hits
2

Hvor gr du nr du bryter ut?

  • Publisert 23.10.2017 klokken 10:37

Dette innlegget er skrevet av medlemmer i organisasjonen NOK https://www.facebook.com/NOK-1767868113524461/

Sosial kontroll er noe vi snakker mye om for tiden. Majoriteten i samfunnet vrt heier frem jenter som nsker bryte ut, og klapper i hendene nr de hrer om modige kvinner som tok en av de viktigste avgjrelsene i sine liv. Men er det nok?
For hvor skal de f hjelp og sttte nr de bryter ut? 

Sannheten er at systemet her til lands pr. i dag ikke fungerer tilstrekkelig.

Organisasjonen NOK jobber for at kvinner i asylmottakene skal opplyses om sine rettigheter i Norge. Organisasjonen skal vre et bindeledd mellom livet i mottakene og livet utenfor. Her jobber vi ogs med hjelpe kvinner som opplever press, sosial kontroll, vold og tvangsekteskap med bryte ut. Vi forteller kvinner at de har rettigheter i Norge og at de ikke skal finne seg i leve et kontrollert liv.

Nr disse kvinnene samler alt sitt mot og bryter ut, er ikke livet enkelt.

Politiet svikter.

Trusler blir henlagt.

Dette er sannheten om hva disse kvinnene vil mte. For nr politiet henlegger trusler og sier at de ikke kan gjre noe fr kvinnene fysisk blir angrepet, s er veien til et trygt liv altfor vanskelig.
Ofte fr disse kvinnene beskjed fra politiet om at politiet dessverre ikke kan gjre noe med disse truslene, fr den som truer faktisk oppsker fornrmede.

Dette gir hetseren/den som truer et signal om at han kan fortsette handle slik han gjr, noe som igjen medfrer at kvinnen m leve i frykt og redsel resten av livet eller til en eventuell skade skjer.

Det ene besket, kan vre et besk for mye. Om kvinnene er heldige, er den eneste "beskyttelsen" de sitter igjen med, en eventuell voldsalarm. Denne voldsalarmen fungerer tvert imot som en byrde, ikke en beskyttelse, fordi det fortsatt er kvinnen som m vre oppmerksom p at ingen er rundt henne og eventuelt rekke trykke p alarmen fr det er for sent. Dette i stedet for at den som truer skal straffes av politiet.

Vi m ikke bare snakke, vi m handle!

Justisministeren Per-Willy Amundsen har en stor oppgave her, og det er p tide at han tar p alvor disse truslene kvinnene utsettes for.

Det er IKKE greit at kvinner som opplever hets og trusler fr beskjed fra politiet om at det ikke er lurt bruke sin ytringsfrihet!

Det er IKKE greit at vi skal leve i et samfunn hvor det er fritt fram til true og hetse i vei, uten at det medfrer konsekvenser!

Det er IKKE greit at staten n foreslr trekke tilbake statssttte til organisasjoner som hver dag jobber med hjelpe disse kvinnene som ellers ikke har en stemme og ikke blir sett!

 

I forrige uke hadde Laial Janet Ayoub et mte med Justisministeren Per-Willy Amundsen.
Bakgrunnen for dette mtet er at hun for noen uker siden anmeldte hets og trusler hun mottok i sosiale medier fra en bestemt person. Politiet ringte opp en uke etter denne anmeldelsen med beskjed om at de ikke kunne gi vedkommende besksforbud og politiadvokaten sa til Laial: "Jeg skal ikke nekte deg bruke din ytringsfrihet, men det er kanskje ikke s lurt".

I stedet for at det true og hetse skal f konsekvenser, gjr politiet en tabbe og ber kvinner som bryter ut om bre ansvar for at andre skal oppfre seg.

Per-Willy fortalte at han tar slike tilbakemeldinger p alvor, og at det absolutt ikke er slik vi skal ha det i Norge. Ytringsfrihet er en viktig verdi vi ikke skal stanse, og de som truer skal absolutt ikke g rundt frie slik de gjr.

Derfor mener vi at der er paradoksalt nr regjeringen foreslr trekke sttten til organisasjoner som arbeider med slike tema. Taler regjeringa med to tunger?


S hva er neste steg?


Besksforbud: Besksforbud burde ikke vre vanskelig f nr man kan bevise at man er utsatt for trusler. Per n er det slik at man ikke fr det med mindre man fysisk ble utsatt for et unsket besk av den som truer. Det ene besket kan gi unskede konsekvenser som feks at kvinnen blir sltt eller i verste fall drept.

Voldsalarm: Per i dag skal det mye til for f voldalarm. Likevel er ikke denne en trygg nok metode beskytte kvinnen p. Hvorfor kan man ikke ha motsatt-voldalarm? At menn som utsetter kvinner for trusler gr med en fotlenke eller lignende? Det er tross alt mot sin hensikt at kvinner m g rundt og vre obs p at ingen er rundt henne. De skal ogs vre kjappe med trykke p alarmen, og hvem vet om politiet rekker rykke ut for skaffe hjelp eller ikke?

Hets og trusler: Hets og trusler m bli straffet, uansett hva! Det er ikke riktig at kvinner stadi m leve med redsel for at truslene gr over til handling. Loven sier jo at ingen skal true andre, men straff er noe vi ikke ser fra politiets side nr kvinner beviser at de har blitt utsatt for trusler.

Kurs og undervisning: Det er viktig at sosial kontroll n blir et obligatorisk tema p skoler for bde barn og voksne. Alle m opplyses om hva de kan gjre for bryte ut og om hva loven sier og hva straffene er dersom man utsetter andre for den type kontroll.

 

0

Hva vil folk si

  • Publisert 09.10.2017 klokken 16:09

Denne saken ble frst publisert her: https://antirasistisk.no/eksterne-skribenter/hva-vil-folk-si/

Hva vil folk si?

 

En bde viktig og aktuell film fra Iram Haq om skam og re.

 

P torsdag var jeg og s p frpremieren til filmen Hva vil folk si, en film som handler om det vokse opp med to kulturer, vre utsatt for sosial kontroll og reskultur.

Historien om 16 r gamle Nisha minner om livet til mange jenter som vokser opp med to kulturer, og hvor det er vanskelig finne sin identitet fordi man dras mellom foreldrenes forventninger til hvem de skal vre, og forventningene de har til seg selv og livet de nsker leve.

Filmen viser hvordan faren til Nisha oppdager at Nisha har en kjreste og reagerer med vold mot Nisha og kjresten hennes. Barnevernet bli varslet og Nisha blir tatt fra sine foreldre. Nr folk begynner snakke om og til familien om hvor drlig deres datter har oppfrt seg, og hvilken skam hun har brakt over familien, ender faren til Nisha opp med sende Nisha til Pakistan hvor hun skal lre vre en ordentlig jente.

I Pakistan bor Nisha med familien til faren sin og mister litt og litt sin egen identitet, drmmer og forhpninger om livet. Nr Nisha blir tatt for ha en kjreste der ogs, blir hun utsttt av familien, og faren blir tvunget til ta med sin jente tilbake til Norge.

Denne gangen lever Nisha helt annerledes enn hva hun gjorde fr. Hun m kle seg p en bestemt mte, blir tvunget til bytte skole, blir fulgt av faren til og fra skolen, m dele soverom med ssteren og hun blir tvunget til lyve til barnevernet som fatter mistanke om at noe er galt.

Nr hun til slutt blir forskt giftet bort, tar Nisha mot til seg og rmmer fra sin familie.

Som liten vokste jeg opp med to veldig ulike kulturer. Min mor hadde vokst opp p en bestemt mte i sitt hjemland, og det var derfor den type oppdragelse som var normal for henne gi meg. Jeg skulle holde meg unna gutter og hun hadde forventninger til hvor godt jeg mtte gjre det p skolen. Jeg gikk kledd p en bestemt mte (skjule mest mulig) og mtte passe p hvem jeg snakket med, hvor hyt jeg snakket og hva jeg uttalte meg om. Som Nisha, gjorde jeg ogs mye i skjul og hpet at min mor aldri ville finne ut av det. Der og da fltes det som om jeg hadde to personligheter, en som jeg brukte hjemme med familien, og en som var meg selv, og som jeg brukte p skolen og blant venner.

Da jeg noen ganger ble tatt for vre en uregjerlig jente, ble min mor enn strengere og jeg ble mer kontrollert av bde henne, slektningene mine og folk som kjente til oss. Ofte er det dessverre slik for snne jenter som oss at hvis foreldrene oppdager noe, kan straffen vre mild, men om de sosiale omgivelsene rundt oppdager det, blir straffen strre. Den sosiale kontrollen pvirker vre miljer utrolig mye, og vi hrer ofte vre foreldre si til oss hva vil folk si om de finner ut at du har oppfrt deg p den mten.

Det er viktig ppeke at foreldrene til jentene som oppdras p denne mten, ikke nsker vre slemme. De har stor kjrlighet for sine dtre, men er redde for at dtrene skal bli for vestlige og for at de skal bringe skam over familien. De anser sine handliger som det beste for jenta.
Familiens re blir en tung byrde som jentene m bre over sine skuldre fra de blir fdt til dagen de forlater livet. Alt jentene gjr og sier m vre kontrollert, for hun har familieren med seg over alt, og denne m bli beskyttet.

I r har sosial kontroll og reskultur blitt diskutert og belyst mye mer enn hva det har blitt tidligere. Vi snakker ofte om det og viser at vi tar avstand fra slik oppdragelse som gir vre jenter skadelige virkninger for resten av livet. Men gjr vi nok for stanse det?

Jeg kom til Norge i 1989. Den oppdragelsen jeg fikk, og den splittelsen jeg flte som barn/ungdom, er den samme som jeg ser hos mange jenter i dag. Forandringene som har skjedd er ikke mange, kanskje bortsett fra at jentene n har foreldre som kan det norske sprket mer enn hva foreldrene vre gjorde p den tiden.

Fortsatt er det jenter som tar av seg den lange tunikaen nr de gr ut dra hjemmefra, og gjemmer den i skolesekken, for s ta den p igjen fr de skal hjem. Fortsatt er det mange jenter som m lyve om hvorfor de ikke fr blitt med sine venner p fritidsaktivitetet og som ikke fr lov til vre like sosiale som andre ungdommer er. Fortsatt er det jenter som ender opp med bli sendt p oppdragelsestur til sine hjemland for lre bli husmdre og verdige jenter. Fortsatt er det jenter som blir omkjrt for holde kontroll p deres seksuelle liv. Og fortsatt er det jenter som enten blir tvunget til gifte seg, eller blir presset til det.

Vi skaper jenter uten personlighet: Resultatet av denne sosiale kontrollen og reskulturen er at vi oppdrar jenter som ikke evner bestemme over egen kropp og eget liv. Jentene blir kontrollert av familien fra de er sm og overlater denne kontrollen til mannen nr jentene gifter seg. Og i flge de sosiale omgivelsene til jenta, er det dette som da er normalt. Resultatet av det igjen er at denne sosiale kontrollen gr i arv.

Den sosiale kontrollen har utrolig mye makt over noen miljer, og vi retter oss ofte mot ofrene og forteller dem at de m bryte ut, men er det s enkelt? Dessverre har samfunnet gang p gang sviktet disse jentene, for ingen ofrer dem nok beskyttelse nr de frst bryter ut og blir utsatt for trusler eller kidnapping til andre land. Vi svikter ogs med forklare og normalisere hvordan livet til norske ungdommer er til disse foreldrene, og vi svikter med straffe de som utsetter jentene for vold, enten det er psykisk eller fysisk.

Hva vil folk si viser oss hvor viktig det er ikke bare snakke ut om problemet, men om handle. Det er handling som m til om vi skal redde jentene vre fra ende opp som kontrollerte koner som aldri har klart velge egne veier.

  

   

 

 

 

 

0

Hva vil folk si

  • Publisert 06.10.2017 klokken 13:53

I gr var jeg med mange venner og s p den beste norske filmen jeg noen gang har sett "Hva vil folk si".

Jeg skal ikke avslre filmen for dere, men kan si at den handler om sosial kontroll, reskultur og det bli dratt inn i to ulike kulturer uten klare finne seg selv.

Jeg kjente meg selv igjen i s mange deler av filmen. Den vekka s mange minner.

Jeg anbefaler dere alle se filmen, men ta med noen servietter trke trene med, for den er veldig, veldig sterk!

0

Justisministeren er p saken!

  • Publisert 02.10.2017 klokken 16:26

Hei igjen!

Justisministeren hsr snudd og skal ta saken min p alvor.

Jeg er bde glad og trist.

Glad fordi det kanskje n blir gjort noe og at det kanskje er starten p en varig endring.

Trist fordi man faktisk m til media fr ting blir tatt p alvor.

Les her:

https://www.minervanett.no/justisministeren-ta-politiets-trusselhandtering/

4

Jeg kan ikke nekte deg bruke ytringsfriheten din, men det er kanskje ikke s lurt.

  • Publisert 02.10.2017 klokken 11:28

https://www.minervanett.no/nekte-a-ytringsfriheten-kanskje-sa-lurt/

Dette er alts svaret politiet gir kvinner som bryter ut med sosial kontroll og som blir utsatt for trusler.
Les gjerne, og del din mening.

Hva synes dere?

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no