hits
1

Kvinner som sttter jenter

  • Publisert 07.03.2018 klokken 14:01

Kvinnedagen er i morgen og mange kvinnekamper settes i fokus. Alle, kvinner og menn br stille opp og sttte halvparten av samfunnet, for det er nemlig det kvinner er, 50% av verdenssamfunnet.

Vi diskuterer ofte mannsdominansen i ulike ukulturer og diskuterer den sosiale kontrollen, familievolden og resdrapene utfrt av menn. Likevel er noen kvinner de strste fiendene til andre jenter og kvinner.
Hvordan?

Tvangsekteskap, kjnnslemlestelse av kvinner og resdrap er de ekstreme variantene av sosial kontroll. Det starter som regel med mindre ting.

Fortsatt er det slik i mange hjem at jenter oppdras til vre avhengige av andre. De blir forsrget av sine foreldre s lenge de bor hjemme, og som regel fr de ikke lov til flytte fr de gifter seg. Etter det er det mannen som tar seg av ansvaret.
Disse jentene vokser opp til bli kvinner som selv ikke har kontroll over sine liv. De er avhengige av anerkjennelse fra sine omgivelser, godkjennelse og konomisk sttte. De fr beskjed om hvordan de skal kle seg, hva slags utdanning de skal ta, mister kontrollen over bestemme over egen kropp og noen bestemmer hvem de skal gifte seg med. De m unng ryktespredning og negativ omtale.
Ja, menn har stor pvirkning p disse omrdene, men kvinnene, alts mdrene er de som utfrer denne type kontroll og press.

Jenter oppvokst p denne mten kan tro at dette er den riktige mten oppdra sine jenter p nr de selv fr barn.

Jeg har selv merket p kroppen hvordan jenter oppdratt p denne mten er mot andre. For to r siden skrev jeg om seksuell trakassering som jeg var vitne til i Mela festivalen i Oslo. Den kommentaren jeg fortsatt husker kom fra en kvinne, og den satte skylda p meg! Hva gjorde jeg ute blant s mange folk? Hvorfor var jeg p en festival s sent og at jeg sikkert ikke hadde kledd meg anstendig nok.

Under hetseblgen som samfunnsdebattanten Maria Khan og jeg ble utsatt for i juli i fjor, var mange av de som kommenterte kvinner. De kunne kommentere med at kvinner som oss ikke har noe i samfunnsdebatten gjre, kommentere vrt utseende og snakke om hvor pne vi er (vinkle det til noe negativt).

Skal vi ha sterke kvinner som tar sin plass i samfunnet, br vi starte hjemmefra!

Vi br fortelle jentene hvor mye de er verdt, hva de kan oppn. Gi dem selvsikkerhet og styrke. La dem bli selvstendige og modige.

Vi i samfunnsdebatten, p skolene og i politikken har mye gjre, mye endre og mye snakke om, men den virkelige jobben starter i hjemmene!
Jentene skal gjre det samme som gutta! De skal ha de samme mulighetene!
Skal de n langt i livet og st p egne bein, m mdrene oppdra dem til gjre det.
Husk at det strste kvinnelige forbilde en jente har, er hennes egen mor eller hennes nrmeste omsorgsperson. Det er av denne kvinnen en jente lrer hvordan hun skal vre. Uansett hvor mye vi p utsiden kan pvirke, s er det ikke like mye som pvirkningen en jente fr i sitt eget hjem.

Mitt strste nske er derfor at kvinner ikke blir jentenes strste hindring i livet. Sttt hverandre og vr hverandres styrke!

6

Ett r uten hijab

  • Publisert 01.03.2018 klokken 13:22

Ja, n er det alts ett r siden jeg tok av meg hijaben min. Fortsatt strmmer sprsmlene inn om hvorfor jeg gjorde det, hvordan jeg har opplevd overgangen og hvordan jeg i det hele tatt hadde samvittighet til gjre noe slikt.

"Men ser du ikke at alt du opplevde var en test av Gud, og du skulle klare best testen i steden for gi opp?" Slike sprsml fr jeg ofte. P sofaen hjemme hos meg har jeg ofte sittet og grublet over hvorfor noen mennesker har en slik trang til "rette" p andre? Hvorfor kan ikke alle mennesker gjre akkurat slik de vil?
Hvorfor jeg har tatt hijaben av har jeg skrevet mye om og snakket mye om i mediene, s dette vil jeg ikke g inn p, men jeg vil likevel skrive litt om overgangen. I blant er det s frustrerende tenke over det. I blant blir jeg virkelig sint!

Jeg er den samme personen, med eller uten, men ja, jeg innrmmer det, behandlingen jeg fr uten hijab er annerledes enn den jeg fikk fr.
Jeg synes det er rart at mennesker blir behandlet s ulikt ut i fra hvordan de kler seg, men snn er det alts.
Jeg fr mye mindre nagtiv oppmerksomhet n, sammenlignet med tidligere. Fr fikk jeg jo hets fra bde ekstreme muslimer, rasister, de lengst til hyre p skalaen og flere. Det var ingen som var fornyde med at jeg bare var meg selv. Hijab og sminke var feil, hijab og vestlige klr var feil, hijab og pynt var feil... hijab i det hele tatt var feil. Det de ignorerte var personen bak hijaben.

Jeg blir fortsatt provosert over de feministene som mener jeg burde ha kastet av meg hijaben i solidaritet med kvinnene i Iran som blir tvunget til g med hijab. Hvordan kan det at jeg tar av min hijab hjelpe dem? For min del er det bli tvunget til bre hijaben p seg like ille som det bli tvunget/presset til ta den av seg. Men snn er n det. Hijaben er tatt av og det er noe jeg per n trives godt meg.

Flere spr om jeg anbefaler kvinner gjre det samme, og svaret er at jeg ikke anbefaler noe som helst. Folk fr gjre akkurat slik de selv vil. Jeg bryr meg ikke hva folk gr med, hvordan de praktiserer sin tro, osv. Jeg bryr meg rett og slett om mennesket bak. Er du et godt menneske, er det alt jeg trenger tenke p.

Men ja, jeg savner litt den tankemten hos andre ogs. For det er ikke slik at alle som tar av seg hijaben har konvertert fra sin tro og misliker islam. Det er ikke alle som gr med hijab som er ekstreme, undertrykt eller svake.

Bare et random innlegg om noen tanker.
Og til dere som spr hvorfor jeg ikke blogger s mye for tiden: Det er fordi jeg har vrt veldig opptatt med politikken og de nye stillingene jeg har ftt i organisasjoner og slikt. Jeg planlegger for eksempel et pent folkemte den 14.03.18 kl. 18:00 p Furuset bibliotek som skal handle om sosial kontroll, resvold og tvangsekteskap. Dette er det vi i Groruddalstinget som str bak.

Kom gjerne innom og se!

Jonas Gahr Stre skal komme, og det gledes veldig til mte ham igjen!

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no