hits
19

Negativ fokus p muslimer i media

  • Publisert 27.03.2016 klokken 14:37

Jeg skriver dette innlegget med frustrasjon, sinne, og llittegrann avsky.

Media gjr en drlig jobb ovenfor muslimer, og dette gang p gang. Jeg leser i avisene i dag, og ser artikler og innlegg angende ofrene i Brussel fortsatt. Det blir skrevet mye om hvem de var og hvor de skulle, og det blir lagt til bilder av ofrene.

Jeg kondolerer til alle prrende og ber om at de som mistet livet fr hvile i fred og at de er et bedre sted enn her p jorda, men samtidig kan jeg ikke annet enn bli sint fordi media ikke retter den samme oppmerksomheten mot ofrene som mistet livet i Irak for noen dager siden, hvor flesteparten av disse var barn!

Det var de samme terroristene som stod bak dette angrepet som angrepet i Brussel, nemlig IS. Antall ofre i Irak var mye hyere enn antall ofre i Brussel, og likevel synes media at det holder med 5 linjer om saken i Irak, mens saken i Brussel fortjener en 24 timers nyhetssending og nye spalter og artikler hver dag.

Hvorfor er ikke livene til muslimske ofre like mye verdt som livene til ikke-muslimske ofre? Hvorfor fortjener ikke muslimske ofre (srlig barn) like mye oppmerksomhet fra mediene? 

Det som er enda mer skremmende er at media bidrar til mer rasisme og ekstremisme nr de kun retter negativ oppmerksomhet mot muslimer. De skriver gjerne om muslimske terrorister og de skriver gjerne om alt det gale muslimer gjr, men retter ikke oppmerksomhet mot muslimske ofre og uskyldige.

De fleste ofrene til islamistene og terroristene er faktisk muslimer! 

For dere som ikke har ftt dette med dere, s utfrte IS et bombeangrep under en lokal fotballkamp i Irak for 3 dager siden, som resulterte i at ca. 60 personer mistet livet/ble sret. 30 av dem var barn under 18 r. 

Nr jeg leser rasistiske kommentarer jeg mottar her p bloggen eller p Facebook, virker det som om folk frykter muslimer. Hatet de retter mot meg og andre muslimer skyldes rett og slett frykt. Og media bidrar til mate denne frykten og gjre den strre hver eneste dag, ved fokusere p negativitet og f muslimer til fremst som hjernevaskede monstre som ikke kan annet enn drepe.

Media som har en utrolig viktig oppgave og som ikke skal vre annet enn rettferdig... Media som skal vre saklig og upartisk... Media viser seg gang p gang til vre kilden til forvirrelse og feil fokus hos folk. 

Hva mener dere? 

PS: Jepp, vet at ett par n vil si at vi sutrer for mye etc etc.

106

Muslimsk Pske

  • Publisert 19.03.2016 klokken 07:16

I gr var jeg og handlet i en lokalbutikk her p Ellingsrud. Etter ha betalt sa jeg: "god pske" til kassedama. Hun reagerte med et smil og med sprre: "feirer muslimer pske?"

Siden jeg tidligere skrev mye om jul og julefeiring, samt styret over at min datter fikk g i skolegudstjeneste, kan jeg n fortelle hvordan vi pleier gjre det hos oss rundt psketiden.

I flere r har vi hatt en tradisjon hjemme som vi har fulgt hver pske. Jeg tror p at kommunikasjon og forklaring er den klokeste veien i livet, og derfor starter vi med at min datter og jeg tar en prat om hvorfor de kristne feirer pske og hvorfor muslimer ikke gjr det. Videre forteller jeg om tradisjonen pske, og at mange i Norge ikke er kristne, men at de maler egg, pynter huset og lager pskekylling likevel, og at vi ogs skal gjre det samme. Min datter vet alts at vi ikke feirer pske pga den kristne troen, men at vi feirer tradisjonen.

Og dermed, ja! Som muslim gr det an feire pske! Ikke den kristne delen som omhandler profeten Jesus, men den tradisjonelle som handler om kose seg sammen og glede barna.

Vi maler egg, pynter med fjr og lager pskekort, men det aller morsomste min datter vet, er jakten p pskeegget. Da vi tidligere hadde en stor hage, pleide jeg gjemme mange egg i hagen og min datter skulle finne dem. Premien for finne alle var sjokolade og brus. N som vi ikke lenger har en hage, leter min datter etter et stort pskeegg fylt med mye godt inne i leiligheten. En gang var den gjemt under hennes pute og i fjor var den i klesskapet.  

Islam har aldri vrt et hinder i glede barn og for min del er det viktig at min datter ikke fler at hun er ulik andre barn. Derfor feirer vi jul og pske samtidig som vi feirer Eid. Disse hytidene handler om kvalitetstid sammen som familie midt opp i hverdager som er fylt med stress. 

Og p lik linje som min datter tar del i norske tradisjoner og feirer det samme som andre barn p skolen feirer, enten de er kristne eller ikke, nsker jeg (nr den tid nrmer seg) invitere en ikke muslimsk familie til feire Eid med oss, for bli kjent med vre tradisjoner. 

Det er viktig at vi er pne mot hverandre og at vi ikke bare inkluderer innvandrere i vre tradisjoner og hytider, man at vi ogs kan inkludere oss selv i andres hverdag slik at vi kan forst hverandre bedre. Ingen anledning br vre forbudt ta del i, tvert i mot kan barn vre med feire alt s lenge vi forklarer hvorfor det feires og besvarer alle sprsml de eventuelt mtte ha. P denne mten skaper vi en fremtid med forstelse, inkludering, samhold og glede over andres glede.

God pske alle sammen, enten dere feirer eller ikke!

10

Mer enn bare hijab!

  • Publisert 11.03.2016 klokken 17:48

Jeg er mer enn hijaben p hodet. 

Kommentarene som har strmmet inn p bloggen min og facebook den siste tiden har vrt mange, jeg blir kalt tilbakestende, undertrykt,  at jeg sttter undertrykkelse av kvinner, stygg, dobbeltmoralsk etc etc.



 

Hijaben min har vakt mye sinne i folk og ftt mye oppmerksomhet den siste tiden. Det at jeg dekker hret og samtidig har sterke meninger, er tydeligvis ikke godtatt i samfunnet, og jeg fr beskjed om velge det ene eller det andre.

Enten skal jeg ta av meg hijaben og snakke ut snn som jeg gjr, eller fortsette bruke hijaben og holde kjeft.

Men jeg er mer enn et hijab! 

Jeg er en person som er opptatt av samfunnet, det som skjer rundt oss og har meninger om det meste som skjer. Jeg liker fortelle om mine meninger, uansett om folk er enige eller uenige. Jeg er en mor til en vakker jente og er en brikke i samfunnet med jobb og forpliktelser.

Jeg er en person som har friheten til selv velge religionen jeg vil praktisere! Jeg er en person som str fritt til kle meg slik jeg vil kle meg! Jeg er en person som ikke lar folk bestemme hva jeg skal og ikke skal gjre her i livet, da livet mitt, meningene mine og kroppen min er noe jeg bestemmer over helt selv!

Jeg har sagt det fr og sier det igjen, det presse jenter/kvinner til g med hijab, er like ille som presse dem til g uten! La kvinner ta dette valget selv! 

 

4

Ekstreme muslimer VS rasister

  • Publisert 07.03.2016 klokken 11:07


 

Ofte skriver jeg om rasister som utsetter meg/min datter/mine venner for rasisme i form av ord eller handlinger, men om jeg skal vre rettferdig, s m jeg ogs skrive om den andre siden av skala. 

Ekstreme muslimer er like ille som rasister!

Samtidig som rasister mener at jeg ikke har noe her i landet gjre, mener ekstreme muslimer at jeg er "fornorsket" og at jeg ikke er muslim nok. Har ogs ftt hre at jeg later som om jeg er muslim for f oppmerksomhet og at jeg er en skam for muslimer.

Sannheten er at jeg er en norsklibanesisk muslimsk jente som har forsttt dette:

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Moderate mennesker! Alts at vi skal holde kvisten fra midten, og balansere det. Vi skal balansere alt her i livet. Vi skal ikke veie mer den ene eller den andre veien.

Jeg har aldri ment at jeg er en perfekt person, for ingen mennesker er perfekte, og derfor blir jeg overrasket nr folk dmmer meg for den jeg er, for jeg forstr ikke hvem det er som har gitt dem denne stillingen og denne arbeidsoppgaven? dmme andre er noe av det verste en muslim kan gjre. Tvert i mot skal en muslim vre et godt eksempel og forbilde, snn at andre skal flge etter.

Etter at jeg kom ut i media med utsagn om at jeg er i mot tvang av hijab p smjenter og at jeg sender min datter p skolegudstjeneste,  ble jeg flere ganger kontaktet av "muslimer" som gjorde en av to ting: 

1. Banne til meg og fortelle hvilket helvette det er som venter p meg, og hvor hardt jeg kommer til brenne.

2. Inkalle meg til mter for introdusere meg til den virkelige islam.

Sannheten er at det er dere som trenger en introduksjon til islam. Dere som gr rundt og er gretne og som ser stygt p folk. Dere som ikke smiler tilbake nr noen smiler til dere. Dere som bruker Allah som et skremselspropaganda, i steden for snakke om hvor barmhjertig og tilgivende Allah er. Dere som dmmer andre og tror at dere er bedre. Dere som banner og sier stygge ting til andre. Dere som sttter drap p ikke-muslimer i steden for spre fred. Dere som fortelle kvinner p en ufin mte hvor mye og hvor lite av kropp og ansikt de SKAL vise...... DERE HAR MISFORSTTT ISLAM, IKKE JEG! 

Tre menn gikk til Profeten Muhammad (pbuh) en gang og ville uttrykke sin tro. Den frste mannen sa: "Jeg vil faste hver dag og aldri spise igjen i lpet av dagen." Den andre sa: "Jeg vil aldri gifte meg og vil bruke all min tid p Allah." Den tredje sa: "Jeg vil be hele natta og aldri mer sove nr det er nattetid."

Profeten ble ikke imponert. Han sa: "Jeg er Profeten og jeg spiser og faster, jeg gifter meg og sover p natta. De som ikke flger mitt eksempel er ikke en av oss."

Poenget med det profeten sa er at tro skal praktiseres moderat. Han advarte mot ekstremisme p alle mter.

Jeg bryr meg ikke om hvordan dere praktiserer deres tro, men ikke tving deres tro og praksis p andre! Srlig ikke nr dere bor i et land hvor flesteparten av menneskene ikke deler den samme tankegangen som dere. Det dere gjr er putte alle oss andre i samme bs som dere, og for folk som ser utenifra, tror de at alle muslimer er like ekstreme. 

Islam sier:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

Hvorfor trekker dere da ut trder av hva dere vil praktisere av islam og hva dere ikke vil praktisere? 

Jeg er norsk, jeg er libaneser og jeg er muslim! Jeg trenger ikke bli fortalt og veiledet av dere. Jeg er stolt av hvem jeg er og kommer til fortsette vre den jeg er! Jeg kommer aldri til dekke til ansiktet mitt! Jeg kommer aldri til slutte skrive og uttrykke meg selv! Jeg kommer aldri til oppdra min datter til ikke akseptere andre religioner og til ta del av det de andre barna tar del i! Jeg kommer aldri til bli ekstrem!

44

Muslimske kvinner er faktisk mindre verdt!

  • Publisert 05.03.2016 klokken 15:53

Ja, dere leser riktig. Endelig skal en muslimsk kvinne fortelle dere rasister som har prvd forklare meg hvor krenket og undertrykt jeg er, det dere liker hre: muslimske kvinner ER faktisk mindre verdt.

Likevel vil grunnen skuffe langt de fleste av dere, for det som gjr meg som muslimsk kvinne mindre verdt er ikke islam, men majoriteten av menneskene der ute. 



 

Det gr ikke en eneste dag uten at muslimske kvinner kjenner det p kroppen, og selv om kampene er mange og ulike i de forskjellige landene, s blir de faktisk behandlet med mye mindre respekt, mange frre rettigheter og med ubalanse i rettferdigheten over alt. Vi vet at kvinner i mange land feks. ikke fr kjre bil, ta utdanning, blir omskjrt, fr ikke jobbe etc. etc. Listen er dessverre utrolig lang, og kulturen er det som krenker disse kvinnene, ikke religionen. Likevel nsker jeg snakke om hvorfor muslimske kvinner i Norge er mindre verdt enn andre kvinner og menn, og jeg skal snakke om meg selv.

Hver eneste dag tikker det inn meldinger p min facebook side og p bloggen inn av menn som prver fortelle meg hvorfor jeg m ta av meg hijaben. Det at jeg ikke skal f lov til bestemme hva jeg skal ha p meg og ikke ha p meg, gjr meg mindre verdt. 

Hver gang jeg er ute i media fr jeg kommentarer av kvinner og menn som forteller meg at jeg m komme meg ut av Norge, og at jeg ikke passer inn her pga min religion. Det at jeg ikke skal f bo i landet jeg er oppvokst i og anser som mitt, gjr meg mindre verdt.

Hver dag  fr jeg beskjed om hvorfor islam er en fantasireligion som har hjernevasket meg, og jeg fr i blant en streng beskjed om at jeg m tilbake p skolen for lre om evolusjonen. Det at jeg i Norge, som er et fritt land, ikke skal f lov til tro p det jeg vil, gjr meg mindre verdt.

De gangene jeg har vrt p jobbjakt og blitt innkalt til intervju, ville 8 arbeidsgivere snakke om at det er best ta av seg hijaben p jobb. Den 9. arbeidsgiveren ansatte meg uten nevne hijab. Det at mitt utseende skal vre et hinder i f seg jobb selv med utdanning, erfaring og god CV, gjr at jeg er mindre verdt. 

Det at en mann skriver til meg hvorfor jeg ikke fr lov til kalle meg selv norsk er en ting, og det at en annen skriver " det at en geit er fdt i en stall, gjr den ikke til en hest" er en annen ting. Det at jeg ikke skal f lov til kalle meg selv norsklibaneser og ikke skal f lov til bruke nasjonaliteten i passet mitt, NORSK, i samfunnet, gjr meg mindre verdt. 

Det har blitt en vane forklare hvorfor jeg gr med hijab til alle som spr. Hver gang blir jeg fortalt at jeg er undertrykt og at hijab er noe menn har funnet p. Det hjelper ikke forklare at jeg ikke har far/bror/mann/onkel/snn som tvinger meg til dekke hret, og at det er noe jeg valgte selv. Det at jeg blir sett p som en kvinne som ikke klarer ta selvstendige valg fordi jeg er muslim, gjr meg mindre verdt.

Snn, s fr lista fortsette med de vanlige tingene man m diskutere i kvinnedagen, for det er noe som ogs angr muslimske kvinner.

9

Omskjring av jenter - Hva gjr vi?

  • Publisert 04.03.2016 klokken 12:32

For noen dager siden var jeg ute med noen venninner og blant alt vi snakket om, diskuterte vi ogs omskjring av jenter. 

Hva er vel viktigere sette fokus p den 08.mars enn at det fortsatt finnes jenter og kvinner som utsettes for denne grove mishandlingen til den dag i dag!?!

Forskere er ikke sikre p hvordan denne praksisen oppsto historisk, men de eldste kildene sier at omskjring av jenter har sin opprinnelse langs Nilen (nvrende Egypt og Sudan). Mange forskere mener ogs at denne skikken startet lenge fr kristendommen og islam kom. 

Dessverre finnes det mange som tror at islam str bak denne grufulle handlingen, men sannheten er at dette er en ukultur i enkelte land i Afrika, Midtsten og Asia. I mange av landene hvor omskjring gjennomfres, er islam den dominerende religionen, men omskjring forekommer ogs blant folk med andre religioner, blant annet kristne og jder og andre religioner. Det er ogs viktig ppeke at en rekke muslimske land ikke omskjrer kvinner.

I flge UNICEF blir 98% av alle jenter i Somalia utsatt for omskjring. Tenk dere det! 98% av jentene blir undertrykt og tvunget til aldri kunne nyte sex eller akseptere seg selv som kvinne. Tallene fra Guinea, Djibouti og Egypt er nesten like hye. De landene som har hyest antall barneddlighet er de samme landene som omskjrer jenter, og likevel blir dette gjennomfrt hver eneste dag!

I flge sidene til UNICEF blir jentene omskret nr de er mellom 4 og 11 r, og mange mister livet under eller i etterkant av inngrepet. Poenget  med omskjring er kontrollere jentenes seksualitet. UNICEF sier ogs i en av sine rapporter at 125 millioner jenter i 29 land har blitt utsatt for omskjring. 

Det at denne ukulturen fortsatt i 2016 blir brukt p kvinner i enkelte land er n ting, og det at folk i Norge tar med dtrene sine p en skalt "ferie" til disse landene, for s utsette dem for denne type overgrep er en annen ting! 

I Norge er alle former for kjnnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart. Straffen er fengsel mellom 4 - 10 r. Loven omfatter alle som utfrer kjnnslemlestelse, ogs helsepersonell. Det er like straffbart medvirke til kjnnslemlestelse. Loven rammer ogs inngrep som utfres i utlandet av personer bosatt i Norge.

Likevel er det slik at det fortsatt er mange jenter som blir lurt til dra p ferie, og kommer tilbake krenket og utsatt for dette angrepet. I disse kulturene er det ogs en skam for jenter snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen nr de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjrt, men de finnes! De er blant oss og de er p skolene til dine og mine barn!

En kvinne jeg jobbet med for mange r siden fortalte at hun var omskjrt og sydd slik at kun menstruasjon og urin for kommet ut, og ingenting fr kommet inn. Hun fortalte at dette skjedde fr hun kom til Norge og at hun var 8 r gammel da det skjedde. Til sprsml om hvorfor, svarte hun at hun mtte fordi faren og moren hadde bestemt det. Jeg prvde da forklare at ingen religion krever omskjring av kvinner og at religioner tvert i mot sier at man ikke skal skade Guds skaperverk p noen som helst mte. Jeg sa ogs at hun n er kommet til Norge og at hun ikke m finne seg i slik undertrykkelse og at hun har krav p bli operert. Kvinnen svarte med at hennes strste nske var aldri gifte seg, for det hadde hun hrt at ville vre vondt.

En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en "sommerferie " en gang. Da disse kom tilbake, s hun at jentene deres hadde begynt dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere dant hun ut at jentene hadde blitt omskjrt p denne turen.

Jeg synes det er p tide at omskjring  blir en vanlig ting snakke om p skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare vre samtaler rettet mot foreldre, men ogs samtaler rettet mot unge jenter for bidra til gjre dem trygge p sin kropp, trygge p at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge p at vi kan hjelpe dem! 

Det er p tide at jenter fr nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er p tide at de fr et annet syn p kropp og p kjnnsorganer og det er p tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter fr problemet oppstr, m vi begynne handle, og det litt fort da eksempler p omskjring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi m frst og fremst klare f en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjrt og en oversikt over hvor de gjr dette.

I Store Medisinske Leksikon str det: Det har vrt fire statlige handlingsplaner med KKL som tema, den frste kom i 2001, den siste lper til 2016. Blant tiltakene inngr: Informasjon om lovforbudet, helseskader og muligheter for helsehjelp til alle som kommer til Norge fra land der KLL er vanlig. Informasjonen blir gitt av flere instanser: blant annet i flyktningeleiren, i mottak, i intervju med politiet og utlendingsmyndighetene, ved helsestasjoner, skoler og andre kvalifiseringstilbud.  Det finnes flere veiledere og annet informasjonsmateriell offentlig ansatte kan sttte seg p i arbeidet.

Likevel stusser jeg fortsatt p hvorfor omskjring ikke er et tema p skolen nr man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk p skolen, og ingen av barna til mine venninner har hrt om dette n heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere p lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere m faktisk skrive under p papirer om at de har forsttt at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, s hvorfor gjres ikke det samme nr det gjelder omskjring av jenter? 

Det er greit at det p hjemmesidene til UDI str om hva slags hjelp man kan f om man blir utsatt/mistenker bli utsatt av omskjring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere r og som blir sendt ned og omskjrt uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man ske p nett, men de hrer sjeldent om sine muligheter og rettigheter nr det gjelder omskjring p feks.helsekontroller eller hos helsesster. Omskjring er dermed et tema man ikke snakker om fr det er for sent. De vet ikke at noe om omskjring fr de frst blir utsatt for det.

Det positive er at antall omskjring av jenter synker for hvert r.  Jeg hper at det fortsetter g nedover og jeg hper at vi her i Norge begynner gjre mer for disse jentene. Jeg hper ogs at vi kan bli flinkere til melde i fra nr vi vet om noen som har blitt utsatt for omskjring.  

0

Historien om Magne

  • Publisert 03.03.2016 klokken 14:50

Hei.

I dag har jeg lyst til dele noe som jeg skrev i facebook for en stund siden, og som fikk mye respons. Jeg nsker dele dette igjen da dette er en historie som formet meg som person, jeg hper folk setter av tid til lese og kommentere.

link til facebook innlegget: https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=689569861142950&id=100002698275079

Det var da jeg gikk i 9. klasse p Hersleb skole, at vi fikk et prosjekt som het Trygg Trafikk. Her skulle vi jobbe en hel uke med bli kjent med trafikkregler, hvordan vre trygg p skoleveien og ellers danne et bilde av hvor farlig det kan vre ikke akte oppmerksomt. Det var akkurat den siste delen der, som satte et spor i hjertet mitt til den dag i dag.

 

Det var nemlig slik at skolen innkalte tre personer som har vrt involvert i trafikkulykker for fortelle oss deres historie. De satte opp stolene i kantina p rekke og rad, og min venninne, herved kalt A.N, og jeg lp inn for sette oss helt foran. Det klarte vi... Aller frste rad, helt i midten!

 

P scenen foran oss satt det to menn og en dame. Det var de som skulle fortelle oss om sine opplevelser.

Jeg kunne ikke unng legge merke til hvordan den ene mannen s p meg! Han hadde det strengeste blikket jeg noen gang hadde sett, og holdt ynene sine mot meg hele tiden.

 

Det var damen sin tur fortelle oss sine historie frst, og hun gikk sakte frem til mikrofonen og begynte snakke. Jeg kunne hre at hun var p grten, selv om hun forskte vre sterk. Hun fortalte om hvordan hun mistet sin far en gang de kjrte bil sammen.... Hun snakket og snakket, men jeg klarte ikke flge med p alt hun sa. Blikket til den ene strenge mannen som satt bak henne tok min konsentrasjon. Hvorfor s han slik p meg? Hva har jeg gjort? Er det p grunn av mitt utseende?

 

Det tok ikke lang tid fr A.N dunket meg i armen og hvisket: "Hvem er han mannen? Kjenner du ham?"

 

Jeg: "Nei, jeg tror ikke det?"

 

A.N: " Men se hvordan han blikker deg, har du gjort noe?"

 

Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Har jeg sett ham fr? Har jeg gjort noe galt uten huske det?

 

Selv om jeg s p ham, snudde han seg ikke. Det var som om han visste ett eller annet om meg og hatet meg for det. Lreren min la merke til det, og kom bort til meg og spurte om jeg ville ta en pause, men det hadde jeg ikke lyst til, jeg ville hre mer.

 

Damen var ferdig med fortelle sin historie, og folk klappet. Jeg begynte ogs klappe, selv om jeg hadde mistet hele poenget, jeg hadde ikke lyttet til.

 

Nei, snn skulle det ikke vre, tenkte jeg. N skal jeg hre p hva den ikke-s-strenge-mannen hadde fortelle.

 

Den andre mannen kom frem til mikrofonen og begynte snakke. Han hadde ogs vrt involvert i en trafikkulykke, fordi han var ute i mrket uten refleks.

Jeg prvde la vre se p den slemme mannen som satt foran meg, men det gikk ikke.

 

S slem! Hvorfor blikker han meg snn?

 

Noen jenter ved siden av A.N begynte fnise, og hviske til meg: "Laial, har du vrt i ulykke med ham?"

 

Jeg, som en arrogant 14 ring svarte: "Idiot! fr lyst til klappe til ham!"

 

A.N: "kanskje han er rasist og ikke liker folk i hijab?"

 

Jeg: "I s fall er han dobbelt idiot".

 

Mannen som stod p scenen var ferdig med snakke. N skulle den sinte mannen komme opp, og jeg var forberedt p fnise og le og ikke gi ham oppmerksomheten han var ute etter, for hvem er han for dmme meg til vre en slem jente bare fordi jeg er utenlandsk? Hvorfor skal han se s stygt p meg at alle skal legge merke til det? Dust!

 

Han stod opp og gikk mot mikrofonen, og p vei dit, de 4-5 skrittene s han endelig p noen andre!

 

Endelig!!!! Tenkte jeg.

 

Han tok tak i mikrofonen og sa: Hei, jeg heter Magne, og jeg er blind!

 

Akkurat da ble jeg kaldt og svett samtidig. Jeg ble gul i ansiktet og begynte skjelve. Han fortalte om hvordan han og kona tok bilen hjem etter bryllupsfesten sin og kom i en ulykke som gjorde at han mistet synet.

 

Jeg begynte grte. Frst sakte, ogs hyt.

 

S drittsekk jeg var! Jeg trudde at Magne dmte meg pga mitt utseende, mens det egentlig var jeg som dmte ham hele tiden. Hvem var jeg for gjre det? Hvordan kunne jeg unng se at han ikke mente noe vondt?

 

Lreren kom og hold meg i hnda og ba meg slappe av, og ga meg en klem. Magne ble ferdig med snakke og folk begynte g ut av salen. Jeg ble sittende igjen p stolen min og grt alt jeg kunne. A.N satt ogs p sin stol med trer i ynene.

 

Magne tok frem sin stokk og kom til meg og sa: "Er det du som grter?"

 

Jeg klarte ikke svare, s han tok frem sin hnd og prvde ta meg i hnda og fortelle at han hadde det bra! Jeg trengte ikke vre s lei meg for han hadde det kjempe bra.

 

Jeg kunne ikke annet enn gi ham en klem og fortsette grte.

 

Etter dette holdt Magne og jeg kontakten i flere r, for han var nemlig s dyktig ingenir at han hadde laget sin egen talende PC, s jeg sendte ham eposter og PCen leste de for ham, og han svarte.

 

Poenget med dette innlegget er at vi mennesker har lett for dmme andre fra frste blikk, enten s liker vi dem, eller ikke!

Vi gir egentlig ikke folk en sjanse til vise hvem de er fr vi danner et bilde i hodet.

 

Jeg har etter denne episoden alltid hatt Magne i bakhodet, og virkelig aldri dmt noen for noe som helst!

 

Magne lrte meg at utseende ikke alltid er viktigst, for selv om han s utrolig streng ut, hadde han den beste personligheten jeg noen gang har vrt bort i.

 

Magne lrte meg ogs at ingenting er et hinder! Vil du noe virkelig, s vil du f det til om du prver hardt nok, for han fikset sin egen PC som dekket hans behov selv om han ikke kunne se noe!

 

Magne traff meg rett i hjertet at jeg tenker p ham ganske ofte selv etter s mange r!

 

Jeg hper at dette innlegget treffer noen av dere ogs og at dere unngr dmme folk fr dere blir kjent med dem, for bak det strengeste fjeset kan det vre et hjerte av gull!

24

Jvla utlending Pell deg ut!

  • Publisert 02.03.2016 klokken 17:03


 

Jeg satte meg ned ved siden av mamma og sa: "mamma, jeg er sulten!"

Moren min tok frem et halvt eple som s veldig gammel ut, tok bort de verste delene og ga det til meg. Det var alt vi hadde, og snn var det bare. I tilfluktsrommet satt det utrolig mange kvinner med barn, og noen f menn. 

Den gangen var jeg 3 r gammel og dette er mitt frste minne fra krigen. Jeg husker denne episoden s godt at det kunne vrt en film jeg s om igjen og om igjen i hodet mitt hver dag.

Det neste minnet er fra kirken hvor vi gjemte oss fra politiet i Italia. En familie kom bort og hilste p oss. Pappa kommuniserte med dem p fransk og de tok oss med hjem. Derfra har jeg utrolig mange gode minner, blant annet fra den kristne barnehagen drevet av nonner vi gikk i og bursdagene vi fikk feiret med den nye familien vr.

Mitt neste minne er fra toget p vei ut av Tyskland. Politiet pnet dren til rommet vi satt i p toget, og mamma ga ham de falske passene vre. Jeg fikk streng beskjed om ikke snakke, men heller late som om jeg sov. Politiet tok oss med ut av toget.

S husker jeg ikke hvordan vi kom dit, men jeg husker at jeg holdt min sster fast da vi satt utenfor rommet hvor moren min ble avhrt. Jeg var 4 r og hun var 2. En politimann kom bort med noen leker, men jeg forstod ikke hva han sa, og jeg var redd fordi jeg ikke fikk vre med min mor. Jeg husker godt at jeg s p dra og ventet p at hun skulle komme ut igjen.... s husker jeg ikke s mye mer... 

mitt neste minne er fra asylmottak her i Norge, hvor jeg spilte sjakk mot vennene til faren min. Jeg husker ogs at min sster falt ut av huska og slo ut tennene og jeg husker den frste snmannen vi lagde. Den gang hadde jeg ikke votter, men moren min ga med vanlige sokker ogs ullsokker over, og jeg brukte de p hendene. Snmannen fikk yner av stein, skjerfet til en mann som hjalp oss og munnen var laget av lokket p en Marlboro sigarettpakke. 

Ogs kommer ett av de beste minnene jeg har, vi fikk et hjem! Ssteren min og mamma tok toget dit, mens pappa og jeg tok en lastebil. Askim, vrt nye sted.

"Der, det rde huset der" sa han og pekte.

Jeg husker at jeg lp inn, og danset fra rom til rom. Det var stort. Jeg tok trappene opp til stua og danset rundt hele til jeg ble svimmel. 

Her startet livet vrt p nytt etter 2 r p flukt. Jeg kom inn i en barnehage og lrte meg sprket fort. Min far startet sin egen restaurant og mamma hjalp ham p kjkkenet. Derfra har livet gtt videre og det nye landet ble MITT land. 

Jeg husker det frste 17.mai toget jeg var med i, og hvor stolt jeg var da jeg holdt fanen til skolen. Jeg husker vennene mine fra Askimbyen skole og hyttene vi lagde i skogen. Jeg husker frste gang jeg akte en nedoverbakke og at jeg hadde en spark som jeg brukte til og fra skolen.

Jeg har brukt hele livet mitt her, og det er her jeg hrer hjemme. Det er her jeg tok utdanning og det er her jeg fikk min frste jobb. Det er her jeg gikk fra vre et barn til bli voksen, og det er her mitt barn ble fdt. Det er det norske sprket jeg behersker best. Det er her jeg har mine venner og det er her jeg har et hjem. 26 r av mitt liv har jeg tilbrakt her!

Likevel gr det ikke en eneste dag uten at folk skriver kommentarer til meg og sier: jvla utlending,  kom deg ut av Norge!

Poenget mitt med komme ut, vre i media og snakke om de ulike temaene jeg snakker om, er rett og slett for vise at dersom innvandrere fr en sjanse og en hjelpende hnd, s blir de integrerte og blir en ressurs for landet p lik linje med alle andre. Poenget mitt med komme ut er tale for kvinner med hijab som fler seg frasttt pga plagget de brer p hodet, selv om de hrer til i dette landet. Poenget mitt med komme ut er vise en annen side av muslimer enn det media har vist!

Jeg er en norsklibanesisk, muslimsk kvinne som ikke har et annet sted dra til enn Norge! 

I min jobb som tolk mter jeg hver dag nye mennesker som sitter i asylmottak og venter p svar, likevel fler de seg unsket her i landet. Ventetiden p komme inn p skole er utrolig lang og det er trangt med plasser. Folk frykter dem og vil egentlig ikke ha dem her, og vi forventer at de sksl integrere seg. 

Det gjr at jeg hver dag tenker: er det ikke urettferdig at noen fr bedre sjanser enn andre? Er det ikke verdt gi de nye innvandrerne en sjanse lik den vi fikk, for s se hvor langt de kommer? Er det ikke bedre gi dem en mulighet til fle seg velkomne og nsket her og heller straffe dem om de ikke flger loven, i steden for stenge dren i ansiktet p dem fr de i det hele tatt ftt pnet den?

Hvor hadde jeg vrt og hvilket liv hadde jeg hatt om ikke Norge hadde gitt meg en sjanse til bli en del av dette landet? Det samme gjelder barna p flukt n!

Gi dem en sjanse! Gi dem en mulighet til bli en del av dette landet!

 

0

5 r med krig

  • Publisert 01.03.2016 klokken 12:28

5 r med krig i Syria.

5 r med drap, terror, mennesker p flukt, sultne barn, upassende bter, menneskesmuglere, store innvandringsblger og fortvilelse. 

 

Igjen varsler regjeringen om innstramminger,  noe som gjr meg fortvilet.

 

Jeg og min familie har en gang vrt flyktninger, og jeg hadde aldri vrt her hvor jeg er n om ikke Norge hadde tatt meg i mot. 

 

I en situasjon hvor folk flykter fra krig og sult, trenger man en hvilken som helst trd holde seg fast i for fortsette ha et hp om en fremtid. Disse mter tvert i mot lukkede drer og en verden som sier at de ikke er villige til rekke dem en hnd og ta dem i mot. 

Hvor er menneskerettighetene? Hvor er barnerettighetene? 

Fr vi blir varslet om at situasjonen kommer til bli dramatisk i Europa og fr vi frykter for hvilken fremtid Norge vil komme til mte, trenger vi frst og fremst holde fast p en verdi som lenge har vrt verst p listen i Norge: menneskerettigheter!

 

Vi har lover og regler her i landet som vi kan holde fast ved og som vi kan tvinge innvandrere til flge, gjr dem ikke det kan de f konsekvenser, men vi kan ikke stenge dren for dem fr vi i det hele tatt har rukket pne den!

 

Innvandrerne kan vre en kjempe stor ressurs for Norge om noen r, om vi n gjr en god jobb med integrere dem! 

Vi trenger sette innvandrere som kom hit for noen r tilbake ut i arbeid og kanskje det skal vre hjelpe nye innvandrere!?

For det er ingen som vil forst flyktninger bedre enn folk som ogs har vrt p flukt. Ingen vil forst hva krig er bedre enn folk som selv har opplevd krig. 

 

I steden for lukke dren i ansiktet p dem br vi gjre en innsats og vise at vi skal klare vre et forbilde for andre land. Et forbilde som viser hvilken god jobb vi har klart gjre med integrering og inkludering. Et forbilde av hva et pent hjerte og en strak arm kan gjre for mennesker i nd.

 

I steden for dette setter vi folk i mottak i mange mneder og r og forventer at de senere skal klare seg og at de skal integreres ordentlig. Vi forteller dem p mange mter at vi ikke nsker dem her, for s forbente at de skal bli forelsket i landet vrt. 

 

Det er n vi har sjansen til endre mten vi tenker p fr det er for sent!!!! Det er n vi m gjre en endring for ikke f konsekvenser senere.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no