hits
2

Ex on the beach

  • Publisert 17.08.2018 klokken 12:32

Jeg vet ikke hvordan jeg skal starte.

Jeg s p de to frste episodene av Ex on the beach etter ha lest masse kritikk selv fra deltakere i Paradise Hotel. Nr til og med de kritiserer programmet, s blir jo jeg nysgjerrig p hvor ille det er.

S ja, jeg mtte se p de to frste episodene i gr, og jeg er serist sjokkert, og ja, jeg mener at det er mye verre enn Paradise hotel.

Da jeg skulle se p programmet p D-play, mtte jeg bekrefte at jeg er over 15 r. Gutter og jenter i 15 rs alderen er fortsatt under utvikling, de er i en fase hvor de forsker finne seg selv og leter etter idoler. Programmet fronter kun usunne idealer etter min mening, og kan pvirke vre ungdommer utrolig negativt, bde med tanke p kropp, alkohol, seksuelle holdninger og holdninger til andre.

Nr en slank og solbrun jente kaller en annen slank og lys jente feit og bleik, da kan jeg ikke annet enn reagere!

Jeg er en mor til en 9 r gammel jente. Tanken p at hun om noen r m vre syltynn og helst operert for ikke bli mobbet og kalt feit, er skummel. Jeg vet hva det ordet gjorde med henne da hun var 6 r gammel. Datteren min er en jente med normal kropp, og som 6 ring trente hun Tae kwon do tre ganger i uken. Da hun startet p skolen ble hun kalt feit av en annen jente, og min datter utviklet deretter en spiseforstyrrelse. Som mor gjorde det vondt se henne nekte spise ute, og overspise hjemme fordi hun visste at hun kom til g sulten en hel dag p skolen. Jeg kontaktet lrere, helsesster, helsestasjon og lege for gi henne hjelpen hun trengte, og likevel tok det to hele r bli kvitt problemet.

Jeg synes konseptet bak kan virke gy, at unge mennesker drar til en strand, dater nye folk og mter sine ekser, men m det virkelig vre opererte jenter og overtrente gutter der bare?

Hvilke signaler sender TV-kanalen ut til ungdommer som ser p? Hvorfor kan man ikke ha unge mennesker med alle slags fasonger der, og ikke minst med normale holdninger mot andre? Folk som vet hvordan man skal oppfre seg!
Produsentene sier at de har grundige samtaler med alle potensielle deltakere fr de bestemmer seg for hvem som skal vre med i programmet. Er dette det beste de klarte plukke opp blant vre flotte ungdommer med gode verdier?

En annen ting jeg reagerer p er mengder alkohol folk som deltar i slike programmer fr servert. Og tro meg, jeg er ikke i mot drikking, men nr man samler folk som brer et lass med aggresjon og temperament med seg, serverer dem alkohol hver eneste dag, s kan det ikke gjre annet enn at ting eksploderer? Ja, det er kanskje poenget skape mest mulig drama, men serist? Er det det som er signalet en 15 ring skal f? At for vre kul og populr s m du drikke mye og helst ha fillers i leppene og store pupper?


Det er ganske dryt at produsentene tenker mer p tjene penger, enn p hvordan serien pvirker ungdommer som ser p.

I vr tid er det dessverre blitt slik at unge mennesker jakter p likes og flgere p sosiale medier for fle seg bra nok. Jo flere som liker ditt bilde, jo mer bekreftelse fr du p at du ser bra ut. Det har blitt utviklet en egen kategori av "kjendiser" som tjener penger p vise seg frem, og jo mer de viser, jo mer penger og produkter fr de. Grensene skyves mer og mer, og n virker det som om sex har blitt s naturlig ha p TV, fordi (som deltakerne selv sier) "sex er noe alle gjr, s hvorfor ikke gjre det p TV"?...

Hva med alle unge som fortsatt ikke har funnet seg selv seksuelt? Som fortsatt utforsker og leter, eller de som ikke er komfortable med ha sex i det hele tatt enda? Er de unormale? Hva med de jentene som ikke viser seg nakne p sosiale medier og som ikke har s mange flgere? Er ikke de gode nok? Hva med alle guttene som trener og lever slik normale ungdommer gjr, men som ikke har vaskebrettmage, er ikke de noe satse p?

Nei, jeg vet rett og slett ikke hvor jeg vil med dette her, bortsett fra si at jeg blir utrolig bekymret nr dette er standaren vre ungdommer m leve seg opp til.

1

Rasismen som en del av vr hverdag

  • Publisert 23.07.2018 klokken 14:20

Du sitter i stuen din en kveld og scroller gjennom Facebook p mobilen din.

Dagblandet har postet en nyhet om at Kadafi Zaman er brutalt sltt ned og arrestert av politiet i Pakistan.

Dagbladet oppfordrer til saklighet, men kommentarene der er alt annet enn saklige.

"Hper han blir der"

"Han skal vre fornyd med vre tilbake i sitt hjemland der han hrer hjemme, her skal han iallefall ikke vre"

"Hper han blir der resten av livet"

"M vel vre mange pakistaner i Norge der kan byttes med"

 

Automatisk er du en av to grupper, enten er du enig i denne hetsen og rasismen, og smiler av at noen skriver slikt, eller s er du i mot.

 

Om du er i mot s blir du irritert, kanskje til og med sint. Du reagerer med et sinnafjes p kommentarene. Kanskje tar du screenshots. I noen tilfeller kommenterer du ogs. Men s.... du scroller videre, leser andre innlegg som er hyggeligere og ser p sommerbilder som dine venner har postet.

Noen f timer senere, er saken glemt.

 

Hvorfor er det slik?

 

Det har blitt slik fordi denne rasismen dessverre har blitt altfor vanlig se.

Har du en annen hudfarge, et annerledes navn, et gitt politisk ststed eller kler deg p en bestemt mte, s er denne type hets og rasisme noe du lever med hver eneste dag.

 

Hets og rasisme er over alt og s vanlig at vi ikke lenger reagerer slik vi br.

 

Og hva skal man reagere med?

Loven sier jo at hets og trusler er straffbart,  men vi erfarer gang p gang at politiet henlegger de fleste slike anmeldelser. Langt verre saker enn dette blir ogs henlangt, som da for eksempel jeg i fjor ble hetset og truet p livet i flere mneder av en bestemt person. Truslene var spass grove at jeg fryktet for mitt liv hver eneste dag. Som forventet henla politiet min anmeldelse. 

Jeg bestemte meg derfor for ta et mte med davrende justisminister Per Willy Amundsen og ga klar beskjed om at vi ikke kan ha det slik. Han ga et lfte om  ta tak i dette, men ingenting er endret siden den gang.

 

Tre ganger leverte jeg en anmeldelse mot samme person, med bevis p alt jeg er truet med. Frst da 3 andre anmeldte ham, ble saken tatt p alvor.

 

Ja, jeg er fult klar over at det finnes langt flere alvorlige saker for politiet,  men nr hets og trusler p nett ignoreres gang p gang, vokser den videre og streken skyves lenger og lenger unna for hva som er akseptabelt skrive i sosiale medier.

Denne hetsen pvirker ikke de som skriver den, ei heller de som leser den, men personen hetsen er rettet mot gr med en konstant klump i halsen som er for tung til svelge.

 

Tenk deg at du har vrt gjennom en grusom traume allerede. Du har overlevd et massakre p Utya hvor du rett og slett holdt p miste livet fordi du i det demokratiske Norge valgte vre sosialdemokrat. Du fatter ikke hvorfor eller hvordan n mann kan bre s mye hat i seg, men du letter din hverdag med at denne ene mannen er tatt og straffet.

Men s opplever du at han ikke er alene,  det er flere tusen mennesker som brer det samme hatet i seg og som nsker at du var skadet og drept.

Du kjenner ikke disse menneskene, har aldri mtt dem og har aldri gjort dem noe vondt. Det eneste du har gjort er ta del av demokratiet samt at du fortsatt er i livet fordi det den gang ikke var din tid til d.

 

Det hjelper ikke at vi den 22.juli hvert r str sammen og sier "vi skal aldri glemme", nr vi tillater at grensene for hatytringer utvides hver eneste dag!

 

Om vi ikke hver eneste dag bestemmer oss for si i fra nr urett skjer og at vi str opp for de som er rammet av hat og rasisme, s vil ingen endring skje.

Selvsagt er pekefingeren rettet mot de som ytrer disse meningene, det er helt klart uakseptabelt, men det er ogs uakseptabelt se alt dette uten reagere!

 

Kadafi skal ikke f beskjed om dra tilbake dit han kom fra, for mannen er fdt og oppvokst i Norge.  

Mani Hussaini skal ikke f beskjed om at han er en lgner fordi han er muslim, nr han selv nekter for vre troende.

Utya overlevende skal ikke kalles landssvikere kun fordi de valgte Arbeiderpartiet.

Minoritetskvinner som kjemper mot sosial kontroll skal ikke trues p livet.

 

Om politiet ikke har kapasitet til se p alle disse sakene s har DU og JEG kapasitet til reagere!

Vi har alle et ansvar om si i fra til disse "godt voksne" menneskene om at denne type ytring ikke er ytringsfrihet og at denne type hat og rasisme ikke har plass i vrt lille land.

Nr du reagerer, vil flere ogs gjre det, og det er kun da vi kan f til en endring.

 

8

Pride

  • Publisert 03.06.2018 klokken 12:10

Juni er her og det er mye som skjer denne mneden. Det viktigste denne mneden markerer seg med, er regnbuefarger og fargerike skeive dager.

Prideparaden blir bare strre og strre hvert r, flere og flere deltar og jeg gleder meg utrolig mye til g i paraden i r ogs. 

"Det gr mot religionen din" sier folk, men gjr det egentlig det?

Jeg tenker at Gud har skapt mennesker i mange ulike farger, fasonger, religioner og legninger og all Gudsverk er perfekt akkurat slik det er!

Det er  de skeives menneskerett leve livet slik de vil, elske den de vil, kle seg slik de vil og vre stolte av den de er, uten bli stemplet eller dmt av oss andre, for hvem er vi til dmme? 

Gud har gitt oss mange oppgaver i livet, men ingen steder har vi ftt oppgitt at vi mennesker skal dmme hverandre eller behandle hverandre drlig.

 

Personlig kjenner jeg mange flotte homofile, og jeg unner dem virkelig alt godt i livet. Jeg har aldri sett p dem annerledes eller vist dem annet enn respekt. For min del er ikke legningen noe legge merke til og fokusere p i det hele tatt. Hva et menneske velger gjre i sitt liv, har ingenting med meg gjre. Jeg behandler alle med den respekten jeg forventer bli behandlet med. 

I r har vi i NOK sammen med organisasjonen Salam organisert ramadan iftar for skeive hver fredag i ramadan, og jeg har p grunn av disse samlingene blitt kjent med folk jeg ellers aldri hadde mtt. Slike samlinger gjr at folk tr vre seg selv og vite at de ikke vil bli dmt. Vi har sttt sammen p kjkkenet og laget mat, spist sammen, danset sammen og hatt mange gode samtaler. Tenk om alle kunne gjre at andre flte seg like komfortable i sin hverdag slik disse samlingene gjr?!

Vil du vite mer om vrt arrangement og kanskje delta neste fredag, kan du klikke her: https://www.facebook.com/events/174042186639201/?ti=cl

 

I fjor gikk jeg i Prideparaden med jobben min, og nt hvert eneste sekund av den fargerike festen. To dager senere kontakter min "barndomsvenninne" min mor og sier at hun skammer seg over meg og at mannen hennes n nekter henne prate med meg mer. Det var siste gang jeg hrte fra henne, og egentlig var det like greit, for i mitt liv har jeg ingen plass til trangsynte mennesker som ikke tler at andre lever livet slik de selv nsker.

 

Jeg oppfordrer alle fremover til vre ekstra snille med hverandre, uansett religion, bakgrunn og legning. Vi mter snart skeive dager, og jeg oppfordrer alle, bde muslimer og ikke-muslimer, til vise respekt og toleranse mot hverandre, uansett om man sttter homofili eller ei. Om dere ikke sttter homofili, kan dere i hvertfall vise at dere sttter at mennesker har rett til leve slik de selv vil, uten bli dmt. Og p samme mte som vi muslimer sker om bli akseptert og godtatt, s br vi ogs godta alle mennesker rundt oss!

Have a happy PRIDE!

 

 

6

Fdt fri

  • Publisert 31.05.2018 klokken 10:20
2

Jeg faster ikke i r heller

  • Publisert 21.05.2018 klokken 00:01

Har skrevet noe i Utrop i dag.

Hva synes dere?

http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/Blogg/33317

 

Flg gjerne kommentarfeltet p min Facebook profil, der jeg ogs har lagt screenshots av kommentarer jeg har ftt:

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1344676662298930&id=100002698275079

14

Brdrene som burde sttte oss.

  • Publisert 03.05.2018 klokken 15:30

Jeg er s lei. Rett og slett lei.

De siste ukene har samfunnsdebatten handlet mye om gutta som sttter oss kvinnelige samfunnsdebattanter som snakker om sosial kontroll i offentligheten. De skryter p seg at de stiller seg bak oss og heier oss frem. Sannheten er at de i lukkede grupper og i kommentarfelter gjr det stikk motsatte.

Hvorfor er det mange kvinner som trekker seg fra samfunnsdebatten? Nettopp fordi disse brdrene angriper oss bak lukkede drer. Og angrep som kommer fra vre egne er tyngre enn angrep som kommer fra andre.

 

Ingen konkurranse!

Nr vi jenter omtaler negativ sosial kontroll, s omtaler vi vr sak, alts det kvinnelige perspektivet, men vi legger ikke skjul p at guttene ogs opplever sosial kontroll.

I mitt syn, er jentene hardest rammet, fordi vi kommer fra en kultur hvor broren-din-fr-gjre dette-fordi-han-er-gutt mentaliteten dominerer, men ja, gutter blir ogs rammet p sin mte.

Det er flott se at guttene n hever sin stemme og tar et oppgjr med denne ukulturen, men dette skal ikke skje p bekostning av jentenes kamp!

Jeg stiller meg fint bak disse guttene og heier dem frem, for det er faktisk frst nr vi belyser temaet og snakker om det at vi kan gjre noe for lse det, men irriterer meg over gutta som stadig vekk kommenterer oss p en nedverdigende mte.

I blant virker det som om flere av de mannlige samfunnsdebattantene nsker forminske problemene vi kvinner finner oss i, for heve frem sine problemer, noe jeg synes er smelig, srlig fordi vi som endelig har vget komme i offentligheten og snakke ut om dette, har slitt under negativ sosial kontroll fra barndommen av. Det endelig bryte ut har ikke vrt en enkel oppgave, og langs veien har vi mistet mange familiemedlemmer, venner og andre viktige personer. Belastningen har vrt stor, men kampen er verdt ta nettopp fordi vi nsker at de neste generasjonene skal vokse opp uten denne byrden.

Det er ingen konkurranse om hvem sin kamp det er som er viktigst, tvert i mot er begge kampene likestilte!

Skal vi redde den fremtidige generasjonen fra tvangsekteskap, oppdragelsesreiser, skille mellom gutter og jenter og alle de andre viktige punktene, s m vi jobbe hnd i hnd, ikke mot hverandre.

 

Det at politikere bruker oss for f mer erfaring, er ikke feil!

 

Jeg har lest flere kommentarer hvor politikere blir anklaget for misbruke oss jenter som uttaler seg om sosial kontroll for fremme sin agenda. Sannheten er at vi som har opplevd sosial kontroll, vokst opp med den, erfart den p kroppen og blitt hetset og truet langs veien fordi vi har krevd vr plass, er de erfarne i temaet. Det at politikere n velger lytte til oss er flott, for det er nettopp politikere som kan gjre noen endringer for lette hverdagen for de utsatte.  

Jeg fler meg ikke misbrukt, srlig ikke nr feks Jonas Gahr Stre, Jan Bhler og Inga Marte Thorkildsen faktisk lyttet med pne rer og valgte fremme forslag for skape endring, i steden for putte problematikken i en skuff og lukke den. 

 

Kjre brdre

Etter at jeg begynte uttale meg om sosial kontroll i offentligheten, har flere etnisk norske kvinner og menn heiet meg frem. Det er ikke lenge siden at etnisk norske kvinner kjempet de samme kampene vi kjemper i dag, srlig likestillingskampen innad kultur. Disse kan ikke kjempe vr kamp i dag, det er vi som m sette ned foten og ta oppgjret selv, men sttten vi har ftt langs veien har vrt overveldende og vi har trengt den.

I fjor klarte jeg og Maria Khan sammen med Jan Bhler og Jonas Gahr Stre fremme lovforslag som kan vre avgjrende for fremtiden til mange. En felles lsning som kan redde alle, tror jeg ikke vi kan f til, men det at vi gjennom loven kan forske hindre tvangsekteskap, sskebarnekteskap og oppdragelsesreiser er en fremgang.

Noen brdre fra vr egen kultur har gjennom tiden stttet oss, men dessverre ikke mange nok.

For noen menn er vi et problem. Det er utenkelig for dem at deres sstre, koner og dtre skal gjre det samme som oss, for da svekkes deres dominante eksistens. 

Derfor er det flere menn som heier p oss i offentligheten, mens de i lukkede grupper angriper oss. Dette gjr oss slitne, men ikke p nrt hold s slitne at vi skal gi oss! Det er bare en ekstra kamp kjempe for kreve vrt.

Det at menn n nsker belyse guttenes side av problematikken er bare sunt for hele kampen!

Kjre brdre, det at vi begge har opplevd sosial kontroll burde holde oss tettere sammen, ikke gjre at vi str mot hverandre. Tenk dere hvor mye vi kan f til nr vi lfter hverandre opp, i steden for nedgradere hverandres problemer. Samfunnet baserer seg p begge kjnn, det gjr denne kampen ogs. Vi kommer aldri til n mlet om vi ikke klarer vre enige i at begge kjnn er like viktige, ogs i kampen mot negativ sosial kontroll. Skal vi hindre tvangsekteskap, s m vi hindre det for begge kjnn.

Det kan hende dere ikke alltid er enige i det vi krever, men dere kan ikke bagattelisere vre erfaringer og vre drmmer.

Jeg hper at denne konkurranse-mentaliteten gir seg, for slik situasjonen er n, er det nok av krefter som forsker hindre oss i n frem, og det siste vi trenger er sterke mannlige sammfunsdebattanter som blokkerer veien vr.

1

Kvinner som sttter jenter

  • Publisert 07.03.2018 klokken 14:01

Kvinnedagen er i morgen og mange kvinnekamper settes i fokus. Alle, kvinner og menn br stille opp og sttte halvparten av samfunnet, for det er nemlig det kvinner er, 50% av verdenssamfunnet.

Vi diskuterer ofte mannsdominansen i ulike ukulturer og diskuterer den sosiale kontrollen, familievolden og resdrapene utfrt av menn. Likevel er noen kvinner de strste fiendene til andre jenter og kvinner.
Hvordan?

Tvangsekteskap, kjnnslemlestelse av kvinner og resdrap er de ekstreme variantene av sosial kontroll. Det starter som regel med mindre ting.

Fortsatt er det slik i mange hjem at jenter oppdras til vre avhengige av andre. De blir forsrget av sine foreldre s lenge de bor hjemme, og som regel fr de ikke lov til flytte fr de gifter seg. Etter det er det mannen som tar seg av ansvaret.
Disse jentene vokser opp til bli kvinner som selv ikke har kontroll over sine liv. De er avhengige av anerkjennelse fra sine omgivelser, godkjennelse og konomisk sttte. De fr beskjed om hvordan de skal kle seg, hva slags utdanning de skal ta, mister kontrollen over bestemme over egen kropp og noen bestemmer hvem de skal gifte seg med. De m unng ryktespredning og negativ omtale.
Ja, menn har stor pvirkning p disse omrdene, men kvinnene, alts mdrene er de som utfrer denne type kontroll og press.

Jenter oppvokst p denne mten kan tro at dette er den riktige mten oppdra sine jenter p nr de selv fr barn.

Jeg har selv merket p kroppen hvordan jenter oppdratt p denne mten er mot andre. For to r siden skrev jeg om seksuell trakassering som jeg var vitne til i Mela festivalen i Oslo. Den kommentaren jeg fortsatt husker kom fra en kvinne, og den satte skylda p meg! Hva gjorde jeg ute blant s mange folk? Hvorfor var jeg p en festival s sent og at jeg sikkert ikke hadde kledd meg anstendig nok.

Under hetseblgen som samfunnsdebattanten Maria Khan og jeg ble utsatt for i juli i fjor, var mange av de som kommenterte kvinner. De kunne kommentere med at kvinner som oss ikke har noe i samfunnsdebatten gjre, kommentere vrt utseende og snakke om hvor pne vi er (vinkle det til noe negativt).

Skal vi ha sterke kvinner som tar sin plass i samfunnet, br vi starte hjemmefra!

Vi br fortelle jentene hvor mye de er verdt, hva de kan oppn. Gi dem selvsikkerhet og styrke. La dem bli selvstendige og modige.

Vi i samfunnsdebatten, p skolene og i politikken har mye gjre, mye endre og mye snakke om, men den virkelige jobben starter i hjemmene!
Jentene skal gjre det samme som gutta! De skal ha de samme mulighetene!
Skal de n langt i livet og st p egne bein, m mdrene oppdra dem til gjre det.
Husk at det strste kvinnelige forbilde en jente har, er hennes egen mor eller hennes nrmeste omsorgsperson. Det er av denne kvinnen en jente lrer hvordan hun skal vre. Uansett hvor mye vi p utsiden kan pvirke, s er det ikke like mye som pvirkningen en jente fr i sitt eget hjem.

Mitt strste nske er derfor at kvinner ikke blir jentenes strste hindring i livet. Sttt hverandre og vr hverandres styrke!

6

Ett r uten hijab

  • Publisert 01.03.2018 klokken 13:22

Ja, n er det alts ett r siden jeg tok av meg hijaben min. Fortsatt strmmer sprsmlene inn om hvorfor jeg gjorde det, hvordan jeg har opplevd overgangen og hvordan jeg i det hele tatt hadde samvittighet til gjre noe slikt.

"Men ser du ikke at alt du opplevde var en test av Gud, og du skulle klare best testen i steden for gi opp?" Slike sprsml fr jeg ofte. P sofaen hjemme hos meg har jeg ofte sittet og grublet over hvorfor noen mennesker har en slik trang til "rette" p andre? Hvorfor kan ikke alle mennesker gjre akkurat slik de vil?
Hvorfor jeg har tatt hijaben av har jeg skrevet mye om og snakket mye om i mediene, s dette vil jeg ikke g inn p, men jeg vil likevel skrive litt om overgangen. I blant er det s frustrerende tenke over det. I blant blir jeg virkelig sint!

Jeg er den samme personen, med eller uten, men ja, jeg innrmmer det, behandlingen jeg fr uten hijab er annerledes enn den jeg fikk fr.
Jeg synes det er rart at mennesker blir behandlet s ulikt ut i fra hvordan de kler seg, men snn er det alts.
Jeg fr mye mindre nagtiv oppmerksomhet n, sammenlignet med tidligere. Fr fikk jeg jo hets fra bde ekstreme muslimer, rasister, de lengst til hyre p skalaen og flere. Det var ingen som var fornyde med at jeg bare var meg selv. Hijab og sminke var feil, hijab og vestlige klr var feil, hijab og pynt var feil... hijab i det hele tatt var feil. Det de ignorerte var personen bak hijaben.

Jeg blir fortsatt provosert over de feministene som mener jeg burde ha kastet av meg hijaben i solidaritet med kvinnene i Iran som blir tvunget til g med hijab. Hvordan kan det at jeg tar av min hijab hjelpe dem? For min del er det bli tvunget til bre hijaben p seg like ille som det bli tvunget/presset til ta den av seg. Men snn er n det. Hijaben er tatt av og det er noe jeg per n trives godt meg.

Flere spr om jeg anbefaler kvinner gjre det samme, og svaret er at jeg ikke anbefaler noe som helst. Folk fr gjre akkurat slik de selv vil. Jeg bryr meg ikke hva folk gr med, hvordan de praktiserer sin tro, osv. Jeg bryr meg rett og slett om mennesket bak. Er du et godt menneske, er det alt jeg trenger tenke p.

Men ja, jeg savner litt den tankemten hos andre ogs. For det er ikke slik at alle som tar av seg hijaben har konvertert fra sin tro og misliker islam. Det er ikke alle som gr med hijab som er ekstreme, undertrykt eller svake.

Bare et random innlegg om noen tanker.
Og til dere som spr hvorfor jeg ikke blogger s mye for tiden: Det er fordi jeg har vrt veldig opptatt med politikken og de nye stillingene jeg har ftt i organisasjoner og slikt. Jeg planlegger for eksempel et pent folkemte den 14.03.18 kl. 18:00 p Furuset bibliotek som skal handle om sosial kontroll, resvold og tvangsekteskap. Dette er det vi i Groruddalstinget som str bak.

Kom gjerne innom og se!

Jonas Gahr Stre skal komme, og det gledes veldig til mte ham igjen!

2

Intervju med Minerva

  • Publisert 04.02.2018 klokken 09:01

Hei bloggistan!

Lest dette intervjuet?

https://www.minervanett.no/stikkord/laial-janet-ayoub/

Hva synes dere om AP sitt forslag?

0

Arrangert ekteskap

  • Publisert 24.01.2018 klokken 11:49

Hei bloggverden.

I helgen ble det kjent at Arbeiderpartiet vil fremme flere forslag i Stortinget mot sosial kontroll og resvold. Jonas Gahr Stre vil blant annet stramme inn loven mot tvangsekteskap, slik at ogs arrangerte ekteskap med psykisk press og sterke forventninger rammes av forbudet.

Tidligere i r mtte jeg Jan Bhler (sammen med Maria Khan) og fortalte hvordan arrangert ekteskap i mange tilfeller foregr. I helgen mtte jeg Jan Bhler og Jonas Gahr Stre og snakket mer rundt saken.

Arbeiderpartiet vil n ha en gjennomgang av loven mot tvangsekteskap slik at det blir klargjort at ogs arrangerte ekteskap med psykisk press og sterke forventninger er regnes som tvangsekteskap, og dermed i strid mot norsk lov.

Mten gjre dette p m regjeringen finne ut av gjennom lovarbeid og hringsrunder, men intensjonen m vre utdype ordene utilbrlig press i straffelovens 253 slik at det alene kan vre nok til gi straffeskyld nr det blir for liten grad av reell frivillighet, selv om det kun handler om emosjonelt press.

I tillegg til dette nsker Arbeiderpartiet stramme inn meldeplikten. Det vil si at hvis den som har kjennskap til at det kan forberedes denne type ekteskap uten melde fra til myndighetene, slik at dette kan avverges, kan bli rammet av straffelovens 196 om avvergingsplikt.
De nsker ogs lovbeskyttelse mot at jenter utsettes for uskyldighetskontroller nr det i noen miljer kreves jomfruattester ved inngelse av arrangerte ekteskap.

Arbeiderpartiet mener ogs at forslaget om forby sskenbarnekteskap br tas opp p nytt fordi det vil ha stor betydning for omfanget av tvangsekteskap og dermed ogs arrangerte ekteskap med psykisk press, i tillegg til at det har en helsemessig bakgrunn som er dokumentert av Folkehelseinstituttet. Her vil det selvsagt vre mulighet for ske unntak.

 

S hvorfor sttter jeg dette forslaget?

 

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om hvordan arrangert ekteskap kan foreg. http://hijabbloggen.blogg.no/151...9_billett_til_frihet.html
Da jeg var yngre hadde jeg flere venninner som ble giftet bort til en som foreldrene har valgt, og hvor det ikke l fysisk tvang, men overtalelse og psykisk press.

Foreldre kan for eksempel finne p si at deres snn eller datter vil bli frasttt fra familien for alltid, at de vil bli eksludert fra arven, at de vil bringe skam over familien, at de ikke vil f se sine ssken igjen noen gang og lignende. I tillegg til denne type press, er det ogs slik at mange opplever at ektefelle er bestemt fra de blir fdt. De vokser opp uten kunne date eller ha kjrester, fordi de allerede er lovet bort, og nr man er vokst opp med denne tanken, ender man med akseptere det og gifte seg uten protestere. De rundt ser p tilfellet som frivillig i og med at jenten/gutten selv sa ja, selv om sannheten er at vedkommende egentlig aldri har hatt valgmuligheter.

Etter at saken kom ut p Sndagsnytt p NRK, og etter at jeg publiserte saken p Facebook og Snapchat, tok tre jenter/kvinner kontakt med meg. Alle tre fortalte historien sin, og felles for disse er at de er gift og at ektefelle ble valgt av familien. Hun ene fortalte om ungdomskjresten hun ble nektet g videre med. De to andre hadde aldri datet eller hatt muligheten til date. Alle tre takket for at Arbeiderpartiet n nsker stramme inn loven.

Er vi for sent ute? Ja, det er vi, men det viktigste er vel at vi ikke forsinkes mer og at vi fra n av kan klare hjelpe de utsatte.

P Facebook var reaksjonene mange, men en ting som stoppet meg var folk som var i mot forslaget, fordi den da vil ramme de som frivillig gifter seg arrangert og som da vil slite med bevise at dette er frivillig fr de kan ske inn sine ektefeller fra utlandet.
Mitt svar til dette er at jeg heller vil at man skal bevise for mye, og stresse med at saksbehandlingen av familieinnvandring/gjenforening kan ta noe ekstra tid, enn at mange unge jenter/gutter mister sin frihet og valgmuligheter!

En av de kvinnene som kontaktet meg fortalte at hun ofte krangler med sin mann fordi hun ikke nsker barn, mens han gjr det. Grunnen til hvorfor hun ikke nsker seg barn er at hun (i flge henne selv) ikke nsker forbli i dette ekteskapet i lengden. Samtidig fr hun ikke forlatt denne mannen fordi familien ikke aksepterer skilsmisse. I 2017 ble det flere ganger diskutert at flere moskeer nekter gi kvinner skilsmisse, og at selv om det foreligger lovlig norsk skilsmisse, s henger disse kvinnene igjen religionssett og kan ikke inng nytt ekteskap religist. I noen av de verste tilfellene (slik som mitt) truer ogs mennene med ta med barna til utlandet, slik at kvinnene aldri vil se dem igjen, dersom de ber om skilsmisse.
Da jeg fikk en slik trussel dro jeg til politiet og viste den frem, og politiet sa at de ikke kunne stanse ham fra reise med vr datter. Jeg flte meg ensom og sviktet av systemet.

Tenk om man kan hindre flere slike tilfeller?

Ja, fremme et lovforslag er ikke nok alene, men det er en start!

I tillegg skal man kunne gi opplring og instrukser til politi, skoler, nav, barnehager og andre instanser om hvordan man skal hndtere slike saker. Vre gutter og jenter som fler seg presset til akseptere et arrangert ekteskap skal ogs ha sikre instanser ta kontakt med for f hjelp, bde i Norge og i utlandet, fordi mange opplever dette presset frst nr de drar p en skalt "ferie" eller "oppdragelsesreise" slik vi for eksempel s i filmen Hva vil folk si.

Forslaget til Arbeiderpartiet er mer detaljert og har forslag til hvordan ting kan lses, og jeg hper virkelig at forslaget blir stttet slik at vi kan rekke frem en hnd til vre sstre og brdre.

 

10

Men da er du IKKE muslim lenger!

  • Publisert 04.12.2017 klokken 11:42

I fjor skrev jeg om jul og skolegudstjeneste. Mange tvilte p om det jeg skrev var sant da jeg fortalte at en mor til en medelev p skolen til dattere min sa at jeg ikke kan sende datteren min i skolegudstjeneste, for jeg er muslim.

Man kan si hva man nsker om skolegudstjenesten, noen er for og noen er mot, men det at vi fr beskjed om at vi ikke skal sende barna vre dit p grunn av vr religion er faktisk en realitet. P fredag var jeg med en venninne ute da min datter ringte og grt p telefonen. De hadde ftt utdelt svarslipp om barna skal delta i skolegudstjeneste eller ikke, og en elev i klassen hennes hadde sagt at hun ikke for lov til delta. Da min datter svarte at hun kunne det, sa vedkommende: "men da er du IKKE muslim lenger!"

Frst vil jeg igjen ppeke at jeg som liten fikk lov til delta i julefeiringer, synagogebesk, moskebesk og alt som inngikk i religionstimene og tradisjonene p skolen. Moren min var fast bestemt p at vi skulle vre med alt og at vi skulle lre om alle religioner og tradisjoner for utvikle en bredere forstelse- og et sikrere valg p hvilken religion vi praktiserer.
Det samme nsker jeg for min datter. Jeg skal ikke tvinge henne til noe som helst, og per n har hun lyst til dra i skolegudstjenesten, s hvorfor skal hun f en slik beskjed fra en medelev?

For det andre s synes jeg det er helt latterlig, samtidig som det er utrolig skummelt hva foreldre lrer sine barn! Denne eleven har hrt dette et sted (og ja, det er en muslimsk elev), samt at denne kommentaren har vedkommende hrt/lrt utenfor skolen. Jeg vet ikke om det kommer av elevens foreldre eller en Koranskole eleven gr p, men det er en sinnsyk tankegang at elever tror de kan vre med bestemme hvem som er muslimer og ikke!

Da jeg skrev om dette i fjor var jeg alene da jeg fikk kommentaren, denne gangen satt jeg med noen som vitnet denne samtalen.

Da datteren min ringte meg og fortalte dett,e grt hun og sa at hun er lei av kommentarer om religion p skolen. Jeg ba datteren min si til eleven at det kun er henne selv som bestemmer om hun vil delta eller ikke, og at jeg er stolt av henne!
Tidligere i r var bestevenninnen til min datter med oss og feiret Eid. Hun ble ikke muslim av den grunn, og da forstr jeg ikke hvorfor muslimske barn ikke kan delta p andre feiringer!

Jeg vet mange vil vre uenige med meg, men n som jeg skriver dette er jeg s irritert at jeg vil si det rett ut: INGEN KAN BESTEMME MIN DATTERS RELIGION!
Og til dere foreldre/religionslrere: ALDRI LR BARNA AT DE KAN EKSLUDERE ANDRE ELLER BESTEMME ANDRES TILHRIGHET BASERT P HVA DERE SYNES ER RIKTIG OG IKKE!

Jeg er muslim, jeg tror p Gud og jeg tror ogs p at det kun er Gud som kan avgjre slike sprsml, ikke oss mennesker. Og slike avgjrelser skal i hvertfall ikke plantes i barnas hoder!

Vi er muslimer og vi pynter til jul hjemme og deler julegaver. Vi feirer den kulturelle hytiden og ikke den religise. By the way, vi pyntet hjemme i gr! Det trives vi veldig godt med.
P skolen skal min datter delta p alt fordi jeg selv vokste opp p den mten, og etter min mening bidro dette til at jeg har blitt s pen og mottakelig som jeg er. Jeg respekterer alles tro og praktisering og har ingen problemer med noen.

Jeg skal ta en prat med skolen slik at de kan ta en runde p dette og datteren min fikk med seg svarslipp signert av meg i dag og HUN SKAL DRA I SKOLEGUDSTJENESTEN I R OGS!

0

Fdt fri

  • Publisert 24.11.2017 klokken 12:05

Fikk du med deg fdt fri?


Sjekk det ut her: https://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ny-stiftelse-skal-jobbe-mot-skamkultur/3423392337.html

Jeg er s utrolig stolt av vre med i denne stiftelsen og gleder meg s utrolig mye for jobben vi kommer til gjre.
Min organisasjon NOK kommer ogs til samarbeide med Fdt fri.
Sjekk ut vre sider:
NOK: https://www.facebook.com/orgnok/
Fdt fri: https://www.facebook.com/fodtfri/

 


Fra verst til venstre: Laial Janet Ayoub, Nancy Herz, Sofia Srour, Maria Khan
Fra nederst til venstre: Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Vakre Maria Khan og meg


Trine Skei Grande og Abid Raja


Den kuleste dama p jord, Amal Aden


Fra venstre: Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Abid Raja, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre: Abid Raja, Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Adan, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre: Laial Janet Ayoub, Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Shabana Rehman Gaarder, Maria Khan, Amal Aden, Karin Andersen, Nancy Herz, Sofia Srour


Fra venstre: Nancy Herz, Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Shabana Rehman Gaarder, Maria Khan


Fra venstre: Abid Raja, Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre; Maria Khan, Iram Haq, Nancy Herz, Amal Aden, Sofia Srour, Laial Janet Ayoub


Fra venstre: Maria Khan, Laial Janet Ayoub, Shabana Rehman Gaarder

2

Billett til frihet

  • Publisert 20.11.2017 klokken 10:20

Det var sommerferie. Hun var 19 r gammel, og dette var hennes frste reise til sitt hjemland. Hun hadde hrt om sine onkler, tante, kusiner og fetre, men hadde ikke sett dem siden hun var 3 r gammel og familien flyktet p grunn av krig. 

Bestemoren hadde hun mtt ett par ganger i Norge, og hun hadde snakket med henne per telefon ellers ogs.

Hun var spent og glad, men ogs redd. Dette skulle bli hennes frste flytur, for hun hadde aldri pass som liten, da faren hennes stakk av mens hun var barn og signerte aldri under passet hennes. Ingen reisedokumenter, ingen reise.

Hun hadde pakket sin koffert med nye klr, for det var forventninger til hvordan man skulle se ut nr man dro tilbake dit man kom fra. Som 19 ring hadde hun aldri brukt sminke, hun gikk med hijab og hadde aldri fikset hret sitt. Hun hadde aldri gtt med klrne hun nsket g med heller. Hun var et barn innerst inne fordi hun var oppdratt slik. Moren bestemte alt, slik kulturen sa.

P reisedagen hadde hun tatt p seg et jeansskjrt, hvit overdel og en hvit hijab. Hvordan skulle det bli lande der etter s mange r? Hva ville slektningene synes om henne? Hun var spent.

Flyturen tok mange timer og virket endels. Slektningen som hadde fulgt henne, moren hennes og sstra hennes til flyplassen hadde fortalt henne reglene p forhnd; ikke snakk fr moren din sier at det er greit, og skal du si noe til din sster eller mor, si det p norsk! Ikke le hyt! Ikke spr om kjpe noe, for moren din har ikke nok penger!

Alt dette hadde hun i bakhodet.

Da hun landet i flyplassen fltes det rart. Alle snakket hennes morsml, noe hun vanligvis ikke hrte andre steder enn hjemme. Hun begynte bli nervs. Utsjekkingen gikk rimelig raskt og p vei ut mot ankomsthallen s hun seg rundt for se om hun kjente igjen noen av slektningene som hun hadde sett p bilder fr.

Mot henne, hennes mor og sster kom hennes bestemor, tante og onkel. Det ble mange klemmer og enda flere kyss. De tok bagasjene og gikk ut mot bilene. Hun var sjenert, men det var ikke slektningene som hadde fanget hennes oppmerksomhet. Det var lukten lukten av hjemlandet som fanget henne. Hjemlandet som hun s vidt husket.
De f minnene fra det rtne eplet hun spiste mens hun var i tilfluktsrommet, nrbutikken der hun kjpte jordbr hver dag og kaninen i barnehagen, kom tilbake. 

Endelig var de fremme hos bestemor. Alle hadde samlet seg der, fetre, kusiner og onkler. Maten var klar, madrassene de skulle sove p og pleddene var ogs klare. Alle ville snakke med henne og bli kjent, men hun husket instruksene hun hadde ftt og satt derfor mest p sin mobil og spilte Snake.

Timene gikk fort og det var tid for sove. Tante, bestemor, jenta selv og familien la seg i stua, noen p madrasser og noen p sofaene. Fetterne hennes sov i bestemors rom. Hun hrte mor og tante snakke om planene for hva de skulle gjre denne mneden mens de var p ferie. Hun gledet seg utrolig mye og sovnet med et smil om munnen.

P ettermiddagen dagen etter, tok tanten hennes henne med til en frisrsalong. Hun skulle for frste gang fikse hret sitt, klippe det og rette det ut. Frisren skjnte at hun var fra utlandet med en gang hun s henne. Klrne hennes skilte seg ut.

Mens hret ble fikset sa tanten til frisren at hun ogs skulle fikse yenbrynene. Jenta ble redd og sa nei, for moren hennes tillot det ikke. Men tanten betrygget henne om at det skulle g bra. Frisren smilte. Tanten sa: "det er flere som kommer for se henne skjnner du".

jenta skjnte det ikke. Hvem skulle se henne? Hva skulle de se? Men sprsmlene forsvant fort da smerten av voksing av yenbrynene kom. Hun var glad, for endelig var hun en jente som kunne fikse seg litt. Endelig flte hun seg feminin.

Da hun kom hjem til bestemor ble moren skuffet over yenbrynene. Men tanten sa: "hun er jo voksen n, og hun m se bra ut".

Det gikk noen dager, og hun hrte ofte snakk om friere. Hun sa alltid til tanten sin at hun ikke var klar, og ingen diskuterte noe tilbake med henne. Alle ble bare stille.

En dag forandret alt seg. Hennes onkel hadde kommet p besk og hadde tatt med seg en venn. Det hun trudde var et vanlig besk, viste seg vre en mann hun mtte si ja til. Da familien satt der og diskuterte med mannen, var hun sjokkert over at ingen hadde spurt henne om hennes mening. De snakket om fremtiden og om hvordan han skulle komme seg til Norge for bo der. Ogs snakket de om at det kanskje var best at jenta flyttet ned til hjemlandet.

Hun s seg rundt da planene ble satt, pengebelp ble avtalt og festplaner ble klare. Hun var i sjokk.

Hva skjer? Hvorfor gr alt s fort? Hva heter denne mannen egentlig???

Da mannen gikk, grt jenta veldig mye. Hun sa flere ganger til sin mor at dette ikke var noe hun aksepterte. Hun ppekte at hun ville bli igjen i Norge, fortsette g p skole og vre med sine venninner. Mannen var 18 r eldre og kom mest sannsynlig til delegge livet hennes! Men til ingen nytte.

Dagen etter tok tanten hennes henne med til frisren igjen. Jenta ville ikke bli med, men ble overtalt til det. Tanten hadde fortalt at det var viktig fikse hret i dag, for mannen ville komme tilbake med sin familie og damene der ville se henne uten hijab. P vei tilbake grt jenta utrolig mye. Hun fortalte sin tante at hun ikke ville gifte seg, at hun ikke var klar, men fikk beskjed om at hun ikke hadde noen valg. Hun hadde blitt gammel nok til bli gift. Dessuten var moren hennes sliten av oppdra to jenter i Europa alene og trengte f avlastning. Frst skulle hun gifte seg, s skulle hennes sster gifte seg nr hun ble gammel nok, ogs kunne moren flytte tilbake til hjemlandet og f fred og ro med sin familie. 

Jenta fortsatte grte og visste ikke hva hun mtte gjre.

Den kvelden kom mannen tilbake med sin far, mor og sster. Moren og sstra ba om f se hret til jenta fr de kunne godkjenne henne. Hun ble derfor tatt med inn til bestemors soverom. De lukket dra og ba henne ta av seg hijaben. Jenta stod stille og fikk trer i ynene.  De fniste og sa: "ikke vr flau! Det er helt normalt".

Det fltes ikke normalt. Hun flte seg som et objekt som mtte vre perfekt for bli kjpt.

Tanten hjalp henne ta av seg hijaben og damene s p hret, tok p det og snudde jenta rundt 360.

Hun var gokjent.

Da de gikk fra rommet, kastet jenta seg p senga og grt. Hun flte seg svakere enn noen gang. Hun ville ikke dette, men kjrligheten hun hadde for sin mor som hadde ofret alt for oppdra henne, tok over. Hun mtte si ja for gi moren sin fred. Hun grt alt hun kunne, og hrte endelig at inngangsdra ble lukket med et smell. S kom moren, bestemoren og tanten glade inn p rommet og gratulerte henne. Det virket som om ingen s hennes trer. De overs det utrolig godt.

Den kvelden la hun seg p sofaen i stua for sove. De fleste var opptatte p kjkkenet, mens noen satt i gjestestua og skravlet. Moren hennes kom og ba henne bli med bort til de andre og slutte oppfre seg p denne mten. Jenta tvang frem en stemme og sa: "mamma, jeg vil ikke gifte meg!" Stemmen var lav, og nrmest pipete. Hun var kvalt og sliten av all grtingen. Moren s strengt p henne og hvisket med en streng stemme: "Du har ingen valg! Du m! Vr rlig med meg n, er du ikke jomfru? Er det derfor? I s fall m du si det n s jeg vet hva jeg skal gjre!"

Jenta grt kjempe hyt. Hvordan kunne moren hennes si noe s stygt? Selvsagt var hun jomfru! Selvsagt var hun en ordentlig jente som oppfrte seg slik det var forventet! 

Den flelsen hun satt igjen med den kvelden var ubeskrivelig. Hun hadde forskt nekte, hun hadde forskt si nei, men ingen hjalp henne. Ingen forstod henne. Derfor bestemte hun seg for akseptere situasjonen og ba Gud om at dette skulle bli hennes billett til frihet. Kanskje denne mannen var snill og ville behandle henne bra?

Dagen etter dro jenta og bestemoren hennes ut for se etter klr til forlovelsen.  Det skulle bli en pen bukse og pen overdel, for de hadde ikke tid til se etter kjoler og tilpasse de. Shoppingen som alle jenter gleder seg til, var tung utfre for jenta. Hun hadde ikke lyst, men bestemte seg for gjre det likevel.

Dagen etter det igjen dro jenta, familien hennes og den 18 r eldre mannen ut p en pikniktur, s jenta skulle f lov til "bli kjent" med mannen. De fikk vekslet noen ord, og jenta merket fort hvor ulike de var. Han var gjerrig, tjente drlig, hadde ingen steder bo og bodde derfor med sine foreldre og hadde aldri gtt p skole. Hvilken fremtid skulle det bli mellom dem? 

Dagene gikk, og forlovelsesdagen var kommet. Den lille festen ble arrangert p den store balkongen til onkelen hennes. De vekslet ringer og alt gikk over p to timer. Da mannen og hans familie dro, var jenta utrolig skuffet over seg selv. Hun hadde sagt ja til noe hun ikke nsket. Hun hadde samtykket... Var det da tvangsekteskap? Hun hadde jo vrt med p alt. Hun hadde ikke rmt. Og om hun ville rmme, hvor skulle hun da? Hva skulle familien si? Hvor skuffet ville moren hennes vre? Skulle hun pfre moren enda en smerte etter den smerten faren hadde pfrt henne da han stakk av?

Planen var slik at jenta og familien skulle tilbake til Norge, s skulle jenta tilbake alene og tilbringe noen uker hos sin bestemor i juleferien og bli bedre kjent med mannen hun skulle gifte seg med. Sommeren etter skulle de gifte seg og jenta skulle bli igjen i hjemlandet. Planen var ogs slik at hun og mannen skulle bo hos hans bror som eide en leilighet midt i ingensteds.

Noen dager senere, skulle jenta og familien hennes tilbake til Norge. Jenta grt veldig mye. Hun hadde pakket bagasjen sin og puttet alle de nye klrne hennes og de nye hijabene. I hendene sine tok hun med den visne rosebuketten hun hadde ftt av den nye mannen hennes. Da hun satt p flyet tittet hun ut av vinduet og grt masse. Moren hennes tok en telefonsamtale fr flyet skulle lette og bekreftet ovenfor familien at de var p vei n. Moren sa ogs: "hun grter, jeg tror hun allerede savner forloveden sin."
Jenta grt ikke fordi hun savnet ham. Hun grt fordi det ikke var slik hun hadde hpet at sin frste ferie skulle bli. Hun grt fordi hun ville savne sin bestemor som hun er veldig knyttet til. Hun grt fordi hjemlandet hun hadde gledet seg til beske, var alt annet enn hva hun forventet seg. Hun grt fordi hun flte seg svak. Hun grt fordi hun ikke visste hva hun skulle si til hennes venner p skolen hun gikk p.

Dagene gikk, mnedene gikk og tiden for juleferien nrmet seg.
Jenta hadde snakket med sin mann p telefon flere ganger i uka. Mannen hadde flere ganger nevnt at han vil komme til Norge, at hun skulle slutte p skolen og jobbe for forsrge dem. Hun likte ikke ideen og hun skammet seg hver gang noen kom p besk og s bildet som hang p veggen i rommet hennes. Bildet var av henne og mannen sin. Han hadde gammeldagse klr, lite hr p hodet og var mye eldre enn henne selv. Hun s ikke p seg selv som pen, faktisk var selvtilliten hennes veldig lav, men hun syntes hun fortjente en som s "kulere" ut.
P skolen hadde hun blitt interessert i en gutt. Han likte henne ogs. Det skjedde aldri noe mellom dem, fordi hun alltid hadde i bakhodet at hun var forlovet med en annen.

Datoen for hennes nye reise var kommet. Hun sa farvel til sin mor og tok taxi til flyplassen.
P vei ned sa hun til seg selv at hun mtte gjre noe, men hva skulle det vre?
P flyplassen i hjemlandet ble hun mtt av bestemor og mannen sin. Hun ble kjrt til bestemors hus. Bestemor hadde laget middag, og alle tre satte seg sammen og spiste.
Da mannen dro, fikk jenta lov til sove i bestemors rom. Hun gruet seg til dagen etter. Hun ville egentlig bare forsvinne.

P morgenen stod jenta tidlig opp og satte seg for spise frokost med bestemoren sin.
Bestemoren hennes var som en engel. Hun var utrolig pen, og hadde snille yne. Hun visste ogs at bestemor likte henne veldig godt, for hun var bestemors frste barnebarn. Fr familien hennes flyktet fra hjemlandet, var hun hjemme hos mormor veldig ofte. Jenta husket godt at hun var veldig syk som 3 ring, og at bestemor smurte lunken olivenolje p brystet hennes og dekket det med avispapir s hun skulle bli fort frisk.
Kanskje det vil hjelpe snakke med bestemor? Kanskje bestemor ville hjelpe henne?

Hun trosset sin redsel og sin svakhet og fortalte bestemoren sin alt. Hun fortalte at hun ikke ville gifte seg med denne mannen. At han var gjerrig, gammel og patetisk. De hadde ingenting til felles. Hun hadde drmmer. Fremtiden hennes var i Norge, ikke her. Hun fortalte alt hun hadde p hjertet, bortsett fra den nye gutten hun likte p skolen. Dette kunne hun ikke snakke om, for hun visste hun ikke kom til f lov vre kjreste med noen.

N ventet hun spent p bestemors reaksjon. Hvordan skulle bestemor lse dette?

Bestemor tok tak i telefonrret og ringte hjem til denne mannen.
hun ba ham om komme s fort som mulig.

De snille ynene til bestemor var blanke. Jenta kunne se trene der, men bestemor forskte vre sterk. Jenta gikk inn for skifte fr mannen kom.
Da mannen kom sa bestemor at jenta skulle g inn p rommet. Jenta var redd.

De f minuttene inne p rommet opplevdes som lange timer. Hvorfor var ikke veggene slik som i Norge, slik at man kan hre alt gjennom veggen?

Plutselig kom bestemor inn i rommet. Hun sa ingenting, men pnet klesskapet og tok ut en eske som var gjemt bak klrne.
Denne esken hadde hun sett fr, det var den esket hvor gullet hun fikk av mannen l!

Bestemor gikk ut av rommet, lukket dra og jenta mtte igjen bli der og vente.

Plutselig hrte hun inngangsdra smelle.

Hun gikk ut av rommet forsiktig og gikk inn i stua hvor bestemor satt. Bestemor pnet armene sine og ville ha en klem.
Jenta kastet seg over bestemor. De varme hendene til bestemor strk henne over hodet og englestemmen hennes sa: "Ikke la noen tvinge deg til noe du ikke vil! Du vil aldri se denne mannen igjen".

Jenta grt fra hjerterota, men for frste gang var det gledestrer.

Hva skulle hun gjre n? Hvordan skulle hun dra tilbake til Norge og mte moren sin?

Det tok ikke lang tid fr telefonen ringte. Bestemor tok opp telefonen og ja, det var jentas mor.
Bestemor skrek og kjeftet og sa at jenta ikke skulle gifte seg med denne mannen samme hva! Bestemoren fortalte jentas mor alt, om hvor mislykket denne mannen ville vre og hvor trist jenta kom til leve sine dager.

Var det virkelig s lett? Lste alt seg med en samtale med bestemor? Hvorfor gjorde hun ikke det fr?
Jo, fordi tidligere var hun presset fra flere personer. Hun ble ikke hrt. De spilte p samvittigheten hennes og om hvordan hun m ofre noe for moren som ofret sitt liv for henne. Denne gangen var hun alene med en person hun flte seg trygg p.

Hun reiste tilbake til Norge og ble godt tatt i mot av moren. Det virket som om moren forstod hvilken tabbe hun var p vei til gjre. Historien til denne jenta endte alts godt, men hva med de andre jentene som opplever dette her i Norge? Hva med alle andre jentene som opplever dette i resten av verden? Har alle de en person de fler seg trygge med, og som er deres billett til frihet?

1

Hvem opplyser vre jenter?

  • Publisert 16.11.2017 klokken 14:20

Jeg har flere ganger tidligere skrevet at sex og kropp i mange kulturer er en skam snakke om.

Retten til bestemme over egen kropp og god seksuell helse er utrolig viktig, og seksualundervisning i skolen er sunt. Dette fordi det gir muligheten til alle elevene f den samme, sunne og ikke minst riktige informasjonen om kropp, utvikling, seksualitet, sykdommer osv.
Elevene p skolene i Norge fler at de ikke fr nok seksualundervisning (i flge en sprreunderskelse Norstat har gjort for NRK svarer 44 prosent at de er misfornyde eller svrt misfornyde med seksualundervisningen p skolen. Underskelsen er gjort i et representativt utvalg blant 600 jenter og gutter mellom 17 og 24 r), og derfor er det viktig at vi har en pen arena hjemme ogs, hvor barn/ungdom kan fle seg komfortable med snakke om slike temaer, slik at voksne mennesker med erfaring kan gi svar, i steden for f informasjon fra venner/nettsteder som ikke alltid gir den rette informasjonen.

I noen kulturer er det dessverrre fortsatt tabu snakke om menstruasjon, kroppshr, utvikling og ikke minst; voldtekt, graviditet og voldtekt i hjemmene.
Problemet ligger ikke bare der, men ogs i det at i mange kulturer snakker man aldri om seksuelle forhold som ikke knytter en mann og en kvinne sammen, derfor er det for mange unge mennesker veldig ukomfortabelt omgs homofile og transpersoner.


Ordet sex blir ikke brukt

Ordet sex blir som regel erstattet med "sove med", eller sove "ved siden av" noen. Jeg husker at en venninne av meg p barneskolen fortalte at hun hadde ftt mensen, og at hun n ikke kan sove ved siden av gutter, for da kunne hun bli gravid. Jeg ble utrolig redd og skjnte egentlig ikke helt hvordan dette kunne skje. Jenta forstod det ikke selv, for de hadde ikke snakket ordentlig om det hjemme, men hun var konstant redd for strekke ut etter gymtimene (hvor alle l p bakken og utfrte noen velser), fordi gutter kunne ligge ved siden av henne.
Vi som leser dette n kan tenke at dette er morsomt og uskyldig, men for jenta som hadde ftt denne informasjonen var det utrolig skummelt. Hun hadde ingen sprre hjemme, og menstruasjon p barneskolen er flaut ta initiativet til og snakke om selv. Derfor var det en utrolig lettelse for henne f RIKTIG informasjon i seksualundervisning som kom p skolen senere.

S, hvis en jente er usikker p hennes kropp, hva som skjer med den og hva som er riktig og feil om hva som vil skje med den seksuelle utviklingen av kroppen, hvordan kan hun da vite sine rettigheter og grenser senere?

 

Skolen m ta ansvar!

Det foreldre unngr snakke om hjemme, kan bidra til usikkerhet og at man ikke kjenner sin kropp og sine rettigheter. Alle skal ha informasjon om hvilke lover og rettigheter som gjelder i Norge nr det gjelder kjnnsidentitet og  seksuell helse, men ogs riktig informasjon om kroppsutvikling.
Fokuset m ogs vre p seksuell trakassering. Dessverre vokser mange jenter med tanken om at de m kle seg anstendig for ikke vekke seksuell opmerksomhet.

I en episode av et libanesisk TV-program kalt Lelnasher som kom p TVkanalen Al Jadeed den 06.11.17 var diskusjonen seksuell trakassering og det at den egyptiske advokaten Nabih Al-wahsh hadde sagt at det er en nasjonal rett voldta jenter som gikk med ripped jeans.
Her hadde de snakket med flere menn som pstod at det er selvsagt kvinnen som ber om seksuell trakassering ved kle seg tiltrekkende og sminke seg mye. Mennene sa at de aldri ville sett p kvinner som dekket seg nok.
Denne mentaliteten vokser veldig mange unge jenter med, og i steden for bli opplrt i at det er feil, og at det ALDRI er hennes skyld, blir hun dyttet i et hjrne og fortalt at hun er ansvarlig for urett som skjer mot henne fordi kroppen hennes er kvinnelig og fordi hun ikke skjuler seg godt nok.

 

Hijab beskytter ikke nok!

Da jeg gikk med hijab, flte jeg ikke at jeg ble beskyttet nok mot seksuell trakassering. Veldig mange menn plystra, slengte kommentarer og forskte komme for nrme og si seksuelle ting. Jeg mener derfor at jenters klesmte ikke er avgjrende i hva hun blir utsatt for. Og ja, jeg vet at mange n vil si at jeg gikk med sminke mens jeg brukte hijab, men er det en grunn nok til at gutter/menn ikke skal klare kontrollere seg selv?

Det at en jente fikser seg, kler seg pent, sminker seg og oppfrer seg feminint er ikke et sterkt nok grunnlag for seksuell trakassering.

Noen jenter som blir utsatt for seksuell trakassering m tle at urett skjer dem og tier om det for ikke pvirke familiens re. Hvorfor? Fordi det i mange kulturer automatisk blir pekt p jenta som opplevde trakasseringen i steden for gutten/mannen som utsatte henne for det.

Grunnene er mange, men strst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er re noe de brer over skuldrene sine hele livet, og noe de m beskytte. De skal ikke f et drlig rykte p seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Nr en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et drlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien ogs. Miljet rundt henne vil som regel peke en finger mot jenta/kvinnen og sette skylda p henne: Hvorfor akkurat deg og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppfrt deg anstendig s hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!


Hvorfor tar man ikke dette temaet i skolene? Hvorfor opplyser vi ikke vre jenter om at de eier sin kropp, de bestemmer hvor mye de vil vise/skjule av kroppen og INGEN kan beskylde jentene for noe, nr gutter/menn utsetter dem for seksuell trakassering?

Og for komme frem til dette punktet, m kvinner fle seg komfortable med sine kropper og sin seksualitet. Om hjemmene og foreldrene til disse jentene svikter, s kan ikke skolene og samfunnet svikte!


Ja, jeg gr med ripped jeans, og nei det er ingens rett voldta meg!

4

Koranskolene i Norge

  • Publisert 09.11.2017 klokken 13:26

De fleste av oss har n ftt med seg NRK sin avslring om historiene til barna som blir sendt p koranskoler i andre land, og blir mishandlet der. Sylvi Listhaug har innkalt 8 ministere til et hastemte i dag torsdag. ? Vi skal se om vi har godt nok regelverk og jobber godt nok for flge opp saker der barn blir sendt ut av Norge, sier Listhaug.

Jeg vil fortelle litt om visse Koranskoler i Norge, og nrmere bestemt Oslo. Opplevelsene vre er ikke s ekstreme som det de ungdommene opplevde i Somalia, men er ille nok til vre en skole i Norge. Normalt foregr koranskoler i norge slik at elever mter opp noen timer hver lrdag og sndag.

Jeg m presisere at mange koranskoler holder til gode retningslinjer og er slik folk forventer at de skal vre, men er vi sikre p at forholdene er slik i alle skolene og for alle elevene? I Norge drives koranskolene uten statlig kontroll. Barn som drar p slike skoler er fra 5-6 rs alderen og oppover. Opplring i islam for barn og unge foregr i lukkede miljer.

Da jeg var liten ble jeg sendt p en Koranskole p Grnland i Oslo. Jeg husker ikke navnet p skolen, da den ble revet ned og stengt ganske fort. Den frste dagen jeg var der, var jeg rolig og snakket ikke s mye. Jeg var ukomfortabel og flte det var uvanlig snakke arabisk i timene i forhold til sprket jeg var vandt med bruke utenfor hjemmet, norsk.

Dag to gikk ogs greit, men dag tre begynte jeg merke at noe var alvorlig. Frst er det verdt nevne at klassene var delt, guttene i et klasserom for seg og jentene for seg. I jenteklasserommet var det ogs en deling, de under ti r og de over ti r. Jeg satt sammen med de som var over ti r.
Vi kunne hre guttene le og snakke, mens vi hele tiden fikk beskjed om hviske hvis vi skulle si noe, fordi stemmen vr var en synd som guttene ikke skulle hre.

Dagen etter, hadde jeg sttt i gangen og snakket med en slektning (ung gutt) i pausen. En av de mannlige lrerne tok meg med til kontoret og der fikk jeg hylytt kjeft og ble fortalt om hvor drlig oppdragelse jeg hadde ftt, samt fikk jeg beskjed om st med ansiktet inntil en vegg og med armene opp i 15 minutter (fltes s mye lenger). Jeg grt s mye, og etter at jeg fortalte dette til min mot, ble jeg tatt ut av skolen.

En annen kvinne jeg kjenner, Khamissa Elmokadem forteller at hun ogs opplevde mishandling p en koranskole p 90-tallet. Hun skriver:

Da jeg var ca 8-9 r sendte foreldrene mine meg og mine 2 andre ssken p koranskole i helgene. Der gikk vi en del r. Men det var ikke noe skole jeg gledet meg til for si det snn. Men jeg flte meg forpliktet til lre meg det arabiske alfabete og suraene i koranen, snn at jeg kunne begynne be salah og lese og skrive arabisk. Unervisningsdagene gikk litt opp og ned. Var koranlreren i godt humr, var han snill, men hadde han en drlig dag (som han ofte hadde) s ville han bare fokuserer p straffe oss og og finne feil i oss. Feilene kunne feks vre at vi ikke leste hyt nok eller ikke klarte pugge bra nok. Jeg gikk i en klasse med gutter og jenter, men jentene satt p hyre side og guttene satt p venstre side. Lreren hadde en lang stokk som han brukte for peke p tavla. Denne stokken brukte han p oss ogs, om vi ikke hrte etter ble vi sltt med stokken p hodet og hendene. Han kunne ofte ogs sl hardt i bordet s vi skvatt. Jeg husker at jeg en dag kom med neglelakk og det var en av mine vrste dager der. Jeg ble mer og mer redd og jo eldre jeg ble, jo mer skjnte jeg at dette ikke var riktig.  En dag jeg og min bror kom hjem s grt jeg til moren min og sa jeg aldri ville g tilbake til koranskolen igjen fordi jeg ikke ville bli mishandlet og sltt med den stokken mer. Da tok moren min saken opp med faren min og han dro p Rahma og snakket med de som drev moskeen. Der konfronterte min far dem med det jeg hadde fortalt, men de mente at om det var noe, s var det fordi jeg fortjente det og hvis de ikke behandlet elevene snn ville de aldri lre. Etter det bestemte mine foreldre at vi heller skulle bruke helgene til lese for oss selv hjemme. Rahma moskn har forandret seg veldig etter min tid der, og det er jeg s glad for. Ingen barn skal bli behandlet p en slik mte, spesielt ikke i Gudshus.

 

Jeg har ingen oversikt over hvor mange barn det er som blir utsatt for slike opplevelser i Norge n, men jeg kan tenke meg at slike tilfeller fremdeles finnes.
S Norge, hva med overvke skolene vi har her i landet? Jeg er sikker p at de fleste skolene flger reglene, men gjr alle det? Tr barn fortelle om ting de blir utsatt for p disse skolene? Politikere m skaffe tilsyn! Vi m vite hva som skjer der og slutte vre naive og tro at vi sender barna til noe som vil gjre dem om til bedre mennesker!

0

F jentene ut i aktiviteter!

  • Publisert 09.11.2017 klokken 11:33

Dessverre vet vi at flere jenter blir fratatt muligheten til delta i gymtimene, svmmeundersvisning, leirskole eller andre aktiviteter av foreldrene sine, enten det er p grunn av kultur eller religion. Mange vil ikke at jentene skal g med badedrakt, dusje etter gymtimene eller overnatte utenfor sitt hjem.

Da jeg var yngre, var moren min en av disse som ville forhindre at jeg dusjet etter gymtimene. Selv om det bare er jenter i garderoben, var dette noe hun ikke var komforabel med, og det ble jeg ogs opplrt til ikke vre komfortabel med. Ingen skulle se min kropp, for denne er kun min. Kropp og seksualitet er ogs en skam snakke om i mange familier, og jenter blir derfor oppdratt til at kroppen, utviklingen og samliv ikke er diskuterbart. Det de fr beskjed om, skal de gjre, uten diskusjon.

P den tiden fikk jeg dusjet i lrergarderoben alene, men da jeg byttet skole, var ikke det en mulighet lenger, og jeg sluttet delta i gymtimene.

Min historie er ikke unik, og mange jenter opplever det samme.

Det er stadig flere jenter som blir nektet deltakelse og mtene dette blir gjort p er mange.
Noen fr beskjed om ikke delta koste hva det koste vil (selv om det vil pvirke karakterene eller fravret), mens andre gr s langt som skaffe legeerklringer som sier at jenta det gjelder ikke kan trene pga ulike helseplager.

Spr vi jentene om hva de selv nsker?
Nei! Det gjr vi ikke, og fordi dette er noe jentene blir opplrt til fra de er sm, er de ogs vokst opp med tanken om at det er det eneste riktige. De vet ikke hvorfor deres kropper er en skam, men de vet at snn er det bare! Om vi spr disse jentene om de selv nsker delta i feks gymtimene, svmmingen eller p leirskole, vil mange svare nei, fordi skamkulturen er noe de har i bakhodet sitt (uten helt forst den) og fordi de ikke vil skuffe sine foreldre.
I 2010 kunne vi lese at Nordlys skole skilte guttene og jentene fra undervisning i gym og svmming p grunn av en muslimsk jente p skolen. Da foreldrene til jenta ga beskjed til skolen om at jenta ville utebli fra undervisningen i gym og svmming p grunn av familiens trosretning, bestemte skolen seg for skille guttene og jentene i de aktuelle fagene. Slik fikk jenta vre med p undervisningen. Det samme kunne vi lese om i 2008 da Mllergata skole i Oslo valgte gjre det samme. Men problemet stopper ikke ved skille guttene og jentene fra hverandre, for i 2003 kunne vi ogs lese at elever ved Gerhard Schning Skole i Trondheim ville ha separate dusjer med beskjed om at de som muslimer ikke kan vre nakne foran hverandre.

Og dette problemet er ikke noe vi kommer til se mindre til fremover, snarere tvert i mot.

 

Hvorfor er det slik?
Selvoppfatning er et viktig begrep her. I sosial sammenheng sammenligner jenter seg selv med andre jevnaldrede jenter og mange av disse oppfatter sin kropp som mer hellig eller beskyttelsesverdig enn andre, p grunn av religionen sin eller kulturen de er oppvokst med. Disse ser p andre jenter som friere (og i ekstreme tilfeller, lsere) enn dem selv, og vil derfor ikke bli sett p p samme mte. Derfor beskytter de sin kropp med tildekking. De er ogs opplrt til at kropp og nakenhet er seksuelt og ingen skal kunne fantasere om deres kropper. For at kroppene skal beskyttes best mulig, starter man i ung alder med adskille gutter og jenter, men ogs jenter og jenter nr det kommer til nakenhet.


Det samme presset ser vi ikke hos guttene, for i mange kulturer er gutter oppdratt til vre frie og selvstendige. Det er ingen hemmelighet at skamkulturen og familiens re hovedsaklig er noe kvinnene brer over sine skuldre. De m beskytte familiens rykte og sitt eget rykte fra de er sm av.


Hvordan lre barna at kropp er naturlig?
Jobben starter ikke nr jentene nr en alder hvor de ikke lenger deltar p disse aktivitetene, men lenge fr om vi skal forhindrer at vi nr dette punktet. Vi m normalisere kroppsbildet og normalisere forholdene mellom gutter og jenter p skolen og i fritiden. Jobben starter med snakke om temaet med bde foreldre og barn, slik at jentene kan vokse opp med et normalt bilde til kropp og til trening.
Etter min mening er det ogs viktig ha strenge regler p skolen om at alle m delta i gymtimene, i steden for skille gutter og jenter fra hverandre. For hvis vi starter med skille dem i gymtimene fra de er sm, vil kravene bli strre og strre med tiden. For hvor gr grensa til hvor mye vi kan akseptere med religion og kultur som rsak? I forbindelse med jobben min har jeg flere ganger snakket med voksne kvinner som nekter fullfre sitt introdusjonsprogram fordi det er mannlige lrere og mannlige medelever. Dette selv om  de blir opplyst om at de ikke vil fortsette motta lnn og at oppholdstillatelsen muligens ikke blir fornyet.

Et slikt samfunn trenger vi ikke! En slik tankegang vil dra Norge tilbake i tid. Det er heller disse familiene som br tilpasse seg den norske kulturen enn motsatt, for som sagt, hvor gr grensene til nr vi kan sette ned foten og si nei?!

 

2

Hvor gr du nr du bryter ut?

  • Publisert 23.10.2017 klokken 10:37

Dette innlegget er skrevet av medlemmer i organisasjonen NOK https://www.facebook.com/NOK-1767868113524461/

Sosial kontroll er noe vi snakker mye om for tiden. Majoriteten i samfunnet vrt heier frem jenter som nsker bryte ut, og klapper i hendene nr de hrer om modige kvinner som tok en av de viktigste avgjrelsene i sine liv. Men er det nok?
For hvor skal de f hjelp og sttte nr de bryter ut? 

Sannheten er at systemet her til lands pr. i dag ikke fungerer tilstrekkelig.

Organisasjonen NOK jobber for at kvinner i asylmottakene skal opplyses om sine rettigheter i Norge. Organisasjonen skal vre et bindeledd mellom livet i mottakene og livet utenfor. Her jobber vi ogs med hjelpe kvinner som opplever press, sosial kontroll, vold og tvangsekteskap med bryte ut. Vi forteller kvinner at de har rettigheter i Norge og at de ikke skal finne seg i leve et kontrollert liv.

Nr disse kvinnene samler alt sitt mot og bryter ut, er ikke livet enkelt.

Politiet svikter.

Trusler blir henlagt.

Dette er sannheten om hva disse kvinnene vil mte. For nr politiet henlegger trusler og sier at de ikke kan gjre noe fr kvinnene fysisk blir angrepet, s er veien til et trygt liv altfor vanskelig.
Ofte fr disse kvinnene beskjed fra politiet om at politiet dessverre ikke kan gjre noe med disse truslene, fr den som truer faktisk oppsker fornrmede.

Dette gir hetseren/den som truer et signal om at han kan fortsette handle slik han gjr, noe som igjen medfrer at kvinnen m leve i frykt og redsel resten av livet eller til en eventuell skade skjer.

Det ene besket, kan vre et besk for mye. Om kvinnene er heldige, er den eneste "beskyttelsen" de sitter igjen med, en eventuell voldsalarm. Denne voldsalarmen fungerer tvert imot som en byrde, ikke en beskyttelse, fordi det fortsatt er kvinnen som m vre oppmerksom p at ingen er rundt henne og eventuelt rekke trykke p alarmen fr det er for sent. Dette i stedet for at den som truer skal straffes av politiet.

Vi m ikke bare snakke, vi m handle!

Justisministeren Per-Willy Amundsen har en stor oppgave her, og det er p tide at han tar p alvor disse truslene kvinnene utsettes for.

Det er IKKE greit at kvinner som opplever hets og trusler fr beskjed fra politiet om at det ikke er lurt bruke sin ytringsfrihet!

Det er IKKE greit at vi skal leve i et samfunn hvor det er fritt fram til true og hetse i vei, uten at det medfrer konsekvenser!

Det er IKKE greit at staten n foreslr trekke tilbake statssttte til organisasjoner som hver dag jobber med hjelpe disse kvinnene som ellers ikke har en stemme og ikke blir sett!

 

I forrige uke hadde Laial Janet Ayoub et mte med Justisministeren Per-Willy Amundsen.
Bakgrunnen for dette mtet er at hun for noen uker siden anmeldte hets og trusler hun mottok i sosiale medier fra en bestemt person. Politiet ringte opp en uke etter denne anmeldelsen med beskjed om at de ikke kunne gi vedkommende besksforbud og politiadvokaten sa til Laial: "Jeg skal ikke nekte deg bruke din ytringsfrihet, men det er kanskje ikke s lurt".

I stedet for at det true og hetse skal f konsekvenser, gjr politiet en tabbe og ber kvinner som bryter ut om bre ansvar for at andre skal oppfre seg.

Per-Willy fortalte at han tar slike tilbakemeldinger p alvor, og at det absolutt ikke er slik vi skal ha det i Norge. Ytringsfrihet er en viktig verdi vi ikke skal stanse, og de som truer skal absolutt ikke g rundt frie slik de gjr.

Derfor mener vi at der er paradoksalt nr regjeringen foreslr trekke sttten til organisasjoner som arbeider med slike tema. Taler regjeringa med to tunger?


S hva er neste steg?


Besksforbud: Besksforbud burde ikke vre vanskelig f nr man kan bevise at man er utsatt for trusler. Per n er det slik at man ikke fr det med mindre man fysisk ble utsatt for et unsket besk av den som truer. Det ene besket kan gi unskede konsekvenser som feks at kvinnen blir sltt eller i verste fall drept.

Voldsalarm: Per i dag skal det mye til for f voldalarm. Likevel er ikke denne en trygg nok metode beskytte kvinnen p. Hvorfor kan man ikke ha motsatt-voldalarm? At menn som utsetter kvinner for trusler gr med en fotlenke eller lignende? Det er tross alt mot sin hensikt at kvinner m g rundt og vre obs p at ingen er rundt henne. De skal ogs vre kjappe med trykke p alarmen, og hvem vet om politiet rekker rykke ut for skaffe hjelp eller ikke?

Hets og trusler: Hets og trusler m bli straffet, uansett hva! Det er ikke riktig at kvinner stadi m leve med redsel for at truslene gr over til handling. Loven sier jo at ingen skal true andre, men straff er noe vi ikke ser fra politiets side nr kvinner beviser at de har blitt utsatt for trusler.

Kurs og undervisning: Det er viktig at sosial kontroll n blir et obligatorisk tema p skoler for bde barn og voksne. Alle m opplyses om hva de kan gjre for bryte ut og om hva loven sier og hva straffene er dersom man utsetter andre for den type kontroll.

 

0

Hva vil folk si

  • Publisert 09.10.2017 klokken 16:09

Denne saken ble frst publisert her: https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/hva-vil-folk-si/

Hva vil folk si?

 

En bde viktig og aktuell film fra Iram Haq om skam og re.

 

P torsdag var jeg og s p frpremieren til filmen Hva vil folk si, en film som handler om det vokse opp med to kulturer, vre utsatt for sosial kontroll og reskultur.

Historien om 16 r gamle Nisha minner om livet til mange jenter som vokser opp med to kulturer, og hvor det er vanskelig finne sin identitet fordi man dras mellom foreldrenes forventninger til hvem de skal vre, og forventningene de har til seg selv og livet de nsker leve.

Filmen viser hvordan faren til Nisha oppdager at Nisha har en kjreste og reagerer med vold mot Nisha og kjresten hennes. Barnevernet bli varslet og Nisha blir tatt fra sine foreldre. Nr folk begynner snakke om og til familien om hvor drlig deres datter har oppfrt seg, og hvilken skam hun har brakt over familien, ender faren til Nisha opp med sende Nisha til Pakistan hvor hun skal lre vre en ordentlig jente.

I Pakistan bor Nisha med familien til faren sin og mister litt og litt sin egen identitet, drmmer og forhpninger om livet. Nr Nisha blir tatt for ha en kjreste der ogs, blir hun utsttt av familien, og faren blir tvunget til ta med sin jente tilbake til Norge.

Denne gangen lever Nisha helt annerledes enn hva hun gjorde fr. Hun m kle seg p en bestemt mte, blir tvunget til bytte skole, blir fulgt av faren til og fra skolen, m dele soverom med ssteren og hun blir tvunget til lyve til barnevernet som fatter mistanke om at noe er galt.

Nr hun til slutt blir forskt giftet bort, tar Nisha mot til seg og rmmer fra sin familie.

Som liten vokste jeg opp med to veldig ulike kulturer. Min mor hadde vokst opp p en bestemt mte i sitt hjemland, og det var derfor den type oppdragelse som var normal for henne gi meg. Jeg skulle holde meg unna gutter og hun hadde forventninger til hvor godt jeg mtte gjre det p skolen. Jeg gikk kledd p en bestemt mte (skjule mest mulig) og mtte passe p hvem jeg snakket med, hvor hyt jeg snakket og hva jeg uttalte meg om. Som Nisha, gjorde jeg ogs mye i skjul og hpet at min mor aldri ville finne ut av det. Der og da fltes det som om jeg hadde to personligheter, en som jeg brukte hjemme med familien, og en som var meg selv, og som jeg brukte p skolen og blant venner.

Da jeg noen ganger ble tatt for vre en uregjerlig jente, ble min mor enn strengere og jeg ble mer kontrollert av bde henne, slektningene mine og folk som kjente til oss. Ofte er det dessverre slik for snne jenter som oss at hvis foreldrene oppdager noe, kan straffen vre mild, men om de sosiale omgivelsene rundt oppdager det, blir straffen strre. Den sosiale kontrollen pvirker vre miljer utrolig mye, og vi hrer ofte vre foreldre si til oss hva vil folk si om de finner ut at du har oppfrt deg p den mten.

Det er viktig ppeke at foreldrene til jentene som oppdras p denne mten, ikke nsker vre slemme. De har stor kjrlighet for sine dtre, men er redde for at dtrene skal bli for vestlige og for at de skal bringe skam over familien. De anser sine handliger som det beste for jenta.
Familiens re blir en tung byrde som jentene m bre over sine skuldre fra de blir fdt til dagen de forlater livet. Alt jentene gjr og sier m vre kontrollert, for hun har familieren med seg over alt, og denne m bli beskyttet.

I r har sosial kontroll og reskultur blitt diskutert og belyst mye mer enn hva det har blitt tidligere. Vi snakker ofte om det og viser at vi tar avstand fra slik oppdragelse som gir vre jenter skadelige virkninger for resten av livet. Men gjr vi nok for stanse det?

Jeg kom til Norge i 1989. Den oppdragelsen jeg fikk, og den splittelsen jeg flte som barn/ungdom, er den samme som jeg ser hos mange jenter i dag. Forandringene som har skjedd er ikke mange, kanskje bortsett fra at jentene n har foreldre som kan det norske sprket mer enn hva foreldrene vre gjorde p den tiden.

Fortsatt er det jenter som tar av seg den lange tunikaen nr de gr ut dra hjemmefra, og gjemmer den i skolesekken, for s ta den p igjen fr de skal hjem. Fortsatt er det mange jenter som m lyve om hvorfor de ikke fr blitt med sine venner p fritidsaktivitetet og som ikke fr lov til vre like sosiale som andre ungdommer er. Fortsatt er det jenter som ender opp med bli sendt p oppdragelsestur til sine hjemland for lre bli husmdre og verdige jenter. Fortsatt er det jenter som blir omkjrt for holde kontroll p deres seksuelle liv. Og fortsatt er det jenter som enten blir tvunget til gifte seg, eller blir presset til det.

Vi skaper jenter uten personlighet: Resultatet av denne sosiale kontrollen og reskulturen er at vi oppdrar jenter som ikke evner bestemme over egen kropp og eget liv. Jentene blir kontrollert av familien fra de er sm og overlater denne kontrollen til mannen nr jentene gifter seg. Og i flge de sosiale omgivelsene til jenta, er det dette som da er normalt. Resultatet av det igjen er at denne sosiale kontrollen gr i arv.

Den sosiale kontrollen har utrolig mye makt over noen miljer, og vi retter oss ofte mot ofrene og forteller dem at de m bryte ut, men er det s enkelt? Dessverre har samfunnet gang p gang sviktet disse jentene, for ingen ofrer dem nok beskyttelse nr de frst bryter ut og blir utsatt for trusler eller kidnapping til andre land. Vi svikter ogs med forklare og normalisere hvordan livet til norske ungdommer er til disse foreldrene, og vi svikter med straffe de som utsetter jentene for vold, enten det er psykisk eller fysisk.

Hva vil folk si viser oss hvor viktig det er ikke bare snakke ut om problemet, men om handle. Det er handling som m til om vi skal redde jentene vre fra ende opp som kontrollerte koner som aldri har klart velge egne veier.

  

   

 

 

 

 

0

Hva vil folk si

  • Publisert 06.10.2017 klokken 13:53

I gr var jeg med mange venner og s p den beste norske filmen jeg noen gang har sett "Hva vil folk si".

Jeg skal ikke avslre filmen for dere, men kan si at den handler om sosial kontroll, reskultur og det bli dratt inn i to ulike kulturer uten klare finne seg selv.

Jeg kjente meg selv igjen i s mange deler av filmen. Den vekka s mange minner.

Jeg anbefaler dere alle se filmen, men ta med noen servietter trke trene med, for den er veldig, veldig sterk!

0

Justisministeren er p saken!

  • Publisert 02.10.2017 klokken 16:26

Hei igjen!

Justisministeren hsr snudd og skal ta saken min p alvor.

Jeg er bde glad og trist.

Glad fordi det kanskje n blir gjort noe og at det kanskje er starten p en varig endring.

Trist fordi man faktisk m til media fr ting blir tatt p alvor.

Les her:

https://www.minervanett.no/justisministeren-ta-politiets-trusselhandtering/

4

Jeg kan ikke nekte deg bruke ytringsfriheten din, men det er kanskje ikke s lurt.

  • Publisert 02.10.2017 klokken 11:28

https://www.minervanett.no/nekte-a-ytringsfriheten-kanskje-sa-lurt/

Dette er alts svaret politiet gir kvinner som bryter ut med sosial kontroll og som blir utsatt for trusler.
Les gjerne, og del din mening.

Hva synes dere?

2

Jeg er ingens eiendom!

  • Publisert 27.09.2017 klokken 11:13

Som en 32 r gammel kvinne med to jobber, alenemor for en nydelig jente, selvstendig og fri, kan jeg trygt si at jeg ikke er eid av noen, men sannheten er at veien hit har vrt lang og tung.

Jeg ble fdt i Libanon og kom til Norge med mine foreldre og sster som liten jente. Da min mor og min far gikk fra hverandre, forsvant faren min og trakk seg fra alle sine plikter. Jeg vokste derfor opp med min mor og sster. Ingen far, bestefar, onkler, brdre eller andre mannlige rollemodeller ved min side.

Min mor passet ekstra godt p oss, noe som gjorde at vi ikke alltid fikk lov til gjre ting vi ville gjre, men hun gjorde det fordi hun ikke visste bedre. Hun var oppdratt p en spesiell mte og fant seg selv plutselig i et fremmed land med to unge jenter uten en mann ved sin side.

Jeg har ikke alltid vrt enkel ha med gjre, og fordi jeg ble oppdratt p en streng mte, giftet jeg meg da jeg var 22 med en mann som viste seg vre voldelig. Det tok meg tre hele r komme meg bort fra det ekteskapet som la igjen spor bde psykisk og fysisk. Tre hele r tok det fordi jeg var redd for skamkulturen og ren til min familie. Bare man nevnte ordet skilsmisse, trakk folk seg unna og behandlet meg som en usikkelig person som ikke klarte ta vare p sin familie. Til slutt hadde jeg ftt nok.

Etter skilsmissen, og med en ett r gammel datter mellom mine hender, bestemte jeg meg for aldri bli styrt lenger! Jeg skulle vre stemmen til dattera mi og styrken hennes. Jeg skulle oppdra henne til vre sterk og selvstendig. Hun skulle leve slik hun selv ville leve og jeg bestemte meg for bli mor, far og venninne.

Denne avgjrelsen har gjort at jeg har mistet familie, slektninger og venner p veien, men jeg holder meg til min avgjrelse fordi jeg ikke vil at min datter skal vokse opp slik jeg gjorde. Hun skal ikke vre noens eiendom.

Gjennom de siste fire rene som samfunnsdebattant har jeg dessverre kommet bort i mange jenter som tenker p samme mte, men som ikke tr bryte ut, fordi presset kan bli for stort.

P skolen hrer min datter i blant at hun ikke skal g med korte shorts. En gang kom hun hjem og sa at hun fikk hre at muslimer ikke skal feire bursdag. En annen gang fikk hun hre at hun ikke skulle leke med guttene.
Hver gang hun kommer hjem med slike beskjeder, minner det meg om min barndom hvor jeg gikk med lange lse klr og mtte vre med jentevenner som ble godkjent av familien. S noen meg gjre noe annet, ringte de til moren min med en gang.


Jeg husker klrne jeg gikk med s godt! Lange og lse og langt i fra hva andre jenter p min alder gikk med. De skulle skjule mest mulig. Jeg var flau over dem. Jeg var en som mtte se meg rundt hele tiden hvis en gutt snakket til meg i skolegrden, fordi mine fetre og kusiner gikk p samme skole som meg.
P grunn av den strenge oppdragelsen jeg fikk hvor alt var forbudt og haram, gjorde jeg veldig mye i skjul. Noen ganger ble jeg tatt og mtte ta straffen min, andre ganger kom jeg meg unna. Men jeg skjulte alt og levde et dobbeltliv.

Denne oppveksten unner jeg ingen, men jeg vet at det foregr!

Derfor er jeg i samfunnsdebatten til tross for all motstanden jeg fr.
Ja, jeg innrmmer at all motstanden og hetsen jeg fr gjr at jeg har lyst til gi opp mange ganger, men hver gang jeg ser min datter, tenker jeg at jeg bare m fortsette. Moren hennes skal ikke vre en som gir opp.

S, hvorfor er det ikke flere som bryter ut? Hva tenker de?
Jo, her er hverdagen til mange:

Det er ingen enkel sak vre en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side s du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til velge, du vil vre deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lr. Brystet skal vre dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. P bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha p seg den korte sorte. Du skal vre med, og du har lyst til ha p deg den korte sorte kjolen din du ogs. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den p deg og stiller deg foran speilet. Rde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du str. Men s stopper du opp... Folk pleier ta bilder som de deler ut p sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar p deg din mest komfortable pysj. S tar du opp mobilen for sende en melding til Anita, og beklage at du ikke fr kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke fr lov til dra p fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke fr lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, s lenge du kommer tilbake fr kl 20:30. Det beste er ringe og f frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita nsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser p bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha p seg p festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har ogs lagt ut en snap. Han er p treningsstudio og lfter vekter. Morten er s kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller nsker du generelt sett ha en kjreste? Du vet selv at du synes gutter med mrkt hr og brune yne er kjekkest, det er slike som fr deg til snu deg etter dem for ta en ekstra titt nr de gr forbi deg p veien. S det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjreste. Du dagdrmmer om det ofte. En som holder deg i hnda nr dere er ute, setter seg med deg p benken i skolegrden og fr deg til smile. En du kan snakke om nr du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du m vre sky og sjenert ovenfor guttene, skole frst og ekteskap etterp. "Du skal ikke ha kjreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart oppdra vr datter til frykte Allah", har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker ynene. Du drmmer deg bort. Du er p visning for leie din frste bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser p. Dere skal dele leilighet sammen og vre selvstendige. Studieln og stipend skal hjelpe dere betale husleie og dere skal dele p alt ellers. Du har s lyst til det. Vre en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet ogs at det aldri vil skje. Du m vre med familien din, gi dem kjrlighet, passe p smssken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Nr du frst flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, s kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne vre selvstendig p denne mten.

 

En melding tikker inn p telefonen. Nadia spr om du er p vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstr deg godt. Selv var ikke Nadia invitert p festen, fordi Anita p forhnd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gtt p samme skole lenge, bde p barneskolen, ungdomsskolen og n p samme videregende. Nadia har aldri vrt med p fest eller p andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke fr lov, s hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til havne i samme situasjon som Nadia. Du nsker passe inn og du nsker veldig bli invitert og delta p ulike ting. Men hvordan skal du f det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk p en skole med 90% utenlandske barn og du flte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du nsker endre dette, for det er ikke snn at du gjr noe feil! Du nsker bare passe inn. Du er lei av g ut med lange gensere, for s ta genseren av i heisen og g til skolen med en topp og jeans. Du er lei av lne eyeliner av de andre jentene p skolen og lei av vaske ansiktet og ta p genseren fr du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstr deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert vre i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til vre deg selv. Du har lyst til beske venner, vre med jentene p kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til trosse din familie, fre skam over dem og gjre at de blir skuffet over deg, for du er jo s glad i dem, og du vet at alt de gjr mot deg, er nettopp fordi de elsker deg s hyt og nsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De nsker vise deg frem som sin store stolthet. De nsker vise hvor godt de har klart ta vare p deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit p kjkkenet. Moren din spr om du er klar til bryllupsfesten dere skal p neste helg, der vil mte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en snn, og du vet at du derfor m vre p ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du fr lov til sminke deg, og ta p deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke p denne mten du har lyst til treffe din fremtidige mann, men du aksepterer p grunn av kulturen deres. En melding tikker inn p din telefon, Anita nsker hre om det gr bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spr hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spr hvorfor du ikke dro p festen i gr, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke sre henne og si at du ikke dro p grunn av at du fler du ikke passer inn p grunn av klr, tidsfrist p komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for irritere deg, de er satt opp for beskytte deg, og det forstr du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhrer begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du fler deg ikke forstt noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil vre en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange jenter er det som kjenner seg igjen i dette? De lever et dobbeltliv og fler seg dratt mellom to ulike kulturer. De fler at det er vanskelig tilfredsstille alle rundt seg og mest av alt, vanskelig tilfredsstille seg selv. Hvor lenge skal det vre snn at vi presser vre jenter? Hvor lenge skal det vre slik at vi krever mer av dem enn det de klarer? Hvor lenge skal vi kreve at de skal gjre noe de ikke nsker gjre?
Derfor kjemper vi den kampen vi kjemper i samfunnsdebatten, og dessverre er veien fortsatt lang.

4

Ingen re i resdrap.

  • Publisert 25.09.2017 klokken 10:27

 

re! Hva er det som definerer hva som er familiere og hvem er det som har gitt menn retten til gi kvinner ansvaret for denne skalte ren?

resdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle mannsdominerte samfunn der familie utgjr de viktigste enhetene for organisere samfunnet.

 

Iflge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert r fordi de angivelig har brakt skam over familien. Tallet er svrt usikkert og helt sikkert underapportert da mange av drapene aldri nr frem i dagslyset og holdes som en hemmelighet i familiene. Noen ganger blir drapet kalt ulykke og den virkelige rsaken til kvinnens bortgang blir skjult, og derfor er en full oversikt veldig vanskelig f.

 

Helt fra menneskeheten startet har kvinner blitt kontrollert og styrt. Kvinner har blitt sett p som det svake ledd. De har blitt begravd levende helt fra fdselen av, kun fordi de ble fdt med en jentekropp. De har blitt solgt og misbrukt seksuelt for tilfredsstille mannlige lyster. De har blitt nektet utdanning og arbeid. De har ftt retningslinjer i forhold til hvordan de skal kle seg og hvem de skal f lov til snakke med. De har blitt giftet bort mot sin egen vilje og har kun blitt sett p som en kilde til f barn.

 

Gjennom flere r har vi bde lest og hrt om kvinner i utlandet som har betalt sine liv fordi de har krenket familiens re, som for eksempel, Shafila Ahmad som ble drept fordi hun nektet tvangsgiftes, Farzana Parveen fordi hun forsvarte sin selvvalgte ektemann, zeenat rafiq som ble brent fordi hun valgte en ektemann selv og Qandeel Baloch som ble drept for ha valgt en egen retning i livet. N har begrepet resdrap og forsk p resdrap kommet nrmere oss, og det har ndd vre gutter og jenter.

 

resdrap er en forkastelig form for holdninger til re, respekt og mannlig kontroll over kvinner. Det juridisk systemet i mange land hvor resdrap foregr er fullstendig uten moralske retningslinjer. Selv advokatene og politiet fler seg makteslse ovenfor denne ukulturen og forholder seg til fenomenet passivt eller med direkte medvirkning. Systemet i Norge er heldigvis annerledes, og slike umoralske handlinger er straffbart. Men gjr vi nok i kampen mot resdrap?

Kampen starter I hverdagen! P skolen. Blant venner. I lokalmiljet. P jobb. I nabolaget.

 

Handling er det som m til, for om vi holder oss til verbale fordmmelser, er kampen vr tapt. Vi m vge sprre om vi ser at noe er galt. Vi m vge rekke fram en hnd og slutte tenke at vi ikke vil blande oss for mye. Vi m lre vre jenter at de skal be om hjelp og forsikre dem om at det er hjelp og beskyttelse f. Vi m skrike ut og fortelle at en kvinne kun er ansvarlig for seg selv. Kvinner som former sine egne liv er ingen skam for noen! De er derimot definisjonen p selvstendighet og styrke, uansett om vi er enige i mten de velger leve p eller ikke.

 

Familien som er den trygge omgivelsen en jente vet om skal ikke svikte, og om de gjr det, s skal ikke vi svikte!

En bra eller drlig familie skal ikke mles ut fra hvordan kvinnene i familien lever!

S, jeg spr dere alle sammen: Hva kan DU gjre? Ikke sitt hjemme p sofaen din og se p at menn tar kvinners liv for brudd p lokal seksualmoral, mens du tenker at dette ikke angr deg. For vet du hva? Det sitter folk og utrykker tilfredshet over kvinners bortgang fordi kvinnen valgte ta standpunkt i livet. Dette skal ikke vre vrt Norge!

 

resdrap er mord og skal behandles deretter. Frie kvinner er en ressurs vi m heie p og skyve frem!

Det er ingen re i resdrap!

 

Dette er fra markeringen mot resdrap foran Stortinget.
Mer om selve markeringen kan dere lese her: http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/demonstrasjon-mot-resvold-og-sosial-kontroll/3423374908.html

14

Hr p meg, du som snakker!

  • Publisert 15.09.2017 klokken 09:29

Du er en vanlig person, mann eller kvinne. Ingen ville merket noe galt med deg om du gikk forbi dem p gata.
Eller jo, vi minoritetsjenter ville vel kanskje gjort det. Vi ville sett dine blikk. De er strenge, og som en scanner gr blikkene dine mot oss fra topp til t. Gjerne tre-fire ganger. Du vil f med deg mest mulig; hva har vi p oss? Bruker vi sminke? Har vi det bra? Gr vi med noen? Ler vi hyt? 

Du kommer fra et milj hvor din stemme utgjr en forskjell. Dessverre ikke p en positiv mte. Du delegger oss!

Du vet at din stemme blir hrt, og det gir deg en maktflelse. Du fr vrt med p bestemme mye, om det angr deg eller ei.

Du leter etter feil i oss. Noen ganger er disse tingene feil for deg og riktige for oss og alle andre, men i og med at du og din mening er det eneste som gjelder i din verden, s blir det riktige feil.

I vr kultur som du dessverre er en del av, blir din stemme hrt. Vrt rykte er viktig bevare, og din mening kan bidra til skitne det til. Du putter vr families re p vre skuldre. Og vet du hva? Skuldrene vre er slitne! Det er tungt bre en hel families re fra vi blir fdt til vi dr. Drasse den tyngden med oss over alt, bare fordi vi er jenter.

Hvor mange jenters liv har du p samvittigheten din? Vet du hvor mange jenter det er som har mistet sin frihet, fordi du liker snakke negativt?

Vet du hvor mange jenter det er som hver dag blir presset til gifte seg, s du ikke sprer rykter om deres renhet, jomfruhinne og for at de ikke skal bli stemplet som "ikke-bra-nok"? 

Vet du hvor mange jenter det er som blir presset til bre hijab s du ikke skal g rundt fortelle at de ikke er religise, for vestlige, horer, billige og skamfulle.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke fr lov til selv velge hvem de vil forelske seg i og gifte seg med, fordi du vil snakke om hvordan jenta har dolket sin kultur, religion og familie i ryggen?

Vet du hvor mange jenter det er som blir sltt fordi du fr foreldrene til overreagere p ting? Noen ganger aksepterer de ting, men nr du ringer inn og snakker med dem, endrer de sin mening.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke fr leve normalt p fritiden sin, leke ute, bli venn med gutter og jenter fra forskjellige land, svmme, danse eller dra i bursdagsfester? Kun fordi du da vil spre rykter om hvor uoppdratte og lse de er.


Du vet at det vi jenter gjr er normalt i Norge. Du bor jo her selv og ser hvordan verden her er, men du har dratt din ukultur med deg hit fra ditt hjemland, og du har ogs arvet denne ukulturen videre til dine barn og barnebarn. Denne holder du fast p fordi du er oppdratt til tro at det er det eneste riktige. Det at jenter skal bli kontrollert til menns fordel, enten det er fedrene, brdrene, ektemennene eller andre rundt jentas liv.

Du ser bort fra jentenes lykke, du bryr deg rett og slett ikke om hva som gjr henne glad. Du skal ha kontroll! Og hvorfor er det slik?

Jo, fordi du selv ikke klarer gjre en god jobb med din familie. Du klarer ikke gjre dem glade og fornyde fordi du er s trangssynt, og nr du trkker andre ned i sla, s hever du deg selv opp. Nr andre blir stemplet som drlige mennesker, og ikke du blir det, s fr du makt. Nr folk snakker om alle andre, men ikke om dine egne, er du og din familie de reneste i miljet. Dere blir sett opp til, for det er nemlig slik at folk i disse miljene sammenligner familier med hverandre.

Men har du tenkt litt p hvorfor du snakker om andre, men ingen snakker om deg?
Jo fordi dine jenter er kontrollert. De har ingen frihet. De lever slik du har bestemt at de skal leve, og ikke slik de selv nsker. Du har tatt deres sterke personligheter og gjort dem om til negative, svake, kontrollbare og skamfulle.

Du gjr det slik at jenter ikke bare m drasse meg seg sitt eget lass, de m bre p ditt, familien sitt, venners og andres ukjente. Livserfaringene til disse jentene er s f, og derfor lar de seg bli kontrollert hele livet, fordi "alle andre vet bedre". Det er ingen hp om at dette lser seg med tiden, fordi nr din rolle er over, og du gifter bort jenta di, s tar mannen over kontrollen. Du har aldri gitt disse jentene makten til bestemme over sine egne liv. Og det frata jentene makten sin, gjr at du fr mer makt.

Og vet du hva? Din kontroll startet fra jentene var s sm at de har blitt vant til det. De tr ikke snakke med sine nrmeste om det som plager dem. De kan ikke stole p noen. De klarer ikke oppske hjelp. Du normaliserer dette og forteller dine jenter at det er slik verden er og at "alle andre" har det snn. Men er det virkelig det? Er det virkelig normalt at jenter ikke fr gjort slik de selv nsker? Er det virkelig normalt presse jenter til leve et dobbelt liv?

Vet du hvor mye press det er p skolen? Vet du at det er slik at man m passe inn blant vennegjenger der? Og for passe inn m disse jentene lyve. Er det normalt at jentenes eneste frihet, er nr du ikke ser dem og nr de er et sted hvor de som er som deg ikke ser dem, slik at ingen kan snakke? At jenter skal leve i skjul.

Er det normalt at du som forrelder gir dine barn s mye utrygghet? Ikke bare dine barn, men andres barn ogs. Og det verste er jo at disse barna ikke kan snakke om det som skjer hjemme, for uansett hva vi foreldre utsetter vre barn for, s er de s glade i oss at de aldri vil skade oss. De vil ikke bli tatt fra deg. De vil ikke utsette deg for rykter eller at folk ser p deg p en stygg mte. De kan ikke g fra deg for de vil ikke miste deg. For det er nettopp det de m velge mellom; enten akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller miste deg og resten av familien. I noen tilfeller er valgene enn vanskeligere; akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller bli utsatt for resdrap!

Du tror du beskytter din jenter. Du tror de har det bra og er i trygge omgivelser. Men vet du at jentene later som om de har det bra nr de snakker med deg og med andre, men hver kveld lukker jentene ynene sine og drmmer om et annet liv, hvor de kan vre frie, sterke og respekterte for den de er?

Tenk litt p det, du som snakker. Tenk p hvor svake jentene vi oppdrar vil bli nr de vokser og hvor lite de vet om seg selv. Tenk p hvordan disse jentene vil klare takle det bli puttet i en situasjon hvor de m bestemme. Tenk p hvor mange flere smil du ville sett, om du lot dem f sin frihet til vre seg selv. Tenk p hvor mange fine yeblikk det er disse jentene gr glipp av.

Tenk p hvordan de vil bli som mdre!
Vi vil ikke at de skal arve bort den sosiale kontrollen til sine barn, slik du arvet den fra dine foreldre!

 

8

Derfor sluttet jeg med hijab - minmote.no

  • Publisert 13.09.2017 klokken 14:45

H. Jeg blir aldri vant til se meg selv. Bilder er OK, men videoer blir bare rart. Men, men. Her er en video som oppsummerer litt:
Hva synes dere?

http://www.minmote.no/#!/video/146493/min-mening-derfor-sluttet-hun-med-hijab

0

Nominert til jenteprisen

  • Publisert 13.09.2017 klokken 09:50

Hei og h!

Det er en stor re vre nominert til jenteprisen 2017. Jeg gleder meg utrolig mye til kvelden, eventet, men aller mest, til mte s mange flotte jenter!

 

http://m.side2.no/aktuelt/disse-er-nominert-til-jenteprisen/3423371775.html

5

Alle snakker om tvang, hvem snakker om press?

  • Publisert 06.09.2017 klokken 14:34

I nyhetene, p sosiale medier og i offentligheten diskuteres ulike type tvang hele tiden. Tvangsekteskap og tvang til bre hijab er to temaer vi stadi snakker om. Alle er enige i at tvang er ulovlig og vi fordmmer det, men hva med press? Hvor gr grensen mellom tvang og press? Hvor langt skal det g fr vi velger sette ned foten?

Press finnes i ulike former og blir oftest utfrt mot jenter i visse kulturer. Vi skal ikke legge skjul p at noen gutter ogs opplever press og tvang, men det er oftest kvinnene dette gr ut over.
Her kan dere lese mer om likestilling og menn: http://hijabbloggen.blogg.no/1493803504_likestilling.html

 

Dette innlegget skal alts handle om noen presstyper som er vanlig at kvinner/jenter fra utenlandske miljer blir utsatt for.

Press til bre hijab:

Bde etnisk norske, utenlandske, muslimer og ikke muslimer er enige om at tvang til bruke hijab ikke er akseptabelt. Ingen gr vel ut og promoterer at de har tvunget sine dtre til bre hijab. Det er utrolig sjeldent vi hrer disse historiene, og alle fordmmer disse. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som faktisk blir utsatt for press av sine foreldre, slektninger eller venner? Hvor mange jenter er det som blir presset til bruke hijab for passe inn i diverse miljer?
Tallene er uvisste, og det er vel sjeldent vi undersker dette, men faktum er at mange jenter blir presset til dekke seg for virke mer rbare, for ikke svikte sine foreldre og fordi "alle andre gr med hijab".

I mange skoler her i Oslo er det slik at flere og flere unge jenter begynner bruke hijab. Ikke fordi deres foreldre ber om det, men fordi mange p skolen gr med det. Alle vet hvor viktig det er for unge passe inn i grupper og ikke fle seg alene eller utenfor. I store grupper hvor alle gr med hijab, er det noen ganger slik at jentene fler seg br rbare, renere og fortjener mer respekt enn jenter som ikke gr med hijab. Dette sier jeg av erfaring. For passe inn blant disse, vil man ofte fle seg presset til vre som dem. Dette er kanskje ikke et stort problem p skoler hvor fordeling blant de som gr med hijab jevn med de som gruten, men p noen skoler er tallene veldig ugjevne, og de fleste gr med.

En annen type press er feks nr mange familiemedlemmer gr med hijab, og du blir behandlet som mindre verdt/ikke like rbar om du gr uten hijab. Jeg har selv observert og fulgt med p jenter som fr flere blikk fra menn, dersom de brer hijab. Mennene blir tiltrukket av disse jentene fordi de virker "renere", og vil gjerne bli kjent med dem. For disse jentene er det finne en mann et viktig ml, da ekteskap er noe hellig og noe alle nsker seg.

I mange familier er hijab ogs det som er vanlig, s sm jenter blir oppdratt til at det er det som er normalt for en jente gjre, uansett om hun selv nsker det eller ikke. Disse vokser opp til tro at hijab er det eneste riktige for en muslimsk jente.

 

Press til gifte seg (ikke tvang):

Vi vet at tvangsekteskap ikke er lov og at det faktisk er straffbart i flge nork lov. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som ikke fler seg presset til gifte seg nr de kommer i en viss alder? Og er ikke det presentere to-tre menn som en jente skal velge mellom, en type press? Ja, de blir ikke tvunget til gifte seg med en bestemt person, men de m velge blant en gruppe menn. Hva med jenter som m velge blant menn fra samme land, eller for den saks skyld jenter som M gifte seg med noen fra samme religion? Er ikke det press?
Som sagt er det slik at det gifte seg noe viktig og stort i mange kulturer, og det ikke f lov til gifte seg med folk som ikke er fra samme land/samme kultur gjr at jenter ofte ikke engang vger tanken p forelske seg med noen som de vet familien ikke vil godkjenne. For hvis ikke familien godkjenner denne personen, ender jenta ofte med to valg: enten g fra ham, eller miste hele sin familie.
 

Press til hvem man skal ha som venner

Etter at jeg tok av meg hijaben merket jeg at mange venner snudde meg ryggen. En av disse skrev rett ut til meg at hun ikke fr lov av sin mann ha kontakt med meg mer, fordi jeg tok av meg hijaben. Det samme sa en annen til meg da jeg skilte meg, alts at mannen hennes nekta henne ha kontakt med meg fordi jeg er en skilt kvinne. Det at menn presser kvinner til hvem de skal /ikke skal ha som venner er veldig utbredt, men dessverre ikke noe vi vger skrike om. Det samme gjelder unge jenter som blir presset til ikke snakke med norske jenter, fordi de kan bli pvirket til bli for vestlige. Jeg vet om en kvinne som ikke godtar at hennes datter har norske jentevenner p besk, eller at hennes datter drar p besk til disse jentene. Dette for ikke snakke om jenter som allerede p barneskolen ikke fr lov til ha guttevenner.

P ungdomsskolen ble jeg selv nektet ha guttevenner. Jeg skulle bare snakke med jenter p skolen og i fritiden. Man vokser opp til tro at et vanlig vennskapsforhold med gutter/menn er en unaturlig ting, og i noen tilfeller, en ting som m skjules. Dette gjelder spesielt jenter som har foreldre som ikke er vokst opp i Norge.
 

Press til vre husmor:

For noen dager siden snakket jeg med en dame godt opp i 30 rene som kom til Norge for ett r siden. Da jeg spurte henne om sin bakgrunn, sa hun at hun startet frste r p universitetet, ogs giftet hun seg og ble hjemmevrende. Vi snakket litt om planene hennes videre her i Norge, da sa hun at hun har lyst til studere ferdig, men mannen vil at hun skal bli hjemme med barna. 
Vi snakker utrolig sjeldent om denne type press, og selv om det i blant er slik at mennene fint klarer forsrge familien alene, s glemmer vi sprre kvinnene om hva de selv nsker. Hva drmmer de om? For disse er det normalt gjre slik mannen vil, og for disse menene er det mest normalt at kvinnene er hjemme, mens de selv er ute og jobber.

Ja, det finnes selvsagt kvinner som nsker dette selv, men det er langt fra alle. Hva gjr vi med denne type press? Hvem er det som nr ut til disse kvinnene?

 

Dette er noen f presstyper, og vi har fortsatt utrolig mange; press til forbli i et mislykket ekteskap, press til kle seg p en bestemt mte og press til ta en spesiell type utdanning.
Hvem taler for disse kvinnene og hvem er det som forsker n ut til dem?

 

2

05.09.2017

  • Publisert 05.09.2017 klokken 14:06

- Det tyngste var ikke fle meg hjemme i noe milj

- Jeg har ikke kastet hijaben. Jeg har tatt den av, forklarer Laial Ayoub. For henne er det en viktig nyanseforskjell.

Det er mye hijab i dagspressen i disse dager. Nettstedet Kampanje kaller det en hijab-blge, og har regnet p hvor ofte ordet dukker opp nyhetssaker siste ret. Svaret er ofte, mye takket vre den skalte frisr-saken fra Kristiansand, Skam med Sana i hovedrollen,

Laial Janet Ayoub (32) er en norsk-libanesisk kvinne og samfunnsdebattant som er klar over at hodeplagget hun selv brukte i nrmere 20 r vekker reaksjoner. Laial som til daglig jobber som it-tekniker og tolk vet ogs at det ikke gr upaktet hen ta den den av. Kanskje ikke s rart nr man driver en blogg med navnet hijabbloggen.no?

 

- Jeg syns det er trist at Faten fr s mange negative reaksjoner p et program som ingen enn har sett, sier Lailal til KK da vi mter henne for en kaffe i Oslo sentrum.

Hijaben er av. Det har den vrt siden februar. Men det er ikke Faten-saken hun skal snakke om. Egentlig ikke bare hiijab heller - men frst m vi f hre hva som fikk Laial til begynne ytre seg i offentligheten om fordommer, frihet, retten til skille seg, bo alene og retten til bde g med og uten hijab. For nevne noen av temaene hun har tatt opp siste ret.

 

Ville inspirere

- Utgangspunktet for bloggen som jeg startet i 2016, var vise at det gikk an bruke hijab p en moteriktig mte. Pynte den, bruke ulike farger og mnstre. Leke seg litt med den. Den var i grunn ment som inspirasjon til andre hijabbrukere, forklarer Laial.

 

Etterhvert begynte hun blogge mer personlig ogs. Og avisene fattet interesse for den skrivefre kvinnen som i tillegg til g med hijab og argumentere godt for nettopp det valget, ogs var noe s sjelden som en skilt, muslimsk alenemor.

- presse noen til g med eller uten hijab blir feil. Srlig nr det er menn som tar den avgjrelsen p vegne av kvinner, sier Laial.

presse noen til g med eller uten hijab blir feil. Laial Janet Ayoub

Ganske raskt opplevde hun at bloggen skapte reaksjoner. Pressen fattet interesse og delte innleggene hennes p egne debattsider. P Facebook, fikk hun krasse kommentarer fra konservative muslimer som reagerte p at hun var for pyntet, for sminket og for poserende. Og hennes sivile status fikk ogs kommentarer.

Laial forteller at ettersom hun argumenterte for retten til g med hijab, fikk hun hre fra etniske nordmenn at hun ikke var norsk nok, burde komme seg hjem dit hun kom fra, at hun var undertrykket. Stadig oftere opplevde hun at folk flyttet seg vekk fra henne p T-banen. S p henne med et uvennlig blikk. For Laial var endringen merkbar. Der hun tidligere kunne bli mtt med nysgjerrighet, fikk hun n flelsen av at folk var engstelige.

- Jeg kjente at det ble tyngre og tyngre og bre hijab. Det er ikke s rart at mange er redde i disse tider, men det er tungt fle at folk ser p deg som en mulig terrorist, sier Laial.

Hun forteller at hun ofte grudde seg til g ut. Orket ikke tanken p mte blikkene.

- Jeg begynte vurdere ta den av, sier Lailal og innrmmer at jo, p en mte var det kanskje alle fordommene hun mtte som ble for mye for henne.

Starter ny organisasjon

- Det tyngste var egentlig ikke fle meg hjemme i noe milj. Hverken det muslimske eller norske. Derfor tok jeg et valg.

Hun som hadde blogget og vrt i pressen og uttalt seg om viktigheten at muslimske kvinner m f lov til bre hijaben sin uten f slengt kommentarer etter seg p gata, bestemte seg for selv ta den av. Hun fryktet reaksjonene. Fra alle hold. I februar i r tok hun den av for frste gang. Kjrte en tur til Drammen og kjente litt p hvordan det var g uten. Flte at alle s p henne. Men det fltes likevel riktig.

- Jeg kom fram til at den ikke lenger representerte hvem jeg var. Og jeg kjente jeg var sliten av alle reaksjonene jeg fikk. Et plagg jeg tidligere hadde brukt for komme nrmere Gud, var n et plagg jeg brukte fordi jeg var redd for ta det av, forklarer Laial som understreker at hun fortsatt er muslim, og at hun fortsatt mener kvinner m f g med hijab om de vil. Men de m ogs f lov ta den av.

En mned brukte hun p kjenne hvordan det var g uten. S skrev hun p bloggen av hun hadde valgt ta den av. Blogginnlegget vakte oppmerksomhet utenfor hennes egen lesekrets, og bde Dagsavisen, Aftenposten og NRK publiserte innlegget. Og reaksjonene kom, som ventet.

 

- Jeg har venner som har vendt meg ryggen, og jeg har mottatt en rekke trusler. Men jeg har ogs ftt sttte, sier Laial.

Og n vil hun snakke om noe annet enn hijab. For det er andre ting som er viktigere - men jo, dette med frykt for hva andre mtte mene, sosial kontroll, skam. Det henger sammen.

- Jeg og noen venninner har startet en organisasjon som skal hjelpe nyankomne kvinner i flyktingmottak blant annet, med informasjon om rettighetene de har, og hvilke instanser de kan kontakte ved behov, forklarer Laial.

Et slags mellomledd mellom asylmottak og verden utenfor. Organisasjonen heter NOK (Norsk kvinnerett) og kvinnene som Laial har startet opp med, med har selv innvandrerbakgrunn og vet at behovet er der.

- Jeg er oppvokst i Norge, likevel opplevde jeg det som veldig tft skille meg som voksen. Da kan man bare forestille seg hvordan det er for en som ikke kjenner det norske samfunnet og rettighetene sine, sier Laial.

- Forelpig er alt dette p frivillig basis, men Facebook-siden er allerede oppe, vi har ftt innpass p et mottak allerede og er i full gang, sier Laial og smiler.

 

S hva tenker Laial om framtiden? Hun som har sttt med beina i to ulike kulturer hele livet - og ftt kjenne p kroppen at bde familie og ukjente stiller sprsml ved valgene hun har tatt - har hun tro p at verden gr framover?

- Ja, jeg er optimist. Jeg tror ikke det er mer rasisme n enn fr, men at mye blir mer synlig gjennom sosiale medier og kommentarfelt. Religion er et betent tema. Og srlig det som berrer likestilling, mener Laial som syns det positivt at dette diskuteres, og at de religise miljene blir utfordret. Selv fikk hun flere presseoppslag da hun skrev at hun ikke fastet under ramadan, og at hun tillot datteren delta p julegudstjeneste i regi av skolen.

- Det kan kanskje virke som jeg kontakter pressen stadig vekk, men det er faktisk de som kontakter meg, ler hun.

- Nr det gjelder datteren min hper jeg hun fr vokse opp i et samfunn der er er plass til vre en blanding av flere ting p en gang. At hun ikke kommer til bry seg om reskultur og unngr fle skam. Og at hun fler seg trygg og hjemme her.

10

Vi former fremtiden

  • Publisert 26.06.2017 klokken 13:32

Hei blogglesere!

Som Norsklibanesisk muslims kvinne, er jeg oppdratt til ha egne meninger. Min mor lrte meg at jeg ikke skal flge strmmen og vre en av sauene i flokken, men faktisk si det jeg vil, nr jeg vil og bare vre meg selv. For f denne fordelen som kalles ytringsfrihet, flyktet hun til et land hvor dette er en av menneskerettighetene. Her i Norge har alle rett til ytre sin mening, og jeg gjr ikke annet enn bruke en av mine rettigheter nr jeg ytrer meg, enten det er her p bloggen eller i media.

Islam lrte oss ogs at alle har rett til gjre som de vil. Gud har skapt oss med fri vilje og gitt os retningslinjer til hvordan en muslim skal vre. Likevel str det i Koranen at ingenting skal vre tvang. Gud vil straffe eller anerkjenne alle vre handlinger, og INGEN steder har det blitt nevnt at vi mennesker skal dmme hverandre.

Nr min familie, mitt land og min religion har gitt meg en rett til ytre meg og leve livet mitt slik jeg vil, s lurer jeg da p hvorfor andre hetser, mobber og angriper meg slik det har blitt gjort i sosiale medier de siste ukene?

Det var nemlig etter at VG publiserte et intervju med meg at en svr blge med hetsing fant sted p Facebook.

VG intervjuet finner dere her: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/islam/mange-kan-ikke-faste-under-ramadan-fikk-beskjed-om-aa-skamme-meg-fordi-jeg-drakk-vann/a/24008944/

Det skal n nevnes at jeg har politianmeldt alle som har skrevet trusler, usanne rykter og mobbet gjennom denne perioden, og at anmeldelsen inneholdt 53 sider med screenshots av ting som har blitt sagt.

Gjennom denne perioden fikk jeg med hjelp av to flotte kvinner skrevet en kronikk som jeg gjerne vil at alle skal lese: https://www.nrk.no/ytring/sostre-i-solidaritet-1.13567847
 

 

Sosial kontroll:

Hvorfor gjr vi dette? Hvorfor har kvinner gjennom mange r reist seg og kjempet for sin frihet p denne mten, ved trosse den sosiale kontrollen?
Gjennom hetseblgen leste jeg at Salma Ulhaq hadde skrevet at jeg tjener penger p dette. Sannheten er at jeg ALDRI har tjent en eneste krone p noen blogginnlegg eller intervjuer, og dette kan bli underskt! pst at kvinner gjr dette for penger er en veldig naiv og tilbakestende tanke. Kvinner som meg gjr dette for kunne leve livene sine slik de selv nsker, og for gi vre dtre en bedre fremtid hvor de slipper bli kontrollert av folk som p en eller annen mte har ftt det i seg, at de har rett til kontrollere.

 

Jeg som muslimsk kvinne brte hijab i 20 r og kjempet (og kjemper fortsatt) for at kvinner skal kle seg som de vil, nr de vil. Jeg har aldri i mitt liv psttt at alle kvinner skal bre hijab, men derimot at alle kvinner selv skal bestemme hvor mye de vil skjule/vise frem. Jeg ble mtt med mye hets og hat i media, p bloggen og p Facebook, av folk som ikke likte hijaben min.
Da jeg valgte ta av meg hijaben, visste jeg at jeg ville mte mye hets fra visse muslimer, og den tanken er egentlig bare dum. Ja, det er slik at man mter hets, men hvorfor skal det vre slik? Hvorfor kan ikke mennesker bare la hver enkelt person avgjre selv, og la dommen vre i Guds hender?

Av og til er det utrolig vanskelig forst hvordan reglene i denne verden er, og hvordan vi br og m oppfre oss. Det er vankelig forst hvorfor noen er religise og andre ikke, og hvorfor noen velger vre stille og godta alt, mens andre trosser reglene man finner rundt seg. Det er vanskelig forst at noen ganger vil man gjre ting, bare fordi det er bra for en selv, som for eksempel det rope ut at sosial kontroll ikke er greit og ikke fordi man tjener p det. Da kan man bli mtt med hat.

Med s mye hat, mobbing, sjikane og hets, er det ikke rart at mange gir opp p veien. Beviset p det er de mange meldingene som har kommet inn privat p Messenger og p mail de siste dagene av kvinner og menn som sttter oss, men som selv sier, at de ikke tr si det hyt. Det disse meldingene har ftt meg til forst, er at ingen av oss egentlig str alene. Til tross for all hetsing som har foregtt og hvor ensomt det til tider fltes, s dukket det opp mange navn som jeg aldri fr takket nok.
Shu Hansen, Maria Khan, Shabana Rehman, Mina Bai, Paul Omar Lervg og Nils Inge Graven er blant noen av de.
Alle som har rakt meg en hnd de siste dagene, var en stor og viktig del gjennom det store kaoset som spredte seg. Alle stttende meldinger jeg fikk inn hjalp meg holde ut.

 

Jeg antar at bak denne mobbingen som fant sted, s var det mye frykt. Frykt for miste sine trygge rammer som man er vokst opp med. Frykt for miste sine sstre, dtre, mdre og venninner slik de er kjent i dag. Frykt for oppleve endring, og det er sant at frykt skaper mer frykt og frykt skaper kaos. Men heldigvis, s skaper vennskap og kjrlighet noe som er enn strre. Det skaper trygghet. Det skaper en strak ryggrad. Det skaper sterke bein s man kan st p og kjempe videre.

 

Vi m huske at vi alle kan vre uenige. Alle har rett til ha sin mening og ytre den, men ingen har rett til mobbe en annen for ha en annen erfaring eller en annen mening.
Gjennom hele min bloggperiode og mediaperiode har jeg ALDRI uttalt meg p vegne av noen andre enn meg selv. Jeg har valgt en linje som jeg har holdt lenge, og det er snakke av egne erfaringer og si mine egne meninger. Jeg har aldri psttt at alle muslimer fler/tenker/gjr det samme. S til dere som tror at jeg gir drlig bilde av islam nr jeg snakker om omkjring, sosial kontroll, vold, seksuell trakassering og lignende, s vil jeg bare si at jeg ikke kjenner alle muslimene i verden. Jeg snakker om bde de positive og de negative tingene som skjer rundt meg, i mitt milj, gjennom min hverdag! Og sannheten er ogs det at jeg ikke er den eneste som opplever disse tingene. Forskjellen er bare at jeg er blant gjengen som har bestemt seg for ikke godta leve p denne mten lenger, og som har bestemt seg at vi trenger en endring.

Og hva er det som skaper endring? Jo, at vi faktisk tr st frem med de drlige og negative tingene som skjer, diskutere de og komme frem til en mte endre det p. Derfor gjr jeg dette!

Jeg vil at min datter skal vokse opp til vite at det er kun henne selv som kan bestemme over seg selv, og at ingenting ved hennes tankegang, kropp eller klesmte er noe skamme seg over.


Forbilde:

Nr vi voksne drar p skolemter, nsker vi hre at barna vre ikke er mobbere og ikke blir mobbet. For hvem vil vel at sin unge skal ha det utrygt? Det er ikke bare de som blir mobbet som har det vanskelig og utrygt, det er nemlig mobberen selv som sitter igjen med de verste flelsene. Det er mobberens utrygghet og svakhet som gjr at han mobber andre, for fle seg tryggere. For hvis han fr en annen til bli like utrygg og svak, s er han ikke alene.

Nr vi forlater skolebygget med en flelse av lettelse over at barnet vrt har det trygt, hvordan kan vi da sette oss bak skjermen og mobbe en annen voksen person p den mten? Hvordan kan vi utsette hverandre for hets bare fordi vi er uenige?

Barn lrer p skolen at de m snakke sammen, gjre oppgaver sammen, sitte ved siden av hverandre og leke med hverandre til tross for forskjellene de har. Hvorfor kan ikke vi voksne da diskutere sammen og vre enige om vre uenige uten bruke personangrep for vise hvem som er best? For vet dere hva? Det er ingen som er best! Alle vi er mennesker og alle vi gjr feil. Alle vi har vre sterke sider og vre svake sider. Alle vi har vre kreative sider og er klumsete p visse omrder, og det er nettopp det som driver samfunnet frem! Det at vi er forskjellige og kan leve forskjellig og bidra til forskjellige ting. Det er vr styrke!

S om jeg og andre kvinner finner vr styrke nr vi ikke m leve med sosial kontroll, burde vi ikke heies frem? Bde av de som er enige og uenige med oss? Vi kan jo bidra til noe positivt for oss selv og de som oss, s kan de som ikke vil vre med p denne endringen leve slik de selv vil!

Burde ikke vi vre forbilder for barna vre som kanskje en dag sier at de vil endre p noe ved seg selv eller trosse noe i reglene vi har satt? Burde ikke vi vise at vi er glade i dem uansett om vi er enige eller uenige? Burde ikke vi strekke dem en hnd og hjelpe dem ut om de gjr en feil, s de kan henvende seg til oss nr de trenger det?

Jeg hper virkelig at alle som har fulgt meg p reisen min de siste ukene lrer noe av denne opplevelsen. Jeg hper at vi kan vre enige i at debatt og uenigheter er sunt, og at hetsing og angrep ikke er veien g.

love <3



 

7

Hijabpress og frivillig hijab

  • Publisert 09.06.2017 klokken 10:50

I gr kom jeg over en status p Facebook hvor det ble diskutert hijab og om hvorfor det ikke snakkes om at hijab er tvang/press.
Noen av kommentarene avviste dette problemet helt, mens andre bekreftet at alle hijabtilfellene er pga tvang/press. Jeg vil derfor skrive noe om dette.

Som de fleste av dere vet, s gikk jeg med hijab i 20 r, fr jeg i februar i r bestemte meg for ta den av. Jeg kjenner mange kvinner og jenter med hijab, og p grunn av mitt engasjement i hijabsaker, har jeg mtt mange ulike tilfeller og mange forskjellige historier.

Det jeg kan bekrefte er at de fleste jeg har mtt, bruker hijab av fri vilje, men vi m ikke nekte for at press og tvang dessverre finnes. I noen kulturer er det slik at en jente m begynne bruke hijab den dagen hun fr menstruasjon, og mange forstr egentlig ikke hva hijab betyr, men bruker det av kulturelle grunner. For disse jentene er deres verdi knyttet mye opp til hijaben de bruker. De blir sett p som mer rbare og med mer respekt enn andre jenter som ikke bruker hijab.

Islam er veldig tydelig p at ingenting knyttet til religion skal komme med tvang eller press, likevel blir denne delen av islam oversett. Den triste sannheten er at disse jentene ikke tr komme ut i offentligheten med problemet, da de da vil bli sett p som skamfulle, og skammen vil ikke bare ramme dem selv, men ogs deres familier som ikke har klart "oppdra dem" ordentlig. resfrykten her er mye viktigere enn selve religionen. Nr du ikke bruker hijab, blir du sett p som fri og resls og verdien din vil da synke veldig. Disse jentene/kvinnene fler seg derfor mer respektert i sine miljer nr de bruker hijaben.

Som sagt, det er ikke mange av disse, men vi m ikke nekte for at problemet eksisterer!
Dessverre bidrar disse tilfellene til at bildet p islam blir mer negativt, da islam egentlig handler om at mennesket er fdt fritt til velge. I Koranen str det: Si til de troende menn, at de skal dempe sine yekast, og holde sitt kjnnsliv i tmme. Dette er mer smmelig for dem. Gud er velunderrettet om det de foretar seg.31. Og si til de troende kvinner, at de skal dempe sine yekast, og holde sitt kjnnsliv i tmme og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke slret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn (Koranen vers 24).


Politikere har ved flere anledninger foresltt hijabforbud p skolene for hindre dette problemet, men dette forslaget har jeg og andre muslimer gtt hardt i mot. Forbudet vil da ramme jenter som gr med hijab frivillig.

Vi er i en ny situasjon i Norge. Aldri fr har det vrt s mange muslimer i landet, og selv om antall muslimer i Norge ikke utgjr mer enn en liten brkdel i forhold til befolkningsmengden, s frykter mange at muslimene skal ta over.


I mange land har vi sett at forbud har skapt mer polarisering og ekstremisme. Eksempler p dette ser vi i feks. Frankrike. Hijabforbud og forbud mot annen praktisering av religion i offentligheten vil etter min mening skape et samfunn for vi deles i to grupper, de som fr leve slik de vil, og de som ikke fr leve slik de vil. Det vil skape et samfunn med "oss og dem" mentalitet og man vil finne nring i hverandre til produsere ekstremisme.

Noen jenter finner seg selv i religion, og det blir etter min mening feil nekte dem praktisere dette. Noe av det beste vi har her i landet er frihet! Frihet til praktisere religionen man nsker og friheten til kle seg slik man vil.

Mange av de som flykter fra sine hjemland og kommer til Norge, flykter nettopp fordi de i sine hjemland blir presset til praktisere en bestemt religion og til kle seg p en bestemt mte. De kommer til Norge hvor de vet at de fr leve livet de selv nsker, og dette skal vi ikke nekte dem gjre.
Jeg har skrevet og sagt i media mange ganger at vi ikke skal straffe jentene som fritt velger g med hijab, kun fordi andre blir presset til g med det. Vi skal heller rette vr energi og sette vrt fokus p de jentene som blir tvunget til bruke hijab og heller hjelpe dem. Skolen, helsevesenet og barnevernet er lsningen hvis vi opplever at unge jenter blir tvunget til bruke hijab! Barnevernets jobb er frst og fremst veilede foreldre, og dersom skolen, barnevernet og feks. imamer samarbeider, kan man komme frem til lsning i disse familiene.



 

4

Ramadan for ikke-fastende

  • Publisert 26.05.2017 klokken 11:45

Velsignet fredag til dere alle.

Ramadan starter i morgen og jeg gleder meg!

Fasting finner vi i flere religioner, blant annet islam og kristendommen, og for begge disse religionene er faste utrolig viktig.

I islam skal man i Ramadan mneden avst fra alle fristelser fra soloppgang til solnedgang. I tillegg til unng mat, drikke og seksuell aktivitet, skal man heller ikke baksnakke eller spre sladder. Man skal rett og slett bruke mneden til tenke p Gud, be til Gud, hjelpe fattige, rense hjertet og unng synder. I ramadan teller de gode gjerningene mye mer enn hva de gjr ellers i ret. Ramadan varer i 29-30 dager (avhengig av den muslimske kalenderen). Hvis man ikke klarer faste pga feks.

I kristendommen ser de p fasten som den frste orderen fra Gud, da Han sa til Adam og Eva at de kunne spise av alle trrne bortsett fra ett tre. De ser p fasten som en stor utfordring, og hvis man klarer denne, s klarer man alt annet. Siden det er s stor belastning for mennesket, er det mye belnning med fasten. Den store fasten i kristendommen varer i 55 dager.
 

Islam har gitt tillattelse til folk ikke faste dersom de feks er: syke, gravide, ammer, har svak helse eller utrolig slitsom jobb. Jeg har hrt at mange muslimer har sagt at tidligere p profetens tid, s reiste man med kameler og hester gjennom rkner og derfor fastet de ikke, men n er reisene enkle, man sitter bare i et fly og hviler til man er fremme, s hva er grunnen til at man ikke faster?
Jo, svaret er at islam ogs har sagt at nr man reiser, s skal man forkorte bnnen. Omar Ibn al Khattab kom en gang til profeten Mohammad (peace be upon him) og sa at de var p reise og han s at folk forkortet bnnen sin selv om det ikke var noe grunn til det. De satt bare og hvilte og hadde tid til ta en full bnn. Profeten svarte da: dete er en gave fra Gud, og han vil at dere skal ta den i mot. Profeten sa at Gud liker at dere tar i mot hjelpemidlene p samme mte som dere tar i mot ordrene.

S, hvis muslimer skal unng prate om hverandre og spre sladder, og hvis Gud gjennom islam har gitt oss tillatelse til ikke faste nr vi har grunner til det, hvorfor blir s mange muslimer s frekke nr de da ser en som spiser ute i ramadan?

I fjor skrev jeg et blogginnlegg om akkurat dette og at jeg har blitt kjeftet p av en fremmed fordi jeg spiste ute, den gangen med hijaben min p.

Jeg skrev da:

"Damen kom da bort til oss og sa:
"Salam. du br egentlig skamme deg, Du m vre et godt forbilde for din datter og unng spise foran henne, slik at hun kan tro at du faster og forst at det er Ramadan".

Til denne damen:

Jeg faster ikke i r, og hvorfor jeg ikke gjr det er egentlig mellom meg og Gud (selv om jeg er pen om det med andre ogs). Som muslim vet jeg hva Ramadan er, og jeg lrer min datter den virkelige meningen av islam og Ramadan. De syke skal ikke faste og snn er det bare! Jeg lrer datteren min at Ramadan handler om mye mer enn bare faste, og lrer henne at sykdom ikke er noe skamme seg for, og dermed ikke noe man trenger gjemme seg bort med.

Du som muslimsk kvinne har mange oppgaver i livet ditt; du skal blant annet ta vare p din familie, deg selv, styrke ditt forhold til Gud etc. Ingen steder er det oppgitt at blant dine oppgaver er passe p meg og hva slags forbilde jeg er for min datter!

Du som muslim er pliktet til gi folk rundt deg unnskyldning for hvorfor de gjr som de gjr, og til opptre med respekt nr du snakker med andre.

Det at du mener at jeg m late som om jeg faster ovenfor min datter, er egentlig bare lure henne og lure meg selv. Jeg velger heller vre rlig med henne, med meg selv og ikke minst med Gud. Nr hun lrer at islam ikke er streng mot de svake, vil hun lre elske religionen. Islam fritar syke, gravide og sm barn fra  faste.

I dag satt jeg og snakket med en kollega om denne hendelsen, og hun fortalte at hun ogs hadde ftt hre kommentarer fra fremmede fordi hun ikke faster. Hun hadde blant annet en gang ftt hijaben dratt av, fordi "det er skam g med hijab, men ikke faste".

Denne episoden minnet meg igjen p en annen episode jeg hadde for litt over 5 r siden. Jeg hadde nylig blitt operert og det var Ramadan. Mens jeg stod og venta p bussen p Jernbanetorget, stod jeg og drakk noe som jeg mtte ha annenhver time i 7 dager (Noe kjpt p apoteket). En fremmed mann gikk forbi og slo til flaska jeg drakk fra og sa: "Det er Ramadan".

Mitt rd til disse menneskene er egentlig ikke g ut og omgs folk! Dersom lite mat og drikke gjr at du ikke klarer omgs andre mennesker, br du virkelig vurdere holde deg hjemme!

Ramadan handler om vre god mot andre. Gud tester din tlmodighet og med disse handlingene skal jeg love deg at du feiler sterkt, uansett om du fullfrer fasten hele mneden.

Moralpoliti kan du leke alene, ikke med andre!"

 

Jeg fastet ikke i fjor, og skal heller ikke faste i r. Da jeg publiserte det innlegget i fjor, fikk jeg flere ganger kommentarer p innlegget om at det er mulig skjule seg og spise og at jeg ikke trenger spise i offentligheten, men nei! Snn er det ikke! Jeg m spise maksimum hver tredje time og jeg har ikke tid til skjule meg hver gang jeg skal ta en matbit. I Norge er vi vant til se folk spise og drikke ute, og Ramadan er ikke et unntak. Disse muslimene som kjeftet p meg i fjor fordi jeg spiste ute, gikk ikke til en nordmann og tok denne samtalen, men de valgte en kvinne med hijab.

I r har jeg ikke hijab p meg, og jeg regner med at det ikke kommer like mange kommentarer, men jeg tenker p alle andre som fr hre slike ting gjennom sin hverdag. La denne Ramadan mneden bli en mned hvor vi skner hverandre fra slike episoder og unngr la vr frustrasjon g ut over andre.

Ramadan mubarak alle sammen!



 

4

Who is he?

  • Publisert 25.05.2017 klokken 01:52

OK! So many of you have come across that I've talked a lot about Dylan Lloyd in recent days, and I've got a lot of questions about what's the story here. Well, here we go...

Three years ago, I came across a song called "I'm Waiting" Sung by Nader Guirat and Dylan Lloyd. Actually, at that time I was searching for Nader, then I fell for Dylan's voice and wanted to know more about who he was, so I searched him up. I then saved several of his songs and he suddenly became one of my favorite artists because he sang a lot about everyday life to the individual and about the situation in our world.

I came across one of his songs song two years ago, but did not find the lyrics on Google. That's why I searched Dylan on Facebook and sent a message to him and asked to get the lyrics. Actually, I didn't expect any response, but sent the message anyway, and after two minutes, a response from him came. I thanked him and I continued to listen to his music as any fan, without contacting him anymore.

A few weeks ago he added me on Facebook (!!!). Of course, I became excitedly happy and we now talk together every day (yes I have to boast, 'cause I feel lucky). Dylan, who was a regular artist I was a fan of, showed a very "down to earth" side and I therefore love him even more now. And also therefore I had to carry out an interview with him.

I've learned that everything is possible if you try hard enough and that everyone can fulfill their dreams no matter how difficult it might be. Thank you Dylan for opening my eyes these past days! 

Read the interview under the picture!



    

Name:
Dylan Lloyd

Age:
30

Residence:
United States of America

Snap: dylanlloyd923 

Insta: https://www.instagram.com/dylanlloyd1/

 

What did you dream about being when you were little? 

"Ever since I was little, I dreamt of being a famous singer. I dreamt of sharing my music with the entire world and singing in front of thousands of people. The fact that I've been able to share my music with the world and impact people positively, perform on television, and have multiple charting records on the iTunes Charts, have been the biggest blessings of my life. I thank God for every opportunity I've ever been given, and I feel incredibly lucky to be doing this."

 

How did you look at the world and life when you were young? 

"As a child I looked at the world through an artistic lens. I would hear full compositions of new music in my head at the age of 5, and all the way up until I was 18 years old I would teach myself multiple instruments such as piano, guitar, bass, and drums. I now play all of those instruments proficiently.  

During my childhood I submerged myself in the songs of Michael Jackson and Prince, they make up the foundation of my writing style.  I grew up in the most dangerous neighborhood in Chicago known as "Englewood", and was raised by my grandparents. My grandparents were strict but very loving and supportive, they didn't allow me outside most of the time in fear that I could be hurt, or killed. It was during this time that I would learn piano day and night, and I would hone my songwriting craft. Overall, my view on the world as a child was very innocent and optimistic, but simultaneously very cautious."

 

As you grow up, you realize that the world is sadly suffering from disease, war, evil and poverty. What event do you remember made you realize that the world is not as nice as you first tricked? 

"9/11...September 11, 2001 forever changed my entire perspective on the type of world I had been living in. For so many years I had grown up living in the bubble of my neighborhood protected by my grandparents. But for the first time ever, I came to the realization that my grandparents probably couldn't save me from every single type of danger in the world...some dangers in life I would have to discern for myself and make the right decision to avoid them."

 

Have you ever had a life-changing experience? 

"Absolutely, many many times. But the one particular moment that sticks out in my mind most was when I signed a music publishing deal. In the United States, music companies sign songwriters to deals called "Publishing Deals". When I signed the publishing deal, it gave me all kinds of financial opportunities that have changed my life for the better, it's what ultimately led me to doing an amazing collaboration with my friend Nader Guirat."

 

We humans make mistakes and we usually learn from it. We also hope to be forgiven when we fail. Are you good at forgiving and giving new chances? 

"I forgive people, and I don't hold grudges.  I pride myself in being able to do this, but I am also cautious. I think being cautious is a product of my upbringing. I am a very observant person, and I allow my feelings to guide every situation in life. If I feel that you are a great and genuine person, but you just simply made a mistake or we had a disagreement...I will always find it in my heart to forgive you and move forward to better the relationship. But if I feel like you're not a good person from within, I'll most likely distance myself from you and move forward in that respect."

 

What error could you never forgive?

As a celebrity, one assumes a big part here in life. Man reaches out to many people and has a unique opportunity to promote a message. What is your message to the world? 

"I can never forgive racism. I can never forgive bigotry. I can never forgive the murdering of innocent men, women, and children by terrorist groups. There are things that I just don't tolerate in life that are just evil...and the way I personally combat evil, is to publicly release music that is completely positive in every aspect.  For example, I just released a new music video for my song "You Probably Won't Hear This Song on the Radio", it has a powerful and beautiful message of love and unity but it also describes the problems of the world today. I explain that we can overcome hatred in our world if we let God guide us."

 

Often young people experience stress, anxiety and depression. They look at celebrities like their heroes and think that celebrity life is hassle free. what do you say about that? And how do you usually handle heavy periods? 

"It's a lot of pressure, mainly because the expectations are so high on every aspect of my career. But I'm able to balance the pressure out by injecting love from my fans into everything I do. My fans are so loving, and so wonderfully supportive of me, without their love and support, I would have quit the music industry a very very long time ago. My advice to anyone feeling anxiety, or pressure, or depression, is to constantly surround yourself around people that love you...like your family, or your friends.  Whatever religious beliefs you have...put yourself in the middle of your beliefs, and be at peace with what you believe in. Find your center, and put yourself in a place of holiness."

 

Your opinion about what's happening in the world now, and what do you think about using religion as an excuse to wars? Are you religious? How do you come along with people from different religions? 

"I am very religious, I was raised Catholic and I'm still Catholic to this day. Four different times in my life I have contemplated entering the seminary and eventually becoming a Catholic Priest. But each time I thought about becoming a priest, my love for music would intervene and I would  move forward with being a recording artist. So Christ and His teachings have always been the focal point of my life.

I respect all religions very much, and I respect everyone's right to their own religious beliefs.  We are all one people on this planet, and attempts to say otherwise are attempts to divide us. We are in a world filled with people trying to take advantage of the beauties of religion in order to wage an unjustifiable war on the innocent. It's inherently evil, and God sees their malintent. No matter what religion you follow...if you kill people and justify it under the banner of your religion...your not of true faith.  Religion doesn't kill people. People kill people.  And those that harm the innocent...those that prey upon innocent children...those that lead tyrannical lives and are malicious in nature...they will answer to God. We as the human race, have to band together in peace and love, and make sure that no matter what prevailing evils are out there, we can always be ready to push back against it."

 
All time favorite song? 

My all time favorite song is actually a Katy Perry song that's called "Chained to the Rhythm".  It's a song of social commentary and it speaks to the very issue of what's going on in our society today. I've always loved songs that talk about the world and global issues. It's part of the reason why Michael Jackson is my favorite Singer-Songwriter of all time. His songs "Heal the World", "Earth Song", "They Don't Care About Us", "Black or White", are all very socially conscious songs that ask us to band together as a people to fight injustice."

 

What are your plans for the future, both in private life and music career? 

"My plans right now are to continue seeing my fans across the world, and to go on tour this fall in America. I also have many songs that are about to be released this year, which include a new collaboration with Nader Guirat."

 

Say something to the norwegian people, please.

"Much love and respect to the people of Norway, I have ancestry from Norway, your country will always have a special place in my heart. My plans are to come there this year and meet with fans for the first time. God bless you all."

  


     

13

En kvinne, to personligheter

  • Publisert 16.05.2017 klokken 10:49

Det er ingen enkel sak vre en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side s du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til velge, du vil vre deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lr. Brystet skal vre dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. P bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha p seg den korte sorte. Du skal vre med, og du har lyst til ha p deg den korte sorte kjolen din du ogs. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den p deg og stiller deg foran speilet. Rde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du str. Men s stopper du opp... Folk pleier ta bilder som de deler ut p sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar p deg din mest komfortable pysj. S tar du opp mobilen for sende en melding til Anita, og beklage at du ikke fr kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke fr lov til dra p fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke fr lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, s lenge du kommer tilbake fr kl 20:30. Det beste er ringe og f frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita nsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser p bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha p seg p festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har ogs lagt ut en snap. Han er p treningsstudio og lfter vekter. Morten er s kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller nsker du generelt sett ha en kjreste? Du vet selv at du synes gutter med mrkt hr og brune yne er kjekkest, det er slike som fr deg til snu deg etter dem for ta en ekstra titt nr de gr forbi deg p veien. S det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjreste. Du dagdrmmer om det ofte. En som holder deg i hnda nr dere er ute, setter seg med deg p benken i skolegrden og fr deg til smile. En du kan snakke om nr du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du m vre sky og sjenert ovenfor guttene, skole frst og ekteskap etterp. "Du skal ikke ha kjreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart oppdra vr datter til frykte Allah", har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker ynene. Du drmmer deg bort. Du er p visning for leie din frste bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser p. Dere skal dele leilighet sammen og vre selvstendige. Studieln og stipend skal hjelpe dere betale husleie og dere skal dele p alt ellers. Du har s lyst til det. Vre en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet ogs at det aldri vil skje. Du m vre med familien din, gi dem kjrlighet, passe p smssken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Nr du frst flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, s kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne vre selvstendig p denne mten.

 

En melding tikker inn p telefonen. Nadia spr om du er p vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstr deg godt. Selv var ikke Nadia invitert p festen, fordi Anita p forhnd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gtt p samme skole lenge, bde p barneskolen, ungdomsskolen og n p samme videregende. Nadia har aldri vrt med p fest eller p andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke fr lov, s hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til havne i samme situasjon som Nadia. Du nsker passe inn og du nsker veldig bli invitert og delta p ulike ting. Men hvordan skal du f det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk p en skole med 90% utenlandske barn og du flte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du nsker endre dette, for det er ikke snn at du gjr noe feil! Du nsker bare passe inn. Du er lei av g ut med lange gensere, for s ta genseren av i heisen og g til skolen med en topp og jeans. Du er lei av lne eyeliner av de andre jentene p skolen og lei av vaske ansiktet og ta p genseren fr du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstr deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert vre i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til vre deg selv. Du har lyst til beske venner, vre med jentene p kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til trosse din familie, fre skam over dem og gjre at de blir skuffet over deg, for du er jo s glad i dem, og du vet at alt de gjr mot deg, er nettopp fordi de elsker deg s hyt og nsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De nsker vise deg frem som sin store stolthet. De nsker vise hvor godt de har klart ta vare p deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit p kjkkenet. Moren din spr om du er klar til bryllupsfesten dere skal p neste helg, der vil mte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en snn, og du vet at du derfor m vre p ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du fr lov til sminke deg, og ta p deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke p denne mten du har lyst til treffe din fremtidige mann, men du aksepterer p grunn av kulturen deres. En melding tikker inn p din telefon, Anita nsker hre om det gr bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spr hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spr hvorfor du ikke dro p festen i gr, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke sre henne og si at du ikke dro p grunn av at du fler du ikke passer inn p grunn av klr, tidsfrist p komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for irritere deg, de er satt opp for beskytte deg, og det forstr du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhrer begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du fler deg ikke forstt noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil vre en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange er det som kjenner seg igjen i dette? Selv jeg, som blir sett p som en sterk, selvstendig kvinne, sliter fortsatt mellom to kulturer. P en side ser jeg p det som en ressurs som jeg kan bruke i mange sammenhenger, men p en annen side, er jeg sliten av ha to personligheter som m komme frem avhengig av hvem jeg er med. Den muslimske kulturen forventer at jeg skal ha fordommer mot homofile, alkohol, sex utenfor ekteskap og lignende, mens sannheten er at jeg ikke bryr meg om hva andre gjr med sine liv. Seksuell legning, jomfruhinne og andre slike faktorer er virkelig ikke noe jeg bryr meg om nr jeg velger venner. Visse mennesker liker ikke hre min mening om dette, for det er forventet at jeg som muslimsk kvinne skal ta avstand fra "slike mennesker", og deres handlinger. Jeg som muslimsk samfunnsdebattant burde f fram stemmen deres om at slikt er haram.

Utenlandske menn som henvender seg mot meg forventer enten at jeg er for fri eller for religis, mens jeg egentlig str midt mellom disse to stadiene. Og jeg er ikke alene om slite med dette, for realiteten er at mange kvinner med utenlandsk bakgrunn ikke klarer vre i et fast forhold fordi de ikke fler seg forsttt. De vil ikke ha menn med mye autoritet og kontroll, men de vil heller ikke ha menn med altfor lite forstelse for hennes verdier og grenser. 

P grunn av mine holdninger i samfunnet og i hverdagen, blir jeg tydeligvis sett p som hore av enkelte, mens andre ser p meg som for religis og gammeldags. Og de eneste som virkelig forstr hvordan jeg har det, er de som er i samme situasjon eller som kjenner folk i samme situasjon.

Her er et eksempel p noen meldinger jeg fr inn:


 

3

Likestilling?

  • Publisert 03.05.2017 klokken 11:25

Lovene i Norge sier at vi er likestilt, men er vi virkelig det?

 

Den siste tiden har feminisme vrt diskutert mye, og to ganger de siste mnedene har jeg hrt litt om menns rolle og feminismen i foredrag og debatter.

Dette innlegget skal handle litt om menn og feminisme i det utenlandske miljet, for fortsatt er det slik i mange kulturer at det er skam nr menn sttter-, eller snakker om problemer i feminismen. Og hva med nr de blir utsatt for "kvinneproblemer"?

 

Spiseforstyrrelse:

I de fleste av disse kulturene skjuler menn problemer som spiseforstyrrelser, voldtekt, trakassering og lignende, fordi det er skamfullt for menn vre "det svake ledd" og ha "kvinneproblemer". De skal hele tiden fremst som sterke, for det er skamfullt vre noe annet. De skal aldri innrmme at de har problemer som ogs kan vre kvinneproblemer, og det er trist at det faktisk er menn som opplever slike situasjoner og som ikke oppsker hjelp eller snakker om det fordi det er tabubelagt.

Vi har alle lagt merke til at spiseforstyrrelser av noen blir presentert og oppfattet som kvinnelidelser, og det er trist med tanke p mennene som har en spiseforstyrrelse. Det at vi ofte relaterer spiseforstyrrelser til kvinner, og tror at det oftest er kvinner som sliter med kroppspress, gjr at vi minsker menns sjanser til oppdage- og innrmme sykdommen, og  f hjelp. Mange menn vet ikke at de har en form for spiseforstyrrelse og oppsker derfor ikke lege for hjelp, og enda flere sliter med akseptere at de har en spiseforstyrrelse fordi de tror at dette kun skjer med jenter. De frykter ikke bli tatt p alvor, selv om de vet at de sliter.

Dersom du ikke vet at du har en spiseforstyrrelse, er det umulig be om hjelp!

Forskning fra de siste ti rene sier at langt flere menn har symptomer p spiseforstyrrelser enn tidligere antatt og at de har et noe annerledes symptombilde enn kvinner.

Og hvis vi i Norge, i et land med likestilling mellom menn og kvinner, sliter med denne innstillingen, hvordan er det da for menn fra andre kulturer som hele tiden skal virke sterke, maskuline, fryktlse og dominerende? Hvordan skal de oppdage en slik sykdom? Hvordan skal de innrmme at de har en spiseforstyrrelse?

 

Utdanning:

Mange gutter i det utendlandske miljet blir presset til ta en utdanning som gir hy status. Jenter blir ikke utsatt for det samme, fordi i foreldrenes yne, skal mannen forsrge familien, og kvinnen blir til syvende og sist hjemmevrende.

Den 14.10.16 var jeg og Asad qasim p God Morgen Norge og snakket om nettopp det at mange i det utenlandske miljet ikke tar yrkesfag. Sannheten er at mange gutter blir presset til bli advokater, leger og ingenirer fordi det er en konkurranse mellom familiene om hvem som har den hyeste statusen. Mer fra intervjuet kan dere se her: http://www.tv2.no/v/1074987/

 

Vold:

Vi vet at det fortsatt finnes menn som skylder voldtekt p jentas oppfrsel og klrne hun har p seg, og glemmer peke fingeren mot mannen som ikke klarte kontrollere seg selv. Mange kvinner tar derfor ikke kontakt med politiet og helsevesenet i frykt for f skylden. I den utenlandske kulturen tenker kvinnen ogs p sitt rykte, familiens rykte og hvilken skam en slik episode kan fre med seg.

Da jeg i fjor skrev om en episode med seksuell trakassering p Mela festivalen, fikk jeg kommentarer som: "hva gjorde du der? Hva hadde du p deg? Hva gjr en muslimsk kvinne p et slikt sted? Du ba sikkert om det selv!"

Grunnen til slike kommentarer er at det dessverre finnes folk som er oppdratt til se p kvinner som et vandrende objekt og til respektere mannen uansett hva han gjr.

Det er ikke til legge skjul p at kvinner og menn i den utenlandske kulturen ser p menn med respekt og i mange av disse kulturene er kvinner mindre verdt. Men hva nr bildet snur seg? Hva skjer nr en mann blir utsatt for trakassering, vold eller voldtekt av kvinner?

Menn utsatt for vold av kvinner frykter ikke bli trodd! De f som fr hjelp p krisesentre eller av politiet frykter at ingen vil tro p at det er en kvinne som har sltt dem.

De fleste mennene som blir utsatt for vold av kvinner skammer seg for det, fordi en slik episode rimer drlig med deres egne og samfunnets ideer om hva en mann er og skal vre.

En av personene jeg pratet med i fjor angende dette emnet sa: "I min kultur er det skam fortelle at en dame har sltt meg. Jeg turde ikke sl tilbake heller, fordi hun da vil anmelde MEG for vold". 

Og sannheten er faktisk det at om han hadde forsvart seg og brukt vold tilbake, s ville samfunnet snudd p bildet og heller trudd at det var han som utsatte henne for vold frst og at hun forskte forsvare seg selv.

Det finnes dessverre lite forskning og kunnskap om vold mot menn i nre relasjoner. Det er frst og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vrt prioritert.

Selv om det er gjort lite forskning p menn som opplever fysisk og psykisk vold fra sin egen partner, antar forskere og fagfolk at flere tusen menn lever under slike forhold i Norge.

- Nr det gjelder partnervold mot menn er det mest psykisk vold det er snakk om, eller at menn selv bagatelliserer den fysiske volden de blir utsatt for fordi de ikke anser den som farlig, sier mannsforsker Jrgen Lorentzen ved Senter for kjnnsforskning, Universitetet i Oslo.

- Men det betyr ikke at kvinner ikke slr, for det gjr de ogs. Den psykiske volden er uansett den verste, uavhengig av kjnn, fordi den setter dypest spor. Og er det vold der, er det alltid psykisk vold - det andre kommer bare i tillegg, sier krisesenterleder Miriam Rasch ved krisesenteret i Hnefoss  

Og igjen, hvis menn fra et land med likestilling sliter med disse tankene, hvordan skal menn fra utenlandsk bakgrunn takle en slik situasjon da? I mange av disse kulturene skal menn vre maskuline og kontrollerende, hvordan skal han innrmme at bildet er snudd? Vil han bli trudd? Hvem skal sttte ham gjennom fasen? Og hvis noen tror p hendelsen, vil de miste respekten for ham? 

Det er bare innrmme at vi ofte hrer om vold mot kvinner og lite om vold mot menn, fordi menn ikke tr snakke om det, og ikke fordi de ikke blir utsatt for det.

 

Tvangsekteskap:

Nr vi snakker om tvangsekteskap s snakker vi vanligvis om unge jenter som blir giftet bort uten deres samtykke. Men visste dere at utrolig mange unge menn ogs blir giftet bort? Mange unge menn blir spleiset med kusiner eller andre familiemedlemmer mot sin vilje, og for ikke miste sin familie, gir de opp pga press. De fleste av de som blir utsatt for tvangsekteskap har blitt utsatt for autoritr oppdragelse og streng disiplin. I flge SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) er 35%  av alle som oppsker hjelp for unng tvangsekteskap, gutter. Rde kors melder at n av fem som tar kontakt om tvangsekteskap er gutter eller unge menn.

Flere og flere homofile opplever dette problemet i det utenlandske miljet, da flere av disse unge mennene blir giftet bort til jenter for motbevise ryktene eller for feie skammen under teppet.

Og fordi vi ser p tvangsekteskap som jenteproblem, er det sikkert utrolig mange unge gutter som kvier seg fra ske hjelp i frykt for ikke bli tatt p alvor.

 

S mitt sprsml er, hvilken likestilling snakker vi om? Kvinner og menn er ikke likestilte, og de sliter med sine problemer p hver sin side.

40

Muslimene har misforsttt islam

  • Publisert 03.04.2017 klokken 16:32

I forrige uke skrev jeg et blogginnlegg med min begrunnelse for hvorfor jeg sluttet bruke hijab. Det tok ikke lang tid fr innlegget ble republisert i ulike aviser og enda kortere tid fr reaksjonene strmmet inn.

Jeg var godt forberedt p mye hets, men det som overrasket meg sinnsykt er reaksjonen til enkelte skalte muslimer. Jeg mtte til og med fjerne noen venner fra Facebook og blokkere andre.

Her er noen f av meldingene jeg fikk og som jeg ikke nsket publisere:









Det som gjr meg irritert og sint er de muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, n reagerer meg kalle meg vantro, svin, hore m.m. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet p meg da jeg sa at kvinner selv m bestemme hva de vil g med, om det er hijab eller bikini, er de samme som n dmmer meg da jeg valgte fritt.

Jeg skal ikke pst at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal rlig innrmme at dette vekket meg! Muslimene som sier de str for frivillig valg av klr, gjr egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger. 

Det folk ikke forstr er at valget om ta av seg hijaben er det vanskeligste jeg har gjort i mitt liv. Hijaben var en del av meg, min identitet og personlighet. Det var som en beskyttelse for meg. Likevel fltes det mot slutten som om jeg var fengslet. Det fltes som om jeg ikke fikk puste og jeg ble rett og slett deprimert av tanken p hvordan jeg ikke passet inn noen steder i dette samfunnet. Det fltes som om jeg ble behandlet mindre enn det minste mennesket p jord. Jeg mtte til slutt finne meg selv og ske etter Gud p min mte. 

Nr jeg tenker p Gud, tenker jeg Den barmhjertige og tilgivende, nr jeg ser menneskene som dmmer meg, ser jeg kun ondskap.

I en lukket gruppe p Facebook skrev en kvinne at folk ikke m vise sttte til meg, for da oppfordrer de til synd. De som velger ta av hijaben og de som sttter kvinner som tar av hijaben, oppfordrer alts til beg synder.

Skal vi la hijab vre tvang da? Var det ikke dere som klappet meg p skulderen hver gang jeg i media sa at hijab er frivillig? Hvilken dobbeltmoral kjrer dere egentlig? 

I samme gruppe skriver en kvinne at man m skjule sine synder fordi dette har en stor smitteeffekt p andre og at vi kvinner som har tatt av hijaben burde skjule dette. 

Hvor skal jeg gjre av meg liksom? Hvor skal jeg skjule meg for gjre dere fornyde? Hva er det jeg m gjre? Kappe av meg hele hodet for tilfredsstille folk? 

Det jeg virkelig ikke klarer forst er hvordan mitt valg om ta av meg hijaben har pvirket disse muslimene? Hvordan ble deres liv direkte truffet av mitt valg?

Dere kaller meg en skam, men den virkelige skammen er deres handlinger med baksnakking, dmming, banning, nedverdigende blikk og dobbeltmoral!

Jeg vil avslutte med det profeten Jesus sa: "Let him who is without sin cast the first stone." Eller p arabisk: "من كان منكم بلا خطيئة فليرمها بحجر".

La folk leve og overlat dmmingen til Gud! 

76

Hijaben er dessverre lagt p hylla

  • Publisert 28.03.2017 klokken 14:03

Jeg skulle aldri n dette punktet. Jeg skulle aldri vre jenta som ga opp hijaben. Jeg skulle vre den som kjempet for at hijaben skulle bli en normal ting i Norge, men slik ble det ikke.

For to mneder siden bestemte jeg meg for ta av meg hijaben. Jeg satte meg ned med meg selv flere ganger og diskutere om dette er noe jeg virkelig ville og om jeg var klar for det. Jeg mtte prate med flere venner og hre hva de tenkte. Blant dem jeg snakket med er Malika Bayan som sa at hun tenkte p det samme. Mine gode venner sa at de ville sttte meg uansett hvilket valg jeg tok, noe som gjorde at jeg flte meg klar for prve det ut.

Jeg som har gtt med hijab i 20 r, skulle n plutselig forske g uten.

Den frste turen uten hijab ble en biltur til Drammen. Gikk litt rundt der og flte p det. Jeg husker godt at jeg tekstet Malika og skrev at det kjentes rart, som om alle s p meg og visste hvem jeg var og hva jeg gjorde.

Noen dager senere var valget tatt: Jeg klarer ikke lenger g med hijab, men hva skal folk si?
En jeg snakket med om dette sa til meg; Hvem er folk? Det er mennesker som deg og meg, det er mennesker med positive og negative sider. P samme mte som de dmmer oss, dmmer vi dem. Folk har ingenting si.

Likevel var valget vanskelig selv om det fltes riktig.
Jeg har jo vrt i media og kjempet for hijab... Dette kom jeg til fortsette gjre, men hvordan skal folk se p det? Hvordan vil de reagere? Hva vil de si?

La meg fortelle hvorfor valget ble tatt:
Hijab som kun er et to meter langt stoff ble til slutt en byrde. Tidligere i mine yngre r, var folk mer nysgjerrige enn skremte av hijaben. Litt og litt ble det rettet mer og mer negativt bilde p hijab og jeg merket mot slutten at folk bde skrev og sa mye stygt. Jeg ble sammenlignet med en terrorist hver eneste dag! Jeg fikk kjeft bde p Facebook, her p bloggen og ute nesten hver eneste dag. Mot slutten fltes det tungt g ut, for jeg visste at jeg ville f stygge blikk, at folk ville sette seg andre steder p T-banen enn ved siden av meg, at jeg ville hre en eller annen negativ kommentar. Det ble s tungt at jeg ofte stod foran speilet og grt, jeg ville ikke dette mer! Mot slutten ville jeg bare forsvinne i mengden og leve livet p en helt annen mte enn jeg gjorde.

Presset ble s stort at jeg kjente jeg ble smdeprimert og ringte ofte venninner og grt, for selv om jeg visste at jeg var en sterk person til takle negative kommentarer, s ble presset s stort at jeg ikke klarte det mer... En god venninne sa til meg at Gud ikke nsker at vi skal ha det tungt. Hun sa at hijab ikke skal vre en tung psykisk belastning og at hun stttet meg i valget mitt. Hijab er noe som skal komme fra hjertet.

Jeg satt og tenkte at jeg som 11-ring tok p hijab for komme nrmere Gud. Det var noe jeg gjorde for Gud og ikke for noen mennesker. Mot slutten ville jeg ta av hijaben, men jeg gikk med fordi jeg fryktet rekasjoner fra folk... Jeg brukte den alts ikke for min del, og ikke for Guds skyld... Men var jeg tff nok til ta i mot de kommentarene som ville komme som resultat av dette valget?

Svaret er ikke helt...
Jeg gikk uten hijab en stund uten oppdatere sosiale medier med det. Sluttet blogge og ville bare fle og kjenne p det. Det tok ikke lang tid fr Malika kom ut i media med nyheten om at hun hadde tatt av seg hijaben. Jeg satt spent bak PCen og fulgte med p kommentarene, og det tok ikke lang tid fr det kokte i blodet.

For det frste reagerte jeg p setningen "kastet av seg hijaben". Man kaster ikke hijaben av seg, man velger ta den p og man velger ta den av. S reagerte jeg p alle som lekte moralpoliti og skulle fortelle Malika hva som var riktig og hva som var galt. Hvem var de for dmme? Det er hun selv som vet hva som er riktig for henne selv, og ingen visste hva grunnene hennes var!

Dette skremte meg litt, for personlig var jeg ikke klar for en slik storm. Jeg tok derfor valget om ta dette sakte men sikkert. Jeg unngikk poste ut bilder en periode, og startet sakte men sikkert hinte. Da folk sendte meg sprsml og/eller kommentater unngikk jeg svare. S fortsatte jeg legge ut bilder litt og litt til folk forstod det.

Dessverre slapp ikke jeg heller unna de negative kommentarene. Hodne og hennes flgere hadde en stor del av dette, da jeg ikke slapp unna kommentarer fra dem og ting ble bare verre og verre for hver dag. At voksne mennesker kan sitte bak en skjerm og direkte mobbe, true og dmme andre er for meg helt sykt. Det fles som om folk vil dmme meg uansett hva jeg gjr. Jeg var ikke bra nok da jeg gikk med hijab (ektreme hyre mente jeg er terrorist og farlig, og ekstreme muslimer mente jeg brer hijaben altfor feil og er en skam), og n er jeg heller ikke bra nok (ekstreme hyre tenker jeg n har vknet fra marerittet islam, og ekstreme muslimer tror jeg har lpt fra islam til noe som skal f meg brent i helvette).

Sannheten er det at jeg fortsatt er muslim, og n er jeg til og med mer praktiserende enn fr, jeg dekker bare ikke hret og nsker ingen negative blikk fra noen lenger. Jeg nsker ikke bli dmt og pekt p. Jeg nsker ikke bli sammenlignet med terrorister og IS. Og vet dere hva? Dette er sykt trist!!!!

Det er trist at kvinner fler seg s presset til kle av seg! Det er trist at kvinner ikke kan bli respektert og behandlet p en normalt mte for valgene de har tatt! Det er trist at man ignorerer det kvinner har i hodet og fokuserer p det kvinnen har p hodet i steden for! Det er trist at kvinner blir sett p som et vandrende objekt, hvor alle andre enn henne selv skal velge hva hun skal g med og ikke! Men ja, presset kan bli for stort, selv for en som sa hun skulle takle alt!

S er det noen som spr, hva sier familien din til det?
Moren min har alltid vrt en person som stttet meg i mine valg. Hun har faktisk ikke kommentert dette og hun ser at jeg er en kvinne som gjr det som er riktig for meg selv. Hun vet at hun oppdro meg til bli en kvinne som tar egne valg og som str for dem.

Jeg skriver dette med et tungt hjerte. Det var ikke slik jeg nsket at ting skulle g, men slik ble det! Og ja, jeg har det bra n. Jeg er fortsatt meg og jeg har fortsatt de samme verdiene. Jeg kommer til fortsette kjempe for hijab, feminisme og kvinner av alle slag.
Jeg er mer enn noen sinne klar for starte arbeidet for hjelpe kvinner, med min nye organisasjon NOK som jeg driver sammen med tre andre flotte jenter.

Til slutt vil jeg si takk for sttten til alle dere som virkelig har gitt meg en klapp p skulderen og muntret meg opp. Takk til alle dere som forstr og som lar meg leve slik jeg vil uten vre dmmende.

 



 

10

World Hijab Day

  • Publisert 01.02.2017 klokken 16:58

Hei p deg!

Jeg vil benytte anledningen til gratulere alle hijabister med Hijabdagen! 

Hijabdagen er en pen invitasjon til folk, bde muslimer og ikke, til prve hijab. Det er for meg viktig ppeke at jeg ikke er FOR at alle skal g med hijab, ei heller er jeg FOR et forbud. 

Det jeg heier p og sttter er at kvinner selv skal avgjre hvor mye/lite klr de nsker ha p kroppen, samt at jeg forsvarer folks rett til dekke seg til av religise grunner.

Jeg hper at World hijab day kan bli en dag hvor ikke-muslimer kan forst hijab og hijabister litt bedre.

Ha en flott dag!





 

0

Markeringen #MuslimBan

  • Publisert 31.01.2017 klokken 21:21

I dag deltok jeg og min venninne Nadine p solidaritetsmarkering mot #muslimBan.

Jeg har ikke vrt i USA og har ingen planer om dra dit, men hele tankegangen med forby visse mennesker inngang i landet, basert p hvilket land de er fra, med unnskyldningen beskytte USA, er patetisk, dum, krenkende og rasistisk.

Vi m ikke godta at n mann som er islamofob, homofob, nazist, rasist, fascist og egoist skal delegge for menneskeheten.

Vre politikere, med Erna Solberg p toppen br gjre noe, og derfor samlet vi oss i dag. For hvordan kan en mann med foreldre som ikke er ekte amerikanere, styre et land som er tatt fra det opprinnelige folket, forby at andre trkker inn i det?

#nomuslimban 

Her er noen bilder:



 

 

Erna stod et lite minutt ved vinduet og s ned.

Abid Raja

Mehtab Afsar


 

3

Dagens look

  • Publisert 26.01.2017 klokken 09:29

God morgen godtfolk!

I dag kjrer jeg en leopard og gull stil.

Hva synes du?

Hijab og has er fra Hijabhus Norge

Overdel fra Gina Tricot

Boots fra Dinsko

Smykker fra Cmyk











 

1

Forrige uke + helg

  • Publisert 25.01.2017 klokken 13:49

Hallais.

ssen har du det i dag?

Jeg har hatt litt hektiske dager den siste tiden, men helgen var en god tid for vre med venner og datter.

I forrige uke jobbet jeg mye med et prosjekt som tar mye av oppmerksomheten min n til dags. Dette blir forhpentligvis avslrt den 06.02.17. Inntil da, er det mye gjre for f alt p plass.

I helgen overnattet jeg hos en venninne. Hun har 4 nydelige jenter, og Janet kom godt overens med de.
Her er noen bilder fra den siste tiden.







 

4

Hijabhus Norge

  • Publisert 20.01.2017 klokken 08:15

Halla!

Jeg har blitt sponset med turbanhijaber fra Hijabhuset i Oslo etter at jeg byttet litt p hijabstilen min. Dette er enkle hijaber som man tar over hodet, uten mtte snurre det rundt og feste noe fast.

Her er 3 av disse turbanhijabene, s viser jeg resten i morgen.

Hva synes dere?







 

13

Migrene

  • Publisert 18.01.2017 klokken 16:05

Jeg har de 4 siste rene vrt veldiiiiig plaget av migrene. Fr mellom 3-4 anfall per mned, og migrenemedisinene jeg har ftt gjr at jeg blir sltt helt ut i to dager. Da klarer jeg bokstavelig talt ikke st opp av sengen pga trtthet og utmattelse, noe som fungerer utrolig drlig nr man er alenemor. Auraene mine (det jeg merker rett fr migrenen kommer) er at jeg mister sidesynet, blir utrolig lydsky og stammer nr jeg snakker.

For ca 5 mneder siden leste jeg at noen hadde prvd botox mot migrene. Jeg tenkte at det er verdt et forsk og bestilte derfor en time til en nydelig sykepleier som jobber i Aesthetic i Oslo. Hun hadde hjulpet meg med et annet problem tidligere, og jeg visste at hun er flink. 

Etter at jeg fikk min botox behandling fltes det som hodet ble 100 kilo lettere, selv om jeg p behandlingsdagen ikke hadde migrene. Litt hodepine hadde jeg samme kveld, men s forsvant den helt! Og den har vrt borte i 5 hele mneder!!!! Noe som er helt utrolig for en som er vant til ha vondt 2 dager i uka.

I gr tok jeg en ny dose, da dette skal fornyes hver 5-6 mned.

Jeg skte i november 2016 om f dette dekket av staten, men fikk i begynnelsen av januar svar om at man m ha 8 anfall i mneden (2 i uka) for f det dekket, s da tar jeg dette privat. Det er verdt hver eneste krone!

Har du migrene? I s fall, hva er dine auraer og hva gjr du?



 

5

Babyshower

  • Publisert 15.01.2017 klokken 20:28

I gr overrasket jeg og min jentegjeng en venninne som er gravid. Hun heter Najwan.

Det startet med at Salwa ringte Najwan og ba henne komme ut fordi hun hadde noe viktig snakke om. Najwan hadde egentlig ikke lyst, for hun har besk av moren sin som hadde kommet fra USA (vi hadde sagt i fra til moren), men Salwa maste seg til en time.

Vi andre dro dermed hjem til Najwan, moren hennes slapp oss inn, og vi startet pyntinga. Vi hadde tatt med mat og kaker, og det ble en utrolig fin fest med musikk, dans, konkurranser, latter og moro.

Her er noen bilder.

Hva har du gjort denne helgen?
 



 

















 

 

 

 

 

 

 

 

4

Hvordan har uka di vrt?

  • Publisert 13.01.2017 klokken 19:08

Aloha!

Hvordan har din uke vrt?

Jeg startet uken med sykehusinnleggelse pga smerter i magen, men har det veldig bra n. Har vrt sykemeldt hele uka. Bortsett fra det har jeg brukt tiden med venner og vi har gjort noe spennende som jeg kan avslre etter helgen. 







 

11

Du m holde kjeft om sannheten!

  • Publisert 10.01.2017 klokken 12:28

De siste ukene har flere tatt kontakt p Facebook og via artikler og skrevet til meg at jeg bidrar i ke det negative bildet av muslimer.

Blant annet har det vrt denne saken: http://www.klassekampen.no/article/20161229/ARTICLE/161229955

Flere supportere av denne saken skrev til meg under innlegget som ble delt p Facebook, og det frste som ble gjort var selvsagt kommentere utseende til oss kvinner som kjemper en kamp i offentligheten, sminke, klr og generelt sett hvordan vi ser ut. Kommentarene ble s slettet, og saken fortsatte litt mer sakelig.

Etter at denne saken ble publisert, kontaktet flere meg p chatten og forklarte meg flgende: "Du sier mye bra, Laial, men nr du nevner de negative sidene til muslimer, s bidrar du bare til mere hets." Blant annet trakk de fram saken om seksuell trakassering som jeg vitnet i fjor sommer. De mener alts at oss kvinner ute i media, som trekker frem de negative sidene som NOEN MUSLIMER gjr, bidrar til at det blir strre hat ovenfor muslimer generelt. I tilleg til meg ble blant annet de skamlse jentene trukket frem, i tillegg til Faten Mahdi Al Husseini.

Jeg fikk ogs beskjed om at jeg m slutte nevne mine egne historier og erfaringer nr jeg uttaler meg, og at dette blir for dumt for leseren som vil tro at dette er et generelt bilde av hvordan muslimer er.

La meg starte svare p denne mten: Jeg har ALDRI uttalt meg p vegne av noen andre enn meg selv. Heller har jeg aldri sagt at jeg representerer noen andre enn meg selv og mine egne meninger. Nr jeg i media skriver "jeg opplevde" eller " jeg mener", s sier det seg selv, JEG opplevde det og det er MIN mening.

Jeg reagerer p at det er OK for disse mennene at jeg forteller om de negative tingene i det norske miljet og i alle andre miljer som ikke er muslimske, men med en gang man trekker frem noen negative handlinger utfrt av muslimer, s bli man mtt med en pekefinger i ansiktet. Dette er forbudt og man m feie de negative sidene under teppet s ikke det muslimske bildet blir verre enn det det allerede er.

Sannheten er dog at det finnes problemer i det utenlandske miljet og blant muslimer!, og nei, jeg har ikke tenkt legge skjul p det! Tvert i mot br dere menn la oss kvinner fortsette uttale oss fritt, for vise at ikke alle er p samme mte. Og for bekempe et problem, er man ndt til belyse det. 

Det aller strste problemet vi har er at dere menn gr til angrep mot oss kvinner, nr vi fr en sterk stemme. Dere br heie p oss og dytte oss fremover! Og ikke minst, br dere vre med p belyse de problemene som finnes i vre miljer, og vre et godt forbilde for andre menn, for forbedre bildet av islam.

Hvorfor skal vi skjule at vi sliter med mannsdominanse i vre kulturer?

Hvorfor skal vi skjule at jenter til den dag i dag blir utsatt for omskjring? http://hijabbloggen.blogg.no/1457024372_03032016.html

Hvorfor skal vi skjule at seksuell trakassering blant visse miljer er et stort problem? http://hijabbloggen.blogg.no/1472190978_seksuell_trakassering.html

Hvorfor skal vi se ned p kvinner som klarer bryte seg ut av et fengsel kalt SKAM? 

Som muslimske menn som frykter det fiendtlige bildet av islam, og som nsker at folk skal forst at ikke alle muslimer er slik media fremstiller, br dere hnd i hnd med oss bekjempe disse problemene! Jeg og de andre jentene trenger ikke f godkjennes av dere fr vi skal uttale oss. Har dere tenkt p at problemene vi nevner kanskje eksisterer i strre grad enn det dere vil innrmme, og at det kanskje er derfor s mange av oss snakker om det?

Nr det gjelder ting jeg har sagt i media, s str jeg for alt jeg har uttalt meg om! Mitt hovedfokus er vise et bedre bilde av den vanlige muslimen i gata, en som lever som alle andre og som ikke er noe folk br frykte. Men ja, jeg har ogs nevnt drlige sider ved den utenlandske kulturen og ved visse muslimer som har misforsttt islam! Ikke fordi jeg nsker gi et negativt bilde av islam eller utlendinger, men fordi INGEN kulturer er feilfrie og for vise forskjell p de som utfret visse handlinger og gr under paraplyet islam, og de som praktiserer religionen slik den skal.

Jeg avslutter med si at vi sammen br samarbeide om en bedre fremtid for vre barn! Hopper vi over visse problemer fordi vi er for feige til st frem om dem, s vil barna slite med rydde opp etter oss!



 

1

Hipp, hipp hurra!

  • Publisert 08.01.2017 klokken 20:45



Hurra for bloggen min som fyller 1 r i dag! 

I dag er en veldig spesiell dag. Jeg kan nesten ikke tro det er det har vrt ett r allerede! Ett r siden jeg tok mine frste sm skritt inn i blogging verden. Det har vrt et fantastisk r, og en flott erfaring. 

 

Og det ville aldri ha vrt mulig uten sttte! P denne spesielle anledningen, vil jeg gjerne takke alle mine blogg-lesere, venner, sponsorer og flgere p sosiale medier. Dere er min inspirasjon.

6

Top 10 sanger jeg hrer p for tiden

  • Publisert 06.01.2017 klokken 23:38

Hei og h og g kveld til dere alle! 

ssen gr det?

Fikk tips om legge top 10 sanger jeg hrer p for tiden. I og med at jeg elsker musikk, hrer jeg p bde norske, arabiske, engelske, franske, ja you name it.

Her er de 10 sangene som har blitt hrt mest p denne uka, noen er skikkelig gamle, andre er nye, men disse har jeg spilt mest. Som regel bruker jeg Spotify, flg meg gjerne der: Laial Janet Ayoub.

10. Kygo - Firestone. https://youtu.be/9Sc-ir2UwGU

9. Jean Paul - Hair. https://youtu.be/Cqy18d7n9nU

8. Mohamed Al Salem - Habbab. https://youtu.be/Zx5LY35_4MA

7. Saad Lmjarad - Ana mashi sahel. https://youtu.be/ucNF2GHhk2k

6. Nassif Zeytoun - Adda w edod. https://youtu.be/x-sagEm2uiU

5. Ayman Alatar - Fi albi kalam. https://youtu.be/8kxqXXkzUBU

4. Nader Alatat - Albi al yamin. https://youtu.be/P0ThrmEZFn8

3. Thee Weeknd - Starboy. https://youtu.be/34Na4j8AVgA

2. Amal Hijazi - El layli. https://youtu.be/xIvwLu0fKIE  

1. Ahmed Borhan - tara tara. https://youtu.be/gE7SwsVHM7c

Hva hrer DU p for tiden?


 


 

1

Grsdagens look

  • Publisert 04.01.2017 klokken 11:17

Jeg bare eeeeeeelsker grtt.

Rosa nr. 1 og grtt nr. 2 nr det gjelder klr.




 





 

 

0

2016 oppsumert

  • Publisert 03.01.2017 klokken 17:44

2016 har vrt preget av mange hendelser, bde p verdensbasis og privat. 

Dessverre var 2016 et r hvor vi vitnet mye terrorisme i Europa, krigen i midtsten ble verre, vold mot uskyldige kte, viktige kjendiser dde og katastrofer generelt i hele verden, men ogs et r hvor vi s hvor gode, gode mennesker er.

Syria er vel ett av de strste problemene i 2016. Samtidig som tusenvis av mennesker dde av krig, sult og sykdom, inngikk EU og Tyrkia i begynnelsen av mars en avtale om at tyrkerne stanser strmmen av migranter og flyktninger til Europa. I belnning fikk Tyrkia lfte om mye penger og EU lovte  behandle landets sknad om EU-medlemskap fortest mulig.

Mot slutten av mars, nrmere sagt den 22.03 vitnet vi et terrorangrep i Belgia hvor 32 mennesker mistet livet. Dryt en uke senere mistet 72 mennesker livet i et selvmordsangrep i Pakistan.

I juni dde 49 mennesker i Orlando i USA etter et angrep mot en nattklubb for homofile. Ogs i juni stemte briterne om forlate EU, og mot slutten av mneden dde 45 mennesker i et angrep mot en flyplass i Tyrkia.

I juli  ble 86 mennesker drept i Nice. En lastesjfr kjrte ned folk p langs stranda og over 430 ble sret. Denne mneden vitnet vi ogs et militrt kuppforsk i Tyrkia hvor over 300 mennesker ble drept. Og mot slutten av mneden dde minst 80 personer i Afghanistan etter et terrorangrep. 

I august dde over 50 mennesker i Tyrkia etter et angrep mot et bryllup. Samme mned krysset tyrkiske stridsvogner grensa til Syria. De kjempet mot bde den kurdiske opprrs-gruppa YPG og terror-gruppa IS. Mot slutten av mneden mistet rundt 300 mennesker livet i jordskjelv i Italia. To mneder senere var det nye skjelv i samme omrde. Denne mneden opphevde franske myndigheter forbudet mot burkini ogs!

I oktober dela orkanen Matthew mange omrder, men aller verst rammet var Haiti.  Samme mned mistet minst 140 mennesker livet i et luftangrep mot en begravelse i Jemens hovedstad Sana. I oktober starter ogs irakiske styrker et angrep mot Mosul i Nord-Irak. Det skjedde med sttte fra USA.

I november vant Trump presidentvalget i USA. Samme mned mistet 52 mennesker livet og over 100 sret i et bombeangrep i Pakistan, og rundt 30 mennesker ble drept i et angrep i Afghanistan etter et angrep mot en shiamoske i hovedstaden Kabul. I tillegg dde over 80 mennesker i et bombeangrep i Irak.

Dette var kort oppsumert noen av de viktigste hendelsene i  2016, men hvordan har dette pvirket meg? Hva skjedde med meg det ret og hva skal jeg videre? Jo, her kommer det:

Jeg startet ret som nylig singel og med fokus p meg selv og min datter. Den 8 januar startet jeg denne bloggen etter et tips fra Min Mote, og etter at Dolce & Gabbana lanserte sin frste hijabkolleksjon. Bloggen ble etterhvert godt kjent og helt uforventet ble jeg kontaktet hver gang det var saker som angikk hijabister, ikke minst da hijabforbud ble diskutert p norske skoler, da en skole tillot bruk av burkini i sine svmmetimer, da Frankrike forbd burkini og andre lignende saker. Hijabhuset og jeg inngikk en avtale hvor jeg ble modell for dem og jeg var s heldig at jeg stadig ble sponset med nye hijaber. Skapet ble fullt og jeg gleder meg til et videre samarbeid.

I februar starter jeg reisen med vektteduksjon og i lpet av ret gikk jeg fra vre i kategorien farlig fedme til normalvektig. Denne endringen frte med seg veldig mye positivt helsemessig og gleden over en ny kropp har vrt stor, men det frte ogs med seg mye depresjon. Vekta raste ned fort og hormonene lekte mye med mine flelser. Jeg gikk fra vre en person folk p gata overs til f utrolig mye oppmerksomhet. P en side ble jeg glad, p en annen side ble jeg lei meg... Hvorfor ser folk meg n? Hvorfor har vekt s mye si? Jeg er jo fortsatt meg! 

De raske endringene i kroppen gjorde ogs at jeg mtte vende meg til bli kjent med mitt nye utseende. Jeg kjente ikke meg selv igjen i speilet og p bilder. Men n er ting bra og jeg er superfornyd med ha holdt ut og fullfrt denne tunge prosessen.

Dette ret lrte jeg en hard lekse! Man kan bli elsket s mye at man tar det for gitt, og man kan bli hatet s mye at det blir en del av hverdagen. Jeg vil ikke komme med klisjeer om at jeg inns hvem mine ekte venner er og at jeg valgte kutte ut folk i livet, men jeg kan si at jeg dette ret har lrt hardt trkke over mine flelser for komme videre i livet, p grunn av svikt. Samtidig lrte jeg at jeg fortsatt har en plass i mitt hjerte som jeg kan dele med en person, og at flelsene mine ikke var dde som jeg frst antok, de l bare i dvale. 

I 2016 ble fokuset mitt kvinner og deres frihet. Jeg og mine venner holdt samlinger, markeringer og demonstrasjoner mot kvinneundertrykking nr det gjaldt hijabforbud, burkiniforbud, resdrap og lignende, viktige saker. Jeg inns hvor lite frihet vi kvinner egentlig har, sammenlignet med menn, og at kampen om likestilling og frihet fortsatt er i sine startsfaser og at vi har en lang vei g. Detfor starter jeg min egen organisasjon i februar 2017 hvor fokuset vil vre innvandrerkvinner og deres rettigheter. Sammen med meg har jeg en herlig gjeng, og mer info kommer nr ting er p plass.

 

Her er bilder av minnene fra 2016
































































































































 

 

 

5

Dagens gr look

  • Publisert 31.12.2016 klokken 00:01

Snn s klrne og sminken ut i dag.

Hijab er fra Hijabhuset. Jakke og bukse fra H&M. Sko fra Dinsko. 

Vippene fikk jeg satt p hos en venninne i gr og jeg er suuuuuper fornyd!







 

0

Dagen i dag

  • Publisert 30.12.2016 klokken 23:48

Dagen i dag har vrt travel, noe jeg faktisk liker. Det startet med at jeg ryddet hjemme, etter en lang kveld i gr. S tok jeg turen for beske en syk venn.


Etter det dro jeg til byen og til min favorittbutikk Victorias secret. Der finner jeg alltid noe jeg liker.



Etter det igjen, dro jeg og min venninna Zainab for beske en annen venninne. Mens vi satt der ble vi sultne og bestemte oss derfor for g ut og spise. P veien fant jeg drmmemannen:

Vi tok deretter en kjretur... og hva er en kjretur uten musikk?

 
 
 
Hva har dere gjort i dag?
5

Dagens look

  • Publisert 29.12.2016 klokken 09:02

Hei p dere!

Tidligere i r ble jeg sponset av Hijab hus Norge med denne hijaben, og i forrige uke ble jeg sponset med denne genseren. I dag kjrer jeg en look uten mye sminke. 

Blir Merete Hodne og hennes flgere fornyde n eller vil de finne en annen ting klage p? Haha

Hva synes dere om looken?



 



 



 

4

Dark blue

  • Publisert 27.12.2016 klokken 16:41

Hva synes dere om denne stilen? Hijaben er mrkebl og svart. Fikk den av min bestevennninne til jul, s vet ikke hvor den er fra, men vet at Hijabhuset har slike. Jeg personlig har en i rosa og beige og en i lysebl og gull.





 

3

Tilbake fra en liten bttur

  • Publisert 27.12.2016 klokken 15:27

Hei blogglesere! 

Hva har dere gjort i romjula?

I helgen var jeg og Janet p bttur til Kiel med Colorline. Alt var supert egentlig, ja selv de mange og hye blgene som var. Heldigvis var vi godt forberedt, og reisetabletter er alltid et must ha med nr man vet man er sjsyk.

Legger ved noen f bilder fra opplevelsene og lager et eget innlegg senere om klrne og sminken :) :















 

1

Jula vr

  • Publisert 25.12.2016 klokken 12:52

Heisann.

Hvordan var julefeiringen deres i gr? Vr gikk kjempe fint og vi feiret hjemme hos meg med Janets kusiner. Vi fikk maaaange fine gaver og jeg vil med dette rette en takk til Nora, Najwan, Ingrid, Unni, Kristin, Soma, Kjre mamma redaksjonen og alle andre som tenkte p oss denne jula.  Min strste gave i r kom fra selveste julenissen, og den var s uforventet og s fin, men litt hemmelig, s jeg fr ikke delt den med dere. 

Her er noen bilder fra i gr





















 

1

Julelooken

  • Publisert 24.12.2016 klokken 19:42

Hei og h!

Blir et kort innlegg i dag, kun med dagens look. 

God jul!





 

4

Riktig god jul

  • Publisert 23.12.2016 klokken 20:35

Jeg vil med dette nske alle dere en riktig god jul!

Uansett om dere feirer eller ikke s hper jeg at dere bruker de kommende dagene p familie og venner som dere er glade i.

Livet er fullt av situasjoner som kan medfre at man mister folk man setter pris p, s bruk tiden deres godt sammen, gjr noe koselig og bare legg alle hverdagsproblemer til side og nyt noen fredfulle dager ilag.



 

4

Rosa??? Jeg?

  • Publisert 23.12.2016 klokken 11:02

Ok, innrmmer det. Jeg er LITT over gjennomsnittet glad i rosa... I dag er jeg rosa p jobb.... 






30 rs dagen min var ogs rosa. Alle gjestene fikk beskjed om komme med rosa klr, det var rosa pynt og rosa kake... Her er bilder av kaken:

 





Hvilken farge liker du?

 

2

God morgen

  • Publisert 23.12.2016 klokken 08:06

Heisann!

Det er siste dag p jobb fr juleferien starter. Mini blir med p jobb i dag ogs skal vi p en liten shoppingsrunde senere, blant annet skal vi en tur innom Hijabhuset. 

Hva skal dere i dag?


 

0

Mitt frste mte med jula

  • Publisert 22.12.2016 klokken 09:41

Salam og hei p dere alle!

Jeg har flere ganger nevnt at jeg som liten ble oppdratt til vre pen for alle religioner og til delta p feiringene deres. Vi ble som barn sendt i skolegudstjenester og vi feiret jul med juletre og gaver.

Mitt frste mte med jula startet i Italia da vi gikk i barnehage der. Helt siden da har min mor vrt bestemt p oppdra oss som muslimer hjemme, lre oss masse om vr religion, men samtidig la oss delta p alt det de andre barna rundt oss gjorde. P skoler har vi vrt i kirker, synagoger og templer, og jeg synes det er direkte trist at skolene i Oslo, som har s mange muligheter til benytte seg av religise steder, ikke gjr det. Tenk hvor fint det hadde vrt om barna fikk sett og deltatt p andre religioners steder og feiringer.

Jeg har flere ganger nevnt at jeg oppdrar min datter p samme mte som jeg ble oppdratt, derfor var hun p mandag med de andre barna p skolen i skolegudstjeneste. Hun kom hjem og fortalte om opplevelsen og spurte: "hvorfor dro jeg dit nr jeg ikke er kristen?"
Jeg svarte: "Fordi det er spennende se hvordan folk feirer jul og hva de kristne gjr?"
Hun: "Ja, det var kjempe gy, og de sang og det var stort og fine stemmer, og jeg er jo ikke kristen selv om jeg var med!"

Og det er akkurat det jeg prver formidle, man blir ikke mindre muslim av delta p ting! Jeg vet mange er i mot det jeg sier, men det er n min mening.

Samtidig er det ikke bare jul jeg snakker om, vi har invitert Janets venninne til feire Eid med oss neste r. Jeg synes ogs at det var gy at skolen til Janet hadde en video om hvordan muslimer feirer Eid og ba meg snakke litt om feiringen da det var Eid tidligere i r. Bare fint at alle barna deltar p alle feiringer og fr et normalt forhold til det, slik at de kan vokse opp til vre mer pne og aksepterende for hverandre og til vite at de kan vre venner, se og finne likheter og akseptere forskjellene.

Her er to bilder som jeg fant fra mitt frste mte med jula. Disse er fra 1989.





 

4

Hijab tutorial

  • Publisert 22.12.2016 klokken 08:13
 
Heihei. 
Det var slik jeg satte opp min hijab i gr:


 
 



 

 

 

 

 

 

 

4

God morgen

  • Publisert 21.12.2016 klokken 09:49

Hva gjr dere i dag da?

Jeg er p jobb, som alltid, spiser frokost. N er det vel ikke lenge igjen fr juleferien min starter. Jobber til fredag ogs har jeg en ukes ferie. Dumt at de rde dagene havner p lrdag og sndag i r. Fr hpe p mer fri neste r. Hva er deres planer for dagen?




 

15

Voksne, smarte og reflekterte Merete Hodne

  • Publisert 20.12.2016 klokken 18:53

Hei, Merete Hodne!

Jeg har egentlig aldri visst hvem du er eller hva du holder p med, frem til din og Malika Bayan sin sak dukket opp i mediene. Jeg leste da litt om deg (ikke fordi du som person interesserer meg), men fordi jeg gjerne ville vite hva det er som fr en voksen dame som deg til bli s rasistisk og bryte loven ved kaste ut en kunde basert p at hun brer et hodeplagg. 

Det er ikke den saken jeg vil skrive om, for der har jeg troen p at norsk lov vil vinne, men jeg vil si at da jeg s deg i mediene og da jeg sjekket din Facebook side, s fikk jeg se en voksen dame. En som fryktet muslimer ja, men en som er voksen i alderen og som skal vre forbilde for sine barn og andre barn rundt seg.

Jeg vet ikke ssen du har oppdratt dine barn, men jeg oppdrar min datter til akseptere andre akkurat slik de er, uansett om hun liker dem eller ikke. Om hun ikke klarer komme overens med de p grunn av forskjeller, s oppdrar jeg henne i hvert fall til vite at mobbing IKKE er tillatt. Man kan trekke seg unna om man absolutt ikke kan komme overens, men ALDRI mobbe!

Og nr jeg forteller min datter det, er det bare riktig vre et forbilde. Uansett hvor uenig jeg er med noen, hvor mye jeg misliker noen eller hvor mye jeg frykter noen, s mobber jeg ingen! Jeg skal ikke lyve, mange tanker gr gjennom hodet og jeg har ofte lyst til slenge masse dritt ut, men jeg holder meg! Vet du hvorfor? Fordi jeg er voksen, og som voksen m jeg kunne kontrollere meg selv!

Det at du direkte mobber meg og andre muslimske kvinner dag etter dag p din Facebook side, offentlig, er smaklst og kvalmt! Det at du ogs tillatter andre skrive mobbende ting, er ogs uskseptabelt. Du kan vre s uenig med meg som du bare vil, du kan kritisere meg og mine tanker s mye du bare orker, men jeg er lei av at du mobber!

Jeg har ingenting ting i mot at du er redd for meg og hater meg, men tenk litt p at barn (inkludert mine og dine) kan lese dette! Hva tror du min datter vil fle nr hun gang p gang leser at du kaller meg/tillater at andre p din side kaller meg hore?

La meg forklare deg en ting, Merete. Ja jeg skjuler hret og er muslim, men jeg er like norsk som deg, om du liker det eller ei! Det er her jeg er vokst opp og det er her jeg kommer til d. Det er her min datter er fdt og her jeg har min jobb, familie og venner. Kanskje du ikke liker min tro, min klesstil og mten jeg sminker meg p, men det gir det ikke retten til mobbe meg og andre jenter offentlig slik du gjr!

Det at jeg sminker meg plager deg tydeligvis veldig mye... Ville gjerne likt vite hvorfor? Kanskje fordi jeg er pen? Kanskje fordi jeg tiltrekker meg oppmerksomhet? Vet ikke, men uansett s ser jeg ikke hvordan min sminke skal pvirke deg og ditt liv s negativt? Og hvordan har min sminke forvandlet meg til en hore?

Du vet ikke hvorfor jeg sminker meg? Jeg, som alle andre har mine grunner. Jeg skrev i avisen Vrt Land i februar at jeg per dags dato ikke fler meg bra uten sminke, men at det kan komme en tid hvor dette endrer seg, og heldigvis fler jeg meg ikke drligere av lese dine kommentarer, men hva med alle de andre du mobber? Kanskje har de ikke nok selvtillitt til g uten? Kanskje fler de seg mye bedre med sminke fordi de vil skjule noe? Kanskje har de arr og andre sr? Kanskje har de blitt mobbet gjennom oppveksten?

Du voksne Merete! Er det et slikt forbilde du vil vre for barna? Er det slik du har blitt oppdratt? 

Kan du tenke deg hva barn lrer av dette? Eller visste du kanskje ikke at barn har tilgang til sosiale medier og at du skriver offentlig?

En ting skal jeg love deg, dette skal jeg ta videre, for n er jeg lei!














 

10

Norske talenter

  • Publisert 20.12.2016 klokken 11:48

P lrdag var jeg med en venn p Nydalen i Oslo for se p Norske talenter, dommerutvelgelse. Dette er frste sesong hvor det vil vre publikum under dommerutvelgelsen.

Dagen startet med utroooooooolig lang og kjedelig ventetid, men s kom moroa.

Jeg ble utroooooolig imponert over talentene i r, selv om ett av talentene fikk tre X-er. 

Her er noen bilder.















4

Dagen i dag

  • Publisert 19.12.2016 klokken 17:55

Salam og hei!

Dette er en hektisk uke, slik det pleier vre fr jul. P jobb er det mange som har ferie og jobbmengden merkes derfor.



 

Men vi er snart klare. Noen f gaver vi m levere (alt er heldigvis kjpt inn), ogs m jeg handle inn til julemiddagen. Ellers er alt p plass. 

Feirer dere jul? Er derr i s fall klare? Hva skal dere spise?


I dag bakte Janet og jeg pepperkaker. Hun fikk lov til gjre det meste selv, og var suuuuuperstolt med resultatet. 


 

3

There is a girl

  • Publisert 18.12.2016 klokken 23:14

There's this girl in the mirror, I wonder who she is. Sometimes I think I know her and sometimes I wish I did.  There is a story in her eyes, lullabies, and goodbyes.  When she's looking back at me I can tell...she's hurt inside.

It's getting colder now and the darkness consumes me.  Depression is slowly creeping up.  Maybe one day you'll actually care about me.

Never underestimate the pain of a person because the truth is: everyone is struggling, some people just hide it better than others.

She smiles with all that she has left, yet tears are left un-dried.  And though she's got so much to say, she bottles it up inside. If you look past her broken eyes to a shadow no one sees, a disguise so you won't recognize, the girl is really me...

I'm tired of being nice to people who don't give a shit about me.

I can go on with my day and act like everything is okay.  But as my life goes on it hurts more in every way.

You'll just never know...soo many emotions I choose not to show..

Just because her eyes don't tear doesn't mean her heart doesn't cry.  And just because she comes off strong, doesn't mean there's nothing wrong.

I'm going to smile and make you think I'm happy...I'm going to laugh so you don't see me cry.



 

0

Hvordan har jeg satt opp hijaben?

  • Publisert 17.12.2016 klokken 19:36

 

 

 

 

 

12

Totalt fravr av rasisme er mlet

  • Publisert 16.12.2016 klokken 19:34

 

For noen dager siden skrev Farjam Movafagh, styremedlem Senter for sekulr integrering (SSI) et pent brev til meg. I brevet skrev han blant annet:

"I Utrop i gr klager du over at du har opplevd grove holdninger mens du var p jobbintervju. Du ble spurt om du kunne tenke deg ta av hijaben mens du er p jobb, noe du svarte nei p, med det resultatet at intervjuet ble avsluttet med en gang. Dette er ikke rasisme. Dette er likebehandling. Eller om du vil: totalt fravr av rasisme. Og det m du bare finne deg i."

Videre forklarer han hvorfor jeg skal godta at hijab er en grunn til ikke f jobb og skriver: 

"Hvis jeg mter opp p jobbintervju med en genser der det str Jesus lives, saves and heals, m jeg bare finne meg i at arbeidsgiver legger avgjrende vekt p det. Det samme hvis jeg mter opp med en T-skjorte der det str MOORNAAA JEEEENS! og jeg krever bruke denne hver dag p jobb. Det er arbeidsgivers rett avgjre om det er pent for slikt p arbeidsplassen. Denne retten er spesielt sterk hvis jeg i stillingen representerer bedriften. Jeg m derfor bare finne meg i at arbeidsgiver finner en annen enn meg."

Diskriminering
Jeg vil med dette skrive et brev tilbake.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har sltt fast at arbeidstakere ikke har lov til bli diskriminert p grunn av religise uttrykk. Blidensol sykehjem ble nylig tvunget til rette i hijabvedtaket, hvor de nektet kvinner bruke hijab p jobb. nekte noen jobb p grunn av religist symbol er alts brudd p bde likestillingsloven og diskrimineringsloven.

Hvordan?

Bruk av religise hodeplagg er omfattet av vernet mot diskriminering p grunn av religion. Alle har rett til gi uttrykk for sin religion gjennom for eksempel bre hijab eller turban. I arbeidslivet forutsetter det at plagget ikke er til hinder for sikkerhet og helse.

Hijab brukes bare av kvinner. Et regelverk som forbyr bruk av hijab vil derfor stille kvinner drligere enn menn og er dermed i strid med likestillingsloven. Jeg mener ogs at Farjam bommer nr han sammenligner hijab med andre provoserende uttrykk for tro og politiske meninger.

Norge er et land hvor vi heldigvis har religionsfrihet og frihet til velge klr selv. Blir man tvunget til kle av seg p en bestemt mte/ta av seg hijaben, s synker vi til nivet i andre land hvor man blir tvunget til kle p seg og til dekke seg p en bestemt mte. Begge to er like feil og like ille.

Like rettigheter
Mange av vre medborgere har rmt til Norge fra sine land, der de blir tvunget til praktisere en bestemt religion og til dekke seg til, nettopp for kunne nyte godt av den friheten vi har her. Disse menneskene heier vi p og ser p som tffe og sterke, de klarte st p og gjennomfrte flukten hit, og de klarte holde fast ved sine rettigheter! Menneskerettigheter!

Nr vi andre da nsker bruke de samme rettighetene og den samme friheten ved kle p oss i steden for av oss, s blir vi mtt med din holdning.

Jeg skjuler ikke mitt ansikt, s arbeidsgivere har ingenting frykte. Jeg skjuler ikke min identitet eller min personlighet. Jeg skjuler mitt hr!

Det at du aksepterer at en arbeidsgiver skal si nei til ansette folk p grunn av deres tro, er for meg like meningslst som tillate at en arbeidsgiver skal si nei til ansette folk p grunn av sin seksuelle legning. Tro og legning gjr oss ikke mindre kapable for utfre arbeidsoppgavene en arbeidsgiver har gitt oss, og det er kun denne grunnen jeg ser p som akseptabel for si nei til folk.

Alvorlige konsekvenser 
Konsekvensene av nekte kvinner med hijab jobb kan bli veldig store. Det at noen nsker ekskludere visse grupper p denne mten, er skremmende. Hijab er for mange kvinner en del av deres identitet. Styrken vr ligger i at vi fr lov til vre oss selv og bli akseptert slik vi er, og i vr kompetanse til utfre jobben. Ved nekte oss bre hijab p jobben vil viktige ressurser og kompetanse g tapt og arbeidsledigheten ke. Eksluderingen fra arbeidslivet kan fre til at frre kvinner velger ta utdannelse, noe som er feil i en tid hvor vi har kjempet hardt for at kvinner skal f sin plass i samfunnet!

Det nekte kvinner med hijab jobb kan ke utfordringene vi har med integrering. Kvinnene vil fle at de ikke kan bidra i samfunnet og at de ikke kommer til bli akseptert uansett hvor mye de gjr. Muslimske kvinner vil trekke seg tilbake fra samfunnet generelt ogs. Konsekvensen blir alts ikke bare fravr fra arbeidslivet, men ogs fravr fra delta aktivt i samfunnet og bidra til et fellesskap. Vi m ogs huske at disse kvinnene er med p oppdra fremtidige barn, og det er viktig at de fler seg sterke nok til oppdra dtrene sine til vre like sterke og til vre seg selv.

Lang kamp blir skadelidende 
Kvinner har i veldig mange r kjempet for sine rettigheter, kjempet for kle seg slik de vil, til f seg gode jobber, ja rett og slett for bli akseptert, uten at noen skal kreve endre noe ved dem. Istedenfor frata kvinner deres identitet, religionsfrihet og menneskerettigheter, br du og alle oss andre jobbe for dytte disse kvinnene frem for bli aksepterte akkurat slik de er!

Saken ble frst publisert her: http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/Blogg/31302

7

Todays look

  • Publisert 16.12.2016 klokken 12:45

Hei p dere!

Da tok jeg til deres rd og fortsatte denne hijablooken i dag ogs.

Hva synes dere?









 

10

New look

  • Publisert 15.12.2016 klokken 11:20

Hva synes dere om denne nye stilen? Skal jeg beholde den?



 

0

Juleklar

  • Publisert 13.12.2016 klokken 10:48

Heisann!

Jeg elsker denne tiden p ret hvor rdt dominerer, julesanger, lys, julebord og lignende er over alt!

Hjemme hos oss har vi allerede satt opp juletreet, ikke helt ferdig med pynte, men det gjr vi ganske snart.
Julebord sesongen er i full gang ogs, i forrige uke var jeg p Julebord med tolkejobben min (Hero tolk) og det var s utrolig morsomt mte kolleger du ellers aldri ser. Nr man jobber som tolk har man sine egne oppdrag man tar per telefon eller ved fremmte, og man mter nesten aldri sine arbeidsgivere og kolleger. S et slikt treff var utrolig koselig ha.

Julegavehandelen er snart i boks, kun noen f jeg mangler n.
Denne julen blir litt spesiell da jeg om min datter tar Kiel bten den 22.12, kommer tilbake den 24.12 og feirer da hjemme med en venninne ogmed kusinene til min datter.

Hvor langt har dere kommet med juleforberedelser?





 

0

Vinneren av konkurransen

  • Publisert 11.12.2016 klokken 20:13

Vinneren av konkurransen er Hilde Irene Stensrud.

Gratulerer s mye!

Du vil motta mer info om hvordan du kan f produktene av meg n straks.

 

34

Konkurranse

  • Publisert 07.12.2016 klokken 08:16

Hei p dere!

Har vrt litt fravrende pga sykdom, men n er jeg back on track igjen.

Starter med en ny konkurranse!

Vegan Cosmetic selger mangen forskjellige kosmetikk produkter, blant annet, kondomer, neglelakk, sminkekoster og hudkremer.
De som jobber i Vegan Cosmetic bruker selv bare cruelty-free og veganske produkter for at dyr skal slippe lide for deres velvre, men mtte lenge bruke tid p finne produkter som ble shippa til Norge og p  finne de f bedriftene som hadde ett par slike produkter i butikkene.

De startet derfor en nettbutikken i hp om gjre produkter som ikke er testet p dyr og som ikke inneholder animalske biprodukt lettere tilgjengelig for folk.

De nsker at folk skal bli klare over hva dyr m g gjennom for at vi skal fle oss vakre, slik at vi vil velge produkt som ikke er testet p dyr senere. Det er ogs vist at dyreforsk kan gi falske resultater, og viser ndvendigvis ikke hvordan ett stoff vil virke p mennesker. Og med velge produkt som ikke er testet p dyr, vil det vere bedre for bde oss og de sm dyra.

Mer om Vegan Cosmetics kan du lese her: http://vegancosmetics.no

I samarbeid med Vegan Cosmetics kjrer jeg n en konkurranse, hvor alt du trenger gjre er kommentere dette innlegget med navn p ditt favoritt dyr. Ta med epostadressen din slik at det blir enkelt for meg kontakte deg om du vinner.

Dersom du deler dette innlegget p din Facebook side, vil du ha dobbel sjanse for vinne. Da trenger jeg at du deler innlegget offentlig. Kommenter da at det er gjort samt link til din Facebook side.

Premiene er:

Shave and Conditioner  fra Go&Home, Correcting Concealer i lilac fra purobio, Complexion sponge Sensitive fra Ecotools, 1 minute mask fra Innisfree og BOHO Terracotta Bronzer. Alle disse produktene er er lite utvalg av Vegan Cosmetics forskjellige samarbeidspartnere.

Vinneren bli trukket p lrdag.











 

10

Missekonkurranse med hijab

  • Publisert 28.11.2016 klokken 17:37

I dag har jeg uttalt meg litt i Dagbladdet angende missekonkurransen der en kvinne deltok med hijab.

Saken ble publisert her:

http://www.dagbladet.no/kjendis/halima-19-stilte-i-missekonkurranse-ifort-hijab-og-burkininbsp--som-en-darlig-vits/65379174

Hva synes dere?

Jeg mener at det er p tide at kvinner med hijab er med p alt det andre kvinner uten hijab er med p. Kroppsfokuset m reduseres, og kvinner som viser mindre kropp m ogs f en plass! Dessuten sies det at missekonkurransen ikke bare gr ut etter utseende, men ogs intelligens, og da ser jeg ikke problemet med at vakre, intelligente muslimske kvinner er med p det.



 

1

Frjulstiden

  • Publisert 28.11.2016 klokken 09:16

h som jeg elsker juletiden og alt det koselige som skjer bde fr og etter jula. I gr hadde jeg en mor-datter-dag hvor jeg overrasket snuppa mi med kinobesk og en tur innom julemarkedet Vinterland p Nationaltheatret. 

Vi s frst p Snekker Andersen og julenissen. Var en koselig film, men synes det kunne vrt bittelite grann mer spenning? Ellers bra alts! Janet (min datter) var veldig fornyd i hvertfall.

S tok vi turen innom vinterland for ta julestjerna. Det var s koselig stemning der! 







 

0

Vinneren av konkurransen.

  • Publisert 27.11.2016 klokken 09:10

Hei p dere!

Trakk ut vinner av den siste konkurransen i gr, og vinneren er:

AMINA! 

Du vil om litt motta en epost av meg med info om hva du skal gjre videre. Gratulerer! ❤

 

0

Mte med Hadia Tajik

  • Publisert 26.11.2016 klokken 08:57

God morgen!

I gr dro jeg og 4 andre fantastiske kvinner (blant annet Rania Jalal Al-Nahi og Nuhad Albakaa (de to andre nsker vre anonyme)) til Stortinget for mte Hadia Tajik og diskutere noen problemstillinger vedrrende skilsmisse i det utenlandske miljet. 

Rania var den som stod bak ideen om mtet og det var hun som booket timen. 

Vi la frem noen problemstillinger som kvinner med minoritetsbakgrunn sliter med nr det gjelder ekteskap og skilsmisse, skammen, ren og problemene man mter nr man vil komme seg ut av forholdet.

Mye av det vi snakket om er relatert til problemene jeg skrev om her:

http://m.hijabbloggen.blogg.no/1476086355_ulykkelig_gift_fordi_.html

Og her: 

http://www.tv2.no/nyheter/8649447/

Vi diskuterte ogs hvor vanskelig det er f skilsmisse fra moskeene selv om man har krav p det.

Hadia lovet oss P TRO OG RE ta tak i problemene og legge frem forslag til lsninger. 

Vi hper at dette blir starten til en lettere hverdag for mange kvinner der ute!

Her er noen bilder:











 

5

Husk Bilbelte!

  • Publisert 23.11.2016 klokken 13:57

I gr var det lansering av den nye Husk bilbelte kampanjen, der blant annet jeg og min datter Janet, ordfreren Marianne Borgen og vara ordfrer Khamsahajiny Gunaratnam deltok.
Det var mange fine taler og fotografen som stod bak det hele Iffit Qureshi gjorde igjen en utrolig flott jobb med fange fine flelser i et tema som er spass viktig og som kan vre med p redde liv.

N vil disse bildene henge p veggene til Statens Vegvesen en god stund fremover.

Hva synes dere?





14

Konkurranse

  • Publisert 22.11.2016 klokken 15:27

Hei p dere! 

I dag kjrer jeg og Sunniva Kjelsrud en konkurranse som jeg tror mange vil dra nytte av. Noen ganger er de beste gavene ikke fysiske, men de som kan endre ens liv til det bedre, og derfor kjrer vi dette.

Premien er en billett til et motivasjonskurs og har en verdi p kr. 1039,-.

Her kan du kjpe billett og lese mer om kurset:

http://www.ticketmaster.no/event/en-positiv-hverdag-billetter/518617

De siste ukene har ikke mitt liv vrt p topp p grunn av mye negativitet jeg har ftt inn etter ha vrt s mye i mediene. Jeg valgte ta en kort pause fra blogging og sosiale medier for samle ny energi. Men videre kommer jeg til delta p dette kurset, for jeg tror alle har godt av litt motivasjon og tankeendring i sin hverdag! 

 

Mer om Sunniva:

Sunniva er en jente p 28 r, som lenge har nsket hjelpe spesielt unge mennesker med f mer glede og positivitet inn i livene sine.

Hun har hatt firmaet sitt En positiv hverdag siden januar 2015, men har ikke helt visst hvordan hun skulle n ut til unge mennesker, fortelle de om hvordan de kan tenke mer positivt og kanskje se de bra tingene de allerede har i livet sitt, og hvordan de kan jobbe for f det de nsker seg i livet.

N har hun endelig funnet sin greie, og det er formidle sine motivasjons foredrag gjennom Snapchat, som blir hyppig brukt av ungdommer og unge voksne.

Hun nsker at de som flger dette foredraget kan vkne opp en morgen tenke at livet er litt kjipt akkurat den dagen, men s ser de litt p foredraget hennes, og fler at kanskje dagen ble litt bedre med engang. Hun nsker at om noen fler seg lite verdifull og ikke liker seg selv, at de kan se litt p foredraget og tenke at de faktisk er ganske s bra allikevel, og hun nsker at de som ikke vet helt hva de vil med livet sitt enda, skal bruke hennes tips og rd til kanskje finne det ut samt de som er helt sikre p hva de vil, men som kanskje trenger litt ekstra motivasjon akkurat n, skal f det. 

Sunniva har tatt coaching kurs og lest gjennom mange bker dette ret, s hun fler n at hun kan hjelpe andre mennesker med f en mer positiv hverdag. Dette er det hun brenner for og det er hennes drmmejobb kunne f holde slike foredrag fremover.

 

For delta p konkurransen m du kommentere hva som motiverer deg i livet. Legg igjen din epostadresse slik at jeg kan kontakte deg med premien. 

Vinner blir trukket lrdag 26.11.16. 



 

6

Hijabhuset

  • Publisert 22.11.2016 klokken 12:00

N er det en stund siden jeg blogget sist.

Grunnen er rett og slett at jeg har trengt en pause fra media/blogging/sosiale medier, men n er jeg back on track!

I forrige uke var jeg hos Hijabhuset, og ble som alltid sponset med hijaber derfra fra snille Waed Salhab.
Jeg var modell for noen hijabmodeller som jeg vanligvis ikke bruker selv, men det var morsomt prve disse.

Her er noen bilder, hva synes dere? Hvilken liker dere best?
#Hijabhuset #hijabhusno #hijabhusnorge #hijab













 

1

Dusjer du med hijaben p?

  • Publisert 14.11.2016 klokken 20:24

M bare dele denne med dere, for det er mange som spr om jeg gr med hijab hjemme, sover med hijab eller dusjer med den:




 

3

Enda mer skilsmisse

  • Publisert 06.11.2016 klokken 11:34

Da har jeg snakket enn mer om skilsmisse i visse miljer. Denne gangen for TV2. 

Her kan dere lese om det: http://www.tv2.no/nyheter/8649447/

0

Repartiering. LOL

  • Publisert 04.11.2016 klokken 14:20

Jeg er blant de heldige som har havnet p en kjempe serist liste der beskrivelsen er:

NEDENFOR ER ANGITT NOEN INNVANDRERE SOM MED SIN OPPFRSEL OG/ELLER HOLDNING BR REPATRIERES S SNART SOM DET LAR SEG GJRE.

Kunne ikke tatt det mer alvorlig. Tusen takk!

http://repatriering.no/repatriering1.html

2

La barten gro!

  • Publisert 01.11.2016 klokken 14:22

S stolt av min arbeidsplass som oppfordrer jenter til delta i Movember og sttte en god sak. Her er mitt bidrag, haha!

Pleier dere la barten gro i November? Donerer dere penger?

 

#movember #movembergirl #movemberfoundation #movemberfoundationnorway #bidramedbart 

5

rets Halloween

  • Publisert 01.11.2016 klokken 10:11

I gr gikk min datter og jeg knask eller knep med naboen og hennes datter. Vi hadde det utrooooolig gy. Ellingsrud er et sted med kjempe mange barnefamilier og derfor var det utrolig mange skumle barn ute. Dette er noe av det kuleste Janet har opplevd da mange hus virkelig var skumle at til og med jeg ble redd!

Legger ut noen bilder.


























 

1

nsker dere en flott dag!

  • Publisert 31.10.2016 klokken 10:31

 

Vil bare nske dere en fiiiiiiin dag!

Hva er planene? Vi skal feire Halloween bde p jobb og sammen med min datter i ettermiddag!

 

31

Ulykkelig gift fordi det er skam vre skilt!

  • Publisert 22.10.2016 klokken 14:16

Kulturene og ukulturene er mange.

Det er ingen hemmelighet at det i mange kulturer er forskjell p kvinner og menn. De har ikke de samme rettighetene og samfunnet skylder p kvinnene nr noe gr galt. Skilsmisse er ikke et unntak. Mange kvinner kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld om noe gr galt, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har frt henne dit hun har havnet. I disse kulturene lever kvinner derfor i forhold hvor de er ulykkelige, men de ber ikke om skilsmisse fordi det er skamfullt. Mange av disse blir mishandlet fysisk og psykisk, andre opplever at mannen er utro og en gruppe opplever ogs at de ikke lever som mann og kone, men som mor til barna.

I mange land er det slik at mannen stikker av med barna og kvinnen blir etterlatt uten jobb eller et sted bo. Kvinner der er avhengige av mannen konomisk og en skilsmisse er derfor en konomisk krise for disse kvinnene.
Ja, vi har ikke de samme problemene i Norge, men vi har fortsatt et problem med at mange kvinner sitter igjen med skamflelsen. Hvem skal gifte seg med en skilt dame? Hva skal folk si og tenke? Kulturen som alltid retter en pekefinger mot kvinnen nr drlige situasjoner oppstr (seksuelt trakassering, voldtekt, o.l) retter fingeren mot henne nr skilsmisse oppstr ogs.

Ikke nok med det, en skilt kvinne er ikke jomfru, og hva skjer med kvinner som bor alene og ikke er jomfru? Jo, de blir mistenkte for ha sex utenfor ekteskap, noe som er skam og forbudt i mange kulturer/religioner. Hvordan skal disse kvinnene bevise at dette ikke er sant? Det er jo ingen jomfruhinne man kan bruke som bevis dersom man gifter seg p nytt. Derfor gr mange kvinner (som blir ndt til skille seg), tilbake til sine foreldre og bor der. P denne mten er det noe form for kontroll over kvinnen konstant. Det er noen rundt henne hele tiden som passer p, og kvinnen fr ikke leve fritt.

Etter at jeg ble skilt oppdaget jeg noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg oppdaget at mange kvinner lever i forhold hvor de fysisk blir mishandlet, og forblir i dette forholdet for bevare seg for skammen. Smertene av fysisk mishandling er alts mildere en smerten man fr av skamkulturen. Nr man snakker med disse kvinnene vil de sjeldent innrmme at det er skamkulturen som gjr at de forblir i forholdet, de vil heller bruke unnskyldningen "jeg blir igjen for barnas skyld".

Jeg har forskt vise at det faktisk gr an leve et normalt liv, selv om folk snakker, men det er mange takler ikke presset, derfor velger de bli igjen i forholdet.

 

Min reise:

Jeg er en slik kvinne. Jeg har vrt gjennom skilsmisse og jeg har vrt utsatt for en slik rykteflom og for reskrenkelse. I vr kultur er det viktig ha et godt rykte, og derfor ble jeg pvirket, men jeg valgte trosse alt jeg ble oppdratt til og valgte ta den adre veien. Jeg valgte forbli boende alene med min datter. Jeg valgte fortsette g p jobb, ha de vennene jeg har, og leve livet mitt slik jeg pleier. Men ja, det var tungt! Presset om gifte seg p nytt er der hele tiden, fordi en skilt kvinne kan finne p mye "feil".

I vre kulturer er det ogs slik at en mann som blir forlatt av en kvinne (nr kvinnen krever skilsmisse) fler seg svak. For heve seg, pleier han vre ryktestarteren. Han setter alts i gang rykter for delegge kvinnens liv. Jeg var ikke et unntak. Dessverre trudde folk lenge at han forlot meg fordi jeg var utro, nr sannheten var at jeg kontaktet krisesenter og politi for komme ut av et voldelig forhold.
Problemet med slike rykter er at folk elsker disse og at en kvinne blir mlt ut i fra disse. Ingenting kan bevise det motsatte av hva mannen sier. Personlig er jeg en kvinne som gir blaffen i hva andre sier og tenker, jeg lever mitt liv for meg selv og min datter, men jeg vet at det ikke alltid er slik for andre.
Til den dag i dag hrer jeg nye ting om meg selv hele tiden. Til begynne med var det slik at min mor tok kontakt hver gang hun hrte noe, for f oppklart saken, men hun har lrt seg overse alt hun ogs. Dessverre er det ikke alle kvinner som har en slik sttte i familien.
Mange kvinner opplever dette som slutten p "resten av sitt liv". Mange av disse blir ogs utsatt for resdrap og for resvold av sine eksmenn eller sine nrmeste familiemedlemmer.

 

Heller utro enn skilt:

Dessverre er resultatet av slike kulturer hvor skam og re er s hyt prioritert, at kvinner lever et dobbelt liv. S lenge INGEN vet hva vi gjr, gr det greit! Problemet oppstr alts frst nr folk fr med seg hva som skjer. Derfor er det noen kvinner som er utro mot sine menn, menn lever i eksteskap likevel. De er utro fordi de mangler noe i ekteskapet, men samtidig vil de ikke g fra ekteskapet p grunn av kulturen sin.

I et TV program p en egyptisk TVkanal kalt "Sabaya el kher" ble det sagt at det har blitt flere tilfeller hvor kvinner dreper sine menn som resultatet av volden de blir utsatt for hver dag. De klarer ikke g fra sine menn p grunn av skammen, kulturen og ren, og tler s mye vold at de ender opp med beg drap for slippe unna. P denne mten vil de ende opp i fengsel, noe som for dem er bedre enn ende opp p gata uten hjem og jobb.


Hvorfor vi ikke hjelper disse kvinnene:

Problemet er at disse kvinnene sjeldent innrmmer problemet selv. Dette er den "normale hverdagen" for dem. De er vokst opp med skamkulturen og dette har blitt det eneste livet de vet om. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er re noe de brer over skuldrene sine hele livet, og noe de m beskytte. Nr en kvinne blir utsatt for skilsmisse, bringer hun et drlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien sin ogs. Miljet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda p henne.

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det derfor endre opp med at kvinnen og familien hennes stresser med gifte henne bort p nytt s fort som mulig.
Dessverre er hovedgrunnen til dette problemet, mangel p informasjon. De vet ikke noe annet enn sin kultur og sin re og vet ikke at livet faktisk kan g videre selv med sekken de brer p ryggen.

Dessverre er dette en sannhet. Dessverre er det  for mange tilfeller av kvinner som tler mer enn de m, grunnet feil oppdragelse og feil prioriteringer. De prioriterer folk og hva folk sier over egen lykke. Kvinner i Norge har ikke de samme utfordringene som kvinner i andre land, men de har fortsatt sine utfordringer. Det er p tide at vi opplyser og at vi jobber for hjelpe disse.



 

0

God Morgen Norge!

  • Publisert 14.10.2016 klokken 10:53

Hei.

I dag var jeg med min niese (datteren til min beste venninne) og Asad Qasim p God Morgen Norge for snakke om utdanning.

Jeg bestemte meg p ungdomsskolen at jeg ville bli jordmor. Da jeg fortalte dette til mine foreldre, ble ikke ideen mtt s bra. Moren min mente at jeg kaster bort tid p ingenting om jeg tar denne utdanningen. Hun begrunnet det med at man i Libanon ikke trenger utdanning for bli jordmor og dermed var det ingen status bli det. I tillegg ble jeg sammenlignet med de andre i vr slekt, de skulle g allmenne fag, og da mtte jeg ogs, selv om jeg egentlig ville ta helse og sosiale fag.

Og snn ble det, jeg tok ingenrirlinja og fullfrte alt (bortsett fra hovedoppgaven, som jeg fortsatt ikke har tatt) s vidt! Jeg gruet meg til tiden p Hgskolen hver eneste dag, og har jobbet som programmerer og IT tekniker helt siden andre ret p Hgskolen i Oslo. Jeg trives veldig p jobben min, men jeg jobber fortsatt med noe jeg bare mtte jobbe med. Det var ikke det jeg nsket.
Drmmen er der fortsatt, jeg nsker fortsatt bli jordmor, men har ikke muligheten til det som alenemor n, p grunn av konomien.

Det jeg har lrt er at jeg ikke skal utsette min datter for dette presset. Vre foreldre visste ikke bedre, fordi de er vokst opp p den mten i deres land, og fordi, som jeg sa p God morgen Norge, i utlandet kan man ikke forsrge familier med yrker som snekker, frisr og lignende.

Hva mener dere om temaet?
Her er noen bilder fra innslaget, samt link til innslag.

http://www.tv2.no/a/8655218/









 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 10.10.2016 klokken 12:27

Hvordan var dere det denne hstdagen? 

Her er min look i dag :)

Hijab: Hijabhuset

Smykke: CMYK

Genser: Chica Byporten







 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 07.10.2016 klokken 09:07

God fredag!

ssen gr det? Litt mildere hstvr i dag. Hva er deres planer?





 

4

Dagens hijabistlook

  • Publisert 06.10.2016 klokken 10:21

God dag!

Hva synes dere om GRNT? 

Fant ut for noen uker tilbake at jeg nsker meg en militrgrnn hijab og ba mamma ta med seg en i fra Libanon.

Flere av dere har spurt om hva slags hijabstoff jeg bruker. Vanligvis bruker jeg Pashmina, men varierer der og. Denne er Pashmnina.

Flere av dere har ogs spurt om bootsene jeg bruker. Disse kjpte jeg i Sverige i fjor. Husker ikke hva butikken het, men vet at Bianco har noen lignende.

Ellers er buksene i dag fra Zara og jakken fra H&M.

Sminken skal jeg lage et innlegg om i helgen.

Ha en flott dag dere!





 

10

Dagens hijabistlook

  • Publisert 05.10.2016 klokken 09:07

God morgen!

Hva har dere p dere i det kalde vret i dag?

Her er min look i dag:

Genser = Cubus

Hijab = Hijabhus Norge

Hijabsmykke = Glitter 

Vest = H&M

Clutch = Victorias Secret







 

0

Dagens hijabistlook

  • Publisert 04.10.2016 klokken 19:19

Clutch fra Victorias Secret

Vest fra H&M

Hijab i Pashmina (kjpt i Libanon)

Sminke fra Dior (kjrer eget blogginnlegg om det snart)







 



 

9

Hijab gjennom 20 r

  • Publisert 03.10.2016 klokken 12:36

Hei p dere!

Det er n 20 r siden jeg begynte g med hijab, og jeg har tenkt fortelle litt om hvordan dette har vrt.

Det var p Tyen skole at jeg i valgtimen valgte lre arabisk. Jeg kunne alle bokstavene, for moren min hadde lrt oss det, men det var p skolen at jeg lrte lese ordentlig. Litt etter litt begynte jeg interessere meg i religion og startet lese om alle religioner, srlig islam.

Jeg leste historien om profetene, Bibelen, Toraen og Quranen. Etterhvert bestemte jeg meg for begynne g med hijab.

En dag fortalte jeg dette til min mor og forventet egentlig at hun skulle vre glad, men slik gikk det ikke. Hun nektet meg g med hijab fordi hun var redd for at jeg skulle angre p det og redd for at jeg skulle bli utsatt for mobbing eller lignende. I flere dager forskte jeg overtale henne om det, men det gikk ikke, og derfor begynte jeg ta det p nr jeg dro ut hjemmefra og tok det av nr jeg kom hjem.

Hvorfor hijab?

Jeg leste mye om religion. Privatlivet var turbulent fordi min mor og min far hadde konflikter mellom seg og noe manglet i livet mitt. Jeg hadde ikke s mange venner p grunn av at vi stadig byttet skole som resultat av flytting. Allah ga meg trygghet. Han ga meg hp. Han ga meg en grunn til se lyst p fremtiden og p det som skjedde i livet der og da. Jeg flte at jeg ville komme nrmere Gud p alle mter, og hijab var en naturlig del av det. P skolen var det flere som gikk med hijab, og jeg s at det var en naturlig ting for dem. Ingen som s annerledes p disse jentene enn p andre jenter, og det var viktig for meg se det fr jeg tok steget.

Jeg tok alts ikke dette valget for tilfredsstille noen andre enn meg selv og min Gud. Jeg ble ikke presset eller tvunget, heller tvert i mot, det var ingen som heiet p meg til begynne med.

Hvordan tok de andre det?

P skolen forventet jeg at alle skulle komme og sprre om hijaben min. Jeg gikk sakte inn i klasserommet og forventet at folk skulle se p meg, men det var det ingen som gjorde. Det var som om ingen s det, og det var en s god flelse at jeg fortsatt var Laial, enten med eller uten hijab.

Min mor skjnte at det ikke hjalp si nei lenger, s hun tok meg med for kjpte hijaber. Hun sa at hun sttter meg uansett hva jeg velger gjre og at hun var stolt av at jeg kunne ta egne valg.

Bortsett fra det var det ingen reaksjoner faktisk, og det gjorde meg glad!

Hvordan s min frste hijab ut?

for 20 r siden var hijabutvalget i Norge kjempe drlig. Vi visste kun om n butikk som solgte hijaber, og disse var hvite trekanter som man festet med nl i midten under haken. Litt snn skaut type. Alle var like og man kunne ikke uttrykke seg selv med hijaben sin. Ingen mote og ingen egen stil. Disse brukte vi i noen r.

Mine frste fargerike hijaber fikk jeg etter at min mor dro p ferie til Libanon. Blant annet tok hun med to som jeg likte spesielt godt, en i rd og en i rosa. Deretter fikk jeg en som var veldig fargerik av min venninne i bursdagsgave i 10.klasse.

Hvordan har synet p hijab forandret seg med tiden?

Jeg synes det er trist det som skjer i dag. Hver dag leser vi om folk som vil forby hijab og friheten til ta egne valg. Jeg vokste opp med beskjed om at jeg selv kunne bestemme over min kropp og at jeg til syvende og sist var den som skulle ta beslutninger. N viser vi jenter med hijab at de ikke er nsket i samfunnet og at de er en pest vi m f utryddet.
Selv om hijab var mindre vanlig tidligere, var det ingen som fryktet plagget. N som det er flere hijabister ute, ser folk p plagget med skrekk og gru.

Hijab for meg er en mte vre meg selv p. Det er en del av min identitet. En del av min religion. Jeg godtar ikke at noen skal nekte meg vre meg selv ved legge frem dumme forslag om forbud.

Forbud mot hva? Hva vil hijabforbudet hjelpe?
Tidligere har jeg skrevet at vi sammen (hijabister og ikke hijabister) br samarbeide mot tvang og press. Det er selvsagt ikke akseptabelt tvinge noen til bruke hijab, men det er heller ikke akseptabelt tvinge noen til ta av seg hijaben sin.

Vi m heie frem jenter som selv finner sin identitet. Barn og unge prver alt mulig fr de finner seg selv, og hijab br ikke vre et unntak.

Som medlem i panelet i programmet Kjre mamma s jeg at mange familier oppdro sine barn p en kristelig mte, og muslimske familier skal ogs f lov til oppdra sine barn etter islam. Ja, de skal ikke f lov til tvinge dem til bruke hijab, men vi skal heller ikke fortelle dem at de ikke har lov til praktisere sin religion slik de vil. Hvorfor? Fordi vi har noe som heter religionsfrihet.
Hijabister bryter ikke loven med sine plagg, det er dere som vil nekte dem hijab, som bryter loven!

Hijab gjennom disse 20 rene har ikke vrt noe hinder, i hvertfall ikke fra min side. Jeg har deltatt p turer p skolen, lpt maraton, jobbet, utdannet meg, vrt p fest, ftt venner, badet, klatret fjell, gtt i skogen, jobbet med barn, vrt p konsert, reist, sittet hjemme, vrt i kirke, vrt i synagoge, spredt mitt navn, jobbet p kontor og mye annet.

De f hindrene jeg har mtt i livet er fra trangssynte mennesker som feks ikke nsket ansette meg fr jeg tok av hijaben... Men dette er jo ikke hijabens skyld. Det er disse menneskene som forsker fortelle utlendinger at de skal integrere seg, men samtidig ikke gi dem muligheten til det, sin skyld. Integrering er ikke ved be folk kle av seg for ligne mest mulig p alle andre. Integrering er gi dem muligheten til vre seg selv og bruke loven (religionsfrihet) slik de nsker uten at vi setter en stopper p det.

 



 

1

Bunad for alle, med og uten hijab!

  • Publisert 28.09.2016 klokken 09:41

P mandag var jeg innom Stovner senter en tur. Var s heldig at jeg fikk mte en nydelig dame som jeg pratet litt med. Hun heter Martine Breen.
Vi diskuterte alt og ingenting og midt i samtalen begynte vi snakke om samfunnets saker for tiden, blant annet hijabforbudet, burkinisaken og hijab til bunad.

Denne damen forklarte meg litt om et prosjekt hun har jobbet med hvor hun har laget en bunad som skal vre inkluderende! Den skulle ikke symbolisere noen landsdeler og kan brukes bde med og uten hijab.

Sjekk dette ut: http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

Det er slike mennesker vi br ha flere av! I steden for godta forskjeller p folk og jobbe mot grupperinger og skape mer radikaliering, jobber slike som Martine med inkludere folk! Dette er noe av det fineste jeg har sett p leeenge. Varmer virkelig hjertet dette her!
Jeg ser ingenting annet enn VAKKERT her. Mitt nske er kunne bruke bunad neste 17.mai, og da skal jeg fikse en kjempefin hijab til den!
Har ikke kjpt bunaden enn, men skal virkelig fr det til!

St p Martine! Dette var virkelig fint se! Du er et flott forbilde for mange!


Bildet er lnt fra http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress

8

Jeg tror jeg er forelsket i...

  • Publisert 23.09.2016 klokken 12:30

Jeg tror jeg er forelsket i denne hijaben!

Det er frste gang jeg prver en hijab som er delt i to farger, og jeg rett og slett ELSKER DET!

Hijaben er fra Nisa klesbutikk Oslo. Denne hadde de i utrolig mange fargekombinasjoner, men jeg valgte disse fargene da jeg elsker jordfarger.
Anbefaler dere ta en titt p sidene deres p Facebook og Instagram, for de har utroooolig mye fint:

https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/



 

0

Dagens hijab

  • Publisert 22.09.2016 klokken 08:53

Jeg ble kontaktet av Nisa klesbutikk Oslo for to dager siden med en hyggelig melding om at eieren Ayperi Tuba Uzumcu nsket at jeg skulle se p noen hijaber.

Jeg som aldri fr nok hijaber takket selvsagt ja! 

Dro derfor til Nisa klesbutikk i gr og fikk med meg to kjempefine hijaber og ett smykke. 

Butikken hadde s stort utvalg av hijaber, klr, burkinier, festkjoler og smykker at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte! 

Her er dagens hijab + smykke. Den andre hijaben jeg fikk er annerledes enn det jeg er vant med, og den skal jeg vise dere i morgen.





 

Her er noen bilder jeg tok i butikken i gr:
















 

Denne butikken er virkelig noe jeg anbefaler p det sterkeste!
Det er s hyggelig stemning der, og man fr s utrolig god hjelp til velge noe som passer ens ansikt, hudfarge, klesstil og anledning.

Jeg anbefaler dere sjekke facebook siden til Nisa klesbutikken ogs: https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts

Instagram siden deres er: https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/

 

#nisa #nisaklesbutikk #nisabutikk #nisaoslo

1

Redhead

  • Publisert 20.09.2016 klokken 13:19

P sndag var vi p Eid feiring i Eventhallen p Brynseng.

Flere tusen muslimer mtte opp og delte gleden.

Jeg fikk anledningen til vre redhead i ett minutt med min kjre venninne Maryam Trine som ble en dyktig pilot:


 

Her er noen bilder fra feiringen:












 

6

Crown

  • Publisert 14.09.2016 klokken 19:05

Sometimes you must throw on a crown and remind them of who you are!



 

10

Hijabsaken

  • Publisert 12.09.2016 klokken 18:59

I dag fikk Hodne dommen hvor hun totalt m betale kr. 15000,- for ha nektet Bayan komme inn i frisrsalongen sin i fjor. For min del er dette en dom som faller rett p plass og som forteller vrt lille land at diskriminering og rasisme ikke er akseptabelt.

Hijab og andre religise symboler som kors og kalott er ikke en god nok grunn til ikke forhandle med folk. Diskriminering basert p religion og religise plagg er ikke akseptabelt, og et slikt Norge nsker vi beholde. Vi kan ikke akseptere at nringslivet segrerer folk p denne mten, for dette er med p skape et samfunn hvor grupperinger vil jobbe mot hverandre, i steden for jobbe med hverandre for skape en mer pen, inkluderende og aksepterende fremtid for vre barn.

Denne dommen har satt en stopper for alle som har tenkt tanken p avvise folk de ikke er enige med. Vi mennesker er ulike, og vi trenger ikke tenke likt hverken politisk, religist eller ndelig, men det er feil avvise folk som ikke er like oss selv.

I denne saken har Hodne valgt la sin rasistiske og ekstreme tankegang dominere over det opptre profesjonelt mot en kunde. Hodne har flere ganger nevnt at hun misliker plagget hijab fordi det er kvinneundertrykkende. Det er sikkert mange som deler den samme tankegangen som Hodne og derfor ser jeg p dommen som en lrepenge for alle! Disse m lre seg se p mennesket bak hijaben! Norsk lov slr fast at diskriminering er ulovlig, og man kan da ikke avvise kunder p grunn av hudfarge, religion, klesplagg, seksuell legning eller fysiske eller psykiske handicap. 

Det jeg dog ikke forstr er Hodnes Facebook status hvor hun skriver; "nsker ikke ondskapen inn drene der jeg kan bestemme". Jeg kan forst at noen kan se p hijab som undertrykkende p grunn av at de har lest seg til at de fleste som gr med hijab blir presset/tvunget til det, men hvordan kan de se p hijaben som onsdapsfull? Det er et plagg som mange kvinner slenger rundt halsen for holde seg varme, noen dekker rene med det nr det er iskaldt p vinteren, mens andre igjen bruker det av religise grunner.

skjre alle under samme kam: 

Hvor lenge skal vanlige muslimer mtte tle diskriminering og rasisme, og hvor lenge m de forsvare seg p grunn av ekstreme handlinger fra islamister? Som muslim er jeg rimelig sliten av mtta ta avstand, forklare og forsvare meg selv stadig vekk. Hijaben gjr meg ikke til en farlig person, og jeg nsker ikke bli dmt ut i fra denne heller. Det er hva som er bak hijaben som gjelder, tankegang, vremte og det jeg ellers gjr som et medlem av dette samfunnet.

Tilbake til hijabsaken:

Hodne sier n at hun nsker anke dommen. Jeg visste at det kom til skje. Hadde hun villet legge dette bak seg, s hadde hun godtatt den frste boten p kr. 8000,-, likevel ser jeg egentlig ikke grunnen til at hun nsker g videre med dette, for dette er ingen viktig sak hun gr videre med. I rettssaken sa Hodne at hun ville opptrdt annerledes om situasjonen skjedde igjen, betyr ikke dette da at hun har forsttt at hun har gjort noe galt og uakseptabelt?

Hva er det Hodne egentlig vil? At nringslivet skal kunne plukke ut sine kunder basert p hvem man liker og misliker? I s fall er vi p vei mot en skremmende farlig fremtid! Om dette er noe Hodne og andre nsker, vil de frste til opptre med denne metoden vre de ekstreme muslimene som Hodne bruker all sin tid og alle sine krefter p. Hva blir da resultatet? Et samfunn hvor to grupper ikke nsker ha noe med hverandre gjre. En gruppe som stempler alle muslimene som terrorister og som ikke tillater muslimer komme inn i deres butikker, salonger, restauranter og lignende, mens en annen gruppe nekter alle som ikke gr med hijab eller har langt skjegg komme inn i deres grnnsaksbutikker, cafeer, taxibiler og lignende.

Og hva frer dette til? Jo, enda en grunn ekstremistene kan bruke for krige mot hverandre. En grunn til oppdra barna til "hate de andre som ikke er som oss". En grunn til utvikle flere ekstreme og mindre integrerte individer. 

Et slikt Norge nsker vi ikke! 

Og ja, bde jeg og alle andre vet at situasjonen som oppstod mellom Hodne og Bayan ikke er et tilfelle som skjer over alt hele tiden, men dette er en sak som er med p vekke folk inn i realiteten igjen, og som viser hva vi er p vei mot dersom vi tier og aksepterer denne type handling.

La hijabister vre n! Slutt diskutere vrt plagg inn og ut hver eneste uke! La oss selv f lov til bestemme hvor mye hud og hr vi vil vise! Slutt true med hijabforbud hele tiden! Slutt la oss bre byrden av mtte unnskylde oss for alt ekstremistene gjr i resten av verden! Gi oss muligheten til vre oss selv, og til integrere- og inkludere oss uten frykte for bli avvist!

La oss og hijaben leve! Live and let live.



 

2

Gratulerer Bayan, Hodne ble dmt.

  • Publisert 12.09.2016 klokken 09:18

Da vil jeg benytte anledningen til gratulere min venn Malika! Hodne anker dommen, men tror ikke hun kommer langt med det.

Rasisme og ekstremisme er noe vi ikke nsker oss her i landet, uansett hvem det kommer fra!

http://www.dagen.no/Nyheter/nyheter/Fris%C3%B8r-d%C3%B8mt-for-%C3%A5-nekte-kvinne-med-hijab-adgang-385902



 

0

Seksuell trakassering = henlagt

  • Publisert 07.09.2016 klokken 11:54

Det har vrt omtalt flere steder n at politiet er bekymret for at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt p lik linke med andre kvinner. N har det seg slik at jeg opplevde trakassering og meldte i fra. Jeg visste at saken ville henlegges, men jeg m rlig innrmme at jeg ar skuffet over innsatsen til politiet. Her kunne man brukt litt mer tid p underske om saken har blitt anmeldt av flere, evt oppfordre flere som vitnet dette til anmelde forholdet. I tillegg forventet jeg bli innkalt til avhr, men det skjedde ikke.

Hvilke signaler gir dette?

Selvsagt er det vikitg melde i fra og selvsagt bidrar dette til bedre statistikk, men den behandlingen av slike saker er ikke akkurat fristende for jenter/kvinner. Frst da jeg mtte opp for anmelde dette, fikk jeg beskjed om skrive anmeldelsen og sende det i posten i steden for (de tok den ikke i mot da jeg var der), ogs gr det noen f dager og saken blir henlagt.
      Vil andre ta seg tid til dette? Nr ingenting skjer likevel og man ikke blir tatt p alvor nr man mter opp... Hvilke tegn gir politiet til jenter/kvinner nr de behandler dem p denne mten? Hva lrer vi unge jenter nr slike tilfeller blir behandlet p denne mten av politiet?
      Ogs organisasjonen LIN, som jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner, peker p at milj, re og frykt for at gjerningsmannen ikke blir straffet, kan hindre enkelte anmelde.

TRIST:

Det som gjr dette ekstra trist er at kvinner (srlig de fra utenlandske miljer) ofte fr beskjed om ikke melde i fra, og beskjed om at de sikkert var skyldige i trakasseringen. Jeg fikk mange fingre penkende mot meg og fikk beskjed om at hvis jeg hadde kledd meg anstendig og oppfrt meg ordentlig, s ville ikke slikt skjedd. Mange andre MENN reagerte p hva en muslimsk kvinne gjorde p festivalen s sent... Nr man s overser alt dette, og manner seg opp til melde i fra i steden for skyve hendelsen bak seg, s forventer man bedre behandling, i hvertfall at man blir tatt mer serist nr man mter opp personlig foran politistasjonen.

For en stund siden skrev jeg litt om hvorfor mange muslimske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt. Det melde i fra er faktisk ikke et enkelt valg: http://hijabbloggen.blogg.no/1472190978_seksuell_trakassering.html

Jeg vil oppfordre dere til lese litt om hva Shoaib Sultan skrev om denne saken, da det faktisk ikke er s mange menn med utenlandsk bakgrunn som vger ta stilling til temaet: http://shoaibsultan.com/index.php/2016/08/29/mangfoldig-misogyni/
 

 

3

Jeg hijabiserte Carl I. Hagen!

  • Publisert 07.09.2016 klokken 07:47



Hva er det Snapchat ikke fr til? Haha.

Ha en fin dag alle sammen!

1

Svar p anmeldelsen

  • Publisert 06.09.2016 klokken 21:54

Hei p dere.

Jeg forventet ikke annet da jeg anmeldte seksuell trskassering p Mela festivalen... Visste det ville bli henlagt, men som sagt, jeg gjr det i tilfelle noen andre ogs vil anmelde saken, s er jeg vitne p at dette skjedde. Samtidig vil jeg bidra til bedre statistikk og logg av slike hendelser. 



 

1

Snuble i krittegning?!

  • Publisert 06.09.2016 klokken 20:22

 Den flelsen nr din rasistiske nabo (som du har kranglet med 1000 ganger) stopper din datter som er p vei til butikken og kjefter og sier at Janet aldri mer m bruke gatekritt igjen utenfor, fordi folk kan snuble i tegningene.... 
Snuble??? 
1. Janet tegna i VR hage og VR terrase.
2. Det er gatekritt!!!! Det lekte vi mye med da vi var barn, og det forsvinner nr det regner, noe som ikke akkurat skjer s veldig sjeldent her i Norge!
3. Snuble i en tegning????!!!!









 

5

Jeg er kjempe farlig!

  • Publisert 05.09.2016 klokken 17:56

P kvelden er jeg en normal person. Jeg leser nattahistorier til min datter og kysser henne fr jeg gr ut av rommet. Dusjer fr jeg legger meg, for jeg har drlig tid p morningen. Grer hret... noe jeg egentlig hater gjre, s legger jeg meg. 

P morningen er jeg fortsatt normal. Jeg ordner med matpakkene og skifter. Bytter fra natty til vanlige klr, gjerne en jeansbukse og en svart overdel for det passer til mine fargerike cardigans. Fortsatt er jeg normal. Jeg setter meg foran sminkebordet og fikser meg. Foundation, contouring, yeskygge, blush, mascara og lipgloss. Fortsatt normal.

Men s... Helt plutselig gr jeg fra vre en normal person til bli farlig og det eneste jeg trenger gjre er dekke hret med et to meter langt pashmina skjerf. Det lille skjerfet gjr at jeg som person blir til noe jeg ikke er. 

Lille meg... 155 cm hy, blir farlig.

Da er jeg plutselig IS supporter, sharia lov spreder, ekstremist, barnemishandler med min religion, fryktspreder, kvinneundertrykkende og ja, you name it.

Helt uten videre er jeg hos noen stemplet dum, undertrykt og politisk symbolisert, mens jeg hos andre er farlig og noe de br bli kvitt fortest mulig. Nrmere en pest.

Uansett om jeg er undertrykt eller farlig, s er jeg som person unsket. 

Folk frykter at jeg har bomber under hijaben og at mannen min kommer ridende p kamel med sitt lange sverd for drepe alle som ikke sier La Ilaha Illa Allah. 

Folk gjr opp en mening om meg basert p hijaben. Litt rart egentlig, at stoffet skal definere hvem jeg er, men snn er n det. 

Hodne som kastet ut Bayan fra sin frisrsalong unnskyldte sin handling med disse pstandene:

1. Kvinner med hijab kan skjule vpen.

 2. Redsel for ideologien islam (Muhammadisme) og egen sikkerhet.

3. Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben.

Alt dette skjnte hun fra det frste blikket hun kastet mot Bayans hijab. Hijaben er farlig! Den m vi f bort.

Men dette er ikke det eneste tilfellet. Hver dag opplever muslimske kvinner diskriminering p grunn av hijaben sin. Bayan turde si i fra, det gjr ikke alle andre. 

Vi fr beskjed om dra tilbake til vre land og beskjed om respektere Norges kultur, lover og regler. Men er det ikke akkurat det vi gjr? Vi er i vrt land og respekterer at vi har muligheten til praktisere vr tro og religion.

Nei da! Jeg er undertrykt og farlig. Og s farlig er jeg gjennom hele dagen: p bussen, jobben, bussen igjen, butikken, skolen til min datter, Tbanen, treninga og heeeelt til jeg er hjemme igjen. Da tar jeg av meg hijaben, og plutselig er jeg noe ufarlig. Da er jeg bare meg.

Latterlig, ikke sant?



 

3

White people only!

  • Publisert 05.09.2016 klokken 08:24

I gr og i dag leser vi om Hodne som nektet en kvinne med hijab komme inn i frisrsalongen hun driver. Hodne har tidligere vrt aktiv i Pegida og Stopp islamiseringen av Norge (SIAN), og mener at hun har rett til nekte muslimske kvinner adgang i salongen fordi hun mener at hijab er undertrykkende for kvinner. 

Hodne sa til TV 2 at hun kastet ut Bayan fordi hun er imot islam og fordi hun mener hodeplagget hijab, som Bayan hadde p seg, er kvinneundertrykkende.

Jeg leser kommentarene hennes og kan ikke annet enn tenke p n ting; i gamle dager skrev folk p sine drer "White people only".

Carl I. Hagen ser ikke noe galt i oppfrselen til Hodne og mener at kvinnen bare kunne ha dratt til en annen frisrsalong.

Rasistisk og undertrykkende av kvinner! Er det ikke slik at vi har religionsfriget her? Likeverd?

Hva er det som skjer med folk? Hvilket samfunn bygger vi opp nr vi skal ekskludere muslimske kvinner p denne mten? Stigmatisering og polarisering er det eneste vi kommer til oppn. Hodnes oppfrsel er ikke sjelden! Slike fordommer og slik rasisme mter muslimer, srlig kvinner, hver eneste dag! P butikker, skoler, jobbintervju, p gata o.l. Ogs forventes det at muslimer skal bidra i samfunnet p lik linje med alle andre.

Eller som Hagen sier, dra til en annen salong... Hva er neste? "VRE og deres butikker"? Muslimer-ingen-adgang-skilt hengende p drene? Er det neste Norge? Er det et slikt Norge vi er ute etter?

Per dags dato har samfunnet gjort om muslimene til sjongleringsballer som kastes i alle retninger. Loven er klar nr det gjelder det Hodne gjorde:

Straffeloven paragraf 186:

Med bot eller fengsel inntil 6 mneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester p grunn av personens:

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
b) religion og livssyn
c) homofile orientering
d) nedsatte funksjonsevne, sfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

P samme mte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst p de vilkr som gjelder for andre.

Jeg forstr virkelig ikke hvilken skade hijab pfrer folk? Og alle som er i mot hijab gjr kun en ting, de forsker gjre hijaben til noe politisk. NEI! Hijab er religist! Ja, det finnes muslimer som ikke nsker bruke hijab, men det betyr ikke at vi skal nekte andre bruke det!

Og har vi virkelig ingen andre ting frykte enn et to meters stoff p hodet til en kvinne? Kan vi ikke slutte farliggjre det? 

Hvor har det blitt av verdiene jeg skryter av hele tiden? Friheten! Ingen andre land har gitt folk s mye frihet som Norge, religionsfrihet, ytringsfrihet, frihet til velge klr er blant disse. Ikke la oss dra dette ned, for det er dette som har gjort Norge om til et av verdens beste land bo i! 

Vi er norske vi og! Med eller uten hijab p hodet, det er her vi hrer hjemme, og jeg vil med dette gi min fulle sttte til Bayan (kvinnen som opplevde dette) og si:

Ikke finn deg i bli behandlet p denne mten i ditt eget land! Du har vr sttte! Du skal ikke oppleve rasisme fordi du har valgt bruke din rett i praktisere den religionen du nsker! Loven har gitt deg denne retten og jeg er stolt av at du gr til rettssystemet med dette, for INGEN har rett til frata deg din frihet. Du skal kunne g hvor du vil med hijaben din! 

Vi heier p deg og ber for deg!

4

Niqab, burka og hijab

  • Publisert 30.08.2016 klokken 08:37

Dagen har publisert en ny debatt: http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/HODEPLAGG/Niqab-burka-og-hijab-380834

En mann som tydeligvis har svaret p hva niqab, burka og hijab er, og lsningen p det. 

I motsetning til moren til denne tyrkiske guiden, brukte ikke min mor hijab i Libanon. Hun gikk heller ikke med hijab de frste 6 rene i Norge. Og vet dere hva? Hun hadde utrolig store problemer med bo i Norge og integrere seg, JA! selv uten hijab! P vr tid var det ingen som tok hnd om innvandrere p samme mte som n. Ingen obligatoriske samfunnstimer for integrere seg.

Etter at faren hennes dde, begynte min mor ske trst i Gud og islam, og hun endte opp med bruke hijab av fri vilje fordi det var hennes mte f fred p. 

Etter at hun begynte bruke hijab, kom vi i en periode hvor vi ble ndt til flytte og hun ble ndt til forske integrere seg p en annen mte. Hun inns at livet i Norge var noe hun mtte akseptere uansett om hun trivdes eller ikke, fordi barna hennes har det bra her, og det var frst da at hun fikk seg jobb og lrte sprket flytende. 

Jeg er s lei av lese om hva menn mener passer dem best gjre nr det gjelder kvinneklr. Vil de ha kvinner med lite klr p kroppen, sier dem at hijab, burka og niqab er politiske symboler og at det hemmer integreringen. De lager da lover som nekter kvinner dekke seg til og straffer dem med bter og/eller fengsel. Vil dem ha kvinner som er fullstendig dekket gjr dem plagget om til noe obligatorisk og straffer kvinner som gr uten med pisking og fengsel.

Jeg forstr ikke!

Hvorfor kan vi ikke la kvinner velge selv? Hvorfor m vi gjre klr til mer enn det er? Hvorfor kan vi ikke se det som betyr mer enn x-antall meter bomull p kroppen? Hva med hjernen, hjertet og sjelen?

Menn har gjennom alle r fortalt kvinner hva som er det mest riktige gjre med sin kropp, og kvinner har bare fulgt etter lovene og reglene som menn har produsert, fordi de er det svake ledd. Ingen kvinne nsker bli straffet for sine klr, og ingen kvinne nsker kjempe en kamp alene nr "alle andre" flger etter strmmen. 

Hijab er religist, uansett hvor mye motstanderne prver vri og vende p det! Noen kvinner velger bruke det og andre ikke, og vet dere hva? Det er helt greit! Det viktigste er at vi gir kvinner muligheten til velge! Men slik er ikke samfunnet lagt opp... I gr skrev jeg at jeg aldri har flt meg fri:

Jeg har aldri vrt en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til vre det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vr stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble fdt, ble jeg dmt. Det svake skjnn. En jente. En som ikke vil f de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som m ta vare p utseende, fordi jenter og kvinner m se bra ut. En som m kle seg anstendig for unng bli kldd p. En som m studere mye for vre likestilt med menn, men som likevel m godta f mindre lnn. En som ikke skal vre for pen, men heller ikke fr sjenert. En jente, noe feminint som alle m hjelpe p veien.

De siste ukene har jeg virkelig flt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, s skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klr, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

S hvem er jeg?

Med dine hyreekstreme yne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg fr ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger p snne som meg, som snylter fremfor tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for spare masse penger og kjpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestende tankegang for spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske yne er jeg s undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for ofre meg hjelp. Du m fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav p bli fri, og for bli det, m vinden blse i hret mitt. Du skal sttte meg nr jeg fr drapstrusler nr hijaben er brent. Du m informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke nr min mann tvinger meg til samleie p kveldene. Du vil nekte meg bruke burkini fordi du vil frigjre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske yne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg br og ikke br gjre. Du vet at om jeg dekker meg s er jeg beskyttet fra de andre mennene s ingen skal se p meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg fr lov til bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du hper at jeg ikke blir for fri, for det kan vre farlig for vr levemte, som du tror jeg er s fornyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til tenke p hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke vre det samme som frihet for meg, og som jeg pleier si; nr du m fortelle en kvinne hva hun m gjre for vre fri, da har du tatt fra henne friheten til velge vre fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til vre bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhndsdmt meg. 

Sannheten er at jeg fler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker hret, og jeg er ikke ls selv om jeg gr med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke pen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute p konsert. 

Jeg er en kvinne som prver leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best nr hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til leve p din mte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg n innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til vre fri, s skal jeg fortsette gjre det jeg gjr, snn at min datter og deres dtre fr et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

Veien videre

Er det ikke p tide innse at vi har strre problemer i livet enn prve finne ut hvorfor noen kvinner fler seg frie nr de kler av seg mens andre fler seg frie nr de dekker seg? Kan vi ikke heie frem kvinner som tar valget uten ha en mannlig stemme som skyver henne mot retningen han synes er riktig? Kan vi ikke konsentrere oss om VIRKELIG frigjre kvinner? Fra resdrap, tvangsekteskap, omskjring og lignende problemstillinger?

Kan menn slutte avgjre hva som er riktig for kvinner og la kvinner selv ta sine avgjrelser?



 

18

Jeg har aldri vrt en fri kvinne

  • Publisert 29.08.2016 klokken 13:21

Jeg har aldri vrt en fri kvinne... Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til vre det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vr stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble fdt, ble jeg dmt. Det svake skjnn. En jente. En som ikke vil f de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som m ta vare p utseende, fordi jenter og kvinner m se bra ut. En som m kle seg anstendig for unng bli kldd p. En som m studere mye for vre likestilt med menn, men som likevel m godta f mindre lnn. En som ikke skal vre for pen, men heller ikke fr sjenert. En jente, noe feminint som alle m hjelpe p veien.

De siste ukene har jeg virkelig flt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, s skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klr, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

S hvem er jeg?

Med dine hyreekstreme yne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg fr ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger p snne som meg, som snylter fremfor tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for spare masse penger og kjpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestende tankegang for spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske yne er jeg s undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for ofre meg hjelp. Du m fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav p bli fri, og for bli det, m vinden blse i hret mitt. Du skal sttte meg nr jeg fr drapstrusler nr hijaben er brent. Du m informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke nr min mann tvinger meg til samleie p kveldene. Du vil nekte meg bruke burkini fordi du vil frigjre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske yne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg br og ikke br gjre. Du vet at om jeg dekker meg s er jeg beskyttet fra de andre mennene s ingen skal se p meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg fr lov til bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du hper at jeg ikke blir for fri, for det kan vre farlig for vr levemte, som du tror jeg er s fornyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til tenke p hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke vre det samme som frihet for meg, og som jeg pleier si; nr du m fortelle en kvinne hva hun m gjre for vre fri, da har du tatt fra henne friheten til velge vre fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til vre bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhndsdmt meg. 

Sannheten er at jeg fler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker hret, og jeg er ikke ls selv om jeg gr med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke pen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute p konsert. 

Jeg er en kvinne som prver leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best nr hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til leve p din mte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg n innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til vre fri, s skal jeg fortsette gjre det jeg gjr, snn at min datter og deres dtre fr et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

De siste to ukene har burkinidebatten og Mela festival trakasseringen gjort meg oppmerksom p en ting; jeg blir bestemt over og styrt, uansett om jeg vil det eller ikke. 
La meg starte med Mela saken. Jeg og en venninne er p konsert. Vi ser en gjeng unge gutter som danser brtt og treffer oss uansett om vi vil eller ikke. De tar s frem sine telefoner og tar bilder under skjrtene til jentene foran oss. Hva gjr jeg? Jo, jeg blogger om det og bestemmer meg for anmelde saken. Hva gjr dere? Jo, dere dmmer meg med en av to ting:

1. Skal ikke hijab beskytte deg fra bli seksuelt trakkasert? Ta den av da den vekker mer oppmerksomhet enn noe annet. Det er DERES kultur, dette skjedde ikke fr dere kom inn i landet.

2. Hva gjr en jente med hijab p konsert? Hadde du kledd deg mer anstendig og oppfrt deg pent s hadde det ikke skjedd. Du gjr dette for oppmerksomhet.

Uansett, s var jeg feil. Det er min skyld at jeg var der, min skyld at jeg gikk med de klrne, min skyld at det skjedde akkurat MEG. Jeg fr beskjed om at jeg burde ha meldt i fra tidligere, eller at jeg ikke skulle ha meldt i fra i det hele tatt. Uansett hva jeg gjr, s gjr jeg feil!
Jeg fr beskjed om at jeg svartmaler innvandrere nr jeg nevner at guttene har utenlandsk bagrunn, eller at jeg ikke er nye nok nr jeg ikke skriver hvor det var de kom fra. Jeg er dmt, styrt og det frie valget jeg tok om blogge og anmelde, er snudd om til peke mot min retning; det er meg det er noe galt med.
 

Den andre saken er burkini debatten. Etter at jeg debatterte mot Carl I. Hagen fikk jeg mange positive tilbakemeldinger, men ogs mange negative.
Hvorfor klarer du ikke frigjre deg fra dette plagget som undertrykker kvinner? Hvorfor kan du ikke sympatisere med dine medsstre som blir tvunget til dekke seg, og kaste plagget bort? Hvorfor kan du ikke respektere de norske reglene? Dra dit du kommer fra om du ikke klarer integrere deg, p stranda gr vi med bikini!

Hvor er jeg midt opp i dette? Hvor er mine valg, mine rettigheter og mitt JEG? Hvor er valgfriheten, religionsfriheten og klesfriheten? Hvor er kvinnerettighetene?
Det er virkelig trist og skamfullt se at vi i 2016 ikke har beveget oss ett eneste skritt i riktig retning mot kvinnefrigjring! Vi skal enten dekke oss til, eller kle av oss. Vi skal bli fortalt hvilke yrker som passer oss og hvilke som ikke gjr det. Vi skal bli styrt som sm brikker i spillet som heter Politikk.

Og kvinner som reiser seg opp og forsker gjre noe med saken, fr fort teip om munnen og lenket i bakken. Kvinner skal ikke vre frie! Det er noe vi frykter. Frie kvinner er tydeligvis skummelt... Men hvor lenge skal vi holde p slik?



 

11

N er alle plutselig eksperter p kvinnefrihet

  • Publisert 28.08.2016 klokken 12:45

Burkini og hijabdebatten de siste ukene har vekket mange mennesker fra sin dvale som forkjempere for kvinnerettigheter. Alle har en mening om temaet og vi leser om de som elsker plagget og om de som hater det. Noen synes synd p kvinner fordi de m dekke seg, mens andre synes synd p dem fordi de ikke fr dekke seg til.

For min del leser jeg de fleste kommentarene og himler med ynene! "Kast plagget, frigjr deg!" Eller "Bruk plagget, dekk deg!"  Begge kommentarene er like ille og begge kommentarene forteller meg n eneste ting: DERE HAR MISFORSTTT FRIGJRING! 

Slutt fortelle kvinner hva de skal og ikke skal gjre! La kvinner selv f bestemme! Frihet er ikke lite klr p kroppen og rbarhet er ikke mye klr p kroppen! La kvinner selv avgjre hva de vil g med uten at dere blander dere!

Frihet er nr dere slutter fortelle en kvinne hva hun skal gjre for vre fri! 

Frihet er nr dere slutter dmme en kvinne ut fra utseende og klrne hennes! Kvinner er mer enn en kropp.



 

2

Vinnerene av konkurransen.

  • Publisert 28.08.2016 klokken 00:02

Da har jeg trukket ut to heldige vinnere som fr tilsendt smykker i posten.

Vinnerne er:

1.  Rebeccaflorli@yahoo.no

2. a.wenger@live.no 

Kan dere sende meg en epost med kontaktinformasjonen deres slik at vi kan sende premien i posten?

Gratulerer!

12

Seksuell trakassering, kultur og skam

  • Publisert 26.08.2016 klokken 09:13

Den siste uken har vi diskutert seksuell trakassering en del i mediene etter min opplevelse fra Mela festivalen. P nyhetene hrte vi politiet si at innvandrere/utenlandske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakasserin og voldtekt i like stor grad som andre, og at det er grunn til tro at vi snakker om store mrke tall.

Seksuell trakassering og voldtekt skjer over alt og i alle miljer, ogs blant etnisk norske, men i dette innlegget skal jeg skrive om de utenlandske miljene. N skal jeg g inn p de mest ekstreme miljene og her grer jeg ikke alle under samme kam! Jeg vet at temaet er tungt, men vi m vge innrmme at vi har et problem i visse miljer og vge vre rlige p det for kunne f en lsning.

S hvorfor er det slik? Hvorfor melder ikke vi i fra? 

Grunnene er mange, men strst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er re noe de brer over skuldrene sine hele livet, og noe de m beskytte. De skal ikke f et drlig stempel eller et drlig rykte p seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Nr en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et drlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien ogs. Miljet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda p henne: Hvorfor akkurat du og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppfrt deg anstendig s hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det ende opp med at familien stresser med gifte bort kvinnen fr ryktet sprer seg, for hvem vil ha en kvinne som andre har "tatt p"? Og jo tidligere hun blir giftet bort jo bedre.

N snakker jeg ikke om alle utenlandske miljene, men om de mest ekstreme hvor re betyr alt! 

I disse miljene er det et skille p en gutt og en jente fra starten av. En gutt kan g ut med venner, komme sent hjem, overnatte ute, feste, reise o.l, og alle synes det er greit, mens jenta ikke fr lov til det samme. Man skal se og hre minst mulig om jentene, og jo mindre man ser og hrer om dem, jo bedre rykte fr de. Jo mindre man ser og hrer om dem, jo renere er de.

I disse miljene er gutten en sjarmr nr han har mange jentevenner, mens jenta faktisk blir stemplet som billig dersom hun har mange guttevenner.
Ryktet hun fr p seg beholder hun ikke selv, det blir stemplet mot resten av familien ogs, for ofte er det da "foreldrene som har gjort en drlig jobb med oppdra jenta" og alle hennes ssken er jo oppdratt av de samme foreldrene, dermed er alle sikkert like. 

Nr miljene da er satt opp p denne mten, vger ingen kvinner melde i fra om overgrep. De vil jo beskytte seg selv, sitt rykte og sin familie. De vil beskytte sin fremtid og sine sjanser med stifte familie og f barn.

En annen viktig grunn til at mange innvandrerkvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering, overgrep og voldtekt er ofte det at de ikke vet hvilke tilfeller det er som gr under disse benevnelsene og hvilke rettigheter de har i slike tilfeller. Er dette kun en flrt eller er det seksuell trakassering? Er det bli tvunget til ha sex med ektemannen voldtekt eller en rett han har? Hvem kan hjelpe meg uten at "alle" fr vite om det som skjer?

Ofte er grunnen til at kvinner ikke har svar p disse sprsmlene at sex er et tema det er tabu diskutere og snakke om. I mange tilfeller fr unge jenter svar p sine sprsml i vennekretsen og ikke hjemme. Kommer de hit i voksen alder s har dem heller ikke blitt undervist om kropp og seksualitet p skolen heller, og de ender opp m g rundt med masse sprsml i hodet.
Rettigheter nr man blir seksuelt trakassert og/eller voldtatt vet dem heller ingenting om, og det er her jeg synes myndighetene skal kobles inn! Det er viktig forklare disse jentene/kvinnene at vi i Norge tilbyr hjelp, at voldtekt aldri er kvinnens skyld og at vi har organisasjoner som er rettet mot kvinner og som har taushetsplikt. Dette er viktig f frem s tidlig som mulig i integreringsprogrammet! Ofte hrer vi ikke om hva disse kvinnene har blitt utsatt for, fr de ender opp p krisesenteret, og da har det ofte gtt for langt. I visse tilfeller sker kvinner ikke hjelp fr det er snakk om liv og dd..

I et TV program der Kadafi Zaman reiste for dekke temaet om flyktningsstrmmen fra Syria s vi at menn ble fristet med komme til Norge fordi kvinner her er pene og frie. Her vil de kunne f det de vil, enkelt. Menn m bli opplyst om at lite klr p kroppen ikke betyr at en jente aksepterer bli kldd p, og at det faktisk er straffbart trakassere kvinner p denne mten.
Nr flyktningene kommer til Norge fr de beskjed om undertegne papirer hvor de fr vite at tvangsekteskap er straffbart, og de m bekrefte at de har forsttt dette. Hvorfor gjres ikke det samme om andre viktige temaer?

Nr mennene i tillegg kommer fra miljer hvor kvinner fr skylden ved seksuell trakassering, vet de at kvinnene ikke melder i fra, og dermed handler de fritt. Av den grunn, har vi ikke oversikt over hvor mange tilfeller det er som skjer i samfunnet, hver dag.

Voldtekt blant mann og kone:

Kulturene og ukulturene er mange, og i flere familier er det slik at en dame m gjre slik mannen hennes vil, alltid. Dette inkluderer ogs sex nr hun ikke vil ha det.
Islam har gitt kvinner rettigheter, men mange mannsdominerte kulturer respekterer ikke kvinnens vilje og jenter blir derfor oppdratt til gjre som mannen sier, uansett hva. Ofte vet ikke kvinner at det i det hele tatt finnes noe som heter voldtekt blant mann og kone. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. En kvinne vil aldri f beholde barna sine etter en skilsmisse og hun vil ikke klare f seg jobb, forsrge seg selv og vil i mange tilfeller ikke kunne gifte seg p nytt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld alt som skjer, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har frt henne dit hun har havnet.
Disse kvinnene blir aldri informert om hvordan samfunnet i Norge er lagt opp nr de kommer hit og dermed oppdrar de sine jenter p samme mte som de selv ble oppdratt. Dette vet ektemannen veldig godt, og derfor er han trygg p at han aldri vil bli avslrt.
Han tenker ikke p at han er med p oppdra sin datter til bli voldtatt av en mann i fremtiden, og til tie om det. Han tenker ikke p at de samme rettighetene som han fratar sine kone, vil bli fratatt fra hans datter i fremtiden av en annen mann.

Nr det er s mye tenke p fr man melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt, er det derfor mange som ikke gjr det. Da hjelper det heller ikke p statistikken nr de f som velger melde i fra, ikke blir trudd p og tatt alvorlig av politiet.
I mitt tilfelle dro jeg for melde i fra om seksuell trakassering p Mela festivalen, og jeg fikk med et skjema hjem og ble bedt om sende inn anmeldelsen via posten. I tillegg mtte politidama forsikre seg om at jeg visste at falsk anmeldelse er straffbart. Nr kvinner da ikke blir tatt alvorlig, faller mange ut. Jeg er en kvinne p 31 r som har tenkt omtale saken og ta meg tid til dette, men ville en jente p 18 r gjort det samme? Ville hun ikke tenkt at det er bortkastet tid, srlig fordi de fleste slike sakene blir henlagt pga mangel p bevis?

Ofte er det ogs slik at ektemenn ikke blir dmt av samme grunn, mangel p bevis. Og hvordan skal en kvinne bevise at hennes mann tvinger henne til sex? Hvordan skal en kvinne bevise at hun ikke ndvendigvis blir sltt under slike handlinger, men at det er snakk om tvang og press p andre mter?
Nr man blir mtt med en lukket dr hos politiet, velger flere og flere ikke snakke om saken.

Her har vi mye jobbe med og myndighetene br begynne bruke ressursene riktig. Vi har i mange r diskutert hijab og hijabforbud og flere myndigheter har sett p hijab som kvinneundertykkende. Sannheten er at de fleste kvinnene som kommer fra kulturer hvor trakassering og voldtekt aldri blir snakket om, bruker ikke hijab. Vi m innse at tvangsekteskap, omskjring, seksuell trakassering, voldtekt og resdrap er langt viktigere temaer snakke om og gjre noe med, enn hijab og burkini. Myndighetene har oversett store og dype problemer og fokusert p en fasade. Vi m innse at religion ikke har skyld i dette og at det heller en en kultur fra visse land, og vi m jobbe med opplyse og veilede disse kvinnene.

Hva synes dere er riktig gjre? Hvor skal vi starte?

6

Hvor er kvinnefriheten?

  • Publisert 25.08.2016 klokken 20:41

Muslimsk heldekkende badedrakt har de siste ukene blitt et emne som vi diskuterer mye, og meningene er mange. For meg er heldekkende badedrakt et fint og inkluderende tiltak som gjr at kvinner lrer seg svmme og som gir muslimske kvinner muligheten til utfre en aktivitet som de liker.

Samtidig er badedrakten med p redde livet til kvinner, da det lre svmme er utrolig viktig i tilfelle man kommer opp i situasjoner hvor man m svmme for overleve.

Det er ikke veldig lenge siden at kvinner kjempet om friheten til selv kunne velge hvor lite klr de vil ha p kroppen, i en tid hvor de ble tvunget og presset til dekke seg mer til. N er situasjonen snudd og kvinner m fortsette kjempe om friheten til velge, men denne gangen kjemper de om friheten til kunne dekke seg til.

Poenget med kvinnebevegelsene har aldri vrt kle seg minst mulig, men om friheten til selv kunne bestemme over egen kropp og dermed selv bestemme hvor mye man vil vise/skjule.

Heldekkende badedrakt, ogs kalt burkini, er en badedrakt som dekker kroppen helt bortsett fra hender, ftter og ansikt. For meg er ikke dette verre enn annet badety som mange kvinner velger bruke p stranda.

Det er utrolig mange ikke-muslimske kvinner som ikke er komfortable med vise mye hud og derfor velger svmme i for eksempel tights og t-skjorte. Myndighetene og politiet reagerer ikke p dette, men utvikler en reaksjon frst nr det er muslimer som velger dekke seg til. Alts, med en gang strandplagget viser at man tilhrer en bestemt religion, begynner myndighetene reagere.

I Frankrike ser vi n at muslimer blir tvunget i et hjrne hvor de ikke fr levd den friheten de nsker leve i. Noe som igjen frer til at samfunnet der blir preget av mer polarisering, ekstremisme og sinne blant folk.

I Norge har vi heldigvis noen viktige verdier som det er utrolig viktig fortsette holde p. Blant disse verdiene er ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til kle seg slik man selv nsker. Disse verdiene har gjort at Norge har vrt et av de beste og frieste landene bo i.

Mange av innvandrerne i dette landet har kommet hit nettopp fordi de har blitt tvunget til praktisere en bestemt religion i sine hjemland og til kle seg p en bestemt mte. De velger da komme til Norge hvor kvinner har rettigheter og hvor mennesker er frie til ta egne valg og praktisere den livsstilen de nsker.

I en uttalelse fra Carl I. Hagen oppfordrer han kvinner som ikke kan respektere den nordiske kulturen om ha p badedrakt/bikini p stranda, dra tilbake dit de kom fra.

Hvor skal vi som er fdt og oppvokst i Norge dra? Hvilket annet hjemland skal vi dra tilbake til nr Norge er det eneste hjemmet vi har? Og hva med etnisk norske kvinner som har konvertert til islam? Hvor skal de dra hen? Skal vi slutte svmme og nyte strandlivet fordi det er noen som plages av at en andel kvinner ikke nsker vise mye hud?

Det er mange som peker p kvinneundertrykkelse og tvang nr vi snakker om hijab og heldekkende badedrakt. I islam er kvinner plagt bruke hijab, men det skal aldri skje med tvang. Islam sier at ingen skal bli tvunget til praktisere en religion, og dermed er det ikke tillatt for noen presse, eller tvinge, kvinner til ta p seg hijab.

Man skal selv ta dette valget nr man er klar til det, og noen kvinner velger ikke dekke seg til. Det gjr dem ikke til mindre muslimer! Og igjen er dette et valg en kvinne skal ta selv!

Selvsagt vet vi at vi har flere eksempler p at tvang og press skjer, og det er nettopp disse eksemplene myndighetene bruker nr de snakker om hijabforbud og forbud mot bruk av heldekkende badedrakt. Disse eksemplene er langt fra hele sannheten. Det er langt flere som bruker hijab av fri vilje og disse kvinnene fortjener bli heiet p og stttet!

Hijab er ikke et tegn p at kvinner har vanskeligheter med integrere seg, eller at kvinner er undertrykt. Hijab er et personlig valg. Det er frst nr vi nekter kvinner i bruke religionsfriheten sin at vi hindrer dem i integreres, og at vi med dette bidrar til undertrykke dem.

Vi har sett at en barneskole i Troms har tillatt bruk av burkini i svmmeundervisningen sin. Dette tiltaket gjr at flere jenter fr muligheten til delta i svmmetimene og fr gleden av vre i vann og lre seg svmme.

Vi m lre barna vre at vi skal respektere hverandre uansett hvilken religion vre medelever praktiserer og hvilken mte de velger kle seg p. Har vi lrt barna vre dette, s har vi kommet langt!

tillatte bruk av burkini p skolene vil gjre at elevene fler at skolen strekker seg langt for inkludere dem, og det igjen gjr at jenter ikke vil ha en grunn til ikke delta p svmmeundervisning. Det viktigste her er at jenter lrer seg svmme! Forbud mot hijab og mot heldekkende badedrakt er stigmatiserende. Presses folk for mye kan dette skape et polarisert samfunn hvor folk jobber mot hverandre i stedet for samarbeide mot felles ml og verdier.

Jeg hper at vi n kan rette fokus og ressursene vre mot viktigere saker, som er mye mer undertrykkende og krenkende for kvinner, som for eksempel omskjring, tvangsekteskap og resdrap.

Det er mye annet vi br rette fokus p enn hvor mye hud vi vil tvinge en dame til vise. Jeg hper at vi kan fortsette bevare vre norske verdier og at alle skal kunne benytte seg av dem, uansett hvilken religion de tilhrer.

Samtidig nsker jeg at vi skal slutte stigmatisere muslimer og slutte gi den vanlige muslimen i gata skylden for terroren som skjer i de ekstreme miljene.



 

19

Konkurranse

  • Publisert 23.08.2016 klokken 20:59

Hei. I dag kjrer vi en smykkekonkurranse. 

Pia Susanne er en dyktig kvinne som hndlager smykker. Disse er unike og spesielle. Lyst p noe som ingen andre har og som blir personlig? Da br du sjekke ut Facebook siden hennes:

https://m.facebook.com/SeodraNorge/

Vi kjrer n en konkurranse hvor vi trekker to heldige vinnere. Den ene vinneren fr disse smykkene: 




Den andre vinneren vil f disse smykkene:




 

Alt dere trenger gjre er like siden hennes p facebook og kommentere dette innlegget med "gjort".

Vi trekker vinnerne p lrdag.

Lykke til!

91

Mela festivalen = en arena man blir kldd p

  • Publisert 21.08.2016 klokken 12:47

I gr kveld tok jeg og en venninne oss en tur til Mela festivalen p Aker brygge i Oslo.

Arrangementet her er s fint og preget av s mye fin kultur, god mat og herlig musikk. Vi fikk spise litt pakistansk mat og gikk rundt i omrdet og s p de ulike teltene. 




 

Senere p kvelden stod vi blant de frste rekkene for danse litt og kose oss p Admiral P konsert. I starten var det kjempe gy, og selv om vi ikke kunne noen av sangene, s koste vi oss med rytmene. Det var fint se at mange koste seg og vrikket p hoftene, og at stemningen var god. Plutselig kom det en ung guttegjeng som presset og dyttet seg fremover og de stod til slutt noen foran meg, noen ved siden av og noen bak meg. Venninnen min Nadine og jeg hadde egentlig bestemt oss for kose oss s vi prvde overse de hye skrikene og den ekle stemningen disse guttene kom med, helt til de begynte kl. Disse gutte lot som om de dansa og mens de beveget seg tok de p meg og p andre damer. Jeg prvde kjefte og da skrek de tilbake: " Vi er p konsert og danser!" 

Jeg overs dette litt og tenkte de ikke ville gjenta det, men det gjentok seg igjen og igjen. De "traff" meg og tok p rumpa til de foran meg "uten mene det" (merk ironi), og til slutt s vi at noen av disse guttene satte seg ned p knrne med sine mobiler og tok bilder av kvinner med skjrt... 

Vi flyttet oss og dro et annet sted og danset med andre som stod der og koste seg, og kvelden ble kjempe fin, men den opplevelsen er virkelig ekkel at jeg velger skrive litt om det.

Hva er det som fr folk til tro at de fritt kan ta p kvinner p den mten? Og hvordan er det de klarer finne hverandre og danne en s stor gruppe og bestemme seg for dra et sted og kl? 

Politiet oppfordrer kvinner til melde i fra, men dessverre opplever kvinner at sakene blir henlagt, og derfor ender vi opp med ikke si i fra for "det skjer ingenting uansett". Og det vet disse guttene... de vet at de vil komme unna med det de gjr, noe som gjr at de bare fortsetter.

Jeg synes det er trist at et arrangement som er ment samle folk og vise en fin side fra ulike land og kulturer, skal bli delagt av slike mennesker. Minner meg litt om en episode jeg deltok i og diskuterte seksuell trakassering blant muslimer p TV2. ("Underhuset - Seksuell trakassering i Kln" kan dere se p TV2 Sumo). N vet jeg ikke om disse var muslimer eller ikke, men de hadde utenlandsk bakgrunn og den ukulturen de har tatt med seg til Norge er ekkel og burde stanses!

S er sprsmlet mitt, hva gjr man for stanse disse? Hvordan kan vi f politiet til ta slike saker mer alvorlig? 

Det at s f blir straffet her i landet er egentlig skummelt! Jeg personlig dro til politiet for anmelde seksuell trakassering for to uker siden og fikk klar beskjed av politimannen p venterommet at jeg godt kunne anmelde dette, men at denne mest sannsynlig ville bli henlagt (selv om jeg hadde bevis). Da endte jeg opp med dra derfra i steden for bruke s lang tid p ingenting... Og ja, jeg vet at saken ikke blir bedre av at vi velger ikke si i fra, men hva med at politiet virkelig skal handle i steden for bare snakke? De oppfordrer jo kvinner til si i fra, men hva s etter det?

Hva mener dere?

3

Ingen tid til vre undertrykt

  • Publisert 21.08.2016 klokken 10:16

Hei og god sndagsmorgen!

De siste dagene har vrt preget av mye og jeg har forskt nye ting, som blant annet Tae Kwon Do og et 5km lp. Jeg som ikke har trent srlig de siste rene, har bestemt meg for endre livsstil, og man m jo bare starte et sted.

I gr tok jeg derfor med min mor og datter p Color me RAD 5km p Holmenkollen. Tre generasjoner deltok fra vr side alts, og jepp, min mor og jeg deltok med hijab.

Jeg skulle virkelig nske at alle folk inns at hijabister er like alle andre, de har ingen begrensninger og lever livene sine p den mten de nsker. De trener, danser, svmmer, studerer, jobber, etc. Undertrykkelse blant noen familier kommer ikke av religion eller hijab, men av en bakgrunnskultur. Det som har vrt fint de siste dagene p trening og p lpet er at INGEN har kommentert hijaben! Ingen har en gang gitt meg rare blikk slik jeg har ftt tidligere ved andre anledninger. 

Vi dansa, hoppa, lp, svmte i farger og koste oss til de grader p lpet i gr, og hvilken glede og mestringsfkelse det var man satt igjen med ved mlstreken!

P lpet s vi ogs 3 andre hijabister, og jeg hper at flere jenter med hijab som liker lpe blir med neste r og viser at vi har en plass over alt vi ogs! 

Her er noen bilder fra grsdagens lp: 





 

5

Tae Kwon Do

  • Publisert 18.08.2016 klokken 08:00

Hei!

Tatt en liten pause fra blogging fordi jeg har hatt litt mye gjre de siste dagene, men n er jeg tilbake.  Hper alt er bra med dere?

Jeg fr ofte tilbakemelding om at hijabister er undertrykte damer som ikke fr jobbe/trene/svmme/reise/ha sosialt liv etc. Hensikten med denne bloggen har fra starten av vrt vise en annen side av det fordomsfulle bildet folk har av hijabister, og derfor viser jeg i blant ting fra min hverdag. Hijab er ikke et hinder for noe som helst, og har man lov til bruke hijaben, s er det ingen begrensninger for hva hijabister kan vre med p (minner om burkini saken).

Jeg har startet trene Tae Kwon Do, og ja, jeg matchet hijaben til antrekket, Hahaha! M jo kjre stil der ogs... 

Min datter har trent p Mudo Furuset i over ett og et halvt r og ftt svart barnebelte i Tae Kwon Do. For noen uker siden byttet vi til Mudo p Lilleaker fordi de tilbyr Wushu og andre stiler i tillegg, og Janet sikter mot vre med i Norgeslandslaget i Wushu. Her har dem ogs pent hver dag i motsetning til Furuset som har pent 4 dager i uka. Det er en times reisevei ned til Lilleaker fra der vi bor, og da pleier hun trene en time Tae Kwon Do og en time Wushu... Hvorfor skal jeg bare sitte og vente, tenkte jeg? S jeg meldte meg p jeg ogs.

Her m jeg f lov til skryte litt av Master Henrik S. Hunstad som er s blid og imtekommende og som ga oss et virkelig godt tilbud! Han er sjefen over alle sjefer her p senteret og tok oss s godt i mot! Det var kjempe enkelt prate om alt og ingenting allerede fra vi kom inn dra p senteret og man flte seg virkelig nsket og ivaretatt der. Master Henrik har en blogg hvor han skriver litt om trening, filosofi og livet generelt, absolutt anbefalt flge med p denne bloggen: http://m.sangrok.blogg.no/

Jeg anbefaler virkelig dette senteret til alle, bde gutter og jenter, unge og eldre, godt trente og ikke s veltrente, ja rett og slett alle! Vi har vrt her i knappe 3 uker og kan allerede si at vi er superfornyde. 

S, tilbake til meg, i g fullfrte jeg min frste time... fyttiiiiii... var ikke bare bare for en som ikke har trent det siste ret (bortsett fra sykling), men trenerne her er s flinke og viser deg metodene og kan vise alt igjen og igjen og igjen og igjen, til du klarer det! 

Jeg gikk ut derfra og var s stolt over meg selv og gleder meg allerede til neste gang.

Jeg valgte ogs ta min frste time sammen med Janet, selv om de kjrer flere timer samtidig og vi kan trene forskjellige ting til samme tid (de har 2 saler), men hva er koseligere enn enda litt mer mor-datter tid?

Janet vil n trene Wushu og Tae Kwon Do og p meg vil det bli Tae Kwon Do og Pomsae. De har mange andre timer ogs, s ta gjerne en titt p nettsiden deres og klikk dere litt rundt: http://lilleaker.mudo.no/ 

S noen bilder: 

Her med Master Henrik


(Vet jeg har rare leppe her, har en allergisk reaksjon som jeg fr behandling for n)
 

Her med trener Toralf Lund 

Og en selfie, haha ​



Hva trener dere da? 

Ha en fin dag!

3

Slutt hindre hijabister i integreres!

  • Publisert 08.08.2016 klokken 12:01

Ja, dere leser riktig! Dette innlegget er rettet mot alle fordomsfulle nordmenn som de siste ukene har tatt kontakt p alle mulige mter for fortelle meg hvorfor hijab br forbys i Norge!

Dere sender beskjeder om at hijab hindrer oss i f jobb, utdanning, delta i trening etter jobb, ha venner p skolen, etc, men har dere tenkt p hvem det er som legger frem disse hindrene for oss?

Her er noen f kommentarer jeg har lest den siste tiden: 











Ser dere med dette ikke grunnen til hvorfor noen hijabister aldri kommer seg ett eneste skritt videre i dette landet? Det er nettopp fordi nordmenn setter begrensninger for dem! Hijaben har aldri vrt et hinder i f seg utdanning, f god jobb, vre med venner, vre sosial, trene, svmme eller lignende. 

Den eneste forskjelken p deres liv og vrt er at vi dekker hret, ikke mer eller mindre!

Ja, det stemmer at hijabister fr mindre lnn enn andre, men er det hijaben som har skylda eller er det en fordomsfull arbridsgiver som ikke setter ferdighetene som prioritet og som forskjellsbehandler sine ansatte?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke svmmer, men er det hijaben som har skylda eller er det blikkene og kommentarene dere slenger mot dem?

Og ja, det stemmer at mange hijabister ikke har etnisk norske venner, men er det hijaben som har skylda eller er det at nordmenn som har forhndsdmt hijabisten som en ekstrem jente og tatt avstand fr de har rukket bli kjent med henne?

Jeg personlig har aldri vrt en person som har brydd meg om andres blikk og kommentarer, men alle er ikke like! Og tro meg, det er ikke hijaben som setter en stopper for oss. Personlig har jeg deltatt p alt jeg vil delta p av svmming, trening, julebord, bursdager, fester, og lignende. Jeg har tatt en utdanning og jeg har vrt i jobb siden jeg var 18 r. Men vet dere hvorfor JEG har klart meg? Det er ikke fordi jeg ikke har mtt fordommer, men fordi jeg har lrt meg st fast p mitt og lrt meg svare! 

Jeg har ftt beskjed om at jeg kan f drmmejobben om jeg er villig til ta av meg hijaben, men jeg er ikke villig til ofre meg selv og min identitet som kvinne for noe som helst! Dere fordomsfulle nordmenn nsker frarve oss vr identitet!

Hvor er alt det feministene kjempet for i s mange r? Har dere misforsttt kvinnebevegelsen? Tror dere virkelig at den har dreid seg om ha minst mulig klr p kroppen? Handlet ikke denne om friheten til selv bestemme over egen kropp? Om kle seg slik man selv vil uten at andre skal sette krav og begrensninger?

Jeg kjemper om en plass i dette samfunnet, og det gjr andre hijabister ogs, men dere er veggen vi mter nr vi forsker! Noen fler seg sterke nok til fortsette kjempe, mens andre gir opp fordi de ikke ser hpet!

De viktigste verdiene i Norge er p vei bort! Vi begynner bevege oss mot ekstremisme p grunn av at nordmenn har forandret seg fra vre pne, gjestfrie, inkluderende, rettighetsgivende og fordomsfrie mennesker til det stikk motsatte. Vi begynner bevege oss mot ekstremisme fordi noen tar med seg en ukultur fra deres hjemland og skylder p islam nr de praktiserer sin levemte her, og nordmenn klarer ikke se forskjellen.

Norge har alltid vrt et land med mange kulturer og det er frst n at nordmenn har blitt s ekstreme at de ikke engang nsker gi rom for et hodeplagg. I steden for begrense hijabistenes muligheter i dette landet, br dere se p det som er under hijaben! Dere br se p hva slags ressurs disse kvinnene og jentene er! 

I steden for splitte samfunnet i to deler hvor hijabister og muslimer blir sett ned p, br dere sette deres hender sammen med vre og bekjempe ekstremisme og hjelpe kvinner som p grunn av ukultur blir utsatt for tvang av hijab, omskjring og resdrap! 

Og ja, jeg elsker dette landet og elsker den friheten dette landet en gang ga meg om min familie, men jeg ser p forandringene ogs og har rett til kritisere det! Ytringsfrihet og religionsfrihet er ikke lenger noe skryte av, fordi dette ikke gjelder muslimer! 

P tide vkne opp Norge! P tide at de mindre fordomsfulle og mindre ekstreme nordmennene kommer ut p banen! P tide gi hijabister muligheten til integreres p lik linje med de andre og slutte sette en stopper for dem og skylde p hodeplagget!

14

Jeg hijabiserte min datter, i Aftenposten

  • Publisert 02.08.2016 klokken 15:51

Etter mye kritikk og mange kommentarer her p bloggen, har n Aftenposten publisert innlegget. 

Jeg er spent p reaksjonene der, og vet at 99% av dem vil vre negative, p lik linje med kommentarene jeg fikk her. 

Jeg nsker minne dere p at jeg ikke er en person som sttter det ene eller det (bandrebarnehijab eller forbud mot barnehijab), jeg er bare FOR at jenter og kvinner selv skal f velge om de vil g med eller uten, og at de selv skal utforske dette og finne seg selv. Begge deler br aksepteres s lenge det er fritt valg!

Jeg fordmmer tvang av hijab p noen!

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Jeg-hijabiserte-datteren-min---Laial-Janet-Ayoub-601286b.html 

1

Vinneren av konkurransen.

  • Publisert 01.08.2016 klokken 18:38

Hei p dere! 

Da krer jeg vinneren av hijab-konkurransen jeg startet rett fr helgen. 

For vre rettferdig var det Janet (min datter) som trakk vinnerlappen.









Gratulerer Kristin Maria! Kontakter deg i morgen for se hvordan vi kan mtes s du kan f hijabene :) Har notert meg at du nsker deg en beigegull (slik den jeg hadde) og grnn!

4

Jentetur til Gteborg

  • Publisert 30.07.2016 klokken 10:07

Hei dere! 

I gr tok min bestevenninne og jeg oss en tur til Gteborg. Har dere vrt p Arken Hotel & Art Garden Spa? Her var det kjeeeeeeempe fint! Absolutt anbefalt!

Kos dere denne lrdagen!
 

123

Jeg hijabiserte min datter!

  • Publisert 29.07.2016 klokken 10:49

nei! 

Hvordan kunne jeg vre s grusom? I en hverdag hvor det stadig er snakk om at hijab bidrar til seksualisering av unge jenter, gjorde jeg nettopp det som ikke skulle bli gjort!

Min datter s at jeg ryddet i hijabskapet, og spurte da om hun kunne f en hijab. Jeg ga henne noe som hadde ligget i skapet i mange r, men aldri vrt brukt. Hun ble s glad og spurte om jeg kunne hjelpe henne med sette den p, og det gjorde jeg.

Smilet hennes var ubeskrivelig vakkert at jeg ikke tenkte p hvilke tegn hun n skal sende ut til omverdenen. Hun ringte mormor og fortalte at hun n hadde ftt sin frste hijab og gikk s inn i gangen, tok frem mine hyhlte pumps, tok dem p og stilte seg foran speilet. "N ser jeg vakker ut, mamma", sa hun.

"Du er vakker uansett!" Svarte jeg.

"Det er noen p skolen min som gr med hijab" sa hun mens hun fortsatt s seg selv i speilet. S tok hun av hijaben og sa: "jeg skal ikke g med det enn, men kanskje nr jeg blir litt strre?"

Jeg svarte: "Det fr du bestemme selv."

Poenget mitt med dette innlegget er at mange nordmenn tror vi presser vre barn til bruke hijab og at unge jenter som bruker det gjr det pga tvang. I de fleste muslimske familiene foregr det ikke slik! Jenter ser p sine mdre som heltinner og vil ofte etterligne dem, derfor nsker noen unge jenter bruke hijab i en ung alder. 

Selvsagt prver jeg ikke overse de som blir tvunget, for disse finnes ogs, og det er dem jeg prver hjelpe, men jeg er s lei av at vi skal gre alle under samme kam! 

Selv om NOEN jenter blir tvunget, s betyr ikke det at ALLE blir tvunget. Noen fler faktisk at hijab er en glede og en mte uttrykke seg selv p. Jeg oppdrar min datter til vite at hun str fritt til velge, og at jeg heier p henne uansett hva hun velger, s lenge hun selv har bestemt det. 

Helt rlig er jeg smlei av alle som mener at barn i ung alder ikke kan velge hijab selv. Det sier mer om deres syn p barn enn noe annet, dersom man virkelig mener at barn i feks. 9 rs alderen ikke kan ta slike valg, for dette valget er ikke verre enn  velge ha p seg sminke, korte klr eller velge ha kjrester for eksempel.

Barn tenker uskyldig, og alt som er spennende m prves for utvikle deres identitet, for noen er det mindre klr, for noen er det mere klr.

Hvis man har et hijabforbud p skolene, fjerner man det synlige "problemet", og jenta som blir undertrykt, vil fortsatt bli det hjemme. Hijabforbud p skolen gjr at man bare gjemmer bort problemet i steden for ta tak i roten p det og fjerne det helt! Jenter som blir utsatt for undertrykkelse, tvang og lignende blir da lett oversett og sett p som frie jenter som er like alle andre. 

Derfor oppsummerer jeg med dette:

La barn vre barn! Hijab er en del av vr religion og noen barn nsker bruke det, andre ikke. La dem f velge selv og ikke press dem til det ene eller det andre! La oss holde p vre beste verdier, religionsfrihet, ytringsfrihet og frihet til bestemme over klr og kropp, og la oss lre barn passe p hverandre, respektere hverandre og akseptere hverandre uansett hva man gr kledd med! 

La oss skape en generasjon som synes at Ida med miniskjrt og bar mage er like fin og flott som Fatima med hijab og langt skjrt, og at begge er like mye verdt og skal respekteres!

La oss ta tak i foreldrene som tvinger sine dtre til hijab, i steden for forby jenter som vil g med, til g uten.

La oss ikke flge i feks. Frankrikes spor hvor vi n ser resultatet av polariseringen.

La oss ta vare p hverandre!



 

5

Hvem skal jeg gifte meg med?

  • Publisert 28.07.2016 klokken 22:23

Heisann dere!

Jeg er midt opp i et dilemma... Det er p tide velge en mann etter 3 r som singel, men hvem skal jeg velge? Jeg tenker og tenker, men klarer ikke bestemme meg.

Jeg gir dere tre alternativer, ogs trenger jeg deres rd, hva synes dere?

Nr.1. Langemann.

Langemann er den kjekkeste jeg vet om i Norge. Han besker vi hvert r, og selv om vi aldri har snakket sammen, s veksler vi blikk! Alle som flger meg p Snapchat vet hvor forelsket jeg er i kjre Langemann, i hvertfall nr jeg ferierer med ham.

Fordeler: Kjekk og sjarmerende. Sjrver med hy status. Blir borte store (p tokt) deler av mneden, s jeg kan vre i fred i blant.synger fint.

Ulemper: Bor litt langt unna (5 timer med tog fra Oslo til Kristiansand). Har smakt p rottesuppe.

Se s kjekk han er der han str!

 

Nr.2 Kaptein Kid.

Vi var p tur sammen til Kiel for ikke s veldig lenge siden, og har tatt en del turer sammen n. Han er alltid blid og er kjempe snill med Janet, noe jeg ser p som utrolig viktig, da Janet (min datter) betyr alt for meg. 

Fordeler: Snakker aldri, s han lytter sikkert mye. Alltid smilende glad. Deler ut is til barna. 

Ulempene: Litt for stor nese og bruker sikkert noe 70 i skostrrelse.

Her har vi et fint familiebilde sammen, mor+far+datter+kjledyr.


 

Nr.3. Jonatan.

Jonatan er som kjent en rver i Kardemommeby sammen med hans bestevenner Kasper og Jesper. Jonatan er veldig hyggelig, selv om han bor i et hus sammen med en lve. P lik linje som Langemann, s treffer jeg Jonatan hver sommer.

Fordeler: Elsker bake s han fr ha ansvaret for desserten i huset. Smiler pent. Er glad i ta bilder med barn. 

Ulemper: Skitne klr. Krangler mye med naboen (Tante Sofie). Har ikke det reneste rullebladet.

Se p det pene smilet!



 

13

Jeg tr trosse hijabgrensene!

  • Publisert 27.07.2016 klokken 17:04

Jeg fr ofte meldinger med anbefalinger om ta av meg hijaben i en uke for fle hvordan det er vre fri, eller beskjed om ta av meg hijaben i solidaritet med dem som blir tvunget til ha den p... 

Jeg har egentlig aldri skjnt hvordan det at jeg tar av meg min hijab vil hjelpe jentene som blir tvunget til ha den p, men en mann med "gode" hensikter tok seg tid til forklare meg det. Han sa: "hijab er symbolet p tvang, og det at du brer hijab p hodet gjr at du sttter tvang".

Slik har jeg aldri tenkt p det fr, men man lrer jo s lenge man lever! Jeg nsker ikke sttte tvang! Dette er jo det siste jeg vil, og faktisk det jeg jobber mest i mot, s jeg tok meg tid til tenke p forslaget.

En annen ting jeg ofte fr hre om min "gardin" som noen kaller det, er at hijaben har blitt symbol p terror. Det var nemlig slik for 50 r siden, at ingen i Iran og Afghanistan gikk med hijab. Hijaben kom (i flge de som skriver) de seneste rene i takt med utviklingen av ekstremisme. 

Jeg vet ikke hvordan det var i Iran og Afghanistan for 50 r siden, for jeg eksisterte ikke p den tiden, og ikke var jeg med i planene til min mor som da var rundt to r gammel, men jeg kan godt tro p pstanden... Srlig nr de som skriver til meg, legger ut et bilde av frie iranske og afghanske kvinner. 

Frst tenkte jeg at det er rart at alle sender de samme bildene hele tiden, men s avfeide jeg denne ideen. Det viktigste er ikke hvilket bilde det er, men poenget med bildet! Kvinner uten hijab i Iran og Afghanistan! Bildet er bevis p at INGEN gikk med hijab p den tiden, og snakker selvsagt for ALLE kvinnene som levde da!

Hvordan kan vi da g med hijab n? Hvordan kan vi g tilbake i tid p denne mten? Tilbake til en tid hvor kvinner var undertrykt.

Og siden jeg er en tff jente som tr det meste, har jeg tatt en viktig avgjrelse som jeg lurer p hva dere synes om...

Jeg har bestemt meg for fortsette  gi blaffen i disse meldingene, nettopp fordi jeg er en fri kvinne som lever slik hun selv nsker, uten flge det samfunnet presser henne til! Jeg velger fritt! Jeg velger hijab!

Undertrykkelse av kvinner skjer hver gang noen presser en kvinne til ta p seg hijab og hver gang noen presser henne til ta av seg hijaben! 

Hijaben min er ikke problemet! Problemet er tankegangen deres! Det er deres tankegang som m endres, ikke meg!!!!

Det er hijaben dere har INNI hodet deres som m endres, det er den dere br ta av og kaste langt bort! Ikke hijaben jeg har P hodet!

Hijaben dere har INNI hodet deres, hindrer dere i tenke ordentlig. Hijaben vi har p hodet skjuler bare hret vrt... ikke mer eller mindre!



 

19

Konkurranse

  • Publisert 27.07.2016 klokken 11:49

Hei Jenter!

I dag kjrer jeg en liten konkurranse for hijabjentene. Jeg deler ut to hijaber til en heldig vinner (lik den jeg har p meg i dag, men i valgrie farger). Hijabene er fra Hijabhuset og blir sendt hjem til den heldige vinneren.

Alt du trenger gjre er dele dette innlegget p din Facebook side, samt kommentere dette innlegget og skrive at det er gjort (link til innlegget) og hvilke farger du nsker p hijabene. 

Trekning p mandag :)
Lykke til!



#hijab #hijabhuset 

2

Fredelige Norge er satt p pause

  • Publisert 26.07.2016 klokken 12:51

Norge har tatt p seg en svark drakt sydd av trder laget av hat.

Norge, mitt lille land, med mennesker som rakk oss en hjelpende hnd da vi ankom landet, har forandret seg helt. Menneskene har enten begynt ta p seg hansker fr de rekker oss sine hender, eller nekte rekke frem hnda i frykt for bli smittet av sykdommen kalt Islam.
De har plantet hatfr i sine hjerter, og vanner disse frene med blodet som lekker ut etter hvert terrorangrep utfrt av ekstremister. Resultatet har endt opp med at muslimer n fr betale avgiften av det bre en religion som er mislikt i mange deler av vr verden.
Det de glemmer er at 90% av alle som mister sine liv under terrorangrep, er muslimer!

Jeg lukter hat nr jeg er ute blant folk.
Hijab er et tema jeg m diskutere hver dag.
Terrorist er et ord jeg ofte fr lese i min innboks.
At jeg skal dra tilbake dit jeg kom fra en en invitasjon jeg fr hver uke.

Hvor langt skal dette g?
Leste i gr at flere muslimske gravminner i Krager har blitt utsatt for hrverk. Dere kan lese hele saken her: http://www.ta.no/nyheter/kragero/harverk/familiene-tar-det-svart-tungt/s/5-50-238520

Hvor er Norge som jeg ble kjent med for 26 r siden? Som hadde et varmt hjerte selv om det ikke alltid var enkelt smile til fremmede? Hvor er folka som banket p vr dr for sprre om vi ville vre med ut og utforske omrdet, og som lrte meg alt jeg kan i dag?
Hvor er Norge som fortalte meg at jeg er en fri person og har rett til gjre det jeg vil med mitt liv, s lenge jeg ikke skader andre? Hvor er Norge som fortalte meg at jeg er en sterk kvinne som selv kan bestemme over egen kropp?
Hvor er kirken som tok meg i mot med pne armer da jeg dro p besk, og som fortalte meg at det ikke spiller noe rolle hva jeg tror p, s lenge jeg er fedelig? Hvorfor beskytter ikke denne meg lenger?
Hvor er imamene som lrte meg at Islam betyr fred og som har en stor oppgave nr de er i ikke-muslimske land? Hvorfor samarbeider dem ikke med politiet om ta tak i de ekstreme, slik at de fredelige ikke skal bli fryktet?
Politiet? Hvor er politiet som forteller oss at det ikke er tillatt med hatefulle ytringer, uansett om det er direkte eller via sosiale medier? Hvorfor beskytter dem ikke oss lenger?

Hvor er Norge? I hvilken hule sover Norge n, slik at jeg kan dra og vekke det? Hvor er alle de snille menneskene s vi kan st sammen mot de ekstreme sjelene der ute?

Jeg savner mitt lille land.

0

Ingen re i resdrap!

  • Publisert 25.07.2016 klokken 18:03

Forrige torsdag hadde vi markering mot resdrap. Vi hadde mange appellenter den dagen og selva temaet var noe viktig for oss alle. 

Min appell kan du lese om her: http://m.hijabbloggen.blogg.no/1468843291_resdrap.html

Link til selve markeringen: https://www.facebook.com/events/254400098280523/?ti=cl

Blant appellantene var det en mann som rrte meg mest, Hamza Ansari. Ikke bare fordi han er en mann som tr ta stilling til et tema som for mange menn med utenlandsk bakgrunn er tabu snakke om, men ogs fordi appellen hans var oppsiktsvekkende!

Deler av denne appellen ble i dag publisert i avisen Klassekampen. Jeg hper alle kan ta seg tid til lese dette:

https://m.facebook.com/minhaj.ungdom/photos/a.1518230941775766.1073741832.1497672357164958/1715071645425027/?type=3&theater

Jeg hper virkelig at dette temaet blir belyst mer, for aresdrap er ikke langt unna oss, slik vi velger tro. Slike skader p kvinner skjer ogs her i Norge, og selv om vi har krisesentre, s er ikke dette nok for redde jenter og kvinner som befinner seg i voldelige forhold/hjem. Ofte er det ta kontakt med krisesenteret et ganske tungt valg ta, da de voldelige personene ofte er de vi har nrmest oss (bror, far, ektefelle eller lignende).

Jeg planlegger n en ting nr det gjelder disse kvinnene, og hper at vi snart kan ha bedre hjelpetiltak for dem i Norge. 

8

Hvorfor jeg mener hijabforbud ikke er lsningen

  • Publisert 25.07.2016 klokken 12:16

Hei.

P lrdag var jeg p TV2 Nyhetsmorgen for diskutere burkini og hijab p skolene. Dessverre er det alltid begrenset med tid p TV slik at man ikke alltid fr forklart seg godt nok, og siden jeg har gtt mange tilbakemeldinger p min mening om burkini, skriver jeg dette innlegget n for forklare meg mer.





 

Frst kan jeg starte med linke til hva jeg skrev i Aftenposten i forrige uke: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Burkini-i-badetimen-er-et-inkluderende-tiltak-Flere-burde-gjore-som-Finnsnes-barneskole--Laial-Ayoub-600138b.html

Vi er i en ny situasjon i Norge. Aldri fr har det vrt s mange muslimer i landet, og selv om antall muslimer i Norge ikke utgjr mer enn en liten brkdel i forhold til befolkningsmengden, s frykter mange at muslimene skal ta over.

Jeg innrmmer at vi har et problem med at en del muslimer har blandet sin religion med sin opprinnelige kultur, og tvinger unge jenter til bruke hijab, noe som i islam ikke er tillatt, og jeg har forskt ta kontakt med Erna Solberg og andre politikere flere ganger for diskutere frem lsninger p dette problemet uten f svar, men er et forbud lsningen?
I mange land har vi sett at forbud har skapt mer polarisering og ekstremisme. Eksempler p dette ser vi i feks. Frankrike. Hijabforbud og forbud mot annen praktisering av religion i offentligheten vil etter min mening skape et samfunn for vi deles i to grupper, de som fr leve slik de vil, og de som ikke fr leve slik de vil. Det vil skape et samfunn med "oss og dem" mentalitet og man vil finne nring i hverandre til produsere ekstremisme.

Etter min mening m man respektere at det finnes noen jenter som velger bruke hijab selv, slik som jeg en gang gjorde da jeg var 11, mer om dette kan dere lese her: http://hijabbloggen.blogg.no/1466401190__vre_norskutenlandsk_.html

Noen jenter finner seg selv i religion, og det blir etter min mening feil nekte dem praktisere dette. Noe av det beste vi har her i landet er frihet! Frihet til praktisere religionen man nsker og friheten til kle seg slik man vil. Mange av de som flykter fra sine hjemland og kommer til Norge, flykter nettopp fordi de i sine hjemland blir presset til praktisere en bestemt religion og til kle seg p en bestemt mte. De kommer til Norge hvor de vet at de fr leve livet de selv nsker, og dette skal vi ikke nekte dem gjre.
Jeg har skrevet og sagt i media mange ganger at vi ikke skal straffe jentene som fritt velger g med hijab, kun fordi andre blir presset til g med det. Vi skal heller rette vr energi og sette vrt fokus p de jentene som blir tvunget til bruke hijab og heller hjelpe dem. Og selv om mange muslimer reagerte sterkt og sendte meg trusselmeldinger, s sier jeg det igjen: skolen, helsevesenet og barnevrnet er lsningen hvis vi opplever at unge jenter blir tvunget til bruke hijab! Barnevernets jobb er frst og fremst veilede foreldre, og dersom skolen, barnevernet og feks. imamer samarbeider, kan man komme frem til lsning i disse familiene.

I koranen str det at ingen skal tvinges til praktisere religion, og dette gjelder alt i religionen! Jeg kjenner mange flotte kvinner som brer hijab og som har barn som ikke brer hijab, og de fr velge fritt! P en annen side kjenner jeg ogs kvinner som brer hijab og som har barn som brer hijab av fri vilje, og de trives med det! Begge deler synes jeg er like riktig, for disse kvinnene har brukt sin energi p oppdra sterke jenter som er selvstendige i sine avgjrelser, og hijabforbud vil jobbe i mot denne type oppdragelse!

 

Nr det gjelder Burkini diskusjonen som har foregtt over alt p sosiale medier de siste dagene, s mener jeg at tiltaket er kjempe bra. Egentlig skjnner jeg ikke hvorfor folk reagerer negativt heller, da det viktigste i denne saken er at alle skal f muligheten til lre seg svmme. Det positive med dette er at jentene ikke lenger vil droppe svmmetimene, og at fravret vil g nedover. Jeg ser p det litt annerledes enn hva nordmenn flest gjr, og mener at noen mennesker trives med mer klr p kroppen enn andre, og s lenge de gr med dette frivillig, s br vi la alle kle seg slik de vil.

Hva man har p seg under svmmetimene br ikke vre diskuterbart, s lenge klrne ikke gr utover sikkerheten til jentene, noe burkini ikke gjr i og med at det er laget av samme stoff som badety. Jeg ser p tiltaket som inkluderende for alle. Barna vil f glede av bade og dekke behovet for svmmeopplring.

Vi m ogs forst at mange av disse jentene kom nylig til Norge. De har aldri vrt vant med g med bikini og hijab er en del av deres normale hverdag. Vil vi frata dem deres komfortsone? Nr de har bodd her en stund kan de heller velge selv hva de vil g med og hva som blir deres nye kleskode, men inntil da, skal vi tvinge dem til kle av seg i et land hvor frihet er den strste stoltheten vr?

Ogs m jeg som feminist nevne enda en ting; hvor ble det av alt kvinner har kjempet for i mange r? Friheten til selv velge hva man vil g med, enten det er mye eller lite! Hvorfor skal vi som feminister be kvinner kle av seg og vise mer hud, nr vi selv har vrt i et samfunn hvor folk har bestemt at vi skal ha p oss mer og dekke oss til? Vi M la kvinner/jenter f velge selv! Vi M heie frem de frie meningene til jentene og heller kjempe i mot alle som tvinger dem til g med mer eller med mindre!
 

Hva synes dere?

6

Smink deg med god samvittighet

  • Publisert 23.07.2016 klokken 10:10

Heihei!

For to uker tilbake ble jeg kontaktet av makeupartisten Sundus Mughal med tilbud om bli sponset med sminke, til sttte for en god sak.

Dette var hva Mughal skrev:

"Jeg er franchiser for MM sminkeprodukter i Oslo. MM sminke er grunnlagt av Masarrat Misbah, hun er en anerkjent kosmetolog i Pakistan som leder organisasjonen Depilex Smileagain foundation. Dette er den strste ikke-statlige organisasjonen i Pakistan som hjelper kvinner som blir utsatt for syreangrep. Masarrat Misbah har ftt tildelt pris av den italienske regjeringen for sitt arbeid og engasjement for syreofrene.

Dette er et fjernt, men samtidig nrt tema for deg og oss som bor i Norge. Fjernt fordi dette temaet geografisk sett har stor distanse til oss, men nrt fordi det gjelder kvinner og deres skjnnhet som blir truet i land hvor likestilling enda har en lang vei g. En del av inntektene vil g til Depilex Smileagain Foundation.

MM sminke er unik fordi vi legger vekt p kreativitet, kvalitet og rene verdier. Produktene inneholder ikke bly og parabener og er dessuten miljvennlige. En del av inntekten gr til operasjon av syreofrene.

Grunnen til at jeg jobber med f dette produktet ut p det norske markedet er mitt engasjement for hjelpe mennesker som ikke er like heldige som oss. Jeg jobber med dette fordi jeg, som mange andre kvinner er opptatt av skjnnhet. Mlet med denne e-mailen til deg er mitt store nske om sminke deg med disse produktene slik at du kan introdusere dem for dine lesere og samtidig kaste lys over dette viktige temaet om syreangrep."


Jeg kunne selvsagt ikke si nei, av to grunner.

1. Jeg (som de fleste jenter) elsker sminke.

2. Kvinner som blir angrepet med syre er et tema jeg flte ganske nrt en periode av mitt liv, da min eks stadig truet meg med det, etter at jeg gikk fra ham. 

Syreangrep p kvinner skjer, og det skjer veldig ofte i mange land som feks. India og Pakistan. Problemet er at dette skjer mot de svakeste kvinnene, som ikke har en sterk nok stemme til rope ut, og blir forbundet med re. (Skjekk mitt forrige blogginnegg om resdrap: http://m.hijabbloggen.blogg.no/1468843291_resdrap.html

Hper mange av dere finner dette som interessant og har lyst til prve noe nytt og samtidig sttte en god sak.

Her er noen bilder av sminken og resultatet:



















Mughal var en kjempe hyggelig og dyktig sminkr. I tillegg var det inspirerende se hvor mye hun brente for denne saken! 

Min venninne Aliaa og jeg var utrolig fornyde med sminken. Den fltes veldig lett p huden og jeg som har en sensitiv hud kan bekrefte at jeg ikke reagerte p sminken i det hele tatt.

  For komme i kontakt med Mughal kan dere sjekke hennes Facebookside: https://m.facebook.com/profile.php?id=716701709

Instagram: https://www.instagram.com/smughal1993/

sminke #makeup #masarratmakeup

4

22. juli, 5 r senere

  • Publisert 22.07.2016 klokken 10:26

Frst vil jeg starte med si at jeg i dag skal ut og legge blomster foran Domkirken, til minne om alle ofrene etter terrorangrepene den 22. juli 2011. Vi glemmer ikke!

Etter de forferdelige episodene i regjeringskvartalet og p Utya, klarte vi noe som ingen andre i verden har klart. Vi klarte mte terror med kjrlighet. Vi klarte samle oss med roser og trer, i steden for mte opp med vpen og hat.

Men hvor er vi i dag? Hvordan oppfrer vi oss mot hverandre etter at vi klarte vise kjrlighet i mange timer i sentrum?



Etter at den hyreekstreme terroristen (nekter nevne ham ved navn) ble arrestert og kom ut med sine uttalelser om hvorfor han gjorde det han gjorde, har flere ekstremister turd komme ut i dagslyset. Vi ser stadig flere eksempler p hat og intoleranse blant mennesker, srlig hat mot de med utenlandsk bakgrunn. Tidligere, gikk vi rundt i gatene og trudde vi var trygge. N gr vi rundt i gatene, fanger blikk, blir kastet ting p, blir kjeftet p, kalt terrorister, og rett og slett fler oss uvelkomne.

Jeg vil ikke snu denne dagen til handle om rasismen vi opplever i dag, da markeringen egentlig skal handle om de vi mistet og de overlevende, men jeg undrer p hvor all kjrligheten vi viste frem etter terrorangrepet forsvant?

Under rosetoget kom en eldre dame bort til meg og grt og ga meg en klem. Hun ba ogs om unnskyldning. Jeg s p henne og sa "unnskyld for hva?" Hun svarte: "jeg trudde det var en av dere, n vet jeg at vi kan vre ekstreme og urettferdige vi og."

22. juli vekket folk! Vi inns at terror ikke kommer fra et bestemt land og at terror ikke har en bestemt hudfarge. Terror gr ikke kledd i visse klr eller snakker et bestemt sprk. Terror har ingen religion og kan komme fra hvem som helst. Men hva n? 

Vi lovet hverandre at vi skulle mte hat med kjrlighet, men gjr vi det?  Er det kun meg, eller har vi blitt mindre tolerante? Jeg har venninner som har blitt kalt terrorister p Tbanestasjoner av fremmede mennesker. Jeg har venninner som ikke tr g med hijab p jobb i frykt for miste jobben. Jeg har venninner som har blitt kastet ut av busser av bussjfrer. Jeg har venninner som ikke fler seg komfortable nr de gr i strk med mange utenlandske pga blikkene de fr. Jeg har venninner som fr hatefulle meldinger av fremmede i innboksene sine p sosiale medier. Hvorfor har det blitt snn? Hva er det vi er p vei mot? Hvor er all kjrligheten vi lovet hverandre blitt gjemt bort? 

Tre dager etter angrepet sa statsminister Jens Stoltenberg dette: "Vi skal svare med mer penhet, mer demokrati og mer humanitet."

Den davrende Oslo-ordfreren Fabian Stang sa:  "Vr straff skal vre mer raushet, mer toleranse og mer demokrati."

Og den mest kjente setningen av alle kom fra en AUF jente: "Om n mann kan vise s mye hat, tenk hvor mye kjrlighet vi alle kan vise sammen."

Hvor er alle disse lftene? Hvor er kjrligheten og toleransen vi snakket om og var s stolte over? Fremmedfrykten vokser seg bare strre og strre for hver dag som gr. 

Det jeg frykter aller mest er at den hyreekstreme terroristen ikke er alene om bre s mye hat mot muslimer og kulturisme, tvert i mot har de som deler det samme synet som ham, blitt flere og flere. Hvorfor later vi som om dette angrepet aldri vil skje igjen da? Vi ser n grupperinger, vi ser mer rasisme og ekstremisme, og Norge som den gang lovet meg og alle andre at problemene skulle taes tak i, har sviktet oss!

Jeg fler meg ikke trygg og det er det mange andre som ikke gjr. Den forskjellen jeg merker er at vi har blitt tffere i kjeften, alle sammen! Vi gr hardt mot hverandre i sosiale medier og mellomrommet mellom oss blir bare strre og strre. Mellomrommet fylles opp med hat dag etter dag, og snart havner vi i et samfunn hvor alle frykter alle og hvor kriminalitet blir en normal del av vr hverdag! Alle rosene og hjertene vi delte mellom hverandre er n erstattet med sterke ord. Vi prver dytte hverandre ned for komme hyere opp. 

Norge som viste s mye kjrlighet og som var et utrolig flott eksempel p hvordan en nasjon str sammen etter en hard tid, har sviktet sine egne og har oversett det virkelige problemet. 

Vi fler oss ikke trygge nettopp fordi det virkelige problemet ikke er utforsket, tatt tak i og aksjonert mot. Vi gr rundt i gatene og venter p at et nytt terrorangrep skal skje igjen og vi har ftt en hverdag preget av frykt. Hatkriminalitet blir vannet og vokser blant oss. 

Jeg skal derfor i dag g ned med roser og be til Gud om at vi alle sammen fr en styrke inni oss. Styrke til starte med ta tak i oss selv og vre handlinger. Styrke til vise kjrlighet og toleranse mot alle vi kjenner og mot alle ukjente vi mter. Jeg kommer til be om at Norge skal finne sin styrke etter dette angrepet. Styrke til ta tak i problemet, slik at det ikke skjer igjen.

Vi glemmer aldri!

2

resdrap

  • Publisert 21.07.2016 klokken 12:58

I dag holder vi en minnemarkering mot resdrap foran Stortinget kl. 1800.

Mer om arrangementet finner dere her:

https://www.facebook.com/events/254400098280523/?ti=cl

Vi har ftt med oss mange flotte appellanter og utrolig mange organisasjoner har sluttet seg til markeringen.

Mitt hjerte grter hver gang jeg leser eller hrer om kvinner som blir drept med begrunnelsen re. 

re! Hva er det som definerer hva som er familiere og hvem er det som har gitt menn retten til gi kvinner skylden for denne skalte ren?

resdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle mannsdominerte samfunn der familie utgjr de viktigste enhetene for organisere samfunnet. Det er viktig ppeke at resdrap ikke henger sammen med islam selv om dette foregr i mange muslimske land. Det er heller et fenomen knyttet til kultur. Problemet er ingen religioner i det hele tatt, men at mennesker tar religionen, vrir og endrer p den, og bruker den til rettferdiggjre sin egen levemte og tankegang.

Menn som utfrer vold mot kvinner har vi dessverre eksempler p over alt, ogs her i Norge, men her kaller vi det vanligvis for "familietragedie".

Iflge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert r fordi de angivelig har brakt skam over familien.Tallet er svrt usikkert og helt sikkert underapportert da mange av drapene aldri nr frem i dagslyset og holdes som en hemmelighet i familiene. Noen ganger blir drapet kalt ulykke og den virkelige rsaken til kvinnens bortgang blir skjult, og derfor er en full oversikt veldig vanskelig f.

Dette er en forkastelig form for holdninger til re, respekt og mannlig kontroll over kvinner. Det juridisk systemet i mange land hvor resdrap foregr er fullstendig uten moralske retningslinjer. Selv advokatene og politiet fler seg makteslse ovenfor denne ukulturen og forholder seg til fenomenet med passivitet eller med direkte medvirkning.

Helt fra menneskeheten startet har kvinner blitt kontrollert og styrt. Kvinner har blitt sett p som det svake ledd. De har blitt begravd levende helt fra fdselen av, kun fordi de ble fdt med en jentekropp. De har blitt solgt og misbrukt seksuelt for tilfredsstille mannlige lyster. De har blitt nektet utdanning og arbeid. De har ftt retningslinjer i forhold til hvordan de skal kle seg og hvem de skal f lov til snakke med. De har blitt giftet bort mot sin egen vilje og har kun blitt sett p som en kilde til f barn. 

Heldigvis har kvinner i mange land kjempet hardt i mange r og klart komme seg ut av denne regelboka, men i mange andre land bter kvinner fortsatt med sine liv dersom de velger leve slik de selv nsker. Hva er det som er skamfullt med det? En kvinne skal aldri holdes ansvarlig for familiens re! En kvinne er kun ansvarlig for seg selv. Kvinner som former sine egne liv er ingen skam for noen! De er derimot definisjonen p selvstendighet og styrke, uansett om vi er enige i mten de velger leve p eller ikke. 

En bra eller drlig familie skal ikke mles ut fra hvordan kvinnene i familien lever!

I en ny rapport dokumenterer Amnesty International at hundrevis av pakistanske jenter og kvinner drepes i Pakistan hvert r for ha krenket familiens re. Drapene utfres ofte av nre familiemedlemmer. I mange land i Midtsten er dette ogs en normal kultur som ingen lenger reagerer p eller undres over.

S, jeg spr dere alle sammen: Hvor lenge skal vi tie? Hvor lenge skal vi godta at kvinner mister sine liv fordi de gifter seg med noen de elsker? Hvor lenge skal vi se p at menn tar kvinners liv for brudd p lokal seksualmoral? Hvor lenge skal vi se at visse menn utrykker tilfredshet over kvinners bortgang fordi kvinnen turde ta standpunkt i livet?

resdrap er mord og skal behandles deretter. Frie kvinner er en ressurs vi m heie p og skyve frem! 

Det er ingen re i resdrap!

0

Barneskole i Troms tillater Burkini

  • Publisert 14.07.2016 klokken 16:20

I dag ble jeg tipset om denne saken i Aftenposten og ble bedt om skrive litt om det: http://www.aftenposten.no/norge/Barneskole-i-Troms-tillater-burkini-600103b.html

Link til min kronikk: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Burkini-i-badetimen-er-et-inkluderende-tiltak-Flere-burde-gjore-som-Finnsnes-barneskole--Laial-Ayoub-600138b.html

 

Burkini i badetimen er et inkluderende tiltak. Flere burde gjre som Finnsnes barneskole.

Hijab har alltid vrt en sak som har vakt veldig mye oppmerksomhet, gjerne mye negativt.

De siste rene har vi sett at politikere aktivt jobber med legge frem forslag om hijabforbud p barneskoler, fordi de mener at hijab bidrar til et skille mellom elevene og til seksualisering av jenter.

Samtidig som mange heier frem disse forslagene, ser Finnsnes barneskole i Troms at ting kan lses p en annen mte. Der fr elevene n delta i svmmeundervisning i heldekkende badedrakt (burkini).

vise sin religion er ikke farlig, og det viktigste vi kan lre vre barn er at de i Norge har frihet til praktisere sin religion og friheten til kle seg slik de vil.

Dette er noe av det vi er mest stolte av i Norge, og noe som vi m fortsette jobbe med og styrke.

Mange musulimer i landet har flyktet fra land hvor de blir presset til kle seg p en bestemt mte, og de har flyktet til Norge hvor de vet de har rettigheter og frihet til kle seg slik de selv nsker.

Det innfre et forbud mot hijab p barneskolen, gjr at vi forteller dem at denne friheten bare gjelder til en viss grad, og at islam er en religion vi stadig m jobbe med begrense og presse.

Hijabforbud forteller unge jenter at vi ikke nsker at de skal praktisere sin tro, og dermed frer det til stigmatisering. Presses folk for mye, bidrar dette til et polarisert samfunn hvor konsekvensene blir at grupper jobber mot hverandre i steden for samarbeide om felles ml.

Elever som bruker hijab har ikke lyst til skape et skille mellom seg selvog andre. Jeg snakker av erfaring, for jeg startet med bruke hijab da jeg var 11 r gammel. Gjennom alle r har jeg hatt venner av alle typer, og p skolen deltok jeg p alle undervisninger, turer og arrangementer.

Jeg nsket ikke bli sett p som et svakere ledd. Jeg ville vre meg selv, praktisere det jeg trodde var riktig og samtidig vre en brikke i et strre puslespill p skolen.

Uheldigvis gikk jeg p en skole som ikke hadde svmming som en del av sin undervisning, og det var det ingen svmehaller som hadde dager hvor bare kvinner fikk komme, slik vi har i dag.

Derfor var ferieturene til Libanon hvor vi fikk dra til kvinnestrender, det beste jeg visste om.

Jeg hper at Finnsnes skoles syn p burkini blir et vanlig syn p skolene rundt om i Norge, srlig n som vi har ftt flere muslimske barn p skolene etter flyktningsstrmmen.

Slike lsninger vil fre til at barn fler at skolene strekker seg langt for inkludere dem, noe som alle selvsagt vil sette pris p.

Jeg vet at mange vil reagere negativt p dette, og at mange vil mene at det er elevene som m tilpasse seg den norske skolen, i steden for at skolen skal tilpasse seg elevene.

Men det jeg har lrt av vre en del av dette landet, er at vi lever i et samfunn hvor vi stadig gjr endringer for at folk skal kunne leve fritt og vre seg selv.

Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab br ikke vre et unntak.

Ved tillate elever bruke burkini, viser vi dem at deres valg om bruke hijab ikke er noe de br skamme seg over.

Dette er et personlig valg som alle br akseptere og respektere.

Burkini p skolene vil bidra til inkludere alle barna i svmmeundervisningen, i steden for at skolen m akseptere at noen barn deltar mens andre fr fritak, noe jeg personlig ser p som en strre sak bekymre seg over, enn om hva man gr kledd i nr man er i vannet.



 

F med deg debattene hos Aftenposten meningerp Facebook og Twitter.

 

4

Sunn fornuft

  • Publisert 12.07.2016 klokken 07:55



I dag skriver jeg et innlegg som jeg ser p som skikkelig viktig. Jeg hper mange tar seg tid til lese dette og jeg hper flere vil slutte seg til denne viktige kampanjen. 

I fjor startet min datter Janet i frste klasse. Hun opplevde en episode som vi til den dag i dag  sliter med.

Kroppsbilde og hysteriet om vre tynn startet i tenrene da jeg var yngre, men n starter dette tydeligvis mye tidligere. Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 r, og n starter kroppsfokuset og jakten p den perfekte kropp i en veldig tidlig fase av livet. Bloggere legger stadig ut bilder av seg selv og forteller om sin kropp og vekt, og glemmer at barn og unge flger med og danner seg et bilde av hva som er "den perfekte kroppen". 

Tilbake til Janet. Da hun startet p skolen ble hun kjent med mange nye jenter. En av disse jentene ble fort Janets bestevenninne. Denne jenta startet fort snakke om Janets vekt. Janet er en sunn jente som trener Taekwondo 3 dager i uka og som spiser variert. Hun har alltid veid slik hun skal og alltid vrt litt hyere enn gjennomsnittet. Likevel klarte jenta overbevise Janet om at Janet hadde for stor mage og var overvektig. Det som var sjokkerende for meg var at jenta p 6 r, snakket om kalorier!!!

Til begynne med merket jeg ingenting. Litt etter litt merket jeg at Janet sluttet spise matpakken sin og at hun kom med nye unnskyldninger hver dag. Senere, nr jeg merket at hun en gang kastet opp p trening og ikke klarte fullfre, tok jeg en alvorsprat med henne. Hun innrmte da at hun hadde blitt mobbet for sin vekt og at hun ikke vil spise sin matboks p skolen mer.

Jeg tok med en gang kontakt med Janets klassestyrer og snakket om problemet. Han tok tak i det og tok en prat i klassen om at alle mennesker er like fine uansett kroppsfasong og om hvor viktig mat er for kroppen. Samtidig ringte jeg moren til denne jenta og jeg fortalte henne alt. Det triste var at moren skjnte at det var dumt at hennes datter hadde mobbet min datter, men hun skjnte ikke at det var alvorlig at hennes 6 r gamle jente snakket om kalorier i smr og brd. 

Jeg fulgte med p Janet videre og det virket som om ting gikk bedre. Hun kom med tomme matbokser hjem og sa at maten smakte godt. 

Jeg merket likevel at energinivet hennes ikke var som tidligere. En gang vknet jeg av at hun grt og hadde vondt i magen, og da jeg spurte hva som hadde skjedd, sa hun at hun hadde spist hele vitaminbjrner boksen og hele fluorboksen. Jeg ringte da til legevakta som sa at det ville g over, men at det ville vre vondt en stund og at hun kom til f diare/oppkast.

Dagen etter, snakket jeg med helsesster p skolen og ville ha rd. Helsesster fortalte at nr barn spiser s lite, s savner kroppen energi, og den raskeste mten f det p, er sukker. Vitaminbjrnene og fluortablettene smakte stt, og for henne var det en sukkerkilde. Helsesster satte av tid til Janet og pratet med henne om mat og kropp. 

Samme dag skulle jeg hente Janet p skolen. Ved siden av hyllen til Janet hadde en annen jente ogs en hylle. Moren til jenta kom for hente henne samtidig, og mens vi holdt p pakke sekkene til vre barn, fant denne moren en brdskive med ost i datterens sekk. Hun s p datteren sin og sa: " neimenn, har noen puttet en brdskive i sekken din?" 

Jeg s p Janet, og hun innrmte det med en gang. P veien tok vi en prat, og hun sa at hun hadde kastet maten enten i spla eller i andre barns skolesekker en lang periode. Hun vil ikke spise matpakkene sine, fordi hun ikke vil bli tjukk. 

Jeg var frustrert... Hva var riktig gjre? Kjefte og tvinge henne til spise, eller overse det og hpe p at det gikk over av seg selv?

Jeg tok en prat med skolen og sa at de skulle passe p at hun spiste mer. Samtidig tok jeg kontakt med treneren hennes som sa til henne at om man ikke spiser godt, s har man ikke energi til trening.

Problemet var at hun overspiste hjemme fordi hun var s sulten etter en lang dag uten nok mat p skolen. Hun spiste og spiste til hun fikk vondt i magen. Hver gang jeg gikk for hente henne p skolen, fant jeg trka mat gjemt i lommene p regntyet/vinterdressene. Hjemme fant jeg matbokser med rtten mat gjemt under senga og i skuffene.

Hun sa at alle de fine jentene p skolen er tynne, og alle de vakre jentene p TV er tynne. Hun ville vre som dem.

Til slutt tok jeg kontakt med vr fastlege og jeg forklarte situasjonen. Vi blir n fulgt opp med samtaler og blodprver, og vi hper at 2. klasse blir en bedre opplevelse for henne. 

Jeg merker en forbedring n i sommerferien, og vi spiser variert og regelmesdig. Vi snakker ogs om hva maten vi spiser er sunn for og hvilke vitaminer det er i maten. 

Dette er snakk om en 7 r gammel jente!!!!

Frykten min er at det totalt forvrengte synet p den perfekte kroppen bare blir verre og verre for henne. Hun blir strre og fr mer tilgang til TV og internett. Jeg frykter at hun kommer i tenringsalderen og ender opp med en alvorlig spiseforstyrrelse fordi folk blogger om hvor slanke og fine de er, og fordi unge jenter snakker om det hele tiden.

Jeg nsker at alle som vet de nr ut til unge jenter lrer seg skrive p en sunnere mte, slik at vi kan unng gjre unge jenter frustrerte over seg selv og sin kropp, eller enda verre, gjre dem syke.

Derfor sttter jeg Sunn fornuft og denne plakaten:

Sunn fornuft plakaten

  1. Unng skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjeml, armml og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
  2. Unng vre for bastant nr du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke ndvendigvis bra for alle andre.   
  3. Bilderedigeringsprogram kan vre fint for justere lys, farger og utsnitt, men unng endre kroppsstrrelse eller fasong.
  4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vr flink til understreke hvem det er ment for, at ikke alle lper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll p hvem som leser det du poster p nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du ogs lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
  5. Fokuser heller p treningsgleden fremfor hvor langt du selv lper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger skrive om hver eneste gang du selv trener for dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, s presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
  6. Nr du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vr bevisst om du poster bilder som viser strrelsen p din egen porsjon. Vis srlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
  7. Skriv gjerne om klr, men unng skrive hvilken klesstrrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter p om deres kropper faktisk er like. Fr du sprsml om strrelsen du bruker i et plagg, svar heller p om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i strrelsen.
  8. Vr bevisst p den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig p en strand, men tenk p omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
  9. Vr varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsfring av slike inngrep.
  10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, dgnpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen snakke med. Telefonnummeret er  116 123

De som synes det er lettere skrive kan f skriftlig hjelp p Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.  Rde Kors har ogs en egen rdgivningstjeneste for unge, Kors p Halsen. De nr du p 800 333 21.

 



http://sunnfornuft.unitedbloggers.no/

#sunnfornuft   

 

15

Kritikk

  • Publisert 08.07.2016 klokken 11:10

Hei blogglesere!

Hper dere har en fin sommertid.

Jeg kommer et nytt sutreinnlegg fra meg som jeg hper vil f folk til tenke seg om to ganger.

Jeg er en person som er pen for kritikk og som tler bli hetset, og vanligvis vil jeg sette av litt tid for svare p henvendelser jeg fr p sms, facebook og her p bloggen.

Det som gjr meg frustrert er at folk sker meg opp i telefonkatalogen og tar kontakt med numre som er oppfrt p meg (jeg er ndt til vre registrert der pga det er jobben min som eier nummerne).

De siste mnedene har min datter mottatt flere sms meldinger fra ukjente. De fleste har jeg slettet fr hun har rukket lese de, men denne sms meldingen rakk hun lese fr jeg slettet....



Jeg tok en prat med min datter etter dette og forklarte henne at det dessverre finnes folk som prver sette oss muslimer i drlig lys, og at vr jobb er fortsette vre gode og snille mot alle, slik at vi kan endre dette bildet.

Jeg trudde denne meldingen hadde gtt i glemmeboken, da den ble mottatt i juni, men s skjedde det noe...

Da vi for tre dager siden skulle ta toget, stod det en dame med barnevogn og hun slet med bre vogna inn. Jeg dro bort til henne og spurte om hun trengte hjelp, og da svarte hun hylytt: "Nei! Trenger ikke hjelp fra snne som deg!"

Datteren min snudde seg mot meg og sa: "Kanskje hun er redd for  f skitne hender av at vi tar p hennes ting?"

Dette stakk meg dypt i hjertet! Hvorfor skal en jente p 7 r g rundt og tro at folk fr det drlig av at hun tar p dem? Hvorfor skal en 7-ring g rundt og tenke at hun er annerledes, uvelkommen og skitten? Sms meldingen hun hadde mottatt inneholdt vanskelige ord for henne lese og forst, og fantasien til 7-ringen gjorde at hun forstod at noen fysisk ville bli skitne i hendene av ta p oss muslimer.

Min oppfordring til rasister og ekstremister er derfor, tenk dere om to ganger fr dere trykker p send-knappen! 

1

Eraze

  • Publisert 01.07.2016 klokken 10:14

I dag nsker jeg reklamere litt for et sted jeg har beskt ofte. 

nsker du fjerne tattovering eller pigmentflekker? Da er Eraze stedet du br kontakte.

Maken til service, oppflging og god behandling skal du lete lenge etter.

Eraze tilbyr Skandinavias mest effektive, sknsomme og trygge fjerning av tatoveringer og pigmentflekker. De tilbyr ogs en sknsom revitalisering av huden i ansiktet, p hender og brystparti.

Aldri mtt s hyggelige sykepleiere i mitt liv! Her tar dem til og med kontakt for sprre om du har det bra etter en behandling. Man fler seg med andre ord veldig godt ivaretatt. De tar seg god tid til deg og du fler deg trygg fra du blir tatt i mot ved dra til du drar ut etter soste behandling. 

Fordi jeg gar vrt s fornyd har jeg anbefalt dette stedet til to venner, og begge mener n det samme som meg. 

Har man dummet seg ut med en tattovering, er det greit med noen som kan hjelpe til, s man slipper g med det resten av livet! 

Tusen takk for hjelpen jeg har ftt og for at dere har holdt ut med meg! 




 

Telefon: 461 72 072

E-post: post@eraze.no

https://m.facebook.com/erazetattoo/

#eraze #erazesmestad

6

vre norskutenlandsk jente, pvirket av kultur, religion og samfunn

  • Publisert 20.06.2016 klokken 09:13

Hei.

Jeg skriver dette innlegget rett fra hjertet, og legger frem en srbar side som jeg ikke er vant med legge frem for andre. 

Noen mennesker bruker f r p finne ut hvem de er, hvem de vil vre og hvor de skal i livet. Jeg personlig har brukt 30 r p dette. 

Det vokse opp som en jente med utenlandsk bakgrunn og samtidig fle tilhrighet i Norge, har ikke bestandig vrt enkelt. Det flge hjertet og bli praktiserende muslim og hijabist nr samfunnet ikke nsker dette, har vrt en tung vei. Det bli oppdratt med to kulturer og fle seg presset til respektere og godta begge har ofte gjort at jeg har flt meg som alt annet enn meg selv.

Jeg kommer opprinnelig fra et mannsdominert land. Samfunnet der er lagt opp slik at menn har de strste sjansene for utdanning og jobb, og selv etter et skilsmisse er barna automatisk fordelt slik at mor har dem til de er 12 r, ogs tar far over. Dersom mor gifter seg fr barna er 12, tar far over. En kvinne som har ftt barn utenfor ekteskap kan ikke gi barnet sitt skoletilgang, personnummer eller noen som helst andre rettigheter, med mindre mannen ordner dette selvsagt. Kulturen fortalte ogs at det er skam for jenter vre ute og leke, dette bringer skam og drlig rykte. I denne kulturen vokste min mor opp. Derfor var det ikke enkelt for meg som barn forst hvorfor min mor tenkte annerledes enn andre og hvorfor min mor slet med bryte seg ut fra noe hun var vokst opp med og som for henne var normalt, til akseptere en ny kultur som for meg var et selvflge flge.

Da min far sviktet oss og dro sin vei, stod min mor igjen med to jenter i et fremmed land hvor hun flte seg ukjent. Hun kunne ikke sprket og forstod egentlig ikke levemten heller. 

Av den grunn vokste jeg opp med vre delt i to; den jenta jeg MTTE vre og den jenta jeg NSKET vre.

Under konfliktsperioden til mine foreldre, fikk jeg som barn med meg for mye. Jeg skjnte hva de kranglet om, og mistet automatisk respekten for min far. Dette kunne jeg ikke snakke om! I Norge er dette normalt, men kulturen jeg ble oppdratt med sa jo at man m respektere mannen i huset. Jeg gikk i blant og satte meg ned foran senga til moren min som l og sov, og grt i stillhet fordi jeg flte at hun var utettferdig behandlet og fordi jeg flte at hun ikke var sterk nok til takle dette alene. Han hadde tross alt drasset henne og oss med til et fremmed land hvor hun ikke kjente noen... Og hva visste vi om rettighetene hun hadde som kvinne og om mulighetene for hjelp? Kombinasjonen av alt dette gjorde at vi i lang tid ikke fikk si noe om skilsmissen til noen vi kjente, vi mtte si at pappa var borte store deler av ret p grunn av jobb i utlandet.

Mye skjedde gjennom denne tiden og faren min sluttet  ta kontakt. Jeg flte meg pliktet til ikke gjre noe feil, for jeg flte et press p meg til vise at jeg var mer enn bra nok. Jeg kunne jo ikke la faren min peke p oss og si at moren min ikke gjorde en god nok jobb med oppdra oss. Jeg mtte vre helt perfekt. Dette gjorde at jeg til tross for den grove mobbingen jeg ble utsatt for p skolen, ikke sa i fra. Jeg skulle ikke vre svak. Jeg var sterk og kunne tle alt! Men kveldene var annerledes. Jeg la meg i senga og dagdrmte om alt jeg egentlig ville vre. Jeg formet min verden i mine fantasier, for den jeg egentlig var, kunne jeg ikke vise frem i virkeligheten. 

Det som hjalp meg mye p barneskolen, var Islam jeg flte trst nr jeg leste Quranen og jeg flte at Gud elsket meg slik jeg var. Jeg trosset moren min og begynte bruke hijab, og flte at Islam som religion ga meg mye styrke.

Som en trass tenring var jeg en vanskelig jente. Jeg skulket skolen utrolig mye og jeg var kjempe vanskelig ha med gjre. Jeg skjnte ikke hvorfor, for jeg flte meg som en snill jente innerst inne, men min oppfrsel sa noe helt annet. Jeg hadde ikke lyst til vre p skolen, selv om jeg var utrolig flink, dels fordi min fetter og min kusine fra faren min sin side gikk i samme klasse som meg, og dels fordi jeg mtte vre hjemme etter skoletid, s jeg mtte gjre alt jeg hadde lyst til nr jeg fikk muligheten til vre ute.

Det at min fetter og kusine gikk i samme klasse som meg ga meg egentlig aldri fred. Jeg flte meg fanget og at faren min som jeg hatet, visste alt om meg. Jeg flte meg overvket, og derfor var det enklere heller ikke vre der, da ville ingen vite noe om meg. 

Da vi skulle ske videregende skole, hadde jeg lyst til g helse- og sosialfag, for jeg hadde lyst til bli jordmor. Da jeg sa det til moren min fortalte hun at min fetter og min kusine skulle g allmennfag, og at de da virket s mye smartere enn meg. Hvordan kunne jeg da g den linja jeg ville og la "folk" tenke at moren min ikke gjorde en god nok jobb med oppdra oss?

Jeg gikk derfor allmennfag, og gikk over fra vre en utrolig trass jente som skulket mye, til bli kjempe skoleflink. Jeg fikk 5 i nesten alle fag... Ja, bortsett fra konomi, matte og fysikk, for dette var fag jeg ikke likte. Tall var ikke min ting, og jeg trengte heller ikke vre flink i de, for en jordmor trenger ikke det. Det at min fetter og kusine ikke gikk p samme videregende som meg, gjorde at jeg flte meg tryggere og jeg hadde ingen grunn til skulke mer. 

Fortsatt skulle jeg virke som en utrolig sterk jente som kunne takle alt og hva som helst, og samtidig vre en jente som var der for sin mor og som ikke skulle svikte henne uansett hva. Jeg gjorde i blant ting for bryte ut av den firekanten jeg fant meg selv i, jeg ville vise for meg selv at jeg kunne gjre ting jeg hadde lyst til gjre, men gikk fort tilbake til vre standardjenta "folk" forventet at jeg skulle vre.

Selv da jeg ble ferdig med videregende skole, fikk jeg ikke bli jordmor slik jeg alltid hadde drmt om. Jordmor yrket har ikke status i Libanon, og min mors drm var se meg med hy status. Derfor endte jeg opp med g ingenirlinja, noe jeg egentlig hatet og hater enn.

Jeg begynte ogs jobbe, og mine dager var egentlig tilbragt enten p jobb eller p Hgskolen, jeg hadde ingen fritid og privattid. I 2006 hadde jeg tjent OK med lnn, og jeg sa til moren min at det n er p tide kjpe en leilighet s hun aldri mer skulle trenge flytte frem og tilbake. Vi dro derfor og skte ln sammen, og kjpte en leilighet som jeg var fast bestemt p at skulle vre hennes! Samme r, dro vi p ferie til Libanon, og dette skulle bli en opplevelse for seg selv. Hvert r ferierte vi der med slektningene vre fra mors side, men i 2006 brt Libanon-Israel krigen ut, og jeg s verden fra en ny vinkel. Vi var nre dden mange ganger. Flyplassen ble bombet, broene som frakter folk rundt omkring ble bombet, det var dde mennesker over alt og alt i leiligheten ristet. Jeg var redd, alle var redde, men vi ville ikke vise det frem for ikke bringe mer frykt i hverandre. Dette skulle g bra, tenkte vi.

Jens Stoltenberg klarte lage en avtale om frakte norske statsborgere ut av Libanon, noen med bter til Hellas andre med busser til Syria, og fly derfra til Norge. Vi var blant dem som tok bussene. En flelse jeg aldri kommer til glemme er den skammen jeg flte mens jeg satt p bussen med mitt norske pass i mine hender, og s bak meg p alle libanesere som mtte bli igjen i krigen, fordi de ikke var like heldige og hadde et annet statsborgerskap i tillegg til det libanesiske. Fire dager etter turen ut av Libanon, ankom vi Norge.

P den tiden hadde jeg en kjreste som bodde i Jordan. Vi traff hverandre i Libanon de gangene vi dro p ferie dit. Ett r etter krigen, ble det slutt mellom han og meg. Jeg var egentlig knust, for dette var min frste kjrlighet og vi hadde vrt sammen i 3 r, men jeg skulle p ingen mte la dette prvirke meg! Aldri om en mann skulle knuse meg! Jeg var sterkere enn min mor, og jeg klarte fint leve med eller uten mann i livet. Dette endte opp med at jeg en kort stund etter giftet meg med han som skulle bli faren til min datter. Dels for ta hevn p min ekskjreste og dels fordi det kulturmessig var p tide gifte seg.

Dette var den strste tabben jeg gjorde i hele mitt liv! Sakte og sikkert gikk jeg fra vre en sterk jente til bli den svakeste jenta jeg noen gang har sett. Jeg hadde plutselig ingen venner og ingen familie prate med. Midt opp i mishandlingen, ble folk rundt meg sinte p meg fordi jeg hadde forandret meg, i steden for se hvor mye hjelp jeg egentlig trengte. Midt opp i alt jeg gikk gjennom av fysisk og psykisk tortur, var det kun 2 som holdt ut med meg, og disse to fler jeg at jeg skylder s mye til enn, Nora og Elin!
Jeg brukte 3 r p komme ut av dette forholdet. N nr jeg ser tilbake, vet jeg at jeg burde ha gtt ut tidligere, men en mann som utsetter kvinne for mishandling, gjr det sakte og sikkert og starter gjerne med frata henne selvtilliten frst, slik at hun ikke fr gjort noe. Det tok meg 3 r ta kontakt med krisesenter og politi og innrmme at jeg trengte hjelp.

Plutselig stod jeg alene med en liten jente og et mislykka ekteskap. Jeg hadde arr p kroppen som for resten av livet skulle minne meg p hvilket drlig valg jeg hadde tatt. Jeg hadde en ett r gammel jente jeg var ansvarlig for og som jeg virkelig elsket over alt p jord.

Dette er mitt liv i en kortversjon, og poenget med skrive dette er egentlig forklare hvorfor jeg i dag er den jeg er.
Da jeg bestemte meg for komme ut i media i fjor og si min mening, kjempe de kampene jeg kjemper og st for det jeg virkelig mener, var det ikke for vise meg frem slik folk tror, men det var faktisk for vre meg selv. Det var for f frem jenta som alltid har vrt der, men som aldri fikk lov eller muligheten til vre seg selv.

I gr l jeg p en benk og fikk en behandling som endte opp med at jeg bestemte meg for bryte meg ut av alt!

Ja, jeg har lrt min datter alltid vre seg selv, jeg har heiet henne frem i alt hun har hatt lyst til gjre, og jeg har latt henne leve slik hun selv vil. Jeg har p samme mte som jeg ble oppdratt til akseptere og respektere alle religioner, ogs frt dette over til henne og derfor er hun med p skolegudstjenester etc, men jeg har ogs skjermet henne fra kulturen min mor vokste opp med og som hun i noen grader frte over p oss (fordi dette var det som var normalt for henne), og jeg lar jenta mi vre seg selv 110%.

I gr bestemte jeg meg plutselig for at jeg ikke skulle ha drlig samvittighet for noen! Jeg skal endelig gjre noe jeg alltid har drmt om, og det er flytte utenfor Oslo! tidligere har jeg ikke kunnet det, fordi jeg alltid har tenkt at min mor ikke har familie rundt seg, men jeg inns i gr at om jeg som 31 ring ikke gjr ting jeg har lyst til, s kommer jeg for alltid til vre den jenta som l p senga og drmte om leve!

Jeg starter derfor en ny epoke i mitt liv fra og med i dag, og starter ske det livet jeg egentlig vil leve. Og innerst inne vet jeg at dette vil g bra, for mitt liv har egentlig aldri vrt mitt s mye som n!

 




 

3

Islam og homofile

  • Publisert 13.06.2016 klokken 22:50

Tragedien i Orlando hvor 50 uskyldige mennesker har blitt drept og enda flere skadet, har vakt mye oppsikt. De som ble drept ble drept kun fordi de befant seg p en nattklubb for homofile.

Det jeg har merket er at en del muslimer har gtt ut for fortelle at homofil praksis er forbudt i islam. De nsker fortelle at Gud ikke aksepterer homofili, men samtidig tar de avstand fra terroren som har skjedd.

Jeg synes det er rart at samfunnet n til dags er lagt opp slik at muslimer automatisk havner i en posisjon hvor de blir presset til uttale seg hver gang en terrorhandling fra en muslim skjer. Det har blitt vanlig for oss ta avstand etter hver hendelse.

Det som var fint se etter denne hendelsen, var at flere muslimer stod sammen og donerte blod etter denne massakren, dette kan dere lese mer om her:    http://www.orlandosentinel.com/news/pulse-orlando-nightclub-shooting/os-orlando-nightclub-shooting-churches-20160612-story.html

En slik hendelse vekker mye sinne i meg, bde som en vanlig person, men ogs som muslim.

Ja, Islam forbyr homofili, det gjr kristendommen ogs, men islam forbyr ogs drap p uskyldige. Det er ikke muslimenes jobb dmme homofile.

Det jeg har lrt av islam er at vi kan vre uenige og ulike, uten hate eller skade hverandre. Man kan runde av det hele med si: "dere har deres tro, og jeg har min".

Min Gud har gitt oss mange oppgaver i livet, men ingen steder str det at han har gitt oss en stilling hvor vi skal vre dmmende og straffe andre, fordi de ikke er like oss, uansett hva denne ulikheten er.

Personlig kjenner jeg mange flotte homofile, og jeg unner dem virkelig alt godt i livet. Jeg har aldri sett p dem annerledes eller vist dem annet enn respekt. For min del er ikke legningen noe legge merke til og fokusere p i det hele tatt. Hva et menneske velger gjre i sitt liv, har ingenting med meg gjre. Jeg behandler alle med den respekten jeg forventer bli behandlet med. 

Det som har skjedd i Orlando er bde ekkelt og trist. Ingen mennesker fortjener d p denne mten, og ingen foreldre fortjener bli satt i posisjonen til terroristens foreldre. 

Jeg oppfordrer alle fremover til vre ekstra snille med hverandre, uansett religion, bakgrunn og legning. Vi mter snart skeive dager, og jeg oppfordrer alle, bde muslimer og ikke-muslimer, til vise respekt og toleranse mot hverandre, uansett om man sttter homofili eller ei. Om dere ikke sttter homofili, kan dere i hvertfall vise at dere sttter at mennesker har rett til leve slik de selv vil, uten bli dmt. Og p samme mte som vi muslimer sker om bli akseptert og godtatt, s godtar vi ogs alle mennesker rundt oss!

7

Lett hijab eller potetsekk?

  • Publisert 12.06.2016 klokken 19:13

Hei dere!

Jeg har blitt kontaktet ett par ganger med sprsml om hvorvidt hijab er for varmt ha p seg disse sommerdagene, samt av hijabister som nsker tips til hva slags hijaber de skal bruke nr det er s mye sol ute.

De som har kontaktet meg har ftt direkte svar, men kanskje det er greit skrive litt om det ogs?

Hijabhuset har ftt inn mange sommerhijaber i utrolig mange flotte farger. Jeg var for noen dager siden og kjpte to stykker og er utrooooolig fornyd. Disse er i bomull og er utrolig behagelige ha p seg. Her er et bilde av en av hijabene som er i slv.



For noen dager siden leste jeg en kommentar p facebook siden min som jeg egentlig ville ignorere, men klarer ikke det... 



 

Svaret mitt til denne userise kommentaren er at hijab kan vre varmt om man ikke velger riktig stoff. Bomull og andre lette hijaber som puster er viktige p sommeren. Det er ogs kjent at nr sola skinner s mye som n, s er det fint med litt ty p kroppen som faktisk er avkjlende... Barn blir feks oppfordret til bruke tskjorte og caps nr sola skinner, og det er ikke mere varmt enn g uten, og det samme kan sies nr man bruker lette hijaber. 

Potetsekk p hodet har jeg derimot aldri prvd, men kan tenke meg at det bde kan bli for varmt og lukte vondt, uten at jeg kan si dette med 100% sikkerhet fr jeg har prvd det selv, noe dere ikke skal se bort i fra at jeg gjr ;)

Ha en fin kveld folkens!

 

#hijabhuset

6

Fastende muslimer m slappe av litt!

  • Publisert 09.06.2016 klokken 13:35

Hei p dere blogglesere.

Som dere vet er det Ramadantider n.
Ramadan handler ikke bare om faste, men ogs om gode gjerninger, bnn, ekstra godhet mot andre mennesker, donasjon, tlmodighet osv.

Jeg faster ikke i r pga en operasjon jeg var gjennom i februar.

I gr tok jeg en lang sykkeltur med min datter. Det var kjempe fint vr og sola skinte. P vei tilbake bestemte vi oss for stoppe p Furuset og ta T-banen en stasjon opp mot Ellingsrud. Mens vi stod og ventet p heisene ved Tbanestasjonen tok vi frem vre vannflasker, og vi tok oss noen slurker.

En ung dame stod og s p.
Vi tok heisene ned til plattformen, og satte oss ned og venta p at T-banen skulle komme.

Damen kom da bort til oss og sa:
"Salam. du br egentlig skamme deg, Du m vre et godt forbilde for din datter og unng spise foran henne, slik at hun kan tro at du faster og forst at det er Ramadan".

Til denne damen:

Jeg faster ikke i r, og hvorfor jeg ikke gjr det er egentlig mellom meg og Gud (selv om jeg er pen om det med andre ogs). Som muslim vet jeg hva Ramadan er, og jeg lrer min datter den virkelige meningen av islam og Ramadan. De syke skal ikke faste og snn er det bare! Jeg lrer datteren min at Ramadan handler om mye mer enn bare faste, og lrer henne at sykdom ikke er noe skamme seg for, og dermed ikke noe man trenger gjemme seg bort med.

Du som muslimsk kvinne har mange oppgaver i livet ditt; du skal blant annet ta vare p din familie, deg selv, styrke ditt forhold til Gud etc. Ingen steder er det oppgitt at blant dine oppgaver er passe p meg og hva slags forbilde jeg er for min datter!

Du som muslim er pliktet til gi folk rundt deg unnskyldning for hvorfor de gjr som de gjr, og til opptre med respekt nr du snakker med andre.

Det at du mener at jeg m late som om jeg faster ovenfor min datter, er egentlig bare lure henne og lure meg selv. Jeg velger heller vre rlig med henne, med meg selv og ikke minst med Gud. Nr hun lrer at islam ikke er streng mot de svake, vil hun lre elske religionen. Islam fritar syke, gravide og sm barn fra  faste.

Jeg er sikker p at hvis du ser godt nok inn i deg selv, s ser du at du har en god del jobbe med. Konsentrer deg heller om bli et bedre menneske for hver dag som gr, og la andre f konsentrere seg om seg selv. 

I dag satt jeg og snakket med en kollega om denne hendelsen, og hun fortalte at hun ogs hadde ftt hre kommentarer fra fremmede fordi hun ikke faster. Hun hadde blant annet en gang ftt hijaben dratt av, fordi "det er skam g med hijab, men ikke faste".

Denne episoden minnet meg igjen p en annen episode jeg hadde for litt over 5 r siden. Jeg hadde nylig blitt operert og det var Ramadan. Mens jeg stod og venta p bussen p Jernbanetorget, stod jeg og drakk noe som jeg mtte ha annenhver time i 7 dager (Noe kjpt p apoteket). En fremmed mann gikk forbi og slo til flaska jeg drakk fra og sa: "Det er Ramadan".

Mitt rd til disse menneskene er egentlig ikke g ut og omgs folk! Dersom lite mat og drikke gjr at du ikke klarer omgs andre mennesker, br du virkelig vurdere holde deg hjemme!

Ramadan handler om vre god mot andre. Gud tester din tlmodighet og med disse handlingene skal jeg love deg at du feiler sterkt, uansett om du fullfrer fasten hele mneden.

Moralpoliti kan du leke alene, ikke med andre!

Ditto. Dagens utblsning.

0

Ramadan

  • Publisert 07.06.2016 klokken 19:50

Hei.

Frst vil jeg beklage at dette kommer spass sent. Jeg falt for noen dager siden og klarte delegge min hyre hnd, s det skrive har ikke vrt s enkelt.

Velsignet Ramadan nskes alle sammen!

Ramadan er kjent for de fleste, men til dere som ikke vet hva dette er, s starter jeg med en kort introduksjon.

Ramadan er muslimenes fastemned. Her faster man fra solen str opp, til solen gr ned. Det klassiske sprsmlet vi pleier f er: "serist??? Ikke vann heller?"

Nei, ikke vann heller. Ikke mat og drikke i det hele tatt. Man gjr det for fle med de som har mindre enn oss, for helberede kroppen og for sette pris p det man har. 

Ramadan handler ikke bare om faste, men ogs om komme nrmere Gud ved be mye, lese Quran, donere penger og gjre ekstra gode gjerninger. Man skal ikke skryte av de gode tingene man gjr, da dette er noe man gjr for Guds skyld, og ikke for f oppmerksomhet. 

De syke er selvsagt fritatt fra faste.

Hos oss er det slik at vi pynter leiligheten litt ekstra. Her bruker vi fargerike lykter feks.

P samme mte som man pynter fr jul, og nedteller til juleaften, gjr vi det i Ramadan, og vi teller ned til Eid. 




 

Fr Ramadan forbereder man seg litt ekstra ved feks handle inn ekstra mye mat. Man er jo sulten i lpet av dagen, og nr man frst skal spise (pne fasten), har man gjerne lyst p veldig mye p en gang. Derfor er det vanlig lage flere retter hver dag, og man starter gjerne med suppe fr alt det andre.

Man deler ogs gjerne mat med naboene, og med andre bekjente. Vi pleier ogs gi bort til ukjente som trenger det, dersom det er mulig. 

En venninne og jeg lagde disse fr Ramadan startet:



 

Dette er dadler fylt med ulike typer ntter, dyppet i sjokolade og med kokos eller ntter p toppen. Nammmm. Sunnah (det profeten Muhammed pbuh har lrt oss), sier at man skal pne fasten med vann og dadler, og derfor kjper vi inn masse dadler i ramadan. 

Barna fr gjerne en kalender som teller ned til Eid. Her er Janet sin dette ret. Her er det 30 ulike smgaver.


 



Jeg kommer senere til skrive et innlegg om Eid.

Med dette avslutter jeg innlegget, og gr og leser videre i Quranen, jeg m nemlig rekke lese den ferdig innen Ramadan er over.

Ha en fin og velsignet tid videre alle sammen!

2

Sommer hijab

  • Publisert 02.06.2016 klokken 12:07

Hei hijabister!

Hvordan ser sommerhijaben deres ut disse varme dagene?

Har dere begynt pynte den litt mer? 

Et tips fra meg er blomster! Det ser s fint ut p hijaben og gjr det lille ekstra. Jeg har en stor panne og har derfor plass til ha blomstene slik jeg har p bildet. Har du en liten panne kan du ha blomstene over hijaben bare, snn at du ikke dekker mye av ansiktet.

Hijabhuset og H&M har lette sjaler som passer til dette vret i butikkene sine n, denne jeg har p meg har jeg ftt i gave, og  jeg er litt usikker hvor den er fra, men har sett at H&M har lignende sjaler.

#hijabhuset #h&m



 

16

Dere tar fra oss vr frihet!

  • Publisert 25.05.2016 klokken 12:31

Kjre nordmenn.

Dere som hver dag kommenterer meg og min hijab. Dere som hver dag protesterer over mitt utseende... Dere fratar meg min frihet!

Det gr ikke en eneste dag uten at dere sender meg  beskjeder om at jeg ikke er bra nok fordi jeg dekker hret. Dere oppfordrer meg til kle av meg fordi dere mener at det er det mest riktige  gjre nr jeg bor i Norge. 

Jeg protesterer, klager og gr ut med hijaben min igjen og igjen, og da fortsetter beskjedene deres. Det dere gjr kalles press!

Min frihet til velge hvor mye hud jeg vil vise og hvor mye jeg vil dekke av min kropp, presser dere mot veggen hver dag. 

Om dere s til slutt gir dere med klespresset, starter dere  presse meg til forklare hvorfor jeg velger ha den troen jeg har. Dere tror det er noe jeg er pliktet til forklare nr dere spr. Jeg har tidligere svart p alle sprsml jeg har ftt fordi jeg mener at kommunikasjon er den eneste mten forst og akseptere hverandre p, men dere tror at dere har krav p en forklaring, og forventer at forklaring skal vre en naturlig del av min hverdag. 

Tidligere kunne jeg praktisere min religion slik jeg selv ville, uten frykte fordommer, n kan jeg s vidt vise meg frem med hijab i gata fr fordommene starter. Dere fratar meg friheten til vre meg selv.

Og om ikke dette er nok, blir jeg hver dag ogs presset til ta en ufrivillig kamp om likestilling. Mens norske kvinner kjemper om likestilling med menn, kjemper jeg som muslimsk kvinne om bli likestilt med ikke-muslimske kvinner. Nr dere ser meg, tror dere automatisk at jeg er svak, at jeg ikke har sterk nok personlighet til ta egne avgjrelser og at jeg har en voldelig tankegang. 

Jeg m hver dag kjempe for vise at jeg er en sterk kvinne som selv bestemmer alt i mitt liv, men det er vanskelig nr dere tar fra meg min frihet til vre den feministen jeg er, kun fordi dere tror at det er menn som kontrollerer meg. 

I tillegg til alt dette fratar dere meg retten til kalle meg selv norsk, selv etter 26 r i Norge. Jeg har hele tiden vrt stolt av vre en del av dette landet og jeg har jobbet hardt for vre en som bidrar positivt i samfunnet, men dere ser ikke p meg som norsk fordi jeg har et annet utseende og en annen tro. 

For bli akseptert m jeg hele tiden fortelle dere nordmenn hvor takknemlig jeg er som fr lov til bo i Norge, noe som er helt feil! Jeg har like mye rett til bo her som dere, og friheten til kalle meg norsk vil jeg gjerne beholde!

Samtidig som dere inkluderer barna deres i dp, konfirmasjon og gudstjenester, klager dere om jeg forteller min datter at vi er muslimer. Jeg har oppdratt henne slik jeg selv ble oppdratt, som en pen muslim som drar i bde kirker og moskeer, men dere sier at det jeg gjr er feil og at vi ikke skal snakke religion med barn. Hvor er min frihet til oppdra mitt barn slik jeg selv vil?

Dere nordmenn som handler p denne mten: Hvor lenge skal dere holde p slik? 

I Norge hvor det alltid ropes ut om frihet, blir hundrevis av muslimske kvinner frattatt sin frihet hver dag, og jeg nekter vre en del av dem!



 

0

Hijab p TV

  • Publisert 23.05.2016 klokken 08:16

Hei alle sammen!

Etter mitt siste TVbesk p 17. mai, har 3 venner tatt kontakt med meg angende en diskusjon som har foregtt i en Facebook gruppe og som har omhandlet meg og min hijab.

Selvsagt er ikke dette frste gang en slik diskusjon dukker opp, og flere ganger tidligere har jeg skrevet om dette, men det som var spesielt denne gangen var at temaet jeg diskuterte skulle vre hyggelig, og selve dagen skulle vre en hyggelig dag for alle! Likevel klarer noen trekke frem en diskusjon ut av de korte 3 minuttene jeg var ute.


 

Det frste jeg reagerer p er at de menneskene som mener at muslimske kvinner er undertrykt, undertrykker kvinner selv! De samme menneskene som mener at muslimske kvinner ikke klarer st p egne ben, er de menneskene som er frst ute og trkker muslimske kvinner ned. I dette tilfellet handlet intervjuet om mitt frste mte med 17. mai, og skulle egentlig vre et litt komisk intervju, og det folk reagerer p er som alltid, hijaben min.

Siden temaet ble nevnt, s kan jeg komme med min mening om hijab og andre religise symboler/plagg p TV. 

Da NRK forbd kors i 2013, var dette kun i forbindelse med nyhetssendingene deres, og ikke i alle andre programmer. NRKs programdirektr Grete Gynnild-Johnsen sa dengang: "Det er ikke slik at vi nekter fjernsynsprogramledere bruke religise symboler, men det kommer an p omstendighetene. I en nyhetssending skal man framst mest mulig nytral, mens dette ikke trenger vre like viktig i for eksempel et underholdningsprogram."

Programmet jeg dukket opp i p 17. mai var et underholdningsprogram, og i alle andre sendinger jeg har deltatt, enten det er nyhetssendinger eller andre programmer, har jeg deltatt for si MIN mening om ulike temaer, jeg har aldri vrt med i noen sendinger for ta en nytral stilling. Dermed br ikke mitt plagg spille noen rolle, og br absolutt ikke vre forbudt p TV.

Det med hijabforbud er et tema vi aldri kan diskutere nok og det dukker opp igjen og igjen stadig vekk. Det jeg mener og alltid har ment om hijabforbud, enten det er p TV, skoler eller generelt i samfunnet, er at et forbud vil skape strre skiller i samfunnet.  

Hijab er viktig i mange kvinners personlige praktisering av islam, og de fleste av dem gjr dette med glede. Hijaben er for dem et bnd som trekker dem nrmere Gud. P en annen side er disse kvinnene glade for kunne vise andre hva de tror p. 

Jeg forstr godt at jeg aldri vil kunne bli en nyhetsreporter p norsk TV med hodeplagget mitt, men med den jobben jeg gjr, ser jeg ikke problemet. Jeg er stolt av hodeplagget mitt, og s lenge folk reagerer, s vet jeg at jeg og de andre hijabistene fortsatt har en jobb foran oss. 

Gleder meg til den dagen vi slutter reagere p hverandres klr, hvor alt blir vanlig for oss og hvor mennesket og deres meninger og handlinger blir fokuset vrt.

1

Muslimske kvinner ER sterke!

  • Publisert 16.05.2016 klokken 08:35

Mange ser p muslimske kvinner som svake, uten egne meninger og avhengige av bli styrt av menn. Mange tror at hijab er noe menn har funnet p for undertrykke kvinner og at muslimske kvinner ikke klarer st p egne ben.

Jeg kjenner utrolig mange flotte, sterke, selvstendige og modige kvinner, og den siste tiden har vi sett at mange av disse har vrt i media, skrevet og ropt ut med hye stemmer og tatt stilling i kampene vi daglig kjemper. 

Det som er trist er at noen andre kvinner som er mot islam og hijab slenger kommentarer og ser ned p oss, i steden for heie oss frem. De klarer ikke tro at muslimske kvinner faktisk har s mye mot og styrke i seg, uten at menn str bak dette. 



Personlig kommer min styrke fra min mor som tidlig mtte klare seg med to barn i et fremmed land p egenhnd. Da min far dro fra oss, satt hun igjen alene uten jobb, inntekt, sprk eller andre midler for klare seg, og i steden for sette seg ned og grte, tok hun seg sammen og startet en lang reise hvor hun jobbet mye med seg selv og med oss. Hun viste oss tidlig at kvinner ikke er avhengige av ha menn med seg, og at kvinner kan f til ALT de nsker f til. Etter mange harde dager med jobb, skole, flytting, forsrge to barn, lre seg en ny kultur hun ikke var kjent med, klarte hun det!

Da hun valgte bre hijab, bodde vi alene uten menn. Da jeg valgte bre hijab, stod hun i mot til begynne med, men stttet meg senere i mitt valg, og ogs da bodde vi alene uten menn. 

I dag oppdrar jeg min datter alene. Alle valgene jeg tar i livet, tar JEG selv, uten pvirkning. Jeg fr mye sttte og rd, men jeg har til syvende og sist det siste ordet. Og p samme mte som jeg ble oppdratt til se, vite og kjenne p at kvinner er frie individer og selvstendige sjeler, oppdrar jeg i dag min datter til vite det samme.

P lik linje som jeg som feminist har forsttt dette, har de fleste myslimske kvinnene i Norge ogs forsttt det. 

Trist blir jeg nr jeg ser at kvinner som er ute n for feie en bane slik at alle andre kvinner ogs kan komme frem og vite at de klarer alt, blir trakassert av andre. 

Menn skriver ofte kommentarer til meg hvor de ber meg kle av meg for bli hrt, men det triste er at andre kvinner ogs gjr det samme.

I steden for at kvinner skal sttte hverandre og gi styrke til hverandre, hater de hverandre og trkker hverandre ned.

Det samme skjer dessverre blant muslimske kvinner som er ute i media n! Snakker man tilfeldigvis om de samme tingene i aviser, TV eller andre steder, fr man kommentarer som: "men dette har JEG sagt tidligere", i steden for vise sttte til hverandre og forst at kampene vi kjemper for bli forsttt og akseptert, ikke blir vunnet nr kun n snakker om det, men noe vi m kjempe om sammen! 

I min jobb som tolk mter jeg i dag mange unge kvinner som tror at mannen bestemmer alt. De kommer fra en kultur som er annerledes enn vr. For kunne forklare disse kvinnene hvilke rettigheter de har, og for at de virkelig skal forst dette, br de hre det fra andre KVINNER. 

Det jeg tidlig la merke til med flyktningskvinner, er at de fort reagerte med: "men jeg kan ikke dra til krisesenter, for dette vil bringe skam over familien, dere kan det fordi dere har annen kultur". 

For kunne hjelpe disse kvinnene, br rdene derfor komme fra kvinner som har samme bakgrunn som dem, og som forstr hva de mener nr de snakker om skam, re og familie. Kommer rdene fra en som forstr, men som samtidig str i mot at de skal bli trakassert med skam og re som unnskyldning, vil man oppn mer. 

La oss derfor ta hverandre i hendene, styrke hverandre og heie frem selvstendige kvinner, i steden for dra hverandre bakover!

11

17. Mai for hvite nordmenn.

  • Publisert 10.05.2016 klokken 13:12

Jeg er kjempe lei av lese kommentarfeltene p Facebook nr det gjelder frigjringsdagen og 17.mai feiringen.

Mange prver formidle at de med utenlandsk bakgrunn ikke har noe gjre p disse dagene, og at Norge ikke lenger er fritt ettersom drene for innvandrere er pne.

Noen av kommentarene som har provosert meg:

"Gratulerer. Dagen er for alle Nordmenn med forfedre som er Norskfdte."

"Vi er dessverre i ferd med overgi vrt land til fremmede. Derfor har man etablert Selvstendighetspartiet sim vil stanse innvandringen og beholde Norge som et selvstendig land."

"S spr jeg : er vi s fri n som landet invaderes"

"Det styggeste som finnes er utenlandske klr og burka p norsk markeringsdag."

"Kun ekte nordmenn med norske forfedre br delta p 17.mai feiring."

For meg s virker det som om vi aldri er bra nok uansett hva vi gjr! Hvis vi kommer hit, integrerer oss, utvikler kjrlighet til landet, deltar i feiringer, blir glade nr det er gleder og triste om noe vondt skjer, etc etc, s er ikke det bra nok... Og om vi ikke gjr det, er det ogs en drlig ting.

Jeg personlig er utrolig glad i Norge. Dette er mitt land og mitt hjem! Selvsagt er 17.mai en naturlig del av det vre norsk og en naturlig ting for meg delta i! 

Jeg er for at alle som er i Norge skal feire dette vakre landet vi bor i, og jeg str sterkt i mot at noen andre flagg enn det norske flagget skal heises og vaies med. Dette er Norges bursdag, og det er Norge vi m feire!

Kan ikke folk la alle f gleden av denne dagen uansett om man er religis eller ei, etnisk norsk eller ei, lys i huden eller ei, bodd her hele livet eller ei? Kan vi ikke bare la folk delta i- og vre en del av denne gleden?

I mine yne er det se at folk med utenlandsk bakgrunn deltar i feiringen p 17.mai noe vre stolt av som nasjon! Det betyr jo bare at vi har gjort en utrolig god jobb og ftt folk til like dette landet og at integreringen gr rette vei.

0

#stopphatet

  • Publisert 07.05.2016 klokken 23:16

Islam har en stund n tatt mye plass hos folk. Kommentarerfelt p Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier fosser av hatefulle ytringer.

Det mange mennesker glemmer er at barn bruker sosiale medier som en del av sin hverdag. Disse fr med seg kommentarene.

P samme mte som min datter har blitt utsatt for rasistiske kommentarer og handlinger av fremmede, har mange andre barn ogs blitt utsatt for det samme. Rasisme via internett er ikke et unntak. 

Kommentarene der setter dype spor og er med p utvikle personligheten til disse barna. Hvilken fremtid er vi med p utvikle her? 

Vi deltar i lage et skille p barna. Vi avler et samfunn som er delt i to: "oss og dem". Vi bidrar til polarisering og integreringsproblemer.

Min datter og andre barn har derfor vrt med Minhaj Ungdom og laget denne videoen. 

Fr dere velger reagere p at vi har valgt la barn delta i en slik videosnutt og lese disse kommentarene, m dere forst at dette er noe som ligger ute p nettet hver dag! Dette er noe barn fr med seg og noe de dessverre lrer seg leve med.

Nei til rasisme! Nei til gjre forskjell p barn! Velg deres kommentarer med omhu!

#stopphatet


 

2

Min datter og hijab

  • Publisert 03.05.2016 klokken 22:01

Nesten hver gang jeg poster ut noe angende hijab, fr jeg sprsmlet om min datter skal bli tvunget til bruke hijab snart.

Her er svaret mitt til dere som mtte lure:

Min datter oppdras til bli en selvstendig jente med egne meninger! Hun har en veldig sterk personlighet og det bekrefter lrerne hennes p skolen. Hun oppdras til kunne ta egne valg og avgjrelser. 

Hijaben hennes er ikke noe jeg bestemmer, men om hun velger bruke hijab, enten det er n eller senere i livet, s har hun min sttte! Velger hun ikke bruke hijab, sttter jeg henne ogs! 

Likevel oppdrar jeg henne som muslim. Jeg lrer henne om islam samtidig som jeg lrer henne om alle andre religioner. Jeg forteller henne hvorfor vi er muslimer og forteller henne ogs at islam lrer oss at ingen skal bli tvunget til noe som helst og at vi skal vre gode, pne og aksepterende med alle rundt oss. Hun fr lov til g i kirker og synagoger og hun blir med til moskeen. Det er viktig for meg at hun lrer mer om likhetene mellom religionene, enn om forskjellene.

Dette er det jeg prver formidle gjennom mine innlegg. Feministen i meg sier at en jente/kvinne alene har retten til bestemme om hun skal/ikke skal dekke seg til. Ingen andre skal bestemme dette.

Jeg forventer at samfunnet skal sttte valgene min datter tar s lenge hun ikke skader seg selv eller andre. P samme mte som jeg er oppdratt i en familie som har gitt meg sttte, lrt meg vre fri og lrt meg vre selvstendig, og p samme mte som jeg fikk sttte av samfunnet til vokse opp og bli den jeg er i dag, forventer jeg det samme n bde hjemme hos oss og av samfunnet, selv om hijabsynet har forandret seg fra den gang jeg vokste opp og til n.

Feministen i meg sier at vi m sttte jenter til vite at de skal ta kontrollen over seg selv, sin kropp, sin identitet, sin utdanning, sin fremtid, hvem de skal gifte seg med etc, uten begrensninger! Vi kan ikke fortelle en jente at hun bestemmer over egen kropp, men at hijab er noe hun ikke fr lov til, akkurat slik som vi heller ikke kan fortelle en jente at hun er fri og selvstendig til ta egne valg, men at hijab er noe hun M ha.

P samme mte som dere ville tatt en prat med deres datter eller snn dersom de velger noe annet enn det dere foreldrene nsker, kommer jeg ogs til gjre det og vi vil alltid finne lsninger gjennom kommunikasjon. 

Islam er ganske missforsttt. Betydningen av hijab i islam er fullstendig feiltolket i dagens samfunn. De fleste tror at islam dreier seg om tvang og undertrykkelse av muslimske kvinner. Dessverre eksisterer denne tvangen og undertrykkingen, men det er (og dette fr jeg ikke sagt mange nok ganger), ikke islam som str bak, men derimot den mannsdominerte ukulturen i mange land.

I Koranen str det:

Ingen tvang i religionen

لا اكراه في الدين
There shall be no compulsion in the religion

Det at noen familier tvinger jenter til dekke seg til, strider totalt mot islams lre. Dette fordi troen skal komme fra hjertet og handlingene skal vre noe man gjr fordi man tror p det, ikke p grunn av tvang eller frykt. Religion er en personlig til mellom et menneske og Allah/Gud. 

Det er n p tide at vi begynner skille p ukultur og p islam, og det er p tide at vi slutter gi islam skylden for undertrykkelse av kvinner, tvang, vold, ekstrenisme og lignende. Islam skal ikke ta skylden for alt det visse mennesker gjr.

S svaret mitt er:

Nei, jeg skal ikke tvinge hijab p min datter! Hun skal ta egne valg her i livet og min rolle som mor er veilede og sttte henne gjennom alt, enten det er med eller uten hijab.



 

3

Vi i Norge er ikke klare for muslimske kvinner med sterke meninger!

  • Publisert 28.04.2016 klokken 13:16

Jeg skriver dette innlegget i ren frustrasjon...
De siste ukene har jeg blirr intervjuet av flere angende min tro, hijab, livsstil og generelt angende samfunnet og ting jeg brenner for.
Det jeg merket er at flere er interesserte i ett og samme sprsml, og det er hva slags ekstremisme jeg mter (reaksjoner) og hvilken type ekstremisme jeg synes er verst.

Sannheten er at jeg per dags dato fler at jeg str i midten p en lang skala. Hvis vi deler skalaen i to, har vi islamsk ekstremisme p den ene siden, og hyre ekstremisme p den andre. Dessverre er begge disse sidene i mot meg og min rolle, og jeg mottar hets og frekke meldinger fra begge sider. Dette tyder bare p n ting: VI I NORGE ER IKKE KLARE FOR MUSLIMSKE KVINNER MED STERKE MENINGER!

 

Hyre ekstreme:
Disse kommer med klassikeren: "ta av deg hijaben, denne hrer ikke til i Norge" eller "du vil aldri bli norsk, pell deg tilbake der du kom fra".
Noen av dem sier ogs at jeg burde ha drunket p vei hit, eller blitt truffet av en bombe fr jeg rakk flykte.
Norge som er et pent land og som er kjent for demokrati, valgfrihet, religionsfrihet etc, tar ikke meg og slike som meg godt nok i mot. Tydeligvis har ikke min stemme noe si, s lenge jeg brer et plagg p hodet! For vre en del av dette landet, m jeg kle av meg! Frst da vil jeg bli akseptert av denne siden av skalaen, for disse menneskene er ikke klare for en muslimsk kvinne med sterke meninger.

Det som er trist er at mange Nordmenn ber om at muslimer som ikke sttter ekstremisme skal komme frem. At vi skal si i fra hvordan islam egentlig er og tydelig markere hva vi sttter og ikke sttter. Nr jeg frst gjr det, er ikke dette bra nok, og det er 98% sjanse for at hijaben min er utgangspunktet i hvorfor dette ikke er bra nok. Hvorfor skal mine meninger (som ikke vil forandre seg om jeg har p meg hijab eller ikke) bli mer akseptert om jeg sier dem uten et plagg p hodet? Innholdet er det samme, og mten jeg skriver/snakker p vil heller ikke forandre seg.

Til dere som skriver at jeg m dra tilbake til Libanon, jeg sier det enda en gang: Jeg kommer til bli i Norge resten av mitt liv! Drar ingen steder, og dette m dere bare finne dere i. Ja jeg er en norsklibanesisk muslimsk kvinne, og er stolt av vre det!
Mange har ogs skrevet at hijaben min symboliserer terror, og at jeg ikke vil bli sett p som noe annet enn en terrorist s lenge jeg har hijab p hodet. Til info: Hijab eksisterte lenge fr terror eksisterte, og det at terrorister velger kle seg i noe som ligner p det jeg har p meg, er ikke mitt problem!
 

Esktreme muslimer:
P den andre siden av skalaen har vi ekstreme muslimer. Disse sender meg meldinger om hvilken skam det er jeg pfrer islam fordi jeg er s pen som jeg er, og inviterer meg gjerne (eller truer meg til..) et mte hvor jeg skal lre bli en god muslim. De ber ogs om at jeg skal f tunga mi kappet av eller at jeg skal bli stum resten av livet, og de deler gjerne innholdet i deres bnn med meg p messenger.
Den ekstreme siden av islam er ikke klare for en muslim som balanserer sin religion og samfunnet hun befinner seg i.

Hvorfor m jeg som muslimsk kvinne tie og akseptere at ekstremismen beholder mikrofonen i sine hender nr jeg ser at de delegger min religion, min fremtid i Norge og mitt barns fremtid? Kvinner hadde sine tydelige roller i islam. De deltok i krig og har alltid hatt viktige stillinger. Islam er ikke problemet nr muslimske kvinner tar sin plass, det er den mannsdominerte ukulturen som er problemet!

P grunn av mye hets p nettet har jeg dessverre mttet melde meg ut av alt som har med islam gjre p Facebook. Det som er trist er at jeg innser at det ikke er jeg som trenger et mte for lre om islam (for det hadde vrt en enkel sak lse, gi n person et slikt mte), men det er derimot dere som trenger det! Dere har misforsttt hva islam er, hvordan muslimer skal vre, kvinnens rolle, det profeten har lrt oss etc. Dere har totalt misforsttt hele religionen, og jeg er IKKE interessert i bli relatert til dere.

 

Hijab og feminisme:
Utrolig mange ber meg ta av meg hijaben nr jeg sier at jeg er feminist. Utrolig mange sier at jeg skal ta av meg hijaben nr jeg sker jobb. Utrolig mange sier at jeg m sttte et forbud mot hijab p skolene fordi feminister ikke skal gjre forskjell p jenter.
Svaret mitt er at jeg som kvinne sttter at kvinner skal ta sine egne valg, og at vr rolle er sttte kvinner til vre selvstendige.
Jeg har tidligere sagt at det tvinge en jente/kvinne til g med hijab, er like ille som tvinge henne til g uten. Presset om ta av seg hijaben gjr bare at vondt verre. En klassisk sitat jeg fr hre er: "i medhold med de som blir presset til ta p seg hijab, br alle som har friheten til velge, ta av seg hijaben". Med all respekt svarer jeg: "Hvorfor skal jeg bli straffet for en handling andre blir presset for? Og hvordan vil dette i det hele tatt hjelpe kvinner som blir tvunget til ta p seg hijab? Vil ikke det gjre vondt verre for dem ved ppeke at vi kan ta frie avgjrelser, det kan ikke dere?"
Jeg mener at vi m st sammen mot tvang og press. Bde tvang til ha det p seg, og tvang til ta det av seg! Som feminist mener jeg at folk skal slutte legge seg opp i hva jeg velger og ikke velger ha p meg! Det er ikke hijaben som definerer meg som kvinne. Det er bare en del av meg og denne delen vil jeg gjerne ha friheten til beholde!
 

Vi i Norge m n gi muslimske kvinner med sterke meninger sjansen til uttrykke seg p samme mte som vi gir andre folk mten til uttrykke seg! Sammensatt er disse gruppene Norges fremtid, og det er unge muslimer som n str frem og tar et standpunkt som vil forandre hvordan muslimer er - og blir sett p i Norge de neste rene!

9

Hvor lenge skal vi diskutere hijab og hijabforbud, Erna? Hva med de andre barna?

  • Publisert 19.04.2016 klokken 09:20

Hei Erna.
Hver uke leser vi innlegg om hijab og hijabforbud i ulike aviser. Politikere fokuserer s mye p hijabforbud p skolene og glemmer andre viktigere saker.

Jeg skjnner at mange av dere ser p hijab som tvang og at dere vil "frigjre" kvinner fra denne, men merker dere virkelig ikke at det finnes s mange andre teamer som blir glemt og som krenker kvinner og jenter hver dag?
Hva med omskjring av jenter, Erna?

I Norge er alle former for kjnnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart, og likevel utsetter s mange jenter til omskjring hvert eneste r. Mange blir lurt til dra p en skalt "ferie", og kommer tilbake utsatt for dette angrepet. I mange av disse kulturene er det en skam for jenter snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen nr de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjrt hvert r, men de finnes! De er blant oss og de er p skolene til dine og mine barn!

Hva er det som er viktigst fokusere p mener du? Et plagg som en jente som blir tvunget til kle seg med, kan ta av nr som helst, eller omskjring som vi overser og som det ikke er mulig gjre noe med nr det frst er gjort?

Den 08. mars skrev jeg et innlegg om omskjring, og der skrev jeg blant annet dette:
En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en "sommerferie " en gang. Da disse kom tilbake, s hun at jentene deres hadde begynt dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere fant hun ut at jentene hadde blitt omskjrt p denne turen.

Jeg synes det er p tide at omskjring  blir en vanlig ting snakke om p skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare vre samtaler rettet mot foreldre, men ogs samtaler rettet mot unge jenter for bidra til gjre dem trygge p sin kropp, trygge p at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge p at vi kan hjelpe dem! 

Det er p tide at jenter fr nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er p tide at de fr et annet syn p kropp og p kjnnsorganer og det er p tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter fr problemet oppstr, m vi begynne handle, og det litt fort da eksempler p omskjring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi m frst og fremst klare f en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjrt og en oversikt over hvor de gjr dette.

Jeg stusser p hvorfor omskjring ikke er et tema p skolen nr man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk p skolen, og ingen av barna til mine venninner har hrt om dette n heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere p lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere m faktisk skrive under p papirer om at de har forsttt at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, s hvorfor gjres ikke det samme nr det gjelder omskjring av jenter? 

Det er greit at det p hjemmesidene til UDI str om hva slags hjelp man kan f om man blir utsatt/mistenker bli utsatt av omskjring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere r og som blir sendt ned og omskjrt uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man ske p nett, men de hrer sjeldent om sine muligheter og rettigheter nr det gjelder omskjring p feks.helsekontroller eller hos helsesster. Omskjring er dermed et tema man ikke snakker om fr det er for sent. De vet ikke at noe om omskjring fr de frst blir utsatt for det.

Kjre Erna, kan vi n slutte gi hijaben s mye fokus hver uke, og slutte diskutere om jenter skal/ikke skal ha p seg hijab, og heller sette fokus p andre viktige ting?

Hva med rasisme rettet mot barn da? Er det ikke viktig heller sette fokus p dette p skolene? Lre barna hva rasisme er, hvordan man skal forholde seg til deg og hvor man kan f hjelp?

Jeg har skrevet s mange innlegg om rasisme, og hver gang jeg leser kommentarene fr jeg gsehud. S mange barn opplever rasisme av voksne mennesker i det offentlige hver dag, og ingenting blir gjort! Barn vokser opp i et land hvor de fler at de ikke er nsket. Hvilken fremtid venter dem? Hvordan tror du disse barna vokser til bli? Tror du de vil ha like mye kjrlighet til dette landet nr de vokser opp og vet at mange her ikke nsker ha dem i landet?

Hvorfor er ikke dette et tema p skolene? I samfunnstimene for eksempel?

I steden for fortelle jenter som bruker hijab at vi driver og vurderer om de skal f lov til bruke plagget, br vi heller lre disse jentene hvordan de skal handle og hvem de kan f hjelp av om de blir utsatt for rasisme p grunn av plagget de har p hodet.

Skal vi vikrlelig fortsette bruke s mye tid p et klesplagg nr s mange andre viktigere ting skjer rundt oss hele tiden?

Kjre Erna. Dere sitter der dere sitter av en grunn.
Ikke svikt barna ved ha feil fokus p ting!

 

1

Grsdagens look

  • Publisert 13.04.2016 klokken 07:38

Hei dere!

Fikk flere meldinger i gr etter God morgen Norge sendingen, om hvor jeg har kjpt hijaben jeg hadde p meg fra.

Dette er vrskjerf fra Smyck. De har den i mange fine farger og de er kjempe behagelige ha p.

#smyck





 

35

Presset til vre norsk

  • Publisert 11.04.2016 klokken 12:43

  For noen dager siden satt min datter og jeg og snakket med en barnehageansatt p T-banen. Dette er en ansatt i en barnehage hvor min datter har gtt tidligere. Da vi begynte snakke om ferie og jeg nevnte Libanon, sa min datter p 7 r at vi kommer derfra. Da reagerte denne damen med si:

 

"Nei, du er norsk, for du er fdt i Norge." 

 

Min datter sa: "Ja det er jeg, jeg er norsk, men vi er ogs fra Libanon."

 

Da svarte hun: "Nei det er du ikke, du er norsk, men dine foreldre er fra Libanon."

 

Det stemmer at jeg flere ganger tidligere har skrevet at Norge er mitt land, men Libanon er like mye mitt land som her. Jeg kaller alltid meg selv norsklibaneser, og det synes jeg at min datter ogs skal f lov til!

 

Det stemmer at vre barn er fdt i Norge,  men dette gjr ikke at vi m hviske bort en annen del, som er en sannhet i vre liv. Det er faktisk utrolig viktig for meg at min datter lrer seg begge sprkene, kulturene og tradisjonene. Selv om jeg har bodd her hele livet og ser p Norge som mitt hjem og mitt land, s er jeg ogs knyttet til Libanon p samme mte. Det er mitt land det og, men ikke mitt hjem. 

 

Tidligere har jeg sett p et TV program som heter Alt for Norge, hvor Amerikanere kommer tilbake hit i jakt p sin historie og sine rtter. Den flelsen de har nr de opplever Norge, har jeg nr jeg er i Libanon. En flelse av vre fra to land med like mye kjrlighet til begge. 

 

For meg er det ogs slik at vi har familie og slektninger i Libanon, og det er en viktig ting at min datter snakker med dem og fler en tilknytning dit, selv om hun bor her.

 

Ja, det er viktig at hun er norsk, lrer den norske kulturen og er en del av det norske samfunnet, men vr s snill ikke frata henne retten til vre libaneser ogs! 

 

Jeg har fint klart balansere disse to, og det vet jeg at hun ogs vil klare.

 

Denne mten snakke til barn p liker jeg ikke. Barn skal f lov til lre om flere kulturer og utvikle kjrlighet til landene de er fra, uten at vi voksne skal sette en stopper p det.

 

Tidligere da min datter og jeg var i lekeplassen satt vi og lekte i sandkassa med to andre jenter. Min datter spurte den ene jenta: "hvorfor sier du korleis?" Og jenta svarte: "mamma snakker nynorsk" . Den tredje jenta sa: "jeg er norsk, men ogs litt somaler". 

 

Er det slik jenta fler det, s skal hun f lov til vre det! For meg blir det like feil si til henne at hun kun er somaler, som det er si at hun kun er norsk. Barn m f lov til tenke og fle det de selv vil, og vi voksne m lre oss holde kjeft, ta et skritt tilbake og akseptere det. 

 

Vil hun kun si at hun er norsk, s er det slik hun fler det, og slik hun ser p seg selv og livet, og vil hun si at hun er fra begge land, s er det ogs hennes mening.

 

Det er IKKE FEIL vre fra to land! Og det er ikke feil elske begge landene!

 

Ikke press barnet mitt til kun vre norsk!

 



 

0

Flyktninger under falskt flagg..

  • Publisert 07.04.2016 klokken 19:13





 

Jepp, det kommer stadig slike kommentarer inn, og vanligvis blir disse slettet, men akkurat denne personen har jeg lyst til skrive litt til. 

Det frste som stoppet meg her var disse setningene: "Du farer under falsk flagg slik alle dere muslim "flyktninger". Alle er her p falske historier og lever her urettmessig p all inclusive forpleining." 

Du retter alts din rasisme mot muslimer med utenlandsk bakgrunn, og ikke utenlandske generelt, noe jeg finner enda mer skummelt en rasisme som er rettet mot alle som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Grunnen til at det er s mange muslimske flyktninger ute i verden akkurat n, er faktisk at den strste andelen terror utfrt i verden i dag, er rettet mot muslimer. Muslimer blir drevet p flukt hver dag av ekstreme organisasjoner som roper ut at de representerer islam, nettopp for sette den vanlige muslimen i drlig lys.

Mener du virkelig at en flyktning fra Syria som er kristen forteller en sann historie, mens en annen flyktning fra Syria som er muslim forteller lgner? Da tror jeg at du br skru p nyhetene i ny og ne, eller bruke noe som heter Google for f mer informasjon om hvordan situasjonen med dagens flyktninger er.

Det stemmer at ikke alle flyktninger har kommet hit av riktige grunner, og at Norge har vrt ndt til sende ut flere, og verre enn det, at det finnes folk her som fortjener bli sendt ut, men som er her likevel... Men mene at ALLE er her p feil grunnlag er vel i overkant overdrevet? Og du tror virkelig at alle lever p all inclusive? 

La meg fortelle deg dette kjre deg: Flyktninger som kommer hit per i dag lever i asylmottak den frste tiden sin i Norge. Deretter fr de kommuneplass og blir flyttet til en kommune hvor de bor i ca. 2 r mens de gr p skole og lrer sprket. Under denne prosessen fr de en inntekt som de skatter av. Etter dette, m de finne seg jobb p samme mte som alle oss andre. 

Da vi kom hit for 26 r siden, fikk ikke mine foreldre hjelp til lre sprket. Dette var noe de mtte klare selv. Faren min og moren mim startet jobbe og skatte straks vi fikk flytte ut av asylmottaket, mens vi barna ble sendt i barnehage. 

Det tro at man lever livet i Norge med alt inkludert er bare naivt. Ja, man fr hjelp den frste tiden, og senere m man bidra i dette samfunnet p lik linje som alle andre. 

Og nr du mener at jeg br forlate landet, svarer jeg med dette: 

Norge er like mye mitt land som ditt! Jeg kom hit som barn, jeg har vokst opp her. Det er her jeg har gtt p skole og studert. Det er her jeg har jobbet og etablert meg. Det er her jeg har venner og familie. Det er her min datter ble fdt. Det er her jeg har bodd hele livet og det er her jeg kommer til fortsette bo resten av mitt liv. 

Jeg hper for din egen del at du forstr at det norske samfunnet bestr av etnisk norske og av utenlandske, og at blant de forskjellige menneskene du finner her, vil du hver dag treffe en kristen, ateist, muslim, buddhist, hinduist og jde. Jeg anbefaler deg, slik som alle andre at vi fokuserer p det positive alle bidrar med i dette samfunnet, s fr UDI og rettssystemet ta seg av de som seiler under falskt flagg.

 

Ha en fin kveld. 

10

Ikke muslimenes ansvar!

  • Publisert 04.04.2016 klokken 15:11

Religion... Det som eksisterer for forene mennesker og samle dem om like verdier. Religioner... Som ber oss om vre gode mennesker og ta avstand fra ondskap, har skapt mer krig i verden enn noen som helst annen grunn. Den enkleste krigen er faktisk religionskrig fordi vi mennesker er skapt med frykt for det ukjente. Det bli hjernevasket med press om frykte Gud og Hans straff, er den enkleste mten manipulere mennesker til starte en krig. Det drepe andre fordi "dem" ikke tror p det samme som "oss", har dessverre vrt vanlig helt siden religionene ble skapt, selv nr alle religioner har fred og nestekjrlighet som viktigste budskap.

Selv om alle religioner har blitt utnyttet som grunn til krig, har vi aldri sett p kristendommen eller jdedommen som ansvarlige religioner for kriminelle handlinger utfrt i deres navn.

I dag blir islam og muslimer holdt ansvarlige for all terror som skjer av folk som kaller seg selv muslimer. Vi blir presset til ta et standpunkt hver gang en handling blir gjennomfrt og uansett hva vi sier/gjr, s blir det ikke sett p som godt nok.

Islam har eksistert i tusener av r, og selv om det frst er de siste 15-20 rene at islam har blitt utnyttet til terror p den mten vi ser i dag, fr vi muslimer hre at vi praktiserer en terrorreligion. Kvinner har fra profetens tid dekket hret, likevel fr kvinner i dag hre at de har p seg et plagg som symboliserer terror.

Muslimer blir beskyldt for alt som skjer og ansvaret blir plassert p vre skuldre hver dag. Tidligere har vi sttt sammen og tatt avstand, vi har prvd forklare at vi ikke sttter terror utfrt i vr religions navn og vi har prvd markere oss... Likevel har ingenting vrt bra nok.

Det folk m forst er at p lik linje som andre religioner har hatt sine utnyttere, gr vi n gjennom en tid hvor islam blir utnyttet. Vi m lre oss skille mellom islam og politisk islam, og vi m ogs forst at de fleste ofrene av politisk islam faktisk er muslimer selv. 

Problemet til mange esktreme islamister er at de hrer p imamer med pne rer og lukkede yner og sinn. Hvis imamer oppfordrer til vold og sier at man vil bli belnnet for dette i paradiset, flger mange av ekstremistene etter uten sette sprsmlstegn. Dette fordi imamene ofte er flinke til spille p frykten til disse menneskene. Frykten for hva som vil skje i det neste liv om man ikke gjr slik man fr beskjed om.

Vi trenger ingen av disse imamene! Det vi har sett gjennom tiden er at mange imamer har bidratt til splitte muslimene i steden for samle dem. Det eneste vi muslimer trenger er vr hellige bok, Koranen og Profetens sunnah. Flger man dette med pent hjerte, s lever man slik islam egentlig betyr, fredelig.

Koranen lrer oss dette:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Nr det er sagt,  S er jeg som muslim  lei av mtte ta ansvar og forsvare meg selv og min religion hver gang en terrorist finner p sprenge seg selv. Jeg fr stadig meldinger fra ukjente som peker p meg som kriminell, kun fordi jeg tilhrer religionen jeg tilhrer. 

Ja, jeg har tidligere sttt frem og tatt avstand fra terror, men hvor lenge skal jeg fortsette gjre det? Man kan spre ordet n gang og f med seg mange andre p samme linje, men hvor mange ganger skal man havne i forsvarsposisjon nr man ikke har vrt rsaken til- eller medvirket til terror?

Ansvaret hviler ikke p muslimenes skuldre.

Om vi mennesker forstr at religion betyr fred, kjrlighet, medmenneskelighet, hjelpe andre, vre et godt forbilde, bidra positivt i samfunnet, dialog, respekt, likestilling o.l s har vi egentlig gjort mer enn nok. 

S til dere som tar kontakt og forteller at jeg skal ta stilling til det ene og det andre og forklare meg selv og hijaben min gang p gang: NEI! Jeg er muslim av handlinger. Mine handlinger definerer meg som person og min islam. Utenom dette, trenger jeg ikke forklare eller bortforklare noe mer.

2

Til Mahmoud Farahmand

  • Publisert 02.04.2016 klokken 11:40

Til Mahmoud Farahmand.

I dag leste jeg dette intervjuet, og jeg tillatter meg selv svare deg, for det tenker jeg at du trenger.

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--det-ropes-for-lett-opp-om-rasisme-i-norge/3423208857.html

Det var spennende lese om din historie og hvordan dere kom hit. Vi har alle vr bagasje fylt med minner og vonde yeblikk under flyktningsprosessen fra land til land. Enda mer spennende var det lese at dine foreldre hadde en klar og tydelig holdning ovenfor maktene i Iran. Tff var din mor som klarte alt hun klarte...

Men Mahmoud, fordi om ikke du har opplevd rasisme, s betyr det ikke at det ikke er et samfunnsproblem. Fordi om du stiller deg p motsatt side av skalaen enn meg, s betyr det ikke at jeg ikke har rett til rope hyt ut nr jeg opplever rasisme. Fordi at alle i Iran ble tvunget til det ene og det andre, s betyr det ikke at vi skal straffe de unge her i Norge for det. 

Hva jeg mener med dette?

Jo, det jeg mener er at jeg tidligere har skrevet flere innlegg og blitt intervjuet flere ganger om rasisme. Selv om du ikke liker innrmme det, s er det faktisk et problem som eksisterer i Norge i dag. Vi kan vre enige i at det ikke er et like stort samfunnsproblem som i mange andre land i Europa, men om vi ikke vil at det skal vokse, s er det viktig ta tak i det og faktisk gjre noe med det, i steden for fornekte at det eksisterer.

Jeg har feks. skrevet om da min datter ble kalt terrorist av en fremmed dame og om da hun fikk slengt en tomflaske p hodet og ble kalt jvla utlending av en fremmed mann. Jeg har skrevet om jobbintervjuer hvor arbeidsgivere har pekt p hijaben min som rsak til hvorfor jeg ikke fr jobb. I kommentarfeltene til disse innleggene skrev flere om andre episoder de opplevde, hvor feks. en dame fortalte at hun ble trakassert foran barna sine p t-banen, og en venninne kunne fortelle i forrige uke at hun ble kalt terrorist av en fremmed som gikk forbi. NRK mtte ogs stenge kommentarfeltet under en av mine kronikker fordi det ble altfor mange rasistiske kommentarer (600 kommentarer p 3 timer) og kunnskapsministeren Torbjrn Re Isaksen tok seg tid til svare, nettopp fordi problemet eksisterer! 

Her kan du lese denne: kronikken: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190 

fornekte at problemet eksisterer kan fre til at problemet vokser. Jeg mener at min jobb, DIN jobb og alle andre sin jobb er st sammen mot rasisme og faktisk forhindre utviklingen av rasisme, i steden for g med bind rundt ynene og late som om ting er perfekt,  for det er det ikke.

Jeg synes ogs at vi m sttte dem som vger st fram og si i fra nr de mter urett, i steden for overse dem. Det skal faktisk mye mot til for vge snakke om rasismen man opplever, og det du gjr nr du fornekter problemet, er f alle som opplever urett til tie og tenke at dette er en hverdag de m leve med.

Er det et slikt Norge du nsker? Jeg nsker et Norge hvor alle er like mye verdt og hvor urett blir mtt med konsekvenser, uansett hvem det er som str bak.

Nr det gjelder din kamp om hijabforbud p skolene s nsker jeg si noe. I mange land blir kvinner tvunget til dekke hret, og dette er et fenomen vi m jobbe i mot. Men nekte alle som nsker dekke seg til gjre det, blir ogs feil. Vi lever i ett av verdens beste og mest demokratiske land. Ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til velge er noe vi er stolte av her. 

Jeg mener at vr jobb er lre unge jenter at de selv skal ha rett til velge og at de selv skal ta kontroll over egen kropp. Tvang av hijab p jenter br vi alle jobbe mot, og veiledning til barn og foreldre m eksistere i slike tilfeller.  

Men blir det ikke feil nekte unge jenter bruke hijab om de selv nsker det? 

Jeg har tidligere fortalt at jeg var 11 r da jeg valgte bruke hijab, og det var et valg min mor prvde hindre, men jeg var fast bestemt fordi jeg mente at det var det rette for meg. Jeg har gtt med hijab i 20 r, og har ikke angret en eneste dag. Hijaben min har vrt med p gjre meg komplett og til utvikle meg til bli den kvinnen jeg er i dag. Ett eller annet sted i Norge finnes det en jente som meg, og nekte henne i vre seg selv blir feil.

Jeg er enig i at vi m forby tvang! Vi m snakke med unge jenter og hre p dem og vi m styrke deres nske og identitet uansett om de velger g med eller uten. 

Et totalforbud mot hijab vil med tiden skape et samfunn hvor jenter tenker at de ikke fr lov til vre seg selv, og dermed et samfunn hvor noen blir dyttet bort i et hjrne hvor de peker mot andre jentegrupper og tenker: de der fr kle seg slik de vil, det fr ikke vi.

Jeg avslutter med si at du ikke br la ditt liv og dine erfaringer vre utgangspunktet i hverdagen til andre. Jeg anbefaler deg at du pner ynene dine mer og fr et bredere perspektiv, og at du stiller opp med pne rer, pent hjerte og pent sinn til andre som forsker fortelle om en hverdag som er litt annerledes enn din.

19

Negativ fokus p muslimer i media

  • Publisert 27.03.2016 klokken 14:37

Jeg skriver dette innlegget med frustrasjon, sinne, og llittegrann avsky.

Media gjr en drlig jobb ovenfor muslimer, og dette gang p gang. Jeg leser i avisene i dag, og ser artikler og innlegg angende ofrene i Brussel fortsatt. Det blir skrevet mye om hvem de var og hvor de skulle, og det blir lagt til bilder av ofrene.

Jeg kondolerer til alle prrende og ber om at de som mistet livet fr hvile i fred og at de er et bedre sted enn her p jorda, men samtidig kan jeg ikke annet enn bli sint fordi media ikke retter den samme oppmerksomheten mot ofrene som mistet livet i Irak for noen dager siden, hvor flesteparten av disse var barn!

Det var de samme terroristene som stod bak dette angrepet som angrepet i Brussel, nemlig IS. Antall ofre i Irak var mye hyere enn antall ofre i Brussel, og likevel synes media at det holder med 5 linjer om saken i Irak, mens saken i Brussel fortjener en 24 timers nyhetssending og nye spalter og artikler hver dag.

Hvorfor er ikke livene til muslimske ofre like mye verdt som livene til ikke-muslimske ofre? Hvorfor fortjener ikke muslimske ofre (srlig barn) like mye oppmerksomhet fra mediene? 

Det som er enda mer skremmende er at media bidrar til mer rasisme og ekstremisme nr de kun retter negativ oppmerksomhet mot muslimer. De skriver gjerne om muslimske terrorister og de skriver gjerne om alt det gale muslimer gjr, men retter ikke oppmerksomhet mot muslimske ofre og uskyldige.

De fleste ofrene til islamistene og terroristene er faktisk muslimer! 

For dere som ikke har ftt dette med dere, s utfrte IS et bombeangrep under en lokal fotballkamp i Irak for 3 dager siden, som resulterte i at ca. 60 personer mistet livet/ble sret. 30 av dem var barn under 18 r. 

Nr jeg leser rasistiske kommentarer jeg mottar her p bloggen eller p Facebook, virker det som om folk frykter muslimer. Hatet de retter mot meg og andre muslimer skyldes rett og slett frykt. Og media bidrar til mate denne frykten og gjre den strre hver eneste dag, ved fokusere p negativitet og f muslimer til fremst som hjernevaskede monstre som ikke kan annet enn drepe.

Media som har en utrolig viktig oppgave og som ikke skal vre annet enn rettferdig... Media som skal vre saklig og upartisk... Media viser seg gang p gang til vre kilden til forvirrelse og feil fokus hos folk. 

Hva mener dere? 

PS: Jepp, vet at ett par n vil si at vi sutrer for mye etc etc.

106

Muslimsk Pske

  • Publisert 19.03.2016 klokken 07:16

I gr var jeg og handlet i en lokalbutikk her p Ellingsrud. Etter ha betalt sa jeg: "god pske" til kassedama. Hun reagerte med et smil og med sprre: "feirer muslimer pske?"

Siden jeg tidligere skrev mye om jul og julefeiring, samt styret over at min datter fikk g i skolegudstjeneste, kan jeg n fortelle hvordan vi pleier gjre det hos oss rundt psketiden.

I flere r har vi hatt en tradisjon hjemme som vi har fulgt hver pske. Jeg tror p at kommunikasjon og forklaring er den klokeste veien i livet, og derfor starter vi med at min datter og jeg tar en prat om hvorfor de kristne feirer pske og hvorfor muslimer ikke gjr det. Videre forteller jeg om tradisjonen pske, og at mange i Norge ikke er kristne, men at de maler egg, pynter huset og lager pskekylling likevel, og at vi ogs skal gjre det samme. Min datter vet alts at vi ikke feirer pske pga den kristne troen, men at vi feirer tradisjonen.

Og dermed, ja! Som muslim gr det an feire pske! Ikke den kristne delen som omhandler profeten Jesus, men den tradisjonelle som handler om kose seg sammen og glede barna.

Vi maler egg, pynter med fjr og lager pskekort, men det aller morsomste min datter vet, er jakten p pskeegget. Da vi tidligere hadde en stor hage, pleide jeg gjemme mange egg i hagen og min datter skulle finne dem. Premien for finne alle var sjokolade og brus. N som vi ikke lenger har en hage, leter min datter etter et stort pskeegg fylt med mye godt inne i leiligheten. En gang var den gjemt under hennes pute og i fjor var den i klesskapet.  

Islam har aldri vrt et hinder i glede barn og for min del er det viktig at min datter ikke fler at hun er ulik andre barn. Derfor feirer vi jul og pske samtidig som vi feirer Eid. Disse hytidene handler om kvalitetstid sammen som familie midt opp i hverdager som er fylt med stress. 

Og p lik linje som min datter tar del i norske tradisjoner og feirer det samme som andre barn p skolen feirer, enten de er kristne eller ikke, nsker jeg (nr den tid nrmer seg) invitere en ikke muslimsk familie til feire Eid med oss, for bli kjent med vre tradisjoner. 

Det er viktig at vi er pne mot hverandre og at vi ikke bare inkluderer innvandrere i vre tradisjoner og hytider, man at vi ogs kan inkludere oss selv i andres hverdag slik at vi kan forst hverandre bedre. Ingen anledning br vre forbudt ta del i, tvert i mot kan barn vre med feire alt s lenge vi forklarer hvorfor det feires og besvarer alle sprsml de eventuelt mtte ha. P denne mten skaper vi en fremtid med forstelse, inkludering, samhold og glede over andres glede.

God pske alle sammen, enten dere feirer eller ikke!

10

Mer enn bare hijab!

  • Publisert 11.03.2016 klokken 17:48

Jeg er mer enn hijaben p hodet. 

Kommentarene som har strmmet inn p bloggen min og facebook den siste tiden har vrt mange, jeg blir kalt tilbakestende, undertrykt,  at jeg sttter undertrykkelse av kvinner, stygg, dobbeltmoralsk etc etc.



 

Hijaben min har vakt mye sinne i folk og ftt mye oppmerksomhet den siste tiden. Det at jeg dekker hret og samtidig har sterke meninger, er tydeligvis ikke godtatt i samfunnet, og jeg fr beskjed om velge det ene eller det andre.

Enten skal jeg ta av meg hijaben og snakke ut snn som jeg gjr, eller fortsette bruke hijaben og holde kjeft.

Men jeg er mer enn et hijab! 

Jeg er en person som er opptatt av samfunnet, det som skjer rundt oss og har meninger om det meste som skjer. Jeg liker fortelle om mine meninger, uansett om folk er enige eller uenige. Jeg er en mor til en vakker jente og er en brikke i samfunnet med jobb og forpliktelser.

Jeg er en person som har friheten til selv velge religionen jeg vil praktisere! Jeg er en person som str fritt til kle meg slik jeg vil kle meg! Jeg er en person som ikke lar folk bestemme hva jeg skal og ikke skal gjre her i livet, da livet mitt, meningene mine og kroppen min er noe jeg bestemmer over helt selv!

Jeg har sagt det fr og sier det igjen, det presse jenter/kvinner til g med hijab, er like ille som presse dem til g uten! La kvinner ta dette valget selv! 

 

4

Ekstreme muslimer VS rasister

  • Publisert 07.03.2016 klokken 11:07


 

Ofte skriver jeg om rasister som utsetter meg/min datter/mine venner for rasisme i form av ord eller handlinger, men om jeg skal vre rettferdig, s m jeg ogs skrive om den andre siden av skala. 

Ekstreme muslimer er like ille som rasister!

Samtidig som rasister mener at jeg ikke har noe her i landet gjre, mener ekstreme muslimer at jeg er "fornorsket" og at jeg ikke er muslim nok. Har ogs ftt hre at jeg later som om jeg er muslim for f oppmerksomhet og at jeg er en skam for muslimer.

Sannheten er at jeg er en norsklibanesisk muslimsk jente som har forsttt dette:

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Moderate mennesker! Alts at vi skal holde kvisten fra midten, og balansere det. Vi skal balansere alt her i livet. Vi skal ikke veie mer den ene eller den andre veien.

Jeg har aldri ment at jeg er en perfekt person, for ingen mennesker er perfekte, og derfor blir jeg overrasket nr folk dmmer meg for den jeg er, for jeg forstr ikke hvem det er som har gitt dem denne stillingen og denne arbeidsoppgaven? dmme andre er noe av det verste en muslim kan gjre. Tvert i mot skal en muslim vre et godt eksempel og forbilde, snn at andre skal flge etter.

Etter at jeg kom ut i media med utsagn om at jeg er i mot tvang av hijab p smjenter og at jeg sender min datter p skolegudstjeneste,  ble jeg flere ganger kontaktet av "muslimer" som gjorde en av to ting: 

1. Banne til meg og fortelle hvilket helvette det er som venter p meg, og hvor hardt jeg kommer til brenne.

2. Inkalle meg til mter for introdusere meg til den virkelige islam.

Sannheten er at det er dere som trenger en introduksjon til islam. Dere som gr rundt og er gretne og som ser stygt p folk. Dere som ikke smiler tilbake nr noen smiler til dere. Dere som bruker Allah som et skremselspropaganda, i steden for snakke om hvor barmhjertig og tilgivende Allah er. Dere som dmmer andre og tror at dere er bedre. Dere som banner og sier stygge ting til andre. Dere som sttter drap p ikke-muslimer i steden for spre fred. Dere som fortelle kvinner p en ufin mte hvor mye og hvor lite av kropp og ansikt de SKAL vise...... DERE HAR MISFORSTTT ISLAM, IKKE JEG! 

Tre menn gikk til Profeten Muhammad (pbuh) en gang og ville uttrykke sin tro. Den frste mannen sa: "Jeg vil faste hver dag og aldri spise igjen i lpet av dagen." Den andre sa: "Jeg vil aldri gifte meg og vil bruke all min tid p Allah." Den tredje sa: "Jeg vil be hele natta og aldri mer sove nr det er nattetid."

Profeten ble ikke imponert. Han sa: "Jeg er Profeten og jeg spiser og faster, jeg gifter meg og sover p natta. De som ikke flger mitt eksempel er ikke en av oss."

Poenget med det profeten sa er at tro skal praktiseres moderat. Han advarte mot ekstremisme p alle mter.

Jeg bryr meg ikke om hvordan dere praktiserer deres tro, men ikke tving deres tro og praksis p andre! Srlig ikke nr dere bor i et land hvor flesteparten av menneskene ikke deler den samme tankegangen som dere. Det dere gjr er putte alle oss andre i samme bs som dere, og for folk som ser utenifra, tror de at alle muslimer er like ekstreme. 

Islam sier:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

Hvorfor trekker dere da ut trder av hva dere vil praktisere av islam og hva dere ikke vil praktisere? 

Jeg er norsk, jeg er libaneser og jeg er muslim! Jeg trenger ikke bli fortalt og veiledet av dere. Jeg er stolt av hvem jeg er og kommer til fortsette vre den jeg er! Jeg kommer aldri til dekke til ansiktet mitt! Jeg kommer aldri til slutte skrive og uttrykke meg selv! Jeg kommer aldri til oppdra min datter til ikke akseptere andre religioner og til ta del av det de andre barna tar del i! Jeg kommer aldri til bli ekstrem!

44

Muslimske kvinner er faktisk mindre verdt!

  • Publisert 05.03.2016 klokken 15:53

Ja, dere leser riktig. Endelig skal en muslimsk kvinne fortelle dere rasister som har prvd forklare meg hvor krenket og undertrykt jeg er, det dere liker hre: muslimske kvinner ER faktisk mindre verdt.

Likevel vil grunnen skuffe langt de fleste av dere, for det som gjr meg som muslimsk kvinne mindre verdt er ikke islam, men majoriteten av menneskene der ute. 



 

Det gr ikke en eneste dag uten at muslimske kvinner kjenner det p kroppen, og selv om kampene er mange og ulike i de forskjellige landene, s blir de faktisk behandlet med mye mindre respekt, mange frre rettigheter og med ubalanse i rettferdigheten over alt. Vi vet at kvinner i mange land feks. ikke fr kjre bil, ta utdanning, blir omskjrt, fr ikke jobbe etc. etc. Listen er dessverre utrolig lang, og kulturen er det som krenker disse kvinnene, ikke religionen. Likevel nsker jeg snakke om hvorfor muslimske kvinner i Norge er mindre verdt enn andre kvinner og menn, og jeg skal snakke om meg selv.

Hver eneste dag tikker det inn meldinger p min facebook side og p bloggen inn av menn som prver fortelle meg hvorfor jeg m ta av meg hijaben. Det at jeg ikke skal f lov til bestemme hva jeg skal ha p meg og ikke ha p meg, gjr meg mindre verdt. 

Hver gang jeg er ute i media fr jeg kommentarer av kvinner og menn som forteller meg at jeg m komme meg ut av Norge, og at jeg ikke passer inn her pga min religion. Det at jeg ikke skal f bo i landet jeg er oppvokst i og anser som mitt, gjr meg mindre verdt.

Hver dag  fr jeg beskjed om hvorfor islam er en fantasireligion som har hjernevasket meg, og jeg fr i blant en streng beskjed om at jeg m tilbake p skolen for lre om evolusjonen. Det at jeg i Norge, som er et fritt land, ikke skal f lov til tro p det jeg vil, gjr meg mindre verdt.

De gangene jeg har vrt p jobbjakt og blitt innkalt til intervju, ville 8 arbeidsgivere snakke om at det er best ta av seg hijaben p jobb. Den 9. arbeidsgiveren ansatte meg uten nevne hijab. Det at mitt utseende skal vre et hinder i f seg jobb selv med utdanning, erfaring og god CV, gjr at jeg er mindre verdt. 

Det at en mann skriver til meg hvorfor jeg ikke fr lov til kalle meg selv norsk er en ting, og det at en annen skriver " det at en geit er fdt i en stall, gjr den ikke til en hest" er en annen ting. Det at jeg ikke skal f lov til kalle meg selv norsklibaneser og ikke skal f lov til bruke nasjonaliteten i passet mitt, NORSK, i samfunnet, gjr meg mindre verdt. 

Det har blitt en vane forklare hvorfor jeg gr med hijab til alle som spr. Hver gang blir jeg fortalt at jeg er undertrykt og at hijab er noe menn har funnet p. Det hjelper ikke forklare at jeg ikke har far/bror/mann/onkel/snn som tvinger meg til dekke hret, og at det er noe jeg valgte selv. Det at jeg blir sett p som en kvinne som ikke klarer ta selvstendige valg fordi jeg er muslim, gjr meg mindre verdt.

Snn, s fr lista fortsette med de vanlige tingene man m diskutere i kvinnedagen, for det er noe som ogs angr muslimske kvinner.

9

Omskjring av jenter - Hva gjr vi?

  • Publisert 04.03.2016 klokken 12:32

For noen dager siden var jeg ute med noen venninner og blant alt vi snakket om, diskuterte vi ogs omskjring av jenter. 

Hva er vel viktigere sette fokus p den 08.mars enn at det fortsatt finnes jenter og kvinner som utsettes for denne grove mishandlingen til den dag i dag!?!

Forskere er ikke sikre p hvordan denne praksisen oppsto historisk, men de eldste kildene sier at omskjring av jenter har sin opprinnelse langs Nilen (nvrende Egypt og Sudan). Mange forskere mener ogs at denne skikken startet lenge fr kristendommen og islam kom. 

Dessverre finnes det mange som tror at islam str bak denne grufulle handlingen, men sannheten er at dette er en ukultur i enkelte land i Afrika, Midtsten og Asia. I mange av landene hvor omskjring gjennomfres, er islam den dominerende religionen, men omskjring forekommer ogs blant folk med andre religioner, blant annet kristne og jder og andre religioner. Det er ogs viktig ppeke at en rekke muslimske land ikke omskjrer kvinner.

I flge UNICEF blir 98% av alle jenter i Somalia utsatt for omskjring. Tenk dere det! 98% av jentene blir undertrykt og tvunget til aldri kunne nyte sex eller akseptere seg selv som kvinne. Tallene fra Guinea, Djibouti og Egypt er nesten like hye. De landene som har hyest antall barneddlighet er de samme landene som omskjrer jenter, og likevel blir dette gjennomfrt hver eneste dag!

I flge sidene til UNICEF blir jentene omskret nr de er mellom 4 og 11 r, og mange mister livet under eller i etterkant av inngrepet. Poenget  med omskjring er kontrollere jentenes seksualitet. UNICEF sier ogs i en av sine rapporter at 125 millioner jenter i 29 land har blitt utsatt for omskjring. 

Det at denne ukulturen fortsatt i 2016 blir brukt p kvinner i enkelte land er n ting, og det at folk i Norge tar med dtrene sine p en skalt "ferie" til disse landene, for s utsette dem for denne type overgrep er en annen ting! 

I Norge er alle former for kjnnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart. Straffen er fengsel mellom 4 - 10 r. Loven omfatter alle som utfrer kjnnslemlestelse, ogs helsepersonell. Det er like straffbart medvirke til kjnnslemlestelse. Loven rammer ogs inngrep som utfres i utlandet av personer bosatt i Norge.

Likevel er det slik at det fortsatt er mange jenter som blir lurt til dra p ferie, og kommer tilbake krenket og utsatt for dette angrepet. I disse kulturene er det ogs en skam for jenter snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen nr de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjrt, men de finnes! De er blant oss og de er p skolene til dine og mine barn!

En kvinne jeg jobbet med for mange r siden fortalte at hun var omskjrt og sydd slik at kun menstruasjon og urin fr kommet ut, og ingenting fr kommet inn. Hun fortalte at dette skjedde fr hun kom til Norge og at hun var 8 r gammel da det skjedde. Til sprsml om hvorfor, svarte hun at hun mtte fordi faren og moren hadde bestemt det. Jeg prvde da forklare at ingen religion krever omskjring av kvinner og at religioner tvert i mot sier at man ikke skal skade Guds skaperverk p noen som helst mte. Jeg sa ogs at hun n er kommet til Norge og at hun ikke m finne seg i slik undertrykkelse og at hun har krav p bli operert. Kvinnen svarte med at hennes strste nske var aldri gifte seg, for det hadde hun hrt at ville vre vondt.

En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en "sommerferie " en gang. Da disse kom tilbake, s hun at jentene deres hadde begynt dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere fant hun ut at jentene hadde blitt omskjrt p denne turen.

Jeg synes det er p tide at omskjring  blir en vanlig ting snakke om p skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare vre samtaler rettet mot foreldre, men ogs samtaler rettet mot unge jenter for bidra til gjre dem trygge p sin kropp, trygge p at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge p at vi kan hjelpe dem! 

Det er p tide at jenter fr nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er p tide at de fr et annet syn p kropp og p kjnnsorganer og det er p tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter fr problemet oppstr, m vi begynne handle, og det litt fort da eksempler p omskjring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi m frst og fremst klare f en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjrt og en oversikt over hvor de gjr dette.

I Store Medisinske Leksikon str det: Det har vrt fire statlige handlingsplaner med KKL som tema, den frste kom i 2001, den siste lper til 2016. Blant tiltakene inngr: Informasjon om lovforbudet, helseskader og muligheter for helsehjelp til alle som kommer til Norge fra land der KLL er vanlig. Informasjonen blir gitt av flere instanser: blant annet i flyktningeleiren, i mottak, i intervju med politiet og utlendingsmyndighetene, ved helsestasjoner, skoler og andre kvalifiseringstilbud.  Det finnes flere veiledere og annet informasjonsmateriell offentlig ansatte kan sttte seg p i arbeidet.

Likevel stusser jeg fortsatt p hvorfor omskjring ikke er et tema p skolen nr man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk p skolen, og ingen av barna til mine venninner har hrt om dette n heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere p lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere m faktisk skrive under p papirer om at de har forsttt at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, s hvorfor gjres ikke det samme nr det gjelder omskjring av jenter? 

Det er greit at det p hjemmesidene til UDI str om hva slags hjelp man kan f om man blir utsatt/mistenker bli utsatt av omskjring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere r og som blir sendt ned og omskjrt uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man ske p nett, men de hrer sjeldent om sine muligheter og rettigheter nr det gjelder omskjring p feks.helsekontroller eller hos helsesster. Omskjring er dermed et tema man ikke snakker om fr det er for sent. De vet ikke at noe om omskjring fr de frst blir utsatt for det.

Det positive er at antall omskjring av jenter synker for hvert r.  Jeg hper at det fortsetter g nedover og jeg hper at vi her i Norge begynner gjre mer for disse jentene. Jeg hper ogs at vi kan bli flinkere til melde i fra nr vi vet om noen som har blitt utsatt for omskjring.  

0

Historien om Magne

  • Publisert 03.03.2016 klokken 14:50

Hei.

I dag har jeg lyst til dele noe som jeg skrev i facebook for en stund siden, og som fikk mye respons. Jeg nsker dele dette igjen da dette er en historie som formet meg som person, jeg hper folk setter av tid til lese og kommentere.

link til facebook innlegget: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=689569861142950&id=100002698275079

Det var da jeg gikk i 9. klasse p Hersleb skole, at vi fikk et prosjekt som het Trygg Trafikk. Her skulle vi jobbe en hel uke med bli kjent med trafikkregler, hvordan vre trygg p skoleveien og ellers danne et bilde av hvor farlig det kan vre ikke akte oppmerksomt. Det var akkurat den siste delen der, som satte et spor i hjertet mitt til den dag i dag.

 

Det var nemlig slik at skolen innkalte tre personer som har vrt involvert i trafikkulykker for fortelle oss deres historie. De satte opp stolene i kantina p rekke og rad, og min venninne, herved kalt A.N, og jeg lp inn for sette oss helt foran. Det klarte vi... Aller frste rad, helt i midten!

 

P scenen foran oss satt det to menn og en dame. Det var de som skulle fortelle oss om sine opplevelser.

Jeg kunne ikke unng legge merke til hvordan den ene mannen s p meg! Han hadde det strengeste blikket jeg noen gang hadde sett, og holdt ynene sine mot meg hele tiden.

 

Det var damen sin tur fortelle oss sine historie frst, og hun gikk sakte frem til mikrofonen og begynte snakke. Jeg kunne hre at hun var p grten, selv om hun forskte vre sterk. Hun fortalte om hvordan hun mistet sin far en gang de kjrte bil sammen.... Hun snakket og snakket, men jeg klarte ikke flge med p alt hun sa. Blikket til den ene strenge mannen som satt bak henne tok min konsentrasjon. Hvorfor s han slik p meg? Hva har jeg gjort? Er det p grunn av mitt utseende?

 

Det tok ikke lang tid fr A.N dunket meg i armen og hvisket: "Hvem er han mannen? Kjenner du ham?"

 

Jeg: "Nei, jeg tror ikke det?"

 

A.N: " Men se hvordan han blikker deg, har du gjort noe?"

 

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Har jeg sett ham fr? Har jeg gjort noe galt uten huske det?

 

Selv om jeg s p ham, snudde han seg ikke. Det var som om han visste ett eller annet om meg og hatet meg for det. Lreren min la merke til det, og kom bort til meg og spurte om jeg ville ta en pause, men det hadde jeg ikke lyst til, jeg ville hre mer.

 

Damen var ferdig med fortelle sin historie, og folk klappet. Jeg begynte ogs klappe, selv om jeg hadde mistet hele poenget, jeg hadde ikke lyttet til.

 

Nei, snn skulle det ikke vre, tenkte jeg. N skal jeg hre p hva den ikke-s-strenge-mannen hadde fortelle.

 

Den andre mannen kom frem til mikrofonen og begynte snakke. Han hadde ogs vrt involvert i en trafikkulykke, fordi han var ute i mrket uten refleks.

Jeg prvde la vre se p den slemme mannen som satt foran meg, men det gikk ikke.

 

S slem! Hvorfor blikker han meg snn?

 

Noen jenter ved siden av A.N begynte fnise, og hviske til meg: "Laial, har du vrt i ulykke med ham?"

 

Jeg, som en arrogant 14 ring svarte: "Idiot! fr lyst til klappe til ham!"

 

A.N: "kanskje han er rasist og ikke liker folk i hijab?"

 

Jeg: "I s fall er han dobbelt idiot".

 

Mannen som stod p scenen var ferdig med snakke. N skulle den sinte mannen komme opp, og jeg var forberedt p fnise og le og ikke gi ham oppmerksomheten han var ute etter, for hvem er han for dmme meg til vre en slem jente bare fordi jeg er utenlandsk? Hvorfor skal han se s stygt p meg at alle skal legge merke til det? Dust!

 

Han stod opp og gikk mot mikrofonen, og p vei dit, de 4-5 skrittene s han endelig p noen andre!

 

Endelig!!!! Tenkte jeg.

 

Han tok tak i mikrofonen og sa: Hei, jeg heter Magne, og jeg er blind!

 

Akkurat da ble jeg kaldt og svett samtidig. Jeg ble gul i ansiktet og begynte skjelve. Han fortalte om hvordan han og kona tok bilen hjem etter bryllupsfesten sin og kom i en ulykke som gjorde at han mistet synet.

 

Jeg begynte grte. Frst sakte, ogs hyt.

 

S drittsekk jeg var! Jeg trudde at Magne dmte meg pga mitt utseende, mens det egentlig var jeg som dmte ham hele tiden. Hvem var jeg for gjre det? Hvordan kunne jeg unng se at han ikke mente noe vondt?

 

Lreren kom og hold meg i hnda og ba meg slappe av, og ga meg en klem. Magne ble ferdig med snakke og folk begynte g ut av salen. Jeg ble sittende igjen p stolen min og grt alt jeg kunne. A.N satt ogs p sin stol med trer i ynene.

 

Magne tok frem sin stokk og kom til meg og sa: "Er det du som grter?"

 

Jeg klarte ikke svare, s han tok frem sin hnd og prvde ta meg i hnda og fortelle at han hadde det bra! Jeg trengte ikke vre s lei meg for han hadde det kjempe bra.

 

Jeg kunne ikke annet enn gi ham en klem og fortsette grte.

 

Etter dette holdt Magne og jeg kontakten i flere r, for han var nemlig s dyktig ingenir at han hadde laget sin egen talende PC, s jeg sendte ham eposter og PCen leste de for ham, og han svarte.

 

Poenget med dette innlegget er at vi mennesker har lett for dmme andre fra frste blikk, enten s liker vi dem, eller ikke!

Vi gir egentlig ikke folk en sjanse til vise hvem de er fr vi danner et bilde i hodet.

 

Jeg har etter denne episoden alltid hatt Magne i bakhodet, og virkelig aldri dmt noen for noe som helst!

 

Magne lrte meg at utseende ikke alltid er viktigst, for selv om han s utrolig streng ut, hadde han den beste personligheten jeg noen gang har vrt bort i.

 

Magne lrte meg ogs at ingenting er et hinder! Vil du noe virkelig, s vil du f det til om du prver hardt nok, for han fikset sin egen PC som dekket hans behov selv om han ikke kunne se noe!

 

Magne traff meg rett i hjertet at jeg tenker p ham ganske ofte selv etter s mange r!

 

Jeg hper at dette innlegget treffer noen av dere ogs og at dere unngr dmme folk fr dere blir kjent med dem, for bak det strengeste fjeset kan det vre et hjerte av gull!

24

Jvla utlending Pell deg ut!

  • Publisert 02.03.2016 klokken 17:03


 

Jeg satte meg ned ved siden av mamma og sa: "mamma, jeg er sulten!"

Moren min tok frem et halvt eple som s veldig gammel ut, tok bort de verste delene og ga det til meg. Det var alt vi hadde, og snn var det bare. I tilfluktsrommet satt det utrolig mange kvinner med barn, og noen f menn. 

Den gangen var jeg 3 r gammel og dette er mitt frste minne fra krigen. Jeg husker denne episoden s godt at det kunne vrt en film jeg s om igjen og om igjen i hodet mitt hver dag.

Det neste minnet er fra kirken hvor vi gjemte oss fra politiet i Italia. En familie kom bort og hilste p oss. Pappa kommuniserte med dem p fransk og de tok oss med hjem. Derfra har jeg utrolig mange gode minner, blant annet fra den kristne barnehagen drevet av nonner vi gikk i og bursdagene vi fikk feiret med den nye familien vr.

Mitt neste minne er fra toget p vei ut av Tyskland. Politiet pnet dren til rommet vi satt i p toget, og mamma ga ham de falske passene vre. Jeg fikk streng beskjed om ikke snakke, men heller late som om jeg sov. Politiet tok oss med ut av toget.

S husker jeg ikke hvordan vi kom dit, men jeg husker at jeg holdt min sster fast da vi satt utenfor rommet hvor moren min ble avhrt. Jeg var 4 r og hun var 2. En politimann kom bort med noen leker, men jeg forstod ikke hva han sa, og jeg var redd fordi jeg ikke fikk vre med min mor. Jeg husker godt at jeg s p dra og ventet p at hun skulle komme ut igjen.... s husker jeg ikke s mye mer... 

mitt neste minne er fra asylmottak her i Norge, hvor jeg spilte sjakk mot vennene til faren min. Jeg husker ogs at min sster falt ut av huska og slo ut tennene og jeg husker den frste snmannen vi lagde. Den gang hadde jeg ikke votter, men moren min ga med vanlige sokker ogs ullsokker over, og jeg brukte de p hendene. Snmannen fikk yner av stein, skjerfet til en mann som hjalp oss og munnen var laget av lokket p en Marlboro sigarettpakke. 

Ogs kommer ett av de beste minnene jeg har, vi fikk et hjem! Ssteren min og mamma tok toget dit, mens pappa og jeg tok en lastebil. Askim, vrt nye sted.

"Der, det rde huset der" sa han og pekte.

Jeg husker at jeg lp inn, og danset fra rom til rom. Det var stort. Jeg tok trappene opp til stua og danset rundt hele til jeg ble svimmel. 

Her startet livet vrt p nytt etter 2 r p flukt. Jeg kom inn i en barnehage og lrte meg sprket fort. Min far startet sin egen restaurant og mamma hjalp ham p kjkkenet. Derfra har livet gtt videre og det nye landet ble MITT land. 

Jeg husker det frste 17.mai toget jeg var med i, og hvor stolt jeg var da jeg holdt fanen til skolen. Jeg husker vennene mine fra Askimbyen skole og hyttene vi lagde i skogen. Jeg husker frste gang jeg akte en nedoverbakke og at jeg hadde en spark som jeg brukte til og fra skolen.

Jeg har brukt hele livet mitt her, og det er her jeg hrer hjemme. Det er her jeg tok utdanning og det er her jeg fikk min frste jobb. Det er her jeg gikk fra vre et barn til bli voksen, og det er her mitt barn ble fdt. Det er det norske sprket jeg behersker best. Det er her jeg har mine venner og det er her jeg har et hjem. 26 r av mitt liv har jeg tilbrakt her!

Likevel gr det ikke en eneste dag uten at folk skriver kommentarer til meg og sier: jvla utlending,  kom deg ut av Norge!

Poenget mitt med komme ut, vre i media og snakke om de ulike temaene jeg snakker om, er rett og slett for vise at dersom innvandrere fr en sjanse og en hjelpende hnd, s blir de integrerte og blir en ressurs for landet p lik linje med alle andre. Poenget mitt med komme ut er tale for kvinner med hijab som fler seg frasttt pga plagget de brer p hodet, selv om de hrer til i dette landet. Poenget mitt med komme ut er vise en annen side av muslimer enn det media har vist!

Jeg er en norsklibanesisk, muslimsk kvinne som ikke har et annet sted dra til enn Norge! 

I min jobb som tolk mter jeg hver dag nye mennesker som sitter i asylmottak og venter p svar, likevel fler de seg unsket her i landet. Ventetiden p komme inn p skole er utrolig lang og det er trangt med plasser. Folk frykter dem og vil egentlig ikke ha dem her, og vi forventer at de sksl integrere seg. 

Det gjr at jeg hver dag tenker: er det ikke urettferdig at noen fr bedre sjanser enn andre? Er det ikke verdt gi de nye innvandrerne en sjanse lik den vi fikk, for s se hvor langt de kommer? Er det ikke bedre gi dem en mulighet til fle seg velkomne og nsket her og heller straffe dem om de ikke flger loven, i steden for stenge dren i ansiktet p dem fr de i det hele tatt ftt pnet den?

Hvor hadde jeg vrt og hvilket liv hadde jeg hatt om ikke Norge hadde gitt meg en sjanse til bli en del av dette landet? Det samme gjelder barna p flukt n!

Gi dem en sjanse! Gi dem en mulighet til bli en del av dette landet!

 

0

5 r med krig

  • Publisert 01.03.2016 klokken 12:28

5 r med krig i Syria.

5 r med drap, terror, mennesker p flukt, sultne barn, upassende bter, menneskesmuglere, store innvandringsblger og fortvilelse. 

 

Igjen varsler regjeringen om innstramminger,  noe som gjr meg fortvilet.

 

Jeg og min familie har en gang vrt flyktninger, og jeg hadde aldri vrt her hvor jeg er n om ikke Norge hadde tatt meg i mot. 

 

I en situasjon hvor folk flykter fra krig og sult, trenger man en hvilken som helst trd holde seg fast i for fortsette ha et hp om en fremtid. Disse mter tvert i mot lukkede drer og en verden som sier at de ikke er villige til rekke dem en hnd og ta dem i mot. 

Hvor er menneskerettighetene? Hvor er barnerettighetene? 

Fr vi blir varslet om at situasjonen kommer til bli dramatisk i Europa og fr vi frykter for hvilken fremtid Norge vil komme til mte, trenger vi frst og fremst holde fast p en verdi som lenge har vrt verst p listen i Norge: menneskerettigheter!

 

Vi har lover og regler her i landet som vi kan holde fast ved og som vi kan tvinge innvandrere til flge, gjr dem ikke det kan de f konsekvenser, men vi kan ikke stenge dren for dem fr vi i det hele tatt har rukket pne den!

 

Innvandrerne kan vre en kjempe stor ressurs for Norge om noen r, om vi n gjr en god jobb med integrere dem! 

Vi trenger sette innvandrere som kom hit for noen r tilbake ut i arbeid og kanskje det skal vre hjelpe nye innvandrere!?

For det er ingen som vil forst flyktninger bedre enn folk som ogs har vrt p flukt. Ingen vil forst hva krig er bedre enn folk som selv har opplevd krig. 

 

I steden for lukke dren i ansiktet p dem br vi gjre en innsats og vise at vi skal klare vre et forbilde for andre land. Et forbilde som viser hvilken god jobb vi har klart gjre med integrering og inkludering. Et forbilde av hva et pent hjerte og en strak arm kan gjre for mennesker i nd.

 

I steden for dette setter vi folk i mottak i mange mneder og r og forventer at de senere skal klare seg og at de skal integreres ordentlig. Vi forteller dem p mange mter at vi ikke nsker dem her, for s forbente at de skal bli forelsket i landet vrt. 

 

Det er n vi har sjansen til endre mten vi tenker p fr det er for sent!!!! Det er n vi m gjre en endring for ikke f konsekvenser senere.

126

Hijabforbud p barneskolen

  • Publisert 23.02.2016 klokken 11:22

I dag ble jeg tipset om en sak om at Hyre i Telemark vil vurdere hijabforbud i barneskolen: 

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--vanskelig-a-forby-hijab-uten-a-forby-kristne-kors/3423195435.html 

 

Jeg forteller enda en gang om meg selv og om min historie, ogs litt om hvorfor jeg er i mot et hijabforbud.



 

Jeg er oppvokst med en mor som har fra dag 1 vrt pen for at jeg skal lre om alle religioner og om alt i livet p lik linje som jeg lrte om islam. Som barn snakket hun aldri om hijab foran meg, men jeg s at hun ba og fastet og hun lrte meg noen vers fra Kuranen. Da jeg begynte ha mer om religioner p skolen, ble jeg mer og mer interessert i lre om islam. Da jeg var 11 r gammel begynte jeg bruke hijab og dette har jeg brukt helt siden den gang. 



 

Som jeg har nevnt tidligere s var min mor i mot at jeg startet bruke hijab i en s ung alder fordi hun mente at hijab er noe man m vre 100% sikker p, man m respektere det og det m samtidig ikke vre noe man tok av og p hele tiden. Jeg insisterte p valget mitt og til slutt ble hun med og kjpte ett par hvite hijaber til meg.

Frste dag med hijab p skolen flte jeg meg stolt. Jeg ville at alle skulle se hvilken forandring jeg hadde gjort og jeg var stolt av fortelle hvor riktig det fltes ut for meg. Min lrer sa at hvis jeg flte at det var det riktige for meg, s stttet han meg. Mine venninner kom og gratulerte meg og jeg flte meg glad. P den tiden var hijabene trekantet med blonder p kantene og utvalget var lite, derfor var det hvite hijaber hver dag, i dag er hijaber i alle mulige farger og fasonger...

 

Hvorfor skal vi nekte en jente fle at hun passer inn i en bestemt religion? Hvorfor skal vi fortelle henne at det er OK g med shorts og sandaler, men ikke dekke hret? Hvorfor skal vi lre dem at friheten de har til bestemme over egen kropp stanser et bestemt sted?

Hijab har aldri vrt et hinder for meg, jeg har hatt gym p skolen, deltatt i bursdager, vrt p svmming, gtt p tur, ftt mange venner osv. Hijab har vrt en del av det vre meg selv, og uten hijab har jeg hele tiden flt at jeg har manglet noe. Hijab har gitt meg en mulighet til fle meg komplett!

I steden for et hijabforbud burde Hyre og de andre partiene heller fokusere p press. Vi skal hjelpe jenter som fler seg presset til bre hijab. Vi skal fortelle jenter at de til syvende og sist har det siste ordet til ta dette valget selv. Vi skal veilede foreldre via lrere, helsesster, imamer etc og forklare dem at tvang ikke er lov!

 

En imam fortalte meg i forrige mned at han tvang sin eldste datter til bruke hijab da hun var yngre. Han presset denne p henne. Det frste denne jenta gjorde da hun giftet seg var kaste hijaben av seg. Denne tabben ville han ikke gjre mot sin yngste datter og han valgte derfor gi henne friheten til velge selv og brukte heller noe tid p fortelle hvorfor jenter brer hijab i islam. 

Det er av slike feil vi m lre og det er slike tilfeller vi m jobbe med. Det finnes mange slike tilfeller og det er disse vi m fokusere p, s fr de som velger hijab av riktige grunner bli stttet av oss. Vi m vise jenter som selv velger hijab at vi er der for dem uansett hva! Vi sttter dem og er stolte av dem for den de er. Vi kan ikke straffe dem med et forbud og et NEI for noe de selv har lyst til gjre, kun fordi noen andre delegger for dem. 

Hijabforbud p skolen er ikke lsningen da dette heller vil skape et milj som roper "oss mot dem"! Et milj hvor noen jenter fr kle seg slik de vil, mens andre ikke fr lov til det. Et milj hvor noen jenter fr lov til vre seg selv, mens andre ikke fr lov til det. Det er ikke et slikt Norge vi nsker oss i fremtiden!

1

vre en kvinne med annerledes kultur.

  • Publisert 22.02.2016 klokken 11:03

Hei p dere!

 

N er det lenge siden jeg har blogget grunnet en operasjon jeg mtte ta for to uker siden, og som har forandret livet mitt litt. Men nok om det, i dag har jeg lyst til skrive om innvandrerkvinner og hvordan vi best mulig kan hjelpe dem, srlig kvinner med hijab.

 

flykte fra et land til et annet innebrer gi opp mange ting, hus, jobb, milj, venner etc, men en ting klarer man ikke gi fra seg, og det er kulturen sin.

Mange innvandrerkvinner kommer til Norge og hrer om friheten norske kvinner har og om alle mulighetene de har for vre selvstendige her.  De blir fortalt dette via sosialarbeidere og p flyktningsmottak av etnisk norske kvinner som ikke vil annet enn deres beste.

Men s drar de fra mtet og tenker "ja, enklere sagt enn gjort, for norske kvinner er oppdratt i en annen kultur enn oss". Det er nemlig slik at innvandrerkvinner faktisk er ulike norske kvinner p mange mter. De har en sterkere tilknytning til familien og m hele tiden ta hensyn til dem. De har en "re" og et rykte ta vare p. Alle valg som blir tatt vil ha konsekvenser for ssken og foreldre.

Nr en norsk kvinne forteller en innvandrerkvinne at hun ikke trenger finne seg i et voldelig forhold og at kvinner har rettigheter her i landet, samt at vi har et krisesenter for slike tilfeller, vil hjernen til denne innvandrerkvinnen med en gang rettes mot ryktet til familien og hva alle vil si om det. Noe som gjr at flere godtar vold og urett i frykt for skape et drlig rykte for seg selv. Denne tankegangen har ikke etnisk norske kvinner, tvert i mot ser vi p dem som tffe nr de klarer ta slike valg.

 

Hva er s lsningen? 

 

Jeg ser for meg en organisasjon drevet av innvandrerkvinner rettet mot innvandrerkvinner, der hvor riktig informasjon om kvinnerettigheter kan gies av folk som forstr kulturkrsjen og som samtidig kan vre et forbilde. Dette kan vre et sted hvor kvinner kan f hjelp p sitt sprk om utdanning, rettigheter, veien videre, problemer i hjemmet etc. Rd og veiledning til kvinnen og hennes familie sett fra en som kan begge kulturene.

For kvinner med hijab kan ogs informasjon om hva hijab betyr i Norge og hva en hijabist kan forvente seg.

 

Det er fint at vi prver hjelpe disse kvinnene, men for integreringsskyld og for inkluderingsskyld ser jeg for meg at den beste hjelpen vi kan gi disse kvinnene, er hjelpen til hjelpe hverandre.

 

Hva synes dere?

 

0

Den usminkede sannheten

  • Publisert 14.02.2016 klokken 15:11

Forrige uke ble jeg intervjuet av journalisten Christian Nicolai Bjrke fra avisen Vrt land.

Link til intervjuet: http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/den-usminkede-sannheten-1.686539

Foto: Erlend Berge / www.erlendberge.no

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal vre med p skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal vre med p skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

Der! Eller omtrent der, litt p skr for barnehagen.

Laial Janet Ayoub peker ut av vinduet, i retning noen pistrete furutrr utenfor blokka p Ellingsrud i Oslo. Det er der sola kommer opp. Det er dit hun vender bnneteppet p soverommet hver morgen.

Og s ber vi.

Vi?

Jeg og Janet. Hun er seks r og prver etterligne meg. Men hun vet jo ikke helt hva hun skal gjre, og noen ganger orker hun ikke. Men jeg har sagt til henne at hun ikke er pliktig til be. Hun er bare et barn og m finne ut av seg selv frst.

Det er bare de to. LAIAL & JANETS HOME str det med glitterbokstaver p langveggen. Ayoub ble alenemor for fem r siden, da hun kom seg ut av et forhold hun beskriver som voldelig.

Hvorfor ber du?

Jeg fler Gud har gitt meg s mye i livet. Jeg har vrt sterk, jeg har aldri vrt syk, jeg har ftt sttte av folk nr jeg har trengt det, jeg har vunnet de gangene jeg har vrt langt nede og blitt urettferdig behandlet. S jeg fler jeg m gi noe tilbake, at jeg m takke. Bnn er en mte takke Gud, sier hun.

30 r gamle Ayoub har p kort tid blitt en tydelig, muslimsk kvinnestemme i den norske samfunnsdebatten. Dem er det ikke mange av. Srlig ikke med hijab.

Selv kaller hun seg hijabist, og blir stadig spurt om hvorfor hun ikke respekterer Norge nok til ta av seg hijaben.

Da svarer jeg at jeg respekterer Norge nok til vite at jeg bor i et fritt land hvor jeg kan kle meg fritt. For meg vil det vre som g naken hvis jeg m ta av meg hijaben nr jeg skal ut.

En gang ble hun utfordret til komme med sju grunner til at hun gr med hijab. Hun svarte flgende: 1. Det er en del av hennes tro. 2. Hun velger bruke ytringsfriheten til flge sin religion. 3. Det er kjempefint. 4. Man slipper drlige hrdager. 5. Man blir gjenkjent som muslim. 6. Man blir mtt med respekt av andre muslimer. 7. Man kan g inn i alle gudshus uten tenke p mtte dekke hret.

Jeg kan gi mange flere grunner hvis det trengs, men det handler frst og fremst om at det er en del av islam. Kvinner ble beordret til dekke hr og hals, men ikke ansiktet, sier hun.

Sminke og synd

yenbrynene er markerte og perfekt buede. P hijabbloggen sin forteller hun om hvordan hun tegner dem hver eneste dag med en blyant fra Hennes og Mauritz. Hun forteller ogs om solpudder fra Dior og gullbrun lipgloss fra L'Oreal.

Du mener det er synd?

Akkurat n har jeg ikke selvtillit nok til g uten sminke, jeg fler meg ikke ok uten. Men jeg tror jeg gjr mye annet bra som veier opp for sminketabben min. Dessuten dmmer jeg ikke andre. Det er en mye strre synd.

Det finnes alts sm og store synder?

Ja, jeg fler at jeg kan bli tilgitt for g med sminke. snakke stygt om andre, delegge for andre eller til og med drepe andre, m jo vre mye mer alvorlig. Men jeg hper selvflgelig at en dag vil jeg fle meg vakker nok til g uten sminke. Akkurat n er jeg ikke der.

Grunnen til at jeg som kvinne skal dekke hret, er at jeg ikke skal fange s mye oppmerksomhet. Men s gjr jeg det med sminke likevel. Jeg vet at det er feil, jeg burde ikke gjre det, sier Laial Janet Ayoub.

Det er tente stearinlys overalt i leiligheten. P bordet, i vinduet, p gulvet, i gangen, p kommoden. Selv p do ligger det et par rosa stearinlys og flyter i et kar. P veggen henger det hverdagsvisdomsord i lkkeskrift (When nothing goes right, go left).

I fjor hst startet Ayoub kampanjen #jegtaravstand etter terrorhandlingene i Paris og Beirut. Der oppfordret hun muslimer til vise offentlig at de tar avstand fra terroren i islams navn. Tidligere i r vakte det oppsikt da hun la en lapp i hylla til datteras lrer der hun krevde at seksringen skulle vre med p skolegudstjenesten. En annen forelder ropte til henne: Hvordan kan du sende dattera di i kirka? Vi er jo muslimer!

Det forstr jeg ikke. Vi muslimer tror p Jesus, vi ogs. Jeg har ikke blitt kristen eller jde selv om jeg har beskt bde kirker og synagoger. Jeg har til og med bodd i en kirke i Italia, sier hun.

Traumer

Veien til kirka startet i et smadret Libanon i 1985. Ayoub ble fdt inn i en borgerkrig som hadde oppsttt i kjlvannet av krigen med Israel i 1982. Foreldrene mttes p jobb. Begge arbeidet med skrive inn hndskrevne manus fra arabiske forfattere p skrivemaskin.

Det er ikke rart jeg ble datanerd, ler hun.

Landet var i ruiner, det var ingen jobber f, familien tilbrakte seks av sju dager i tilfluktsrommet. Da Ayoub var tre r gammel, betalte de for falske pass og transport til Europa.

Jeg husker fremdeles mye. Traumene dukker opp igjen nr jeg jobber som tolk og ser barna som kommer til Norge n. Dette kommer de aldri til glemme, uansett hvor mye vi hjelper dem, sier hun.

Falske navn

Da familien kom til Italia, stakk menneskesmugleren av med pengene deres. P den tiden var det frre flyktninger i gatene. Politiet var etter dem fra frste stund. De lp inn i den frste kirka de fant. I noen dager satt de i kirkeasyl fr en kristen familie tok dem inn i hjemmet sitt.

De var veldig gode mennesker som hjalp bde oss og mange andre. Vi bodde der et helt r med falske navn. Jeg het Shirin p den tiden, sier hun.

De fortalte vertsfamilien at de var flyktninger som ville til Norge, for der bodde det slektninger. Men familien avslrte ikke at passene var falske. De var redde for at ryktet ville spre seg.

Faren min jobbet for samle penger og f oss videre. Vi barna gikk i barnehage. Det var egentlig en god tid. Jeg har fortsatt kontakt med den kristne vertsfamilien som tok i mot oss, sier hun.

Hjelp fra kristne

Familien delte seg i to. Faren reiste i forveien. Laial tok tog med mora og sstera. De mtte forske flere ganger. Gang p gang ble de tatt av tysk grensepoliti. Mora ble dratt inn i avhr, de to jentene satt alene p et lekerom og visste ikke hva som skjedde. De snakket ikke tysk, tyskerne snakket ikke arabisk.

Til slutt kom de til Norge og ble gjenforent med faren. I lpet av kort tid hadde de ftt hus og skoleplass i Askim i stfold.

Hva betydde det for deg at den kristne vertsfamilien tok inn en muslimsk familie i huset sitt?

Det var viktig for oss, og det er derfor jeg er for at dattera mi skal g p skolegudstjeneste. Jeg er for at alle religioner skal samarbeide. Vi fikk mye hjelp av kristne da vi flyktet, og jeg som muslim prver gjre en god jobb nr det gjelder de flyktningene som kommer til Norge n. Jeg har sagt til Rde Kors at jeg har et ekstra rom hvis noen trenger det. Akkurat n bor det ei dame hos meg som jeg ble kjent med da jeg tolket for henne. Vi har blitt gode venninner, sier hun.

Ikke noe lekety

Etter noen r begynte foreldrenes ekteskap smuldre, og i et forsk p gjre noe med det, flyttet familien til Oslo for komme nrmere slekta. Men foreldrene ble skilt, og de to sstrene flyttet inn med mora og begynte p Tyen skole. Da var Ayoub ti r.

Vi snakket aldri om tro hjemme. Jeg visste bare at vitrodde p Gud og at foreldrene mine ba og fastet en mned i ret. Jeg trodde det var noe alle gjorde.

Men p den nye skolen ble man avkrevd svar. Var du kristen eller muslim? Muslim, sa du? Sunni eller sjia? Ayoub mtte sprre mora si om forskjellen, og fikk vite at hun var sunni. Hun begynte lese seg opp.

Jo mer jeg leste, jo sikrere ble jeg p at dette var religionen jeg ville tilhre.

Som ellevering bestemte hun seg for begynne bruke hijab.

Mamma var veldig imot, for hun mente jeg burde vente til jeg ble strre. For henne var ikke det noe lekety som man kunne ta p og av nr det passet en. S jeg begynte bruke det i skjul.

P vei ut av huset tok hun den p, p vei hjem tok hun den av. Til slutt lot mora henne bruke hodeplagget hjemme ogs.

Hvordan reagerte andre?

Jeg ble behandlet ok. Det var mange som spurte meg hvorfor, men det var ren nysgjerrighet. Jeg mtte ingen som var skeptiske til meg, slik jeg gjr n.

Flaske i hodet

Hei, mamma!

Dattera Janet er ferdig p aktivitetsskolen og kommer lpende inn i stua og gir mammaen sin et kyss. Ayoub sender henne inn p et annet rom for leke.

I forrige uke skrev hun en kronikk p NRK Ytring om at hun aldri har flt seg s uvelkommen i Norge som n. I lpet av tre timer rant det inn 600 kommentarer. NRK mtte til slutt stenge kommentarfeltet p grunn av hets. Kronikken er inspirert av en opplevelse dattera hadde for ett r siden.

Du s henne, ikke sant? Hun gr ikke med hijab, vet ikke om noe annet sted enn Norge, og deltar i skolegudstjenester og bursdager og karneval. Men hun har en mor som dekker hret. Det gjr at folk vet at hun tilhrer islam.

Ayoub forteller at hun og dattera ventet p t-banen da en mann kom bakfra og kastet en plastflaske i hodet p seksringen. S ropte han jvla utlending og fortet seg unna.

Jeg prvde bortforklare det med at han var full eller noe, men hun snakker om det enn. Som mor prver jeg si til henne at alle barn er elsket av Gud, og at det ikke er noen forskjell p henne og de andre barna. Men s kommer det utenfra, fra andre mennesker, denne tanken om at vi egentlig ikke hrer til her.

I slike stunder fler hun at hele livet i Norge har vrt bortkastet. At utdanningen, sprket og arbeidserfaringen hennes ikke spiller noen rolle. Det er bare hijaben de ser, og den hindrer henne i bli akseptert.

Det har jeg aldri flt fr. Det er noe som har kommet de siste to rene, etter flyktningstrmmen startet, sier hun.

Hva er det folk sier til deg?

De som stopper meg ute, er alltid veldig hyggelige. Men av de som skriver til meg, er 90 prosent hyreekstreme rasister eller ekstreme muslimer. Da tenker jeg: Hvorfor mter jeg ikke dem ute i det virkelige liv? Det m vre noe feil med dem som skriver. Jeg bare overser dem.

Det er vel ikke alle muslimer som mener at du er en god muslim?

Nei, absolutt ikke. Men Gud har ikke gitt noen makt til dmme her p jorda, man m bare jobbe med seg selv. Hos meg gr kritikken inn i det ene ret og ut av det andre. S lenge jeg sover godt om natta, spiller det ikke s stor rolle hva andre sier.

P hodet, ikke inni

Selv om Ayoub er utdannet dataingenir, startet i sin frste programmererjobb som 18-ring og snakker norsk, har det de siste rene vrt vanskelig f jobb. Det er ikke lenge siden hun gikk sju mneder uten arbeid.

Det er fordi jeg bruker hijab. CV-en min var god nok til at jeg ble kalt inn p intervjuer, men de handlet mer om hva jeg hadde p hodet enninni. Jeg hper det ikke er en snn framtid dattera mi mter.

Den eneste forskjellen er at vi tror p profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

Har du noen gang tenkt at du ikke skal vre muslim?

Nei, men jeg har vrt litt mindre praktiserende i en periode. Da var jeg veldig deprimert og tenkte mye p hvorfor all dritten skjedde meg. Det var krisesenter og politi og alt mulig, og jeg ba mindre enn jeg pleide. Men jeg tvilte aldri p at jeg var muslim, og nr jeg frst ba, spurte jeg Gud om styrke til be mer.

Har du noen gang tvilt p Allah?

Aldri. Jeg har alltid flt meg trygg p at jeg er aldri alene. Selv i de vanskeligste stundene der jeg har kjempet i rettssaker om min datter, har jeg alltid stolt p at det er en som vker over meg og gir meg styrke.

Hvordan er ditt bilde av Allah?

At han er en rettferdig Gud. I islam sier Gud at hvis du har blitt urettferdig behandlet, s gjr en bnn. Fr eller senere vil det bli oppfylt, for Allah er rettferdig. Det har jeg alltid trodd p i de vanskelige periodene jeg har vrt i. Gud er rettferdig selv om ting ser skummelt ut.

Ser du p muslimenes Allah og kristnes Gud som den samme?

Ja, og den jdiske. Den eneste forskjellen er at vi tror p profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

Norsk pass

Sommeren 2006 var Ayoub tilbake i Libanon p ferie med familien, samme sommer som en ny krig mellom Israel og Libanon brt ut. Dumpe drnn hrtes p avstand. De skrudde opp lyden p TV-en og hrte p musikk, men mtte ha vinduene pne for at trykkblgene ikke skulle knuse rutene. De vonde barndomsminnene banket p. Etter hvert klarte det norske utenriksdepartementet evakuere ut familien og flere andre nordmenn.

Da hadde jeg drlig samvittighet. Mitt norske pass reddet meg, mens alle de andre ble igjen og vi visste ikke om de kom til overleve. Jeg grt p bussen og tenkte: Hvorfor er jeg verdt mer enn alle andre bare fordi jeg er norsk statsborger.

Hvordan er det da tro p en rettferdig Gud?

Jeg fler at nr du blir behandlet urettferdig, kommer det til bli gjort opp en eller annen gang. Uskyldige som dr i krig havner i paradis, de er engler. De som har drept uskyldige kommer til bli straffet for det.

Gjelder det de som dreper i islams navn ogs?

Selvflgelig. Det spiller ingen rolle hva man tror p. Alle religioner sier det samme, du skal vre god mot andre. Nr du bryter det, er du en lgner, uansett om du roper Allah.

vre alenemor og samfunnsengasjert, er hektisk. De f gangene hun har tid til dra i moskeen, er det Rabita-moskeen med forstander Basim Ghozlan hun oppsker.

I begynnelsen av desember ble hun forlovet med Yousef Assidiq, Norges mest kjente etnisk norske muslim og tidligere ekstremist som i dag jobber med forebygge radikalisering blant ungdom. Sammen stilte de opp i en rekke intervjuer, blant annet i TV 2 og i VG. Rett fr jul tok forholdet slutt. Ayoub er likevel fast bestemt p at hun fortsatt skal ha en plass i norsk offentlighet.

Jeg hper jeg kan vre med og pne veien for andre muslimske kvinner. Faktisk har jeg akkurat meldt meg inn i Arbeiderpartiet. Jeg har en plan om bli den frste politikeren med hijab.

Hvorfor vil du bli politiker?

Fordi det er s mange saker jeg brenner for. For eksempel at vi m ta imot flere flyktninger. Jeg har ogs kontaktet Erna (Solberg, red.anm.) om hvorfor hijab er tema p jobbintervjuer. Det gjr bare at flere muslimske kvinner tenker at det ikke er noe vits i fullfre utdannelsen, for vi kommer bare til ende opp i kassa p Rema 1000 likevel.

4

Hijarbie

  • Publisert 04.02.2016 klokken 21:40

S, tilbake til en sak om hijab.

Hva synes dere om denne?

http://m.side2.no/aktuelt/na-er-hijarbie-her/3423188700.html

Jeg personlig synes det er fint med variasjon av alt, ogs barneleker. Dette fordi jeg synes det er viktig at barn lrer at ikke alle er like og at forskjeller gjr oss unike og hjelper oss til vre den vi er. Alt er akseptabelt og alt er lov, s lenge man gjr det av eget nske.

Jeg blir glad nr jeg ser at hijab er noe som stadig dukker opp i nyheter n, og at det er strre utvalg av hijabist ting i markedet, som feks kolleksjonen til Dolce & Gabbana som kom ut for en kort tid tilbake og denne barbie dokka.

Nr det gjelder hijabdukker, s har jeg sett i arabiske land en barbielignende dokke som er veldig kjent og som heter Fulla (Som betyr blomst). Denne er s kjent at det finnes tegneserier og blader om henne.

Her har dere bilde av Fulla:



Bildet er hentet fra: https://blogdaerikanaarabia.wordpress.com/2013/10/12/fulla-a-barbie-muculmana/

Hva synes dere om slike leker? Kunne du kjpt en snn leke til ditt barn og han/hun ville ha et?

0

Ogs vrt ansvar

  • Publisert 04.02.2016 klokken 14:48

I dag fikk jeg et svar av politikeren Torbjrn Re Isaksen vedrrende ytringen jeg skrev sist "Norge for hvite nordmenn". Dette er publisert her:this HTML class. Value is http://www.nrk.no/yt

Han skriver:

Jeg har en liten datter. Selv om hun er hvit, er diskriminering av andre barn et angrep p det Norge hun skal vokse opp i.

Allerede som toring ble hun kalt terrorist av en fremmed, som femring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt jvla utlending. Det er forkastelig, skriver kunnskapsministeren. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Takk for kronikkenNorge for hvite nordmenn, Laial Ayoub.

Du forteller at du ikke mtte rasisme som liten, men at du aldri har flt deg mindre velkommen i Norge enn n. Det er trist og alvorlig. Men s beskriver du din datter som i dag er seks r. Allerede som toring ble hun kalt terrorist av en fremmed, som femring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt jvla utlending. Det er forkastelig. Jeg har ikke noe annet ord for det.

Du ber ikke om bli behandlet som et offer, men du ber om anstendighet og respekt for den du er. Ikke minst ber du om at barna dine skal f vre barn ? som alle andre. Det str det respekt av! Og det skulle bare mangle.

Det finnes tankelse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Bekymrer meg som far

Jeg har en liten datter selv. Hun har ikke engang fylt to r. Som alle foreldre bekymrer jeg meg for henne, for om hun skal ha det bra i barnehagen, f venner og trives. Jeg gruer meg litt til hun blir strre for jeg vet at verden ikke bare er god. Det finnes tankelse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Min datter er fdt i Norge, som jeg. Hun er hvit, som jeg, Hun er dpt i statskirken, som jeg. Hun vil kanskje ikke oppleve rasisme, men et angrep p andres barn er et angrep ogs p det Norge som hun skal vokse opp i. Hvis ditt barn er utrygt blir ogs vrt Norge litt mindre trygt for alle.

Hva slags mennesker er det som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er fdt i Norge at de m komme seg hjem?

Vi kan diskutere innvandringspolitikk. Jeg er for en streng politikk, andre vil ha en mer liberal praksis. Vi kan diskutere hvordan vi skal integrere og hvilke krav vi skal stille. Vi kan diskutere den enkeltes tro og vre felles verdier. Det vi aldri kan diskutere er grunnleggende anstendighet.

Kaller barn terrorister

Hva slags mennesker er det som skjeller ut barn p T-banen? Som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er fdt i Norge at de m komme seg hjem? De tror kanskje de forsvarer et eller annet ideal om Norge, men slik rasisme og fremmedfrykt er ikke det mitt Norge str for. Det er ikke vrt Norge.

Hvis noen hner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, m vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier.

Det kommer ofte krav om at muslimer skal ta klar og synlig avstand fra terrorhandlinger, ja, at de skal gjre mer enn andre nr noen utver vold i deres religions navn. Mange muslimer synes det er urimelig. De sttter ikke terror. De har aldri gjort det og vil aldri gjre det, selvflgelig. Jeg forstr derimot tanken bak dette kravet, for hvis noen begrunner vold med din religion er det ekstra viktig reise seg og si: De misbruker min religion! Dette skjer ikke i mitt navn! Men den samme logikken m gjelde ogs andre. Hvis noen hner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, m vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier. Dette skjer ikke i mitt navn!

I sin nyttrstale snakket statsminister Erna Solberg om hverdagsintegrering. De som skjeller ut sm, uskyldige barn p en T-banestasjon delegger ikke bare for hverdagsintegreringen. De delegger litt av Norge.

28

Norge for hvite nordmenn

  • Publisert 01.02.2016 klokken 15:20

I dag skrev jeg en kronikk for NRK:http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190

Flg gjerne debatten der, og del deres mening.

Norge for hvite nordmenn:

Da jeg var barn opplevde jeg aldri rasisme. Min seks r gamle datter har allerede ftt en flaske kastet i hodet og blitt kalt terrorist.

Jeg fikk oppleve et Norge som tok meg hjertelig imot, min datter fr ikke det.

Jeg ar bodd i Norge i 25 r. Aldri fr har jeg flt meg s uvelkommen som det jeg gjr n. Det som skremmer meg som voksen, er at rasismen og ekstremismen ikke lenger bare skjer mellom voksne, men at ogs barn har begynt oppleve hatet.

Selvsagt forstr jeg at dagens situasjon, med terroren som skjer i islams navn, er hovedgrunnen til den ekstreme utviklingen. Jeg forstr ogs at frykten nr det kommer flere og flere muslimer til landet i takt med flyktningstrmmen vi n opplever. Men jeg forstr ikke hvorfor denne frykten skal tas ut over barn.

Da jeg var barn selv, kunne min mor fortelle om flere episoder hun opplevde, fordi hun brukte hijab i et samfunn hvor dette var uvanlig. Men som barn opplevde jeg ingen rasisme selv. Min datter er seks r gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer glemme.

Hva forteller man barna? Hvordan forklarer man dette hatet? Hvordan forklarer man dem at de er like norske som andre barn, selv om de ser annerledes ut, og selv om de har de foreldrene de har?

En ukjent kvinne fortalte min datter at hun kom til bli oppdratt til bli en terrorist da hun var bare to r gammel. Da hun var fem r gammel kastet en forbipasserende mann en tomflaske i hodet hennes og skrek jvla utlending en gang vi ventet p T-banen p Helsfyr stasjon. En kvinne jeg kjenner opplevde en gang bli sltt og sparket av en rasistisk mann, og det foran snnen sin.

Min datter er seks r gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer glemme.

De mest vanlige formene for rasisme er lite synlige i Norge, og de kommer sjelden frem i mediene, dessverre. Men skal vi, som voksne, akseptere at barn opplever rasisme som en naturlig del av oppveksten?

Vi oppfordres til anmelde slike episoder, og lover er klar p at rasisme ikke er akseptabelt. Allikevel opplever de fleste at saken blir henlagt, og gir opp anmelde nr de blir utsatt for rasisme igjen. Dette frer til at man finner seg i ting som egentlig er uakseptabelt. Hva en voksen aksepterer for seg selv er en ting. At barn opplever rasisme er en helt annen sak.

Et mindre tolerant Norge:

Jeg kom hit som femring, og fler at jeg ikke passer noen andre steder enn i Norge ? det er her jeg har vokst opp, og det er her jeg kommer til d. Heldigvis fikk jeg oppleve Norge p sitt beste, med folk som tok meg imot med pne armer. Min datter er fdt her, og hrer ogs til her, men hun vokser dessverre ikke opp i det samme Norge som jeg vokste opp i.

Dette er ikke lenger et Norge som ser p alle som like mye verdt:

Dette er ikke lenger et Norge som ser p alle som like mye verdt. Dette er ikke lenger et Norge som aksepterer oss som ser annerledes ut, og som har en annen tro. Denne utviklingen skjer utrolig rakst, og som mor gjr dette meg bekymret. Det skal ikke vre en del av et barns oppvekst fle seg uvelkommen i sitt eget land. Det skal heller ikke vre en del av foreldrerollen mtte forklare barn hvorfor de opplever rasisme.

Foreldre er levende helter i barns yne. se at egne foreldre ikke er nsket i et land de ser p som sitt eget setter dype spor, for alltid. Jeg hper ingen barn opplever mtte beskytte sine foreldre mot rasisme, for det er ikke deres jobb.

Jeg har selv blitt fortalt at jeg mse til helvete reise tilbake dit jeg kom fra, at muslimer ikke har noe her gjre, og at jeg ikke er norsk, uansett hvor mye jeg prver. En eldre nabo fortalte meg nylig at han legger merke til at det blir stadig flere og flere utlendinger her p Ellingsrud i Oslo, og at dette gjr ham redd. Jeg blir stadig spurt hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til legge fra meg hijaben, og at den jvla kulturen min gjr meg s undertrykt at det er synd p meg. Jeg har tidligere blitt nektet jobb p grunn av hijaben min, og det opplever flere av mine venninner ogs.

Mitt nske og bnn for fremtiden, er at barn skal fle seg tryggere og mer akseptert og likestilt med alle andre. De skal fle at Norge er like mye deres hjem, som det er for andre. De skal fle at det er trygt vre ute blant folk, selv om de ikke har blondt hr og bl yne.

Mitt nske og bnn for fremtiden, er at Norge igjen skal g tilbake til bli landet slik jeg kjenner det, slik at min datter kan f vokse opp p samme mte.

8

Hvit prinsesse

  • Publisert 31.01.2016 klokken 13:34

I gr var jeg p en kurdisk fest med min bestevenninne.

Jeg valgte se ut som en hvit prinsesse. Klrne var svarte, hvit silkebolero og hvit hijab.

Hva synes dere om looken?

Hijabene (2stk) er kjpt fra hijabhuset #hijabhuset.







1

Jeg er uvelkommen i Norge...

  • Publisert 29.01.2016 klokken 09:00

Aldri fr har jeg flt meg s uvelkommen i Norge som jeg gjr n.

Jeg snakker stadig med folk som forteller om opplevelser de har av rasister og opplever selv at folk snakker stygt til meg.

Jeg har skrevet om dama som ba meg se til helvette og dra tilbake dit jeg kom fra, og slik fler jeg at ting rundt meg har blitt. Jeg fr stadig hre/lese at jeg ikke er norsk uansett hvor hardt jeg prver og at muslimer ikke har noe her i Norge gjre. En eldre nabo sa til meg i gr at han ser det stadig blir flere og flere utenlandske her p Ellingsrud og at det gjr ham redd. Jeg fr stadig sprsml om hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til ta av meg hijaben og at den jvla kulturen min gjr meg s undertrykt at det er synd p meg. Datteren min fikk tidligere slengt en tomflaske p hodet av en mann som ropte jvla utlending og ftt hre at hun vil bli oppdratt til bli en terrorist av en dame. Jeg har tidligere blitt nektet jobb pga hijaben min og det opplever mine venninner ogs.

Men det er ikke bare hyreekstreme som gjr at jeg fler meg ukomfortabel for tiden. Ogs ekstreme muslimer som sier at jeg ikke er muslim nok fordi jeg gr vestlig kledd. Ekstreme muslimer som sier at de er villige til kappe av meg tunga s jeg skal holde kjeft og slutte og fortelle media om det jeg ser p som "den vanlige muslimen". Folk sender meg beskjeder hvor de sier de hper jeg gir meg fr det er for sent for meg og at jeg er en skam for muslimer.

Jeg bare forstr ikke hvorfor man ikke bare kan se bort fra det man ikke liker? G forbi eller bytte kanal? Jeg passer ingen andre steder enn i Norge, her er jeg oppvokst og her kommer jeg til d. Her ble min datter fdt og det er her hun tilhrer. Selv om jeg ser til helvette og drar tilbake dit jeg kom fra, s vil jeg fortsatt vre en utlending der... Og hvis jeg gjr det, hvordan vil min datter fle det da? Hun vet ikke om noe annet enn Norge! Det er her hun har venner og familie. Det er her hun har et hjem. Det er dette sprket hun kan.

Av hele mitt hjerte hper jeg at all den ekstremismen ute n roer seg ned for barna vre sin skyld.

2

Dagens look

  • Publisert 26.01.2016 klokken 11:39

N som solen er her (endelig), tenkte jeg at dagens look skal vre golden. Jeg brukte litt solpudder fra Dior og en gullbrun lipgloss fra L'Oreal.

Hijabpynten er kjpt p Accessorize og eyelineren er grnn fra Gosh.

Selve hijaben er kjpt i Egypt, men jeg er sikker p at Hijabhuset har noe lignende.

Har ftt flere sprsml angende mine yenbryn. Jeg tegner dem selv, hver eneste dag! Jepp, jeg orker det...

Blyanten jeg bruker er fra H&M. Den har brste p lokket som gjr at fargen ikke blir s hard nr man brster over. Veldig fornyd og har brukt den i flere r, da mine yenbryn er veldig tynne.



#hmnorge #hm #accessorize #kicks #dior #gosh

0

et lite tips :)

  • Publisert 24.01.2016 klokken 19:51

Hijabpynt redder et enkelt antrekk om man skal i feks bursdag. Her er jeg p vei til bursdagsfest, og er sliten/smsyk, s orket ikke bruke mye tid p sminke. Hijabpynten gjr da susen :)

Snn type hrpynt/hijabpynt finner du i Accessorize butikkene.

Maskaraen min er fra Lancome. Jeg er suuuuper fornyd med den :)



#kicks #lancome #accessorize #hijabhuset

46

Du ser ut som en hore!

  • Publisert 22.01.2016 klokken 12:34

Etter at jeg startet denne bloggen har jeg ftt mange forskjellige tilbakemeldinger via facebook, kommentarer her eller rett og slett sms av folk som kritiserer meg.

Jeg er en muslimsk dame som pynter og sminker meg, dette skal ikke en muslim gjre.

Jeg ble ikke fdt i gr, og er heller ikke en nykonvertert og vet hva islam sier om sminke og det pynte seg generelt. Men jeg er den beste versjonen av meg selv! Jeg jobber med meg selv hver eneste dag! Ja, jeg sminker meg og pynter meg og vet at det er feil, men jeg er i hvertfall ikke en person som baksnakker, oppfrer meg drlig, ser ned p folk, eller er falsk p noen mte.

Jeg leker ikke perfekt, jeg skjuler ingenting og jeg later ikke som om jeg er noe jeg ikke er.

Jeg kommer ut slik jeg er, og vet at mange er som meg og jeg vet at mange sttter meg for den jeg er. Jeg er ingen hore, selv om jeg sminker meg! Jeg er ikke perfekt, men det er ingen andre av dere heller!

Hvorfor lar dere ikke dmming vre Guds jobb og heller konsentere dere om deres egen jobb, som er dere selv!???

La folk vre slik de vil, og har du ikke noe positivt si, s IKKE SI NOE!



2

7 gode grunner

  • Publisert 19.01.2016 klokken 21:17

Fikk denne meldingen av en herlig dame som heter Iqra Aftab:

Jeg har hatt litt kontakt med ulike nordmenn de siste dagene, og senest i gr var det en som sa til meg at vedkommende ikke forstr hvorfor muslimer bruker hijab. "Om noen kunne lage en liste med f.eks.

" 7 gode grunner til g med hijab i Norge"

da ville vi som ikke forstr dette kanskje ftt oss en (eller noen) aha-opplevelse(r).

Her er mine grunner:

1. Det er en del av min tro, en del av vre muslim ergo en del av vre meg. Det er viktig vre seg selv. Kvinner p profetens tid gikk med det, og dette har kvinner fortsatt gjre helt siden den tiden.

2. I Norge har vi ytringsfriget og religionsfrihet. Jeg velger bruke denne friheten til flge min religion slik jeg anser det som riktig.

3. Hijab er kjempe fint! ❤

4. Ingen drlig hrdag bry seg om 😂

5. Folk gjenkjenner deg som muslim.

6. Hijab blir mtt med respekt av andre muslimer

7. Jeg kan g inn i alle Gudshus uten tenke p at jeg m ta frem noe dekke hret med, for det er allerede dekket :)



4

Barnesmykker funker ogs!

  • Publisert 15.01.2016 klokken 21:04

Hei.

Har vrt opptatt bde i gr og i dag pga media oppstyret for tiden grunnet masseovergrepene som har skjedd i blant annet Tyskland, derfor har jeg ikke ftt skrive her. I dag dro jeg til TV2 for vre med i programmet Underhuset p TV2 Nyhetskanalen. Jeg valgte bruke svart, grtt og burgunderrdt, da jeg synes dette er fine hst- og vinterfarger.

Det jeg vil tipse om her at smykker som du fr kjpt p barneavdelinger i klesbutikker, ogs kan brukes som hijabsmykker. I dag brukte jeg dette smykket kjpt p H&M.

Hva synes dere?





0

Rdt p rdt!

  • Publisert 13.01.2016 klokken 15:28

Heisann!

Skal snart ut, og etter at en p Facebook oppfordret til vise hvordan jeg pfrer sminken i form av bilder, har jeg n tenkt gjre det. Velger i dag gjre noe som ikke tar lang tid og som jeg tror er enkel for alle.



Jeg starter det hele med foundation fra Maybelline. Den jeg bruker er Dream Matte Mousse nr. 20 Cameo. Jeg tegner contours og alt og s begynner dette:




Denne skal jeg bruke som base p hele yelokket.

Deretter mrkere kanter p yelokket.





Og det br vre lysere inni yekroken, derfor bruker jeg en tredje farge:





Og det er som sagt, kun innerst i yekroken:



Jeg bruker s eyeliner fra Lancome og kajal fra Maybelline.



Kajalen pfres i tynn linje, og jeg personlig pleier gjre dette med pent ye for f denne s rett som mulig.

Denne mascaraen er min all time favorite!



Og jeg avsluttet det hele i dag med en blush fra L'Oreal og rde lepper fra Rimmel.




S over til hijaben.

I dag har jeg valgt bruke en redobb fra H&M som smykke p hijaben.

Denne ble festet med to nler i midten fr jeg drar den lange delen av hijaben over og fester med nler p begge sider.



Og slik ble resultatet. Hijaben er fra Hijabhuset i Oslo.



#hmnorge #hm #lancome #loreal #chanel #rimmel #hijabhuset #

6

Sminke

  • Publisert 12.01.2016 klokken 12:42

Hello ladies!

Har vrt flere som har tatt kontakt og spurt hvilken yeskygge jeg bruker.

Jeg er utrolig glad i sminke og bytter veldig mye, men mine favoritter er disse fra Dior nr. 566 og Chanel Illusion d'Ombre. Nr det gjelder Chanel sine, s har jeg 6 ulike farger.






Bde Dior og Chanel sine er enkle pfre. Chanel sine kommer igs med egne brster for enklere pfring det som er fint med bde Dior og Chanel sine yeskygger er at de ikke er matte, men inneholder mye glitter.

Her kan man blande og mikse s mye man bare orker. Legger ved noen bilder av hvordan jeg har brukt disse.






#dior #chanel #christiandior #kicks



2

Savner sommeren!

  • Publisert 11.01.2016 klokken 22:00

Selv om vi er glade snen endelig kom, (og med vi tenker jeg p datteren min), s savner jeg virkelig sommeren. Lett sminke og blomster p hodet!

Hijab har sine utfordringer p sommeren. De varme dagene kan det fort bli for varmt, derfor er det viktig velge lette hijaber som puster.

P bilde nr. 1 har jeg hijab kjpt fra Indiska, blomstene kjpt fra Accessorize.

Bilde nr. 2 og 3 har jeg hijab kjpt fra Hijabhuset og blomster fra Cubus.

Hva synes dere?







#cubus #accessorize #hm #hmnorge #hijabhuset #indiska

0

Partylook

  • Publisert 10.01.2016 klokken 19:23

Her er et innlegg om grsdagens festlook.

Frst om hijaben: begge hijabene og hijabbasen er kjpt p Hijabhuset i Oslo mens halskjedet er kjpt p Lindex.

Mten dette gjres p: frst hijabbasen og den svarte hijaben. Den svarte hijaben festes p slik jeg viste i innlegget i gr, nemlig med nl ved haka og hyreside kortere enn venstre side. S tok jeg og festet halskjedet med to nler p hver side slik at den skal sitte godt. For ekstra godt feste tok jeg glitter hijaben over, og knytet bak. Deretter den lange siden av den svarte hijaben over det hele, og denne festes med nler p begge sider.

Sluttresultatet med sminke:

Sminken jeg har brukt er som flger:

Foundation fra Maybelline. Lsvipper fra H&M. yenskygge fra Chanel. Blush fra Dior. Eyeliner fra Gosh.

#lindex #hmnorge #chanel #dior #maybelline #gosh #hijabhuset

2

Hvordan og hvor?

  • Publisert 09.01.2016 klokken 10:00

Fr jeg starter med vise hvordan jeg fester smykkene til hijaben, vil jeg svare p noen sprsml jeg har ftt.

Hva slags smykker bruker du?

Jeg varierer mye, noen ganger bruker jeg halskjeder som jeg fester med nler, som feks her:



P sommeren liker jeg veldig godt bruke blomstekranser, som feks her:




I tillegg til at jeg bruker redobber og brosjer, men mest av alt bruker jeg bnd med strikk bak som egentlig er laget til hr, for disse er enklest feste p.

Hvor kjper du smykkene?

Jeg finner smykkene/hijabpynten over alt, men de aller fleste har jeg handlet p Accessorize, H&M, Cubus og Lindex. Fra n av skal jeg fortelle dere hvor jeg har kjpt hijaben og pynten hver gang jeg legger ut et bilde.

Hvordan fester du disse?

Jeg bruker nler til feste pynten som m festes, step by step bilder kommer snart. I dag kan jeg vise hvordan jeg gjr det med de enkleste pynten, som er hrbnd.

Hijaben jeg bruker i dag er kjpt p Indiska og pynten er kjpt p Accessorize, det er en pakke med to hrbnd og jeg bruker begge samtidig.

Det jeg gjr allerfrst er ha en hijabbase, denne fr man blant annet kjpt p Hijabhuset i Oslo, og brukes snn at hijaben ikke skal skli ned. Deretter har jeg hijaben p, hyresiden er kortere enn venstresiden og jeg fester den med en nl ved haka. Etter det, bruker jeg pynten over. S drar jeg den lange delen av hijaben over det hele, og fester med nler ved rene p begge sider.




#accessorize #hm #hmnorge #cubus #lindex #indiska #hijabhuset

5

Dolce & Gabbana lanserer ny kolleksjon for kvinner med hijab

  • Publisert 08.01.2016 klokken 14:18

Hei.

Kan starte med den store nyheten som kom for to dager siden om at Dolce & Gabbana nylig lanserte en ny kolleksjon for kvinner med hijab.



Jeg ble kontaktet av KvinneGuiden og av Min Mote for fortelle litt om hva jeg synes.

Her kan dere lese om dette:

Kvinneguiden

MinMote

Hva tenker dere om at Dolce & Gabbana har rettet seg mot hijabister n?

8

Ny hijabblogg

  • Publisert 08.01.2016 klokken 12:55

Hei!

Etter tips fra en god venn, starter jeg n en hijabblogg. Her vil jeg tipse om hijaber, hijabmodeller, smykker, sminke, nyheter som er aktuelle for hijabister og liknende.

Hper dere flger med!

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no