forsøkte jeg å overtale henne om det, men det gikk ikke, og derfor begynte jeg å ta det på når jeg dro ut hjemmefra og tok det av når jeg kom hjem.

Hvorfor hijab?

Jeg leste mye om religion. Privatlivet var turbulent fordi min mor og min far hadde konflikter mellom seg og noe manglet i livet mitt. Jeg hadde ikke så mange venner på grunn av at vi stadig byttet skole som resultat av flytting. Allah ga meg trygghet. Han ga meg håp. Han ga meg en grunn til å se lyst på fremtiden og på det som skjedde i livet der og da. Jeg følte at jeg ville komme nærmere Gud på alle måter, og hijab var en naturlig del av det. På skolen var det flere som gikk med hijab, og jeg så at det var en naturlig ting for dem. Ingen som så annerledes på disse jentene enn på andre jenter, og det var viktig for meg å se det før jeg tok steget.

Jeg tok altså ikke dette valget for å tilfredsstille noen andre enn meg selv og min Gud. Jeg ble ikke presset eller tvunget, heller tvert i mot, det var ingen som heiet på meg til å begynne med.

Hvordan tok de andre det?

På skolen forventet jeg at alle skulle komme og spørre om hijaben min. Jeg gikk sakte inn i klasserommet og forventet at folk skulle se på meg, men det var det ingen som gjorde. Det var som om ingen så det, og det var en så god følelse at jeg fortsatt var Laial, enten med eller uten hijab.

Min mor skjønte at det ikke hjalp å si nei lenger, så hun tok meg med for åkjøpte hijaber. Hun sa at hun støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre og at hun var stolt av at jeg kunne ta egne valg.

Bortsett fra det var det ingen reaksjoner faktisk, og det gjorde meg glad!

Hvordan så min første hijab ut?

for 20 år siden var hijabutvalget i Norge kjempe dårlig. Vi visste kun om én butikk som solgte hijaber, og disse var hvite trekanter som man festet med nål i midten under haken. Litt sånn skaut type. Alle var like og man kunne ikke uttrykke seg selv med hijaben sin. Ingen mote og ingen egen stil. Disse brukte vi i noen år.

Mine første fargerike hijaber fikk jeg etter at min mor dro på ferie til Libanon. Blant annet tok hun med to som jeg likte spesielt godt, en i rød og en i rosa. Deretter fikk jeg en som var veldig fargerik av min venninne i bursdagsgave i 10.klasse.

Hvordan har synet på hijab forandret seg med tiden?

Jeg synes det er trist det som skjer i dag. Hver dag leser vi om folk som vil forby hijab og friheten til å ta egne valg. Jeg vokste opp med beskjed om at jeg selv kunne bestemme over min kropp og at jeg til syvende og sist var den som skulle ta beslutninger. Nå viser vi jenter med hijab at de ikke er ønsket i samfunnet og at de er en pest vi må få utryddet.
Selv om hijab var mindre vanlig tidligere, var det ingen som fryktet plagget. Nå som det er flere hijabister ute, ser folk på plagget med skrekk og gru.

Hijab for meg er en måte å være meg selv på. Det er en del av min identitet. En del av min religion. Jeg godtar ikke at noen skal nekte meg å være meg selv ved å legge frem dumme forslag om forbud.

Forbud mot hva? Hva vil hijabforbudet hjelpe?
Tidligere har jeg skrevet at vi sammen (hijabister og ikke hijabister) bør samarbeide mot tvang og press. Det er selvsagt ikke akseptabelt å tvinge noen til å bruke hijab, men det er heller ikke akseptabelt å tvinge noen til å ta av seg hijaben sin.

Vi må heie frem jenter som selv finner sin identitet. Barn og unge prøver alt mulig før de finner seg selv, og hijab bør ikke være et unntak.

Som medlem i panelet i programmet Kjære mamma så jeg at mange familier oppdro sine barn på en kristelig måte, og muslimske familier skal også få lov til å oppdra sine barn etter islam. Ja, de skal ikke få lov til å tvinge dem til å bruke hijab, men vi skal heller ikke fortelle dem at de ikke har lov til å praktisere sin religion slik de vil. Hvorfor? Fordi vi har noe som heter religionsfrihet.
Hijabister bryter ikke loven med sine plagg, det er dere som vil nekte dem hijab, som bryter loven!

Hijab gjennom disse 20 årene har ikke vært noe hinder, i hvertfall ikke fra min side. Jeg har deltatt på turer på skolen, løpt maraton, jobbet, utdannet meg, vært på fest, fått venner, badet, klatret fjell, gått i skogen, jobbet med barn, vært på konsert, reist, sittet hjemme, vært i kirke, vært i synagoge, spredt mitt navn, jobbet på kontor og mye annet.

De få hindrene jeg har møtt i livet er fra trangssynte mennesker som feks ikke ønsket å ansette meg før jeg tok av hijaben... Men dette er jo ikke hijabens skyld. Det er disse menneskene som forsøker å fortelle utlendinger at de skal integrere seg, men samtidig ikke gi dem muligheten til det, sin skyld. Integrering er ikke ved å be folk kle av seg for å ligne mest mulig på alle andre. Integrering er å gi dem muligheten til å være seg selv og bruke loven (religionsfrihet) slik de ønsker uten at vi setter en stopper på det.

 



 

1

Bunad for alle, med og uten hijab!

  • Publisert 28.09.2016 klokken 09:41

På mandag var jeg innom Stovner senter en tur. Var så heldig at jeg fikk møte en nydelig dame som jeg pratet litt med. Hun heter Martine Breen.
Vi diskuterte alt og ingenting og midt i samtalen begynte vi å snakke om samfunnets saker for tiden, blant annet hijabforbudet, burkinisaken og hijab til bunad.

Denne damen forklarte meg litt om et prosjekt hun har jobbet med hvor hun har laget en bunad som skal være inkluderende! Den skulle ikke symbolisere noen landsdeler og kan brukes både med og uten hijab.

Sjekk dette ut: http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

Det er slike mennesker vi bør ha flere av! I steden for å godta forskjeller på folk og jobbe mot grupperinger og skape mer radikaliering, jobber slike som Martine med å inkludere folk! Dette er noe av det fineste jeg har sett på leeenge. Varmer virkelig hjertet dette her!
Jeg ser ingenting annet enn VAKKERT her. Mitt ønske er å kunne bruke bunad neste 17.mai, og da skal jeg fikse en kjempefin hijab til den!
Har ikke kjøpt bunaden ennå, men skal virkelig får det til!

Stå på Martine! Dette var virkelig fint å se! Du er et flott forbilde for mange!


Bildet er lånt fra http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

8

Jeg tror jeg er forelsket i...

  • Publisert 23.09.2016 klokken 12:30

Jeg tror jeg er forelsket i denne hijaben!

Det er første gang jeg prøver en hijab som er delt i to farger, og jeg rett og slett ELSKER DET!

Hijaben er fra Nisa klesbutikk Oslo. Denne hadde de i utrolig mange fargekombinasjoner, men jeg valgte disse fargene da jeg elsker jordfarger.
Anbefaler dere å ta en titt på sidene deres på Facebook og Instagram, for de har utroooolig mye fint:

https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/



 

0

Dagens hijab

  • Publisert 22.09.2016 klokken 08:53

Jeg ble kontaktet av Nisa klesbutikk Oslo for to dager siden med en hyggelig melding om at eieren Ayperi Tuba Uzumcu ønsket at jeg skulle se på noen hijaber.

Jeg som aldri får nok hijaber takket selvsagt ja! 

Dro derfor til Nisa klesbutikk i går og fikk med meg to kjempefine hijaber og ett smykke. 

Butikken hadde så stort utvalg av hijaber, klær, burkinier, festkjoler og smykker at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte! 

Her er dagens hijab + smykke. Den andre hijaben jeg fikk er annerledes enn det jeg er vant med, og den skal jeg vise dere i morgen.





 

Her er noen bilder jeg tok i butikken i går:
















 

Denne butikken er virkelig noe jeg anbefaler på det sterkeste!
Det er så hyggelig stemning der, og man får så utrolig god hjelp til å velge noe som passer ens ansikt, hudfarge, klesstil og anledning.

Jeg anbefaler dere å sjekke facebook siden til Nisa klesbutikken også: https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

Instagram siden deres er: https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/

 

#nisa #nisaklesbutikk #nisabutikk #nisaoslo

1

Redhead

  • Publisert 20.09.2016 klokken 13:19

På søndag var vi på Eid feiring i Eventhallen på Brynseng.

Flere tusen muslimer møtte opp og delte gleden.

Jeg fikk anledningen til å være redhead i ett minutt med min kjære venninne Maryam Trine som ble en dyktig pilot:


 

Her er noen bilder fra feiringen:












 

6

Crown

  • Publisert 14.09.2016 klokken 19:05

Sometimes you must throw on a crown and remind them of who you are!



 

10

Hijabsaken

  • Publisert 12.09.2016 klokken 18:59

I dag fikk Hodne dommen hvor hun totalt må betale kr. 15000,- for å ha nektet Bayan å komme inn i frisørsalongen sin i fjor. For min del er dette en dom som faller rett på plass og som forteller vårt lille land at diskriminering og rasisme ikke er akseptabelt.

Hijab og andre religiøse symboler som kors og kalott er ikke en god nok grunn til å ikke forhandle med folk. Diskriminering basert på religion og religiøse plagg er ikke akseptabelt, og et slikt Norge ønsker vi å beholde. Vi kan ikke akseptere at næringslivet segrerer folk på denne måten, for dette er med på å skape et samfunn hvor grupperinger vil jobbe mot hverandre, i steden for å jobbe med hverandre for å skape en mer åpen, inkluderende og aksepterende fremtid for våre barn.

Denne dommen har satt en stopper for alle som har tenkt tanken på å avvise folk de ikke er enige med. Vi mennesker er ulike, og vi trenger ikke å tenke likt hverken politisk, religiøst eller åndelig, men det er feil å avvise folk som ikke er like oss selv.

I denne saken har Hodne valgt å la sin rasistiske og ekstreme tankegang dominere over det å opptre profesjonelt mot en kunde. Hodne har flere ganger nevnt at hun misliker plagget hijab fordi det er kvinneundertrykkende. Det er sikkert mange som deler den samme tankegangen som Hodne og derfor ser jeg på dommen som en lærepenge for alle! Disse må lære seg å se på mennesket bak hijaben! Norsk lov slår fast at diskriminering er ulovlig, og man kan da ikke avvise kunder på grunn av hudfarge, religion, klesplagg, seksuell legning eller fysiske eller psykiske handicap. 

Det jeg dog ikke forstår er Hodnes Facebook status hvor hun skriver; "Ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme". Jeg kan forstå at noen kan se på hijab som undertrykkende på grunn av at de har lest seg til at de fleste som går med hijab blir presset/tvunget til det, men hvordan kan de se på hijaben som onsdapsfull? Det er et plagg som mange kvinner slenger rundt halsen for å holde seg varme, noen dekker ørene med det når det er iskaldt på vinteren, mens andre igjen bruker det av religiøse grunner.

Å skjære alle under samme kam: 

Hvor lenge skal vanlige muslimer måtte tåle diskriminering og rasisme, og hvor lenge må de forsvare seg på grunn av ekstreme handlinger fra islamister? Som muslim er jeg rimelig sliten av å måtta ta avstand, forklare og forsvare meg selv stadig vekk. Hijaben gjør meg ikke til en farlig person, og jeg ønsker ikke å bli dømt ut i fra denne heller. Det er hva som er bak hijaben som gjelder, tankegang, væremåte og det jeg ellers gjør som et medlem av dette samfunnet.

Tilbake til hijabsaken:

Hodne sier nå at hun ønsker å anke dommen. Jeg visste at det kom til å skje. Hadde hun villet legge dette bak seg, så hadde hun godtatt den første boten på kr. 8000,-, likevel ser jeg egentlig ikke grunnen til at hun ønsker å gå videre med dette, for dette er ingen viktig sak hun går videre med. I rettssaken sa Hodne at hun ville opptrådt annerledes om situasjonen skjedde igjen, betyr ikke dette da at hun har forstått at hun har gjort noe galt og uakseptabelt?

Hva er det Hodne egentlig vil? At næringslivet skal kunne plukke ut sine kunder basert på hvem man liker og misliker? I så fall er vi på vei mot en skremmende farlig fremtid! Om dette er noe Hodne og andre ønsker, vil de første til å opptre med denne metoden være de ekstreme muslimene som Hodne bruker all sin tid og alle sine krefter på. Hva blir da resultatet? Et samfunn hvor to grupper ikke ønsker å ha noe med hverandre å gjøre. En gruppe som stempler alle muslimene som terrorister og som ikke tillater muslimer å komme inn i deres butikker, salonger, restauranter og lignende, mens en annen gruppe nekter alle som ikke går med hijab eller har langt skjegg å komme inn i deres grønnsaksbutikker, cafeer, taxibiler og lignende.

Og hva fører dette til? Jo, enda en grunn ekstremistene kan bruke for å krige mot hverandre. En grunn til å oppdra barna til å "hate de andre som ikke er som oss". En grunn til å utvikle flere ekstreme og mindre integrerte individer. 

Et slikt Norge ønsker vi ikke! 

Og ja, både jeg og alle andre vet at situasjonen som oppstod mellom Hodne og Bayan ikke er et tilfelle som skjer over alt hele tiden, men dette er en sak som er med på å vekke folk inn i realiteten igjen, og som viser hva vi er på vei mot dersom vi tier og aksepterer denne type handling.

La hijabister være nå! Slutt å diskutere vårt plagg inn og ut hver eneste uke! La oss selv få lov til å bestemme hvor mye hud og hår vi vil vise! Slutt å true med hijabforbud hele tiden! Slutt å la oss bære byrden av å måtte unnskylde oss for alt ekstremistene gjør i resten av verden! Gi oss muligheten til å være oss selv, og til å integrere- og inkludere oss uten å frykte for å bli avvist!

La oss og hijaben leve! Live and let live.



 

2

Gratulerer Bayan, Hodne ble dømt.

  • Publisert 12.09.2016 klokken 09:18

Da vil jeg benytte anledningen til å gratulere min venn Malika! Hodne anker dommen, men tror ikke hun kommer langt med det.

Rasisme og ekstremisme er noe vi ikke ønsker oss her i landet, uansett hvem det kommer fra!

http://www.dagen.no/Nyheter/nyheter/Fris%C3%B8r-d%C3%B8mt-for-%C3%A5-nekte-kvinne-med-hijab-adgang-385902



 

0

Seksuell trakassering = henlagt

  • Publisert 07.09.2016 klokken 11:54

Det har vært omtalt flere steder nå at politiet er bekymret for at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt på lik linke med andre kvinner. Nå har det seg slik at jeg opplevde trakassering og meldte i fra. Jeg visste at saken ville henlegges, men jeg må ærlig innrømme at jeg ar skuffet over innsatsen til politiet. Her kunne man brukt litt mer tid på å undersøke om saken har blitt anmeldt av flere, evt oppfordre flere som vitnet dette til å anmelde forholdet. I tillegg forventet jeg å bli innkalt til avhør, men det skjedde ikke.

Hvilke signaler gir dette?

Selvsagt er det vikitg å melde i fra og selvsagt bidrar dette til bedre statistikk, men den behandlingen av slike saker er ikke akkurat fristende for jenter/kvinner. Først da jeg møtte opp for å anmelde dette, fikk jeg beskjed om å skrive anmeldelsen og sende det i posten i steden for (de tok den ikke i mot da jeg var der), også går det noen få dager og saken blir henlagt.
      Vil andre ta seg tid til dette? Når ingenting skjer likevel og man ikke blir tatt på alvor når man møter opp... Hvilke tegn gir politiet til jenter/kvinner når de behandler dem på denne måten? Hva lærer vi unge jenter når slike tilfeller blir behandlet på denne måten av politiet?
      Også organisasjonen LIN, som jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner, peker på at miljø, ære og frykt for at gjerningsmannen ikke blir straffet, kan hindre enkelte å anmelde.

TRIST:

Det som gjør dette ekstra trist er at kvinner (særlig de fra utenlandske miljøer) ofte får beskjed om å ikke melde i fra, og beskjed om at de sikkert var skyldige i trakasseringen. Jeg fikk mange fingre penkende mot meg og fikk beskjed om at hvis jeg hadde kledd meg anstendig og oppført meg ordentlig, så ville ikke slikt skjedd. Mange andre MENN reagerte på hva en muslimsk kvinne gjorde på festivalen så sent... Når man så overser alt dette, og manner seg opp til å melde i fra i steden for å skyve hendelsen bak seg, så forventer man bedre behandling, i hvertfall at man blir tatt mer seriøst når man møter opp personlig foran politistasjonen.

For en stund siden skrev jeg litt om hvorfor mange muslimske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt. Det å melde i fra er faktisk ikke et enkelt valg: http://hijabbloggen.blogg.no/1472190978_seksuell_trakassering.html

Jeg vil oppfordre dere til å lese litt om hva Shoaib Sultan skrev om denne saken, da det faktisk ikke er så mange menn med utenlandsk bakgrunn som våger å ta stilling til temaet: http://shoaibsultan.com/index.php/2016/08/29/mangfoldig-misogyni/
 

 

3

Jeg hijabiserte Carl I. Hagen!

  • Publisert 07.09.2016 klokken 07:47



Hva er det Snapchat ikke får til? Haha.

Ha en fin dag alle sammen!

1

Svar på anmeldelsen

  • Publisert 06.09.2016 klokken 21:54

Hei på dere.

Jeg forventet ikke annet da jeg anmeldte seksuell trskassering på Mela festivalen... Visste det ville bli henlagt, men som sagt, jeg gjør det i tilfelle noen andre også vil anmelde saken, så er jeg vitne på at dette skjedde. Samtidig vil jeg bidra til bedre statistikk og logg av slike hendelser. 



 

1

Snuble i krittegning?!

  • Publisert 06.09.2016 klokken 20:22

 Den følelsen når din rasistiske nabo (som du har kranglet med 1000 ganger) stopper din datter som er på vei til butikken og kjefter og sier at Janet aldri mer må bruke gatekritt igjen utenfor, fordi folk kan snuble i tegningene.... 
Snuble??? 
1. Janet tegna i VÅR hage og VÅR terrase.
2. Det er gatekritt!!!! Det lekte vi mye med da vi var barn, og det forsvinner når det regner, noe som ikke akkurat skjer så veldig sjeldent her i Norge!
3. Snuble i en tegning????!!!!









 

5

Jeg er kjempe farlig!

  • Publisert 05.09.2016 klokken 17:56

På kvelden er jeg en normal person. Jeg leser nattahistorier til min datter og kysser henne før jeg går ut av rommet. Dusjer før jeg legger meg, for jeg har dårlig tid på morningen. Grer håret... noe jeg egentlig hater å gjøre, så legger jeg meg. 

På morningen er jeg fortsatt normal. Jeg ordner med matpakkene og skifter. Bytter fra nattøy til vanlige klær, gjerne en jeansbukse og en svart overdel for det passer til mine fargerike cardigans. Fortsatt er jeg normal. Jeg setter meg foran sminkebordet og fikser meg. Foundation, contouring, øyeskygge, blush, mascara og lipgloss. Fortsatt normal.

Men så... Helt plutselig går jeg fra å være en normal person til å bli farlig og det eneste jeg trenger å gjøre er å dekke håret med et to meter langt pashmina skjerf. Det lille skjerfet gjør at jeg som person blir til noe jeg ikke er. 

Lille meg... 155 cm høy, blir farlig.

Da er jeg plutselig IS supporter, sharia lov spreder, ekstremist, barnemishandler med min religion, fryktspreder, kvinneundertrykkende og ja, you name it.

Helt uten videre er jeg hos noen stemplet dum, undertrykt og politisk symbolisert, mens jeg hos andre er farlig og noe de bør bli kvitt fortest mulig. Nærmere en pest.

Uansett om jeg er undertrykt eller farlig, så er jeg som person uønsket. 

Folk frykter at jeg har bomber under hijaben og at mannen min kommer ridende på kamel med sitt lange sverd for å drepe alle som ikke sier La Ilaha Illa Allah. 

Folk gjør opp en mening om meg basert på hijaben. Litt rart egentlig, at stoffet skal definere hvem jeg er, men sånn er nå det. 

Hodne som kastet ut Bayan fra sin frisørsalong unnskyldte sin handling med disse påstandene:

1. Kvinner med hijab kan skjule våpen.

 2. Redsel for ideologien islam (Muhammadisme) og egen sikkerhet.

3. Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben.

Alt dette skjønte hun fra det første blikket hun kastet mot Bayans hijab. Hijaben er farlig! Den må vi få bort.

Men dette er ikke det eneste tilfellet. Hver dag opplever muslimske kvinner diskriminering på grunn av hijaben sin. Bayan turde å si i fra, det gjør ikke alle andre. 

Vi får beskjed om å dra tilbake til våre land og beskjed om å respektere Norges kultur, lover og regler. Men er det ikke akkurat det vi gjør? Vi er i vårt land og respekterer at vi har muligheten til å praktisere vår tro og religion.

Nei da! Jeg er undertrykt og farlig. Og så farlig er jeg gjennom hele dagen: på bussen, jobben, bussen igjen, butikken, skolen til min datter, Tbanen, treninga og heeeelt til jeg er hjemme igjen. Da tar jeg av meg hijaben, og plutselig er jeg noe ufarlig. Da er jeg bare meg.

Latterlig, ikke sant?



 

3

White people only!

  • Publisert 05.09.2016 klokken 08:24

I går og i dag leser vi om Hodne som nektet en kvinne med hijab å komme inn i frisørsalongen hun driver. Hodne har tidligere vært aktiv i Pegida og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), og mener at hun har rett til å nekte muslimske kvinner adgang i salongen fordi hun mener at hijab er undertrykkende for kvinner. 

Hodne sa til TV 2 at hun kastet ut Bayan fordi hun er imot islam og fordi hun mener hodeplagget hijab, som Bayan hadde på seg, er kvinneundertrykkende.

Jeg leser kommentarene hennes og kan ikke annet enn å tenke på én ting; i gamle dager skrev folk på sine dører "White people only".

Carl I. Hagen ser ikke noe galt i oppførselen til Hodne og mener at kvinnen bare kunne ha dratt til en annen frisørsalong.

Rasistisk og undertrykkende av kvinner! Er det ikke slik at vi har religionsfriget her? Likeverd?

Hva er det som skjer med folk? Hvilket samfunn bygger vi opp når vi skal ekskludere muslimske kvinner på denne måten? Stigmatisering og polarisering er det eneste vi kommer til å oppnå. Hodnes oppførsel er ikke sjelden! Slike fordommer og slik rasisme møter muslimer, særlig kvinner, hver eneste dag! På butikker, skoler, jobbintervju, på gata o.l. Også forventes det at muslimer skal bidra i samfunnet på lik linje med alle andre.

Eller som Hagen sier, dra til en annen salong... Hva er neste? "VÅRE og deres butikker"? Muslimer-ingen-adgang-skilt hengende på dørene? Er det neste Norge? Er det et slikt Norge vi er ute etter?

Per dags dato har samfunnet gjort om muslimene til sjongleringsballer som kastes i alle retninger. Loven er klar når det gjelder det Hodne gjorde:

Straffeloven paragraf 186:

«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester på grunn av personens:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b) religion og livssyn
c) homofile orientering
d) nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

«På samme måte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst på de vilkår som gjelder for andre».

Jeg forstår virkelig ikke hvilken skade hijab påfører folk? Og alle som er i mot hijab gjør kun en ting, de forsøker å gjøre hijaben til noe politisk. NEI! Hijab er religiøst! Ja, det finnes muslimer som ikke ønsker å bruke hijab, men det betyr ikke at vi skal nekte andre å bruke det!

Og har vi virkelig ingen andre ting å frykte enn et to meters stoff på hodet til en kvinne? Kan vi ikke slutte å farliggjøre det? 

Hvor har det blitt av verdiene jeg skryter av hele tiden? Friheten! Ingen andre land har gitt folk så mye frihet som Norge, religionsfrihet, ytringsfrihet, frihet til å velge klær er blant disse. Ikke la oss dra dette ned, for det er dette som har gjort Norge om til et av verdens beste land å bo i! 

Vi er norske vi og! Med eller uten hijab på hodet, det er her vi hører hjemme, og jeg vil med dette gi min fulle støtte til Bayan (kvinnen som opplevde dette) og si:

Ikke finn deg i å bli behandlet på denne måten i ditt eget land! Du har vår støtte! Du skal ikke oppleve rasisme fordi du har valgt å bruke din rett i å praktisere den religionen du ønsker! Loven har gitt deg denne retten og jeg er stolt av at du går til rettssystemet med dette, for INGEN har rett til å frata deg din frihet. Du skal kunne gå hvor du vil med hijaben din! 

Vi heier på deg og ber for deg!

4

Niqab, burka og hijab

  • Publisert 30.08.2016 klokken 08:37

Dagen har publisert en ny debatt: http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/HODEPLAGG/Niqab-burka-og-hijab-380834

En mann som tydeligvis har svaret på hva niqab, burka og hijab er, og løsningen på det. 

I motsetning til moren til denne tyrkiske guiden, brukte ikke min mor hijab i Libanon. Hun gikk heller ikke med hijab de første 6 årene i Norge. Og vet dere hva? Hun hadde utrolig store problemer med å bo i Norge og å integrere seg, JA! selv uten hijab! På vår tid var det ingen som tok hånd om innvandrere på samme måte som nå. Ingen obligatoriske samfunnstimer for å integrere seg.

Etter at faren hennes døde, begynte min mor å søke trøst i Gud og islam, og hun endte opp med å bruke hijab av fri vilje fordi det var hennes måte å få fred på. 

Etter at hun begynte å bruke hijab, kom vi i en periode hvor vi ble nødt til å flytte og hun ble nødt til å forsøke å å integrere seg på en annen måte. Hun innså at livet i Norge var noe hun måtte akseptere uansett om hun trivdes eller ikke, fordi barna hennes har det bra her, og det var først da at hun fikk seg jobb og lærte språket flytende. 

Jeg er så lei av å lese om hva menn mener passer dem best å gjøre når det gjelder kvinneklær. Vil de ha kvinner med lite klær på kroppen, sier dem at hijab, burka og niqab er politiske symboler og at det hemmer integreringen. De lager da lover som nekter kvinner å dekke seg til og straffer dem med bøter og/eller fengsel. Vil dem ha kvinner som er fullstendig dekket gjør dem plagget om til noe obligatorisk og straffer kvinner som går uten med pisking og fengsel.

Jeg forstår ikke!

Hvorfor kan vi ikke la kvinner velge selv? Hvorfor må vi gjøre klær til mer enn det er? Hvorfor kan vi ikke se det som betyr mer enn x-antall meter bomull på kroppen? Hva med hjernen, hjertet og sjelen?

Menn har gjennom alle år fortalt kvinner hva som er det mest riktige å gjøre med sin kropp, og kvinner har bare fulgt etter lovene og reglene som menn har produsert, fordi de er det svake ledd. Ingen kvinne ønsker å bli straffet for sine klær, og ingen kvinne ønsker å kjempe en kamp alene når "alle andre" følger etter strømmen. 

Hijab er religiøst, uansett hvor mye motstanderne prøver å vri og å vende på det! Noen kvinner velger å bruke det og andre ikke, og vet dere hva? Det er helt greit! Det viktigste er at vi gir kvinner muligheten til å velge! Men slik er ikke samfunnet lagt opp... I går skrev jeg at jeg aldri har følt meg fri:

Jeg har aldri vært en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

Veien videre

Er det ikke på tide å innse at vi har større problemer i livet enn å prøve å finne ut hvorfor noen kvinner føler seg frie når de kler av seg mens andre føler seg frie nr de dekker seg? Kan vi ikke heie frem kvinner som tar valget uten å ha en mannlig stemme som skyver henne mot retningen han synes er riktig? Kan vi ikke konsentrere oss om å VIRKELIG frigjøre kvinner? Fra æresdrap, tvangsekteskap, omskjæring og lignende problemstillinger?

Kan menn slutte å avgjøre hva som er riktig for kvinner og la kvinner selv ta sine avgjørelser?



 

18

Jeg har aldri vært en fri kvinne

  • Publisert 29.08.2016 klokken 13:21

Jeg har aldri vært en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

De siste to ukene har burkinidebatten og Mela festival trakasseringen gjort meg oppmerksom på en ting; jeg blir bestemt over og styrt, uansett om jeg vil det eller ikke. 
La meg starte med Mela saken. Jeg og en venninne er på konsert. Vi ser en gjeng unge gutter som danser brått og treffer oss uansett om vi vil eller ikke. De tar så frem sine telefoner og tar bilder under skjørtene til jentene foran oss. Hva gjør jeg? Jo, jeg blogger om det og bestemmer meg for å anmelde saken. Hva gjør dere? Jo, dere dømmer meg med en av to ting:

1. Skal ikke hijab beskytte deg fra å bli seksuelt trakkasert? Ta den av da den vekker mer oppmerksomhet enn noe annet. Det er DERES kultur, dette skjedde ikke før dere kom inn i landet.

2. Hva gjør en jente med hijab på konsert? Hadde du kledd deg mer anstendig og oppført deg pent så hadde det ikke skjedd. Du gjør dette for oppmerksomhet.

Uansett, så var jeg feil. Det er min skyld at jeg var der, min skyld at jeg gikk med de klærne, min skyld at det skjedde akkurat MEG. Jeg får beskjed om at jeg burde ha meldt i fra tidligere, eller at jeg ikke skulle ha meldt i fra i det hele tatt. Uansett hva jeg gjør, så gjør jeg feil!
Jeg får beskjed om at jeg svartmaler innvandrere når jeg nevner at guttene har utenlandsk bagrunn, eller at jeg ikke er nøye nok når jeg ikke skriver hvor det var de kom fra. Jeg er dømt, styrt og det frie valget jeg tok om å blogge og å anmelde, er snudd om til å peke mot min retning; det er meg det er noe galt med.
 

Den andre saken er burkini debatten. Etter at jeg debatterte mot Carl I. Hagen fikk jeg mange positive tilbakemeldinger, men også mange negative.
Hvorfor klarer du ikke å frigjøre deg fra dette plagget som undertrykker kvinner? Hvorfor kan du ikke sympatisere med dine medsøstre som blir tvunget til å dekke seg, og kaste plagget bort? Hvorfor kan du ikke respektere de norske reglene? Dra dit du kommer fra om du ikke klarer å integrere deg, på stranda går vi med bikini!

Hvor er jeg midt opp i dette? Hvor er mine valg, mine rettigheter og mitt JEG? Hvor er valgfriheten, religionsfriheten og klesfriheten? Hvor er kvinnerettighetene?
Det er virkelig trist og skamfullt å se at vi i 2016 ikke har beveget oss ett eneste skritt i riktig retning mot kvinnefrigjøring! Vi skal enten dekke oss til, eller kle av oss. Vi skal bli fortalt hvilke yrker som passer oss og hvilke som ikke gjør det. Vi skal bli styrt som små brikker i spillet som heter Politikk.

Og kvinner som reiser seg opp og forsøker å gjøre noe med saken, får fort teip om munnen og lenket i bakken. Kvinner skal ikke være frie! Det er noe vi frykter. Frie kvinner er tydeligvis skummelt... Men hvor lenge skal vi holde på slik?



 

11

Nå er alle plutselig eksperter på kvinnefrihet

  • Publisert 28.08.2016 klokken 12:45

Burkini og hijabdebatten de siste ukene har vekket mange mennesker fra sin dvale som forkjempere for kvinnerettigheter. Alle har en mening om temaet og vi leser om de som elsker plagget og om de som hater det. Noen synes synd på kvinner fordi de må dekke seg, mens andre synes synd på dem fordi de ikke får dekke seg til.

For min del leser jeg de fleste kommentarene og himler med øynene! "Kast plagget, frigjør deg!" Eller "Bruk plagget, dekk deg!"  Begge kommentarene er like ille og begge kommentarene forteller meg én eneste ting: DERE HAR MISFORSTÅTT FRIGJØRING! 

Slutt å fortelle kvinner hva de skal og ikke skal gjøre! La kvinner selv få bestemme! Frihet er ikke lite klær på kroppen og ærbarhet er ikke mye klær på kroppen! La kvinner selv avgjøre hva de vil gå med uten at dere blander dere!

Frihet er når dere slutter å fortelle en kvinne hva hun skal gjøre for å være fri! 

Frihet er når dere slutter å dømme en kvinne ut fra utseende og klærne hennes! Kvinner er mer enn en kropp.



 

2

Vinnerene av konkurransen.

  • Publisert 28.08.2016 klokken 00:02

Da har jeg trukket ut to heldige vinnere som får tilsendt smykker i posten.

Vinnerne er:

1.  Rebeccaflorli@yahoo.no

2. a.wenger@live.no 

Kan dere sende meg en epost med kontaktinformasjonen deres slik at vi kan sende premien i posten?

Gratulerer!

12

Seksuell trakassering, kultur og skam

  • Publisert 26.08.2016 klokken 09:13

Den siste uken har vi diskutert seksuell trakassering en del i mediene etter min opplevelse fra Mela festivalen. På nyhetene hørte vi politiet si at innvandrere/utenlandske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakasserin og voldtekt i like stor grad som andre, og at det er grunn til å tro at vi snakker om store mørke tall.

Seksuell trakassering og voldtekt skjer over alt og i alle miljøer, også blant etnisk norske, men i dette innlegget skal jeg skrive om de utenlandske miljøene. Nå skal jeg gå inn på de mest ekstreme miljøene og her grer jeg ikke alle under samme kam! Jeg vet at temaet er tungt, men vi må våge å innrømme at vi har et problem i visse miljøer og våge å være ærlige på det for å kunne få en løsning.

Så hvorfor er det slik? Hvorfor melder ikke vi i fra? 

Grunnene er mange, men størst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er ære noe de bærer over skuldrene sine hele livet, og noe de må beskytte. De skal ikke få et dårlig stempel eller et dårlig rykte på seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Når en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et dårlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien også. Miljøet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda på henne: Hvorfor akkurat du og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppført deg anstendig så hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det ende opp med at familien stresser med å gifte bort kvinnen før ryktet sprer seg, for hvem vil ha en kvinne som andre har "tatt på"? Og jo tidligere hun blir giftet bort jo bedre.

Nå snakker jeg ikke om alle utenlandske miljøene, men om de mest ekstreme hvor ære betyr alt! 

I disse miljøene er det et skille på en gutt og en jente fra starten av. En gutt kan gå ut med venner, komme sent hjem, overnatte ute, feste, reise o.l, og alle synes det er greit, mens jenta ikke får lov til det samme. Man skal se og høre minst mulig om jentene, og jo mindre man ser og hører om dem, jo bedre rykte får de. Jo mindre man ser og hører om dem, jo renere er de.

I disse miljøene er gutten en sjarmør når han har mange jentevenner, mens jenta faktisk blir stemplet som billig dersom hun har mange guttevenner.
Ryktet hun får på seg beholder hun ikke selv, det blir stemplet mot resten av familien også, for ofte er det da "foreldrene som har gjort en dårlig jobb med å oppdra jenta" og alle hennes søsken er jo oppdratt av de samme foreldrene, dermed er alle sikkert like. 

Når miljøene da er satt opp på denne måten, våger ingen kvinner å melde i fra om overgrep. De vil jo beskytte seg selv, sitt rykte og sin familie. De vil beskytte sin fremtid og sine sjanser med å stifte familie og få barn.

En annen viktig grunn til at mange innvandrerkvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering, overgrep og voldtekt er ofte det at de ikke vet hvilke tilfeller det er som går under disse benevnelsene og hvilke rettigheter de har i slike tilfeller. Er dette kun en flørt eller er det seksuell trakassering? Er det å bli tvunget til å ha sex med ektemannen voldtekt eller en rett han har? Hvem kan hjelpe meg uten at "alle" får vite om det som skjer?

Ofte er grunnen til at kvinner ikke har svar på disse spørsmålene at sex er et tema det er tabu å diskutere og å snakke om. I mange tilfeller får unge jenter svar på sine spørsmål i vennekretsen og ikke hjemme. Kommer de hit i voksen alder så har dem heller ikke blitt undervist om kropp og seksualitet på skolen heller, og de ender opp må å gå rundt med masse spørsmål i hodet.
Rettigheter når man blir seksuelt trakassert og/eller voldtatt vet dem heller ingenting om, og det er her jeg synes myndighetene skal kobles inn! Det er viktig å forklare disse jentene/kvinnene at vi i Norge tilbyr hjelp, at voldtekt aldri er kvinnens skyld og at vi har organisasjoner som er rettet mot kvinner og som har taushetsplikt. Dette er viktig å få frem så tidlig som mulig i integreringsprogrammet! Ofte hører vi ikke om hva disse kvinnene har blitt utsatt for, før de ender opp på krisesenteret, og da har det ofte gått for langt. I visse tilfeller søker kvinner ikke hjelp før det er snakk om liv og død..

I et TV program der Kadafi Zaman reiste for å dekke temaet om flyktningsstrømmen fra Syria så vi at menn ble fristet med å komme til Norge fordi kvinner her er pene og frie. Her vil de kunne få det de vil, enkelt. Menn må bli opplyst om at lite klær på kroppen ikke betyr at en jente aksepterer å bli klådd på, og at det faktisk er straffbart å trakassere kvinner på denne måten.
Når flyktningene kommer til Norge får de beskjed om å undertegne papirer hvor de får vite at tvangsekteskap er straffbart, og de må bekrefte at de har forstått dette. Hvorfor gjøres ikke det samme om andre viktige temaer?

Når mennene i tillegg kommer fra miljøer hvor kvinner får skylden ved seksuell trakassering, vet de at kvinnene ikke melder i fra, og dermed handler de fritt. Av den grunn, har vi ikke oversikt over hvor mange tilfeller det er som skjer i samfunnet, hver dag.

Voldtekt blant mann og kone:

Kulturene og ukulturene er mange, og i flere familier er det slik at en dame må gjøre slik mannen hennes vil, alltid. Dette inkluderer også sex når hun ikke vil ha det.
Islam har gitt kvinner rettigheter, men mange mannsdominerte kulturer respekterer ikke kvinnens vilje og jenter blir derfor oppdratt til å gjøre som mannen sier, uansett hva. Ofte vet ikke kvinner at det i det hele tatt finnes noe som heter voldtekt blant mann og kone. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. En kvinne vil aldri få beholde barna sine etter en skilsmisse og hun vil ikke klare å få seg jobb, forsørge seg selv og vil i mange tilfeller ikke kunne gifte seg på nytt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld alt som skjer, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har ført henne dit hun har havnet.
Disse kvinnene blir aldri informert om hvordan samfunnet i Norge er lagt opp når de kommer hit og dermed oppdrar de sine jenter på samme måte som de selv ble oppdratt. Dette vet ektemannen veldig godt, og derfor er han trygg på at han aldri vil bli avslørt.
Han tenker ikke på at han er med på å oppdra sin datter til å bli voldtatt av en mann i fremtiden, og til å tie om det. Han tenker ikke på at de samme rettighetene som han fratar sine kone, vil bli fratatt fra hans datter i fremtiden av en annen mann.

Når det er så mye å tenke på før man melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt, er det derfor mange som ikke gjør det. Da hjelper det heller ikke på statistikken når de få som velger å melde i fra, ikke blir trudd på og tatt alvorlig av politiet.
I mitt tilfelle dro jeg for å melde i fra om seksuell trakassering på Mela festivalen, og jeg fikk med et skjema hjem og ble bedt om å sende inn anmeldelsen via posten. I tillegg måtte politidama forsikre seg om at jeg visste at falsk anmeldelse er straffbart. Når kvinner da ikke blir tatt alvorlig, faller mange ut. Jeg er en kvinne på 31 år som har tenkt å omtale saken og ta meg tid til dette, men ville en jente på 18 år gjort det samme? Ville hun ikke tenkt at det er bortkastet tid, særlig fordi de fleste slike sakene blir henlagt pga mangel på bevis?

Ofte er det også slik at ektemenn ikke blir dømt av samme grunn, mangel på bevis. Og hvordan skal en kvinne bevise at hennes mann tvinger henne til sex? Hvordan skal en kvinne bevise at hun ikke nødvendigvis blir slått under slike handlinger, men at det er snakk om tvang og press på andre måter?
Når man blir møtt med en lukket dør hos politiet, velger flere og flere å ikke snakke om saken.

Her har vi mye å jobbe med og myndighetene bør begynne å bruke ressursene riktig. Vi har i mange år diskutert hijab og hijabforbud og flere myndigheter har sett på hijab som kvinneundertykkende. Sannheten er at de fleste kvinnene som kommer fra kulturer hvor trakassering og voldtekt aldri blir snakket om, bruker ikke hijab. Vi må innse at tvangsekteskap, omskjæring, seksuell trakassering, voldtekt og æresdrap er langt viktigere temaer å snakke om og å gjøre noe med, enn hijab og burkini. Myndighetene har oversett store og dype problemer og fokusert på en fasade. Vi må innse at religion ikke har skyld i dette og at det heller en en kultur fra visse land, og vi må jobbe med å opplyse og veilede disse kvinnene.

Hva synes dere er riktig å gjøre? Hvor skal vi starte?

6

Hvor er kvinnefriheten?

  • Publisert 25.08.2016 klokken 20:41

Muslimsk heldekkende badedrakt har de siste ukene blitt et emne som vi diskuterer mye, og meningene er mange. For meg er heldekkende badedrakt et fint og inkluderende tiltak som gjør at kvinner lærer seg å svømme og som gir muslimske kvinner muligheten til å utføre en aktivitet som de liker.

Samtidig er badedrakten med på å redde livet til kvinner, da det å lære å svømme er utrolig viktig i tilfelle man kommer opp i situasjoner hvor man må svømme for å overleve.

Det er ikke veldig lenge siden at kvinner kjempet om friheten til å selv kunne velge hvor lite klær de vil ha på kroppen, i en tid hvor de ble tvunget og presset til å dekke seg mer til. Nå er situasjonen snudd og kvinner må fortsette å kjempe om friheten til å velge, men denne gangen kjemper de om friheten til å kunne dekke seg til.

Poenget med kvinnebevegelsene har aldri vært å kle seg minst mulig, men om friheten til selv å kunne bestemme over egen kropp og dermed selv bestemme hvor mye man vil vise/skjule.

Heldekkende badedrakt, også kalt burkini, er en badedrakt som dekker kroppen helt bortsett fra hender, føtter og ansikt. For meg er ikke dette verre enn annet badetøy som mange kvinner velger å bruke på stranda.

Det er utrolig mange ikke-muslimske kvinner som ikke er komfortable med å vise mye hud og derfor velger å svømme i for eksempel tights og t-skjorte. Myndighetene og politiet reagerer ikke på dette, men utvikler en reaksjon først når det er muslimer som velger å dekke seg til. Altså, med en gang strandplagget viser at man tilhører en bestemt religion, begynner myndighetene å reagere.

I Frankrike ser vi nå at muslimer blir tvunget i et hjørne hvor de ikke får levd den friheten de ønsker å leve i. Noe som igjen fører til at samfunnet der blir preget av mer polarisering, ekstremisme og sinne blant folk.

I Norge har vi heldigvis noen viktige verdier som det er utrolig viktig å fortsette å holde på. Blant disse verdiene er ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til å kle seg slik man selv ønsker. Disse verdiene har gjort at Norge har vært et av de beste og frieste landene å bo i.

Mange av innvandrerne i dette landet har kommet hit nettopp fordi de har blitt tvunget til å praktisere en bestemt religion i sine hjemland og til å kle seg på en bestemt måte. De velger da å komme til Norge hvor kvinner har rettigheter og hvor mennesker er frie til å ta egne valg og praktisere den livsstilen de ønsker.

I en uttalelse fra Carl I. Hagen oppfordrer han kvinner som ikke kan respektere den nordiske kulturen om å ha på badedrakt/bikini på stranda, dra tilbake dit de kom fra.

Hvor skal vi som er født og oppvokst i Norge dra? Hvilket annet hjemland skal vi dra tilbake til når Norge er det eneste hjemmet vi har? Og hva med etnisk norske kvinner som har konvertert til islam? Hvor skal de dra hen? Skal vi slutte å svømme og nyte strandlivet fordi det er noen som plages av at en andel kvinner ikke ønsker å vise mye hud?

Det er mange som peker på kvinneundertrykkelse og tvang når vi snakker om hijab og heldekkende badedrakt. I islam er kvinner pålagt å bruke hijab, men det skal aldri skje med tvang. Islam sier at ingen skal bli tvunget til å praktisere en religion, og dermed er det ikke tillatt for noen å presse, eller tvinge, kvinner til å ta på seg hijab.

Man skal selv ta dette valget når man er klar til det, og noen kvinner velger å ikke dekke seg til. Det gjør dem ikke til mindre muslimer! Og igjen er dette et valg en kvinne skal ta selv!

Selvsagt vet vi at vi har flere eksempler på at tvang og press skjer, og det er nettopp disse eksemplene myndighetene bruker når de snakker om hijabforbud og forbud mot bruk av heldekkende badedrakt. Disse eksemplene er langt fra hele sannheten. Det er langt flere som bruker hijab av fri vilje og disse kvinnene fortjener å bli heiet på og støttet!

Hijab er ikke et tegn på at kvinner har vanskeligheter med å integrere seg, eller at kvinner er undertrykt. Hijab er et personlig valg. Det er først når vi nekter kvinner i å bruke religionsfriheten sin at vi hindrer dem i å integreres, og at vi med dette bidrar til å undertrykke dem.

Vi har sett at en barneskole i Troms har tillatt bruk av burkini i svømmeundervisningen sin. Dette tiltaket gjør at flere jenter får muligheten til å delta i svømmetimene og får gleden av å være i vann og å lære seg å svømme.

Vi må lære barna våre at vi skal respektere hverandre uansett hvilken religion våre medelever praktiserer og hvilken måte de velger å kle seg på. Har vi lært barna våre dette, så har vi kommet langt!

Å tillatte bruk av burkini på skolene vil gjøre at elevene føler at skolen strekker seg langt for å inkludere dem, og det igjen gjør at jenter ikke vil ha en grunn til å ikke delta på svømmeundervisning. Det viktigste her er at jenter lærer seg å svømme! Forbud mot hijab og mot heldekkende badedrakt er stigmatiserende. Presses folk for mye kan dette skape et polarisert samfunn hvor folk jobber mot hverandre i stedet for å samarbeide mot felles mål og verdier.

Jeg håper at vi nå kan rette fokus og ressursene våre mot viktigere saker, som er mye mer undertrykkende og krenkende for kvinner, som for eksempel omskjæring, tvangsekteskap og æresdrap.

Det er mye annet vi bør rette fokus på enn hvor mye hud vi vil tvinge en dame til å vise. Jeg håper at vi kan fortsette å bevare våre norske verdier og at alle skal kunne benytte seg av dem, uansett hvilken religion de tilhører.

Samtidig ønsker jeg at vi skal slutte å stigmatisere muslimer og slutte å gi den vanlige muslimen i gata skylden for terroren som skjer i de ekstreme miljøene.



 

19

Konkurranse

  • Publisert 23.08.2016 klokken 20:59

Hei. I dag kjører vi en smykkekonkurranse. 

Pia Susanne er en dyktig kvinne som håndlager smykker. Disse er unike og spesielle. Lyst på noe som ingen andre har og som blir personlig? Da bør du sjekke ut Facebook siden hennes:

https://m.facebook.com/SeodraNorge/

Vi kjører nå en konkurranse hvor vi trekker to heldige vinnere. Den ene vinneren får disse smykkene: 




Den andre vinneren vil få disse smykkene:




 

Alt dere trenger å gjøre er å like siden hennes på facebook og kommentere dette innlegget med "gjort".

Vi trekker vinnerne på lørdag.

Lykke til!

90

Mela festivalen = en arena man blir klådd på

  • Publisert 21.08.2016 klokken 12:47

I går kveld tok jeg og en venninne oss en tur til Mela festivalen på Aker brygge i Oslo.

Arrangementet her er så fint og preget av så mye fin kultur, god mat og herlig musikk. Vi fikk spise litt pakistansk mat og gikk rundt i området og så på de ulike teltene. 




 

Senere på kvelden stod vi blant de første rekkene for å danse litt og kose oss på Admiral P konsert. I starten var det kjempe gøy, og selv om vi ikke kunne noen av sangene, så koste vi oss med rytmene. Det var fint å se at mange koste seg og vrikket på hoftene, og at stemningen var god. Plutselig kom det en ung guttegjeng som presset og dyttet seg fremover og de stod til slutt noen foran meg, noen ved siden av og noen bak meg. Venninnen min Nadine og jeg hadde egentlig bestemt oss for å kose oss så vi prøvde å overse de høye skrikene og den ekle stemningen disse guttene kom med, helt til de begynte å klå. Disse gutte lot som om de dansa og mens de beveget seg tok de på meg og på andre damer. Jeg prøvde å kjefte og da skrek de tilbake: " Vi er på konsert og danser!" 

Jeg overså dette litt og tenkte de ikke ville gjenta det, men det gjentok seg igjen og igjen. De "traff" meg og tok på rumpa til de foran meg "uten å mene det" (merk ironi), og til slutt så vi at noen av disse guttene satte seg ned på knærne med sine mobiler og tok bilder av kvinner med skjørt... 

Vi flyttet oss og dro et annet sted og danset med andre som stod der og koste seg, og kvelden ble kjempe fin, men den opplevelsen er virkelig ekkel at jeg velger å skrive litt om det.

Hva er det som får folk til å tro at de fritt kan ta på kvinner på den måten? Og hvordan er det de klarer å finne hverandre og danne en så stor gruppe og bestemme seg for å dra et sted og klå? 

Politiet oppfordrer kvinner til å melde i fra, men dessverre opplever kvinner at sakene blir henlagt, og derfor ender vi opp med å ikke si i fra for "det skjer ingenting uansett". Og det vet disse guttene... de vet at de vil komme unna med det de gjør, noe som gjør at de bare fortsetter.

Jeg synes det er trist at et arrangement som er ment å samle folk og vise en fin side fra ulike land og kulturer, skal bli ødelagt av slike mennesker. Minner meg litt om en episode jeg deltok i og diskuterte seksuell trakassering blant muslimer på TV2. ("Underhuset - Seksuell trakassering i Köln" kan dere se på TV2 Sumo). Nå vet jeg ikke om disse var muslimer eller ikke, men de hadde utenlandsk bakgrunn og den ukulturen de har tatt med seg til Norge er ekkel og burde stanses!

Så er spørsmålet mitt, hva gjør man for å stanse disse? Hvordan kan vi få politiet til å ta slike saker mer alvorlig? 

Det at så få blir straffet her i landet er egentlig skummelt! Jeg personlig dro til politiet for å anmelde seksuell trakassering for to uker siden og fikk klar beskjed av politimannen på venterommet at jeg godt kunne anmelde dette, men at denne mest sannsynlig ville bli henlagt (selv om jeg hadde bevis). Da endte jeg opp med å dra derfra i steden for å bruke så lang tid på ingenting... Og ja, jeg vet at saken ikke blir bedre av at vi velger å ikke si i fra, men hva med at politiet virkelig skal handle i steden for å bare snakke? De oppfordrer jo kvinner til å si i fra, men hva så etter det?

Hva mener dere?

3

Ingen tid til å være undertrykt

  • Publisert 21.08.2016 klokken 10:16

Hei og god søndagsmorgen!

De siste dagene har vært preget av mye og jeg har forsøkt nye ting, som blant annet Tae Kwon Do og et 5km løp. Jeg som ikke har trent særlig de siste årene, har bestemt meg for å endre livsstil, og man må jo bare starte et sted.

I går tok jeg derfor med min mor og datter på Color me RAD 5km på Holmenkollen. Tre generasjoner deltok fra vår side altså, og jepp, min mor og jeg deltok med hijab.

Jeg skulle virkelig ønske at alle folk innså at hijabister er like alle andre, de har ingen begrensninger og lever livene sine på den måten de ønsker. De trener, danser, svømmer, studerer, jobber, etc. Undertrykkelse blant noen familier kommer ikke av religion eller hijab, men av en bakgrunnskultur. Det som har vært fint de siste dagene på trening og på løpet er at INGEN har kommentert hijaben! Ingen har en gang gitt meg rare blikk slik jeg har fått tidligere ved andre anledninger. 

Vi dansa, hoppa, løp, svømte i farger og koste oss til de grader på løpet i går, og hvilken glede og mestringsføkelse det var man satt igjen med ved målstreken!

På løpet så vi også 3 andre hijabister, og jeg håper at flere jenter med hijab som liker å løpe blir med neste år og viser at vi har en plass over alt vi også! 

Her er noen bilder fra gårsdagens løp: 





 

5

Tae Kwon Do

  • Publisert 18.08.2016 klokken 08:00

Hei!

Tatt en liten pause fra blogging fordi jeg har hatt litt mye å gjøre de siste dagene, men nå er jeg tilbake.  Håper alt er bra med dere?

Jeg får ofte tilbakemelding om at hijabister er undertrykte damer som ikke får jobbe/trene/svømme/reise/ha sosialt liv etc. Hensikten med denne bloggen har fra starten av vært å vise en annen side av det fordomsfulle bildet folk har av hijabister, og derfor viser jeg i blant ting fra min hverdag. Hijab er ikke et hinder for noe som helst, og har man lov til å bruke hijaben, så er det ingen begrensninger for hva hijabister kan være med på (minner om burkini saken).

Jeg har startet å trene Tae Kwon Do, og ja, jeg matchet hijaben til antrekket, Hahaha! Må jo kjøre stil der også... 

Min datter har trent på Mudo Furuset i over ett og et halvt år og fått svart barnebelte i Tae Kwon Do. For noen uker siden byttet vi til Mudo på Lilleaker fordi de tilbyr Wushu og andre stiler i tillegg, og Janet sikter mot å være med i Norgeslandslaget i Wushu. Her har dem også åpent hver dag i motsetning til Furuset som har åpent 4 dager i uka. Det er en times reisevei ned til Lilleaker fra der vi bor, og da pleier hun å trene en time Tae Kwon Do og en time Wushu... Hvorfor skal jeg bare sitte og vente, tenkte jeg? Så jeg meldte meg på jeg også.

Her må jeg få lov til å skryte litt av Master Henrik S. Hunstad som er så blid og imøtekommende og som ga oss et virkelig godt tilbud! Han er sjefen over alle sjefer her på senteret og tok oss så godt i mot! Det var kjempe enkelt å prate om alt og ingenting allerede fra vi kom inn døra på senteret og man følte seg virkelig ønsket og ivaretatt der. Master Henrik har en blogg hvor han skriver litt om trening, filosofi og livet generelt, absolutt anbefalt å følge med på denne bloggen: http://m.sangrok.blogg.no/

Jeg anbefaler virkelig dette senteret til alle, både gutter og jenter, unge og eldre, godt trente og ikke så veltrente, ja rett og slett alle! Vi har vært her i knappe 3 uker og kan allerede si at vi er superfornøyde. 

Så, tilbake til meg, i gå fullførte jeg min første time... fyttiiiiii... var ikke bare bare for en som ikke har trent det siste året (bortsett fra sykling), men trenerne her er så flinke og viser deg metodene og kan vise alt igjen og igjen og igjen og igjen, til du klarer det! 

Jeg gikk ut derfra og var så stolt over meg selv og gleder meg allerede til neste gang.

Jeg valgte også å ta min første time sammen med Janet, selv om de kjører flere timer samtidig og vi kan trene forskjellige ting til samme tid (de har 2 saler), men hva er koseligere enn enda litt mer mor-datter tid?

Janet vil nå trene Wushu og Tae Kwon Do og på meg vil det bli Tae Kwon Do og Pomsae. De har mange andre timer også, så ta gjerne en titt på nettsiden deres og klikk dere litt rundt: http://lilleaker.mudo.no/ 

Så noen bilder: 

Her med Master Henrik


(Vet jeg har rare leppe her, har en allergisk reaksjon som jeg får behandling for nå)
 

Her med trener Toralf Lund 

Og en selfie, haha ​



Hva trener dere da? 

Ha en fin dag!

3

Slutt å hindre hijabister i å integreres!

  • Publisert 08.08.2016 klokken 12:01

Ja, dere leser riktig! Dette innlegget er rettet mot alle fordomsfulle nordmenn som de siste ukene har tatt kontakt på alle mulige måter for å fortelle meg hvorfor hijab bør forbys i Norge!

Dere sender beskjeder om at hijab hindrer oss i å få jobb, utdanning, delta i trening etter jobb, ha venner på skolen, etc, men har dere tenkt på hvem det er som legger frem disse hindrene for oss?

Her er noen få kommentarer jeg har lest den siste tiden: 











Ser dere med dette ikke grunnen til hvorfor noen hijabister aldri kommer seg ett eneste skritt videre i dette landet? Det er nettopp fordi nordmenn setter begrensninger for dem! Hijaben har aldri vært et hinder i å få seg utdanning, få god jobb, være med venner, være sosial, trene, svømme eller lignende. 

Den eneste forskjelken på deres liv og vårt er at vi dekker håret, ikke mer eller mindre!

Ja, det stemmer at hijabister får mindre lønn enn andre, men er det hijaben som har skylda eller er det en fordomsfull arbridsgiver som ikke setter ferdighetene som prioritet og som forskjellsbehandler sine ansatte?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke svømmer, men er det hijaben som har skylda eller er det blikkene og kommentarene dere slenger mot dem?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke har etnisk norske venner, men er det hijaben som har skylda eller er det at nordmenn som har forhåndsdømt hijabisten som en ekstrem jente og tatt avstand før de har rukket å bli kjent med henne?

Jeg personlig har aldri vært en person som har brydd meg om andres blikk og kommentarer, men alle er ikke like! Og tro meg, det er ikke hijaben som setter en stopper for oss. Personlig har jeg deltatt på alt jeg vil delta på av svømming, trening, julebord, bursdager, fester, og lignende. Jeg har tatt en utdanning og jeg har vært i jobb siden jeg var 18 år. Men vet dere hvorfor JEG har klart meg? Det er ikke fordi jeg ikke har møtt fordommer, men fordi jeg har lært meg å stå fast på mitt og lært meg å svare! 

Jeg har fått beskjed om at jeg kan få drømmejobben om jeg er villig til å ta av meg hijaben, men jeg er ikke villig til å ofre meg selv og min identitet som kvinne for noe som helst! Dere fordomsfulle nordmenn ønsker å frarøve oss vår identitet!

Hvor er alt det feministene kjempet for i så mange år? Har dere misforstått kvinnebevegelsen? Tror dere virkelig at den har dreid seg om å ha minst mulig klær på kroppen? Handlet ikke denne om friheten til å selv bestemme over egen kropp? Om å kle seg slik man selv vil uten at andre skal sette krav og begrensninger?

Jeg kjemper om en plass i dette samfunnet, og det gjør andre hijabister også, men dere er veggen vi møter når vi forsøker! Noen føler seg sterke nok til å fortsette å kjempe, mens andre gir opp fordi de ikke ser håpet!

De viktigste verdiene i Norge er på vei bort! Vi begynner å bevege oss mot ekstremisme på grunn av at nordmenn har forandret seg fra å være åpne, gjestfrie, inkluderende, rettighetsgivende og fordomsfrie mennesker til det stikk motsatte. Vi begynner å bevege oss mot ekstremisme fordi noen tar med seg en ukultur fra deres hjemland og skylder på islam når de praktiserer sin levemåte her, og nordmenn klarer ikke å se forskjellen.

Norge har alltid vært et land med mange kulturer og det er først nå at nordmenn har blitt så ekstreme at de ikke engang ønsker å gi rom for et hodeplagg. I steden for å begrense hijabistenes muligheter i dette landet, bør dere se på det som er under hijaben! Dere bør se på hva slags ressurs disse kvinnene og jentene er! 

I steden for å splitte samfunnet i to deler hvor hijabister og muslimer blir sett ned på, bør dere sette deres hender sammen med våre og bekjempe ekstremisme og hjelpe kvinner som på grunn av ukultur blir utsatt for tvang av hijab, omskjæring og æresdrap! 

Og ja, jeg elsker dette landet og elsker den friheten dette landet en gang ga meg om min familie, men jeg ser på forandringene også og har rett til å kritisere det! Ytringsfrihet og religionsfrihet er ikke lenger noe å skryte av, fordi dette ikke gjelder muslimer! 

På tide å våkne opp Norge! På tide at de mindre fordomsfulle og mindre ekstreme nordmennene kommer ut på banen! På tide å gi hijabister muligheten til å integreres på lik linje med de andre og å slutte å sette en stopper for dem og å skylde på hodeplagget!

14

Jeg hijabiserte min datter, i Aftenposten

  • Publisert 02.08.2016 klokken 15:51

Etter mye kritikk og mange kommentarer her på bloggen, har nå Aftenposten publisert innlegget. 

Jeg er spent på reaksjonene der, og vet at 99% av dem vil være negative, på lik linje med kommentarene jeg fikk her. 

Jeg ønsker å minne dere på at jeg ikke er en person som støtter det ene eller det (bandrebarnehijab eller forbud mot barnehijab), jeg er bare FOR at jenter og kvinner selv skal få velge om de vil gå med eller uten, og at de selv skal utforske dette og finne seg selv. Begge deler bør aksepteres så lenge det er fritt valg!

Jeg fordømmer tvang av hijab på noen!

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-hijabiserte-datteren-min---Laial-Janet-Ayoub-601286b.html 

1

Vinneren av konkurransen.

  • Publisert 01.08.2016 klokken 18:38

Hei på dere! 

Da kårer jeg vinneren av hijab-konkurransen jeg startet rett før helgen. 

For å være rettferdig var det Janet (min datter) som trakk vinnerlappen.









Gratulerer Kristin Maria! Kontakter deg i morgen for å se hvordan vi kan møtes så du kan få hijabene :) Har notert meg at du ønsker deg en beigegull (slik den jeg hadde) og grønn!

4

Jentetur til Göteborg

  • Publisert 30.07.2016 klokken 10:07

Hei dere! 

I går tok min bestevenninne og jeg oss en tur til Göteborg. Har dere vært på Arken Hotel & Art Garden Spa? Her var det kjeeeeeeempe fint! Absolutt anbefalt!

Kos dere denne lørdagen!
 

123

Jeg hijabiserte min datter!

  • Publisert 29.07.2016 klokken 10:49

Å nei! 

Hvordan kunne jeg være så grusom? I en hverdag hvor det stadig er snakk om at hijab bidrar til seksualisering av unge jenter, gjorde jeg nettopp det som ikke skulle bli gjort!

Min datter så at jeg ryddet i hijabskapet, og spurte da om hun kunne få en hijab. Jeg ga henne noe som hadde ligget i skapet i mange år, men aldri vært brukt. Hun ble sååååå glad og spurte om jeg kunne hjelpe henne med å sette den på, og det gjorde jeg.

Smilet hennes var ubeskrivelig vakkert at jeg ikke tenkte på hvilke tegn hun nå skal sende ut til omverdenen. Hun ringte mormor og fortalte at hun nå hadde fått sin første hijab og gikk så inn i gangen, tok frem mine høyhælte pumps, tok dem på og stilte seg foran speilet. "Nå ser jeg vakker ut, mamma", sa hun.

"Du er vakker uansett!" Svarte jeg.

"Det er noen på skolen min som går med hijab" sa hun mens hun fortsatt så seg selv i speilet. Så tok hun av hijaben og sa: "jeg skal ikke gå med det ennå, men kanskje når jeg blir litt større?"

Jeg svarte: "Det får du bestemme selv."

Poenget mitt med dette innlegget er at mange nordmenn tror vi presser våre barn til å bruke hijab og at unge jenter som bruker det gjør det pga tvang. I de fleste muslimske familiene foregår det ikke slik! Jenter ser på sine mødre som heltinner og vil ofte etterligne dem, derfor ønsker noen unge jenter å bruke hijab i en ung alder. 

Selvsagt prøver jeg ikke å overse de som blir tvunget, for disse finnes også, og det er dem jeg prøver å hjelpe, men jeg er så lei av at vi skal gre alle under samme kam! 

Selv om NOEN jenter blir tvunget, så betyr ikke det at ALLE blir tvunget. Noen føler faktisk at hijab er en glede og en måte å uttrykke seg selv på. Jeg oppdrar min datter til å vite at hun står fritt til å velge, og at jeg heier på henne uansett hva hun velger, så lenge hun selv har bestemt det. 

Helt ærlig er jeg smålei av alle som mener at barn i ung alder ikke kan velge hijab selv. Det sier mer om deres syn på barn enn noe annet, dersom man virkelig mener at barn i feks. 9 års alderen ikke kan ta slike valg, for dette valget er ikke verre enn å velge å ha på seg sminke, korte klær eller velge å ha kjærester for eksempel.

Barn tenker uskyldig, og alt som er spennende må prøves for å utvikle deres identitet, for noen er det mindre klær, for noen er det mere klær.

Hvis man har et hijabforbud på skolene, fjerner man det synlige "problemet", og jenta som blir undertrykt, vil fortsatt bli det hjemme. Hijabforbud på skolen gjør at man bare gjemmer bort problemet i steden for å ta tak i roten på det og fjerne det helt! Jenter som blir utsatt for undertrykkelse, tvang og lignende blir da lett oversett og sett på som frie jenter som er like alle andre. 

Derfor oppsummerer jeg med dette:

La barn være barn! Hijab er en del av vår religion og noen barn ønsker å bruke det, andre ikke. La dem få velge selv og ikke press dem til det ene eller det andre! La oss holde på våre beste verdier, religionsfrihet, ytringsfrihet og frihet til å bestemme over klær og kropp, og la oss lære barn å passe på hverandre, respektere hverandre og akseptere hverandre uansett hva man går kledd med! 

La oss skape en generasjon som synes at Ida med miniskjørt og bar mage er like fin og flott som Fatima med hijab og langt skjørt, og at begge er like mye verdt og skal respekteres!

La oss ta tak i foreldrene som tvinger sine døtre til hijab, i steden for å forby jenter som vil gå med, til å gå uten.

La oss ikke følge i feks. Frankrikes spor hvor vi nå ser resultatet av polariseringen.

La oss ta vare på hverandre!



 

5

Hvem skal jeg gifte meg med?

  • Publisert 28.07.2016 klokken 22:23

Heisann dere!

Jeg er midt opp i et dilemma... Det er på tide å velge en mann etter 3 år som singel, men hvem skal jeg velge? Jeg tenker og tenker, men klarer ikke å bestemme meg.

Jeg gir dere tre alternativer, også trenger jeg deres råd, hva synes dere?

Nr.1. Langemann.

Langemann er den kjekkeste jeg vet om i Norge. Han besøker vi hvert år, og selv om vi aldri har snakket sammen, så veksler vi blikk! Alle som følger meg på Snapchat vet hvor forelsket jeg er i kjære Langemann, i hvertfall når jeg ferierer med ham.

Fordeler: Kjekk og sjarmerende. Sjørøver med høy status. Blir borte store (på tokt) deler av måneden, så jeg kan være i fred i blant.synger fint.

Ulemper: Bor litt langt unna (5 timer med tog fra Oslo til Kristiansand). Har smakt på rottesuppe.

Se så kjekk han er der han står!

 

Nr.2 Kaptein Kid.

Vi var på tur sammen til Kiel for ikke så veldig lenge siden, og har tatt en del turer sammen nå. Han er alltid blid og er kjempe snill med Janet, noe jeg ser på som utrolig viktig, da Janet (min datter) betyr alt for meg. 

Fordeler: Snakker aldri, så han lytter sikkert mye. Alltid smilende glad. Deler ut is til barna. 

Ulempene: Litt for stor nese og bruker sikkert noe å 70 i skostørrelse.

Her har vi et fint familiebilde sammen, mor+far+datter+kjæledyr.


 

Nr.3. Jonatan.

Jonatan er som kjent en røver i Kardemommeby sammen med hans bestevenner Kasper og Jesper. Jonatan er veldig hyggelig, selv om han bor i et hus sammen med en løve. På lik linje som Langemann, så treffer jeg Jonatan hver sommer.

Fordeler: Elsker å bake så han får ha ansvaret for desserten i huset. Smiler pent. Er glad i å ta bilder med barn. 

Ulemper: Skitne klær. Krangler mye med naboen (Tante Sofie). Har ikke det reneste rullebladet.

Se på det pene smilet!



 

13

Jeg tør å trosse hijabgrensene!

  • Publisert 27.07.2016 klokken 17:04

Jeg får ofte meldinger med anbefalinger om å ta av meg hijaben i en uke for å føle hvordan det er å være fri, eller beskjed om å ta av meg hijaben i solidaritet med dem som blir tvunget til å å ha den på... 

Jeg har egentlig aldri skjønt hvordan det at jeg tar av meg min hijab vil hjelpe jentene som blir tvunget til å ha den på, men en mann med "gode" hensikter tok seg tid til å forklare meg det. Han sa: "hijab er symbolet på tvang, og det at du bærer hijab på hodet gjør at du støtter tvang".

Slik har jeg aldri tenkt på det før, men man lærer jo så lenge man lever! Jeg ønsker ikke å støtte tvang! Dette er jo det siste jeg vil, og faktisk det jeg jobber mest i mot, så jeg tok meg tid til å tenke på forslaget.

En annen ting jeg ofte får høre om min "gardin" som noen kaller det, er at hijaben har blitt symbol på terror. Det var nemlig slik for 50 år siden, at ingen i Iran og Afghanistan gikk med hijab. Hijaben kom (i følge de som skriver) de seneste årene i takt med utviklingen av ekstremisme. 

Jeg vet ikke hvordan det var i Iran og Afghanistan for 50 år siden, for jeg eksisterte ikke på den tiden, og ikke var jeg med i planene til min mor som da var rundt to år gammel, men jeg kan godt tro på påstanden... Særlig når de som skriver til meg, legger ut et bilde av frie iranske og afghanske kvinner. 

Først tenkte jeg at det er rart at alle sender de samme bildene hele tiden, men så avfeide jeg denne ideen. Det viktigste er ikke hvilket bilde det er, men poenget med bildet! Kvinner uten hijab i Iran og Afghanistan! Bildet er bevis på at INGEN gikk med hijab på den tiden, og snakker selvsagt for ALLE kvinnene som levde da!

Hvordan kan vi da gå med hijab nå? Hvordan kan vi gå tilbake i tid på denne måten? Tilbake til en tid hvor kvinner var undertrykt.

Og siden jeg er en tøff jente som tør det meste, har jeg tatt en viktig avgjørelse som jeg lurer på hva dere synes om...

Jeg har bestemt meg for å fortsette å gi blaffen i disse meldingene, nettopp fordi jeg er en fri kvinne som lever slik hun selv ønsker, uten å følge det samfunnet presser henne til! Jeg velger fritt! Jeg velger hijab!

Undertrykkelse av kvinner skjer hver gang noen presser en kvinne til å ta på seg hijab og hver gang noen presser henne til å ta av seg hijaben! 

Hijaben min er ikke problemet! Problemet er tankegangen deres! Det er deres tankegang som må endres, ikke meg!!!!

Det er hijaben dere har INNI hodet deres som må endres, det er den dere bør ta av og kaste langt bort! Ikke hijaben jeg har PÅ hodet!

Hijaben dere har INNI hodet deres, hindrer dere i å tenke ordentlig. Hijaben vi har på hodet skjuler bare håret vårt... ikke mer eller mindre!



 

19

Konkurranse

  • Publisert 27.07.2016 klokken 11:49

Hei Jenter!

I dag kjører jeg en liten konkurranse for hijabjentene. Jeg deler ut to hijaber til en heldig vinner (lik den jeg har på meg i dag, men i valgrie farger). Hijabene er fra Hijabhuset og blir sendt hjem til den heldige vinneren.

Alt du trenger å gjøre er å dele dette innlegget på din Facebook side, samt kommentere dette innlegget og skrive at det er gjort (link til innlegget) og hvilke farger du ønsker på hijabene. 

Trekning på mandag :)
Lykke til!



#hijab #hijabhuset 

2

Fredelige Norge er satt på pause

  • Publisert 26.07.2016 klokken 12:51

Norge har tatt på seg en svark drakt sydd av tråder laget av hat.

Norge, mitt lille land, med mennesker som rakk oss en hjelpende hånd da vi ankom landet, har forandret seg helt. Menneskene har enten begynt å ta på seg hansker før de rekker oss sine hender, eller nekte å rekke frem hånda i frykt for å bli smittet av sykdommen kalt Islam.
De har plantet hatfrø i sine hjerter, og vanner disse frøene med blodet som lekker ut etter hvert terrorangrep utført av ekstremister. Resultatet har endt opp med at muslimer nå får betale avgiften av det å bære en religion som er mislikt i mange deler av vår verden.
Det de glemmer er at 90% av alle som mister sine liv under terrorangrep, er muslimer!

Jeg lukter hat når jeg er ute blant folk.
Hijab er et tema jeg må diskutere hver dag.
Terrorist er et ord jeg ofte får lese i min innboks.
At jeg skal dra tilbake dit jeg kom fra en en invitasjon jeg får hver uke.

Hvor langt skal dette gå?
Leste i går at flere muslimske gravminner i Kragerø har blitt utsatt for hærverk. Dere kan lese hele saken her: http://www.ta.no/nyheter/kragero/harverk/familiene-tar-det-svart-tungt/s/5-50-238520

Hvor er Norge som jeg ble kjent med for 26 år siden? Som hadde et varmt hjerte selv om det ikke alltid var enkelt å smile til fremmede? Hvor er folka som banket på vår dør for å spørre om vi ville være med ut og utforske området, og som lærte meg alt jeg kan i dag?
Hvor er Norge som fortalte meg at jeg er en fri person og har rett til å gjøre det jeg vil med mitt liv, så lenge jeg ikke skader andre? Hvor er Norge som fortalte meg at jeg er en sterk kvinne som selv kan bestemme over egen kropp?
Hvor er kirken som tok meg i mot med åpne armer da jeg dro på besøk, og som fortalte meg at det ikke spiller noe rolle hva jeg tror på, så lenge jeg er fedelig? Hvorfor beskytter ikke denne meg lenger?
Hvor er imamene som lærte meg at Islam betyr fred og som har en stor oppgave når de er i ikke-muslimske land? Hvorfor samarbeider dem ikke med politiet om å ta tak i de ekstreme, slik at de fredelige ikke skal bli fryktet?
Politiet? Hvor er politiet som forteller oss at det ikke er tillatt med hatefulle ytringer, uansett om det er direkte eller via sosiale medier? Hvorfor beskytter dem ikke oss lenger?

Hvor er Norge? I hvilken hule sover Norge nå, slik at jeg kan dra og vekke det? Hvor er alle de snille menneskene så vi kan stå sammen mot de ekstreme sjelene der ute?

Jeg savner mitt lille land.

0

Ingen ære i æresdrap!

  • Publisert 25.07.2016 klokken 18:03

Forrige torsdag hadde vi markering mot æresdrap. Vi hadde mange appellenter den dagen og selva temaet var noe viktig for oss alle. 

Min appell kan du lese om her: http://m.hijabbloggen.blogg.no/1468843291_resdrap.html

Link til selve markeringen: https://www.facebook.com/events/254400098280523/?ti=cl

Blant appellantene var det en mann som rørte meg mest, Hamza Ansari. Ikke bare fordi han er en mann som tør å ta stilling til et tema som for mange menn med utenlandsk bakgrunn er tabu å snakke om, men også fordi appellen hans var oppsiktsvekkende!

Deler av denne appellen ble i dag publisert i avisen Klassekampen. Jeg håper alle kan ta seg tid til å lese dette:

https://m.facebook.com/minhaj.ungdom/photos/a.1518230941775766.1073741832.1497672357164958/1715071645425027/?type=3&theater

Jeg håper virkelig at dette temaet blir belyst mer, for aresdrap er ikke langt unna oss, slik vi velger å tro. Slike skader på kvinner skjer også her i Norge, og selv om vi har krisesentre, så er ikke dette nok for å redde jenter og kvinner som befinner seg i voldelige forhold/hjem. Ofte er det å ta kontakt med krisesenteret et ganske tungt valg å ta, da de voldelige personene ofte er de vi har nærmest oss (bror, far, ektefelle eller lignende).

Jeg planlegger nå en ting når det gjelder disse kvinnene, og håper at vi snart kan ha bedre hjelpetiltak for dem i Norge. 

8

Hvorfor jeg mener hijabforbud ikke er løsningen

  • Publisert 25.07.2016 klokken 12:16

Hei.

På lørdag var jeg på TV2 Nyhetsmorgen for å diskutere burkini og hijab på skolene. Dessverre er det alltid begrenset med tid på TV slik at man ikke alltid får forklart seg godt nok, og siden jeg har gått mange tilbakemeldinger på min mening om burkini, skriver jeg dette innlegget nå for å forklare meg mer.





 

Først kan jeg starte med å linke til hva jeg skrev i Aftenposten i forrige uke: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Burkini-i-badetimen-er-et-inkluderende-tiltak-Flere-burde-gjore-som-Finnsnes-barneskole--Laial-Ayoub-600138b.html

Vi er i en ny situasjon i Norge. Aldri før har det vært så mange muslimer i landet, og selv om antall muslimer i Norge ikke utgjør mer enn en liten brøkdel i forhold til befolkningsmengden, så frykter mange at muslimene skal ta over.

Jeg innrømmer at vi har et problem med at en del muslimer har blandet sin religion med sin opprinnelige kultur, og tvinger unge jenter til å bruke hijab, noe som i islam ikke er tillatt, og jeg har forsøkt å ta kontakt med Erna Solberg og andre politikere flere ganger for å diskutere frem løsninger på dette problemet uten å få svar, men er et forbud løsningen?
I mange land har vi sett at forbud har skapt mer polarisering og ekstremisme. Eksempler på dette ser vi i feks. Frankrike. Hijabforbud og forbud mot annen praktisering av religion i offentligheten vil etter min mening skape et samfunn for vi deles i to grupper, de som får leve slik de vil, og de som ikke får leve slik de vil. Det vil skape et samfunn med "oss og dem" mentalitet og man vil finne næring i hverandre til å produsere ekstremisme.

Etter min mening må man respektere at det finnes noen jenter som velger å bruke hijab selv, slik som jeg en gang gjorde da jeg var 11, mer om dette kan dere lese her: http://hijabbloggen.blogg.no/1466401190__vre_norskutenlandsk_.html

Noen jenter finner seg selv i religion, og det blir etter min mening feil å nekte dem å praktisere dette. Noe av det beste vi har her i landet er frihet! Frihet til å praktisere religionen man ønsker og friheten til å kle seg slik man vil. Mange av de som flykter fra sine hjemland og kommer til Norge, flykter nettopp fordi de i sine hjemland blir presset til å praktisere en bestemt religion og til å kle seg på en bestemt måte. De kommer til Norge hvor de vet at de får leve livet de selv ønsker, og dette skal vi ikke nekte dem å gjøre.
Jeg har skrevet og sagt i media mange ganger at vi ikke skal straffe jentene som fritt velger å gå med hijab, kun fordi andre blir presset til å gå med det. Vi skal heller rette vår energi og sette vårt fokus på de jentene som blir tvunget til å bruke hijab og heller hjelpe dem. Og selv om mange muslimer reagerte sterkt og sendte meg trusselmeldinger, så sier jeg det igjen: skolen, helsevesenet og barneværnet er løsningen hvis vi opplever at unge jenter blir tvunget til å bruke hijab! Barnevernets jobb er først og fremst å veilede foreldre, og dersom skolen, barnevernet og feks. imamer samarbeider, kan man komme frem til løsning i disse familiene.

I koranen står det at ingen skal tvinges til å praktisere religion, og dette gjelder alt i religionen! Jeg kjenner mange flotte kvinner som bærer hijab og som har barn som ikke bærer hijab, og de får velge fritt! På en annen side kjenner jeg også kvinner som bærer hijab og som har barn som bærer hijab av fri vilje, og de trives med det! Begge deler synes jeg er like riktig, for disse kvinnene har brukt sin energi på å oppdra sterke jenter som er selvstendige i sine avgjørelser, og hijabforbud vil jobbe i mot denne type oppdragelse!

 

Når det gjelder Burkini diskusjonen som har foregått over alt på sosiale medier de siste dagene, så mener jeg at tiltaket er kjempe bra. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor folk reagerer negativt heller, da det viktigste i denne saken er at alle skal få muligheten til å lære seg å svømme. Det positive med dette er at jentene ikke lenger vil droppe svømmetimene, og at fraværet vil gå nedover. Jeg ser på det litt annerledes enn hva nordmenn flest gjør, og mener at noen mennesker trives med mer klær på kroppen enn andre, og så lenge de går med dette frivillig, så bør vi la alle kle seg slik de vil.

Hva man har på seg under svømmetimene bør ikke være diskuterbart, så lenge klærne ikke går utover sikkerheten til jentene, noe burkini ikke gjør i og med at det er laget av samme stoff som badetøy. Jeg ser på tiltaket som inkluderende for alle. Barna vil få glede av å bade og dekke behovet for svømmeopplæring.

Vi må også forstå at mange av disse jentene kom nylig til Norge. De har aldri vært vant med å gå med bikini og hijab er en del av deres normale hverdag. Vil vi frata dem deres komfortsone? Når de har bodd her en stund kan de heller velge selv hva de vil gå med og hva som blir deres nye kleskode, men inntil da, skal vi tvinge dem til å kle av seg i et land hvor frihet er den største stoltheten vår?

Også må jeg som feminist nevne enda en ting; hvor ble det av alt kvinner har kjempet for i mange år? Friheten til selv å velge hva man vil gå med, enten det er mye eller lite! Hvorfor skal vi som feminister be kvinner kle av seg og vise mer hud, når vi selv har vært i et samfunn hvor folk har bestemt at vi skal ha på oss mer og dekke oss til? Vi MÅ la kvinner/jenter få velge selv! Vi MÅ heie frem de frie meningene til jentene og heller kjempe i mot alle som tvinger dem til å gå med mer eller med mindre!
 

Hva synes dere?

6

Smink deg med god samvittighet

  • Publisert 23.07.2016 klokken 10:10

Heihei!

For to uker tilbake ble jeg kontaktet av makeupartisten Sundus Mughal med tilbud om å bli sponset med sminke, til støtte for en god sak.

Dette var hva Mughal skrev:

"Jeg er franchiser for MM sminkeprodukter i Oslo. MM sminke er grunnlagt av Masarrat Misbah, hun er en anerkjent kosmetolog i Pakistan som leder organisasjonen Depilex Smileagain foundation. Dette er den største ikke-statlige organisasjonen i Pakistan som hjelper kvinner som blir utsatt for syreangrep. Masarrat Misbah har fått tildelt pris av den italienske regjeringen for sitt arbeid og engasjement for syreofrene.

Dette er et fjernt, men samtidig nært tema for deg og oss som bor i Norge. Fjernt fordi dette temaet geografisk sett har stor distanse til oss, men nært fordi det gjelder kvinner og deres skjønnhet som blir truet i land hvor likestilling enda har en lang vei å gå. En del av inntektene vil gå til Depilex Smileagain Foundation.

MM sminke er unik fordi vi legger vekt på kreativitet, kvalitet og rene verdier. Produktene inneholder ikke bly og parabener og er dessuten miljøvennlige. En del av inntekten går til operasjon av syreofrene.

Grunnen til at jeg jobber med å få dette produktet ut på det norske markedet er mitt engasjement for å hjelpe mennesker som ikke er like heldige som oss. Jeg jobber med dette fordi jeg, som mange andre kvinner er opptatt av skjønnhet. Målet med denne e-mailen til deg er mitt store ønske om å sminke deg med disse produktene slik at du kan introdusere dem for dine lesere og samtidig kaste lys over dette viktige temaet om syreangrep."


Jeg kunne selvsagt ikke si nei, av to grunner.

1. Jeg (som de fleste jenter) elsker sminke.

2. Kvinner som blir angrepet med syre er et tema jeg følte ganske nært en periode av mitt liv, da min eks stadig truet meg med det, etter at jeg gikk fra ham. 

Syreangrep på kvinner skjer, og det skjer veldig ofte i mange land som feks. India og Pakistan. Problemet er at dette skjer mot de svakeste kvinnene, som ikke har en sterk nok stemme til å rope ut, og blir forbundet med ære. (Skjekk mitt forrige blogginnøegg om æresdrap: http://m.hijabbloggen.blogg.no/1468843291_resdrap.html

Håper mange av dere finner dette som interessant og har lyst til å prøve noe nytt og samtidig støtte en god sak.

Her er noen bilder av sminken og resultatet:



















Mughal var en kjempe hyggelig og dyktig sminkør. I tillegg var det inspirerende å se hvor mye hun brente for denne saken! 

Min venninne Aliaa og jeg var utrolig fornøyde med sminken. Den føltes veldig lett på huden og jeg som har en sensitiv hud kan bekrefte at jeg ikke reagerte på sminken i det hele tatt.

  For å komme i kontakt med Mughal kan dere sjekke hennes Facebookside: https://m.facebook.com/profile.php?id=716701709

Instagram: https://www.instagram.com/smughal1993/

sminke #makeup #masarratmakeup

4

22. juli, 5 år senere

  • Publisert 22.07.2016 klokken 10:26

Først vil jeg starte med å si at jeg i dag skal ut og legge blomster foran Domkirken, til minne om alle ofrene etter terrorangrepene den 22. juli 2011. Vi glemmer ikke!

Etter de forferdelige episodene i regjeringskvartalet og på Utøya, klarte vi noe som ingen andre i verden har klart. Vi klarte å møte terror med kjærlighet. Vi klarte å samle oss med roser og tårer, i steden for å møte opp med våpen og hat.

Men hvor er vi i dag? Hvordan oppfører vi oss mot hverandre etter at vi klarte å vise kjærlighet i mange timer i sentrum?



Etter at den høyreekstreme terroristen (nekter å nevne ham ved navn) ble arrestert og kom ut med sine uttalelser om hvorfor han gjorde det han gjorde, har flere ekstremister turd å komme ut i dagslyset. Vi ser stadig flere eksempler på hat og intoleranse blant mennesker, særlig hat mot de med utenlandsk bakgrunn. Tidligere, gikk vi rundt i gatene og trudde vi var trygge. Nå går vi rundt i gatene, fanger blikk, blir kastet ting på, blir kjeftet på, kalt terrorister, og rett og slett føler oss uvelkomne.

Jeg vil ikke snu denne dagen til å handle om rasismen vi opplever i dag, da markeringen egentlig skal handle om de vi mistet og de overlevende, men jeg undrer på hvor all kjærligheten vi viste frem etter terrorangrepet forsvant?

Under rosetoget kom en eldre dame bort til meg og gråt og ga meg en klem. Hun ba også om unnskyldning. Jeg så på henne og sa "unnskyld for hva?" Hun svarte: "jeg trudde det var en av dere, nå vet jeg at vi kan være ekstreme og urettferdige vi og."

22. juli vekket folk! Vi innså at terror ikke kommer fra et bestemt land og at terror ikke har en bestemt hudfarge. Terror går ikke kledd i visse klær eller snakker et bestemt språk. Terror har ingen religion og kan komme fra hvem som helst. Men hva nå? 

Vi lovet hverandre at vi skulle møte hat med kjærlighet, men gjør vi det?  Er det kun meg, eller har vi blitt mindre tolerante? Jeg har venninner som har blitt kalt terrorister på Tbanestasjoner av fremmede mennesker. Jeg har venninner som ikke tør å gå med hijab på jobb i frykt for å miste jobben. Jeg har venninner som har blitt kastet ut av busser av bussjåfører. Jeg har venninner som ikke føler seg komfortable når de går i strøk med mange utenlandske pga blikkene de får. Jeg har venninner som får hatefulle meldinger av fremmede i innboksene sine på sosiale medier. Hvorfor har det blitt sånn? Hva er det vi er på vei mot? Hvor er all kjærligheten vi lovet hverandre blitt gjemt bort? 

Tre dager etter angrepet sa statsminister Jens Stoltenberg dette: "Vi skal svare med mer åpenhet, mer demokrati og mer humanitet."

Den daværende Oslo-ordføreren Fabian Stang sa:  "Vår straff skal være mer raushet, mer toleranse og mer demokrati."

Og den mest kjente setningen av alle kom fra en AUF jente: "Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

Hvor er alle disse løftene? Hvor er kjærligheten og toleransen vi snakket om og var så stolte over? Fremmedfrykten vokser seg bare større og større for hver dag som går. 

Det jeg frykter aller mest er at den høyreekstreme terroristen ikke er alene om å bære så mye hat mot muslimer og kulturisme, tvert i mot har de som deler det samme synet som ham, blitt flere og flere. Hvorfor later vi som om dette angrepet aldri vil skje igjen da? Vi ser nå grupperinger, vi ser mer rasisme og ekstremisme, og Norge som den gang lovet meg og alle andre at problemene skulle taes tak i, har sviktet oss!

Jeg føler meg ikke trygg og det er det mange andre som ikke gjør. Den forskjellen jeg merker er at vi har blitt tøffere i kjeften, alle sammen! Vi går hardt mot hverandre i sosiale medier og mellomrommet mellom oss blir bare større og større. Mellomrommet fylles opp med hat dag etter dag, og snart havner vi i et samfunn hvor alle frykter alle og hvor kriminalitet blir en normal del av vår hverdag! Alle rosene og hjertene vi delte mellom hverandre er nå erstattet med sterke ord. Vi prøver å dytte hverandre ned for å komme høyere opp. 

Norge som viste så mye kjærlighet og som var et utrolig flott eksempel på hvordan en nasjon står sammen etter en hard tid, har sviktet sine egne og har oversett det virkelige problemet. 

Vi føler oss ikke trygge nettopp fordi det virkelige problemet ikke er utforsket, tatt tak i og aksjonert mot. Vi går rundt i gatene og venter på at et nytt terrorangrep skal skje igjen og vi har fått en hverdag preget av frykt. Hatkriminalitet blir vannet og vokser blant oss. 

Jeg skal derfor i dag gå ned med roser og be til Gud om at vi alle sammen får en styrke inni oss. Styrke til å starte med å ta tak i oss selv og våre handlinger. Styrke til å vise kjærlighet og toleranse mot alle vi kjenner og mot alle ukjente vi møter. Jeg kommer til å be om at Norge skal finne sin styrke etter dette angrepet. Styrke til å ta tak i problemet, slik at det ikke skjer igjen.

Vi glemmer aldri!

2

Æresdrap

  • Publisert 21.07.2016 klokken 12:58

I dag holder vi en minnemarkering mot æresdrap foran Stortinget kl. 1800.

Mer om arrangementet finner dere her:

https://www.facebook.com/events/254400098280523/?ti=cl

Vi har fått med oss mange flotte appellanter og utrolig mange organisasjoner har sluttet seg til markeringen.

Mitt hjerte gråter hver gang jeg leser eller hører om kvinner som blir drept med begrunnelsen ære. 

Ære! Hva er det som definerer hva som er familieære og hvem er det som har gitt menn retten til å gi kvinner skylden for denne såkalte æren?

Æresdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle mannsdominerte samfunn der familie utgjør de viktigste enhetene for å organisere samfunnet. Det er viktig å påpeke at æresdrap ikke henger sammen med islam selv om dette foregår i mange muslimske land. Det er heller et fenomen knyttet til kultur. Problemet er ingen religioner i det hele tatt, men at mennesker tar religionen, vrir og endrer på den, og bruker den til å rettferdiggjøre sin egen levemåte og tankegang.

Menn som utfører vold mot kvinner har vi dessverre eksempler på over alt, også her i Norge, men her kaller vi det vanligvis for "familietragedie".

Ifølge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert år fordi de angivelig har brakt skam over familien.Tallet er svært usikkert og helt sikkert underapportert da mange av drapene aldri når frem i dagslyset og holdes som en hemmelighet i familiene. Noen ganger blir drapet kalt ulykke og den virkelige årsaken til kvinnens bortgang blir skjult, og derfor er en full oversikt veldig vanskelig å få.

Dette er en forkastelig form for holdninger til ære, respekt og mannlig kontroll over kvinner. Det juridisk systemet i mange land hvor æresdrap foregår er fullstendig uten moralske retningslinjer. Selv advokatene og politiet føler seg maktesløse ovenfor denne ukulturen og forholder seg til fenomenet med passivitet eller med direkte medvirkning.

Helt fra menneskeheten startet har kvinner blitt kontrollert og styrt. Kvinner har blitt sett på som det svake ledd. De har blitt begravd levende helt fra fødselen av, kun fordi de ble født med en jentekropp. De har blitt solgt og misbrukt seksuelt for å tilfredsstille mannlige lyster. De har blitt nektet utdanning og arbeid. De har fått retningslinjer i forhold til hvordan de skal kle seg og hvem de skal få lov til å snakke med. De har blitt giftet bort mot sin egen vilje og har kun blitt sett på som en kilde til å få barn. 

Heldigvis har kvinner i mange land kjempet hardt i mange år og klart å komme seg ut av denne regelboka, men i mange andre land bøter kvinner fortsatt med sine liv dersom de velger å leve slik de selv ønsker. Hva er det som er skamfullt med det? En kvinne skal aldri holdes ansvarlig for familiens ære! En kvinne er kun ansvarlig for seg selv. Kvinner som former sine egne liv er ingen skam for noen! De er derimot definisjonen på selvstendighet og styrke, uansett om vi er enige i måten de velger å leve på eller ikke. 

En bra eller dårlig familie skal ikke måles ut fra hvordan kvinnene i familien lever!

I en ny rapport dokumenterer Amnesty International at hundrevis av pakistanske jenter og kvinner drepes i Pakistan hvert år for å ha krenket familiens ære. Drapene utføres ofte av nære familiemedlemmer. I mange land i Midtøsten er dette også en normal kultur som ingen lenger reagerer på eller undres over.

Så, jeg spør dere alle sammen: Hvor lenge skal vi tie? Hvor lenge skal vi godta at kvinner mister sine liv fordi de gifter seg med noen de elsker? Hvor lenge skal vi se på at menn tar kvinners liv for brudd på lokal seksualmoral? Hvor lenge skal vi se at visse menn utrykker tilfredshet over kvinners bortgang fordi kvinnen turde å ta standpunkt i livet?

Æresdrap er mord og skal behandles deretter. Frie kvinner er en ressurs vi må heie på og skyve frem! 

Det er ingen ære i æresdrap!

0

Barneskole i Troms tillater Burkini

  • Publisert 14.07.2016 klokken 16:20

I dag ble jeg tipset om denne saken i Aftenposten og ble bedt om å skrive litt om det: http://www.aftenposten.no/norge/Barneskole-i-Troms-tillater-burkini-600103b.html

Link til min kronikk: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Burkini-i-badetimen-er-et-inkluderende-tiltak-Flere-burde-gjore-som-Finnsnes-barneskole--Laial-Ayoub-600138b.html

 

Burkini i badetimen er et inkluderende tiltak. Flere burde gjøre som Finnsnes barneskole.

Hijab har alltid vært en sak som har vakt veldig mye oppmerksomhet, gjerne mye negativt.

De siste årene har vi sett at politikere aktivt jobber med å legge frem forslag om hijabforbud på barneskoler, fordi de mener at hijab bidrar til et skille mellom elevene og til seksualisering av jenter.

Samtidig som mange heier frem disse forslagene, ser Finnsnes barneskole i Troms at ting kan løses på en annen måte. Der får elevene nå delta i svømmeundervisning i heldekkende badedrakt (burkini).

Å vise sin religion er ikke farlig, og det viktigste vi kan lære våre barn er at de i Norge har frihet til praktisere sin religion og friheten til å kle seg slik de vil.

Dette er noe av det vi er mest stolte av i Norge, og noe som vi må fortsette å jobbe med og å styrke.

Mange musulimer i landet har flyktet fra land hvor de blir presset til å kle seg på en bestemt måte, og de har flyktet til Norge hvor de vet de har rettigheter og frihet til å kle seg slik de selv ønsker.

Det å innføre et forbud mot hijab på barneskolen, gjør at vi forteller dem at denne friheten bare gjelder til en viss grad, og at islam er en religion vi stadig må jobbe med å begrense og presse.

Hijabforbud forteller unge jenter at vi ikke ønsker at de skal praktisere sin tro, og dermed fører det til stigmatisering. Presses folk for mye, bidrar dette til et polarisert samfunn hvor konsekvensene blir at grupper jobber mot hverandre i steden for å samarbeide om felles mål.

Elever som bruker hijab har ikke lyst til å skape et skille mellom seg selvog andre. Jeg snakker av erfaring, for jeg startet med å bruke hijab da jeg var 11 år gammel. Gjennom alle år har jeg hatt venner av alle typer, og på skolen deltok jeg på alle undervisninger, turer og arrangementer.

Jeg ønsket ikke å bli sett på som et svakere ledd. Jeg ville være meg selv, praktisere det jeg trodde var riktig og samtidig være en brikke i et større puslespill på skolen.

Uheldigvis gikk jeg på en skole som ikke hadde svømming som en del av sin undervisning, og det var det ingen svømehaller som hadde dager hvor bare kvinner fikk komme, slik vi har i dag.

Derfor var ferieturene til Libanon hvor vi fikk dra til kvinnestrender, det beste jeg visste om.

Jeg håper at Finnsnes skoles syn på burkini blir et vanlig syn på skolene rundt om i Norge, særlig nå som vi har fått flere muslimske barn på skolene etter flyktningsstrømmen.

Slike løsninger vil føre til at barn føler at skolene strekker seg langt for å inkludere dem, noe som alle selvsagt vil sette pris på.

Jeg vet at mange vil reagere negativt på dette, og at mange vil mene at det er elevene som må tilpasse seg den norske skolen, i steden for at skolen skal tilpasse seg elevene.

Men det jeg har lært av å være en del av dette landet, er at vi lever i et samfunn hvor vi stadig gjør endringer for at folk skal kunne leve fritt og å være seg selv.

Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab bør ikke være et unntak.

Ved å tillate elever å bruke burkini, viser vi dem at deres valg om å bruke hijab ikke er noe de bør skamme seg over.

Dette er et personlig valg som alle bør akseptere og respektere.

Burkini på skolene vil bidra til å inkludere alle barna i svømmeundervisningen, i steden for at skolen må akseptere at noen barn deltar mens andre får fritak, noe jeg personlig ser på som en større sak å bekymre seg over, enn om hva man går kledd i når man er i vannet.



 

Få med deg debattene hos Aftenposten meningerpå Facebook og Twitter.

 

4

Sunn fornuft

  • Publisert 12.07.2016 klokken 07:55



I dag skriver jeg et innlegg som jeg ser på som skikkelig viktig. Jeg håper mange tar seg tid til å lese dette og jeg håper flere vil slutte seg til denne viktige kampanjen. 

I fjor startet min datter Janet i første klasse. Hun opplevde en episode som vi til den dag i dag  sliter med.

Kroppsbilde og hysteriet om å være tynn startet i tenårene da jeg var yngre, men nå starter dette tydeligvis mye tidligere. Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år, og nå starter kroppsfokuset og jakten på den perfekte kropp i en veldig tidlig fase av livet. Bloggere legger stadig ut bilder av seg selv og forteller om sin kropp og vekt, og glemmer at barn og unge følger med og danner seg et bilde av hva som er "den perfekte kroppen". 

Tilbake til Janet. Da hun startet på skolen ble hun kjent med mange nye jenter. En av disse jentene ble fort Janets bestevenninne. Denne jenta startet fort å snakke om Janets vekt. Janet er en sunn jente som trener Taekwondo 3 dager i uka og som spiser variert. Hun har alltid veid slik hun skal og alltid vært litt høyere enn gjennomsnittet. Likevel klarte jenta å overbevise Janet om at Janet hadde for stor mage og var overvektig. Det som var sjokkerende for meg var at jenta på 6 år, snakket om kalorier!!!

Til å begynne med merket jeg ingenting. Litt etter litt merket jeg at Janet sluttet å spise matpakken sin og at hun kom med nye unnskyldninger hver dag. Senere, når jeg merket at hun en gang kastet opp på trening og ikke klarte å fullføre, tok jeg en alvorsprat med henne. Hun innrømte da at hun hadde blitt mobbet for sin vekt og at hun ikke vil spise sin matboks på skolen mer.

Jeg tok med en gang kontakt med Janets klassestyrer og snakket om problemet. Han tok tak i det og tok en prat i klassen om at alle mennesker er like fine uansett kroppsfasong og om hvor viktig mat er for kroppen. Samtidig ringte jeg moren til denne jenta og jeg fortalte henne alt. Det triste var at moren skjønte at det var dumt at hennes datter hadde mobbet min datter, men hun skjønte ikke at det var alvorlig at hennes 6 år gamle jente snakket om kalorier i smør og brød. 

Jeg fulgte med på Janet videre og det virket som om ting gikk bedre. Hun kom med tomme matbokser hjem og sa at maten smakte godt. 

Jeg merket likevel at energinivået hennes ikke var som tidligere. En gang våknet jeg av at hun gråt og hadde vondt i magen, og da jeg spurte hva som hadde skjedd, sa hun at hun hadde spist hele vitaminbjørner boksen og hele fluorboksen. Jeg ringte da til legevakta som sa at det ville gå over, men at det ville være vondt en stund og at hun kom til å få diare/oppkast.

Dagen etter, snakket jeg med helsesøster på skolen og ville ha råd. Helsesøster fortalte at når barn spiser så lite, så savner kroppen energi, og den raskeste måten å få det på, er sukker. Vitaminbjørnene og fluortablettene smakte søtt, og for henne var det en sukkerkilde. Helsesøster satte av tid til Janet og pratet med henne om mat og kropp. 

Samme dag skulle jeg hente Janet på skolen. Ved siden av hyllen til Janet hadde en annen jente også en hylle. Moren til jenta kom for å hente henne samtidig, og mens vi holdt på å pakke sekkene til våre barn, fant denne moren en brødskive med ost i datterens sekk. Hun så på datteren sin og sa: " neimenn, har noen puttet en brødskive i sekken din?" 

Jeg så på Janet, og hun innrømte det med en gang. På veien tok vi en prat, og hun sa at hun hadde kastet maten enten i søpla eller i andre barns skolesekker en lang periode. Hun vil ikke spise matpakkene sine, fordi hun ikke vil bli tjukk. 

Jeg var frustrert... Hva var riktig å gjøre? Kjefte og tvinge henne til å spise, eller overse det og håpe på at det gikk over av seg selv?

Jeg tok en prat med skolen og sa at de skulle passe på at hun spiste mer. Samtidig tok jeg kontakt med treneren hennes som sa til henne at om man ikke spiser godt, så har man ikke energi til trening.

Problemet var at hun overspiste hjemme fordi hun var så sulten etter en lang dag uten nok mat på skolen. Hun spiste og spiste til hun fikk vondt i magen. Hver gang jeg gikk for å hente henne på skolen, fant jeg tørka mat gjemt i lommene på regntøyet/vinterdressene. Hjemme fant jeg matbokser med råtten mat gjemt under senga og i skuffene.

Hun sa at alle de fine jentene på skolen er tynne, og alle de vakre jentene på TV er tynne. Hun ville være som dem.

Til slutt tok jeg kontakt med vår fastlege og jeg forklarte situasjonen. Vi blir nå fulgt opp med samtaler og blodprøver, og vi håper at 2. klasse blir en bedre opplevelse for henne. 

Jeg merker en forbedring nå i sommerferien, og vi spiser variert og regelmesdig. Vi snakker også om hva maten vi spiser er sunn for og hvilke vitaminer det er i maten. 

Dette er snakk om en 7 år gammel jente!!!!

Frykten min er at det totalt forvrengte synet på den perfekte kroppen bare blir verre og verre for henne. Hun blir større og får mer tilgang til TV og internett. Jeg frykter at hun kommer i tenåringsalderen og ender opp med en alvorlig spiseforstyrrelse fordi folk blogger om hvor slanke og fine de er, og fordi unge jenter snakker om det hele tiden.

Jeg ønsker at alle som vet de når ut til unge jenter lærer seg å skrive på en sunnere måte, slik at vi kan unngå å gjøre unge jenter frustrerte over seg selv og sin kropp, eller enda verre, gjøre dem syke.

Derfor støtter jeg Sunn fornuft og denne plakaten:

Sunn fornuft plakaten

  1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
  2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   
  3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
  4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
  5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
  6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
  7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
  8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
  9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.
  10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummeret er  116 123

De som synes det er lettere å skrive kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.  Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.

 



http://sunnfornuft.unitedbloggers.no/

#sunnfornuft   

 

15

Kritikk

  • Publisert 08.07.2016 klokken 11:10

Hei blogglesere!

Håper dere har en fin sommertid.

Jeg kommer et nytt sutreinnlegg fra meg som jeg håper vil få folk til å tenke seg om to ganger.

Jeg er en person som er åpen for kritikk og som tåler å bli hetset, og vanligvis vil jeg sette av litt tid for å svare på henvendelser jeg får på sms, facebook og her på bloggen.

Det som gjør meg frustrert er at folk søker meg opp i telefonkatalogen og tar kontakt med numre som er oppført på meg (jeg er nødt til å være registrert der pga det er jobben min som eier nummerne).

De siste månedene har min datter mottatt flere sms meldinger fra ukjente. De fleste har jeg slettet før hun har rukket å lese de, men denne sms meldingen rakk hun å lese før jeg slettet....



Jeg tok en prat med min datter etter dette og forklarte henne at det dessverre finnes folk som prøver å sette oss muslimer i dårlig lys, og at vår jobb er å fortsette å være gode og snille mot alle, slik at vi kan endre dette bildet.

Jeg trudde denne meldingen hadde gått i glemmeboken, da den ble mottatt i juni, men så skjedde det noe...

Da vi for tre dager siden skulle ta toget, stod det en dame med barnevogn og hun slet med å bære vogna inn. Jeg dro bort til henne og spurte om hun trengte hjelp, og da svarte hun høylytt: "Nei! Trenger ikke hjelp fra sånne som deg!"

Datteren min snudde seg mot meg og sa: "Kanskje hun er redd for å få skitne hender av at vi tar på hennes ting?"

Dette stakk meg dypt i hjertet! Hvorfor skal en jente på 7 år gå rundt og tro at folk får det dårlig av at hun tar på dem? Hvorfor skal en 7-åring gå rundt og tenke at hun er annerledes, uvelkommen og skitten? Sms meldingen hun hadde mottatt inneholdt vanskelige ord for henne å lese og å forstå, og fantasien til 7-åringen gjorde at hun forstod at noen fysisk ville bli skitne i hendene av å ta på oss muslimer.

Min oppfordring til rasister og ekstremister er derfor, tenk dere om to ganger før dere trykker på send-knappen! 

1

Eraze

  • Publisert 01.07.2016 klokken 10:14

I dag ønsker jeg å reklamere litt for et sted jeg har besøkt ofte. 

Ønsker du å fjerne tattovering eller pigmentflekker? Da er Eraze stedet du bør kontakte.

Maken til service, oppfølging og god behandling skal du lete lenge etter.

Eraze tilbyr Skandinavias mest effektive, skånsomme og trygge fjerning av tatoveringer og pigmentflekker. De tilbyr også en skånsom revitalisering av huden i ansiktet, på hender og brystparti.

Aldri møtt så hyggelige sykepleiere i mitt liv! Her tar dem til og med kontakt for å spørre om du har det bra etter en behandling. Man føler seg med andre ord veldig godt ivaretatt. De tar seg god tid til deg og du føler deg trygg fra du blir tatt i mot ved døra til du drar ut etter soste behandling. 

Fordi jeg gar vært så fornøyd har jeg anbefalt dette stedet til to venner, og begge mener nå det samme som meg. 

Har man dummet seg ut med en tattovering, er det greit med noen som kan hjelpe til, så man slipper å gå med det resten av livet! 

Tusen takk for hjelpen jeg har fått og for at dere har holdt ut med meg! 




 

Telefon: 461 72 072

E-post: post@eraze.no

https://m.facebook.com/erazetattoo/

#eraze #erazesmestad

6

Å være norskutenlandsk jente, påvirket av kultur, religion og samfunn

  • Publisert 20.06.2016 klokken 09:13

Hei.

Jeg skriver dette innlegget rett fra hjertet, og legger frem en sårbar side som jeg ikke er vant med å legge frem for andre. 

Noen mennesker bruker få år på å finne ut hvem de er, hvem de vil være og hvor de skal i livet. Jeg personlig har brukt 30 år på dette. 

Det å vokse opp som en jente med utenlandsk bakgrunn og samtidig føle tilhørighet i Norge, har ikke bestandig vært enkelt. Det å følge hjertet og bli praktiserende muslim og hijabist når samfunnet ikke ønsker dette, har vært en tung vei. Det å bli oppdratt med to kulturer og føle seg presset til å respektere og godta begge har ofte gjort at jeg har følt meg som alt annet enn meg selv.

Jeg kommer opprinnelig fra et mannsdominert land. Samfunnet der er lagt opp slik at menn har de største sjansene for utdanning og jobb, og selv etter et skilsmisse er barna automatisk fordelt slik at mor har dem til de er 12 år, også tar far over. Dersom mor gifter seg før barna er 12, tar far over. En kvinne som har fått barn utenfor ekteskap kan ikke gi barnet sitt skoletilgang, personnummer eller noen som helst andre rettigheter, med mindre mannen ordner dette selvsagt. Kulturen fortalte også at det er skam for jenter å være ute og leke, dette bringer skam og dårlig rykte. I denne kulturen vokste min mor opp. Derfor var det ikke enkelt for meg som barn å forstå hvorfor min mor tenkte annerledes enn andre og hvorfor min mor slet med å bryte seg ut fra noe hun var vokst opp med og som for henne var normalt, til å akseptere en ny kultur som for meg var et selvfølge å følge.

Da min far sviktet oss og dro sin vei, stod min mor igjen med to jenter i et fremmed land hvor hun følte seg ukjent. Hun kunne ikke språket og forstod egentlig ikke levemåten heller. 

Av den grunn vokste jeg opp med å være delt i to; den jenta jeg MÅTTE være og den jenta jeg ØNSKET å være.

Under konfliktsperioden til mine foreldre, fikk jeg som barn med meg for mye. Jeg skjønte hva de kranglet om, og mistet automatisk respekten for min far. Dette kunne jeg ikke snakke om! I Norge er dette normalt, men kulturen jeg ble oppdratt med sa jo at man må respektere mannen i huset. Jeg gikk i blant og satte meg ned foran senga til moren min som lå og sov, og gråt i stillhet fordi jeg følte at hun var utettferdig behandlet og fordi jeg følte at hun ikke var sterk nok til å takle dette alene. Han hadde tross alt drasset henne og oss med til et fremmed land hvor hun ikke kjente noen... Og hva visste vi om rettighetene hun hadde som kvinne og om mulighetene for hjelp? Kombinasjonen av alt dette gjorde at vi i lang tid ikke fikk si noe om skilsmissen til noen vi kjente, vi måtte si at pappa var borte store deler av året på grunn av jobb i utlandet.

Mye skjedde gjennom denne tiden og faren min sluttet å ta kontakt. Jeg følte meg pliktet til å ikke gjøre noe feil, for jeg følte et press på meg til å vise at jeg var mer enn bra nok. Jeg kunne jo ikke la faren min peke på oss og si at moren min ikke gjorde en god nok jobb med å oppdra oss. Jeg måtte være helt perfekt. Dette gjorde at jeg til tross for den grove mobbingen jeg ble utsatt for på skolen, ikke sa i fra. Jeg skulle ikke være svak. Jeg var sterk og kunne tåle alt! Men kveldene var annerledes. Jeg la meg i senga og dagdrømte om alt jeg egentlig ville være. Jeg formet min verden i mine fantasier, for den jeg egentlig var, kunne jeg ikke vise frem i virkeligheten. 

Det som hjalp meg mye på barneskolen, var Islam jeg følte trøst når jeg leste Quranen og jeg følte at Gud elsket meg slik jeg var. Jeg trosset moren min og begynte å bruke hijab, og følte at Islam som religion ga meg mye styrke.

Som en trass tenåring var jeg en vanskelig jente. Jeg skulket skolen utrolig mye og jeg var kjempe vanskelig å ha med å gjøre. Jeg skjønte ikke hvorfor, for jeg følte meg som en snill jente innerst inne, men min oppførsel sa noe helt annet. Jeg hadde ikke lyst til å være på skolen, selv om jeg var utrolig flink, dels fordi min fetter og min kusine fra faren min sin side gikk i samme klasse som meg, og dels fordi jeg måtte være hjemme etter skoletid, så jeg måtte gjøre alt jeg hadde lyst til når jeg fikk muligheten til å være ute.

Det at min fetter og kusine gikk i samme klasse som meg ga meg egentlig aldri fred. Jeg følte meg fanget og at faren min som jeg hatet, visste alt om meg. Jeg følte meg overvåket, og derfor var det enklere å heller ikke være der, da ville ingen vite noe om meg. 

Da vi skulle søke videregående skole, hadde jeg lyst til å gå helse- og sosialfag, for jeg hadde lyst til å bli jordmor. Da jeg sa det til moren min fortalte hun at min fetter og min kusine skulle gå allmennfag, og at de da virket så mye smartere enn meg. Hvordan kunne jeg da gå den linja jeg ville og la "folk" tenke at moren min ikke gjorde en god nok jobb med å oppdra oss?

Jeg gikk derfor allmennfag, og gikk over fra å være en utrolig trass jente som skulket mye, til å bli kjempe skoleflink. Jeg fikk 5 i nesten alle fag... Ja, bortsett fra økonomi, matte og fysikk, for dette var fag jeg ikke likte. Tall var ikke min ting, og jeg trengte heller ikke å være flink i de, for en jordmor trenger ikke det. Det at min fetter og kusine ikke gikk på samme videregående som meg, gjorde at jeg følte meg tryggere og jeg hadde ingen grunn til å skulke mer. 

Fortsatt skulle jeg virke som en utrolig sterk jente som kunne takle alt og hva som helst, og samtidig være en jente som var der for sin mor og som ikke skulle svikte henne uansett hva. Jeg gjorde i blant ting for å bryte ut av den firekanten jeg fant meg selv i, jeg ville vise for meg selv at jeg kunne gjøre ting jeg hadde lyst til å gjøre, men gikk fort tilbake til å være standardjenta "folk" forventet at jeg skulle være.

Selv da jeg ble ferdig med videregående skole, fikk jeg ikke bli jordmor slik jeg alltid hadde drømt om. Jordmor yrket har ikke status i Libanon, og min mors drøm var å se meg med høy status. Derfor endte jeg opp med å gå ingeniørlinja, noe jeg egentlig hatet og hater ennå.

Jeg begynte også å jobbe, og mine dager var egentlig tilbragt enten på jobb eller på Høgskolen, jeg hadde ingen fritid og privattid. I 2006 hadde jeg tjent OK med lønn, og jeg sa til moren min at det nå er på tide å kjøpe en leilighet så hun aldri mer skulle trenge å flytte frem og tilbake. Vi dro derfor og søkte lån sammen, og kjøpte en leilighet som jeg var fast bestemt på at skulle være hennes! Samme år, dro vi på ferie til Libanon, og dette skulle bli en opplevelse for seg selv. Hvert år ferierte vi der med slektningene våre fra mors side, men i 2006 brøt Libanon-Israel krigen ut, og jeg så verden fra en ny vinkel. Vi var nære døden mange ganger. Flyplassen ble bombet, broene som frakter folk rundt omkring ble bombet, det var døde mennesker over alt og alt i leiligheten ristet. Jeg var redd, alle var redde, men vi ville ikke vise det frem for å ikke bringe mer frykt i hverandre. Dette skulle gå bra, tenkte vi.

Jens Stoltenberg klarte å lage en avtale om å frakte norske statsborgere ut av Libanon, noen med båter til Hellas andre med busser til Syria, og fly derfra til Norge. Vi var blant dem som tok bussene. En følelse jeg aldri kommer til å glemme er den skammen jeg følte mens jeg satt på bussen med mitt norske pass i mine hender, og så bak meg på alle libanesere som måtte bli igjen i krigen, fordi de ikke var like heldige og hadde et annet statsborgerskap i tillegg til det libanesiske. Fire dager etter turen ut av Libanon, ankom vi Norge.

På den tiden hadde jeg en kjæreste som bodde i Jordan. Vi traff hverandre i Libanon de gangene vi dro på ferie dit. Ett år etter krigen, ble det slutt mellom han og meg. Jeg var egentlig knust, for dette var min første kjærlighet og vi hadde vært sammen i 3 år, men jeg skulle på ingen måte la dette pårvirke meg! Aldri om en mann skulle knuse meg! Jeg var sterkere enn min mor, og jeg klarte fint å leve med eller uten mann i livet. Dette endte opp med at jeg en kort stund etter giftet meg med han som skulle bli faren til min datter. Dels for å ta hevn på min ekskjæreste og dels fordi det kulturmessig var på tide å gifte seg.

Dette var den største tabben jeg gjorde i hele mitt liv! Sakte og sikkert gikk jeg fra å være en sterk jente til å bli den svakeste jenta jeg noen gang har sett. Jeg hadde plutselig ingen venner og ingen familie å prate med. Midt opp i mishandlingen, ble folk rundt meg sinte på meg fordi jeg hadde forandret meg, i steden for å se hvor mye hjelp jeg egentlig trengte. Midt opp i alt jeg gikk gjennom av fysisk og psykisk tortur, var det kun 2 som holdt ut med meg, og disse to føler jeg at jeg skylder så mye til ennå, Nora og Elin!
Jeg brukte 3 år på å komme ut av dette forholdet. Nå når jeg ser tilbake, vet jeg at jeg burde ha gått ut tidligere, men en mann som utsetter kvinne for mishandling, gjør det sakte og sikkert og starter gjerne med å frata henne selvtilliten først, slik at hun ikke får gjort noe. Det tok meg 3 år å ta kontakt med krisesenter og politi og innrømme at jeg trengte hjelp.

Plutselig stod jeg alene med en liten jente og et mislykka ekteskap. Jeg hadde arr på kroppen som for resten av livet skulle minne meg på hvilket dårlig valg jeg hadde tatt. Jeg hadde en ett år gammel jente jeg var ansvarlig for og som jeg virkelig elsket over alt på jord.

Dette er mitt liv i en kortversjon, og poenget med å skrive dette er egentlig å forklare hvorfor jeg i dag er den jeg er.
Da jeg bestemte meg for å komme ut i media i fjor og si min mening, kjempe de kampene jeg kjemper og stå for det jeg virkelig mener, var det ikke for å vise meg frem slik folk tror, men det var faktisk for å være meg selv. Det var for å få frem jenta som alltid har vært der, men som aldri fikk lov eller muligheten til å være seg selv.

I går lå jeg på en benk og fikk en behandling som endte opp med at jeg bestemte meg for å bryte meg ut av alt!

Ja, jeg har lært min datter å alltid være seg selv, jeg har heiet henne frem i alt hun har hatt lyst til å gjøre, og jeg har latt henne leve slik hun selv vil. Jeg har på samme måte som jeg ble oppdratt til å akseptere og respektere alle religioner, også ført dette over til henne og derfor er hun med på skolegudstjenester etc, men jeg har også skjermet henne fra kulturen min mor vokste opp med og som hun i noen grader førte over på oss (fordi dette var det som var normalt for henne), og jeg lar jenta mi være seg selv 110%.

I går bestemte jeg meg plutselig for at jeg ikke skulle ha dårlig samvittighet for noen! Jeg skal endelig gjøre noe jeg alltid har drømt om, og det er å flytte utenfor Oslo! tidligere har jeg ikke kunnet det, fordi jeg alltid har tenkt at min mor ikke har familie rundt seg, men jeg innså i går at om jeg som 31 åring ikke gjør ting jeg har lyst til, så kommer jeg for alltid til å være den jenta som lå på senga og drømte om å leve!

Jeg starter derfor en ny epoke i mitt liv fra og med i dag, og starter å søke det livet jeg egentlig vil leve. Og innerst inne vet jeg at dette vil gå bra, for mitt liv har egentlig aldri vært mitt så mye som nå!

 




 

3

Islam og homofile

  • Publisert 13.06.2016 klokken 22:50

Tragedien i Orlando hvor 50 uskyldige mennesker har blitt drept og enda flere skadet, har vakt mye oppsikt. De som ble drept ble drept kun fordi de befant seg på en nattklubb for homofile.

Det jeg har merket er at en del muslimer har gått ut for å fortelle at homofil praksis er forbudt i islam. De ønsker å fortelle at Gud ikke aksepterer homofili, men samtidig tar de avstand fra terroren som har skjedd.

Jeg synes det er rart at samfunnet nå til dags er lagt opp slik at muslimer automatisk havner i en posisjon hvor de blir presset til å uttale seg hver gang en terrorhandling fra en muslim skjer. Det har blitt vanlig for oss å ta avstand etter hver hendelse.

Det som var fint å se etter denne hendelsen, var at flere muslimer stod sammen og donerte blod etter denne massakren, dette kan dere lese mer om her:    http://www.orlandosentinel.com/news/pulse-orlando-nightclub-shooting/os-orlando-nightclub-shooting-churches-20160612-story.html

En slik hendelse vekker mye sinne i meg, både som en vanlig person, men også som muslim.

Ja, Islam forbyr homofili, det gjør kristendommen også, men islam forbyr også drap på uskyldige. Det er ikke muslimenes jobb å dømme homofile.

Det jeg har lært av islam er at vi kan være uenige og ulike, uten å hate eller skade hverandre. Man kan runde av det hele med å si: "dere har deres tro, og jeg har min".

Min Gud har gitt oss mange oppgaver i livet, men ingen steder står det at han har gitt oss en stilling hvor vi skal være dømmende og straffe andre, fordi de ikke er like oss, uansett hva denne ulikheten er.

Personlig kjenner jeg mange flotte homofile, og jeg unner dem virkelig alt godt i livet. Jeg har aldri sett på dem annerledes eller vist dem annet enn respekt. For min del er ikke legningen noe å legge merke til og å fokusere på i det hele tatt. Hva et menneske velger å gjøre i sitt liv, har ingenting med meg å gjøre. Jeg behandler alle med den respekten jeg forventer å bli behandlet med. 

Det som har skjedd i Orlando er både ekkelt og trist. Ingen mennesker fortjener å dø på denne måten, og ingen foreldre fortjener å bli satt i posisjonen til terroristens foreldre. 

Jeg oppfordrer alle fremover til å være ekstra snille med hverandre, uansett religion, bakgrunn og legning. Vi møter snart skeive dager, og jeg oppfordrer alle, både muslimer og ikke-muslimer, til å vise respekt og toleranse mot hverandre, uansett om man støtter homofili eller ei. Om dere ikke støtter homofili, kan dere i hvertfall vise at dere støtter at mennesker har rett til å leve slik de selv vil, uten å bli dømt. Og på samme måte som vi muslimer søker om å bli akseptert og godtatt, så godtar vi også alle mennesker rundt oss!

7

Lett hijab eller potetsekk?

  • Publisert 12.06.2016 klokken 19:13

Hei dere!

Jeg har blitt kontaktet ett par ganger med spørsmål om hvorvidt hijab er for varmt å ha på seg disse sommerdagene, samt av hijabister som ønsker tips til hva slags hijaber de skal bruke når det er så mye sol ute.

De som har kontaktet meg har fått direkte svar, men kanskje det er greit å skrive litt om det også?

Hijabhuset har fått inn mange sommerhijaber i utrolig mange flotte farger. Jeg var for noen dager siden og kjøpte to stykker og er utrooooolig fornøyd. Disse er i bomull og er utrolig behagelige å ha på seg. Her er et bilde av en av hijabene som er i sølv.



For noen dager siden leste jeg en kommentar på facebook siden min som jeg egentlig ville ignorere, men klarer ikke det... 



 

Svaret mitt til denne useriøse kommentaren er at hijab kan være varmt om man ikke velger riktig stoff. Bomull og andre lette hijaber som puster er viktige på sommeren. Det er også kjent at når sola skinner så mye som nå, så er det fint med litt tøy på kroppen som faktisk er avkjølende... Barn blir feks oppfordret til å bruke tskjorte og caps når sola skinner, og det er ikke mere varmt enn å gå uten, og det samme kan sies når man bruker lette hijaber. 

Potetsekk på hodet har jeg derimot aldri prøvd, men kan tenke meg at det både kan bli for varmt og lukte vondt, uten at jeg kan si dette med 100% sikkerhet før jeg har prøvd det selv, noe dere ikke skal se bort i fra at jeg gjør ;)

Ha en fin kveld folkens!

 

#hijabhuset

6

Fastende muslimer må slappe av litt!

  • Publisert 09.06.2016 klokken 13:35

Hei på dere blogglesere.

Som dere vet er det Ramadantider nå.
Ramadan handler ikke bare om faste, men også om gode gjerninger, bønn, ekstra godhet mot andre mennesker, donasjon, tålmodighet osv.

Jeg faster ikke i år pga en operasjon jeg var gjennom i februar.

I går tok jeg en lang sykkeltur med min datter. Det var kjempe fint vær og sola skinte. På vei tilbake bestemte vi oss for å stoppe på Furuset og ta T-banen en stasjon opp mot Ellingsrud. Mens vi stod og ventet på heisene ved Tbanestasjonen tok vi frem våre vannflasker, og vi tok oss noen slurker.

En ung dame stod og så på.
Vi tok heisene ned til plattformen, og satte oss ned og venta på at T-banen skulle komme.

Damen kom da bort til oss og sa:
"Salam. du bør egentlig skamme deg, Du må være et godt forbilde for din datter og unngå å spise foran henne, slik at hun kan tro at du faster og forstå at det er Ramadan".

Til denne damen:

Jeg faster ikke i år, og hvorfor jeg ikke gjør det er egentlig mellom meg og Gud (selv om jeg er åpen om det med andre også). Som muslim vet jeg hva Ramadan er, og jeg lærer min datter den virkelige meningen av islam og Ramadan. De syke skal ikke faste og sånn er det bare! Jeg lærer datteren min at Ramadan handler om mye mer enn bare faste, og lærer henne at sykdom ikke er noe å skamme seg for, og dermed ikke noe man trenger å gjemme seg bort med.

Du som muslimsk kvinne har mange oppgaver i livet ditt; du skal blant annet ta vare på din familie, deg selv, styrke ditt forhold til Gud etc. Ingen steder er det oppgitt at blant dine oppgaver er å passe på meg og hva slags forbilde jeg er for min datter!

Du som muslim er pliktet til å gi folk rundt deg unnskyldning for hvorfor de gjør som de gjør, og til å opptre med respekt når du snakker med andre.

Det at du mener at jeg må late som om jeg faster ovenfor min datter, er egentlig bare å lure henne og å lure meg selv. Jeg velger heller å være ærlig med henne, med meg selv og ikke minst med Gud. Når hun lærer at islam ikke er streng mot de svake, vil hun lære å elske religionen. Islam fritar syke, gravide og små barn fra å faste.

Jeg er sikker på at hvis du ser godt nok inn i deg selv, så ser du at du har en god del å jobbe med. Konsentrer deg heller om å bli et bedre menneske for hver dag som går, og la andre få konsentrere seg om seg selv. 

I dag satt jeg og snakket med en kollega om denne hendelsen, og hun fortalte at hun også hadde fått høre kommentarer fra fremmede fordi hun ikke faster. Hun hadde blant annet en gang fått hijaben dratt av, fordi "det er skam å gå med hijab, men ikke faste".

Denne episoden minnet meg igjen på en annen episode jeg hadde for litt over 5 år siden. Jeg hadde nylig blitt operert og det var Ramadan. Mens jeg stod og venta på bussen på Jernbanetorget, stod jeg og drakk noe som jeg måtte ha annenhver time i 7 dager (Noe kjøpt på apoteket). En fremmed mann gikk forbi og slo til flaska jeg drakk fra og sa: "Det er Ramadan".

Mitt råd til disse menneskene er egentlig å ikke gå ut og omgås folk! Dersom lite mat og drikke gjør at du ikke klarer å omgås andre mennesker, bør du virkelig vurdere å holde deg hjemme!

Ramadan handler om å være god mot andre. Gud tester din tålmodighet og med disse handlingene skal jeg love deg at du feiler sterkt, uansett om du fullfører fasten hele måneden.

Moralpoliti kan du leke alene, ikke med andre!

Ditto. Dagens utblåsning.

0

Ramadan

  • Publisert 07.06.2016 klokken 19:50

Hei.

Først vil jeg beklage at dette kommer såpass sent. Jeg falt for noen dager siden og klarte å ødelegge min høyre hånd, så det å skrive har ikke vært så enkelt.

Velsignet Ramadan ønskes alle sammen!

Ramadan er kjent for de fleste, men til dere som ikke vet hva dette er, så starter jeg med en kort introduksjon.

Ramadan er muslimenes fastemåned. Her faster man fra solen står opp, til solen går ned. Det klassiske spørsmålet vi pleier å få er: "seriøst??? Ikke vann heller?"

Nei, ikke vann heller. Ikke mat og drikke i det hele tatt. Man gjør det for å føle med de som har mindre enn oss, for å helberede kroppen og for å sette pris på det man har. 

Ramadan handler ikke bare om faste, men også om å komme nærmere Gud ved å be mye, lese Quran, donere penger og å gjøre ekstra gode gjerninger. Man skal ikke skryte av de gode tingene man gjør, da dette er noe man gjør for Guds skyld, og ikke for å få oppmerksomhet. 

De syke er selvsagt fritatt fra å faste.

Hos oss er det slik at vi pynter leiligheten litt ekstra. Her bruker vi fargerike lykter feks.

På samme måte som man pynter før jul, og nedteller til juleaften, gjør vi det i Ramadan, og vi teller ned til Eid. 




 

Før Ramadan forbereder man seg litt ekstra ved feks å handle inn ekstra mye mat. Man er jo sulten i løpet av dagen, og når man først skal spise (åpne fasten), har man gjerne lyst på veldig mye på en gang. Derfor er det vanlig å lage flere retter hver dag, og man starter gjerne med suppe før alt det andre.

Man deler også gjerne mat med naboene, og med andre bekjente. Vi pleier også å gi bort til ukjente som trenger det, dersom det er mulig. 

En venninne og jeg lagde disse før Ramadan startet:



 

Dette er dadler fylt med ulike typer nøtter, dyppet i sjokolade og med kokos eller nøtter på toppen. Nammmm. Sunnah (det profeten Muhammed pbuh har lært oss), sier at man skal åpne fasten med vann og dadler, og derfor kjøper vi inn masse dadler i ramadan. 

Barna får gjerne en kalender som teller ned til Eid. Her er Janet sin dette året. Her er det 30 ulike smågaver.


 



Jeg kommer senere til å skrive et innlegg om Eid.

Med dette avslutter jeg innlegget, og går og leser videre i Quranen, jeg må nemlig rekke å lese den ferdig innen Ramadan er over.

Ha en fin og velsignet tid videre alle sammen!

2

Sommer hijab

  • Publisert 02.06.2016 klokken 12:07

Hei hijabister!

Hvordan ser sommerhijaben deres ut disse varme dagene?

Har dere begynt å pynte den litt mer? 

Et tips fra meg er blomster! Det ser så fint ut på hijaben og gjør det lille ekstra. Jeg har en stor panne og har derfor plass til å ha blomstene slik jeg har på bildet. Har du en liten panne kan du ha blomstene over hijaben bare, sånn at du ikke dekker mye av ansiktet.

Hijabhuset og H&M har lette sjaler som passer til dette været i butikkene sine nå, denne jeg har på meg har jeg fått i gave, og  jeg er litt usikker hvor den er fra, men har sett at H&M har lignende sjaler.

#hijabhuset #h&m



 

16

Dere tar fra oss vår frihet!

  • Publisert 25.05.2016 klokken 12:31

Kjære nordmenn.

Dere som hver dag kommenterer meg og min hijab. Dere som hver dag protesterer over mitt utseende... Dere fratar meg min frihet!

Det går ikke en eneste dag uten at dere sender meg  beskjeder om at jeg ikke er bra nok fordi jeg dekker håret. Dere oppfordrer meg til å kle av meg fordi dere mener at det er det mest riktige å gjøre når jeg bor i Norge. 

Jeg protesterer, klager og går ut med hijaben min igjen og igjen, og da fortsetter beskjedene deres. Det dere gjør kalles press!

Min frihet til å velge hvor mye hud jeg vil vise og hvor mye jeg vil dekke av min kropp, presser dere mot veggen hver dag. 

Om dere så til slutt gir dere med klespresset, starter dere å presse meg til å forklare hvorfor jeg velger å ha den troen jeg har. Dere tror det er noe jeg er pliktet til å forklare når dere spør. Jeg har tidligere svart på alle spørsmål jeg har fått fordi jeg mener at kommunikasjon er den eneste måten å forstå og å akseptere hverandre på, men dere tror at dere har krav på en forklaring, og forventer at forklaring skal være en naturlig del av min hverdag. 

Tidligere kunne jeg praktisere min religion slik jeg selv ville, uten å frykte fordommer, nå kan jeg så vidt vise meg frem med hijab i gata før fordommene starter. Dere fratar meg friheten til å være meg selv.

Og om ikke dette er nok, blir jeg hver dag også presset til å ta en ufrivillig kamp om likestilling. Mens norske kvinner kjemper om likestilling med menn, kjemper jeg som muslimsk kvinne om å bli likestilt med ikke-muslimske kvinner. Når dere ser meg, tror dere automatisk at jeg er svak, at jeg ikke har sterk nok personlighet til å ta egne avgjørelser og at jeg har en voldelig tankegang. 

Jeg må hver dag kjempe for å vise at jeg er en sterk kvinne som selv bestemmer alt i mitt liv, men det er vanskelig når dere tar fra meg min frihet til å være den feministen jeg er, kun fordi dere tror at det er menn som kontrollerer meg. 

I tillegg til alt dette fratar dere meg retten til å kalle meg selv norsk, selv etter 26 år i Norge. Jeg har hele tiden vært stolt av å være en del av dette landet og jeg har jobbet hardt for å være en som bidrar positivt i samfunnet, men dere ser ikke på meg som norsk fordi jeg har et annet utseende og en annen tro. 

For å bli akseptert må jeg hele tiden fortelle dere nordmenn hvor takknemlig jeg er som får lov til å bo i Norge, noe som er helt feil! Jeg har like mye rett til å bo her som dere, og friheten til å kalle meg norsk vil jeg gjerne beholde!

Samtidig som dere inkluderer barna deres i dåp, konfirmasjon og gudstjenester, klager dere om jeg forteller min datter at vi er muslimer. Jeg har oppdratt henne slik jeg selv ble oppdratt, som en åpen muslim som drar i både kirker og moskeer, men dere sier at det jeg gjør er feil og at vi ikke skal snakke religion med barn. Hvor er min frihet til å oppdra mitt barn slik jeg selv vil?

Dere nordmenn som handler på denne måten: Hvor lenge skal dere holde på slik? 

I Norge hvor det alltid ropes ut om frihet, blir hundrevis av muslimske kvinner frattatt sin frihet hver dag, og jeg nekter å være en del av dem!



 

0

Hijab på TV

  • Publisert 23.05.2016 klokken 08:16

Hei alle sammen!

Etter mitt siste TVbesøk på 17. mai, har 3 venner tatt kontakt med meg angående en diskusjon som har foregått i en Facebook gruppe og som har omhandlet meg og min hijab.

Selvsagt er ikke dette første gang en slik diskusjon dukker opp, og flere ganger tidligere har jeg skrevet om dette, men det som var spesielt denne gangen var at temaet jeg diskuterte skulle være hyggelig, og selve dagen skulle være en hyggelig dag for alle! Likevel klarer noen å trekke frem en diskusjon ut av de korte 3 minuttene jeg var ute.


 

Det første jeg reagerer på er at de menneskene som mener at muslimske kvinner er undertrykt, undertrykker kvinner selv! De samme menneskene som mener at muslimske kvinner ikke klarer å stå på egne ben, er de menneskene som er først ute og tråkker muslimske kvinner ned. I dette tilfellet handlet intervjuet om mitt første møte med 17. mai, og skulle egentlig være et litt komisk intervju, og det folk reagerer på er som alltid, hijaben min.

Siden temaet ble nevnt, så kan jeg komme med min mening om hijab og andre religiøse symboler/plagg på TV. 

Da NRK forbød kors i 2013, var dette kun i forbindelse med nyhetssendingene deres, og ikke i alle andre programmer. NRKs programdirektør Grete Gynnild-Johnsen sa dengang: "Det er ikke slik at vi nekter fjernsynsprogramledere å bruke religiøse symboler, men det kommer an på omstendighetene. I en nyhetssending skal man framstå mest mulig nøytral, mens dette ikke trenger å være like viktig i for eksempel et underholdningsprogram."

Programmet jeg dukket opp i på 17. mai var et underholdningsprogram, og i alle andre sendinger jeg har deltatt, enten det er nyhetssendinger eller andre programmer, har jeg deltatt for å si MIN mening om ulike temaer, jeg har aldri vært med i noen sendinger for å ta en nøytral stilling. Dermed bør ikke mitt plagg spille noen rolle, og bør absolutt ikke være forbudt på TV.

Det med hijabforbud er et tema vi aldri kan diskutere nok og det dukker opp igjen og igjen stadig vekk. Det jeg mener og alltid har ment om hijabforbud, enten det er på TV, skoler eller generelt i samfunnet, er at et forbud vil skape større skiller i samfunnet.  

Hijab er viktig i mange kvinners personlige praktisering av islam, og de fleste av dem gjør dette med glede. Hijaben er for dem et bånd som trekker dem nærmere Gud. På en annen side er disse kvinnene glade for å kunne vise andre hva de tror på. 

Jeg forstår godt at jeg aldri vil kunne bli en nyhetsreporter på norsk TV med hodeplagget mitt, men med den jobben jeg gjør, ser jeg ikke problemet. Jeg er stolt av hodeplagget mitt, og så lenge folk reagerer, så vet jeg at jeg og de andre hijabistene fortsatt har en jobb foran oss. 

Gleder meg til den dagen vi slutter å reagere på hverandres klær, hvor alt blir vanlig for oss og hvor mennesket og deres meninger og handlinger blir fokuset vårt.

1

Muslimske kvinner ER sterke!

  • Publisert 16.05.2016 klokken 08:35

Mange ser på muslimske kvinner som svake, uten egne meninger og avhengige av å bli styrt av menn. Mange tror at hijab er noe menn har funnet på for å undertrykke kvinner og at muslimske kvinner ikke klarer å stå på egne ben.

Jeg kjenner utrolig mange flotte, sterke, selvstendige og modige kvinner, og den siste tiden har vi sett at mange av disse har vært i media, skrevet og ropt ut med høye stemmer og tatt stilling i kampene vi daglig kjemper. 

Det som er trist er at noen andre kvinner som er mot islam og hijab slenger kommentarer og ser ned på oss, i steden for å heie oss frem. De klarer ikke å tro at muslimske kvinner faktisk har så mye mot og styrke i seg, uten at menn står bak dette. 



Personlig kommer min styrke fra min mor som tidlig måtte klare seg med to barn i et fremmed land på egenhånd. Da min far dro fra oss, satt hun igjen alene uten jobb, inntekt, språk eller andre midler for å klare seg, og i steden for å sette seg ned og gråte, tok hun seg sammen og startet en lang reise hvor hun jobbet mye med seg selv og med oss. Hun viste oss tidlig at kvinner ikke er avhengige av å ha menn med seg, og at kvinner kan få til ALT de ønsker å få til. Etter mange harde dager med jobb, skole, flytting, å forsørge to barn, lære seg en ny kultur hun ikke var kjent med, klarte hun det!

Da hun valgte å bære hijab, bodde vi alene uten menn. Da jeg valgte å bære hijab, stod hun i mot til å begynne med, men støttet meg senere i mitt valg, og også da bodde vi alene uten menn. 

I dag oppdrar jeg min datter alene. Alle valgene jeg tar i livet, tar JEG selv, uten påvirkning. Jeg får mye støtte og råd, men jeg har til syvende og sist det siste ordet. Og på samme måte som jeg ble oppdratt til å se, vite og kjenne på at kvinner er frie individer og selvstendige sjeler, oppdrar jeg i dag min datter til å vite det samme.

På lik linje som jeg som feminist har forstått dette, har de fleste myslimske kvinnene i Norge også forstått det. 

Trist blir jeg når jeg ser at kvinner som er ute nå for å feie en bane slik at alle andre kvinner også kan komme frem og vite at de klarer alt, blir trakassert av andre. 

Menn skriver ofte kommentarer til meg hvor de ber meg kle av meg for å bli hørt, men det triste er at andre kvinner også gjør det samme.

I steden for at kvinner skal støtte hverandre og gi styrke til hverandre, hater de hverandre og tråkker hverandre ned.

Det samme skjer dessverre blant muslimske kvinner som er ute i media nå! Snakker man tilfeldigvis om de samme tingene i aviser, TV eller andre steder, får man kommentarer som: "men dette har JEG sagt tidligere", i steden for å vise støtte til hverandre og forstå at kampene vi kjemper for å bli forstått og akseptert, ikke blir vunnet når kun én snakker om det, men noe vi må kjempe om sammen! 

I min jobb som tolk møter jeg i dag mange unge kvinner som tror at mannen bestemmer alt. De kommer fra en kultur som er annerledes enn vår. For å kunne forklare disse kvinnene hvilke rettigheter de har, og for at de virkelig skal forstå dette, bør de høre det fra andre KVINNER. 

Det jeg tidlig la merke til med flyktningskvinner, er at de fort reagerte med: "men jeg kan ikke dra til krisesenter, for dette vil bringe skam over familien, dere kan det fordi dere har annen kultur". 

For å kunne hjelpe disse kvinnene, bør rådene derfor komme fra kvinner som har samme bakgrunn som dem, og som forstår hva de mener når de snakker om skam, ære og familie. Kommer rådene fra en som forstår, men som samtidig står i mot at de skal bli trakassert med skam og ære som unnskyldning, vil man oppnå mer. 

La oss derfor ta hverandre i hendene, styrke hverandre og heie frem selvstendige kvinner, i steden for å dra hverandre bakover!

11

17. Mai for hvite nordmenn.

  • Publisert 10.05.2016 klokken 13:12

Jeg er kjempe lei av å lese kommentarfeltene på Facebook når det gjelder frigjøringsdagen og 17.mai feiringen.

Mange prøver å formidle at de med utenlandsk bakgrunn ikke har noe å gjøre på disse dagene, og at Norge ikke lenger er fritt ettersom dørene for innvandrere er åpne.

Noen av kommentarene som har provosert meg:

"Gratulerer. Dagen er for alle Nordmenn med forfedre som er Norskfødte."

"Vi er dessverre i ferd med å overgi vårt land til fremmede. Derfor har man etablert Selvstendighetspartiet sim vil stanse innvandringen og beholde Norge som et selvstendig land."

"Så spør jeg : er vi så fri nå som landet invaderes"

"Det styggeste som finnes er utenlandske klær og burka på norsk markeringsdag."

"Kun ekte nordmenn med norske forfedre bør delta på 17.mai feiring."

For meg så virker det som om vi aldri er bra nok uansett hva vi gjør! Hvis vi kommer hit, integrerer oss, utvikler kjærlighet til landet, deltar i feiringer, blir glade når det er gleder og triste om noe vondt skjer, etc etc, så er ikke det bra nok... Og om vi ikke gjør det, er det også en dårlig ting.

Jeg personlig er utrolig glad i Norge. Dette er mitt land og mitt hjem! Selvsagt er 17.mai en naturlig del av det å være norsk og en naturlig ting for meg å delta i! 

Jeg er for at alle som er i Norge skal feire dette vakre landet vi bor i, og jeg står sterkt i mot at noen andre flagg enn det norske flagget skal heises og vaies med. Dette er Norges bursdag, og det er Norge vi må feire!

Kan ikke folk la alle få gleden av denne dagen uansett om man er religiøs eller ei, etnisk norsk eller ei, lys i huden eller ei, bodd her hele livet eller ei? Kan vi ikke bare la folk delta i- og være en del av denne gleden?

I mine øyne er det å se at folk med utenlandsk bakgrunn deltar i feiringen på 17.mai noe å være stolt av som nasjon! Det betyr jo bare at vi har gjort en utrolig god jobb og fått folk til å like dette landet og at integreringen går rette vei.

0

#stopphatet

  • Publisert 07.05.2016 klokken 23:16

Islam har en stund nå tatt mye plass hos folk. Kommentarerfelt på Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier fosser av hatefulle ytringer.

Det mange mennesker glemmer er at barn bruker sosiale medier som en del av sin hverdag. Disse får med seg kommentarene.

På samme måte som min datter har blitt utsatt for rasistiske kommentarer og handlinger av fremmede, har mange andre barn også blitt utsatt for det samme. Rasisme via internett er ikke et unntak. 

Kommentarene der setter dype spor og er med på å utvikle personligheten til disse barna. Hvilken fremtid er vi med på å utvikle her? 

Vi deltar i å lage et skille på barna. Vi avler et samfunn som er delt i to: "oss og dem". Vi bidrar til polarisering og integreringsproblemer.

Min datter og andre barn har derfor vært med Minhaj Ungdom og laget denne videoen. 

Før dere velger å reagere på at vi har valgt å la barn delta i en slik videosnutt og å lese disse kommentarene, må dere forstå at dette er noe som ligger ute på nettet hver dag! Dette er noe barn får med seg og noe de dessverre lærer seg å leve med.

Nei til rasisme! Nei til å gjøre forskjell på barn! Velg deres kommentarer med omhu!

#stopphatet


 

2

Min datter og hijab

  • Publisert 03.05.2016 klokken 22:01

Nesten hver gang jeg poster ut noe angående hijab, får jeg spørsmålet om min datter skal bli tvunget til å bruke hijab snart.

Her er svaret mitt til dere som måtte lure:

Min datter oppdras til å bli en selvstendig jente med egne meninger! Hun har en veldig sterk personlighet og det bekrefter lærerne hennes på skolen. Hun oppdras til å kunne ta egne valg og avgjørelser. 

Hijaben hennes er ikke noe jeg bestemmer, men om hun velger å bruke hijab, enten det er nå eller senere i livet, så har hun min støtte! Velger hun å ikke bruke hijab, støtter jeg henne også! 

Likevel oppdrar jeg henne som muslim. Jeg lærer henne om islam samtidig som jeg lærer henne om alle andre religioner. Jeg forteller henne hvorfor vi er muslimer og forteller henne også at islam lærer oss at ingen skal bli tvunget til noe som helst og at vi skal være gode, åpne og aksepterende med alle rundt oss. Hun får lov til å gå i kirker og synagoger og hun blir med til moskeen. Det er viktig for meg at hun lærer mer om likhetene mellom religionene, enn om forskjellene.

Dette er det jeg prøver å formidle gjennom mine innlegg. Feministen i meg sier at en jente/kvinne alene har retten til å bestemme om hun skal/ikke skal dekke seg til. Ingen andre skal bestemme dette.

Jeg forventer at samfunnet skal støtte valgene min datter tar så lenge hun ikke skader seg selv eller andre. På samme måte som jeg er oppdratt i en familie som har gitt meg støtte, lært meg å være fri og lært meg å være selvstendig, og på samme måte som jeg fikk støtte av samfunnet til å vokse opp og bli den jeg er i dag, forventer jeg det samme nå både hjemme hos oss og av samfunnet, selv om hijabsynet har forandret seg fra den gang jeg vokste opp og til nå.

Feministen i meg sier at vi må støtte jenter til å vite at de skal ta kontrollen over seg selv, sin kropp, sin identitet, sin utdanning, sin fremtid, hvem de skal gifte seg med etc, uten begrensninger! Vi kan ikke fortelle en jente at hun bestemmer over egen kropp, men at hijab er noe hun ikke får lov til, akkurat slik som vi heller ikke kan fortelle en jente at hun er fri og selvstendig til å ta egne valg, men at hijab er noe hun MÅ ha.

På samme måte som dere ville tatt en prat med deres datter eller sønn dersom de velger noe annet enn det dere foreldrene ønsker, kommer jeg også til å gjøre det og vi vil alltid finne løsninger gjennom kommunikasjon. 

Islam er ganske missforstått. Betydningen av hijab i islam er fullstendig feiltolket i dagens samfunn. De fleste tror at islam dreier seg om tvang og undertrykkelse av muslimske kvinner. Dessverre eksisterer denne tvangen og undertrykkingen, men det er (og dette får jeg ikke sagt mange nok ganger), ikke islam som står bak, men derimot den mannsdominerte ukulturen i mange land.

I Koranen står det:

Ingen tvang i religionen

لا اكراه في الدين
There shall be no compulsion in the religion

Det at noen familier tvinger jenter til å dekke seg til, strider totalt mot islams lære. Dette fordi troen skal komme fra hjertet og handlingene skal være noe man gjør fordi man tror på det, ikke på grunn av tvang eller frykt. Religion er en personlig til mellom et menneske og Allah/Gud. 

Det er nå på tide at vi begynner å skille på ukultur og på islam, og det er på tide at vi slutter å gi islam skylden for undertrykkelse av kvinner, tvang, vold, ekstrenisme og lignende. Islam skal ikke ta skylden for alt det visse mennesker gjør.

Så svaret mitt er:

Nei, jeg skal ikke tvinge hijab på min datter! Hun skal ta egne valg her i livet og min rolle som mor er å veilede og å støtte henne gjennom alt, enten det er med eller uten hijab.



 

3

Vi i Norge er ikke klare for muslimske kvinner med sterke meninger!

  • Publisert 28.04.2016 klokken 13:16

Jeg skriver dette innlegget i ren frustrasjon...
De siste ukene har jeg blirr intervjuet av flere angående min tro, hijab, livsstil og generelt angående samfunnet og ting jeg brenner for.
Det jeg merket er at flere er interesserte i ett og samme spørsmål, og det er hva slags ekstremisme jeg møter (reaksjoner) og hvilken type ekstremisme jeg synes er verst.

Sannheten er at jeg per dags dato føler at jeg står i midten på en lang skala. Hvis vi deler skalaen i to, har vi islamsk ekstremisme på den ene siden, og høyre ekstremisme på den andre. Dessverre er begge disse sidene i mot meg og min rolle, og jeg mottar hets og frekke meldinger fra begge sider. Dette tyder bare på én ting: VI I NORGE ER IKKE KLARE FOR MUSLIMSKE KVINNER MED STERKE MENINGER!

 

Høyre ekstreme:
Disse kommer med klassikeren: "ta av deg hijaben, denne hører ikke til i Norge" eller "du vil aldri bli norsk, pell deg tilbake der du kom fra".
Noen av dem sier også at jeg burde ha drunket på vei hit, eller blitt truffet av en bombe før jeg rakk å flykte.
Norge som er et åpent land og som er kjent for demokrati, valgfrihet, religionsfrihet etc, tar ikke meg og slike som meg godt nok i mot. Tydeligvis har ikke min stemme noe å si, så lenge jeg bærer et plagg på hodet! For å være en del av dette landet, må jeg kle av meg! Først da vil jeg bli akseptert av denne siden av skalaen, for disse menneskene er ikke klare for en muslimsk kvinne med sterke meninger.

Det som er trist er at mange Nordmenn ber om at muslimer som ikke støtter ekstremisme skal komme frem. At vi skal si i fra hvordan islam egentlig er og tydelig markere hva vi støtter og ikke støtter. Når jeg først gjør det, er ikke dette bra nok, og det er 98% sjanse for at hijaben min er utgangspunktet i hvorfor dette ikke er bra nok. Hvorfor skal mine meninger (som ikke vil forandre seg om jeg har på meg hijab eller ikke) bli mer akseptert om jeg sier dem uten et plagg på hodet? Innholdet er det samme, og måten jeg skriver/snakker på vil heller ikke forandre seg.

Til dere som skriver at jeg må dra tilbake til Libanon, jeg sier det enda en gang: Jeg kommer til å bli i Norge resten av mitt liv! Drar ingen steder, og dette må dere bare finne dere i. Ja jeg er en norsklibanesisk muslimsk kvinne, og er stolt av å være det!
Mange har også skrevet at hijaben min symboliserer terror, og at jeg ikke vil bli sett på som noe annet enn en terrorist så lenge jeg har hijab på hodet. Til info: Hijab eksisterte lenge før terror eksisterte, og det at terrorister velger å kle seg i noe som ligner på det jeg har på meg, er ikke mitt problem!
 

Esktreme muslimer:
På den andre siden av skalaen har vi ekstreme muslimer. Disse sender meg meldinger om hvilken skam det er jeg påfører islam fordi jeg er så åpen som jeg er, og inviterer meg gjerne (eller truer meg til..) et møte hvor jeg skal lære å bli en god muslim. De ber også om at jeg skal få tunga mi kappet av eller at jeg skal bli stum resten av livet, og de deler gjerne innholdet i deres bønn med meg på messenger.
Den ekstreme siden av islam er ikke klare for en muslim som balanserer sin religion og samfunnet hun befinner seg i.

Hvorfor må jeg som muslimsk kvinne tie og akseptere at ekstremismen beholder mikrofonen i sine hender når jeg ser at de ødelegger min religion, min fremtid i Norge og mitt barns fremtid? Kvinner hadde sine tydelige roller i islam. De deltok i krig og har alltid hatt viktige stillinger. Islam er ikke problemet når muslimske kvinner tar sin plass, det er den mannsdominerte ukulturen som er problemet!

På grunn av mye hets på nettet har jeg dessverre måttet melde meg ut av alt som har med islam å gjøre på Facebook. Det som er trist er at jeg innser at det ikke er jeg som trenger et møte for å lære om islam (for det hadde vært en enkel sak å løse, å gi én person et slikt møte), men det er derimot dere som trenger det! Dere har misforstått hva islam er, hvordan muslimer skal være, kvinnens rolle, det profeten har lært oss etc. Dere har totalt misforstått hele religionen, og jeg er IKKE interessert i å bli relatert til dere.

 

Hijab og feminisme:
Utrolig mange ber meg ta av meg hijaben når jeg sier at jeg er feminist. Utrolig mange sier at jeg skal ta av meg hijaben når jeg søker jobb. Utrolig mange sier at jeg må støtte et forbud mot hijab på skolene fordi feminister ikke skal gjøre forskjell på jenter.
Svaret mitt er at jeg som kvinne støtter at kvinner skal ta sine egne valg, og at vår rolle er å støtte kvinner til å være selvstendige.
Jeg har tidligere sagt at det å tvinge en jente/kvinne til å gå med hijab, er like ille som å tvinge henne til å gå uten. Presset om å ta av seg hijaben gjør bare at vondt verre. En klassisk sitat jeg får høre er: "i medhold med de som blir presset til å ta på seg hijab, bør alle som har friheten til å velge, ta av seg hijaben". Med all respekt svarer jeg: "Hvorfor skal jeg bli straffet for en handling andre blir presset for? Og hvordan vil dette i det hele tatt hjelpe kvinner som blir tvunget til å ta på seg hijab? Vil ikke det gjøre vondt verre for dem ved å påpeke at vi kan ta frie avgjørelser, det kan ikke dere?"
Jeg mener at vi må stå sammen mot tvang og press. Både tvang til å ha det på seg, og tvang til å ta det av seg! Som feminist mener jeg at folk skal slutte å legge seg opp i hva jeg velger og ikke velger å ha på meg! Det er ikke hijaben som definerer meg som kvinne. Det er bare en del av meg og denne delen vil jeg gjerne ha friheten til å beholde!
 

Vi i Norge må nå gi muslimske kvinner med sterke meninger sjansen til å uttrykke seg på samme måte som vi gir andre folk måten til å uttrykke seg! Sammensatt er disse gruppene Norges fremtid, og det er unge muslimer som nå står frem og tar et standpunkt som vil forandre hvordan muslimer er - og blir sett på i Norge de neste årene!

9

Hvor lenge skal vi diskutere hijab og hijabforbud, Erna? Hva med de andre barna?

  • Publisert 19.04.2016 klokken 09:20

Hei Erna.
Hver uke leser vi innlegg om hijab og hijabforbud i ulike aviser. Politikere fokuserer så mye på hijabforbud på skolene og glemmer andre viktigere saker.

Jeg skjønner at mange av dere ser på hijab som tvang og at dere vil "frigjøre" kvinner fra denne, men merker dere virkelig ikke at det finnes så mange andre teamer som blir glemt og som krenker kvinner og jenter hver dag?
Hva med omskjæring av jenter, Erna?

I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart, og likevel utsetter så mange jenter til omskjæring hvert eneste år. Mange blir lurt til å dra på en såkalt "ferie", og kommer tilbake utsatt for dette angrepet. I mange av disse kulturene er det en skam for jenter å snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen når de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig å estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjært hvert år, men de finnes! De er blant oss og de er på skolene til dine og mine barn!

Hva er det som er viktigst å fokusere på mener du? Et plagg som en jente som blir tvunget til å kle seg med, kan ta av når som helst, eller omskjæring som vi overser og som det ikke er mulig å gjøre noe med når det først er gjort?

Den 08. mars skrev jeg et innlegg om omskjæring, og der skrev jeg blant annet dette:
En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en "sommerferie " en gang. Da disse kom tilbake, så hun at jentene deres hadde begynt å dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere fant hun ut at jentene hadde blitt omskjært på denne turen.

Jeg synes det er på tide at omskjæring  blir en vanlig ting å snakke om på skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare være samtaler rettet mot foreldre, men også samtaler rettet mot unge jenter for å bidra til å gjøre dem trygge på sin kropp, trygge på at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjæring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge på at vi kan hjelpe dem! 

Det er på tide at jenter får nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er på tide at de får et annet syn på kropp og på kjønnsorganer og det er på tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter før problemet oppstår, må vi begynne å handle, og det litt fort da eksempler på omskjæring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi må først og fremst klare å få en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjært og en oversikt over hvor de gjør dette.

Jeg stusser på hvorfor omskjæring ikke er et tema på skolen når man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk på skolen, og ingen av barna til mine venninner har hørt om dette nå heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere på lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere må faktisk skrive under på papirer om at de har forstått at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, så hvorfor gjøres ikke det samme når det gjelder omskjæring av jenter? 

Det er greit at det på hjemmesidene til UDI står om hva slags hjelp man kan få om man blir utsatt/mistenker å bli utsatt av omskjæring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere år og som blir sendt ned og omskjært uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man søke på nett, men de hører sjeldent om sine muligheter og rettigheter når det gjelder omskjæring på feks.helsekontroller eller hos helsesøster. Omskjæring er dermed et tema man ikke snakker om før det er for sent. De vet ikke at noe om omskjæring før de først blir utsatt for det.

Kjære Erna, kan vi nå slutte å gi hijaben så mye fokus hver uke, og slutte å diskutere om jenter skal/ikke skal ha på seg hijab, og heller sette fokus på andre viktige ting?

Hva med rasisme rettet mot barn da? Er det ikke viktig å heller sette fokus på dette på skolene? Lære barna hva rasisme er, hvordan man skal forholde seg til deg og hvor man kan få hjelp?

Jeg har skrevet så mange innlegg om rasisme, og hver gang jeg leser kommentarene får jeg gåsehud. Så mange barn opplever rasisme av voksne mennesker i det offentlige hver dag, og ingenting blir gjort! Barn vokser opp i et land hvor de føler at de ikke er ønsket. Hvilken fremtid venter dem? Hvordan tror du disse barna vokser til å bli? Tror du de vil ha like mye kjærlighet til dette landet når de vokser opp og vet at mange her ikke ønsker å ha dem i landet?

Hvorfor er ikke dette et tema på skolene? I samfunnstimene for eksempel?

I steden for å fortelle jenter som bruker hijab at vi driver og vurderer om de skal få lov til å bruke plagget, bør vi heller lære disse jentene hvordan de skal handle og hvem de kan få hjelp av om de blir utsatt for rasisme på grunn av plagget de har på hodet.

Skal vi vikrlelig fortsette å bruke så mye tid på et klesplagg når så mange andre viktigere ting skjer rundt oss hele tiden?

Kjære Erna. Dere sitter der dere sitter av en grunn.
Ikke svikt barna ved å ha feil fokus på ting!

 

1

Gårsdagens look

  • Publisert 13.04.2016 klokken 07:38

Hei dere!

Fikk flere meldinger i går etter God morgen Norge sendingen, om hvor jeg har kjøpt hijaben jeg hadde på meg fra.

Dette er vårskjerf fra Smyck. De har den i mange fine farger og de er kjempe behagelige å ha på.

#smyck





 

35

Presset til å være norsk

  • Publisert 11.04.2016 klokken 12:43

  For noen dager siden satt min datter og jeg og snakket med en barnehageansatt på T-banen. Dette er en ansatt i en barnehage hvor min datter har gått tidligere. Da vi begynte å snakke om ferie og jeg nevnte Libanon, sa min datter på 7 år at vi kommer derfra. Da reagerte denne damen med å si:

 

"Nei, du er norsk, for du er født i Norge." 

 

Min datter sa: "Ja det er jeg, jeg er norsk, men vi er også fra Libanon."

 

Da svarte hun: "Nei det er du ikke, du er norsk, men dine foreldre er fra Libanon."

 

Det stemmer at jeg flere ganger tidligere har skrevet at Norge er mitt land, men Libanon er like mye mitt land som her. Jeg kaller alltid meg selv norsklibaneser, og det synes jeg at min datter også skal få lov til!

 

Det stemmer at våre barn er født i Norge,  men dette gjør ikke at vi må hviske bort en annen del, som er en sannhet i våre liv. Det er faktisk utrolig viktig for meg at min datter lærer seg begge språkene, kulturene og tradisjonene. Selv om jeg har bodd her hele livet og ser på Norge som mitt hjem og mitt land, så er jeg også knyttet til Libanon på samme måte. Det er mitt land det og, men ikke mitt hjem. 

 

Tidligere har jeg sett på et TV program som heter Alt for Norge, hvor Amerikanere kommer tilbake hit i jakt på sin historie og sine røtter. Den følelsen de har når de opplever Norge, har jeg når jeg er i Libanon. En følelse av å være fra to land med like mye kjærlighet til begge. 

 

For meg er det også slik at vi har familie og slektninger i Libanon, og det er en viktig ting at min datter snakker med dem og føler en tilknytning dit, selv om hun bor her.

 

Ja, det er viktig at hun er norsk, lærer den norske kulturen og er en del av det norske samfunnet, men vær så snill å ikke frata henne retten til å være libaneser også! 

 

Jeg har fint klart å balansere disse to, og det vet jeg at hun også vil klare.

 

Denne måten å snakke til barn på liker jeg ikke. Barn skal få lov til å lære om flere kulturer og å utvikle kjærlighet til landene de er fra, uten at vi voksne skal sette en stopper på det.

 

Tidligere da min datter og jeg var i lekeplassen satt vi og lekte i sandkassa med to andre jenter. Min datter spurte den ene jenta: "hvorfor sier du korleis?" Og jenta svarte: "mamma snakker nynorsk" . Den tredje jenta sa: "jeg er norsk, men også litt somaler". 

 

Er det slik jenta føler det, så skal hun få lov til å være det! For meg blir det like feil å si til henne at hun kun er somaler, som det er å si at hun kun er norsk. Barn må få lov til å tenke og føle det de selv vil, og vi voksne må lære oss å holde kjeft, ta et skritt tilbake og akseptere det. 

 

Vil hun kun si at hun er norsk, så er det slik hun føler det, og slik hun ser på seg selv og livet, og vil hun si at hun er fra begge land, så er det også hennes mening.

 

Det er IKKE FEIL å være fra to land! Og det er ikke feil å elske begge landene!

 

Ikke press barnet mitt til kun å være norsk!

 



 

0

Flyktninger under falskt flagg..

  • Publisert 07.04.2016 klokken 19:13





 

Jepp, det kommer stadig slike kommentarer inn, og vanligvis blir disse slettet, men akkurat denne personen har jeg lyst til å skrive litt til. 

Det første som stoppet meg her var disse setningene: "Du farer under falsk flagg slik alle dere muslim "flyktninger". Alle er her på falske historier og lever her urettmessig på all inclusive forpleining." 

Du retter altså din rasisme mot muslimer med utenlandsk bakgrunn, og ikke utenlandske generelt, noe jeg finner enda mer skummelt en rasisme som er rettet mot alle som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Grunnen til at det er så mange muslimske flyktninger ute i verden akkurat nå, er faktisk at den største andelen terror utført i verden i dag, er rettet mot muslimer. Muslimer blir drevet på flukt hver dag av ekstreme organisasjoner som roper ut at de representerer islam, nettopp for å sette den vanlige muslimen i dårlig lys.

Mener du virkelig at en flyktning fra Syria som er kristen forteller en sann historie, mens en annen flyktning fra Syria som er muslim forteller løgner? Da tror jeg at du bør skru på nyhetene i ny og ne, eller bruke noe som heter Google for å få mer informasjon om hvordan situasjonen med dagens flyktninger er.

Det stemmer at ikke alle flyktninger har kommet hit av riktige grunner, og at Norge har vært nødt til å sende ut flere, og verre enn det, at det finnes folk her som fortjener å bli sendt ut, men som er her likevel... Men å mene at ALLE er her på feil grunnlag er vel i overkant overdrevet? Og du tror virkelig at alle lever på all inclusive? 

La meg fortelle deg dette kjære deg: Flyktninger som kommer hit per i dag lever i asylmottak den første tiden sin i Norge. Deretter får de kommuneplass og blir flyttet til en kommune hvor de bor i ca. 2 år mens de går på skole og lærer språket. Under denne prosessen får de en inntekt som de skatter av. Etter dette, må de finne seg jobb på samme måte som alle oss andre. 

Da vi kom hit for 26 år siden, fikk ikke mine foreldre hjelp til å lære språket. Dette var noe de måtte klare selv. Faren min og moren mim startet å jobbe og å skatte straks vi fikk flytte ut av asylmottaket, mens vi barna ble sendt i barnehage. 

Det å tro at man lever livet i Norge med alt inkludert er bare naivt. Ja, man får hjelp den første tiden, og senere må man bidra i dette samfunnet på lik linje som alle andre. 

Og når du mener at jeg bør forlate landet, svarer jeg med dette: 

Norge er like mye mitt land som ditt! Jeg kom hit som barn, jeg har vokst opp her. Det er her jeg har gått på skole og studert. Det er her jeg har jobbet og etablert meg. Det er her jeg har venner og familie. Det er her min datter ble født. Det er her jeg har bodd hele livet og det er her jeg kommer til å fortsette å bo resten av mitt liv. 

Jeg håper for din egen del at du forstår at det norske samfunnet består av etnisk norske og av utenlandske, og at blant de forskjellige menneskene du finner her, vil du hver dag treffe en kristen, ateist, muslim, buddhist, hinduist og jøde. Jeg anbefaler deg, slik som alle andre at vi fokuserer på det positive alle bidrar med i dette samfunnet, så får UDI og rettssystemet ta seg av de som seiler under falskt flagg.

 

Ha en fin kveld. 

10

Ikke muslimenes ansvar!

  • Publisert 04.04.2016 klokken 15:11

Religion... Det som eksisterer for å forene mennesker og samle dem om like verdier. Religioner... Som ber oss om å være gode mennesker og ta avstand fra ondskap, har skapt mer krig i verden enn noen som helst annen grunn. Den enkleste krigen er faktisk religionskrig fordi vi mennesker er skapt med frykt for det ukjente. Det å bli hjernevasket med press om å frykte Gud og Hans straff, er den enkleste måten å manipulere mennesker til å starte en krig. Det å drepe andre fordi "dem" ikke tror på det samme som "oss", har dessverre vært vanlig helt siden religionene ble skapt, selv når alle religioner har fred og nestekjærlighet som viktigste budskap.

Selv om alle religioner har blitt utnyttet som grunn til krig, har vi aldri sett på kristendommen eller jødedommen som ansvarlige religioner for kriminelle handlinger utført i deres navn.

I dag blir islam og muslimer holdt ansvarlige for all terror som skjer av folk som kaller seg selv muslimer. Vi blir presset til å ta et standpunkt hver gang en handling blir gjennomført og uansett hva vi sier/gjør, så blir det ikke sett på som godt nok.

Islam har eksistert i tusener av år, og selv om det først er de siste 15-20 årene at islam har blitt utnyttet til terror på den måten vi ser i dag, får vi muslimer høre at vi praktiserer en terrorreligion. Kvinner har fra profetens tid dekket håret, likevel får kvinner i dag høre at de har på seg et plagg som symboliserer terror.

Muslimer blir beskyldt for alt som skjer og ansvaret blir plassert på våre skuldre hver dag. Tidligere har vi stått sammen og tatt avstand, vi har prøvd å forklare at vi ikke støtter terror utført i vår religions navn og vi har prøvd å markere oss... Likevel har ingenting vært bra nok.

Det folk må forstå er at på lik linje som andre religioner har hatt sine utnyttere, går vi nå gjennom en tid hvor islam blir utnyttet. Vi må lære oss å skille mellom islam og politisk islam, og vi må også forstå at de fleste ofrene av politisk islam faktisk er muslimer selv. 

Problemet til mange esktreme islamister er at de hører på imamer med åpne ører og lukkede øyner og sinn. Hvis imamer oppfordrer til vold og sier at man vil bli belønnet for dette i paradiset, følger mange av ekstremistene etter uten å sette spørsmålstegn. Dette fordi imamene ofte er flinke til å spille på frykten til disse menneskene. Frykten for hva som vil skje i det neste liv om man ikke gjør slik man får beskjed om.

Vi trenger ingen av disse imamene! Det vi har sett gjennom tiden er at mange imamer har bidratt til å splitte muslimene i steden for å samle dem. Det eneste vi muslimer trenger er vår hellige bok, Koranen og Profetens sunnah. Følger man dette med åpent hjerte, så lever man slik islam egentlig betyr, fredelig.

Koranen lærer oss dette:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Når det er sagt,  Så er jeg som muslim  lei av å måtte ta ansvar og forsvare meg selv og min religion hver gang en terrorist finner på å sprenge seg selv. Jeg får stadig meldinger fra ukjente som peker på meg som kriminell, kun fordi jeg tilhører religionen jeg tilhører. 

Ja, jeg har tidligere stått frem og tatt avstand fra terror, men hvor lenge skal jeg fortsette å gjøre det? Man kan spre ordet én gang og få med seg mange andre på samme linje, men hvor mange ganger skal man havne i forsvarsposisjon når man ikke har vært årsaken til- eller medvirket til terror?

Ansvaret hviler ikke på muslimenes skuldre.

Om vi mennesker forstår at religion betyr fred, kjærlighet, medmenneskelighet, hjelpe andre, være et godt forbilde, bidra positivt i samfunnet, dialog, respekt, likestilling o.l så har vi egentlig gjort mer enn nok. 

Så til dere som tar kontakt og forteller at jeg skal ta stilling til det ene og det andre og forklare meg selv og hijaben min gang på gang: NEI! Jeg er muslim av handlinger. Mine handlinger definerer meg som person og min islam. Utenom dette, trenger jeg ikke å forklare eller bortforklare noe mer.

2

Til Mahmoud Farahmand

  • Publisert 02.04.2016 klokken 11:40

Til Mahmoud Farahmand.

I dag leste jeg dette intervjuet, og jeg tillatter meg selv å svare deg, for det tenker jeg at du trenger.

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--det-ropes-for-lett-opp-om-rasisme-i-norge/3423208857.html

Det var spennende å lese om din historie og hvordan dere kom hit. Vi har alle vår bagasje fylt med minner og vonde øyeblikk under flyktningsprosessen fra land til land. Enda mer spennende var det å lese at dine foreldre hadde en klar og tydelig holdning ovenfor maktene i Iran. Tøff var din mor som klarte alt hun klarte...

Men Mahmoud, fordi om ikke du har opplevd rasisme, så betyr det ikke at det ikke er et samfunnsproblem. Fordi om du stiller deg på motsatt side av skalaen enn meg, så betyr det ikke at jeg ikke har rett til å rope høyt ut når jeg opplever rasisme. Fordi at alle i Iran ble tvunget til det ene og det andre, så betyr det ikke at vi skal straffe de unge her i Norge for det. 

Hva jeg mener med dette?

Jo, det jeg mener er at jeg tidligere har skrevet flere innlegg og blitt intervjuet flere ganger om rasisme. Selv om du ikke liker å innrømme det, så er det faktisk et problem som eksisterer i Norge i dag. Vi kan være enige i at det ikke er et like stort samfunnsproblem som i mange andre land i Europa, men om vi ikke vil at det skal vokse, så er det viktig å ta tak i det og faktisk gjøre noe med det, i steden for å fornekte at det eksisterer.

Jeg har feks. skrevet om da min datter ble kalt terrorist av en fremmed dame og om da hun fikk slengt en tomflaske på hodet og ble kalt jævla utlending av en fremmed mann. Jeg har skrevet om jobbintervjuer hvor arbeidsgivere har pekt på hijaben min som årsak til hvorfor jeg ikke får jobb. I kommentarfeltene til disse innleggene skrev flere om andre episoder de opplevde, hvor feks. en dame fortalte at hun ble trakassert foran barna sine på t-banen, og en venninne kunne fortelle i forrige uke at hun ble kalt terrorist av en fremmed som gikk forbi. NRK måtte også stenge kommentarfeltet under en av mine kronikker fordi det ble altfor mange rasistiske kommentarer (600 kommentarer på 3 timer) og kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen tok seg tid til å svare, nettopp fordi problemet eksisterer! 

Her kan du lese denne: kronikken: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190 

Å fornekte at problemet eksisterer kan føre til at problemet vokser. Jeg mener at min jobb, DIN jobb og alle andre sin jobb er å stå sammen mot rasisme og å faktisk forhindre utviklingen av rasisme, i steden for å gå med bind rundt øynene og late som om ting er perfekt,  for det er det ikke.

Jeg synes også at vi må støtte dem som våger å stå fram og si i fra når de møter urett, i steden for å overse dem. Det skal faktisk mye mot til for å våge å snakke om rasismen man opplever, og det du gjør når du fornekter problemet, er å få alle som opplever urett til å tie og tenke at dette er en hverdag de må leve med.

Er det et slikt Norge du ønsker? Jeg ønsker et Norge hvor alle er like mye verdt og hvor urett blir møtt med konsekvenser, uansett hvem det er som står bak.

Når det gjelder din kamp om hijabforbud på skolene så ønsker jeg å si noe. I mange land blir kvinner tvunget til å dekke håret, og dette er et fenomen vi må jobbe i mot. Men å nekte alle som ønsker å dekke seg til å gjøre det, blir også feil. Vi lever i ett av verdens beste og mest demokratiske land. Ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge er noe vi er stolte av her. 

Jeg mener at vår jobb er å lære unge jenter at de selv skal ha rett til å velge og at de selv skal ta kontroll over egen kropp. Tvang av hijab på jenter bør vi alle jobbe mot, og veiledning til barn og foreldre må eksistere i slike tilfeller.  

Men blir det ikke feil å nekte unge jenter å bruke hijab om de selv ønsker det? 

Jeg har tidligere fortalt at jeg var 11 år da jeg valgte å bruke hijab, og det var et valg min mor prøvde å hindre, men jeg var fast bestemt fordi jeg mente at det var det rette for meg. Jeg har gått med hijab i 20 år, og har ikke angret en eneste dag. Hijaben min har vært med på å gjøre meg komplett og til å utvikle meg til å bli den kvinnen jeg er i dag. Ett eller annet sted i Norge finnes det en jente som meg, og å nekte henne i å være seg selv blir feil.

Jeg er enig i at vi må forby tvang! Vi må snakke med unge jenter og høre på dem og vi må styrke deres ønske og identitet uansett om de velger å gå med eller uten. 

Et totalforbud mot hijab vil med tiden skape et samfunn hvor jenter tenker at de ikke får lov til å være seg selv, og dermed et samfunn hvor noen blir dyttet bort i et hjørne hvor de peker mot andre jentegrupper og tenker: de der får kle seg slik de vil, det får ikke vi.

Jeg avslutter med å si at du ikke bør la ditt liv og dine erfaringer være utgangspunktet i hverdagen til andre. Jeg anbefaler deg at du åpner øynene dine mer og får et bredere perspektiv, og at du stiller opp med åpne ører, åpent hjerte og åpent sinn til andre som forsøker å fortelle om en hverdag som er litt annerledes enn din.

19

Negativ fokus på muslimer i media

  • Publisert 27.03.2016 klokken 14:37

Jeg skriver dette innlegget med frustrasjon, sinne, og llittegrann avsky.

Media gjør en dårlig jobb ovenfor muslimer, og dette gang på gang. Jeg leser i avisene i dag, og ser artikler og innlegg angående ofrene i Brussel fortsatt. Det blir skrevet mye om hvem de var og hvor de skulle, og det blir lagt til bilder av ofrene.

Jeg kondolerer til alle pårørende og ber om at de som mistet livet får hvile i fred og at de er et bedre sted enn her på jorda, men samtidig kan jeg ikke annet enn å bli sint fordi media ikke retter den samme oppmerksomheten mot ofrene som mistet livet i Irak for noen dager siden, hvor flesteparten av disse var barn!

Det var de samme terroristene som stod bak dette angrepet som angrepet i Brussel, nemlig IS. Antall ofre i Irak var mye høyere enn antall ofre i Brussel, og likevel synes media at det holder med 5 linjer om saken i Irak, mens saken i Brussel fortjener en 24 timers nyhetssending og nye spalter og artikler hver dag.

Hvorfor er ikke livene til muslimske ofre like mye verdt som livene til ikke-muslimske ofre? Hvorfor fortjener ikke muslimske ofre (særlig barn) like mye oppmerksomhet fra mediene? 

Det som er enda mer skremmende er at media bidrar til mer rasisme og ekstremisme når de kun retter negativ oppmerksomhet mot muslimer. De skriver gjerne om muslimske terrorister og de skriver gjerne om alt det gale muslimer gjør, men retter ikke oppmerksomhet mot muslimske ofre og uskyldige.

De fleste ofrene til islamistene og terroristene er faktisk muslimer! 

For dere som ikke har fått dette med dere, så utførte IS et bombeangrep under en lokal fotballkamp i Irak for 3 dager siden, som resulterte i at ca. 60 personer mistet livet/ble såret. 30 av dem var barn under 18 år. 

Når jeg leser rasistiske kommentarer jeg mottar her på bloggen eller på Facebook, virker det som om folk frykter muslimer. Hatet de retter mot meg og andre muslimer skyldes rett og slett frykt. Og media bidrar til å mate denne frykten og gjøre den større hver eneste dag, ved å fokusere på negativitet og få muslimer til å fremstå som hjernevaskede monstre som ikke kan annet enn å drepe.

Media som har en utrolig viktig oppgave og som ikke skal være annet enn rettferdig... Media som skal være saklig og upartisk... Media viser seg gang på gang til å være kilden til forvirrelse og feil fokus hos folk. 

Hva mener dere? 

PS: Jepp, vet at ett par nå vil si at vi sutrer for mye etc etc.

104

Muslimsk Påske

  • Publisert 19.03.2016 klokken 07:16

I går var jeg og handlet i en lokalbutikk her på Ellingsrud. Etter å ha betalt sa jeg: "god påske" til kassedama. Hun reagerte med et smil og med å spørre: "feirer muslimer påske?"

Siden jeg tidligere skrev mye om jul og julefeiring, samt styret over at min datter fikk gå i skolegudstjeneste, kan jeg nå fortelle hvordan vi pleier å gjøre det hos oss rundt påsketiden.

I flere år har vi hatt en tradisjon hjemme som vi har fulgt hver påske. Jeg tror på at kommunikasjon og forklaring er den klokeste veien i livet, og derfor starter vi med at min datter og jeg tar en prat om hvorfor de kristne feirer påske og hvorfor muslimer ikke gjør det. Videre forteller jeg om tradisjonen påske, og at mange i Norge ikke er kristne, men at de maler egg, pynter huset og lager påskekylling likevel, og at vi også skal gjøre det samme. Min datter vet altså at vi ikke feirer påske pga den kristne troen, men at vi feirer tradisjonen.

Og dermed, ja! Som muslim går det an å feire påske! Ikke den kristne delen som omhandler profeten Jesus, men den tradisjonelle som handler om å kose seg sammen og å glede barna.

Vi maler egg, pynter med fjær og lager påskekort, men det aller morsomste min datter vet, er jakten på påskeegget. Da vi tidligere hadde en stor hage, pleide jeg å gjemme mange egg i hagen og min datter skulle finne dem. Premien for å finne alle var sjokolade og brus. Nå som vi ikke lenger har en hage, leter min datter etter et stort påskeegg fylt med mye godt inne i leiligheten. En gang var den gjemt under hennes pute og i fjor var den i klesskapet.  

Islam har aldri vært et hinder i å glede barn og for min del er det viktig at min datter ikke føler at hun er ulik andre barn. Derfor feirer vi jul og påske samtidig som vi feirer Eid. Disse høytidene handler om kvalitetstid sammen som familie midt opp i hverdager som er fylt med stress. 

Og på lik linje som min datter tar del i norske tradisjoner og feirer det samme som andre barn på skolen feirer, enten de er kristne eller ikke, ønsker jeg (når den tid nærmer seg) å invitere en ikke muslimsk familie til å feire Eid med oss, for å bli kjent med våre tradisjoner. 

Det er viktig at vi er åpne mot hverandre og at vi ikke bare inkluderer innvandrere i våre tradisjoner og høytider, man at vi også kan inkludere oss selv i andres hverdag slik at vi kan forstå hverandre bedre. Ingen anledning bør være forbudt å ta del i, tvert i mot kan barn være med å feire alt så lenge vi forklarer hvorfor det feires og besvarer alle spørsmål de eventuelt måtte ha. På denne måten skaper vi en fremtid med forståelse, inkludering, samhold og glede over andres glede.

God påske alle sammen, enten dere feirer eller ikke!

10

Mer enn bare hijab!

  • Publisert 11.03.2016 klokken 17:48

Jeg er mer enn hijaben på hodet. 

Kommentarene som har strømmet inn på bloggen min og facebook den siste tiden har vært mange, jeg blir kalt tilbakestående, undertrykt,  at jeg støtter undertrykkelse av kvinner, stygg, dobbeltmoralsk etc etc.



 

Hijaben min har vakt mye sinne i folk og fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Det at jeg dekker håret og samtidig har sterke meninger, er tydeligvis ikke godtatt i samfunnet, og jeg får beskjed om å velge det ene eller det andre.

Enten skal jeg ta av meg hijaben og snakke ut sånn som jeg gjør, eller fortsette å bruke hijaben og holde kjeft.

Men jeg er mer enn et hijab! 

Jeg er en person som er opptatt av samfunnet, det som skjer rundt oss og har meninger om det meste som skjer. Jeg liker å fortelle om mine meninger, uansett om folk er enige eller uenige. Jeg er en mor til en vakker jente og er en brikke i samfunnet med jobb og forpliktelser.

Jeg er en person som har friheten til selv å velge religionen jeg vil praktisere! Jeg er en person som står fritt til å kle meg slik jeg vil kle meg! Jeg er en person som ikke lar folk bestemme hva jeg skal og ikke skal gjøre her i livet, da livet mitt, meningene mine og kroppen min er noe jeg bestemmer over helt selv!

Jeg har sagt det før og sier det igjen, det å presse jenter/kvinner til å gå med hijab, er like ille som å presse dem til å gå uten! La kvinner ta dette valget selv! 

 

4

Ekstreme muslimer VS rasister

  • Publisert 07.03.2016 klokken 11:07


 

Ofte skriver jeg om rasister som utsetter meg/min datter/mine venner for rasisme i form av ord eller handlinger, men om jeg skal være rettferdig, så må jeg også skrive om den andre siden av skala. 

Ekstreme muslimer er like ille som rasister!

Samtidig som rasister mener at jeg ikke har noe her i landet å gjøre, mener ekstreme muslimer at jeg er "fornorsket" og at jeg ikke er muslim nok. Har også fått høre at jeg later som om jeg er muslim for å få oppmerksomhet og at jeg er en skam for muslimer.

Sannheten er at jeg er en norsklibanesisk muslimsk jente som har forstått dette:

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Moderate mennesker! Altså at vi skal holde kvisten fra midten, og balansere det. Vi skal balansere alt her i livet. Vi skal ikke veie mer den ene eller den andre veien.

Jeg har aldri ment at jeg er en perfekt person, for ingen mennesker er perfekte, og derfor blir jeg overrasket når folk dømmer meg for den jeg er, for jeg forstår ikke hvem det er som har gitt dem denne stillingen og denne arbeidsoppgaven? Å dømme andre er noe av det verste en muslim kan gjøre. Tvert i mot skal en muslim være et godt eksempel og forbilde, sånn at andre skal følge etter.

Etter at jeg kom ut i media med utsagn om at jeg er i mot tvang av hijab på småjenter og at jeg sender min datter på skolegudstjeneste,  ble jeg flere ganger kontaktet av "muslimer" som gjorde en av to ting: 

1. Banne til meg og fortelle hvilket helvette det er som venter på meg, og hvor hardt jeg kommer til å brenne.

2. Inkalle meg til møter for å introdusere meg til den virkelige islam.

Sannheten er at det er dere som trenger en introduksjon til islam. Dere som går rundt og er gretne og som ser stygt på folk. Dere som ikke smiler tilbake når noen smiler til dere. Dere som bruker Allah som et skremselspropaganda, i steden for å snakke om hvor barmhjertig og tilgivende Allah er. Dere som dømmer andre og tror at dere er bedre. Dere som banner og sier stygge ting til andre. Dere som støtter drap på ikke-muslimer i steden for å spre fred. Dere som fortelle kvinner på en ufin måte hvor mye og hvor lite av kropp og ansikt de SKAL vise...... DERE HAR MISFORSTÅTT ISLAM, IKKE JEG! 

Tre menn gikk til Profeten Muhammad (pbuh) en gang og ville uttrykke sin tro. Den første mannen sa: "Jeg vil faste hver dag og aldri spise igjen i løpet av dagen." Den andre sa: "Jeg vil aldri gifte meg og vil bruke all min tid på Allah." Den tredje sa: "Jeg vil be hele natta og aldri mer sove når det er nattetid."

Profeten ble ikke imponert. Han sa: "Jeg er Profeten og jeg spiser og faster, jeg gifter meg og sover på natta. De som ikke følger mitt eksempel er ikke en av oss."

Poenget med det profeten sa er at tro skal praktiseres moderat. Han advarte mot ekstremisme på alle måter.

Jeg bryr meg ikke om hvordan dere praktiserer deres tro, men ikke tving deres tro og praksis på andre! Særlig ikke når dere bor i et land hvor flesteparten av menneskene ikke deler den samme tankegangen som dere. Det dere gjør er å putte alle oss andre i samme bås som dere, og for folk som ser utenifra, tror de at alle muslimer er like ekstreme. 

Islam sier:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

Hvorfor trekker dere da ut tråder av hva dere vil praktisere av islam og hva dere ikke vil praktisere? 

Jeg er norsk, jeg er libaneser og jeg er muslim! Jeg trenger ikke å bli fortalt og veiledet av dere. Jeg er stolt av hvem jeg er og kommer til å fortsette å være den jeg er! Jeg kommer aldri til å dekke til ansiktet mitt! Jeg kommer aldri til å slutte å skrive og uttrykke meg selv! Jeg kommer aldri til å oppdra min datter til å ikke akseptere andre religioner og til å ta del av det de andre barna tar del i! Jeg kommer aldri til å bli ekstrem!

44

Muslimske kvinner er faktisk mindre verdt!

  • Publisert 05.03.2016 klokken 15:53

Ja, dere leser riktig. Endelig skal en muslimsk kvinne fortelle dere rasister som har prøvd å forklare meg hvor krenket og undertrykt jeg er, det dere liker å høre: muslimske kvinner ER faktisk mindre verdt.

Likevel vil grunnen skuffe langt de fleste av dere, for det som gjør meg som muslimsk kvinne mindre verdt er ikke islam, men majoriteten av menneskene der ute. 



 

Det går ikke en eneste dag uten at muslimske kvinner kjenner det på kroppen, og selv om kampene er mange og ulike i de forskjellige landene, så blir de faktisk behandlet med mye mindre respekt, mange færre rettigheter og med ubalanse i rettferdigheten over alt. Vi vet at kvinner i mange land feks. ikke får kjøre bil, ta utdanning, blir omskjært, får ikke jobbe etc. etc. Listen er dessverre utrolig lang, og kulturen er det som krenker disse kvinnene, ikke religionen. Likevel ønsker jeg å snakke om hvorfor muslimske kvinner i Norge er mindre verdt enn andre kvinner og menn, og jeg skal snakke om meg selv.

Hver eneste dag tikker det inn meldinger på min facebook side og på bloggen inn av menn som prøver å fortelle meg hvorfor jeg må ta av meg hijaben. Det at jeg ikke skal få lov til å bestemme hva jeg skal ha på meg og ikke ha på meg, gjør meg mindre verdt. 

Hver gang jeg er ute i media får jeg kommentarer av kvinner og menn som forteller meg at jeg må komme meg ut av Norge, og at jeg ikke passer inn her pga min religion. Det at jeg ikke skal få bo i landet jeg er oppvokst i og anser som mitt, gjør meg mindre verdt.

Hver dag  får jeg beskjed om hvorfor islam er en fantasireligion som har hjernevasket meg, og jeg får i blant en streng beskjed om at jeg må tilbake på skolen for å lære om evolusjonen. Det at jeg i Norge, som er et fritt land, ikke skal få lov til å tro på det jeg vil, gjør meg mindre verdt.

De gangene jeg har vært på jobbjakt og blitt innkalt til intervju, ville 8 arbeidsgivere snakke om at det er best å ta av seg hijaben på jobb. Den 9. arbeidsgiveren ansatte meg uten å nevne hijab. Det at mitt utseende skal være et hinder i å få seg jobb selv med utdanning, erfaring og god CV, gjør at jeg er mindre verdt. 

Det at en mann skriver til meg hvorfor jeg ikke får lov til å kalle meg selv norsk er en ting, og det at en annen skriver " det at en geit er født i en stall, gjør den ikke til en hest" er en annen ting. Det at jeg ikke skal få lov til å kalle meg selv norsklibaneser og ikke skal få lov til å bruke nasjonaliteten i passet mitt, NORSK, i samfunnet, gjør meg mindre verdt. 

Det har blitt en vane å forklare hvorfor jeg går med hijab til alle som spør. Hver gang blir jeg fortalt at jeg er undertrykt og at hijab er noe menn har funnet på. Det hjelper ikke å forklare at jeg ikke har far/bror/mann/onkel/sønn som tvinger meg til å dekke håret, og at det er noe jeg valgte selv. Det at jeg blir sett på som en kvinne som ikke klarer å ta selvstendige valg fordi jeg er muslim, gjør meg mindre verdt.

Sånn, så får lista fortsette med de vanlige tingene man må diskutere i kvinnedagen, for det er noe som også angår muslimske kvinner.

9

Omskjæring av jenter - Hva gjør vi?

  • Publisert 04.03.2016 klokken 12:32

For noen dager siden var jeg ute med noen venninner og blant alt vi snakket om, diskuterte vi også omskjæring av jenter. 

Hva er vel viktigere å sette fokus på den 08.mars enn at det fortsatt finnes jenter og kvinner som utsettes for denne grove mishandlingen til den dag i dag!?!

Forskere er ikke sikre på hvordan denne praksisen oppsto historisk, men de eldste kildene sier at omskjæring av jenter har sin opprinnelse langs Nilen (nåværende Egypt og Sudan). Mange forskere mener også at denne skikken startet lenge før kristendommen og islam kom. 

Dessverre finnes det mange som tror at islam står bak denne grufulle handlingen, men sannheten er at dette er en ukultur i enkelte land i Afrika, Midtøsten og Asia. I mange av landene hvor omskjæring gjennomføres, er islam den dominerende religionen, men omskjæring forekommer også blant folk med andre religioner, blant annet kristne og jøder og andre religioner. Det er også viktig å påpeke at en rekke muslimske land ikke omskjærer kvinner.

I følge UNICEF blir 98% av alle jenter i Somalia utsatt for omskjæring. Tenk dere det! 98% av jentene blir undertrykt og tvunget til å aldri kunne nyte sex eller akseptere seg selv som kvinne. Tallene fra Guinea, Djibouti og Egypt er nesten like høye. De landene som har høyest antall barnedødlighet er de samme landene som omskjærer jenter, og likevel blir dette gjennomført hver eneste dag!

I følge sidene til UNICEF blir jentene omskåret når de er mellom 4 og 11 år, og mange mister livet under eller i etterkant av inngrepet. Poenget  med omskjæring er å kontrollere jentenes seksualitet. UNICEF sier også i en av sine rapporter at 125 millioner jenter i 29 land har blitt utsatt for omskjæring. 

Det at denne ukulturen fortsatt i 2016 blir brukt på kvinner i enkelte land er én ting, og det at folk i Norge tar med døtrene sine på en såkalt "ferie" til disse landene, for så å utsette dem for denne type overgrep er en annen ting! 

I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart. Straffen er fengsel mellom 4 - 10 år. Loven omfatter alle som utfører kjønnslemlestelse, også helsepersonell. Det er like straffbart å medvirke til kjønnslemlestelse. Loven rammer også inngrep som utføres i utlandet av personer bosatt i Norge.

Likevel er det slik at det fortsatt er mange jenter som blir lurt til å dra på ferie, og kommer tilbake krenket og utsatt for dette angrepet. I disse kulturene er det også en skam for jenter å snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen når de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig å estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjært, men de finnes! De er blant oss og de er på skolene til dine og mine barn!

En kvinne jeg jobbet med for mange år siden fortalte at hun var omskjært og sydd slik at kun menstruasjon og urin for kommet ut, og ingenting får kommet inn. Hun fortalte at dette skjedde før hun kom til Norge og at hun var 8 år gammel da det skjedde. Til spørsmål om hvorfor, svarte hun at hun måtte fordi faren og moren hadde bestemt det. Jeg prøvde da å forklare at ingen religion krever omskjæring av kvinner og at religioner tvert i mot sier at man ikke skal skade Guds skaperverk på noen som helst måte. Jeg sa også at hun nå er kommet til Norge og at hun ikke må finne seg i slik undertrykkelse og at hun har krav på å bli operert. Kvinnen svarte med at hennes største ønske var å aldri gifte seg, for det hadde hun hørt at ville være vondt.

En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en "sommerferie " en gang. Da disse kom tilbake, så hun at jentene deres hadde begynt å dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere dant hun ut at jentene hadde blitt omskjært på denne turen.

Jeg synes det er på tide at omskjæring  blir en vanlig ting å snakke om på skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare være samtaler rettet mot foreldre, men også samtaler rettet mot unge jenter for å bidra til å gjøre dem trygge på sin kropp, trygge på at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjæring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge på at vi kan hjelpe dem! 

Det er på tide at jenter får nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er på tide at de får et annet syn på kropp og på kjønnsorganer og det er på tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter før problemet oppstår, må vi begynne å handle, og det litt fort da eksempler på omskjæring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi må først og fremst klare å få en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjært og en oversikt over hvor de gjør dette.

I Store Medisinske Leksikon står det: Det har vært fire statlige handlingsplaner med KKL som tema, den første kom i 2001, den siste løper til 2016. Blant tiltakene inngår: Informasjon om lovforbudet, helseskader og muligheter for helsehjelp til alle som kommer til Norge fra land der KLL er vanlig. Informasjonen blir gitt av flere instanser: blant annet i flyktningeleiren, i mottak, i intervju med politiet og utlendingsmyndighetene, ved helsestasjoner, skoler og andre kvalifiseringstilbud.  Det finnes flere veiledere og annet informasjonsmateriell offentlig ansatte kan støtte seg på i arbeidet.

Likevel stusser jeg fortsatt på hvorfor omskjæring ikke er et tema på skolen når man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk på skolen, og ingen av barna til mine venninner har hørt om dette nå heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere på lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere må faktisk skrive under på papirer om at de har forstått at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, så hvorfor gjøres ikke det samme når det gjelder omskjæring av jenter? 

Det er greit at det på hjemmesidene til UDI står om hva slags hjelp man kan få om man blir utsatt/mistenker å bli utsatt av omskjæring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere år og som blir sendt ned og omskjært uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man søke på nett, men de hører sjeldent om sine muligheter og rettigheter når det gjelder omskjæring på feks.helsekontroller eller hos helsesøster. Omskjæring er dermed et tema man ikke snakker om før det er for sent. De vet ikke at noe om omskjæring før de først blir utsatt for det.

Det positive er at antall omskjæring av jenter synker for hvert år.  Jeg håper at det fortsetter å gå nedover og jeg håper at vi her i Norge begynner å gjøre mer for disse jentene. Jeg håper også at vi kan bli flinkere til å melde i fra når vi vet om noen som har blitt utsatt for omskjæring.  

0

Historien om Magne

  • Publisert 03.03.2016 klokken 14:50

Hei.

I dag har jeg lyst til å dele noe som jeg skrev i facebook for en stund siden, og som fikk mye respons. Jeg ønsker å dele dette igjen da dette er en historie som formet meg som person, jeg håper folk setter av tid til å lese og kommentere.

link til facebook innlegget: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=689569861142950&id=100002698275079

Det var da jeg gikk i 9. klasse på Hersleb skole, at vi fikk et prosjekt som het Trygg Trafikk. Her skulle vi jobbe en hel uke med å bli kjent med trafikkregler, hvordan være trygg på skoleveien og ellers danne et bilde av hvor farlig det kan være å ikke akte oppmerksomt. Det var akkurat den siste delen der, som satte et spor i hjertet mitt til den dag i dag.

 

Det var nemlig slik at skolen innkalte tre personer som har vært involvert i trafikkulykker for å fortelle oss deres historie. De satte opp stolene i kantina på rekke og rad, og min venninne, herved kalt A.N, og jeg løp inn for å sette oss helt foran. Det klarte vi... Aller første rad, helt i midten!

 

På scenen foran oss satt det to menn og en dame. Det var de som skulle fortelle oss om sine opplevelser.

Jeg kunne ikke unngå å legge merke til hvordan den ene mannen så på meg! Han hadde det strengeste blikket jeg noen gang hadde sett, og holdt øynene sine mot meg hele tiden.

 

Det var damen sin tur å fortelle oss sine historie først, og hun gikk sakte frem til mikrofonen og begynte å snakke. Jeg kunne høre at hun var på gråten, selv om hun forsøkte å være sterk. Hun fortalte om hvordan hun mistet sin far en gang de kjørte bil sammen.... Hun snakket og snakket, men jeg klarte ikke å følge med på alt hun sa. Blikket til den ene strenge mannen som satt bak henne tok min konsentrasjon. Hvorfor så han slik på meg? Hva har jeg gjort? Er det på grunn av mitt utseende?

 

Det tok ikke lang tid før A.N dunket meg i armen og hvisket: "Hvem er han mannen? Kjenner du ham?"

 

Jeg: "Nei, jeg tror ikke det?"

 

A.N: " Men se hvordan han blikker deg, har du gjort noe?"

 

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Har jeg sett ham før? Har jeg gjort noe galt uten å huske det?

 

Selv om jeg så på ham, snudde han seg ikke. Det var som om han visste ett eller annet om meg og hatet meg for det. Læreren min la merke til det, og kom bort til meg og spurte om jeg ville ta en pause, men det hadde jeg ikke lyst til, jeg ville høre mer.

 

Damen var ferdig med å fortelle sin historie, og folk klappet. Jeg begynte også å klappe, selv om jeg hadde mistet hele poenget, jeg hadde ikke lyttet til.

 

Nei, sånn skulle det ikke være, tenkte jeg. Nå skal jeg høre på hva den ikke-så-strenge-mannen hadde å fortelle.

 

Den andre mannen kom frem til mikrofonen og begynte å snakke. Han hadde også vært involvert i en trafikkulykke, fordi han var ute i mørket uten refleks.

Jeg prøvde å la være å se på den slemme mannen som satt foran meg, men det gikk ikke.

 

Så slem! Hvorfor blikker han meg sånn?

 

Noen jenter ved siden av A.N begynte å fnise, og hviske til meg: "Laial, har du vært i ulykke med ham?"

 

Jeg, som en arrogant 14 åring svarte: "Idiot! får lyst til å klappe til ham!"

 

A.N: "kanskje han er rasist og ikke liker folk i hijab?"

 

Jeg: "I så fall er han dobbelt idiot".

 

Mannen som stod på scenen var ferdig med å snakke. Nå skulle den sinte mannen komme opp, og jeg var forberedt på å fnise og le og å ikke gi ham oppmerksomheten han var ute etter, for hvem er han for å dømme meg til å være en slem jente bare fordi jeg er utenlandsk? Hvorfor skal han se så stygt på meg at alle skal legge merke til det? Dust!

 

Han stod opp og gikk mot mikrofonen, og på vei dit, de 4-5 skrittene så han endelig på noen andre!

 

Endelig!!!! Tenkte jeg.

 

Han tok tak i mikrofonen og sa: Hei, jeg heter Magne, og jeg er blind!

 

Akkurat da ble jeg kaldt og svett samtidig. Jeg ble gul i ansiktet og begynte å skjelve. Han fortalte om hvordan han og kona tok bilen hjem etter bryllupsfesten sin og kom i en ulykke som gjorde at han mistet synet.

 

Jeg begynte å gråte. Først sakte, også høyt.

 

Så drittsekk jeg var! Jeg trudde at Magne dømte meg pga mitt utseende, mens det egentlig var jeg som dømte ham hele tiden. Hvem var jeg for å gjøre det? Hvordan kunne jeg unngå å se at han ikke mente noe vondt?

 

Læreren kom og hold meg i hånda og ba meg slappe av, og ga meg en klem. Magne ble ferdig med å snakke og folk begynte å gå ut av salen. Jeg ble sittende igjen på stolen min og gråt alt jeg kunne. A.N satt også på sin stol med tårer i øynene.

 

Magne tok frem sin stokk og kom til meg og sa: "Er det du som gråter?"

 

Jeg klarte ikke å svare, så han tok frem sin hånd og prøvde å ta meg i hånda og fortelle at han hadde det bra! Jeg trengte ikke å være så lei meg for han hadde det kjempe bra.

 

Jeg kunne ikke annet enn å gi ham en klem og fortsette å gråte.

 

Etter dette holdt Magne og jeg kontakten i flere år, for han var nemlig så dyktig ingeniør at han hadde laget sin egen talende PC, så jeg sendte ham eposter og PCen leste de for ham, og han svarte.

 

Poenget med dette innlegget er at vi mennesker har lett for å dømme andre fra første blikk, enten så liker vi dem, eller ikke!

Vi gir egentlig ikke folk en sjanse til å vise hvem de er før vi danner et bilde i hodet.

 

Jeg har etter denne episoden alltid hatt Magne i bakhodet, og virkelig aldri dømt noen for noe som helst!

 

Magne lærte meg at utseende ikke alltid er viktigst, for selv om han så utrolig streng ut, hadde han den beste personligheten jeg noen gang har vært bort i.

 

Magne lærte meg også at ingenting er et hinder! Vil du noe virkelig, så vil du få det til om du prøver hardt nok, for han fikset sin egen PC som dekket hans behov selv om han ikke kunne se noe!

 

Magne traff meg rett i hjertet at jeg tenker på ham ganske ofte selv etter så mange år!

 

Jeg håper at dette innlegget treffer noen av dere også og at dere unngår å dømme folk før dere blir kjent med dem, for bak det strengeste fjeset kan det være et hjerte av gull!

24

Jævla utlending Pell deg ut!

  • Publisert 02.03.2016 klokken 17:03


 

Jeg satte meg ned ved siden av mamma og sa: "mamma, jeg er sulten!"

Moren min tok frem et halvt eple som så veldig gammel ut, tok bort de verste delene og ga det til meg. Det var alt vi hadde, og sånn var det bare. I tilfluktsrommet satt det utrolig mange kvinner med barn, og noen få menn. 

Den gangen var jeg 3 år gammel og dette er mitt første minne fra krigen. Jeg husker denne episoden så godt at det kunne vært en film jeg så om igjen og om igjen i hodet mitt hver dag.

Det neste minnet er fra kirken hvor vi gjemte oss fra politiet i Italia. En familie kom bort og hilste på oss. Pappa kommuniserte med dem på fransk og de tok oss med hjem. Derfra har jeg utrolig mange gode minner, blant annet fra den kristne barnehagen drevet av nonner vi gikk i og bursdagene vi fikk feiret med den nye familien vår.

Mitt neste minne er fra toget på vei ut av Tyskland. Politiet åpnet døren til rommet vi satt i på toget, og mamma ga ham de falske passene våre. Jeg fikk streng beskjed om å ikke snakke, men heller late som om jeg sov. Politiet tok oss med ut av toget.

Så husker jeg ikke hvordan vi kom dit, men jeg husker at jeg holdt min søster fast da vi satt utenfor rommet hvor moren min ble avhørt. Jeg var 4 år og hun var 2. En politimann kom bort med noen leker, men jeg forstod ikke hva han sa, og jeg var redd fordi jeg ikke fikk være med min mor. Jeg husker godt at jeg så på døra og ventet på at hun skulle komme ut igjen.... så husker jeg ikke så mye mer... 

mitt neste minne er fra asylmottak her i Norge, hvor jeg spilte sjakk mot vennene til faren min. Jeg husker også at min søster falt ut av huska og slo ut tennene og jeg husker den første snømannen vi lagde. Den gang hadde jeg ikke votter, men moren min ga med vanlige sokker også ullsokker over, og jeg brukte de på hendene. Snømannen fikk øyner av stein, skjerfet til en mann som hjalp oss og munnen var laget av lokket på en Marlboro sigarettpakke. 

Også kommer ett av de beste minnene jeg har, vi fikk et hjem! Søsteren min og mamma tok toget dit, mens pappa og jeg tok en lastebil. Askim, vårt nye sted.

"Der, det røde huset der" sa han og pekte.

Jeg husker at jeg løp inn, og danset fra rom til rom. Det var stort. Jeg tok trappene opp til stua og danset rundt hele til jeg ble svimmel. 

Her startet livet vårt på nytt etter 2 år på flukt. Jeg kom inn i en barnehage og lærte meg språket fort. Min far startet sin egen restaurant og mamma hjalp ham på kjøkkenet. Derfra har livet gått videre og det nye landet ble MITT land. 

Jeg husker det første 17.mai toget jeg var med i, og hvor stolt jeg var da jeg holdt fanen til skolen. Jeg husker vennene mine fra Askimbyen skole og hyttene vi lagde i skogen. Jeg husker første gang jeg akte en nedoverbakke og at jeg hadde en spark som jeg brukte til og fra skolen.

Jeg har brukt hele livet mitt her, og det er her jeg hører hjemme. Det er her jeg tok utdanning og det er her jeg fikk min første jobb. Det er her jeg gikk fra å være et barn til å bli voksen, og det er her mitt barn ble født. Det er det norske språket jeg behersker best. Det er her jeg har mine venner og det er her jeg har et hjem. 26 år av mitt liv har jeg tilbrakt her!

Likevel går det ikke en eneste dag uten at folk skriver kommentarer til meg og sier: jævla utlending,  kom deg ut av Norge!

Poenget mitt med å komme ut, være i media og å snakke om de ulike temaene jeg snakker om, er rett og slett for å vise at dersom innvandrere får en sjanse og en hjelpende hånd, så blir de integrerte og blir en ressurs for landet på lik linje med alle andre. Poenget mitt med å komme ut er å tale for kvinner med hijab som føler seg frastøtt pga plagget de bærer på hodet, selv om de hører til i dette landet. Poenget mitt med å komme ut er å vise en annen side av muslimer enn det media har vist!

Jeg er en norsklibanesisk, muslimsk kvinne som ikke har et annet sted å dra til enn Norge! 

I min jobb som tolk møter jeg hver dag nye mennesker som sitter i asylmottak og venter på svar, likevel føler de seg uønsket her i landet. Ventetiden på å komme inn på skole er utrolig lang og det er trangt med plasser. Folk frykter dem og vil egentlig ikke ha dem her, og vi forventer at de sksl integrere seg. 

Det gjør at jeg hver dag tenker: er det ikke urettferdig at noen får bedre sjanser enn andre? Er det ikke verdt å gi de nye innvandrerne en sjanse lik den vi fikk, for så å se hvor langt de kommer? Er det ikke bedre å gi dem en mulighet til å føle seg velkomne og ønsket her og heller straffe dem om de ikke følger loven, i steden for å stenge døren i ansiktet på dem før de i det hele tatt fått åpnet den?

Hvor hadde jeg vært og hvilket liv hadde jeg hatt om ikke Norge hadde gitt meg en sjanse til å bli en del av dette landet? Det samme gjelder barna på flukt nå!

Gi dem en sjanse! Gi dem en mulighet til å bli en del av dette landet!

 

0

5 år med krig

  • Publisert 01.03.2016 klokken 12:28

5 år med krig i Syria.

5 år med drap, terror, mennesker på flukt, sultne barn, upassende båter, menneskesmuglere, store innvandringsbølger og fortvilelse. 

 

Igjen varsler regjeringen om innstramminger,  noe som gjør meg fortvilet.

 

Jeg og min familie har en gang vært flyktninger, og jeg hadde aldri vært her hvor jeg er nå om ikke Norge hadde tatt meg i mot. 

 

I en situasjon hvor folk flykter fra krig og sult, trenger man en hvilken som helst tråd å holde seg fast i for å fortsette å ha et håp om en fremtid. Disse møter tvert i mot lukkede dører og en verden som sier at de ikke er villige til å rekke dem en hånd og ta dem i mot. 

Hvor er menneskerettighetene? Hvor er barnerettighetene? 

Før vi blir varslet om at situasjonen kommer til å bli dramatisk i Europa og før vi frykter for hvilken fremtid Norge vil komme til å møte, trenger vi først og fremst å holde fast på en verdi som lenge har vært øverst på listen i Norge: menneskerettigheter!

 

Vi har lover og regler her i landet som vi kan holde fast ved og som vi kan tvinge innvandrere til å følge, gjør dem ikke det kan de få konsekvenser, men vi kan ikke stenge døren for dem før vi i det hele tatt har rukket å åpne den!

 

Innvandrerne kan være en kjempe stor ressurs for Norge om noen år, om vi nå gjør en god jobb med å integrere dem! 

Vi trenger å sette innvandrere som kom hit for noen år tilbake ut i arbeid og kanskje det skal være å hjelpe nye innvandrere!?

For det er ingen som vil forstå flyktninger bedre enn folk som også har vært på flukt. Ingen vil forstå hva krig er bedre enn folk som selv har opplevd krig. 

 

I steden for å lukke døren i ansiktet på dem bør vi gjøre en innsats og vise at vi skal klare å være et forbilde for andre land. Et forbilde som viser hvilken god jobb vi har klart å gjøre med integrering og inkludering. Et forbilde av hva et åpent hjerte og en strak arm kan gjøre for mennesker i nød.

 

I steden for dette setter vi folk i mottak i mange måneder og år og forventer at de senere skal klare seg og at de skal integreres ordentlig. Vi forteller dem på mange måter at vi ikke ønsker dem her, for så å forbente at de skal bli forelsket i landet vårt. 

 

Det er nå vi har sjansen til å endre måten vi tenker på før det er for sent!!!! Det er nå vi må gjøre en endring for å ikke få konsekvenser senere.

126

Hijabforbud på barneskolen

  • Publisert 23.02.2016 klokken 11:22

I dag ble jeg tipset om en sak om at Høyre i Telemark vil vurdere hijabforbud i barneskolen: 

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--vanskelig-a-forby-hijab-uten-a-forby-kristne-kors/3423195435.html 

 

Jeg forteller enda en gang om meg selv og om min historie, også litt om hvorfor jeg er i mot et hijabforbud.



 

Jeg er oppvokst med en mor som har fra dag 1 vært åpen for at jeg skal lære om alle religioner og om alt i livet på lik linje som jeg lærte om islam. Som barn snakket hun aldri om hijab foran meg, men jeg så at hun ba og fastet og hun lærte meg noen vers fra Kuranen. Da jeg begynte å ha mer om religioner på skolen, ble jeg mer og mer interessert i å lære om islam. Da jeg var 11 år gammel begynte jeg å bruke hijab og dette har jeg brukt helt siden den gang. 



 

Som jeg har nevnt tidligere så var min mor i mot at jeg startet å bruke hijab i en så ung alder fordi hun mente at hijab er noe man må være 100% sikker på, man må respektere det og det må samtidig ikke være noe man tok av og på hele tiden. Jeg insisterte på valget mitt og til slutt ble hun med og kjøpte ett par hvite hijaber til meg.

Første dag med hijab på skolen følte jeg meg stolt. Jeg ville at alle skulle se hvilken forandring jeg hadde gjort og jeg var stolt av å fortelle hvor riktig det føltes ut for meg. Min lærer sa at hvis jeg følte at det var det riktige for meg, så støttet han meg. Mine venninner kom og gratulerte meg og jeg følte meg glad. På den tiden var hijabene trekantet med blonder på kantene og utvalget var lite, derfor var det hvite hijaber hver dag, i dag er hijaber i alle mulige farger og fasonger...

 

Hvorfor skal vi nekte en jente å føle at hun passer inn i en bestemt religion? Hvorfor skal vi fortelle henne at det er OK å gå med shorts og sandaler, men ikke dekke håret? Hvorfor skal vi lære dem at friheten de har til å bestemme over egen kropp stanser et bestemt sted?

Hijab har aldri vært et hinder for meg, jeg har hatt gym på skolen, deltatt i bursdager, vært på svømming, gått på tur, fått mange venner osv. Hijab har vært en del av det å være meg selv, og uten hijab har jeg hele tiden følt at jeg har manglet noe. Hijab har gitt meg en mulighet til å føle meg komplett!

I steden for et hijabforbud burde Høyre og de andre partiene heller fokusere på press. Vi skal hjelpe jenter som føler seg presset til å bære hijab. Vi skal fortelle jenter at de til syvende og sist har det siste ordet til å ta dette valget selv. Vi skal veilede foreldre via lærere, helsesøster, imamer etc og forklare dem at tvang ikke er lov!

 

En imam fortalte meg i forrige måned at han tvang sin eldste datter til å bruke hijab da hun var yngre. Han presset denne på henne. Det første denne jenta gjorde da hun giftet seg var å kaste hijaben av seg. Denne tabben ville han ikke gjøre mot sin yngste datter og han valgte derfor å gi henne friheten til å velge selv og brukte heller noe tid på å fortelle hvorfor jenter bærer hijab i islam. 

Det er av slike feil vi må lære og det er slike tilfeller vi må jobbe med. Det finnes mange slike tilfeller og det er disse vi må fokusere på, så får de som velger hijab av riktige grunner bli støttet av oss. Vi må vise jenter som selv velger hijab at vi er der for dem uansett hva! Vi støtter dem og er stolte av dem for den de er. Vi kan ikke straffe dem med et forbud og et NEI for noe de selv har lyst til å gjøre, kun fordi noen andre ødelegger for dem. 

Hijabforbud på skolen er ikke løsningen da dette heller vil skape et miljø som roper "oss mot dem"! Et miljø hvor noen jenter får kle seg slik de vil, mens andre ikke får lov til det. Et miljø hvor noen jenter får lov til å være seg selv, mens andre ikke får lov til det. Det er ikke et slikt Norge vi ønsker oss i fremtiden!

1

Å være en kvinne med annerledes kultur.

  • Publisert 22.02.2016 klokken 11:03

Hei på dere!

 

Nå er det lenge siden jeg har blogget grunnet en operasjon jeg måtte ta for to uker siden, og som har forandret livet mitt litt. Men nok om det, i dag har jeg lyst til å skrive om innvandrerkvinner og hvordan vi best mulig kan hjelpe dem, særlig kvinner med hijab.

 

Å flykte fra et land til et annet innebærer å gi opp mange ting, hus, jobb, miljø, venner etc, men en ting klarer man ikke å gi fra seg, og det er kulturen sin.

Mange innvandrerkvinner kommer til Norge og hører om friheten norske kvinner har og om alle mulighetene de har for å være selvstendige her.  De blir fortalt dette via sosialarbeidere og på flyktningsmottak av etnisk norske kvinner som ikke vil annet enn deres beste.

Men så drar de fra møtet og tenker "ja, enklere sagt enn gjort, for norske kvinner er oppdratt i en annen kultur enn oss". Det er nemlig slik at innvandrerkvinner faktisk er ulike norske kvinner på mange måter. De har en sterkere tilknytning til familien og må hele tiden ta hensyn til dem. De har en "ære" og et rykte å ta vare på. Alle valg som blir tatt vil ha konsekvenser for søsken og foreldre.

Når en norsk kvinne forteller en innvandrerkvinne at hun ikke trenger å finne seg i et voldelig forhold og at kvinner har rettigheter her i landet, samt at vi har et krisesenter for slike tilfeller, vil hjernen til denne innvandrerkvinnen med en gang rettes mot ryktet til familien og hva alle vil si om det. Noe som gjør at flere godtar vold og urett i frykt for å skape et dårlig rykte for seg selv. Denne tankegangen har ikke etnisk norske kvinner, tvert i mot ser vi på dem som tøffe når de klarer å ta slike valg.

 

Hva er så løsningen? 

 

Jeg ser for meg en organisasjon drevet av innvandrerkvinner rettet mot innvandrerkvinner, der hvor riktig informasjon om kvinnerettigheter kan gies av folk som forstår kulturkræsjen og som samtidig kan være et forbilde. Dette kan være et sted hvor kvinner kan få hjelp på sitt språk om utdanning, rettigheter, veien videre, problemer i hjemmet etc. Råd og veiledning til kvinnen og hennes familie sett fra en som kan begge kulturene.

For kvinner med hijab kan også informasjon om hva hijab betyr i Norge og hva en hijabist kan forvente seg.

 

Det er fint at vi prøver å hjelpe disse kvinnene, men for integreringsskyld og for inkluderingsskyld ser jeg for meg at den beste hjelpen vi kan gi disse kvinnene, er hjelpen til å hjelpe hverandre.

 

Hva synes dere?

 

0

Den usminkede sannheten

  • Publisert 14.02.2016 klokken 15:11

 

Forrige uke ble jeg intervjuet av journalisten Christian Nicolai Bjørke fra avisen Vårt land.

 

Link til intervjuet: http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/den-usminkede-sannheten-1.686539

 

Foto: Erlend Berge / www.erlendberge.no 

 

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal være med på skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

 

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal være med på skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

 

Der! Eller omtrent der, litt på skrå for barnehagen.

 

Laial Janet Ayoub peker ut av vinduet, i retning noen pistrete furutrær utenfor blokka på Ellingsrud i Oslo. Det er der sola kommer opp. Det er dit hun vender bønneteppet på soverommet hver morgen.

 

Og så ber vi.

 

Vi?

 

Jeg og Janet. Hun er seks år og prøver å etterligne meg. Men hun vet jo ikke helt hva hun skal gjøre, og noen ganger orker hun ikke. Men jeg har sagt til henne at hun ikke er pliktig til å be. Hun er bare et barn og må finne ut av seg selv først.

 

Det er bare de to. «LAIAL & JANETS HOME» står det med glitterbokstaver på langveggen. Ayoub ble alenemor for fem år siden, da hun kom seg ut av et forhold hun beskriver som voldelig.

 

Hvorfor ber du?

 

Jeg føler Gud har gitt meg så mye i livet. Jeg har vært sterk, jeg har aldri vært syk, jeg har fått støtte av folk når jeg har trengt det, jeg har vunnet de gangene jeg har vært langt nede og blitt urettferdig behandlet. Så jeg føler jeg må gi noe tilbake, at jeg må takke. Bønn er en måte å takke Gud, sier hun.

 

30 år gamle Ayoub har på kort tid blitt en tydelig, muslimsk kvinnestemme i den norske samfunnsdebatten. Dem er det ikke mange av. Særlig ikke med hijab.

 

Selv kaller hun seg «hijabist», og blir stadig spurt om hvorfor hun ikke respekterer Norge nok til å ta av seg hijaben.

 

Da svarer jeg at jeg respekterer Norge nok til å vite at jeg bor i et fritt land hvor jeg kan kle meg fritt. For meg vil det være som å gå naken hvis jeg må ta av meg hijaben når jeg skal ut.

 

En gang ble hun utfordret til å komme med sju grunner til at hun går med hijab. Hun svarte følgende: 1. Det er en del av hennes tro. 2. Hun velger å bruke ytringsfriheten til å følge sin religion. 3. Det er kjempefint. 4. Man slipper dårlige hårdager. 5. Man blir gjenkjent som muslim. 6. Man blir møtt med respekt av andre muslimer. 7. Man kan gå inn i alle gudshus uten å tenke på å måtte dekke håret.

 

Jeg kan gi mange flere grunner hvis det trengs, men det handler først og fremst om at det er en del av islam. Kvinner ble beordret til å dekke hår og hals, men ikke ansiktet, sier hun.

 

Sminke og synd

 

Øyenbrynene er markerte og perfekt buede. På hijabbloggen sin forteller hun om hvordan hun tegner dem hver eneste dag med en blyant fra Hennes og Mauritz. Hun forteller også om solpudder fra Dior og gullbrun lipgloss fra L'Oreal.

 

Du mener det er synd?

 

Akkurat nå har jeg ikke selvtillit nok til å gå uten sminke, jeg føler meg ikke ok uten. Men jeg tror jeg gjør mye annet bra som veier opp for sminketabben min. Dessuten dømmer jeg ikke andre. Det er en mye større synd.

 

Det finnes altså små og store synder?

 

Ja, jeg føler at jeg kan bli tilgitt for å gå med sminke. Å snakke stygt om andre, ødelegge for andre eller til og med drepe andre, må jo være mye mer alvorlig. Men jeg håper selvfølgelig at en dag vil jeg føle meg vakker nok til å gå uten sminke. Akkurat nå er jeg ikke der.

 

Grunnen til at jeg som kvinne skal dekke håret, er at jeg ikke skal fange så mye oppmerksomhet. Men så gjør jeg det med sminke likevel. Jeg vet at det er feil, jeg burde ikke gjøre det, sier Laial Janet Ayoub.

 

Det er tente stearinlys overalt i leiligheten. På bordet, i vinduet, på gulvet, i gangen, på kommoden. Selv på do ligger det et par rosa stearinlys og flyter i et kar. På veggen henger det hverdagsvisdomsord i løkkeskrift («When nothing goes right, go left»).

 

I fjor høst startet Ayoub kampanjen #jegtaravstand etter terrorhandlingene i Paris og Beirut. Der oppfordret hun muslimer til å vise offentlig at de tar avstand fra terroren i islams navn. Tidligere i år vakte det oppsikt da hun la en lapp i hylla til datteras lærer der hun krevde at seksåringen skulle være med på skolegudstjenesten. En annen forelder ropte til henne: «Hvordan kan du sende dattera di i kirka? Vi er jo muslimer!»

 

Det forstår jeg ikke. Vi muslimer tror på Jesus, vi også. Jeg har ikke blitt kristen eller jøde selv om jeg har besøkt både kirker og synagoger. Jeg har til og med bodd i en kirke i Italia, sier hun.

 

Traumer

 

Veien til kirka startet i et smadret Libanon i 1985. Ayoub ble født inn i en borgerkrig som hadde oppstått i kjølvannet av krigen med Israel i 1982. Foreldrene møttes på jobb. Begge arbeidet med å skrive inn håndskrevne manus fra arabiske forfattere på skrivemaskin.

 

Det er ikke rart jeg ble datanerd, ler hun.

 

Landet var i ruiner, det var ingen jobber å få, familien tilbrakte seks av sju dager i tilfluktsrommet. Da Ayoub var tre år gammel, betalte de for falske pass og transport til Europa.

 

Jeg husker fremdeles mye. Traumene dukker opp igjen når jeg jobber som tolk og ser barna som kommer til Norge nå. Dette kommer de aldri til å glemme, uansett hvor mye vi hjelper dem, sier hun.

 

Falske navn

 

Da familien kom til Italia, stakk menneskesmugleren av med pengene deres. På den tiden var det færre flyktninger i gatene. Politiet var etter dem fra første stund. De løp inn i den første kirka de fant. I noen dager satt de i kirkeasyl før en kristen familie tok dem inn i hjemmet sitt.

 

De var veldig gode mennesker som hjalp både oss og mange andre. Vi bodde der et helt år med falske navn. Jeg het Shirin på den tiden, sier hun.

 

De fortalte vertsfamilien at de var flyktninger som ville til Norge, for der bodde det slektninger. Men familien avslørte ikke at passene var falske. De var redde for at ryktet ville spre seg.

 

Faren min jobbet for å samle penger og få oss videre. Vi barna gikk i barnehage. Det var egentlig en god tid. Jeg har fortsatt kontakt med den kristne vertsfamilien som tok i mot oss, sier hun.

 

Hjelp fra kristne

 

Familien delte seg i to. Faren reiste i forveien. Laial tok tog med mora og søstera. De måtte forsøke flere ganger. Gang på gang ble de tatt av tysk grensepoliti. Mora ble dratt inn i avhør, de to jentene satt alene på et lekerom og visste ikke hva som skjedde. De snakket ikke tysk, tyskerne snakket ikke arabisk.

 

Til slutt kom de til Norge og ble gjenforent med faren. I løpet av kort tid hadde de fått hus og skoleplass i Askim i Østfold.

 

Hva betydde det for deg at den kristne vertsfamilien tok inn en muslimsk familie i huset sitt?

 

Det var viktig for oss, og det er derfor jeg er for at dattera mi skal gå på skolegudstjeneste. Jeg er for at alle religioner skal samarbeide. Vi fikk mye hjelp av kristne da vi flyktet, og jeg som muslim prøver å gjøre en god jobb når det gjelder de flyktningene som kommer til Norge nå. Jeg har sagt til Røde Kors at jeg har et ekstra rom hvis noen trenger det. Akkurat nå bor det ei dame hos meg som jeg ble kjent med da jeg tolket for henne. Vi har blitt gode venninner, sier hun.

 

Ikke noe leketøy

 

Etter noen år begynte foreldrenes ekteskap å smuldre, og i et forsøk på å gjøre noe med det, flyttet familien til Oslo for å komme nærmere slekta. Men foreldrene ble skilt, og de to søstrene flyttet inn med mora og begynte på Tøyen skole. Da var Ayoub ti år.

 

Vi snakket aldri om tro hjemme. Jeg visste bare at vitrodde på Gud og at foreldrene mine ba og fastet en måned i året. Jeg trodde det var noe alle gjorde.

 

Men på den nye skolen ble man avkrevd svar. Var du kristen eller muslim? Muslim, sa du? Sunni eller sjia? Ayoub måtte spørre mora si om forskjellen, og fikk vite at hun var sunni. Hun begynte å lese seg opp.

 

Jo mer jeg leste, jo sikrere ble jeg på at dette var religionen jeg ville tilhøre.

 

Som elleveåring bestemte hun seg for å begynne å bruke hijab.

 

Mamma var veldig imot, for hun mente jeg burde vente til jeg ble større. For henne var ikke det noe leketøy som man kunne ta på og av når det passet en. Så jeg begynte å bruke det i skjul.

 

På vei ut av huset tok hun den på, på vei hjem tok hun den av. Til slutt lot mora henne bruke hodeplagget hjemme også.

 

 Hvordan reagerte andre?

 

Jeg ble behandlet ok. Det var mange som spurte meg hvorfor, men det var ren nysgjerrighet. Jeg møtte ingen som var skeptiske til meg, slik jeg gjør nå.

 

Flaske i hodet

Hei, mamma!

Dattera Janet er ferdig på aktivitetsskolen og kommer løpende inn i stua og gir mammaen sin et kyss. Ayoub sender henne inn på et annet rom for å leke.

 

I forrige uke skrev hun en kronikk på NRK Ytring om at hun aldri har følt seg så uvelkommen i Norge som nå. I løpet av tre timer rant det inn 600 kommentarer. NRK måtte til slutt stenge kommentarfeltet på grunn av hets. Kronikken er inspirert av en opplevelse dattera hadde for ett år siden.

 

Du så henne, ikke sant? Hun går ikke med hijab, vet ikke om noe annet sted enn Norge, og deltar i skolegudstjenester og bursdager og karneval. Men hun har en mor som dekker håret. Det gjør at folk vet at hun tilhører islam.

 

Ayoub forteller at hun og dattera ventet på t-banen da en mann kom bakfra og kastet en plastflaske i hodet på seksåringen. Så ropte han «jævla utlending» og fortet seg unna.

 

Jeg prøvde å bortforklare det med at han var full eller noe, men hun snakker om det ennå. Som mor prøver jeg å si til henne at alle barn er elsket av Gud, og at det ikke er noen forskjell på henne og de andre barna. Men så kommer det utenfra, fra andre mennesker, denne tanken om at vi egentlig ikke hører til her.

 

I slike stunder føler hun at hele livet i Norge har vært bortkastet. At utdanningen, språket og arbeidserfaringen hennes ikke spiller noen rolle. Det er bare hijaben de ser, og den hindrer henne i å bli akseptert.

 

Det har jeg aldri følt før. Det er noe som har kommet de siste to årene, etter flyktningstrømmen startet, sier hun.

 

Hva er det folk sier til deg?

 

De som stopper meg ute, er alltid veldig hyggelige. Men av de som skriver til meg, er 90 prosent høyreekstreme rasister eller ekstreme muslimer. Da tenker jeg: Hvorfor møter jeg ikke dem ute i det virkelige liv? Det må være noe feil med dem som skriver. Jeg bare overser dem.

 

Det er vel ikke alle muslimer som mener at du er en god muslim?

 

Nei, absolutt ikke. Men Gud har ikke gitt noen makt til å dømme her på jorda, man må bare jobbe med seg selv. Hos meg går kritikken inn i det ene øret og ut av det andre. Så lenge jeg sover godt om natta, spiller det ikke så stor rolle hva andre sier.

 

På hodet, ikke inni

 

Selv om Ayoub er utdannet dataingeniør, startet i sin første programmererjobb som 18-åring og snakker norsk, har det de siste årene vært vanskelig å få jobb. Det er ikke lenge siden hun gikk sju måneder uten arbeid.

 

Det er fordi jeg bruker hijab. CV-en min var god nok til at jeg ble kalt inn på intervjuer, men de handlet mer om hva jeg hadde på hodet enninni. Jeg håper det ikke er en sånn framtid dattera mi møter.

 

Den eneste forskjellen er at vi tror på profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

 

Har du noen gang tenkt at du ikke skal være muslim?

 

Nei, men jeg har vært litt mindre praktiserende i en periode. Da var jeg veldig deprimert og tenkte mye på hvorfor all dritten skjedde meg. Det var krisesenter og politi og alt mulig, og jeg ba mindre enn jeg pleide. Men jeg tvilte aldri på at jeg var muslim, og når jeg først ba, spurte jeg Gud om styrke til å be mer.

 

Har du noen gang tvilt på Allah?

 

Aldri. Jeg har alltid følt meg trygg på at jeg er aldri alene. Selv i de vanskeligste stundene der jeg har kjempet i rettssaker om min datter, har jeg alltid stolt på at det er en som våker over meg og gir meg styrke.

 

Hvordan er ditt bilde av Allah?

 

At han er en rettferdig Gud. I islam sier Gud at hvis du har blitt urettferdig behandlet, så gjør en bønn. Før eller senere vil det bli oppfylt, for Allah er rettferdig. Det har jeg alltid trodd på i de vanskelige periodene jeg har vært i. Gud er rettferdig selv om ting ser skummelt ut.

 

Ser du på muslimenes Allah og kristnes Gud som den samme?

 

Ja, og den jødiske. Den eneste forskjellen er at vi tror på profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

 

Norsk pass

 

Sommeren 2006 var Ayoub tilbake i Libanon på ferie med familien, samme sommer som en ny krig mellom Israel og Libanon brøt ut. Dumpe drønn hørtes på avstand. De skrudde opp lyden på TV-en og hørte på musikk, men måtte ha vinduene åpne for at trykkbølgene ikke skulle knuse rutene. De vonde barndomsminnene banket på. Etter hvert klarte det norske utenriksdepartementet å evakuere ut familien og flere andre nordmenn.

 

Da hadde jeg dårlig samvittighet. Mitt norske pass reddet meg, mens alle de andre ble igjen og vi visste ikke om de kom til å overleve. Jeg gråt på bussen og tenkte: Hvorfor er jeg verdt mer enn alle andre bare fordi jeg er norsk statsborger.

 

Hvordan er det da å tro på en rettferdig Gud?

 

Jeg føler at når du blir behandlet urettferdig, kommer det til å bli gjort opp en eller annen gang. Uskyldige som dør i krig havner i paradis, de er engler. De som har drept uskyldige kommer til å bli straffet for det.

 

Gjelder det de som dreper i islams navn også?

 

Selvfølgelig. Det spiller ingen rolle hva man tror på. Alle religioner sier det samme, du skal være god mot andre. Når du bryter det, er du en løgner, uansett om du roper Allah.

 

Å være alenemor og samfunnsengasjert, er hektisk. De få gangene hun har tid til å dra i moskeen, er det Rabita-moskeen med forstander Basim Ghozlan hun oppsøker.

 

I begynnelsen av desember ble hun forlovet med Yousef Assidiq, Norges mest kjente etnisk norske muslim og tidligere ekstremist som i dag jobber med å forebygge radikalisering blant ungdom. Sammen stilte de opp i en rekke intervjuer, blant annet i TV 2 og i VG. Rett før jul tok forholdet slutt. Ayoub er likevel fast bestemt på at hun fortsatt skal ha en plass i norsk offentlighet.

 

Jeg håper jeg kan være med og åpne veien for andre muslimske kvinner. Faktisk har jeg akkurat meldt meg inn i Arbeiderpartiet. Jeg har en plan om å bli den første politikeren med hijab.

 

Hvorfor vil du bli politiker?

 

Fordi det er så mange saker jeg brenner for. For eksempel at vi må ta imot flere flyktninger. Jeg har også kontaktet Erna (Solberg, red.anm.) om hvorfor hijab er tema på jobbintervjuer. Det gjør bare at flere muslimske kvinner tenker at det ikke er noe vits i å fullføre utdannelsen, for vi kommer bare til å ende opp i kassa på Rema 1000 likevel.

4

Hijarbie

  • Publisert 04.02.2016 klokken 21:40

Så, tilbake til en sak om hijab.

Hva synes dere om denne? 

http://m.side2.no/aktuelt/na-er-hijarbie-her/3423188700.html

Jeg personlig synes det er fint med variasjon av alt, også barneleker. Dette fordi jeg synes det er viktig at barn lærer at ikke alle er like og at forskjeller gjør oss unike og hjelper oss til å være den vi er. Alt er akseptabelt og alt er lov, så lenge man gjør det av eget ønske.

Jeg blir glad når jeg ser at hijab er noe som stadig dukker opp i nyheter nå, og at det er større utvalg av hijabist ting i markedet, som feks kolleksjonen til Dolce & Gabbana som kom ut for en kort tid tilbake og denne barbie dokka.

Når det gjelder hijabdukker, så har jeg sett i arabiske land en barbielignende dokke som er veldig kjent og som heter Fulla (Som betyr blomst). Denne er så kjent at det finnes tegneserier og blader om henne.

Her har dere bilde av Fulla:



Bildet er hentet fra: https://blogdaerikanaarabia.wordpress.com/2013/10/12/fulla-a-barbie-muculmana/

 

Hva synes dere om slike leker? Kunne du kjøpt en sånn leke til ditt barn og han/hun ville ha et?

0

Også vårt ansvar

  • Publisert 04.02.2016 klokken 14:48

I dag fikk jeg et svar av politikeren Torbjørn Røe Isaksen vedrørende ytringen jeg skrev sist "Norge for hvite nordmenn". Dette er publisert her:this HTML class. Value is http://www.nrk.no/yt

Han skriver: 

Jeg har en liten datter. Selv om hun er hvit, er diskriminering av andre barn et angrep på det Norge hun skal vokse opp i.

«Allerede som toåring ble hun kalt «terrorist» av en fremmed, som femåring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt «jævla utlending». Det er forkastelig», skriver kunnskapsministeren. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Takk for kronikken«Norge for hvite nordmenn», Laial Ayoub.

Du forteller at du ikke møtte rasisme som liten, men at du aldri har følt deg mindre velkommen i Norge enn nå. Det er trist og alvorlig. Men så beskriver du din datter som i dag er seks år. Allerede som toåring ble hun kalt «terrorist» av en fremmed, som femåring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt «jævla utlending». Det er forkastelig. Jeg har ikke noe annet ord for det.

Du ber ikke om å bli behandlet som et offer, men du ber om anstendighet og respekt for den du er. Ikke minst ber du om at barna dine skal få være barn ? som alle andre. Det står det respekt av! Og det skulle bare mangle.

Det finnes tankeløse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Bekymrer meg som far

Jeg har en liten datter selv. Hun har ikke engang fylt to år. Som alle foreldre bekymrer jeg meg for henne, for om hun skal ha det bra i barnehagen, få venner og trives. Jeg gruer meg litt til hun blir større for jeg vet at verden ikke bare er god. Det finnes tankeløse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Min datter er født i Norge, som jeg. Hun er hvit, som jeg, Hun er døpt i statskirken, som jeg. Hun vil kanskje ikke oppleve rasisme, men et angrep på andres barn er et angrep også på det Norge som hun skal vokse opp i. Hvis ditt barn er utrygt blir også vårt Norge litt mindre trygt for alle.

Hva slags mennesker er det som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er født i Norge at de må «komme seg hjem»?

Vi kan diskutere innvandringspolitikk. Jeg er for en streng politikk, andre vil ha en mer liberal praksis. Vi kan diskutere hvordan vi skal integrere og hvilke krav vi skal stille. Vi kan diskutere den enkeltes tro og våre felles verdier. Det vi aldri kan diskutere er grunnleggende anstendighet.

Kaller barn terrorister

Hva slags mennesker er det som skjeller ut barn på T-banen? Som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er født i Norge at de må «komme seg hjem»? De tror kanskje de forsvarer et eller annet ideal om Norge, men slik rasisme og fremmedfrykt er ikke det mitt Norge står for. Det er ikke vårt Norge.

Hvis noen håner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, må vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier.

Det kommer ofte krav om at muslimer skal ta klar og synlig avstand fra terrorhandlinger, ja, at de skal gjøre mer enn andre når noen utøver vold i deres religions navn. Mange muslimer synes det er urimelig. De støtter ikke terror. De har aldri gjort det og vil aldri gjøre det, selvfølgelig. Jeg forstår derimot tanken bak dette kravet, for hvis noen begrunner vold med din religion er det ekstra viktig å reise seg og si: De misbruker min religion! Dette skjer ikke i mitt navn! Men den samme logikken må gjelde også andre. Hvis noen håner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, må vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier. Dette skjer ikke i mitt navn!

I sin nyttårstale snakket statsminister Erna Solberg om hverdagsintegrering. De som skjeller ut små, uskyldige barn på en T-banestasjon ødelegger ikke bare for hverdagsintegreringen. De ødelegger litt av Norge.

 

28

Norge for hvite nordmenn

  • Publisert 01.02.2016 klokken 15:20

I dag skrev jeg en kronikk for NRK: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190 

Følg gjerne debatten der, og del deres mening. 

Norge for hvite nordmenn:

Da jeg var barn opplevde jeg aldri rasisme. Min seks år gamle datter har allerede fått en flaske kastet i hodet og blitt kalt terrorist.

Jeg fikk oppleve et Norge som tok meg hjertelig imot, min datter får ikke det.

Jeg ar bodd i Norge i 25 år. Aldri før har jeg følt meg så uvelkommen som det jeg gjør nå. Det som skremmer meg som voksen, er at rasismen og ekstremismen ikke lenger bare skjer mellom voksne, men at også barn har begynt å oppleve hatet.

Selvsagt forstår jeg at dagens situasjon, med terroren som skjer i islams navn, er hovedgrunnen til den ekstreme utviklingen. Jeg forstår også at frykten når det kommer flere og flere muslimer til landet i takt med flyktningstrømmen vi nå opplever. Men jeg forstår ikke hvorfor denne frykten skal tas ut over barn.

Da jeg var barn selv, kunne min mor fortelle om flere episoder hun opplevde, fordi hun brukte hijab i et samfunn hvor dette var uvanlig. Men som barn opplevde jeg ingen rasisme selv. Min datter er seks år gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer å glemme.

Hva forteller man barna? Hvordan forklarer man dette hatet? Hvordan forklarer man dem at de er like norske som andre barn, selv om de ser annerledes ut, og selv om de har de foreldrene de har?

En ukjent kvinne fortalte min datter at hun kom til å bli oppdratt til å bli en terrorist da hun var bare to år gammel. Da hun var fem år gammel kastet en forbipasserende mann en tomflaske i hodet hennes og skrek «jævla utlending» en gang vi ventet på T-banen på Helsfyr stasjon. En kvinne jeg kjenner opplevde en gang å bli slått og sparket av en rasistisk mann, og det foran sønnen sin.

Min datter er seks år gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer å glemme.

De mest vanlige formene for rasisme er lite synlige i Norge, og de kommer sjelden frem i mediene, dessverre. Men skal vi, som voksne, akseptere at barn opplever rasisme som en naturlig del av oppveksten?

Vi oppfordres til å anmelde slike episoder, og lover er klar på at rasisme ikke er akseptabelt. Allikevel opplever de fleste at saken blir henlagt, og gir opp å anmelde når de blir utsatt for rasisme igjen. Dette fører til at man finner seg i ting som egentlig er uakseptabelt. Hva en voksen aksepterer for seg selv er en ting. At barn opplever rasisme er en helt annen sak.

Et mindre tolerant Norge:

Jeg kom hit som femåring, og føler at jeg ikke passer noen andre steder enn i Norge ? det er her jeg har vokst opp, og det er her jeg kommer til å dø. Heldigvis fikk jeg oppleve Norge på sitt beste, med folk som tok meg imot med åpne armer. Min datter er født her, og hører også til her, men hun vokser dessverre ikke opp i det samme Norge som jeg vokste opp i.

Dette er ikke lenger et Norge som ser på alle som like mye verdt: 

Dette er ikke lenger et Norge som ser på alle som like mye verdt. Dette er ikke lenger et Norge som aksepterer oss som ser annerledes ut, og som har en annen tro. Denne utviklingen skjer utrolig rakst, og som mor gjør dette meg bekymret. Det skal ikke være en del av et barns oppvekst å føle seg uvelkommen i sitt eget land. Det skal heller ikke være en del av foreldrerollen å måtte forklare barn hvorfor de opplever rasisme.

 

Foreldre er levende helter i barns øyne. Å se at egne foreldre ikke er ønsket i et land de ser på som sitt eget setter dype spor, for alltid. Jeg håper ingen barn opplever å måtte beskytte sine foreldre mot rasisme, for det er ikke deres jobb.

Jeg har selv blitt fortalt at jeg måse til helvete å reise tilbake dit jeg kom fra, at muslimer ikke har noe her å gjøre, og at jeg ikke er norsk, uansett hvor mye jeg prøver. En eldre nabo fortalte meg nylig at han legger merke til at det blir stadig flere og flere utlendinger her på Ellingsrud i Oslo, og at dette gjør ham redd. Jeg blir stadig spurt hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til å legge fra meg hijaben, og at den jævla kulturen min gjør meg så undertrykt at det er synd på meg. Jeg har tidligere blitt nektet jobb på grunn av hijaben min, og det opplever flere av mine venninner også.

 

Mitt ønske og bønn for fremtiden, er at barn skal føle seg tryggere og mer akseptert og likestilt med alle andre. De skal føle at Norge er like mye deres hjem, som det er for andre. De skal føle at det er trygt å være ute blant folk, selv om de ikke har blondt hår og blå øyne.

Mitt ønske og bønn for fremtiden, er at Norge igjen skal gå tilbake til å bli landet slik jeg kjenner det, slik at min datter kan få vokse opp på samme måte.

8

Hvit prinsesse

  • Publisert 31.01.2016 klokken 13:34

I går var jeg på en kurdisk fest med min bestevenninne.

Jeg valgte å se ut som en hvit prinsesse. Klærne var svarte, hvit silkebolero og hvit hijab.

Hva synes dere om looken? 

Hijabene (2stk) er kjøpt fra hijabhuset #hijabhuset.







1

Jeg er uvelkommen i Norge...

  • Publisert 29.01.2016 klokken 09:00

Aldri før har jeg følt meg så uvelkommen i Norge som jeg gjør nå.

Jeg snakker stadig med folk som forteller om opplevelser de har av rasister og opplever selv at folk snakker stygt til meg. 

Jeg har skrevet om dama som ba meg se til helvette og dra tilbake dit jeg kom fra, og slik føler jeg at ting rundt meg har blitt. Jeg får stadig høre/lese at jeg ikke er norsk uansett hvor hardt jeg prøver og at muslimer ikke har noe her i Norge å gjøre. En eldre nabo sa til meg i går at han ser det stadig blir flere og flere utenlandske her på Ellingsrud og at det gjør ham redd. Jeg får stadig spørsmål om hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til å ta av meg hijaben og at den jævla kulturen min gjør meg så undertrykt at det er synd på meg. Datteren min fikk tidligere slengt en tomflaske på hodet av en mann som ropte jævla utlending og fått høre at hun vil bli oppdratt til å bli en terrorist av en dame. Jeg har tidligere blitt nektet jobb pga hijaben min og det opplever mine venninner også.

 

Men det er ikke bare høyreekstreme som gjør at jeg føler meg ukomfortabel for tiden. Også ekstreme muslimer som sier at jeg ikke er muslim nok fordi jeg går vestlig kledd. Ekstreme muslimer som sier at de er villige til å kappe av meg tunga så jeg skal holde kjeft og slutte og fortelle media om det jeg ser på som "den vanlige muslimen". Folk sender meg beskjeder hvor de sier de håper jeg gir meg før det er for sent for meg og at jeg er en skam for muslimer.

 

Jeg bare forstår ikke hvorfor man ikke bare kan se bort fra det man ikke liker? Gå forbi eller bytte kanal? Jeg passer ingen andre steder enn i Norge, her er jeg oppvokst og her kommer jeg til å dø. Her ble min datter født og det er her hun tilhører. Selv om jeg ser til helvette og drar tilbake dit jeg kom fra, så vil jeg fortsatt være en utlending der... Og hvis jeg gjør det, hvordan vil min datter føle det da? Hun vet ikke om noe annet enn Norge! Det er her hun har venner og familie. Det er her hun har et hjem. Det er dette språket hun kan.

 

Av hele mitt hjerte håper jeg at all den ekstremismen ute nå roer seg ned for barna våre sin skyld.

2

Dagens look

  • Publisert 26.01.2016 klokken 11:39

Nå som solen er her (endelig), tenkte jeg at dagens look skal være golden. Jeg brukte litt solpudder fra Dior og en gullbrun lipgloss fra L'Oreal.

Hijabpynten er kjøpt på Accessorize og eyelineren er grønn fra Gosh.

Selve hijaben er kjøpt i Egypt, men jeg er sikker på at Hijabhuset har noe lignende. 

Har fått flere spørsmål angående mine øyenbryn. Jeg tegner dem selv, hver eneste dag! Jepp, jeg orker det... 

Blyanten jeg bruker er fra H&M. Den har børste på lokket som gjør at fargen ikke blir så hard når man børster over. Veldig fornøyd og har brukt den i flere år, da mine øyenbryn er veldig tynne.



#hmnorge #hm #accessorize #kicks #dior #gosh

0

et lite tips :)

  • Publisert 24.01.2016 klokken 19:51

Hijabpynt redder et enkelt antrekk om man skal i feks bursdag. Her er jeg på vei til bursdagsfest, og er sliten/småsyk, så orket ikke å bruke mye tid på sminke. Hijabpynten gjør da susen :)

Sånn type hårpynt/hijabpynt finner du i Accessorize  butikkene.

Maskaraen min er fra Lancome. Jeg er suuuuper fornøyd med den :) 



#kicks #lancome #accessorize #hijabhuset 

46

Du ser ut som en hore!

  • Publisert 22.01.2016 klokken 12:34

Etter at jeg startet denne bloggen har jeg fått mange forskjellige tilbakemeldinger via facebook, kommentarer her eller rett og slett sms av folk som kritiserer meg.

Jeg er en muslimsk dame som pynter og sminker meg, dette skal ikke en muslim gjøre. 

Jeg ble ikke født i går, og er heller ikke en nykonvertert og vet hva islam sier om sminke og det å pynte seg generelt. Men jeg er den beste versjonen av meg selv! Jeg jobber med meg selv hver eneste dag! Ja, jeg sminker meg og pynter meg og vet at det er feil, men jeg er i hvertfall ikke en person som baksnakker, oppfører meg dårlig, ser ned på folk, eller er falsk på noen måte.

Jeg leker ikke perfekt, jeg skjuler ingenting og jeg later ikke som om jeg er noe jeg ikke er. 

Jeg kommer ut slik jeg er, og vet at mange er som meg og jeg vet at mange støtter meg for den jeg er. Jeg er ingen hore, selv om jeg sminker meg! Jeg er ikke perfekt, men det er ingen andre av dere heller!

Hvorfor lar dere ikke dømming være Guds jobb og  heller konsentere dere om deres egen jobb, som er dere selv!???

La folk være slik de vil, og har du ikke noe positivt å si, så IKKE SI NOE! 



2

7 gode grunner

  • Publisert 19.01.2016 klokken 21:17

Fikk denne meldingen av en herlig dame som heter Iqra Aftab:

Jeg har hatt litt kontakt med ulike nordmenn de siste dagene, og senest i går var det en som sa til meg at vedkommende ikke forstår hvorfor muslimer bruker hijab. "Om noen kunne lage en liste med f.eks.

" 7 gode grunner til å gå med hijab i Norge"

da ville vi som ikke forstår dette kanskje fått oss en (eller noen) aha-opplevelse(r).

 

Her er mine grunner:

1. Det er en del av min tro, en del av å være muslim ergo en del av å være meg. Det er viktig å være seg selv. Kvinner på profetens tid gikk med det, og dette har kvinner fortsatt å gjøre helt siden den tiden. 

 

2. I Norge har vi ytringsfriget og religionsfrihet. Jeg velger å bruke denne friheten til å følge min religion slik jeg anser det som riktig.

 

3. Hijab er kjempe fint! ❤

 

4. Ingen dårlig hårdag å bry seg om 😂

 

5. Folk gjenkjenner deg som muslim. 

 

6. Hijab blir møtt med respekt av andre muslimer 

 

7. Jeg kan gå inn i alle Gudshus uten å tenke på at jeg må ta frem noe å dekke håret med, for det er allerede dekket :)



4

Barnesmykker funker også!

  • Publisert 15.01.2016 klokken 21:04

Hei.

Har vært opptatt både i går og i dag pga media oppstyret for tiden grunnet masseovergrepene som har skjedd i blant annet Tyskland, derfor har jeg ikke fått skrive her. I dag dro jeg til TV2 for å være med i programmet Underhuset på TV2 Nyhetskanalen.  Jeg valgte å bruke svart, grått og burgunderrødt, da jeg synes dette er fine høst- og vinterfarger.

Det jeg vil tipse om her at smykker som du får kjøpt på barneavdelinger i klesbutikker, også kan brukes som hijabsmykker.  I dag brukte jeg dette smykket kjøpt på H&M. 

Hva synes dere?





0

Rødt på rødt!

  • Publisert 13.01.2016 klokken 15:28

Heisann!

Skal snart ut, og etter at en på Facebook oppfordret til å vise hvordan jeg påfører sminken i form av bilder, har jeg nå tenkt å gjøre det. Velger i dag å gjøre noe som ikke tar lang tid og som jeg tror er enkel for alle.



Jeg starter det hele med foundation fra Maybelline. Den jeg bruker er Dream Matte Mousse nr. 20 Cameo. Jeg tegner contours og alt og så begynner dette:




Denne skal jeg bruke som base på hele øyelokket.

Deretter mørkere kanter på øyelokket.





Og det bør være lysere inni øyekroken, derfor bruker jeg en tredje farge:





Og det er som sagt, kun innerst i øyekroken:



Jeg bruker så eyeliner fra Lancome og kajal fra Maybelline.



Kajalen påføres i tynn linje, og jeg personlig pleier å gjøre dette med åpent øye for å få denne så rett som mulig.

Denne mascaraen er min all time favorite!

 

 Og jeg avsluttet det hele i dag med en blush fra L'Oreal og røde lepper fra Rimmel.




Så over til hijaben.

I dag har jeg valgt å bruke en øredobb fra H&M som smykke på hijaben. 

Denne ble festet med to nåler i midten før jeg drar den lange delen av hijaben over og fester med nåler på begge sider.



Og slik ble resultatet. Hijaben er fra Hijabhuset i Oslo.

 

#hmnorge #hm #lancome #loreal #chanel #rimmel #hijabhuset #

6

Sminke

  • Publisert 12.01.2016 klokken 12:42

Hello ladies!

Har vært flere som har tatt kontakt og spurt hvilken øyeskygge jeg bruker.

Jeg er utrolig glad i sminke og bytter veldig mye, men mine favoritter er disse fra Dior nr. 566 og Chanel Illusion d'Ombre. Når det gjelder Chanel sine, så har jeg 6 ulike farger. 






Både Dior og Chanel sine er enkle å påføre. Chanel sine kommer igså med egne børster for enklere påføring  det som er fint med både Dior og Chanel sine øyeskygger er at de ikke er matte, men inneholder mye glitter. 

Her kan man blande og mikse så mye man bare orker. Legger ved noen bilder av hvordan jeg har brukt disse.






#dior #chanel  #christiandior #kicks



2

Savner sommeren!

  • Publisert 11.01.2016 klokken 22:00

Selv om vi er glade snøen endelig kom, (og med vi tenker jeg på datteren min), så savner jeg virkelig sommeren. Lett sminke og blomster på hodet!

Hijab har sine utfordringer på sommeren. De varme dagene kan det fort bli for varmt, derfor er det viktig å velge lette hijaber som puster.

På bilde nr. 1 har jeg hijab kjøpt fra Indiska, blomstene kjøpt fra Accessorize. 

Bilde nr. 2 og 3 har jeg hijab kjøpt fra Hijabhuset og blomster fra Cubus.

Hva synes dere?







#cubus #accessorize #hm #hmnorge #hijabhuset #indiska

0

Partylook

  • Publisert 10.01.2016 klokken 19:23

Her er et innlegg om gårsdagens festlook. 

Først om hijaben: begge hijabene og hijabbasen er kjøpt på Hijabhuset i Oslo mens halskjedet er kjøpt på Lindex.

Måten dette gjøres på: først hijabbasen og den svarte hijaben. Den svarte hijaben festes på slik jeg viste i innlegget i går, nemlig med nål ved haka og høyreside kortere enn venstre side. Så tok jeg og festet halskjedet med to nåler på hver side slik at den skal sitte godt. For ekstra godt feste tok jeg glitter hijaben over, og knytet bak. Deretter den lange siden av den svarte hijaben over det hele, og denne festes med nåler på begge sider.

Sluttresultatet med sminke:

Sminken jeg har brukt er som følger: 

Foundation fra Maybelline. Løsvipper fra H&M. Øyenskygge fra Chanel. Blush fra Dior. Eyeliner fra Gosh.

#lindex #hmnorge #chanel #dior #maybelline #gosh #hijabhuset 

2

Hvordan og hvor?

  • Publisert 09.01.2016 klokken 10:00

Før jeg starter med å vise hvordan jeg fester smykkene til hijaben, vil jeg svare på noen spørsmål jeg har fått. 

Hva slags smykker bruker du?

Jeg varierer mye, noen ganger bruker jeg halskjeder som jeg fester med nåler, som feks her: 



På sommeren liker jeg veldig godt å bruke blomstekranser, som feks her:




I tillegg til at jeg bruker øredobber og brosjer, men mest av alt bruker jeg bånd med strikk bak som egentlig er laget til hår, for disse er enklest å feste på.

 

Hvor kjøper du smykkene?

Jeg finner smykkene/hijabpynten over alt, men de aller fleste har jeg handlet på Accessorize, H&M, Cubus og Lindex. Fra nå av skal jeg fortelle dere hvor jeg har kjøpt hijaben og pynten hver gang jeg legger ut et bilde. 

 

Hvordan fester du disse?

Jeg bruker nåler til å feste pynten som må festes, step by step bilder kommer snart. I dag kan jeg vise hvordan jeg gjør det med de enkleste pynten, som er hårbånd. 

Hijaben jeg bruker i dag er kjøpt på Indiska og pynten er kjøpt på Accessorize, det er en pakke med to hårbånd og jeg bruker begge samtidig. 

Det jeg gjør allerførst er å ha en hijabbase, denne får man blant annet kjøpt på Hijabhuset i Oslo, og brukes sånn at hijaben ikke skal skli ned. Deretter har jeg hijaben på, høyresiden er kortere enn venstresiden og jeg fester den med en nål ved haka. Etter det, bruker jeg pynten over. Så drar jeg den lange delen av hijaben over det hele, og fester med nåler ved ørene på begge sider.




#accessorize #hm #hmnorge #cubus #lindex #indiska #hijabhuset

 

 

5

Dolce & Gabbana lanserer ny kolleksjon for kvinner med hijab

  • Publisert 08.01.2016 klokken 14:18

Hei.

Kan starte med den store nyheten som kom for to dager siden om at Dolce & Gabbana nylig lanserte en ny kolleksjon for kvinner med hijab.

 

Jeg ble kontaktet av KvinneGuiden og av Min Mote for å fortelle litt om hva jeg synes.

Her kan dere lese om dette:

Kvinneguiden

MinMote

Hva tenker dere om at Dolce & Gabbana har rettet seg mot hijabister nå?

 

 

 

8

Ny hijabblogg

  • Publisert 08.01.2016 klokken 12:55

Hei!

Etter tips fra en god venn, starter jeg nå en hijabblogg. Her vil jeg tipse om hijaber, hijabmodeller, smykker, sminke, nyheter som er aktuelle for hijabister og liknende. 

Håper dere følger med!

Laial Ayoub

Samfunnsdebattant med mye på hjertet. Følg meg gjerne på: Facebook: facebook.com/laial.janet Instagram: laialayoub Snapchat: laialayoub


Legg meg til som venn

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits