hits
1

Rasismen som en del av vr hverdag

  • Publisert 23.07.2018 klokken 14:20

Du sitter i stuen din en kveld og scroller gjennom Facebook p mobilen din.

Dagblandet har postet en nyhet om at Kadafi Zaman er brutalt sltt ned og arrestert av politiet i Pakistan.

Dagbladet oppfordrer til saklighet, men kommentarene der er alt annet enn saklige.

"Hper han blir der"

"Han skal vre fornyd med vre tilbake i sitt hjemland der han hrer hjemme, her skal han iallefall ikke vre"

"Hper han blir der resten av livet"

"M vel vre mange pakistaner i Norge der kan byttes med"

 

Automatisk er du en av to grupper, enten er du enig i denne hetsen og rasismen, og smiler av at noen skriver slikt, eller s er du i mot.

 

Om du er i mot s blir du irritert, kanskje til og med sint. Du reagerer med et sinnafjes p kommentarene. Kanskje tar du screenshots. I noen tilfeller kommenterer du ogs. Men s.... du scroller videre, leser andre innlegg som er hyggeligere og ser p sommerbilder som dine venner har postet.

Noen f timer senere, er saken glemt.

 

Hvorfor er det slik?

 

Det har blitt slik fordi denne rasismen dessverre har blitt altfor vanlig se.

Har du en annen hudfarge, et annerledes navn, et gitt politisk ststed eller kler deg p en bestemt mte, s er denne type hets og rasisme noe du lever med hver eneste dag.

 

Hets og rasisme er over alt og s vanlig at vi ikke lenger reagerer slik vi br.

 

Og hva skal man reagere med?

Loven sier jo at hets og trusler er straffbart,  men vi erfarer gang p gang at politiet henlegger de fleste slike anmeldelser. Langt verre saker enn dette blir ogs henlangt, som da for eksempel jeg i fjor ble hetset og truet p livet i flere mneder av en bestemt person. Truslene var spass grove at jeg fryktet for mitt liv hver eneste dag. Som forventet henla politiet min anmeldelse. 

Jeg bestemte meg derfor for ta et mte med davrende justisminister Per Willy Amundsen og ga klar beskjed om at vi ikke kan ha det slik. Han ga et lfte om  ta tak i dette, men ingenting er endret siden den gang.

 

Tre ganger leverte jeg en anmeldelse mot samme person, med bevis p alt jeg er truet med. Frst da 3 andre anmeldte ham, ble saken tatt p alvor.

 

Ja, jeg er fult klar over at det finnes langt flere alvorlige saker for politiet,  men nr hets og trusler p nett ignoreres gang p gang, vokser den videre og streken skyves lenger og lenger unna for hva som er akseptabelt skrive i sosiale medier.

Denne hetsen pvirker ikke de som skriver den, ei heller de som leser den, men personen hetsen er rettet mot gr med en konstant klump i halsen som er for tung til svelge.

 

Tenk deg at du har vrt gjennom en grusom traume allerede. Du har overlevd et massakre p Utya hvor du rett og slett holdt p miste livet fordi du i det demokratiske Norge valgte vre sosialdemokrat. Du fatter ikke hvorfor eller hvordan n mann kan bre s mye hat i seg, men du letter din hverdag med at denne ene mannen er tatt og straffet.

Men s opplever du at han ikke er alene,  det er flere tusen mennesker som brer det samme hatet i seg og som nsker at du var skadet og drept.

Du kjenner ikke disse menneskene, har aldri mtt dem og har aldri gjort dem noe vondt. Det eneste du har gjort er ta del av demokratiet samt at du fortsatt er i livet fordi det den gang ikke var din tid til d.

 

Det hjelper ikke at vi den 22.juli hvert r str sammen og sier "vi skal aldri glemme", nr vi tillater at grensene for hatytringer utvides hver eneste dag!

 

Om vi ikke hver eneste dag bestemmer oss for si i fra nr urett skjer og at vi str opp for de som er rammet av hat og rasisme, s vil ingen endring skje.

Selvsagt er pekefingeren rettet mot de som ytrer disse meningene, det er helt klart uakseptabelt, men det er ogs uakseptabelt se alt dette uten reagere!

 

Kadafi skal ikke f beskjed om dra tilbake dit han kom fra, for mannen er fdt og oppvokst i Norge.  

Mani Hussaini skal ikke f beskjed om at han er en lgner fordi han er muslim, nr han selv nekter for vre troende.

Utya overlevende skal ikke kalles landssvikere kun fordi de valgte Arbeiderpartiet.

Minoritetskvinner som kjemper mot sosial kontroll skal ikke trues p livet.

 

Om politiet ikke har kapasitet til se p alle disse sakene s har DU og JEG kapasitet til reagere!

Vi har alle et ansvar om si i fra til disse "godt voksne" menneskene om at denne type ytring ikke er ytringsfrihet og at denne type hat og rasisme ikke har plass i vrt lille land.

Nr du reagerer, vil flere ogs gjre det, og det er kun da vi kan f til en endring.

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no