hits
126

Hijabforbud p barneskolen

  • Publisert 23.02.2016 klokken 11:22

I dag ble jeg tipset om en sak om at Hyre i Telemark vil vurdere hijabforbud i barneskolen: 

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/--vanskelig-a-forby-hijab-uten-a-forby-kristne-kors/3423195435.html 

 

Jeg forteller enda en gang om meg selv og om min historie, ogs litt om hvorfor jeg er i mot et hijabforbud.



 

Jeg er oppvokst med en mor som har fra dag 1 vrt pen for at jeg skal lre om alle religioner og om alt i livet p lik linje som jeg lrte om islam. Som barn snakket hun aldri om hijab foran meg, men jeg s at hun ba og fastet og hun lrte meg noen vers fra Kuranen. Da jeg begynte ha mer om religioner p skolen, ble jeg mer og mer interessert i lre om islam. Da jeg var 11 r gammel begynte jeg bruke hijab og dette har jeg brukt helt siden den gang. 



 

Som jeg har nevnt tidligere s var min mor i mot at jeg startet bruke hijab i en s ung alder fordi hun mente at hijab er noe man m vre 100% sikker p, man m respektere det og det m samtidig ikke vre noe man tok av og p hele tiden. Jeg insisterte p valget mitt og til slutt ble hun med og kjpte ett par hvite hijaber til meg.

Frste dag med hijab p skolen flte jeg meg stolt. Jeg ville at alle skulle se hvilken forandring jeg hadde gjort og jeg var stolt av fortelle hvor riktig det fltes ut for meg. Min lrer sa at hvis jeg flte at det var det riktige for meg, s stttet han meg. Mine venninner kom og gratulerte meg og jeg flte meg glad. P den tiden var hijabene trekantet med blonder p kantene og utvalget var lite, derfor var det hvite hijaber hver dag, i dag er hijaber i alle mulige farger og fasonger...

 

Hvorfor skal vi nekte en jente fle at hun passer inn i en bestemt religion? Hvorfor skal vi fortelle henne at det er OK g med shorts og sandaler, men ikke dekke hret? Hvorfor skal vi lre dem at friheten de har til bestemme over egen kropp stanser et bestemt sted?

Hijab har aldri vrt et hinder for meg, jeg har hatt gym p skolen, deltatt i bursdager, vrt p svmming, gtt p tur, ftt mange venner osv. Hijab har vrt en del av det vre meg selv, og uten hijab har jeg hele tiden flt at jeg har manglet noe. Hijab har gitt meg en mulighet til fle meg komplett!

I steden for et hijabforbud burde Hyre og de andre partiene heller fokusere p press. Vi skal hjelpe jenter som fler seg presset til bre hijab. Vi skal fortelle jenter at de til syvende og sist har det siste ordet til ta dette valget selv. Vi skal veilede foreldre via lrere, helsesster, imamer etc og forklare dem at tvang ikke er lov!

 

En imam fortalte meg i forrige mned at han tvang sin eldste datter til bruke hijab da hun var yngre. Han presset denne p henne. Det frste denne jenta gjorde da hun giftet seg var kaste hijaben av seg. Denne tabben ville han ikke gjre mot sin yngste datter og han valgte derfor gi henne friheten til velge selv og brukte heller noe tid p fortelle hvorfor jenter brer hijab i islam. 

Det er av slike feil vi m lre og det er slike tilfeller vi m jobbe med. Det finnes mange slike tilfeller og det er disse vi m fokusere p, s fr de som velger hijab av riktige grunner bli stttet av oss. Vi m vise jenter som selv velger hijab at vi er der for dem uansett hva! Vi sttter dem og er stolte av dem for den de er. Vi kan ikke straffe dem med et forbud og et NEI for noe de selv har lyst til gjre, kun fordi noen andre delegger for dem. 

Hijabforbud p skolen er ikke lsningen da dette heller vil skape et milj som roper "oss mot dem"! Et milj hvor noen jenter fr kle seg slik de vil, mens andre ikke fr lov til det. Et milj hvor noen jenter fr lov til vre seg selv, mens andre ikke fr lov til det. Det er ikke et slikt Norge vi nsker oss i fremtiden!

1

vre en kvinne med annerledes kultur.

  • Publisert 22.02.2016 klokken 11:03

Hei p dere!

 

N er det lenge siden jeg har blogget grunnet en operasjon jeg mtte ta for to uker siden, og som har forandret livet mitt litt. Men nok om det, i dag har jeg lyst til skrive om innvandrerkvinner og hvordan vi best mulig kan hjelpe dem, srlig kvinner med hijab.

 

flykte fra et land til et annet innebrer gi opp mange ting, hus, jobb, milj, venner etc, men en ting klarer man ikke gi fra seg, og det er kulturen sin.

Mange innvandrerkvinner kommer til Norge og hrer om friheten norske kvinner har og om alle mulighetene de har for vre selvstendige her.  De blir fortalt dette via sosialarbeidere og p flyktningsmottak av etnisk norske kvinner som ikke vil annet enn deres beste.

Men s drar de fra mtet og tenker "ja, enklere sagt enn gjort, for norske kvinner er oppdratt i en annen kultur enn oss". Det er nemlig slik at innvandrerkvinner faktisk er ulike norske kvinner p mange mter. De har en sterkere tilknytning til familien og m hele tiden ta hensyn til dem. De har en "re" og et rykte ta vare p. Alle valg som blir tatt vil ha konsekvenser for ssken og foreldre.

Nr en norsk kvinne forteller en innvandrerkvinne at hun ikke trenger finne seg i et voldelig forhold og at kvinner har rettigheter her i landet, samt at vi har et krisesenter for slike tilfeller, vil hjernen til denne innvandrerkvinnen med en gang rettes mot ryktet til familien og hva alle vil si om det. Noe som gjr at flere godtar vold og urett i frykt for skape et drlig rykte for seg selv. Denne tankegangen har ikke etnisk norske kvinner, tvert i mot ser vi p dem som tffe nr de klarer ta slike valg.

 

Hva er s lsningen? 

 

Jeg ser for meg en organisasjon drevet av innvandrerkvinner rettet mot innvandrerkvinner, der hvor riktig informasjon om kvinnerettigheter kan gies av folk som forstr kulturkrsjen og som samtidig kan vre et forbilde. Dette kan vre et sted hvor kvinner kan f hjelp p sitt sprk om utdanning, rettigheter, veien videre, problemer i hjemmet etc. Rd og veiledning til kvinnen og hennes familie sett fra en som kan begge kulturene.

For kvinner med hijab kan ogs informasjon om hva hijab betyr i Norge og hva en hijabist kan forvente seg.

 

Det er fint at vi prver hjelpe disse kvinnene, men for integreringsskyld og for inkluderingsskyld ser jeg for meg at den beste hjelpen vi kan gi disse kvinnene, er hjelpen til hjelpe hverandre.

 

Hva synes dere?

 

0

Den usminkede sannheten

  • Publisert 14.02.2016 klokken 15:11

Forrige uke ble jeg intervjuet av journalisten Christian Nicolai Bjrke fra avisen Vrt land.

Link til intervjuet: http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/den-usminkede-sannheten-1.686539

Foto: Erlend Berge / www.erlendberge.no

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal vre med p skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

Muslimske Laial Janet Ayoub krever at dattera skal vre med p skolegudstjeneste. Det var nemlig ei kirke som reddet livet hennes.

Der! Eller omtrent der, litt p skr for barnehagen.

Laial Janet Ayoub peker ut av vinduet, i retning noen pistrete furutrr utenfor blokka p Ellingsrud i Oslo. Det er der sola kommer opp. Det er dit hun vender bnneteppet p soverommet hver morgen.

Og s ber vi.

Vi?

Jeg og Janet. Hun er seks r og prver etterligne meg. Men hun vet jo ikke helt hva hun skal gjre, og noen ganger orker hun ikke. Men jeg har sagt til henne at hun ikke er pliktig til be. Hun er bare et barn og m finne ut av seg selv frst.

Det er bare de to. LAIAL & JANETS HOME str det med glitterbokstaver p langveggen. Ayoub ble alenemor for fem r siden, da hun kom seg ut av et forhold hun beskriver som voldelig.

Hvorfor ber du?

Jeg fler Gud har gitt meg s mye i livet. Jeg har vrt sterk, jeg har aldri vrt syk, jeg har ftt sttte av folk nr jeg har trengt det, jeg har vunnet de gangene jeg har vrt langt nede og blitt urettferdig behandlet. S jeg fler jeg m gi noe tilbake, at jeg m takke. Bnn er en mte takke Gud, sier hun.

30 r gamle Ayoub har p kort tid blitt en tydelig, muslimsk kvinnestemme i den norske samfunnsdebatten. Dem er det ikke mange av. Srlig ikke med hijab.

Selv kaller hun seg hijabist, og blir stadig spurt om hvorfor hun ikke respekterer Norge nok til ta av seg hijaben.

Da svarer jeg at jeg respekterer Norge nok til vite at jeg bor i et fritt land hvor jeg kan kle meg fritt. For meg vil det vre som g naken hvis jeg m ta av meg hijaben nr jeg skal ut.

En gang ble hun utfordret til komme med sju grunner til at hun gr med hijab. Hun svarte flgende: 1. Det er en del av hennes tro. 2. Hun velger bruke ytringsfriheten til flge sin religion. 3. Det er kjempefint. 4. Man slipper drlige hrdager. 5. Man blir gjenkjent som muslim. 6. Man blir mtt med respekt av andre muslimer. 7. Man kan g inn i alle gudshus uten tenke p mtte dekke hret.

Jeg kan gi mange flere grunner hvis det trengs, men det handler frst og fremst om at det er en del av islam. Kvinner ble beordret til dekke hr og hals, men ikke ansiktet, sier hun.

Sminke og synd

yenbrynene er markerte og perfekt buede. P hijabbloggen sin forteller hun om hvordan hun tegner dem hver eneste dag med en blyant fra Hennes og Mauritz. Hun forteller ogs om solpudder fra Dior og gullbrun lipgloss fra L'Oreal.

Du mener det er synd?

Akkurat n har jeg ikke selvtillit nok til g uten sminke, jeg fler meg ikke ok uten. Men jeg tror jeg gjr mye annet bra som veier opp for sminketabben min. Dessuten dmmer jeg ikke andre. Det er en mye strre synd.

Det finnes alts sm og store synder?

Ja, jeg fler at jeg kan bli tilgitt for g med sminke. snakke stygt om andre, delegge for andre eller til og med drepe andre, m jo vre mye mer alvorlig. Men jeg hper selvflgelig at en dag vil jeg fle meg vakker nok til g uten sminke. Akkurat n er jeg ikke der.

Grunnen til at jeg som kvinne skal dekke hret, er at jeg ikke skal fange s mye oppmerksomhet. Men s gjr jeg det med sminke likevel. Jeg vet at det er feil, jeg burde ikke gjre det, sier Laial Janet Ayoub.

Det er tente stearinlys overalt i leiligheten. P bordet, i vinduet, p gulvet, i gangen, p kommoden. Selv p do ligger det et par rosa stearinlys og flyter i et kar. P veggen henger det hverdagsvisdomsord i lkkeskrift (When nothing goes right, go left).

I fjor hst startet Ayoub kampanjen #jegtaravstand etter terrorhandlingene i Paris og Beirut. Der oppfordret hun muslimer til vise offentlig at de tar avstand fra terroren i islams navn. Tidligere i r vakte det oppsikt da hun la en lapp i hylla til datteras lrer der hun krevde at seksringen skulle vre med p skolegudstjenesten. En annen forelder ropte til henne: Hvordan kan du sende dattera di i kirka? Vi er jo muslimer!

Det forstr jeg ikke. Vi muslimer tror p Jesus, vi ogs. Jeg har ikke blitt kristen eller jde selv om jeg har beskt bde kirker og synagoger. Jeg har til og med bodd i en kirke i Italia, sier hun.

Traumer

Veien til kirka startet i et smadret Libanon i 1985. Ayoub ble fdt inn i en borgerkrig som hadde oppsttt i kjlvannet av krigen med Israel i 1982. Foreldrene mttes p jobb. Begge arbeidet med skrive inn hndskrevne manus fra arabiske forfattere p skrivemaskin.

Det er ikke rart jeg ble datanerd, ler hun.

Landet var i ruiner, det var ingen jobber f, familien tilbrakte seks av sju dager i tilfluktsrommet. Da Ayoub var tre r gammel, betalte de for falske pass og transport til Europa.

Jeg husker fremdeles mye. Traumene dukker opp igjen nr jeg jobber som tolk og ser barna som kommer til Norge n. Dette kommer de aldri til glemme, uansett hvor mye vi hjelper dem, sier hun.

Falske navn

Da familien kom til Italia, stakk menneskesmugleren av med pengene deres. P den tiden var det frre flyktninger i gatene. Politiet var etter dem fra frste stund. De lp inn i den frste kirka de fant. I noen dager satt de i kirkeasyl fr en kristen familie tok dem inn i hjemmet sitt.

De var veldig gode mennesker som hjalp bde oss og mange andre. Vi bodde der et helt r med falske navn. Jeg het Shirin p den tiden, sier hun.

De fortalte vertsfamilien at de var flyktninger som ville til Norge, for der bodde det slektninger. Men familien avslrte ikke at passene var falske. De var redde for at ryktet ville spre seg.

Faren min jobbet for samle penger og f oss videre. Vi barna gikk i barnehage. Det var egentlig en god tid. Jeg har fortsatt kontakt med den kristne vertsfamilien som tok i mot oss, sier hun.

Hjelp fra kristne

Familien delte seg i to. Faren reiste i forveien. Laial tok tog med mora og sstera. De mtte forske flere ganger. Gang p gang ble de tatt av tysk grensepoliti. Mora ble dratt inn i avhr, de to jentene satt alene p et lekerom og visste ikke hva som skjedde. De snakket ikke tysk, tyskerne snakket ikke arabisk.

Til slutt kom de til Norge og ble gjenforent med faren. I lpet av kort tid hadde de ftt hus og skoleplass i Askim i stfold.

Hva betydde det for deg at den kristne vertsfamilien tok inn en muslimsk familie i huset sitt?

Det var viktig for oss, og det er derfor jeg er for at dattera mi skal g p skolegudstjeneste. Jeg er for at alle religioner skal samarbeide. Vi fikk mye hjelp av kristne da vi flyktet, og jeg som muslim prver gjre en god jobb nr det gjelder de flyktningene som kommer til Norge n. Jeg har sagt til Rde Kors at jeg har et ekstra rom hvis noen trenger det. Akkurat n bor det ei dame hos meg som jeg ble kjent med da jeg tolket for henne. Vi har blitt gode venninner, sier hun.

Ikke noe lekety

Etter noen r begynte foreldrenes ekteskap smuldre, og i et forsk p gjre noe med det, flyttet familien til Oslo for komme nrmere slekta. Men foreldrene ble skilt, og de to sstrene flyttet inn med mora og begynte p Tyen skole. Da var Ayoub ti r.

Vi snakket aldri om tro hjemme. Jeg visste bare at vitrodde p Gud og at foreldrene mine ba og fastet en mned i ret. Jeg trodde det var noe alle gjorde.

Men p den nye skolen ble man avkrevd svar. Var du kristen eller muslim? Muslim, sa du? Sunni eller sjia? Ayoub mtte sprre mora si om forskjellen, og fikk vite at hun var sunni. Hun begynte lese seg opp.

Jo mer jeg leste, jo sikrere ble jeg p at dette var religionen jeg ville tilhre.

Som ellevering bestemte hun seg for begynne bruke hijab.

Mamma var veldig imot, for hun mente jeg burde vente til jeg ble strre. For henne var ikke det noe lekety som man kunne ta p og av nr det passet en. S jeg begynte bruke det i skjul.

P vei ut av huset tok hun den p, p vei hjem tok hun den av. Til slutt lot mora henne bruke hodeplagget hjemme ogs.

Hvordan reagerte andre?

Jeg ble behandlet ok. Det var mange som spurte meg hvorfor, men det var ren nysgjerrighet. Jeg mtte ingen som var skeptiske til meg, slik jeg gjr n.

Flaske i hodet

Hei, mamma!

Dattera Janet er ferdig p aktivitetsskolen og kommer lpende inn i stua og gir mammaen sin et kyss. Ayoub sender henne inn p et annet rom for leke.

I forrige uke skrev hun en kronikk p NRK Ytring om at hun aldri har flt seg s uvelkommen i Norge som n. I lpet av tre timer rant det inn 600 kommentarer. NRK mtte til slutt stenge kommentarfeltet p grunn av hets. Kronikken er inspirert av en opplevelse dattera hadde for ett r siden.

Du s henne, ikke sant? Hun gr ikke med hijab, vet ikke om noe annet sted enn Norge, og deltar i skolegudstjenester og bursdager og karneval. Men hun har en mor som dekker hret. Det gjr at folk vet at hun tilhrer islam.

Ayoub forteller at hun og dattera ventet p t-banen da en mann kom bakfra og kastet en plastflaske i hodet p seksringen. S ropte han jvla utlending og fortet seg unna.

Jeg prvde bortforklare det med at han var full eller noe, men hun snakker om det enn. Som mor prver jeg si til henne at alle barn er elsket av Gud, og at det ikke er noen forskjell p henne og de andre barna. Men s kommer det utenfra, fra andre mennesker, denne tanken om at vi egentlig ikke hrer til her.

I slike stunder fler hun at hele livet i Norge har vrt bortkastet. At utdanningen, sprket og arbeidserfaringen hennes ikke spiller noen rolle. Det er bare hijaben de ser, og den hindrer henne i bli akseptert.

Det har jeg aldri flt fr. Det er noe som har kommet de siste to rene, etter flyktningstrmmen startet, sier hun.

Hva er det folk sier til deg?

De som stopper meg ute, er alltid veldig hyggelige. Men av de som skriver til meg, er 90 prosent hyreekstreme rasister eller ekstreme muslimer. Da tenker jeg: Hvorfor mter jeg ikke dem ute i det virkelige liv? Det m vre noe feil med dem som skriver. Jeg bare overser dem.

Det er vel ikke alle muslimer som mener at du er en god muslim?

Nei, absolutt ikke. Men Gud har ikke gitt noen makt til dmme her p jorda, man m bare jobbe med seg selv. Hos meg gr kritikken inn i det ene ret og ut av det andre. S lenge jeg sover godt om natta, spiller det ikke s stor rolle hva andre sier.

P hodet, ikke inni

Selv om Ayoub er utdannet dataingenir, startet i sin frste programmererjobb som 18-ring og snakker norsk, har det de siste rene vrt vanskelig f jobb. Det er ikke lenge siden hun gikk sju mneder uten arbeid.

Det er fordi jeg bruker hijab. CV-en min var god nok til at jeg ble kalt inn p intervjuer, men de handlet mer om hva jeg hadde p hodet enninni. Jeg hper det ikke er en snn framtid dattera mi mter.

Den eneste forskjellen er at vi tror p profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

Har du noen gang tenkt at du ikke skal vre muslim?

Nei, men jeg har vrt litt mindre praktiserende i en periode. Da var jeg veldig deprimert og tenkte mye p hvorfor all dritten skjedde meg. Det var krisesenter og politi og alt mulig, og jeg ba mindre enn jeg pleide. Men jeg tvilte aldri p at jeg var muslim, og nr jeg frst ba, spurte jeg Gud om styrke til be mer.

Har du noen gang tvilt p Allah?

Aldri. Jeg har alltid flt meg trygg p at jeg er aldri alene. Selv i de vanskeligste stundene der jeg har kjempet i rettssaker om min datter, har jeg alltid stolt p at det er en som vker over meg og gir meg styrke.

Hvordan er ditt bilde av Allah?

At han er en rettferdig Gud. I islam sier Gud at hvis du har blitt urettferdig behandlet, s gjr en bnn. Fr eller senere vil det bli oppfylt, for Allah er rettferdig. Det har jeg alltid trodd p i de vanskelige periodene jeg har vrt i. Gud er rettferdig selv om ting ser skummelt ut.

Ser du p muslimenes Allah og kristnes Gud som den samme?

Ja, og den jdiske. Den eneste forskjellen er at vi tror p profeten Muhammed i tillegg til alle de andre profetene.

Norsk pass

Sommeren 2006 var Ayoub tilbake i Libanon p ferie med familien, samme sommer som en ny krig mellom Israel og Libanon brt ut. Dumpe drnn hrtes p avstand. De skrudde opp lyden p TV-en og hrte p musikk, men mtte ha vinduene pne for at trykkblgene ikke skulle knuse rutene. De vonde barndomsminnene banket p. Etter hvert klarte det norske utenriksdepartementet evakuere ut familien og flere andre nordmenn.

Da hadde jeg drlig samvittighet. Mitt norske pass reddet meg, mens alle de andre ble igjen og vi visste ikke om de kom til overleve. Jeg grt p bussen og tenkte: Hvorfor er jeg verdt mer enn alle andre bare fordi jeg er norsk statsborger.

Hvordan er det da tro p en rettferdig Gud?

Jeg fler at nr du blir behandlet urettferdig, kommer det til bli gjort opp en eller annen gang. Uskyldige som dr i krig havner i paradis, de er engler. De som har drept uskyldige kommer til bli straffet for det.

Gjelder det de som dreper i islams navn ogs?

Selvflgelig. Det spiller ingen rolle hva man tror p. Alle religioner sier det samme, du skal vre god mot andre. Nr du bryter det, er du en lgner, uansett om du roper Allah.

vre alenemor og samfunnsengasjert, er hektisk. De f gangene hun har tid til dra i moskeen, er det Rabita-moskeen med forstander Basim Ghozlan hun oppsker.

I begynnelsen av desember ble hun forlovet med Yousef Assidiq, Norges mest kjente etnisk norske muslim og tidligere ekstremist som i dag jobber med forebygge radikalisering blant ungdom. Sammen stilte de opp i en rekke intervjuer, blant annet i TV 2 og i VG. Rett fr jul tok forholdet slutt. Ayoub er likevel fast bestemt p at hun fortsatt skal ha en plass i norsk offentlighet.

Jeg hper jeg kan vre med og pne veien for andre muslimske kvinner. Faktisk har jeg akkurat meldt meg inn i Arbeiderpartiet. Jeg har en plan om bli den frste politikeren med hijab.

Hvorfor vil du bli politiker?

Fordi det er s mange saker jeg brenner for. For eksempel at vi m ta imot flere flyktninger. Jeg har ogs kontaktet Erna (Solberg, red.anm.) om hvorfor hijab er tema p jobbintervjuer. Det gjr bare at flere muslimske kvinner tenker at det ikke er noe vits i fullfre utdannelsen, for vi kommer bare til ende opp i kassa p Rema 1000 likevel.

4

Hijarbie

  • Publisert 04.02.2016 klokken 21:40

S, tilbake til en sak om hijab.

Hva synes dere om denne?

http://m.side2.no/aktuelt/na-er-hijarbie-her/3423188700.html

Jeg personlig synes det er fint med variasjon av alt, ogs barneleker. Dette fordi jeg synes det er viktig at barn lrer at ikke alle er like og at forskjeller gjr oss unike og hjelper oss til vre den vi er. Alt er akseptabelt og alt er lov, s lenge man gjr det av eget nske.

Jeg blir glad nr jeg ser at hijab er noe som stadig dukker opp i nyheter n, og at det er strre utvalg av hijabist ting i markedet, som feks kolleksjonen til Dolce & Gabbana som kom ut for en kort tid tilbake og denne barbie dokka.

Nr det gjelder hijabdukker, s har jeg sett i arabiske land en barbielignende dokke som er veldig kjent og som heter Fulla (Som betyr blomst). Denne er s kjent at det finnes tegneserier og blader om henne.

Her har dere bilde av Fulla:



Bildet er hentet fra: https://blogdaerikanaarabia.wordpress.com/2013/10/12/fulla-a-barbie-muculmana/

Hva synes dere om slike leker? Kunne du kjpt en snn leke til ditt barn og han/hun ville ha et?

0

Ogs vrt ansvar

  • Publisert 04.02.2016 klokken 14:48

I dag fikk jeg et svar av politikeren Torbjrn Re Isaksen vedrrende ytringen jeg skrev sist "Norge for hvite nordmenn". Dette er publisert her:this HTML class. Value is http://www.nrk.no/yt

Han skriver:

Jeg har en liten datter. Selv om hun er hvit, er diskriminering av andre barn et angrep p det Norge hun skal vokse opp i.

Allerede som toring ble hun kalt terrorist av en fremmed, som femring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt jvla utlending. Det er forkastelig, skriver kunnskapsministeren. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Takk for kronikkenNorge for hvite nordmenn, Laial Ayoub.

Du forteller at du ikke mtte rasisme som liten, men at du aldri har flt deg mindre velkommen i Norge enn n. Det er trist og alvorlig. Men s beskriver du din datter som i dag er seks r. Allerede som toring ble hun kalt terrorist av en fremmed, som femring fikk hun en plastflaske kastet i hodet og ble kalt jvla utlending. Det er forkastelig. Jeg har ikke noe annet ord for det.

Du ber ikke om bli behandlet som et offer, men du ber om anstendighet og respekt for den du er. Ikke minst ber du om at barna dine skal f vre barn ? som alle andre. Det str det respekt av! Og det skulle bare mangle.

Det finnes tankelse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Bekymrer meg som far

Jeg har en liten datter selv. Hun har ikke engang fylt to r. Som alle foreldre bekymrer jeg meg for henne, for om hun skal ha det bra i barnehagen, f venner og trives. Jeg gruer meg litt til hun blir strre for jeg vet at verden ikke bare er god. Det finnes tankelse mennesker og det finnes slemme mennesker.

Min datter er fdt i Norge, som jeg. Hun er hvit, som jeg, Hun er dpt i statskirken, som jeg. Hun vil kanskje ikke oppleve rasisme, men et angrep p andres barn er et angrep ogs p det Norge som hun skal vokse opp i. Hvis ditt barn er utrygt blir ogs vrt Norge litt mindre trygt for alle.

Hva slags mennesker er det som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er fdt i Norge at de m komme seg hjem?

Vi kan diskutere innvandringspolitikk. Jeg er for en streng politikk, andre vil ha en mer liberal praksis. Vi kan diskutere hvordan vi skal integrere og hvilke krav vi skal stille. Vi kan diskutere den enkeltes tro og vre felles verdier. Det vi aldri kan diskutere er grunnleggende anstendighet.

Kaller barn terrorister

Hva slags mennesker er det som skjeller ut barn p T-banen? Som kaller barn for mordere eller terrorister, eller sier til barn som er fdt i Norge at de m komme seg hjem? De tror kanskje de forsvarer et eller annet ideal om Norge, men slik rasisme og fremmedfrykt er ikke det mitt Norge str for. Det er ikke vrt Norge.

Hvis noen hner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, m vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier.

Det kommer ofte krav om at muslimer skal ta klar og synlig avstand fra terrorhandlinger, ja, at de skal gjre mer enn andre nr noen utver vold i deres religions navn. Mange muslimer synes det er urimelig. De sttter ikke terror. De har aldri gjort det og vil aldri gjre det, selvflgelig. Jeg forstr derimot tanken bak dette kravet, for hvis noen begrunner vold med din religion er det ekstra viktig reise seg og si: De misbruker min religion! Dette skjer ikke i mitt navn! Men den samme logikken m gjelde ogs andre. Hvis noen hner og trakasserer fordi de tror de skal beskytte Norge eller norske verdier, m vi andre si: Dere misbruker mitt lands verdier. Dette skjer ikke i mitt navn!

I sin nyttrstale snakket statsminister Erna Solberg om hverdagsintegrering. De som skjeller ut sm, uskyldige barn p en T-banestasjon delegger ikke bare for hverdagsintegreringen. De delegger litt av Norge.

28

Norge for hvite nordmenn

  • Publisert 01.02.2016 klokken 15:20

I dag skrev jeg en kronikk for NRK:http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190

Flg gjerne debatten der, og del deres mening.

Norge for hvite nordmenn:

Da jeg var barn opplevde jeg aldri rasisme. Min seks r gamle datter har allerede ftt en flaske kastet i hodet og blitt kalt terrorist.

Jeg fikk oppleve et Norge som tok meg hjertelig imot, min datter fr ikke det.

Jeg ar bodd i Norge i 25 r. Aldri fr har jeg flt meg s uvelkommen som det jeg gjr n. Det som skremmer meg som voksen, er at rasismen og ekstremismen ikke lenger bare skjer mellom voksne, men at ogs barn har begynt oppleve hatet.

Selvsagt forstr jeg at dagens situasjon, med terroren som skjer i islams navn, er hovedgrunnen til den ekstreme utviklingen. Jeg forstr ogs at frykten nr det kommer flere og flere muslimer til landet i takt med flyktningstrmmen vi n opplever. Men jeg forstr ikke hvorfor denne frykten skal tas ut over barn.

Da jeg var barn selv, kunne min mor fortelle om flere episoder hun opplevde, fordi hun brukte hijab i et samfunn hvor dette var uvanlig. Men som barn opplevde jeg ingen rasisme selv. Min datter er seks r gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer glemme.

Hva forteller man barna? Hvordan forklarer man dette hatet? Hvordan forklarer man dem at de er like norske som andre barn, selv om de ser annerledes ut, og selv om de har de foreldrene de har?

En ukjent kvinne fortalte min datter at hun kom til bli oppdratt til bli en terrorist da hun var bare to r gammel. Da hun var fem r gammel kastet en forbipasserende mann en tomflaske i hodet hennes og skrek jvla utlending en gang vi ventet p T-banen p Helsfyr stasjon. En kvinne jeg kjenner opplevde en gang bli sltt og sparket av en rasistisk mann, og det foran snnen sin.

Min datter er seks r gammel. Hun har allerede opplevd to episoder, som hun ikke klarer glemme.

De mest vanlige formene for rasisme er lite synlige i Norge, og de kommer sjelden frem i mediene, dessverre. Men skal vi, som voksne, akseptere at barn opplever rasisme som en naturlig del av oppveksten?

Vi oppfordres til anmelde slike episoder, og lover er klar p at rasisme ikke er akseptabelt. Allikevel opplever de fleste at saken blir henlagt, og gir opp anmelde nr de blir utsatt for rasisme igjen. Dette frer til at man finner seg i ting som egentlig er uakseptabelt. Hva en voksen aksepterer for seg selv er en ting. At barn opplever rasisme er en helt annen sak.

Et mindre tolerant Norge:

Jeg kom hit som femring, og fler at jeg ikke passer noen andre steder enn i Norge ? det er her jeg har vokst opp, og det er her jeg kommer til d. Heldigvis fikk jeg oppleve Norge p sitt beste, med folk som tok meg imot med pne armer. Min datter er fdt her, og hrer ogs til her, men hun vokser dessverre ikke opp i det samme Norge som jeg vokste opp i.

Dette er ikke lenger et Norge som ser p alle som like mye verdt:

Dette er ikke lenger et Norge som ser p alle som like mye verdt. Dette er ikke lenger et Norge som aksepterer oss som ser annerledes ut, og som har en annen tro. Denne utviklingen skjer utrolig rakst, og som mor gjr dette meg bekymret. Det skal ikke vre en del av et barns oppvekst fle seg uvelkommen i sitt eget land. Det skal heller ikke vre en del av foreldrerollen mtte forklare barn hvorfor de opplever rasisme.

Foreldre er levende helter i barns yne. se at egne foreldre ikke er nsket i et land de ser p som sitt eget setter dype spor, for alltid. Jeg hper ingen barn opplever mtte beskytte sine foreldre mot rasisme, for det er ikke deres jobb.

Jeg har selv blitt fortalt at jeg mse til helvete reise tilbake dit jeg kom fra, at muslimer ikke har noe her gjre, og at jeg ikke er norsk, uansett hvor mye jeg prver. En eldre nabo fortalte meg nylig at han legger merke til at det blir stadig flere og flere utlendinger her p Ellingsrud i Oslo, og at dette gjr ham redd. Jeg blir stadig spurt hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til legge fra meg hijaben, og at den jvla kulturen min gjr meg s undertrykt at det er synd p meg. Jeg har tidligere blitt nektet jobb p grunn av hijaben min, og det opplever flere av mine venninner ogs.

Mitt nske og bnn for fremtiden, er at barn skal fle seg tryggere og mer akseptert og likestilt med alle andre. De skal fle at Norge er like mye deres hjem, som det er for andre. De skal fle at det er trygt vre ute blant folk, selv om de ikke har blondt hr og bl yne.

Mitt nske og bnn for fremtiden, er at Norge igjen skal g tilbake til bli landet slik jeg kjenner det, slik at min datter kan f vokse opp p samme mte.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no