hits
1

nsker dere en flott dag!

  • Publisert 31.10.2016 klokken 10:31

 

Vil bare nske dere en fiiiiiiin dag!

Hva er planene? Vi skal feire Halloween bde p jobb og sammen med min datter i ettermiddag!

 

31

Ulykkelig gift fordi det er skam vre skilt!

  • Publisert 22.10.2016 klokken 14:16

Kulturene og ukulturene er mange.

Det er ingen hemmelighet at det i mange kulturer er forskjell p kvinner og menn. De har ikke de samme rettighetene og samfunnet skylder p kvinnene nr noe gr galt. Skilsmisse er ikke et unntak. Mange kvinner kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld om noe gr galt, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har frt henne dit hun har havnet. I disse kulturene lever kvinner derfor i forhold hvor de er ulykkelige, men de ber ikke om skilsmisse fordi det er skamfullt. Mange av disse blir mishandlet fysisk og psykisk, andre opplever at mannen er utro og en gruppe opplever ogs at de ikke lever som mann og kone, men som mor til barna.

I mange land er det slik at mannen stikker av med barna og kvinnen blir etterlatt uten jobb eller et sted bo. Kvinner der er avhengige av mannen konomisk og en skilsmisse er derfor en konomisk krise for disse kvinnene.
Ja, vi har ikke de samme problemene i Norge, men vi har fortsatt et problem med at mange kvinner sitter igjen med skamflelsen. Hvem skal gifte seg med en skilt dame? Hva skal folk si og tenke? Kulturen som alltid retter en pekefinger mot kvinnen nr drlige situasjoner oppstr (seksuelt trakassering, voldtekt, o.l) retter fingeren mot henne nr skilsmisse oppstr ogs.

Ikke nok med det, en skilt kvinne er ikke jomfru, og hva skjer med kvinner som bor alene og ikke er jomfru? Jo, de blir mistenkte for ha sex utenfor ekteskap, noe som er skam og forbudt i mange kulturer/religioner. Hvordan skal disse kvinnene bevise at dette ikke er sant? Det er jo ingen jomfruhinne man kan bruke som bevis dersom man gifter seg p nytt. Derfor gr mange kvinner (som blir ndt til skille seg), tilbake til sine foreldre og bor der. P denne mten er det noe form for kontroll over kvinnen konstant. Det er noen rundt henne hele tiden som passer p, og kvinnen fr ikke leve fritt.

Etter at jeg ble skilt oppdaget jeg noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg oppdaget at mange kvinner lever i forhold hvor de fysisk blir mishandlet, og forblir i dette forholdet for bevare seg for skammen. Smertene av fysisk mishandling er alts mildere en smerten man fr av skamkulturen. Nr man snakker med disse kvinnene vil de sjeldent innrmme at det er skamkulturen som gjr at de forblir i forholdet, de vil heller bruke unnskyldningen "jeg blir igjen for barnas skyld".

Jeg har forskt vise at det faktisk gr an leve et normalt liv, selv om folk snakker, men det er mange takler ikke presset, derfor velger de bli igjen i forholdet.

 

Min reise:

Jeg er en slik kvinne. Jeg har vrt gjennom skilsmisse og jeg har vrt utsatt for en slik rykteflom og for reskrenkelse. I vr kultur er det viktig ha et godt rykte, og derfor ble jeg pvirket, men jeg valgte trosse alt jeg ble oppdratt til og valgte ta den adre veien. Jeg valgte forbli boende alene med min datter. Jeg valgte fortsette g p jobb, ha de vennene jeg har, og leve livet mitt slik jeg pleier. Men ja, det var tungt! Presset om gifte seg p nytt er der hele tiden, fordi en skilt kvinne kan finne p mye "feil".

I vre kulturer er det ogs slik at en mann som blir forlatt av en kvinne (nr kvinnen krever skilsmisse) fler seg svak. For heve seg, pleier han vre ryktestarteren. Han setter alts i gang rykter for delegge kvinnens liv. Jeg var ikke et unntak. Dessverre trudde folk lenge at han forlot meg fordi jeg var utro, nr sannheten var at jeg kontaktet krisesenter og politi for komme ut av et voldelig forhold.
Problemet med slike rykter er at folk elsker disse og at en kvinne blir mlt ut i fra disse. Ingenting kan bevise det motsatte av hva mannen sier. Personlig er jeg en kvinne som gir blaffen i hva andre sier og tenker, jeg lever mitt liv for meg selv og min datter, men jeg vet at det ikke alltid er slik for andre.
Til den dag i dag hrer jeg nye ting om meg selv hele tiden. Til begynne med var det slik at min mor tok kontakt hver gang hun hrte noe, for f oppklart saken, men hun har lrt seg overse alt hun ogs. Dessverre er det ikke alle kvinner som har en slik sttte i familien.
Mange kvinner opplever dette som slutten p "resten av sitt liv". Mange av disse blir ogs utsatt for resdrap og for resvold av sine eksmenn eller sine nrmeste familiemedlemmer.

 

Heller utro enn skilt:

Dessverre er resultatet av slike kulturer hvor skam og re er s hyt prioritert, at kvinner lever et dobbelt liv. S lenge INGEN vet hva vi gjr, gr det greit! Problemet oppstr alts frst nr folk fr med seg hva som skjer. Derfor er det noen kvinner som er utro mot sine menn, menn lever i eksteskap likevel. De er utro fordi de mangler noe i ekteskapet, men samtidig vil de ikke g fra ekteskapet p grunn av kulturen sin.

I et TV program p en egyptisk TVkanal kalt "Sabaya el kher" ble det sagt at det har blitt flere tilfeller hvor kvinner dreper sine menn som resultatet av volden de blir utsatt for hver dag. De klarer ikke g fra sine menn p grunn av skammen, kulturen og ren, og tler s mye vold at de ender opp med beg drap for slippe unna. P denne mten vil de ende opp i fengsel, noe som for dem er bedre enn ende opp p gata uten hjem og jobb.


Hvorfor vi ikke hjelper disse kvinnene:

Problemet er at disse kvinnene sjeldent innrmmer problemet selv. Dette er den "normale hverdagen" for dem. De er vokst opp med skamkulturen og dette har blitt det eneste livet de vet om. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er re noe de brer over skuldrene sine hele livet, og noe de m beskytte. Nr en kvinne blir utsatt for skilsmisse, bringer hun et drlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien sin ogs. Miljet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda p henne.

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det derfor endre opp med at kvinnen og familien hennes stresser med gifte henne bort p nytt s fort som mulig.
Dessverre er hovedgrunnen til dette problemet, mangel p informasjon. De vet ikke noe annet enn sin kultur og sin re og vet ikke at livet faktisk kan g videre selv med sekken de brer p ryggen.

Dessverre er dette en sannhet. Dessverre er det  for mange tilfeller av kvinner som tler mer enn de m, grunnet feil oppdragelse og feil prioriteringer. De prioriterer folk og hva folk sier over egen lykke. Kvinner i Norge har ikke de samme utfordringene som kvinner i andre land, men de har fortsatt sine utfordringer. Det er p tide at vi opplyser og at vi jobber for hjelpe disse.



 

0

God Morgen Norge!

  • Publisert 14.10.2016 klokken 10:53

Hei.

I dag var jeg med min niese (datteren til min beste venninne) og Asad Qasim p God Morgen Norge for snakke om utdanning.

Jeg bestemte meg p ungdomsskolen at jeg ville bli jordmor. Da jeg fortalte dette til mine foreldre, ble ikke ideen mtt s bra. Moren min mente at jeg kaster bort tid p ingenting om jeg tar denne utdanningen. Hun begrunnet det med at man i Libanon ikke trenger utdanning for bli jordmor og dermed var det ingen status bli det. I tillegg ble jeg sammenlignet med de andre i vr slekt, de skulle g allmenne fag, og da mtte jeg ogs, selv om jeg egentlig ville ta helse og sosiale fag.

Og snn ble det, jeg tok ingenrirlinja og fullfrte alt (bortsett fra hovedoppgaven, som jeg fortsatt ikke har tatt) s vidt! Jeg gruet meg til tiden p Hgskolen hver eneste dag, og har jobbet som programmerer og IT tekniker helt siden andre ret p Hgskolen i Oslo. Jeg trives veldig p jobben min, men jeg jobber fortsatt med noe jeg bare mtte jobbe med. Det var ikke det jeg nsket.
Drmmen er der fortsatt, jeg nsker fortsatt bli jordmor, men har ikke muligheten til det som alenemor n, p grunn av konomien.

Det jeg har lrt er at jeg ikke skal utsette min datter for dette presset. Vre foreldre visste ikke bedre, fordi de er vokst opp p den mten i deres land, og fordi, som jeg sa p God morgen Norge, i utlandet kan man ikke forsrge familier med yrker som snekker, frisr og lignende.

Hva mener dere om temaet?
Her er noen bilder fra innslaget, samt link til innslag.

http://www.tv2.no/a/8655218/









 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 10.10.2016 klokken 12:27

Hvordan var dere det denne hstdagen? 

Her er min look i dag :)

Hijab: Hijabhuset

Smykke: CMYK

Genser: Chica Byporten







 

2

Dagens hijabistlook

  • Publisert 07.10.2016 klokken 09:07

God fredag!

ssen gr det? Litt mildere hstvr i dag. Hva er deres planer?





 

4

Dagens hijabistlook

  • Publisert 06.10.2016 klokken 10:21

God dag!

Hva synes dere om GRNT? 

Fant ut for noen uker tilbake at jeg nsker meg en militrgrnn hijab og ba mamma ta med seg en i fra Libanon.

Flere av dere har spurt om hva slags hijabstoff jeg bruker. Vanligvis bruker jeg Pashmina, men varierer der og. Denne er Pashmnina.

Flere av dere har ogs spurt om bootsene jeg bruker. Disse kjpte jeg i Sverige i fjor. Husker ikke hva butikken het, men vet at Bianco har noen lignende.

Ellers er buksene i dag fra Zara og jakken fra H&M.

Sminken skal jeg lage et innlegg om i helgen.

Ha en flott dag dere!





 

10

Dagens hijabistlook

  • Publisert 05.10.2016 klokken 09:07

God morgen!

Hva har dere p dere i det kalde vret i dag?

Her er min look i dag:

Genser = Cubus

Hijab = Hijabhus Norge

Hijabsmykke = Glitter 

Vest = H&M

Clutch = Victorias Secret







 

0

Dagens hijabistlook

  • Publisert 04.10.2016 klokken 19:19

Clutch fra Victorias Secret

Vest fra H&M

Hijab i Pashmina (kjpt i Libanon)

Sminke fra Dior (kjrer eget blogginnlegg om det snart)







 



 

9

Hijab gjennom 20 r

  • Publisert 03.10.2016 klokken 12:36

Hei p dere!

Det er n 20 r siden jeg begynte g med hijab, og jeg har tenkt fortelle litt om hvordan dette har vrt.

Det var p Tyen skole at jeg i valgtimen valgte lre arabisk. Jeg kunne alle bokstavene, for moren min hadde lrt oss det, men det var p skolen at jeg lrte lese ordentlig. Litt etter litt begynte jeg interessere meg i religion og startet lese om alle religioner, srlig islam.

Jeg leste historien om profetene, Bibelen, Toraen og Quranen. Etterhvert bestemte jeg meg for begynne g med hijab.

En dag fortalte jeg dette til min mor og forventet egentlig at hun skulle vre glad, men slik gikk det ikke. Hun nektet meg g med hijab fordi hun var redd for at jeg skulle angre p det og redd for at jeg skulle bli utsatt for mobbing eller lignende. I flere dager forskte jeg overtale henne om det, men det gikk ikke, og derfor begynte jeg ta det p nr jeg dro ut hjemmefra og tok det av nr jeg kom hjem.

Hvorfor hijab?

Jeg leste mye om religion. Privatlivet var turbulent fordi min mor og min far hadde konflikter mellom seg og noe manglet i livet mitt. Jeg hadde ikke s mange venner p grunn av at vi stadig byttet skole som resultat av flytting. Allah ga meg trygghet. Han ga meg hp. Han ga meg en grunn til se lyst p fremtiden og p det som skjedde i livet der og da. Jeg flte at jeg ville komme nrmere Gud p alle mter, og hijab var en naturlig del av det. P skolen var det flere som gikk med hijab, og jeg s at det var en naturlig ting for dem. Ingen som s annerledes p disse jentene enn p andre jenter, og det var viktig for meg se det fr jeg tok steget.

Jeg tok alts ikke dette valget for tilfredsstille noen andre enn meg selv og min Gud. Jeg ble ikke presset eller tvunget, heller tvert i mot, det var ingen som heiet p meg til begynne med.

Hvordan tok de andre det?

P skolen forventet jeg at alle skulle komme og sprre om hijaben min. Jeg gikk sakte inn i klasserommet og forventet at folk skulle se p meg, men det var det ingen som gjorde. Det var som om ingen s det, og det var en s god flelse at jeg fortsatt var Laial, enten med eller uten hijab.

Min mor skjnte at det ikke hjalp si nei lenger, s hun tok meg med for kjpte hijaber. Hun sa at hun sttter meg uansett hva jeg velger gjre og at hun var stolt av at jeg kunne ta egne valg.

Bortsett fra det var det ingen reaksjoner faktisk, og det gjorde meg glad!

Hvordan s min frste hijab ut?

for 20 r siden var hijabutvalget i Norge kjempe drlig. Vi visste kun om n butikk som solgte hijaber, og disse var hvite trekanter som man festet med nl i midten under haken. Litt snn skaut type. Alle var like og man kunne ikke uttrykke seg selv med hijaben sin. Ingen mote og ingen egen stil. Disse brukte vi i noen r.

Mine frste fargerike hijaber fikk jeg etter at min mor dro p ferie til Libanon. Blant annet tok hun med to som jeg likte spesielt godt, en i rd og en i rosa. Deretter fikk jeg en som var veldig fargerik av min venninne i bursdagsgave i 10.klasse.

Hvordan har synet p hijab forandret seg med tiden?

Jeg synes det er trist det som skjer i dag. Hver dag leser vi om folk som vil forby hijab og friheten til ta egne valg. Jeg vokste opp med beskjed om at jeg selv kunne bestemme over min kropp og at jeg til syvende og sist var den som skulle ta beslutninger. N viser vi jenter med hijab at de ikke er nsket i samfunnet og at de er en pest vi m f utryddet.
Selv om hijab var mindre vanlig tidligere, var det ingen som fryktet plagget. N som det er flere hijabister ute, ser folk p plagget med skrekk og gru.

Hijab for meg er en mte vre meg selv p. Det er en del av min identitet. En del av min religion. Jeg godtar ikke at noen skal nekte meg vre meg selv ved legge frem dumme forslag om forbud.

Forbud mot hva? Hva vil hijabforbudet hjelpe?
Tidligere har jeg skrevet at vi sammen (hijabister og ikke hijabister) br samarbeide mot tvang og press. Det er selvsagt ikke akseptabelt tvinge noen til bruke hijab, men det er heller ikke akseptabelt tvinge noen til ta av seg hijaben sin.

Vi m heie frem jenter som selv finner sin identitet. Barn og unge prver alt mulig fr de finner seg selv, og hijab br ikke vre et unntak.

Som medlem i panelet i programmet Kjre mamma s jeg at mange familier oppdro sine barn p en kristelig mte, og muslimske familier skal ogs f lov til oppdra sine barn etter islam. Ja, de skal ikke f lov til tvinge dem til bruke hijab, men vi skal heller ikke fortelle dem at de ikke har lov til praktisere sin religion slik de vil. Hvorfor? Fordi vi har noe som heter religionsfrihet.
Hijabister bryter ikke loven med sine plagg, det er dere som vil nekte dem hijab, som bryter loven!

Hijab gjennom disse 20 rene har ikke vrt noe hinder, i hvertfall ikke fra min side. Jeg har deltatt p turer p skolen, lpt maraton, jobbet, utdannet meg, vrt p fest, ftt venner, badet, klatret fjell, gtt i skogen, jobbet med barn, vrt p konsert, reist, sittet hjemme, vrt i kirke, vrt i synagoge, spredt mitt navn, jobbet p kontor og mye annet.

De f hindrene jeg har mtt i livet er fra trangssynte mennesker som feks ikke nsket ansette meg fr jeg tok av hijaben... Men dette er jo ikke hijabens skyld. Det er disse menneskene som forsker fortelle utlendinger at de skal integrere seg, men samtidig ikke gi dem muligheten til det, sin skyld. Integrering er ikke ved be folk kle av seg for ligne mest mulig p alle andre. Integrering er gi dem muligheten til vre seg selv og bruke loven (religionsfrihet) slik de nsker uten at vi setter en stopper p det.

 



 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no