hits
76

Hijaben er dessverre lagt p hylla

  • Publisert 28.03.2017 klokken 14:03

Jeg skulle aldri n dette punktet. Jeg skulle aldri vre jenta som ga opp hijaben. Jeg skulle vre den som kjempet for at hijaben skulle bli en normal ting i Norge, men slik ble det ikke.

For to mneder siden bestemte jeg meg for ta av meg hijaben. Jeg satte meg ned med meg selv flere ganger og diskutere om dette er noe jeg virkelig ville og om jeg var klar for det. Jeg mtte prate med flere venner og hre hva de tenkte. Blant dem jeg snakket med er Malika Bayan som sa at hun tenkte p det samme. Mine gode venner sa at de ville sttte meg uansett hvilket valg jeg tok, noe som gjorde at jeg flte meg klar for prve det ut.

Jeg som har gtt med hijab i 20 r, skulle n plutselig forske g uten.

Den frste turen uten hijab ble en biltur til Drammen. Gikk litt rundt der og flte p det. Jeg husker godt at jeg tekstet Malika og skrev at det kjentes rart, som om alle s p meg og visste hvem jeg var og hva jeg gjorde.

Noen dager senere var valget tatt: Jeg klarer ikke lenger g med hijab, men hva skal folk si?
En jeg snakket med om dette sa til meg; Hvem er folk? Det er mennesker som deg og meg, det er mennesker med positive og negative sider. P samme mte som de dmmer oss, dmmer vi dem. Folk har ingenting si.

Likevel var valget vanskelig selv om det fltes riktig.
Jeg har jo vrt i media og kjempet for hijab... Dette kom jeg til fortsette gjre, men hvordan skal folk se p det? Hvordan vil de reagere? Hva vil de si?

La meg fortelle hvorfor valget ble tatt:
Hijab som kun er et to meter langt stoff ble til slutt en byrde. Tidligere i mine yngre r, var folk mer nysgjerrige enn skremte av hijaben. Litt og litt ble det rettet mer og mer negativt bilde p hijab og jeg merket mot slutten at folk bde skrev og sa mye stygt. Jeg ble sammenlignet med en terrorist hver eneste dag! Jeg fikk kjeft bde p Facebook, her p bloggen og ute nesten hver eneste dag. Mot slutten fltes det tungt g ut, for jeg visste at jeg ville f stygge blikk, at folk ville sette seg andre steder p T-banen enn ved siden av meg, at jeg ville hre en eller annen negativ kommentar. Det ble s tungt at jeg ofte stod foran speilet og grt, jeg ville ikke dette mer! Mot slutten ville jeg bare forsvinne i mengden og leve livet p en helt annen mte enn jeg gjorde.

Presset ble s stort at jeg kjente jeg ble smdeprimert og ringte ofte venninner og grt, for selv om jeg visste at jeg var en sterk person til takle negative kommentarer, s ble presset s stort at jeg ikke klarte det mer... En god venninne sa til meg at Gud ikke nsker at vi skal ha det tungt. Hun sa at hijab ikke skal vre en tung psykisk belastning og at hun stttet meg i valget mitt. Hijab er noe som skal komme fra hjertet.

Jeg satt og tenkte at jeg som 11-ring tok p hijab for komme nrmere Gud. Det var noe jeg gjorde for Gud og ikke for noen mennesker. Mot slutten ville jeg ta av hijaben, men jeg gikk med fordi jeg fryktet rekasjoner fra folk... Jeg brukte den alts ikke for min del, og ikke for Guds skyld... Men var jeg tff nok til ta i mot de kommentarene som ville komme som resultat av dette valget?

Svaret er ikke helt...
Jeg gikk uten hijab en stund uten oppdatere sosiale medier med det. Sluttet blogge og ville bare fle og kjenne p det. Det tok ikke lang tid fr Malika kom ut i media med nyheten om at hun hadde tatt av seg hijaben. Jeg satt spent bak PCen og fulgte med p kommentarene, og det tok ikke lang tid fr det kokte i blodet.

For det frste reagerte jeg p setningen "kastet av seg hijaben". Man kaster ikke hijaben av seg, man velger ta den p og man velger ta den av. S reagerte jeg p alle som lekte moralpoliti og skulle fortelle Malika hva som var riktig og hva som var galt. Hvem var de for dmme? Det er hun selv som vet hva som er riktig for henne selv, og ingen visste hva grunnene hennes var!

Dette skremte meg litt, for personlig var jeg ikke klar for en slik storm. Jeg tok derfor valget om ta dette sakte men sikkert. Jeg unngikk poste ut bilder en periode, og startet sakte men sikkert hinte. Da folk sendte meg sprsml og/eller kommentater unngikk jeg svare. S fortsatte jeg legge ut bilder litt og litt til folk forstod det.

Dessverre slapp ikke jeg heller unna de negative kommentarene. Hodne og hennes flgere hadde en stor del av dette, da jeg ikke slapp unna kommentarer fra dem og ting ble bare verre og verre for hver dag. At voksne mennesker kan sitte bak en skjerm og direkte mobbe, true og dmme andre er for meg helt sykt. Det fles som om folk vil dmme meg uansett hva jeg gjr. Jeg var ikke bra nok da jeg gikk med hijab (ektreme hyre mente jeg er terrorist og farlig, og ekstreme muslimer mente jeg brer hijaben altfor feil og er en skam), og n er jeg heller ikke bra nok (ekstreme hyre tenker jeg n har vknet fra marerittet islam, og ekstreme muslimer tror jeg har lpt fra islam til noe som skal f meg brent i helvette).

Sannheten er det at jeg fortsatt er muslim, og n er jeg til og med mer praktiserende enn fr, jeg dekker bare ikke hret og nsker ingen negative blikk fra noen lenger. Jeg nsker ikke bli dmt og pekt p. Jeg nsker ikke bli sammenlignet med terrorister og IS. Og vet dere hva? Dette er sykt trist!!!!

Det er trist at kvinner fler seg s presset til kle av seg! Det er trist at kvinner ikke kan bli respektert og behandlet p en normalt mte for valgene de har tatt! Det er trist at man ignorerer det kvinner har i hodet og fokuserer p det kvinnen har p hodet i steden for! Det er trist at kvinner blir sett p som et vandrende objekt, hvor alle andre enn henne selv skal velge hva hun skal g med og ikke! Men ja, presset kan bli for stort, selv for en som sa hun skulle takle alt!

S er det noen som spr, hva sier familien din til det?
Moren min har alltid vrt en person som stttet meg i mine valg. Hun har faktisk ikke kommentert dette og hun ser at jeg er en kvinne som gjr det som er riktig for meg selv. Hun vet at hun oppdro meg til bli en kvinne som tar egne valg og som str for dem.

Jeg skriver dette med et tungt hjerte. Det var ikke slik jeg nsket at ting skulle g, men slik ble det! Og ja, jeg har det bra n. Jeg er fortsatt meg og jeg har fortsatt de samme verdiene. Jeg kommer til fortsette kjempe for hijab, feminisme og kvinner av alle slag.
Jeg er mer enn noen sinne klar for starte arbeidet for hjelpe kvinner, med min nye organisasjon NOK som jeg driver sammen med tre andre flotte jenter.

Til slutt vil jeg si takk for sttten til alle dere som virkelig har gitt meg en klapp p skulderen og muntret meg opp. Takk til alle dere som forstr og som lar meg leve slik jeg vil uten vre dmmende.

 



 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no