hits
2

Jeg er ingens eiendom!

  • Publisert 27.09.2017 klokken 11:13

Som en 32 r gammel kvinne med to jobber, alenemor for en nydelig jente, selvstendig og fri, kan jeg trygt si at jeg ikke er eid av noen, men sannheten er at veien hit har vrt lang og tung.

Jeg ble fdt i Libanon og kom til Norge med mine foreldre og sster som liten jente. Da min mor og min far gikk fra hverandre, forsvant faren min og trakk seg fra alle sine plikter. Jeg vokste derfor opp med min mor og sster. Ingen far, bestefar, onkler, brdre eller andre mannlige rollemodeller ved min side.

Min mor passet ekstra godt p oss, noe som gjorde at vi ikke alltid fikk lov til gjre ting vi ville gjre, men hun gjorde det fordi hun ikke visste bedre. Hun var oppdratt p en spesiell mte og fant seg selv plutselig i et fremmed land med to unge jenter uten en mann ved sin side.

Jeg har ikke alltid vrt enkel ha med gjre, og fordi jeg ble oppdratt p en streng mte, giftet jeg meg da jeg var 22 med en mann som viste seg vre voldelig. Det tok meg tre hele r komme meg bort fra det ekteskapet som la igjen spor bde psykisk og fysisk. Tre hele r tok det fordi jeg var redd for skamkulturen og ren til min familie. Bare man nevnte ordet skilsmisse, trakk folk seg unna og behandlet meg som en usikkelig person som ikke klarte ta vare p sin familie. Til slutt hadde jeg ftt nok.

Etter skilsmissen, og med en ett r gammel datter mellom mine hender, bestemte jeg meg for aldri bli styrt lenger! Jeg skulle vre stemmen til dattera mi og styrken hennes. Jeg skulle oppdra henne til vre sterk og selvstendig. Hun skulle leve slik hun selv ville leve og jeg bestemte meg for bli mor, far og venninne.

Denne avgjrelsen har gjort at jeg har mistet familie, slektninger og venner p veien, men jeg holder meg til min avgjrelse fordi jeg ikke vil at min datter skal vokse opp slik jeg gjorde. Hun skal ikke vre noens eiendom.

Gjennom de siste fire rene som samfunnsdebattant har jeg dessverre kommet bort i mange jenter som tenker p samme mte, men som ikke tr bryte ut, fordi presset kan bli for stort.

P skolen hrer min datter i blant at hun ikke skal g med korte shorts. En gang kom hun hjem og sa at hun fikk hre at muslimer ikke skal feire bursdag. En annen gang fikk hun hre at hun ikke skulle leke med guttene.
Hver gang hun kommer hjem med slike beskjeder, minner det meg om min barndom hvor jeg gikk med lange lse klr og mtte vre med jentevenner som ble godkjent av familien. S noen meg gjre noe annet, ringte de til moren min med en gang.


Jeg husker klrne jeg gikk med s godt! Lange og lse og langt i fra hva andre jenter p min alder gikk med. De skulle skjule mest mulig. Jeg var flau over dem. Jeg var en som mtte se meg rundt hele tiden hvis en gutt snakket til meg i skolegrden, fordi mine fetre og kusiner gikk p samme skole som meg.
P grunn av den strenge oppdragelsen jeg fikk hvor alt var forbudt og haram, gjorde jeg veldig mye i skjul. Noen ganger ble jeg tatt og mtte ta straffen min, andre ganger kom jeg meg unna. Men jeg skjulte alt og levde et dobbeltliv.

Denne oppveksten unner jeg ingen, men jeg vet at det foregr!

Derfor er jeg i samfunnsdebatten til tross for all motstanden jeg fr.
Ja, jeg innrmmer at all motstanden og hetsen jeg fr gjr at jeg har lyst til gi opp mange ganger, men hver gang jeg ser min datter, tenker jeg at jeg bare m fortsette. Moren hennes skal ikke vre en som gir opp.

S, hvorfor er det ikke flere som bryter ut? Hva tenker de?
Jo, her er hverdagen til mange:

Det er ingen enkel sak vre en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side s du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til velge, du vil vre deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lr. Brystet skal vre dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. P bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha p seg den korte sorte. Du skal vre med, og du har lyst til ha p deg den korte sorte kjolen din du ogs. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den p deg og stiller deg foran speilet. Rde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du str. Men s stopper du opp... Folk pleier ta bilder som de deler ut p sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar p deg din mest komfortable pysj. S tar du opp mobilen for sende en melding til Anita, og beklage at du ikke fr kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke fr lov til dra p fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke fr lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, s lenge du kommer tilbake fr kl 20:30. Det beste er ringe og f frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita nsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser p bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha p seg p festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har ogs lagt ut en snap. Han er p treningsstudio og lfter vekter. Morten er s kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller nsker du generelt sett ha en kjreste? Du vet selv at du synes gutter med mrkt hr og brune yne er kjekkest, det er slike som fr deg til snu deg etter dem for ta en ekstra titt nr de gr forbi deg p veien. S det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjreste. Du dagdrmmer om det ofte. En som holder deg i hnda nr dere er ute, setter seg med deg p benken i skolegrden og fr deg til smile. En du kan snakke om nr du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du m vre sky og sjenert ovenfor guttene, skole frst og ekteskap etterp. "Du skal ikke ha kjreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart oppdra vr datter til frykte Allah", har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker ynene. Du drmmer deg bort. Du er p visning for leie din frste bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser p. Dere skal dele leilighet sammen og vre selvstendige. Studieln og stipend skal hjelpe dere betale husleie og dere skal dele p alt ellers. Du har s lyst til det. Vre en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet ogs at det aldri vil skje. Du m vre med familien din, gi dem kjrlighet, passe p smssken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Nr du frst flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, s kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne vre selvstendig p denne mten.

 

En melding tikker inn p telefonen. Nadia spr om du er p vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstr deg godt. Selv var ikke Nadia invitert p festen, fordi Anita p forhnd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gtt p samme skole lenge, bde p barneskolen, ungdomsskolen og n p samme videregende. Nadia har aldri vrt med p fest eller p andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke fr lov, s hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til havne i samme situasjon som Nadia. Du nsker passe inn og du nsker veldig bli invitert og delta p ulike ting. Men hvordan skal du f det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk p en skole med 90% utenlandske barn og du flte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du nsker endre dette, for det er ikke snn at du gjr noe feil! Du nsker bare passe inn. Du er lei av g ut med lange gensere, for s ta genseren av i heisen og g til skolen med en topp og jeans. Du er lei av lne eyeliner av de andre jentene p skolen og lei av vaske ansiktet og ta p genseren fr du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstr deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert vre i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til vre deg selv. Du har lyst til beske venner, vre med jentene p kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til trosse din familie, fre skam over dem og gjre at de blir skuffet over deg, for du er jo s glad i dem, og du vet at alt de gjr mot deg, er nettopp fordi de elsker deg s hyt og nsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De nsker vise deg frem som sin store stolthet. De nsker vise hvor godt de har klart ta vare p deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit p kjkkenet. Moren din spr om du er klar til bryllupsfesten dere skal p neste helg, der vil mte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en snn, og du vet at du derfor m vre p ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du fr lov til sminke deg, og ta p deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke p denne mten du har lyst til treffe din fremtidige mann, men du aksepterer p grunn av kulturen deres. En melding tikker inn p din telefon, Anita nsker hre om det gr bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spr hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spr hvorfor du ikke dro p festen i gr, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke sre henne og si at du ikke dro p grunn av at du fler du ikke passer inn p grunn av klr, tidsfrist p komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for irritere deg, de er satt opp for beskytte deg, og det forstr du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhrer begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du fler deg ikke forstt noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil vre en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange jenter er det som kjenner seg igjen i dette? De lever et dobbeltliv og fler seg dratt mellom to ulike kulturer. De fler at det er vanskelig tilfredsstille alle rundt seg og mest av alt, vanskelig tilfredsstille seg selv. Hvor lenge skal det vre snn at vi presser vre jenter? Hvor lenge skal det vre slik at vi krever mer av dem enn det de klarer? Hvor lenge skal vi kreve at de skal gjre noe de ikke nsker gjre?
Derfor kjemper vi den kampen vi kjemper i samfunnsdebatten, og dessverre er veien fortsatt lang.

4

Ingen re i resdrap.

  • Publisert 25.09.2017 klokken 10:27

 

re! Hva er det som definerer hva som er familiere og hvem er det som har gitt menn retten til gi kvinner ansvaret for denne skalte ren?

resdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle mannsdominerte samfunn der familie utgjr de viktigste enhetene for organisere samfunnet.

 

Iflge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert r fordi de angivelig har brakt skam over familien. Tallet er svrt usikkert og helt sikkert underapportert da mange av drapene aldri nr frem i dagslyset og holdes som en hemmelighet i familiene. Noen ganger blir drapet kalt ulykke og den virkelige rsaken til kvinnens bortgang blir skjult, og derfor er en full oversikt veldig vanskelig f.

 

Helt fra menneskeheten startet har kvinner blitt kontrollert og styrt. Kvinner har blitt sett p som det svake ledd. De har blitt begravd levende helt fra fdselen av, kun fordi de ble fdt med en jentekropp. De har blitt solgt og misbrukt seksuelt for tilfredsstille mannlige lyster. De har blitt nektet utdanning og arbeid. De har ftt retningslinjer i forhold til hvordan de skal kle seg og hvem de skal f lov til snakke med. De har blitt giftet bort mot sin egen vilje og har kun blitt sett p som en kilde til f barn.

 

Gjennom flere r har vi bde lest og hrt om kvinner i utlandet som har betalt sine liv fordi de har krenket familiens re, som for eksempel, Shafila Ahmad som ble drept fordi hun nektet tvangsgiftes, Farzana Parveen fordi hun forsvarte sin selvvalgte ektemann, zeenat rafiq som ble brent fordi hun valgte en ektemann selv og Qandeel Baloch som ble drept for ha valgt en egen retning i livet. N har begrepet resdrap og forsk p resdrap kommet nrmere oss, og det har ndd vre gutter og jenter.

 

resdrap er en forkastelig form for holdninger til re, respekt og mannlig kontroll over kvinner. Det juridisk systemet i mange land hvor resdrap foregr er fullstendig uten moralske retningslinjer. Selv advokatene og politiet fler seg makteslse ovenfor denne ukulturen og forholder seg til fenomenet passivt eller med direkte medvirkning. Systemet i Norge er heldigvis annerledes, og slike umoralske handlinger er straffbart. Men gjr vi nok i kampen mot resdrap?

Kampen starter I hverdagen! P skolen. Blant venner. I lokalmiljet. P jobb. I nabolaget.

 

Handling er det som m til, for om vi holder oss til verbale fordmmelser, er kampen vr tapt. Vi m vge sprre om vi ser at noe er galt. Vi m vge rekke fram en hnd og slutte tenke at vi ikke vil blande oss for mye. Vi m lre vre jenter at de skal be om hjelp og forsikre dem om at det er hjelp og beskyttelse f. Vi m skrike ut og fortelle at en kvinne kun er ansvarlig for seg selv. Kvinner som former sine egne liv er ingen skam for noen! De er derimot definisjonen p selvstendighet og styrke, uansett om vi er enige i mten de velger leve p eller ikke.

 

Familien som er den trygge omgivelsen en jente vet om skal ikke svikte, og om de gjr det, s skal ikke vi svikte!

En bra eller drlig familie skal ikke mles ut fra hvordan kvinnene i familien lever!

S, jeg spr dere alle sammen: Hva kan DU gjre? Ikke sitt hjemme p sofaen din og se p at menn tar kvinners liv for brudd p lokal seksualmoral, mens du tenker at dette ikke angr deg. For vet du hva? Det sitter folk og utrykker tilfredshet over kvinners bortgang fordi kvinnen valgte ta standpunkt i livet. Dette skal ikke vre vrt Norge!

 

resdrap er mord og skal behandles deretter. Frie kvinner er en ressurs vi m heie p og skyve frem!

Det er ingen re i resdrap!

 

Dette er fra markeringen mot resdrap foran Stortinget.
Mer om selve markeringen kan dere lese her: http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/demonstrasjon-mot-resvold-og-sosial-kontroll/3423374908.html

14

Hr p meg, du som snakker!

  • Publisert 15.09.2017 klokken 09:29

Du er en vanlig person, mann eller kvinne. Ingen ville merket noe galt med deg om du gikk forbi dem p gata.
Eller jo, vi minoritetsjenter ville vel kanskje gjort det. Vi ville sett dine blikk. De er strenge, og som en scanner gr blikkene dine mot oss fra topp til t. Gjerne tre-fire ganger. Du vil f med deg mest mulig; hva har vi p oss? Bruker vi sminke? Har vi det bra? Gr vi med noen? Ler vi hyt? 

Du kommer fra et milj hvor din stemme utgjr en forskjell. Dessverre ikke p en positiv mte. Du delegger oss!

Du vet at din stemme blir hrt, og det gir deg en maktflelse. Du fr vrt med p bestemme mye, om det angr deg eller ei.

Du leter etter feil i oss. Noen ganger er disse tingene feil for deg og riktige for oss og alle andre, men i og med at du og din mening er det eneste som gjelder i din verden, s blir det riktige feil.

I vr kultur som du dessverre er en del av, blir din stemme hrt. Vrt rykte er viktig bevare, og din mening kan bidra til skitne det til. Du putter vr families re p vre skuldre. Og vet du hva? Skuldrene vre er slitne! Det er tungt bre en hel families re fra vi blir fdt til vi dr. Drasse den tyngden med oss over alt, bare fordi vi er jenter.

Hvor mange jenters liv har du p samvittigheten din? Vet du hvor mange jenter det er som har mistet sin frihet, fordi du liker snakke negativt?

Vet du hvor mange jenter det er som hver dag blir presset til gifte seg, s du ikke sprer rykter om deres renhet, jomfruhinne og for at de ikke skal bli stemplet som "ikke-bra-nok"? 

Vet du hvor mange jenter det er som blir presset til bre hijab s du ikke skal g rundt fortelle at de ikke er religise, for vestlige, horer, billige og skamfulle.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke fr lov til selv velge hvem de vil forelske seg i og gifte seg med, fordi du vil snakke om hvordan jenta har dolket sin kultur, religion og familie i ryggen?

Vet du hvor mange jenter det er som blir sltt fordi du fr foreldrene til overreagere p ting? Noen ganger aksepterer de ting, men nr du ringer inn og snakker med dem, endrer de sin mening.

Vet du hvor mange jenter det er som ikke fr leve normalt p fritiden sin, leke ute, bli venn med gutter og jenter fra forskjellige land, svmme, danse eller dra i bursdagsfester? Kun fordi du da vil spre rykter om hvor uoppdratte og lse de er.


Du vet at det vi jenter gjr er normalt i Norge. Du bor jo her selv og ser hvordan verden her er, men du har dratt din ukultur med deg hit fra ditt hjemland, og du har ogs arvet denne ukulturen videre til dine barn og barnebarn. Denne holder du fast p fordi du er oppdratt til tro at det er det eneste riktige. Det at jenter skal bli kontrollert til menns fordel, enten det er fedrene, brdrene, ektemennene eller andre rundt jentas liv.

Du ser bort fra jentenes lykke, du bryr deg rett og slett ikke om hva som gjr henne glad. Du skal ha kontroll! Og hvorfor er det slik?

Jo, fordi du selv ikke klarer gjre en god jobb med din familie. Du klarer ikke gjre dem glade og fornyde fordi du er s trangssynt, og nr du trkker andre ned i sla, s hever du deg selv opp. Nr andre blir stemplet som drlige mennesker, og ikke du blir det, s fr du makt. Nr folk snakker om alle andre, men ikke om dine egne, er du og din familie de reneste i miljet. Dere blir sett opp til, for det er nemlig slik at folk i disse miljene sammenligner familier med hverandre.

Men har du tenkt litt p hvorfor du snakker om andre, men ingen snakker om deg?
Jo fordi dine jenter er kontrollert. De har ingen frihet. De lever slik du har bestemt at de skal leve, og ikke slik de selv nsker. Du har tatt deres sterke personligheter og gjort dem om til negative, svake, kontrollbare og skamfulle.

Du gjr det slik at jenter ikke bare m drasse meg seg sitt eget lass, de m bre p ditt, familien sitt, venners og andres ukjente. Livserfaringene til disse jentene er s f, og derfor lar de seg bli kontrollert hele livet, fordi "alle andre vet bedre". Det er ingen hp om at dette lser seg med tiden, fordi nr din rolle er over, og du gifter bort jenta di, s tar mannen over kontrollen. Du har aldri gitt disse jentene makten til bestemme over sine egne liv. Og det frata jentene makten sin, gjr at du fr mer makt.

Og vet du hva? Din kontroll startet fra jentene var s sm at de har blitt vant til det. De tr ikke snakke med sine nrmeste om det som plager dem. De kan ikke stole p noen. De klarer ikke oppske hjelp. Du normaliserer dette og forteller dine jenter at det er slik verden er og at "alle andre" har det snn. Men er det virkelig det? Er det virkelig normalt at jenter ikke fr gjort slik de selv nsker? Er det virkelig normalt presse jenter til leve et dobbelt liv?

Vet du hvor mye press det er p skolen? Vet du at det er slik at man m passe inn blant vennegjenger der? Og for passe inn m disse jentene lyve. Er det normalt at jentenes eneste frihet, er nr du ikke ser dem og nr de er et sted hvor de som er som deg ikke ser dem, slik at ingen kan snakke? At jenter skal leve i skjul.

Er det normalt at du som forrelder gir dine barn s mye utrygghet? Ikke bare dine barn, men andres barn ogs. Og det verste er jo at disse barna ikke kan snakke om det som skjer hjemme, for uansett hva vi foreldre utsetter vre barn for, s er de s glade i oss at de aldri vil skade oss. De vil ikke bli tatt fra deg. De vil ikke utsette deg for rykter eller at folk ser p deg p en stygg mte. De kan ikke g fra deg for de vil ikke miste deg. For det er nettopp det de m velge mellom; enten akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller miste deg og resten av familien. I noen tilfeller er valgene enn vanskeligere; akseptere ukulturen og den sosiale kontrollen, eller bli utsatt for resdrap!

Du tror du beskytter din jenter. Du tror de har det bra og er i trygge omgivelser. Men vet du at jentene later som om de har det bra nr de snakker med deg og med andre, men hver kveld lukker jentene ynene sine og drmmer om et annet liv, hvor de kan vre frie, sterke og respekterte for den de er?

Tenk litt p det, du som snakker. Tenk p hvor svake jentene vi oppdrar vil bli nr de vokser og hvor lite de vet om seg selv. Tenk p hvordan disse jentene vil klare takle det bli puttet i en situasjon hvor de m bestemme. Tenk p hvor mange flere smil du ville sett, om du lot dem f sin frihet til vre seg selv. Tenk p hvor mange fine yeblikk det er disse jentene gr glipp av.

Tenk p hvordan de vil bli som mdre!
Vi vil ikke at de skal arve bort den sosiale kontrollen til sine barn, slik du arvet den fra dine foreldre!

 

8

Derfor sluttet jeg med hijab - minmote.no

  • Publisert 13.09.2017 klokken 14:45

H. Jeg blir aldri vant til se meg selv. Bilder er OK, men videoer blir bare rart. Men, men. Her er en video som oppsummerer litt:
Hva synes dere?

http://www.minmote.no/#!/video/146493/min-mening-derfor-sluttet-hun-med-hijab

0

Nominert til jenteprisen

  • Publisert 13.09.2017 klokken 09:50

Hei og h!

Det er en stor re vre nominert til jenteprisen 2017. Jeg gleder meg utrolig mye til kvelden, eventet, men aller mest, til mte s mange flotte jenter!

 

http://m.side2.no/aktuelt/disse-er-nominert-til-jenteprisen/3423371775.html

5

Alle snakker om tvang, hvem snakker om press?

  • Publisert 06.09.2017 klokken 14:34

I nyhetene, p sosiale medier og i offentligheten diskuteres ulike type tvang hele tiden. Tvangsekteskap og tvang til bre hijab er to temaer vi stadi snakker om. Alle er enige i at tvang er ulovlig og vi fordmmer det, men hva med press? Hvor gr grensen mellom tvang og press? Hvor langt skal det g fr vi velger sette ned foten?

Press finnes i ulike former og blir oftest utfrt mot jenter i visse kulturer. Vi skal ikke legge skjul p at noen gutter ogs opplever press og tvang, men det er oftest kvinnene dette gr ut over.
Her kan dere lese mer om likestilling og menn: http://hijabbloggen.blogg.no/1493803504_likestilling.html

 

Dette innlegget skal alts handle om noen presstyper som er vanlig at kvinner/jenter fra utenlandske miljer blir utsatt for.

Press til bre hijab:

Bde etnisk norske, utenlandske, muslimer og ikke muslimer er enige om at tvang til bruke hijab ikke er akseptabelt. Ingen gr vel ut og promoterer at de har tvunget sine dtre til bre hijab. Det er utrolig sjeldent vi hrer disse historiene, og alle fordmmer disse. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som faktisk blir utsatt for press av sine foreldre, slektninger eller venner? Hvor mange jenter er det som blir presset til bruke hijab for passe inn i diverse miljer?
Tallene er uvisste, og det er vel sjeldent vi undersker dette, men faktum er at mange jenter blir presset til dekke seg for virke mer rbare, for ikke svikte sine foreldre og fordi "alle andre gr med hijab".

I mange skoler her i Oslo er det slik at flere og flere unge jenter begynner bruke hijab. Ikke fordi deres foreldre ber om det, men fordi mange p skolen gr med det. Alle vet hvor viktig det er for unge passe inn i grupper og ikke fle seg alene eller utenfor. I store grupper hvor alle gr med hijab, er det noen ganger slik at jentene fler seg br rbare, renere og fortjener mer respekt enn jenter som ikke gr med hijab. Dette sier jeg av erfaring. For passe inn blant disse, vil man ofte fle seg presset til vre som dem. Dette er kanskje ikke et stort problem p skoler hvor fordeling blant de som gr med hijab jevn med de som gruten, men p noen skoler er tallene veldig ugjevne, og de fleste gr med.

En annen type press er feks nr mange familiemedlemmer gr med hijab, og du blir behandlet som mindre verdt/ikke like rbar om du gr uten hijab. Jeg har selv observert og fulgt med p jenter som fr flere blikk fra menn, dersom de brer hijab. Mennene blir tiltrukket av disse jentene fordi de virker "renere", og vil gjerne bli kjent med dem. For disse jentene er det finne en mann et viktig ml, da ekteskap er noe hellig og noe alle nsker seg.

I mange familier er hijab ogs det som er vanlig, s sm jenter blir oppdratt til at det er det som er normalt for en jente gjre, uansett om hun selv nsker det eller ikke. Disse vokser opp til tro at hijab er det eneste riktige for en muslimsk jente.

 

Press til gifte seg (ikke tvang):

Vi vet at tvangsekteskap ikke er lov og at det faktisk er straffbart i flge nork lov. Men hva med press? Hvor mange jenter er det som ikke fler seg presset til gifte seg nr de kommer i en viss alder? Og er ikke det presentere to-tre menn som en jente skal velge mellom, en type press? Ja, de blir ikke tvunget til gifte seg med en bestemt person, men de m velge blant en gruppe menn. Hva med jenter som m velge blant menn fra samme land, eller for den saks skyld jenter som M gifte seg med noen fra samme religion? Er ikke det press?
Som sagt er det slik at det gifte seg noe viktig og stort i mange kulturer, og det ikke f lov til gifte seg med folk som ikke er fra samme land/samme kultur gjr at jenter ofte ikke engang vger tanken p forelske seg med noen som de vet familien ikke vil godkjenne. For hvis ikke familien godkjenner denne personen, ender jenta ofte med to valg: enten g fra ham, eller miste hele sin familie.
 

Press til hvem man skal ha som venner

Etter at jeg tok av meg hijaben merket jeg at mange venner snudde meg ryggen. En av disse skrev rett ut til meg at hun ikke fr lov av sin mann ha kontakt med meg mer, fordi jeg tok av meg hijaben. Det samme sa en annen til meg da jeg skilte meg, alts at mannen hennes nekta henne ha kontakt med meg fordi jeg er en skilt kvinne. Det at menn presser kvinner til hvem de skal /ikke skal ha som venner er veldig utbredt, men dessverre ikke noe vi vger skrike om. Det samme gjelder unge jenter som blir presset til ikke snakke med norske jenter, fordi de kan bli pvirket til bli for vestlige. Jeg vet om en kvinne som ikke godtar at hennes datter har norske jentevenner p besk, eller at hennes datter drar p besk til disse jentene. Dette for ikke snakke om jenter som allerede p barneskolen ikke fr lov til ha guttevenner.

P ungdomsskolen ble jeg selv nektet ha guttevenner. Jeg skulle bare snakke med jenter p skolen og i fritiden. Man vokser opp til tro at et vanlig vennskapsforhold med gutter/menn er en unaturlig ting, og i noen tilfeller, en ting som m skjules. Dette gjelder spesielt jenter som har foreldre som ikke er vokst opp i Norge.
 

Press til vre husmor:

For noen dager siden snakket jeg med en dame godt opp i 30 rene som kom til Norge for ett r siden. Da jeg spurte henne om sin bakgrunn, sa hun at hun startet frste r p universitetet, ogs giftet hun seg og ble hjemmevrende. Vi snakket litt om planene hennes videre her i Norge, da sa hun at hun har lyst til studere ferdig, men mannen vil at hun skal bli hjemme med barna. 
Vi snakker utrolig sjeldent om denne type press, og selv om det i blant er slik at mennene fint klarer forsrge familien alene, s glemmer vi sprre kvinnene om hva de selv nsker. Hva drmmer de om? For disse er det normalt gjre slik mannen vil, og for disse menene er det mest normalt at kvinnene er hjemme, mens de selv er ute og jobber.

Ja, det finnes selvsagt kvinner som nsker dette selv, men det er langt fra alle. Hva gjr vi med denne type press? Hvem er det som nr ut til disse kvinnene?

 

Dette er noen f presstyper, og vi har fortsatt utrolig mange; press til forbli i et mislykket ekteskap, press til kle seg p en bestemt mte og press til ta en spesiell type utdanning.
Hvem taler for disse kvinnene og hvem er det som forsker n ut til dem?

 

2

05.09.2017

  • Publisert 05.09.2017 klokken 14:06

- Det tyngste var ikke fle meg hjemme i noe milj

- Jeg har ikke kastet hijaben. Jeg har tatt den av, forklarer Laial Ayoub. For henne er det en viktig nyanseforskjell.

Det er mye hijab i dagspressen i disse dager. Nettstedet Kampanje kaller det en hijab-blge, og har regnet p hvor ofte ordet dukker opp nyhetssaker siste ret. Svaret er ofte, mye takket vre den skalte frisr-saken fra Kristiansand, Skam med Sana i hovedrollen,

Laial Janet Ayoub (32) er en norsk-libanesisk kvinne og samfunnsdebattant som er klar over at hodeplagget hun selv brukte i nrmere 20 r vekker reaksjoner. Laial som til daglig jobber som it-tekniker og tolk vet ogs at det ikke gr upaktet hen ta den den av. Kanskje ikke s rart nr man driver en blogg med navnet hijabbloggen.no?

 

- Jeg syns det er trist at Faten fr s mange negative reaksjoner p et program som ingen enn har sett, sier Lailal til KK da vi mter henne for en kaffe i Oslo sentrum.

Hijaben er av. Det har den vrt siden februar. Men det er ikke Faten-saken hun skal snakke om. Egentlig ikke bare hiijab heller - men frst m vi f hre hva som fikk Laial til begynne ytre seg i offentligheten om fordommer, frihet, retten til skille seg, bo alene og retten til bde g med og uten hijab. For nevne noen av temaene hun har tatt opp siste ret.

 

Ville inspirere

- Utgangspunktet for bloggen som jeg startet i 2016, var vise at det gikk an bruke hijab p en moteriktig mte. Pynte den, bruke ulike farger og mnstre. Leke seg litt med den. Den var i grunn ment som inspirasjon til andre hijabbrukere, forklarer Laial.

 

Etterhvert begynte hun blogge mer personlig ogs. Og avisene fattet interesse for den skrivefre kvinnen som i tillegg til g med hijab og argumentere godt for nettopp det valget, ogs var noe s sjelden som en skilt, muslimsk alenemor.

- presse noen til g med eller uten hijab blir feil. Srlig nr det er menn som tar den avgjrelsen p vegne av kvinner, sier Laial.

presse noen til g med eller uten hijab blir feil. Laial Janet Ayoub

Ganske raskt opplevde hun at bloggen skapte reaksjoner. Pressen fattet interesse og delte innleggene hennes p egne debattsider. P Facebook, fikk hun krasse kommentarer fra konservative muslimer som reagerte p at hun var for pyntet, for sminket og for poserende. Og hennes sivile status fikk ogs kommentarer.

Laial forteller at ettersom hun argumenterte for retten til g med hijab, fikk hun hre fra etniske nordmenn at hun ikke var norsk nok, burde komme seg hjem dit hun kom fra, at hun var undertrykket. Stadig oftere opplevde hun at folk flyttet seg vekk fra henne p T-banen. S p henne med et uvennlig blikk. For Laial var endringen merkbar. Der hun tidligere kunne bli mtt med nysgjerrighet, fikk hun n flelsen av at folk var engstelige.

- Jeg kjente at det ble tyngre og tyngre og bre hijab. Det er ikke s rart at mange er redde i disse tider, men det er tungt fle at folk ser p deg som en mulig terrorist, sier Laial.

Hun forteller at hun ofte grudde seg til g ut. Orket ikke tanken p mte blikkene.

- Jeg begynte vurdere ta den av, sier Lailal og innrmmer at jo, p en mte var det kanskje alle fordommene hun mtte som ble for mye for henne.

Starter ny organisasjon

- Det tyngste var egentlig ikke fle meg hjemme i noe milj. Hverken det muslimske eller norske. Derfor tok jeg et valg.

Hun som hadde blogget og vrt i pressen og uttalt seg om viktigheten at muslimske kvinner m f lov til bre hijaben sin uten f slengt kommentarer etter seg p gata, bestemte seg for selv ta den av. Hun fryktet reaksjonene. Fra alle hold. I februar i r tok hun den av for frste gang. Kjrte en tur til Drammen og kjente litt p hvordan det var g uten. Flte at alle s p henne. Men det fltes likevel riktig.

- Jeg kom fram til at den ikke lenger representerte hvem jeg var. Og jeg kjente jeg var sliten av alle reaksjonene jeg fikk. Et plagg jeg tidligere hadde brukt for komme nrmere Gud, var n et plagg jeg brukte fordi jeg var redd for ta det av, forklarer Laial som understreker at hun fortsatt er muslim, og at hun fortsatt mener kvinner m f g med hijab om de vil. Men de m ogs f lov ta den av.

En mned brukte hun p kjenne hvordan det var g uten. S skrev hun p bloggen av hun hadde valgt ta den av. Blogginnlegget vakte oppmerksomhet utenfor hennes egen lesekrets, og bde Dagsavisen, Aftenposten og NRK publiserte innlegget. Og reaksjonene kom, som ventet.

 

- Jeg har venner som har vendt meg ryggen, og jeg har mottatt en rekke trusler. Men jeg har ogs ftt sttte, sier Laial.

Og n vil hun snakke om noe annet enn hijab. For det er andre ting som er viktigere - men jo, dette med frykt for hva andre mtte mene, sosial kontroll, skam. Det henger sammen.

- Jeg og noen venninner har startet en organisasjon som skal hjelpe nyankomne kvinner i flyktingmottak blant annet, med informasjon om rettighetene de har, og hvilke instanser de kan kontakte ved behov, forklarer Laial.

Et slags mellomledd mellom asylmottak og verden utenfor. Organisasjonen heter NOK (Norsk kvinnerett) og kvinnene som Laial har startet opp med, med har selv innvandrerbakgrunn og vet at behovet er der.

- Jeg er oppvokst i Norge, likevel opplevde jeg det som veldig tft skille meg som voksen. Da kan man bare forestille seg hvordan det er for en som ikke kjenner det norske samfunnet og rettighetene sine, sier Laial.

- Forelpig er alt dette p frivillig basis, men Facebook-siden er allerede oppe, vi har ftt innpass p et mottak allerede og er i full gang, sier Laial og smiler.

 

S hva tenker Laial om framtiden? Hun som har sttt med beina i to ulike kulturer hele livet - og ftt kjenne p kroppen at bde familie og ukjente stiller sprsml ved valgene hun har tatt - har hun tro p at verden gr framover?

- Ja, jeg er optimist. Jeg tror ikke det er mer rasisme n enn fr, men at mye blir mer synlig gjennom sosiale medier og kommentarfelt. Religion er et betent tema. Og srlig det som berrer likestilling, mener Laial som syns det positivt at dette diskuteres, og at de religise miljene blir utfordret. Selv fikk hun flere presseoppslag da hun skrev at hun ikke fastet under ramadan, og at hun tillot datteren delta p julegudstjeneste i regi av skolen.

- Det kan kanskje virke som jeg kontakter pressen stadig vekk, men det er faktisk de som kontakter meg, ler hun.

- Nr det gjelder datteren min hper jeg hun fr vokse opp i et samfunn der er er plass til vre en blanding av flere ting p en gang. At hun ikke kommer til bry seg om reskultur og unngr fle skam. Og at hun fler seg trygg og hjemme her.

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no