4

Ramadan for ikke-fastende

  • Publisert 26.05.2017 klokken 11:45

Velsignet fredag til dere alle.

Ramadan starter i morgen og jeg gleder meg!

Fasting finner vi i flere religioner, blant annet islam og kristendommen, og for begge disse religionene er faste utrolig viktig.

I islam skal man i Ramadan måneden avstå fra alle fristelser fra soloppgang til solnedgang. I tillegg til å unngå mat, drikke og seksuell aktivitet, skal man heller ikke baksnakke eller spre sladder. Man skal rett og slett bruke måneden til å tenke på Gud, be til Gud, hjelpe fattige, rense hjertet og unngå synder. I ramadan teller de gode gjerningene mye mer enn hva de gjør ellers i året. Ramadan varer i 29-30 dager (avhengig av den muslimske kalenderen). Hvis man ikke klarer å faste pga feks.

I kristendommen ser de på fasten som den første orderen fra Gud, da Han sa til Adam og Eva at de kunne spise av alle trærne bortsett fra ett tre. De ser på fasten som en stor utfordring, og hvis man klarer denne, så klarer man alt annet. Siden det er så stor belastning for mennesket, er det mye belønning med fasten. Den store fasten i kristendommen varer i 55 dager.
 

Islam har gitt tillattelse til folk å ikke faste dersom de feks er: syke, gravide, ammer, har svak helse eller utrolig slitsom jobb. Jeg har hørt at mange muslimer har sagt at tidligere på profetens tid, så reiste man med kameler og hester gjennom ørkner og derfor fastet de ikke, men nå er reisene enkle, man sitter bare i et fly og hviler til man er fremme, så hva er grunnen til at man ikke faster?
Jo, svaret er at islam også har sagt at når man reiser, så skal man forkorte bønnen. Omar Ibn al Khattab kom en gang til profeten Mohammad (peace be upon him) og sa at de var på reise og han så at folk forkortet bønnen sin selv om det ikke var noe grunn til det. De satt bare og hvilte og hadde tid til å ta en full bønn. Profeten svarte da: dete er en gave fra Gud, og han vil at dere skal ta den i mot. Profeten sa at Gud liker at dere tar i mot hjelpemidlene på samme måte som dere tar i mot ordrene.

Så, hvis muslimer skal unngå å prate om hverandre og spre sladder, og hvis Gud gjennom islam har gitt oss tillatelse til å ikke faste når vi har grunner til det, hvorfor blir så mange muslimer så frekke når de da ser en som spiser ute i ramadan?

I fjor skrev jeg et blogginnlegg om akkurat dette og at jeg har blitt kjeftet på av en fremmed fordi jeg spiste ute, den gangen med hijaben min på.

Jeg skrev da:

"Damen kom da bort til oss og sa:
"Salam. du bør egentlig skamme deg, Du må være et godt forbilde for din datter og unngå å spise foran henne, slik at hun kan tro at du faster og forstå at det er Ramadan".

Til denne damen:

Jeg faster ikke i år, og hvorfor jeg ikke gjør det er egentlig mellom meg og Gud (selv om jeg er åpen om det med andre også). Som muslim vet jeg hva Ramadan er, og jeg lærer min datter den virkelige meningen av islam og Ramadan. De syke skal ikke faste og sånn er det bare! Jeg lærer datteren min at Ramadan handler om mye mer enn bare faste, og lærer henne at sykdom ikke er noe å skamme seg for, og dermed ikke noe man trenger å gjemme seg bort med.

Du som muslimsk kvinne har mange oppgaver i livet ditt; du skal blant annet ta vare på din familie, deg selv, styrke ditt forhold til Gud etc. Ingen steder er det oppgitt at blant dine oppgaver er å passe på meg og hva slags forbilde jeg er for min datter!

Du som muslim er pliktet til å gi folk rundt deg unnskyldning for hvorfor de gjør som de gjør, og til å opptre med respekt når du snakker med andre.

Det at du mener at jeg må late som om jeg faster ovenfor min datter, er egentlig bare å lure henne og å lure meg selv. Jeg velger heller å være ærlig med henne, med meg selv og ikke minst med Gud. Når hun lærer at islam ikke er streng mot de svake, vil hun lære å elske religionen. Islam fritar syke, gravide og små barn fra å faste.

I dag satt jeg og snakket med en kollega om denne hendelsen, og hun fortalte at hun også hadde fått høre kommentarer fra fremmede fordi hun ikke faster. Hun hadde blant annet en gang fått hijaben dratt av, fordi "det er skam å gå med hijab, men ikke faste".

Denne episoden minnet meg igjen på en annen episode jeg hadde for litt over 5 år siden. Jeg hadde nylig blitt operert og det var Ramadan. Mens jeg stod og venta på bussen på Jernbanetorget, stod jeg og drakk noe som jeg måtte ha annenhver time i 7 dager (Noe kjøpt på apoteket). En fremmed mann gikk forbi og slo til flaska jeg drakk fra og sa: "Det er Ramadan".

Mitt råd til disse menneskene er egentlig å ikke gå ut og omgås folk! Dersom lite mat og drikke gjør at du ikke klarer å omgås andre mennesker, bør du virkelig vurdere å holde deg hjemme!

Ramadan handler om å være god mot andre. Gud tester din tålmodighet og med disse handlingene skal jeg love deg at du feiler sterkt, uansett om du fullfører fasten hele måneden.

Moralpoliti kan du leke alene, ikke med andre!"

 

Jeg fastet ikke i fjor, og skal heller ikke faste i år. Da jeg publiserte det innlegget i fjor, fikk jeg flere ganger kommentarer på innlegget om at det er mulig å skjule seg og spise og at jeg ikke trenger å spise i offentligheten, men nei! Sånn er det ikke! Jeg må spise maksimum hver tredje time og jeg har ikke tid til å skjule meg hver gang jeg skal ta en matbit. I Norge er vi vant til å se folk spise og drikke ute, og Ramadan er ikke et unntak. Disse muslimene som kjeftet på meg i fjor fordi jeg spiste ute, gikk ikke til en nordmann og tok denne samtalen, men de valgte en kvinne med hijab.

I år har jeg ikke hijab på meg, og jeg regner med at det ikke kommer like mange kommentarer, men jeg tenker på alle andre som får høre slike ting gjennom sin hverdag. La denne Ramadan måneden bli en måned hvor vi skåner hverandre fra slike episoder og unngår å la vår frustrasjon gå ut over andre.

Ramadan mubarak alle sammen!



 

4

Who is he?

  • Publisert 25.05.2017 klokken 01:52

OK! So many of you have come across that I've talked a lot about Dylan Lloyd in recent days, and I've got a lot of questions about what's the story here. Well, here we go...

Three years ago, I came across a song called "I'm Waiting" Sung by Nader Guirat and Dylan Lloyd. Actually, at that time I was searching for Nader, then I fell for Dylan's voice and wanted to know more about who he was, so I searched him up. I then saved several of his songs and he suddenly became one of my favorite artists because he sang a lot about everyday life to the individual and about the situation in our world.

I came across one of his songs song two years ago, but did not find the lyrics on Google. That's why I searched Dylan on Facebook and sent a message to him and asked to get the lyrics. Actually, I didn't expect any response, but sent the message anyway, and after two minutes, a response from him came. I thanked him and I continued to listen to his music as any fan, without contacting him anymore.

A few weeks ago he added me on Facebook (!!!). Of course, I became excitedly happy and we now talk together every day (yes I have to boast, 'cause I feel lucky). Dylan, who was a regular artist I was a fan of, showed a very "down to earth" side and I therefore love him even more now. And also therefore I had to carry out an interview with him.

I've learned that everything is possible if you try hard enough and that everyone can fulfill their dreams no matter how difficult it might be. Thank you Dylan for opening my eyes these past days! 

Read the interview under the picture!



    

Name:
Dylan Lloyd

Age:
30

Residence:
United States of America

Snap: dylanlloyd923 

Insta: https://www.instagram.com/dylanlloyd1/

 

What did you dream about being when you were little? 

"Ever since I was little, I dreamt of being a famous singer. I dreamt of sharing my music with the entire world and singing in front of thousands of people. The fact that I've been able to share my music with the world and impact people positively, perform on television, and have multiple charting records on the iTunes Charts, have been the biggest blessings of my life. I thank God for every opportunity I've ever been given, and I feel incredibly lucky to be doing this."

 

How did you look at the world and life when you were young? 

"As a child I looked at the world through an artistic lens. I would hear full compositions of new music in my head at the age of 5, and all the way up until I was 18 years old I would teach myself multiple instruments such as piano, guitar, bass, and drums. I now play all of those instruments proficiently.  

During my childhood I submerged myself in the songs of Michael Jackson and Prince, they make up the foundation of my writing style.  I grew up in the most dangerous neighborhood in Chicago known as "Englewood", and was raised by my grandparents. My grandparents were strict but very loving and supportive, they didn't allow me outside most of the time in fear that I could be hurt, or killed. It was during this time that I would learn piano day and night, and I would hone my songwriting craft. Overall, my view on the world as a child was very innocent and optimistic, but simultaneously very cautious."

 

As you grow up, you realize that the world is sadly suffering from disease, war, evil and poverty. What event do you remember made you realize that the world is not as nice as you first tricked? 

"9/11...September 11, 2001 forever changed my entire perspective on the type of world I had been living in. For so many years I had grown up living in the bubble of my neighborhood protected by my grandparents. But for the first time ever, I came to the realization that my grandparents probably couldn't save me from every single type of danger in the world...some dangers in life I would have to discern for myself and make the right decision to avoid them."

 

Have you ever had a life-changing experience? 

"Absolutely, many many times. But the one particular moment that sticks out in my mind most was when I signed a music publishing deal. In the United States, music companies sign songwriters to deals called "Publishing Deals". When I signed the publishing deal, it gave me all kinds of financial opportunities that have changed my life for the better, it's what ultimately led me to doing an amazing collaboration with my friend Nader Guirat."

 

We humans make mistakes and we usually learn from it. We also hope to be forgiven when we fail. Are you good at forgiving and giving new chances? 

"I forgive people, and I don't hold grudges.  I pride myself in being able to do this, but I am also cautious. I think being cautious is a product of my upbringing. I am a very observant person, and I allow my feelings to guide every situation in life. If I feel that you are a great and genuine person, but you just simply made a mistake or we had a disagreement...I will always find it in my heart to forgive you and move forward to better the relationship. But if I feel like you're not a good person from within, I'll most likely distance myself from you and move forward in that respect."

 

What error could you never forgive?

As a celebrity, one assumes a big part here in life. Man reaches out to many people and has a unique opportunity to promote a message. What is your message to the world? 

"I can never forgive racism. I can never forgive bigotry. I can never forgive the murdering of innocent men, women, and children by terrorist groups. There are things that I just don't tolerate in life that are just evil...and the way I personally combat evil, is to publicly release music that is completely positive in every aspect.  For example, I just released a new music video for my song "You Probably Won't Hear This Song on the Radio", it has a powerful and beautiful message of love and unity but it also describes the problems of the world today. I explain that we can overcome hatred in our world if we let God guide us."

 

Often young people experience stress, anxiety and depression. They look at celebrities like their heroes and think that celebrity life is hassle free. what do you say about that? And how do you usually handle heavy periods? 

"It's a lot of pressure, mainly because the expectations are so high on every aspect of my career. But I'm able to balance the pressure out by injecting love from my fans into everything I do. My fans are so loving, and so wonderfully supportive of me, without their love and support, I would have quit the music industry a very very long time ago. My advice to anyone feeling anxiety, or pressure, or depression, is to constantly surround yourself around people that love you...like your family, or your friends.  Whatever religious beliefs you have...put yourself in the middle of your beliefs, and be at peace with what you believe in. Find your center, and put yourself in a place of holiness."

 

Your opinion about what's happening in the world now, and what do you think about using religion as an excuse to wars? Are you religious? How do you come along with people from different religions? 

"I am very religious, I was raised Catholic and I'm still Catholic to this day. Four different times in my life I have contemplated entering the seminary and eventually becoming a Catholic Priest. But each time I thought about becoming a priest, my love for music would intervene and I would  move forward with being a recording artist. So Christ and His teachings have always been the focal point of my life.

I respect all religions very much, and I respect everyone's right to their own religious beliefs.  We are all one people on this planet, and attempts to say otherwise are attempts to divide us. We are in a world filled with people trying to take advantage of the beauties of religion in order to wage an unjustifiable war on the innocent. It's inherently evil, and God sees their malintent. No matter what religion you follow...if you kill people and justify it under the banner of your religion...your not of true faith.  Religion doesn't kill people. People kill people.  And those that harm the innocent...those that prey upon innocent children...those that lead tyrannical lives and are malicious in nature...they will answer to God. We as the human race, have to band together in peace and love, and make sure that no matter what prevailing evils are out there, we can always be ready to push back against it."

 
All time favorite song? 

My all time favorite song is actually a Katy Perry song that's called "Chained to the Rhythm".  It's a song of social commentary and it speaks to the very issue of what's going on in our society today. I've always loved songs that talk about the world and global issues. It's part of the reason why Michael Jackson is my favorite Singer-Songwriter of all time. His songs "Heal the World", "Earth Song", "They Don't Care About Us", "Black or White", are all very socially conscious songs that ask us to band together as a people to fight injustice."

 

What are your plans for the future, both in private life and music career? 

"My plans right now are to continue seeing my fans across the world, and to go on tour this fall in America. I also have many songs that are about to be released this year, which include a new collaboration with Nader Guirat."

 

Say something to the norwegian people, please.

"Much love and respect to the people of Norway, I have ancestry from Norway, your country will always have a special place in my heart. My plans are to come there this year and meet with fans for the first time. God bless you all."

  


     

13

En kvinne, to personligheter

  • Publisert 16.05.2017 klokken 10:49

Det er ingen enkel sak å være en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side så du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til å velge, du vil være deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til å kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lår. Brystet skal være dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. På bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha på seg den korte sorte. Du skal være med, og du har lyst til å ha på deg den korte sorte kjolen din du også. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den på deg og stiller deg foran speilet. Røde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du står. Men så stopper du opp... Folk pleier å ta bilder som de deler ut på sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til å kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar på deg din mest komfortable pysj. Så tar du opp mobilen for å sende en melding til Anita, og beklage at du ikke får kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke får lov til å dra på fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke får lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, så lenge du kommer tilbake før kl 20:30. Det beste er å ringe og få frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita ønsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser på bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha på seg på festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har også lagt ut en snap. Han er på treningsstudio og løfter vekter. Morten er så kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller ønsker du generelt sett å ha en kjæreste? Du vet selv at du synes gutter med mørkt hår og brune øyne er kjekkest, det er slike som får deg til å snu deg etter dem for å ta en ekstra titt når de går forbi deg på veien. Så det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjæreste. Du dagdrømmer om det ofte. En som holder deg i hånda når dere er ute, setter seg med deg på benken i skolegården og får deg til å smile. En du kan snakke om når du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du må være sky og sjenert ovenfor guttene, skole først og ekteskap etterpå. "Du skal ikke ha kjæreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart å oppdra vår datter til å frykte Allah", har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker øynene. Du drømmer deg bort. Du er på visning for å leie din første bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser på. Dere skal dele leilighet sammen og være selvstendige. Studielån og stipend skal hjelpe dere å betale husleie og dere skal dele på alt ellers. Du har så lyst til det. Være en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet også at det aldri vil skje. Du må være med familien din, gi dem kjærlighet, passe på småsøsken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Når du først flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, så kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne være selvstendig på denne måten.

 

En melding tikker inn på telefonen. Nadia spør om du er på vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstår deg godt. Selv var ikke Nadia invitert på festen, fordi Anita på forhånd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gått på samme skole lenge, både på barneskolen, ungdomsskolen og nå på samme videregående. Nadia har aldri vært med på fest eller på andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke får lov, så hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til å havne i samme situasjon som Nadia. Du ønsker å passe inn og du ønsker veldig å bli invitert og å delta på ulike ting. Men hvordan skal du få det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk på en skole med 90% utenlandske barn og du følte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du ønsker å endre dette, for det er ikke sånn at du gjør noe feil! Du ønsker bare å passe inn. Du er lei av å gå ut med lange gensere, for så å ta genseren av i heisen og gå til skolen med en topp og jeans. Du er lei av å låne eyeliner av de andre jentene på skolen og lei av å vaske ansiktet og ta på genseren før du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av å leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstår deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert å være i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til å være deg selv. Du har lyst til å besøke venner, være med jentene på kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesøk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til å trosse din familie, føre skam over dem og gjøre at de blir skuffet over deg, for du er jo så glad i dem, og du vet at alt de gjør mot deg, er nettopp fordi de elsker deg så høyt og ønsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De ønsker å vise deg frem som sin store stolthet. De ønsker å vise hvor godt de har klart å ta vare på deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit på kjøkkenet. Moren din spør om du er klar til bryllupsfesten dere skal på neste helg, der vil møte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en sønn, og du vet at du derfor må være på ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du får lov til å sminke deg, og ta på deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke på denne måten du har lyst til å treffe din fremtidige mann, men du aksepterer på grunn av kulturen deres. En melding tikker inn på din telefon, Anita ønsker å høre om det går bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spør hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spør hvorfor du ikke dro på festen i går, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke såre henne og si at du ikke dro på grunn av at du føler du ikke passer inn på grunn av klær, tidsfrist på å komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for å irritere deg, de er satt opp for å beskytte deg, og det forstår du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhører begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du føler deg ikke forsått noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil være en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange er det som kjenner seg igjen i dette? Selv jeg, som blir sett på som en sterk, selvstendig kvinne, sliter fortsatt mellom to kulturer. På en side ser jeg på det som en ressurs som jeg kan bruke i mange sammenhenger, men på en annen side, er jeg sliten av å ha to personligheter som må komme frem avhengig av hvem jeg er med. Den muslimske kulturen forventer at jeg skal ha fordommer mot homofile, alkohol, sex utenfor ekteskap og lignende, mens sannheten er at jeg ikke bryr meg om hva andre gjør med sine liv. Seksuell legning, jomfruhinne og andre slike faktorer er virkelig ikke noe jeg bryr meg om når jeg velger venner. Visse mennesker liker ikke å høre min mening om dette, for det er forventet at jeg som muslimsk kvinne skal ta avstand fra "slike mennesker", og deres handlinger. Jeg som muslimsk samfunnsdebattant burde få fram stemmen deres om at slikt er haram.

Utenlandske menn som henvender seg mot meg forventer enten at jeg er for fri eller for religiøs, mens jeg egentlig står midt mellom disse to stadiene. Og jeg er ikke alene om å slite med dette, for realiteten er at mange kvinner med utenlandsk bakgrunn ikke klarer å være i et fast forhold fordi de ikke føler seg forstått. De vil ikke ha menn med mye autoritet og kontroll, men de vil heller ikke ha menn med altfor lite forståelse for hennes verdier og grenser. 

På grunn av mine holdninger i samfunnet og i hverdagen, blir jeg tydeligvis sett på som hore av enkelte, mens andre ser på meg som for religiøs og gammeldags. Og de eneste som virkelig forstår hvordan jeg har det, er de som er i samme situasjon eller som kjenner folk i samme situasjon.

Her er et eksempel på noen meldinger jeg får inn:


 

3

Likestilling?

  • Publisert 03.05.2017 klokken 11:25

Lovene i Norge sier at vi er likestilt, men er vi virkelig det?

 

Den siste tiden har feminisme vært diskutert mye, og to ganger de siste månedene har jeg hørt litt om menns rolle og feminismen i foredrag og debatter.

Dette innlegget skal handle litt om menn og feminisme i det utenlandske miljøet, for fortsatt er det slik i mange kulturer at det er skam når menn støtter-, eller snakker om problemer i feminismen. Og hva med når de blir utsatt for "kvinneproblemer"?

 

Spiseforstyrrelse:

I de fleste av disse kulturene skjuler menn problemer som spiseforstyrrelser, voldtekt, trakassering og lignende, fordi det er skamfullt for menn å være "det svake ledd" og å ha "kvinneproblemer". De skal hele tiden fremstå som sterke, for det er skamfullt å være noe annet. De skal aldri innrømme at de har problemer som også kan være kvinneproblemer, og det er trist at det faktisk er menn som opplever slike situasjoner og som ikke oppsøker hjelp eller snakker om det fordi det er tabubelagt.

Vi har alle lagt merke til at spiseforstyrrelser av noen blir presentert og oppfattet som kvinnelidelser, og det er trist med tanke på mennene som har en spiseforstyrrelse. Det at vi ofte relaterer spiseforstyrrelser til kvinner, og tror at det oftest er kvinner som sliter med kroppspress, gjør at vi minsker menns sjanser til å oppdage- og innrømme sykdommen, og å få hjelp. Mange menn vet ikke at de har en form for spiseforstyrrelse og oppsøker derfor ikke lege for hjelp, og enda flere sliter med å akseptere at de har en spiseforstyrrelse fordi de tror at dette kun skjer med jenter. De frykter å ikke bli tatt på alvor, selv om de vet at de sliter.

Dersom du ikke vet at du har en spiseforstyrrelse, er det umulig å be om hjelp!

Forskning fra de siste ti årene sier at langt flere menn har symptomer på spiseforstyrrelser enn tidligere antatt og at de har et noe annerledes symptombilde enn kvinner.

Og hvis vi i Norge, i et land med likestilling mellom menn og kvinner, sliter med denne innstillingen, hvordan er det da for menn fra andre kulturer som hele tiden skal virke sterke, maskuline, fryktløse og dominerende? Hvordan skal de oppdage en slik sykdom? Hvordan skal de innrømme at de har en spiseforstyrrelse?

 

Utdanning:

Mange gutter i det utendlandske miljøet blir presset til å ta en utdanning som gir høy status. Jenter blir ikke utsatt for det samme, fordi i foreldrenes øyne, skal mannen forsørge familien, og kvinnen blir til syvende og sist hjemmeværende.

Den 14.10.16 var jeg og Asad qasim på God Morgen Norge og snakket om nettopp det at mange i det utenlandske miljøet ikke tar yrkesfag. Sannheten er at mange gutter blir presset til å bli advokater, leger og ingeniører fordi det er en konkurranse mellom familiene om hvem som har den høyeste statusen. Mer fra intervjuet kan dere se her: http://www.tv2.no/v/1074987/

 

Vold:

Vi vet at det fortsatt finnes menn som skylder voldtekt på jentas oppførsel og klærne hun har på seg, og glemmer å peke fingeren mot mannen som ikke klarte å kontrollere seg selv. Mange kvinner tar derfor ikke kontakt med politiet og helsevesenet i frykt for å få skylden. I den utenlandske kulturen tenker kvinnen også på sitt rykte, familiens rykte og hvilken skam en slik episode kan føre med seg.

Da jeg i fjor skrev om en episode med seksuell trakassering på Mela festivalen, fikk jeg kommentarer som: "hva gjorde du der? Hva hadde du på deg? Hva gjør en muslimsk kvinne på et slikt sted? Du ba sikkert om det selv!"

Grunnen til slike kommentarer er at det dessverre finnes folk som er oppdratt til å se på kvinner som et vandrende objekt og til å respektere mannen uansett hva han gjør.

Det er ikke til å legge skjul på at kvinner og menn i den utenlandske kulturen ser på menn med respekt og i mange av disse kulturene er kvinner mindre verdt. Men hva når bildet snur seg? Hva skjer når en mann blir utsatt for trakassering, vold eller voldtekt av kvinner?

Menn utsatt for vold av kvinner frykter å ikke bli trodd! De få som får hjelp på krisesentre eller av politiet frykter at ingen vil tro på at det er en kvinne som har slått dem.

De fleste mennene som blir utsatt for vold av kvinner skammer seg for det, fordi en slik episode rimer dårlig med deres egne og samfunnets ideer om hva en mann er og skal være.

En av personene jeg pratet med i fjor angående dette emnet sa: "I min kultur er det skam å fortelle at en dame har slått meg. Jeg turde ikke å slå tilbake heller, fordi hun da vil anmelde MEG for vold". 

Og sannheten er faktisk det at om han hadde forsvart seg og brukt vold tilbake, så ville samfunnet snudd på bildet og heller trudd at det var han som utsatte henne for vold først og at hun forsøkte å forsvare seg selv.

Det finnes dessverre lite forskning og kunnskap om vold mot menn i nære relasjoner. Det er først og fremst problemstillinger knyttet til vold mot kvinner som har vært prioritert.

Selv om det er gjort lite forskning på menn som opplever fysisk og psykisk vold fra sin egen partner, antar forskere og fagfolk at flere tusen menn lever under slike forhold i Norge.

- Når det gjelder partnervold mot menn er det mest psykisk vold det er snakk om, eller at menn selv bagatelliserer den fysiske volden de blir utsatt for fordi de ikke anser den som farlig, sier mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.

- Men det betyr ikke at kvinner ikke slår, for det gjør de også. Den psykiske volden er uansett den verste, uavhengig av kjønn, fordi den setter dypest spor. Og er det vold der, er det alltid psykisk vold - det andre kommer bare i tillegg, sier krisesenterleder Miriam Rasch ved krisesenteret i Hønefoss  

Og igjen, hvis menn fra et land med likestilling sliter med disse tankene, hvordan skal menn fra utenlandsk bakgrunn takle en slik situasjon da? I mange av disse kulturene skal menn være maskuline og kontrollerende, hvordan skal han innrømme at bildet er snudd? Vil han bli trudd? Hvem skal støtte ham gjennom fasen? Og hvis noen tror på hendelsen, vil de miste respekten for ham? 

Det er bare å innrømme at vi ofte hører om vold mot kvinner og lite om vold mot menn, fordi menn ikke tør å snakke om det, og ikke fordi de ikke blir utsatt for det.

 

Tvangsekteskap:

Når vi snakker om tvangsekteskap så snakker vi vanligvis om unge jenter som blir giftet bort uten deres samtykke. Men visste dere at utrolig mange unge menn også blir giftet bort? Mange unge menn blir spleiset med kusiner eller andre familiemedlemmer mot sin vilje, og for å ikke miste sin familie, gir de opp pga press. De fleste av de som blir utsatt for tvangsekteskap har blitt utsatt for autoritær oppdragelse og streng disiplin. I følge SEIF (Selvhjelp for innvandrere og flyktninger) er 35%  av alle som oppsøker hjelp for å unngå tvangsekteskap, gutter. Røde kors melder at én av fem som tar kontakt om tvangsekteskap er gutter eller unge menn.

Flere og flere homofile opplever dette problemet i det utenlandske miljøet, da flere av disse unge mennene blir giftet bort til jenter for å motbevise ryktene eller for å feie skammen under teppet.

Og fordi vi ser på tvangsekteskap som jenteproblem, er det sikkert utrolig mange unge gutter som kvier seg fra å søke hjelp i frykt for å ikke bli tatt på alvor.

 

Så mitt spørsmål er, hvilken likestilling snakker vi om? Kvinner og menn er ikke likestilte, og de sliter med sine problemer på hver sin side.

Laial Ayoub

Samfunnsdebattant med mye på hjertet. Følg meg gjerne på: Facebook: facebook.com/laial.janet Instagram: laialayoub Snapchat: laialayoub


Legg meg til som venn

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits