14

Hør på meg, du som snakker!

  • Publisert 15.09.2017 klokken 09:29

Du er en vanlig person, mann eller kvinne. Ingen ville merket noe galt med deg om du gikk forbi dem på gata.
Eller jo, vi minoritetsjenter ville vel kanskje gjort det. Vi ville sett dine blikk. De er strenge, og som en scanner går blikkene dine mot oss fra topp til tå. Gjerne tre-fire ganger. Du vil få med deg mest mulig; hva har vi på oss? Bruker vi sminke? Har vi det bra? Går vi med noen? Ler vi høyt? 

Du kommer fra et miljø hvor din stemme utgjør en forskjell. Dessverre ikke på en positiv måte. Du ødelegger oss!

Du vet at din stemme blir hørt, og det gir deg en maktfølelse. Du får vært med på å bestemme mye, om det angår deg eller ei.

Du leter etter feil i oss. Noen ganger er disse tingene feil for deg og riktige for oss og alle andre, men i og med at du og din mening er det eneste som gjelder i din verden, så blir det riktige feil.

I vår kultur som du dessverre er en del av, blir din stemme hørt. Vårt rykte er viktig å bevare, og din mening kan bidra til å skitne det til. Du putter vår families ære på våre skuldre. Og vet du hva? Skuldrene våre er slitne! Det er tungt å bære en hel families ære fra vi blir født til vi dør. Drasse den tyngden med oss over alt, bare fordi vi er jenter.

Hvor mange jenters liv har du på samvittigheten din? Vet du hvor mange jenter det er som har mistet sin frihet, fordi du liker å snakke negativt?

Vet du hvor mange jenter det er som hver dag blir presset til å gifte seg, så du ikke sprer rykter om deres renhet, jomfruhinne og for at de ikke skal bli stemplet som "ikke-bra-nok"? 

Vet du hvor mange jenter det er som blir presset til å bære hijab så du ikke skal gå rundt å fortelle at de ikke er religiøse, for vestlige, horer, billige og skamfulle.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke får lov til å å selv velge hvem de vil forelske seg i og gifte seg med, fordi du vil snakke om hvordan jenta har dolket sin kultur, religion og familie i ryggen?

Vet du hvor mange jenter det er som blir slått fordi du får foreldrene til å overreagere på ting? Noen ganger aksepterer de ting, men når du ringer inn og snakker med dem, endrer de sin mening.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke får leve normalt på fritiden sin, leke ute, bli venn med gutter og jenter fra forskjellige land, svømme, danse eller dra i bursdagsfester? Kun fordi du da vil spre rykter om hvor uoppdratte og løse de er.


Du vet at det vi jenter gjør er normalt i Norge. Du bor jo her selv og ser hvordan verden her er, men du har dratt din ukultur med deg hit fra ditt hjemland, og du har også arvet denne ukulturen videre til dine barn og barnebarn. Denne holder du fast på fordi du er oppdratt til å tro at det er det eneste riktige. Det at jenter skal bli kontrollert til menns fordel, enten det er fedrene, brødrene, ektemennene eller andre rundt jentas liv.

Du ser bort fra jentenes lykke, du bryr deg rett og slett ikke om hva som gjør henne glad. Du skal ha kontroll! Og hvorfor er det slik?

Jo, fordi du selv ikke klarer å gjøre en god jobb med din familie. Du klarer ikke å gjøre dem glade og fornøyde fordi du er så trangssynt, og når du tråkker andre ned i søla, så hever du deg selv opp. Når andre blir stemplet som dårlige mennesker, og ikke du blir det, så får du makt. Når folk snakker om alle andre, men ikke om dine egne, er du og din familie de reneste i miljøet. Dere blir sett opp til, for det er nemlig slik at folk i disse miljøene sammenligner familier med hverandre.

Men har du tenkt litt på hvorfor du snakker om andre, men ingen snakker om deg?
Jo fordi dine jenter er kontrollert. De har ingen frihet. De lever slik du har bestemt at de skal leve, og ikke slik de selv ønsker. Du har tatt deres sterke personligheter og gjort dem om til negative, svake, kontrollbare og skamfulle.

Du gjør det slik at jenter ikke bare må drasse meg seg sitt eget lass, de må bære på ditt, familien sitt, venners og andres ukjente. Livserfaringene til disse jentene er så få, og derfor lar de seg bli kontrollert hele livet, fordi "alle andre vet bedre". Det er ingen håp om at dette løser seg med tiden, fordi når din rolle er over, og du gifter bort jenta di, så tar mannen over kontrollen. Du har aldri gitt disse jentene makten til å bestemme over sine egne liv. Og det å frata jentene makten sin, gjør at du får mer makt.

Og vet du hva? Din kontroll startet fra jentene var så små at de har blitt vant til det. De tør ikke å snakke med sine nærmeste om det som plager dem. De kan ikke stole på noen. De klarer ikke å oppsøke hjelp. Du normaliserer dette og forteller dine jenter at det er slik verden er og at "alle andre" har det sånn. Men er det virkelig det? Er det virkelig normalt at jenter ikke får gjort slik de selv ønsker? Er det virkelig normalt å presse jenter til å leve et dobbelt liv?

Vet du hvor mye press det er på skolen? Vet du at det er slik at man må passe inn blant vennegjenger der? Og for å passe inn må disse jentene lyve. Er det normalt at jentenes eneste frihet, er når du ikke ser dem og når de er et sted hvor de som er som deg ikke ser dem, slik at ingen kan snakke? At jenter skal leve i skjul.

Er det normalt at du som forrelder gir dine barn så mye utrygghet? Ikke bare dine barn, men andres barn også. Og det verste er jo at disse barna ikke kan snakke om det som skjer hjemme, for uansett hva vi foreldre utsetter våre barn for, så er de så glade i oss at de aldri vil skade oss. De vil ikke bli tatt fra deg. De vil ikke utsette deg for rykter eller at folk ser på deg på en stygg måte. De kan ikke gå fra deg for de vil ikke miste deg. For det er nettopp det de må velge mellom; enten akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller miste deg og resten av familien. I noen tilfeller er valgene ennå vanskeligere; akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller bli utsatt for æresdrap!

Du tror du beskytter din jenter. Du tror de har det bra og er i trygge omgivelser. Men vet du at jentene later som om de har det bra når de snakker med deg og med andre, men hver kveld lukker jentene øynene sine og drømmer om et annet liv, hvor de kan være frie, sterke og respekterte for den de er?

Tenk litt på det, du som snakker. Tenk på hvor svake jentene vi oppdrar vil bli når de vokser og hvor lite de vet om seg selv. Tenk på hvordan disse jentene vil klare å takle det å bli puttet i en situasjon hvor de må bestemme. Tenk på hvor mange flere smil du ville sett, om du lot dem få sin frihet til å være seg selv. Tenk på hvor mange fine øyeblikk det er disse jentene går glipp av.

Tenk på hvordan de vil bli som mødre!
Vi vil ikke at de skal arve bort den sosiale kontrollen til sine barn, slik du arvet den fra dine foreldre!

 

8

Derfor sluttet jeg med hijab - minmote.no

  • Publisert 13.09.2017 klokken 14:45

ÅÅÅÅH. Jeg blir aldri vant til å se meg selv. Bilder er OK, men videoer blir bare rart. Men, men. Her er en video som oppsummerer litt:
Hva synes dere?

http://www.minmote.no/#!/video/146493/min-mening-derfor-sluttet-hun-med-hijab

0

Nominert til jenteprisen

  • Publisert 13.09.2017 klokken 09:50

Hei og hå!

Det er en stor ære å være nominert til jenteprisen 2017. Jeg gleder meg utrolig mye til kvelden, eventet, men aller mest, til å møte så mange flotte jenter!

 

http://m.side2.no/aktuelt/disse-er-nominert-til-jenteprisen/3423371775.html

5

Alle snakker om tvang, hvem snakker om press?

  • Publisert 06.09.2017 klokken 14:34

I nyhetene, på sosiale medier og i offentligheten diskuteres ulike type tvang hele tiden. Tvangsekteskap og tvang til å bære hijab er to temaer vi stadi snakker om. Alle er enige i at tvang er ulovlig og vi fordømmer det, men hva med press? Hvor går grensen mellom tvang og press? Hvor langt skal det gå før vi velger å sette ned foten?

Press finnes i ulike former og blir oftest utført mot jenter i visse kulturer. Vi skal ikke legge skjul på at noen gutter også opplever press og tvang, men det er oftest kvinnene dette går ut over.
Her kan dere lese mer om likestilling og menn: http://hijabbloggen.blogg.no/1493803504_likestilling.html

 

Dette innlegget skal altså handle om noen presstyper som er vanlig at kvinner/jenter fra utenlandske miljøer blir utsatt for.

Press til å bære hijab:

Både etnisk norske, utenlandske, muslimer og ikke muslimer er enige om at tvang til å bruke hijab ikke er akseptabelt. Ingen går vel ut og promoterer at de har tvunget sine døtre til å bære hijab. Det er utrolig sjeldent vi hører disse historiene, og alle fordømmer disse. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som faktisk blir utsatt for press av sine foreldre, slektninger eller venner? Hvor mange jenter er det som blir presset til å bruke hijab for å passe inn i diverse miljøer?
Tallene er uvisste, og det er vel sjeldent vi undersøker dette, men faktum er at mange jenter blir presset til å dekke seg for å virke mer ærbare, for å ikke svikte sine foreldre og fordi "alle andre går med hijab".

I mange skoler her i Oslo er det slik at flere og flere unge jenter begynner å bruke hijab. Ikke fordi deres foreldre ber om det, men fordi mange på skolen går med det. Alle vet hvor viktig det er for unge å passe inn i grupper og å ikke føle seg alene eller utenfor. I store grupper hvor alle går med hijab, er det noen ganger slik at jentene føler seg bær ærbare, renere og fortjener mer respekt enn jenter som ikke går med hijab. Dette sier jeg av erfaring. For å passe inn blant disse, vil man ofte føle seg presset til å være som dem. Dette er kanskje ikke et stort problem på skoler hvor fordeling blant de som går med hijab jevn med de som gåruten, men på noen skoler er tallene veldig ugjevne, og de fleste går med.

En annen type press er feks når mange familiemedlemmer går med hijab, og du blir behandlet som mindre verdt/ikke like ærbar om du går uten hijab. Jeg har selv observert og fulgt med på jenter som får flere blikk fra menn, dersom de bærer hijab. Mennene blir tiltrukket av disse jentene fordi de virker "renere", og vil gjerne bli kjent med dem. For disse jentene er det å finne en mann et viktig mål, da ekteskap er noe hellig og noe alle ønsker seg.

I mange familier er hijab også det som er vanlig, så små jenter blir oppdratt til at det er det som er normalt for en jente å gjøre, uansett om hun selv ønsker det eller ikke. Disse vokser opp til å tro at hijab er det eneste riktige for en muslimsk jente.

 

Press til å gifte seg (ikke tvang):

Vi vet at tvangsekteskap ikke er lov og at det faktisk er straffbart i følge nork lov. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som ikke føler seg presset til å gifte seg når de kommer i en viss alder? Og er ikke det å presentere to-tre menn som en jente skal velge mellom, en type press? Ja, de blir ikke tvunget til å gifte seg med en bestemt person, men de må velge blant en gruppe menn. Hva med jenter som må velge blant menn fra samme land, eller for den saks skyld jenter som MÅ gifte seg med noen fra samme religion? Er ikke det press?
Som sagt er det slik at det å gifte seg noe viktig og stort i mange kulturer, og det å ikke få lov til å gifte seg med folk som ikke er fra samme land/samme kultur gjør at jenter ofte ikke engang våger tanken på å forelske seg med noen som de vet familien ikke vil godkjenne. For hvis ikke familien godkjenner denne personen, ender jenta ofte med to valg: enten gå fra ham, eller miste hele sin familie.
 

Press til hvem man skal ha som venner

Etter at jeg tok av meg hijaben merket jeg at mange venner snudde meg ryggen. En av disse skrev rett ut til meg at hun ikke får lov av sin mann å ha kontakt med meg mer, fordi jeg tok av meg hijaben. Det samme sa en annen til meg da jeg skilte meg, altså at mannen hennes nekta henne å ha kontakt med meg fordi jeg er en skilt kvinne. Det at menn presser kvinner til hvem de skal /ikke skal ha som venner er veldig utbredt, men dessverre ikke noe vi våger å skrike om. Det samme gjelder unge jenter som blir presset til å ikke snakke med norske jenter, fordi de kan bli påvirket til å bli for vestlige. Jeg vet om en kvinne som ikke godtar at hennes datter har norske jentevenner på besøk, eller at hennes datter drar på besøk til disse jentene. Dette for å ikke snakke om jenter som allerede på barneskolen ikke får lov til å ha guttevenner.

På ungdomsskolen ble jeg selv nektet å ha guttevenner. Jeg skulle bare snakke med jenter på skolen og i fritiden. Man vokser opp til å tro at et vanlig vennskapsforhold med gutter/menn er en unaturlig ting, og i noen tilfeller, en ting som må skjules. Dette gjelder spesielt jenter som har foreldre som ikke er vokst opp i Norge.
 

Press til å være husmor:

For noen dager siden snakket jeg med en dame godt opp i 30 årene som kom til Norge for ett år siden. Da jeg spurte henne om sin bakgrunn, sa hun at hun startet første år på universitetet, også giftet hun seg og ble hjemmeværende. Vi snakket litt om planene hennes videre her i Norge, da sa hun at hun har lyst til å studere ferdig, men mannen vil at hun skal bli hjemme med barna. 
Vi snakker utrolig sjeldent om denne type press, og selv om det i blant er slik at mennene fint klarer å forsørge familien alene, så glemmer vi å spørre kvinnene om hva de selv ønsker. Hva drømmer de om? For disse er det normalt å gjøre slik mannen vil, og for disse menene er det mest normalt at kvinnene er hjemme, mens de selv er ute og jobber.

Ja, det finnes selvsagt kvinner som ønsker dette selv, men det er langt fra alle. Hva gjør vi med denne type press? Hvem er det som når ut til disse kvinnene?

 

Dette er noen få presstyper, og vi har fortsatt utrolig mange; press til å forbli i et mislykket ekteskap, press til å kle seg på en bestemt måte og press til å ta en spesiell type utdanning.
Hvem taler for disse kvinnene og hvem er det som forsøker å nå ut til dem?

 

2

05.09.2017

  • Publisert 05.09.2017 klokken 14:06

- Det tyngste var å ikke føle meg hjemme i noe miljø

- Jeg har ikke kastet hijaben. Jeg har tatt den av, forklarer Laial Ayoub. For henne er det en viktig nyanseforskjell.

Det er mye hijab i dagspressen i disse dager. Nettstedet Kampanje kaller det en hijab-bølge, og har regnet på hvor ofte ordet dukker opp nyhetssaker siste året. Svaret er ofte, mye takket være den såkalte frisør-saken fra Kristiansand, Skam med Sana i hovedrollen,

Laial Janet Ayoub (32) er en norsk-libanesisk kvinne og samfunnsdebattant som er klar over at hodeplagget hun selv brukte i nærmere 20 år vekker reaksjoner. Laial som til daglig jobber som it-tekniker og tolk vet også at det ikke går upåaktet hen å ta den den av. Kanskje ikke så rart når man driver en blogg med navnet hijabbloggen.no?

 

- Jeg syns det er trist at Faten får så mange negative reaksjoner på et program som ingen ennå har sett, sier Lailal til KK da vi møter henne for en kaffe i Oslo sentrum.

Hijaben er av. Det har den vært siden februar. Men det er ikke Faten-saken hun skal snakke om. Egentlig ikke bare hiijab heller - men først må vi få høre hva som fikk Laial til å begynne å ytre seg i offentligheten om fordommer, frihet, retten til å skille seg, bo alene og retten til å både gå med og uten hijab. For å nevne noen av temaene hun har tatt opp siste året.

 

Ville inspirere

- Utgangspunktet for bloggen som jeg startet i 2016, var å vise at det gikk an bruke hijab på en moteriktig måte. Pynte den, bruke ulike farger og mønstre. Leke seg litt med den. Den var i grunn ment som inspirasjon til andre hijabbrukere, forklarer Laial.

 

Etterhvert begynte hun å blogge mer personlig også. Og avisene fattet interesse for den skriveføre kvinnen som i tillegg til å gå med hijab og argumentere godt for nettopp det valget, også var noe så sjelden som en skilt, muslimsk alenemor.

- Å presse noen til å gå med eller uten hijab blir feil. Særlig når det er menn som tar den avgjørelsen på vegne av kvinner, sier Laial.

«Å presse noen til å gå med eller uten hijab blir feil.» Laial Janet Ayoub

Ganske raskt opplevde hun at bloggen skapte reaksjoner. Pressen fattet interesse og delte innleggene hennes på egne debattsider. På Facebook, fikk hun krasse kommentarer fra konservative muslimer som reagerte på at hun var for pyntet, for sminket og for poserende. Og hennes sivile status fikk også kommentarer.

Laial forteller at ettersom hun argumenterte for retten til å gå med hijab, fikk hun høre fra etniske nordmenn at hun ikke var norsk nok, burde komme seg hjem dit hun kom fra, at hun var undertrykket. Stadig oftere opplevde hun at folk flyttet seg vekk fra henne på T-banen. Så på henne med et uvennlig blikk. For Laial var endringen merkbar. Der hun tidligere kunne bli møtt med nysgjerrighet, fikk hun nå følelsen av at folk var engstelige.

- Jeg kjente at det ble tyngre og tyngre og bære hijab. Det er ikke så rart at mange er redde i disse tider, men det er tungt å føle at folk ser på deg som en mulig terrorist, sier Laial.

Hun forteller at hun ofte grudde seg til å gå ut. Orket ikke tanken på å møte blikkene.

- Jeg begynte å vurdere å ta den av, sier Lailal og innrømmer at jo, på en måte var det kanskje alle fordommene hun møtte som ble for mye for henne.

Starter ny organisasjon

- Det tyngste var egentlig å ikke føle meg hjemme i noe miljø. Hverken det muslimske eller norske. Derfor tok jeg et valg.

Hun som hadde blogget og vært i pressen og uttalt seg om viktigheten at muslimske kvinner må få lov til å bære hijaben sin uten å få slengt kommentarer etter seg på gata, bestemte seg for selv å ta den av. Hun fryktet reaksjonene. Fra alle hold. I februar i år tok hun den av for første gang. Kjørte en tur til Drammen og kjente litt på hvordan det var å gå uten. Følte at alle så på henne. Men det føltes likevel riktig.

- Jeg kom fram til at den ikke lenger representerte hvem jeg var. Og jeg kjente jeg var sliten av alle reaksjonene jeg fikk. Et plagg jeg tidligere hadde brukt for å komme nærmere Gud, var nå et plagg jeg brukte fordi jeg var redd for å ta det av, forklarer Laial som understreker at hun fortsatt er muslim, og at hun fortsatt mener kvinner må få gå med hijab om de vil. Men de må også få lov å ta den av.

En måned brukte hun på å kjenne hvordan det var å gå uten. Så skrev hun på bloggen av hun hadde valgt å ta den av. Blogginnlegget vakte oppmerksomhet utenfor hennes egen lesekrets, og både Dagsavisen, Aftenposten og NRK publiserte innlegget. Og reaksjonene kom, som ventet.

 

- Jeg har venner som har vendt meg ryggen, og jeg har mottatt en rekke trusler. Men jeg har også fått støtte, sier Laial.

Og nå vil hun snakke om noe annet enn hijab. For det er andre ting som er viktigere - men jo, dette med frykt for hva andre måtte mene, sosial kontroll, skam. Det henger sammen.

- Jeg og noen venninner har startet en organisasjon som skal hjelpe nyankomne kvinner i flyktingmottak blant annet, med informasjon om rettighetene de har, og hvilke instanser de kan kontakte ved behov, forklarer Laial.

Et slags mellomledd mellom asylmottak og verden utenfor. Organisasjonen heter NOK (Norsk kvinnerett) og kvinnene som Laial har startet opp med, med har selv innvandrerbakgrunn og vet at behovet er der.

- Jeg er oppvokst i Norge, likevel opplevde jeg det som veldig tøft å skille meg som voksen. Da kan man bare forestille seg hvordan det er for en som ikke kjenner det norske samfunnet og rettighetene sine, sier Laial.

- Foreløpig er alt dette på frivillig basis, men Facebook-siden er allerede oppe, vi har fått innpass på et mottak allerede og er i full gang, sier Laial og smiler.

 

Så hva tenker Laial om framtiden? Hun som har stått med beina i to ulike kulturer hele livet - og fått kjenne på kroppen at både familie og ukjente stiller spørsmål ved valgene hun har tatt - har hun tro på at verden går framover?

- Ja, jeg er optimist. Jeg tror ikke det er mer rasisme nå enn før, men at mye blir mer synlig gjennom sosiale medier og kommentarfelt. Religion er et betent tema. Og særlig det som berører likestilling, mener Laial som syns det positivt at dette diskuteres, og at de religiøse miljøene blir utfordret. Selv fikk hun flere presseoppslag da hun skrev at hun ikke fastet under ramadan, og at hun tillot datteren å delta på julegudstjeneste i regi av skolen.

- Det kan kanskje virke som jeg kontakter pressen stadig vekk, men det er faktisk de som kontakter meg, ler hun.

- Når det gjelder datteren min håper jeg hun får vokse opp i et samfunn der er er plass til å være en blanding av flere ting på en gang. At hun ikke kommer til å bry seg om æreskultur og unngår å føle skam. Og at hun føler seg trygg og hjemme her.

Laial Ayoub

Samfunnsdebattant med mye på hjertet. Følg meg gjerne på: Facebook: facebook.com/laial.janet Instagram: laialayoub Snapchat: laialayoub


Legg meg til som venn

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits