hits
0

Fdt fri

  • Publisert 24.11.2017 klokken 12:05

Fikk du med deg fdt fri?


Sjekk det ut her: https://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/ny-stiftelse-skal-jobbe-mot-skamkultur/3423392337.html

Jeg er s utrolig stolt av vre med i denne stiftelsen og gleder meg s utrolig mye for jobben vi kommer til gjre.
Min organisasjon NOK kommer ogs til samarbeide med Fdt fri.
Sjekk ut vre sider:
NOK: https://www.facebook.com/orgnok/
Fdt fri: https://www.facebook.com/fodtfri/

 


Fra verst til venstre: Laial Janet Ayoub, Nancy Herz, Sofia Srour, Maria Khan
Fra nederst til venstre: Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Vakre Maria Khan og meg


Trine Skei Grande og Abid Raja


Den kuleste dama p jord, Amal Aden


Fra venstre: Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Abid Raja, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre: Abid Raja, Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Adan, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre: Laial Janet Ayoub, Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Shabana Rehman Gaarder, Maria Khan, Amal Aden, Karin Andersen, Nancy Herz, Sofia Srour


Fra venstre: Nancy Herz, Dana sl Manouchehri, Iram Haq, Shabana Rehman Gaarder, Maria Khan


Fra venstre: Abid Raja, Nancy Herz, Laial Janet Ayoub, Sofia Srour, Dana sl Manouchehri, Maria Khan, Iram Haq, Amal Aden, Shabana Rehman Gaarder


Fra venstre; Maria Khan, Iram Haq, Nancy Herz, Amal Aden, Sofia Srour, Laial Janet Ayoub


Fra venstre: Maria Khan, Laial Janet Ayoub, Shabana Rehman Gaarder

2

Billett til frihet

  • Publisert 20.11.2017 klokken 10:20

Det var sommerferie. Hun var 19 r gammel, og dette var hennes frste reise til sitt hjemland. Hun hadde hrt om sine onkler, tante, kusiner og fetre, men hadde ikke sett dem siden hun var 3 r gammel og familien flyktet p grunn av krig. 

Bestemoren hadde hun mtt ett par ganger i Norge, og hun hadde snakket med henne per telefon ellers ogs.

Hun var spent og glad, men ogs redd. Dette skulle bli hennes frste flytur, for hun hadde aldri pass som liten, da faren hennes stakk av mens hun var barn og signerte aldri under passet hennes. Ingen reisedokumenter, ingen reise.

Hun hadde pakket sin koffert med nye klr, for det var forventninger til hvordan man skulle se ut nr man dro tilbake dit man kom fra. Som 19 ring hadde hun aldri brukt sminke, hun gikk med hijab og hadde aldri fikset hret sitt. Hun hadde aldri gtt med klrne hun nsket g med heller. Hun var et barn innerst inne fordi hun var oppdratt slik. Moren bestemte alt, slik kulturen sa.

P reisedagen hadde hun tatt p seg et jeansskjrt, hvit overdel og en hvit hijab. Hvordan skulle det bli lande der etter s mange r? Hva ville slektningene synes om henne? Hun var spent.

Flyturen tok mange timer og virket endels. Slektningen som hadde fulgt henne, moren hennes og sstra hennes til flyplassen hadde fortalt henne reglene p forhnd; ikke snakk fr moren din sier at det er greit, og skal du si noe til din sster eller mor, si det p norsk! Ikke le hyt! Ikke spr om kjpe noe, for moren din har ikke nok penger!

Alt dette hadde hun i bakhodet.

Da hun landet i flyplassen fltes det rart. Alle snakket hennes morsml, noe hun vanligvis ikke hrte andre steder enn hjemme. Hun begynte bli nervs. Utsjekkingen gikk rimelig raskt og p vei ut mot ankomsthallen s hun seg rundt for se om hun kjente igjen noen av slektningene som hun hadde sett p bilder fr.

Mot henne, hennes mor og sster kom hennes bestemor, tante og onkel. Det ble mange klemmer og enda flere kyss. De tok bagasjene og gikk ut mot bilene. Hun var sjenert, men det var ikke slektningene som hadde fanget hennes oppmerksomhet. Det var lukten lukten av hjemlandet som fanget henne. Hjemlandet som hun s vidt husket.
De f minnene fra det rtne eplet hun spiste mens hun var i tilfluktsrommet, nrbutikken der hun kjpte jordbr hver dag og kaninen i barnehagen, kom tilbake. 

Endelig var de fremme hos bestemor. Alle hadde samlet seg der, fetre, kusiner og onkler. Maten var klar, madrassene de skulle sove p og pleddene var ogs klare. Alle ville snakke med henne og bli kjent, men hun husket instruksene hun hadde ftt og satt derfor mest p sin mobil og spilte Snake.

Timene gikk fort og det var tid for sove. Tante, bestemor, jenta selv og familien la seg i stua, noen p madrasser og noen p sofaene. Fetterne hennes sov i bestemors rom. Hun hrte mor og tante snakke om planene for hva de skulle gjre denne mneden mens de var p ferie. Hun gledet seg utrolig mye og sovnet med et smil om munnen.

P ettermiddagen dagen etter, tok tanten hennes henne med til en frisrsalong. Hun skulle for frste gang fikse hret sitt, klippe det og rette det ut. Frisren skjnte at hun var fra utlandet med en gang hun s henne. Klrne hennes skilte seg ut.

Mens hret ble fikset sa tanten til frisren at hun ogs skulle fikse yenbrynene. Jenta ble redd og sa nei, for moren hennes tillot det ikke. Men tanten betrygget henne om at det skulle g bra. Frisren smilte. Tanten sa: "det er flere som kommer for se henne skjnner du".

jenta skjnte det ikke. Hvem skulle se henne? Hva skulle de se? Men sprsmlene forsvant fort da smerten av voksing av yenbrynene kom. Hun var glad, for endelig var hun en jente som kunne fikse seg litt. Endelig flte hun seg feminin.

Da hun kom hjem til bestemor ble moren skuffet over yenbrynene. Men tanten sa: "hun er jo voksen n, og hun m se bra ut".

Det gikk noen dager, og hun hrte ofte snakk om friere. Hun sa alltid til tanten sin at hun ikke var klar, og ingen diskuterte noe tilbake med henne. Alle ble bare stille.

En dag forandret alt seg. Hennes onkel hadde kommet p besk og hadde tatt med seg en venn. Det hun trudde var et vanlig besk, viste seg vre en mann hun mtte si ja til. Da familien satt der og diskuterte med mannen, var hun sjokkert over at ingen hadde spurt henne om hennes mening. De snakket om fremtiden og om hvordan han skulle komme seg til Norge for bo der. Ogs snakket de om at det kanskje var best at jenta flyttet ned til hjemlandet.

Hun s seg rundt da planene ble satt, pengebelp ble avtalt og festplaner ble klare. Hun var i sjokk.

Hva skjer? Hvorfor gr alt s fort? Hva heter denne mannen egentlig???

Da mannen gikk, grt jenta veldig mye. Hun sa flere ganger til sin mor at dette ikke var noe hun aksepterte. Hun ppekte at hun ville bli igjen i Norge, fortsette g p skole og vre med sine venninner. Mannen var 18 r eldre og kom mest sannsynlig til delegge livet hennes! Men til ingen nytte.

Dagen etter tok tanten hennes henne med til frisren igjen. Jenta ville ikke bli med, men ble overtalt til det. Tanten hadde fortalt at det var viktig fikse hret i dag, for mannen ville komme tilbake med sin familie og damene der ville se henne uten hijab. P vei tilbake grt jenta utrolig mye. Hun fortalte sin tante at hun ikke ville gifte seg, at hun ikke var klar, men fikk beskjed om at hun ikke hadde noen valg. Hun hadde blitt gammel nok til bli gift. Dessuten var moren hennes sliten av oppdra to jenter i Europa alene og trengte f avlastning. Frst skulle hun gifte seg, s skulle hennes sster gifte seg nr hun ble gammel nok, ogs kunne moren flytte tilbake til hjemlandet og f fred og ro med sin familie. 

Jenta fortsatte grte og visste ikke hva hun mtte gjre.

Den kvelden kom mannen tilbake med sin far, mor og sster. Moren og sstra ba om f se hret til jenta fr de kunne godkjenne henne. Hun ble derfor tatt med inn til bestemors soverom. De lukket dra og ba henne ta av seg hijaben. Jenta stod stille og fikk trer i ynene.  De fniste og sa: "ikke vr flau! Det er helt normalt".

Det fltes ikke normalt. Hun flte seg som et objekt som mtte vre perfekt for bli kjpt.

Tanten hjalp henne ta av seg hijaben og damene s p hret, tok p det og snudde jenta rundt 360.

Hun var gokjent.

Da de gikk fra rommet, kastet jenta seg p senga og grt. Hun flte seg svakere enn noen gang. Hun ville ikke dette, men kjrligheten hun hadde for sin mor som hadde ofret alt for oppdra henne, tok over. Hun mtte si ja for gi moren sin fred. Hun grt alt hun kunne, og hrte endelig at inngangsdra ble lukket med et smell. S kom moren, bestemoren og tanten glade inn p rommet og gratulerte henne. Det virket som om ingen s hennes trer. De overs det utrolig godt.

Den kvelden la hun seg p sofaen i stua for sove. De fleste var opptatte p kjkkenet, mens noen satt i gjestestua og skravlet. Moren hennes kom og ba henne bli med bort til de andre og slutte oppfre seg p denne mten. Jenta tvang frem en stemme og sa: "mamma, jeg vil ikke gifte meg!" Stemmen var lav, og nrmest pipete. Hun var kvalt og sliten av all grtingen. Moren s strengt p henne og hvisket med en streng stemme: "Du har ingen valg! Du m! Vr rlig med meg n, er du ikke jomfru? Er det derfor? I s fall m du si det n s jeg vet hva jeg skal gjre!"

Jenta grt kjempe hyt. Hvordan kunne moren hennes si noe s stygt? Selvsagt var hun jomfru! Selvsagt var hun en ordentlig jente som oppfrte seg slik det var forventet! 

Den flelsen hun satt igjen med den kvelden var ubeskrivelig. Hun hadde forskt nekte, hun hadde forskt si nei, men ingen hjalp henne. Ingen forstod henne. Derfor bestemte hun seg for akseptere situasjonen og ba Gud om at dette skulle bli hennes billett til frihet. Kanskje denne mannen var snill og ville behandle henne bra?

Dagen etter dro jenta og bestemoren hennes ut for se etter klr til forlovelsen.  Det skulle bli en pen bukse og pen overdel, for de hadde ikke tid til se etter kjoler og tilpasse de. Shoppingen som alle jenter gleder seg til, var tung utfre for jenta. Hun hadde ikke lyst, men bestemte seg for gjre det likevel.

Dagen etter det igjen dro jenta, familien hennes og den 18 r eldre mannen ut p en pikniktur, s jenta skulle f lov til "bli kjent" med mannen. De fikk vekslet noen ord, og jenta merket fort hvor ulike de var. Han var gjerrig, tjente drlig, hadde ingen steder bo og bodde derfor med sine foreldre og hadde aldri gtt p skole. Hvilken fremtid skulle det bli mellom dem? 

Dagene gikk, og forlovelsesdagen var kommet. Den lille festen ble arrangert p den store balkongen til onkelen hennes. De vekslet ringer og alt gikk over p to timer. Da mannen og hans familie dro, var jenta utrolig skuffet over seg selv. Hun hadde sagt ja til noe hun ikke nsket. Hun hadde samtykket... Var det da tvangsekteskap? Hun hadde jo vrt med p alt. Hun hadde ikke rmt. Og om hun ville rmme, hvor skulle hun da? Hva skulle familien si? Hvor skuffet ville moren hennes vre? Skulle hun pfre moren enda en smerte etter den smerten faren hadde pfrt henne da han stakk av?

Planen var slik at jenta og familien skulle tilbake til Norge, s skulle jenta tilbake alene og tilbringe noen uker hos sin bestemor i juleferien og bli bedre kjent med mannen hun skulle gifte seg med. Sommeren etter skulle de gifte seg og jenta skulle bli igjen i hjemlandet. Planen var ogs slik at hun og mannen skulle bo hos hans bror som eide en leilighet midt i ingensteds.

Noen dager senere, skulle jenta og familien hennes tilbake til Norge. Jenta grt veldig mye. Hun hadde pakket bagasjen sin og puttet alle de nye klrne hennes og de nye hijabene. I hendene sine tok hun med den visne rosebuketten hun hadde ftt av den nye mannen hennes. Da hun satt p flyet tittet hun ut av vinduet og grt masse. Moren hennes tok en telefonsamtale fr flyet skulle lette og bekreftet ovenfor familien at de var p vei n. Moren sa ogs: "hun grter, jeg tror hun allerede savner forloveden sin."
Jenta grt ikke fordi hun savnet ham. Hun grt fordi det ikke var slik hun hadde hpet at sin frste ferie skulle bli. Hun grt fordi hun ville savne sin bestemor som hun er veldig knyttet til. Hun grt fordi hjemlandet hun hadde gledet seg til beske, var alt annet enn hva hun forventet seg. Hun grt fordi hun flte seg svak. Hun grt fordi hun ikke visste hva hun skulle si til hennes venner p skolen hun gikk p.

Dagene gikk, mnedene gikk og tiden for juleferien nrmet seg.
Jenta hadde snakket med sin mann p telefon flere ganger i uka. Mannen hadde flere ganger nevnt at han vil komme til Norge, at hun skulle slutte p skolen og jobbe for forsrge dem. Hun likte ikke ideen og hun skammet seg hver gang noen kom p besk og s bildet som hang p veggen i rommet hennes. Bildet var av henne og mannen sin. Han hadde gammeldagse klr, lite hr p hodet og var mye eldre enn henne selv. Hun s ikke p seg selv som pen, faktisk var selvtilliten hennes veldig lav, men hun syntes hun fortjente en som s "kulere" ut.
P skolen hadde hun blitt interessert i en gutt. Han likte henne ogs. Det skjedde aldri noe mellom dem, fordi hun alltid hadde i bakhodet at hun var forlovet med en annen.

Datoen for hennes nye reise var kommet. Hun sa farvel til sin mor og tok taxi til flyplassen.
P vei ned sa hun til seg selv at hun mtte gjre noe, men hva skulle det vre?
P flyplassen i hjemlandet ble hun mtt av bestemor og mannen sin. Hun ble kjrt til bestemors hus. Bestemor hadde laget middag, og alle tre satte seg sammen og spiste.
Da mannen dro, fikk jenta lov til sove i bestemors rom. Hun gruet seg til dagen etter. Hun ville egentlig bare forsvinne.

P morgenen stod jenta tidlig opp og satte seg for spise frokost med bestemoren sin.
Bestemoren hennes var som en engel. Hun var utrolig pen, og hadde snille yne. Hun visste ogs at bestemor likte henne veldig godt, for hun var bestemors frste barnebarn. Fr familien hennes flyktet fra hjemlandet, var hun hjemme hos mormor veldig ofte. Jenta husket godt at hun var veldig syk som 3 ring, og at bestemor smurte lunken olivenolje p brystet hennes og dekket det med avispapir s hun skulle bli fort frisk.
Kanskje det vil hjelpe snakke med bestemor? Kanskje bestemor ville hjelpe henne?

Hun trosset sin redsel og sin svakhet og fortalte bestemoren sin alt. Hun fortalte at hun ikke ville gifte seg med denne mannen. At han var gjerrig, gammel og patetisk. De hadde ingenting til felles. Hun hadde drmmer. Fremtiden hennes var i Norge, ikke her. Hun fortalte alt hun hadde p hjertet, bortsett fra den nye gutten hun likte p skolen. Dette kunne hun ikke snakke om, for hun visste hun ikke kom til f lov vre kjreste med noen.

N ventet hun spent p bestemors reaksjon. Hvordan skulle bestemor lse dette?

Bestemor tok tak i telefonrret og ringte hjem til denne mannen.
hun ba ham om komme s fort som mulig.

De snille ynene til bestemor var blanke. Jenta kunne se trene der, men bestemor forskte vre sterk. Jenta gikk inn for skifte fr mannen kom.
Da mannen kom sa bestemor at jenta skulle g inn p rommet. Jenta var redd.

De f minuttene inne p rommet opplevdes som lange timer. Hvorfor var ikke veggene slik som i Norge, slik at man kan hre alt gjennom veggen?

Plutselig kom bestemor inn i rommet. Hun sa ingenting, men pnet klesskapet og tok ut en eske som var gjemt bak klrne.
Denne esken hadde hun sett fr, det var den esket hvor gullet hun fikk av mannen l!

Bestemor gikk ut av rommet, lukket dra og jenta mtte igjen bli der og vente.

Plutselig hrte hun inngangsdra smelle.

Hun gikk ut av rommet forsiktig og gikk inn i stua hvor bestemor satt. Bestemor pnet armene sine og ville ha en klem.
Jenta kastet seg over bestemor. De varme hendene til bestemor strk henne over hodet og englestemmen hennes sa: "Ikke la noen tvinge deg til noe du ikke vil! Du vil aldri se denne mannen igjen".

Jenta grt fra hjerterota, men for frste gang var det gledestrer.

Hva skulle hun gjre n? Hvordan skulle hun dra tilbake til Norge og mte moren sin?

Det tok ikke lang tid fr telefonen ringte. Bestemor tok opp telefonen og ja, det var jentas mor.
Bestemor skrek og kjeftet og sa at jenta ikke skulle gifte seg med denne mannen samme hva! Bestemoren fortalte jentas mor alt, om hvor mislykket denne mannen ville vre og hvor trist jenta kom til leve sine dager.

Var det virkelig s lett? Lste alt seg med en samtale med bestemor? Hvorfor gjorde hun ikke det fr?
Jo, fordi tidligere var hun presset fra flere personer. Hun ble ikke hrt. De spilte p samvittigheten hennes og om hvordan hun m ofre noe for moren som ofret sitt liv for henne. Denne gangen var hun alene med en person hun flte seg trygg p.

Hun reiste tilbake til Norge og ble godt tatt i mot av moren. Det virket som om moren forstod hvilken tabbe hun var p vei til gjre. Historien til denne jenta endte alts godt, men hva med de andre jentene som opplever dette her i Norge? Hva med alle andre jentene som opplever dette i resten av verden? Har alle de en person de fler seg trygge med, og som er deres billett til frihet?

1

Hvem opplyser vre jenter?

  • Publisert 16.11.2017 klokken 14:20

Jeg har flere ganger tidligere skrevet at sex og kropp i mange kulturer er en skam snakke om.

Retten til bestemme over egen kropp og god seksuell helse er utrolig viktig, og seksualundervisning i skolen er sunt. Dette fordi det gir muligheten til alle elevene f den samme, sunne og ikke minst riktige informasjonen om kropp, utvikling, seksualitet, sykdommer osv.
Elevene p skolene i Norge fler at de ikke fr nok seksualundervisning (i flge en sprreunderskelse Norstat har gjort for NRK svarer 44 prosent at de er misfornyde eller svrt misfornyde med seksualundervisningen p skolen. Underskelsen er gjort i et representativt utvalg blant 600 jenter og gutter mellom 17 og 24 r), og derfor er det viktig at vi har en pen arena hjemme ogs, hvor barn/ungdom kan fle seg komfortable med snakke om slike temaer, slik at voksne mennesker med erfaring kan gi svar, i steden for f informasjon fra venner/nettsteder som ikke alltid gir den rette informasjonen.

I noen kulturer er det dessverrre fortsatt tabu snakke om menstruasjon, kroppshr, utvikling og ikke minst; voldtekt, graviditet og voldtekt i hjemmene.
Problemet ligger ikke bare der, men ogs i det at i mange kulturer snakker man aldri om seksuelle forhold som ikke knytter en mann og en kvinne sammen, derfor er det for mange unge mennesker veldig ukomfortabelt omgs homofile og transpersoner.


Ordet sex blir ikke brukt

Ordet sex blir som regel erstattet med "sove med", eller sove "ved siden av" noen. Jeg husker at en venninne av meg p barneskolen fortalte at hun hadde ftt mensen, og at hun n ikke kan sove ved siden av gutter, for da kunne hun bli gravid. Jeg ble utrolig redd og skjnte egentlig ikke helt hvordan dette kunne skje. Jenta forstod det ikke selv, for de hadde ikke snakket ordentlig om det hjemme, men hun var konstant redd for strekke ut etter gymtimene (hvor alle l p bakken og utfrte noen velser), fordi gutter kunne ligge ved siden av henne.
Vi som leser dette n kan tenke at dette er morsomt og uskyldig, men for jenta som hadde ftt denne informasjonen var det utrolig skummelt. Hun hadde ingen sprre hjemme, og menstruasjon p barneskolen er flaut ta initiativet til og snakke om selv. Derfor var det en utrolig lettelse for henne f RIKTIG informasjon i seksualundervisning som kom p skolen senere.

S, hvis en jente er usikker p hennes kropp, hva som skjer med den og hva som er riktig og feil om hva som vil skje med den seksuelle utviklingen av kroppen, hvordan kan hun da vite sine rettigheter og grenser senere?

 

Skolen m ta ansvar!

Det foreldre unngr snakke om hjemme, kan bidra til usikkerhet og at man ikke kjenner sin kropp og sine rettigheter. Alle skal ha informasjon om hvilke lover og rettigheter som gjelder i Norge nr det gjelder kjnnsidentitet og  seksuell helse, men ogs riktig informasjon om kroppsutvikling.
Fokuset m ogs vre p seksuell trakassering. Dessverre vokser mange jenter med tanken om at de m kle seg anstendig for ikke vekke seksuell opmerksomhet.

I en episode av et libanesisk TV-program kalt Lelnasher som kom p TVkanalen Al Jadeed den 06.11.17 var diskusjonen seksuell trakassering og det at den egyptiske advokaten Nabih Al-wahsh hadde sagt at det er en nasjonal rett voldta jenter som gikk med ripped jeans.
Her hadde de snakket med flere menn som pstod at det er selvsagt kvinnen som ber om seksuell trakassering ved kle seg tiltrekkende og sminke seg mye. Mennene sa at de aldri ville sett p kvinner som dekket seg nok.
Denne mentaliteten vokser veldig mange unge jenter med, og i steden for bli opplrt i at det er feil, og at det ALDRI er hennes skyld, blir hun dyttet i et hjrne og fortalt at hun er ansvarlig for urett som skjer mot henne fordi kroppen hennes er kvinnelig og fordi hun ikke skjuler seg godt nok.

 

Hijab beskytter ikke nok!

Da jeg gikk med hijab, flte jeg ikke at jeg ble beskyttet nok mot seksuell trakassering. Veldig mange menn plystra, slengte kommentarer og forskte komme for nrme og si seksuelle ting. Jeg mener derfor at jenters klesmte ikke er avgjrende i hva hun blir utsatt for. Og ja, jeg vet at mange n vil si at jeg gikk med sminke mens jeg brukte hijab, men er det en grunn nok til at gutter/menn ikke skal klare kontrollere seg selv?

Det at en jente fikser seg, kler seg pent, sminker seg og oppfrer seg feminint er ikke et sterkt nok grunnlag for seksuell trakassering.

Noen jenter som blir utsatt for seksuell trakassering m tle at urett skjer dem og tier om det for ikke pvirke familiens re. Hvorfor? Fordi det i mange kulturer automatisk blir pekt p jenta som opplevde trakasseringen i steden for gutten/mannen som utsatte henne for det.

Grunnene er mange, men strst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er re noe de brer over skuldrene sine hele livet, og noe de m beskytte. De skal ikke f et drlig rykte p seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Nr en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et drlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien ogs. Miljet rundt henne vil som regel peke en finger mot jenta/kvinnen og sette skylda p henne: Hvorfor akkurat deg og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppfrt deg anstendig s hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!


Hvorfor tar man ikke dette temaet i skolene? Hvorfor opplyser vi ikke vre jenter om at de eier sin kropp, de bestemmer hvor mye de vil vise/skjule av kroppen og INGEN kan beskylde jentene for noe, nr gutter/menn utsetter dem for seksuell trakassering?

Og for komme frem til dette punktet, m kvinner fle seg komfortable med sine kropper og sin seksualitet. Om hjemmene og foreldrene til disse jentene svikter, s kan ikke skolene og samfunnet svikte!


Ja, jeg gr med ripped jeans, og nei det er ingens rett voldta meg!

4

Koranskolene i Norge

  • Publisert 09.11.2017 klokken 13:26

De fleste av oss har n ftt med seg NRK sin avslring om historiene til barna som blir sendt p koranskoler i andre land, og blir mishandlet der. Sylvi Listhaug har innkalt 8 ministere til et hastemte i dag torsdag. ? Vi skal se om vi har godt nok regelverk og jobber godt nok for flge opp saker der barn blir sendt ut av Norge, sier Listhaug.

Jeg vil fortelle litt om visse Koranskoler i Norge, og nrmere bestemt Oslo. Opplevelsene vre er ikke s ekstreme som det de ungdommene opplevde i Somalia, men er ille nok til vre en skole i Norge. Normalt foregr koranskoler i norge slik at elever mter opp noen timer hver lrdag og sndag.

Jeg m presisere at mange koranskoler holder til gode retningslinjer og er slik folk forventer at de skal vre, men er vi sikre p at forholdene er slik i alle skolene og for alle elevene? I Norge drives koranskolene uten statlig kontroll. Barn som drar p slike skoler er fra 5-6 rs alderen og oppover. Opplring i islam for barn og unge foregr i lukkede miljer.

Da jeg var liten ble jeg sendt p en Koranskole p Grnland i Oslo. Jeg husker ikke navnet p skolen, da den ble revet ned og stengt ganske fort. Den frste dagen jeg var der, var jeg rolig og snakket ikke s mye. Jeg var ukomfortabel og flte det var uvanlig snakke arabisk i timene i forhold til sprket jeg var vandt med bruke utenfor hjemmet, norsk.

Dag to gikk ogs greit, men dag tre begynte jeg merke at noe var alvorlig. Frst er det verdt nevne at klassene var delt, guttene i et klasserom for seg og jentene for seg. I jenteklasserommet var det ogs en deling, de under ti r og de over ti r. Jeg satt sammen med de som var over ti r.
Vi kunne hre guttene le og snakke, mens vi hele tiden fikk beskjed om hviske hvis vi skulle si noe, fordi stemmen vr var en synd som guttene ikke skulle hre.

Dagen etter, hadde jeg sttt i gangen og snakket med en slektning (ung gutt) i pausen. En av de mannlige lrerne tok meg med til kontoret og der fikk jeg hylytt kjeft og ble fortalt om hvor drlig oppdragelse jeg hadde ftt, samt fikk jeg beskjed om st med ansiktet inntil en vegg og med armene opp i 15 minutter (fltes s mye lenger). Jeg grt s mye, og etter at jeg fortalte dette til min mot, ble jeg tatt ut av skolen.

En annen kvinne jeg kjenner, Khamissa Elmokadem forteller at hun ogs opplevde mishandling p en koranskole p 90-tallet. Hun skriver:

Da jeg var ca 8-9 r sendte foreldrene mine meg og mine 2 andre ssken p koranskole i helgene. Der gikk vi en del r. Men det var ikke noe skole jeg gledet meg til for si det snn. Men jeg flte meg forpliktet til lre meg det arabiske alfabete og suraene i koranen, snn at jeg kunne begynne be salah og lese og skrive arabisk. Unervisningsdagene gikk litt opp og ned. Var koranlreren i godt humr, var han snill, men hadde han en drlig dag (som han ofte hadde) s ville han bare fokuserer p straffe oss og og finne feil i oss. Feilene kunne feks vre at vi ikke leste hyt nok eller ikke klarte pugge bra nok. Jeg gikk i en klasse med gutter og jenter, men jentene satt p hyre side og guttene satt p venstre side. Lreren hadde en lang stokk som han brukte for peke p tavla. Denne stokken brukte han p oss ogs, om vi ikke hrte etter ble vi sltt med stokken p hodet og hendene. Han kunne ofte ogs sl hardt i bordet s vi skvatt. Jeg husker at jeg en dag kom med neglelakk og det var en av mine vrste dager der. Jeg ble mer og mer redd og jo eldre jeg ble, jo mer skjnte jeg at dette ikke var riktig.  En dag jeg og min bror kom hjem s grt jeg til moren min og sa jeg aldri ville g tilbake til koranskolen igjen fordi jeg ikke ville bli mishandlet og sltt med den stokken mer. Da tok moren min saken opp med faren min og han dro p Rahma og snakket med de som drev moskeen. Der konfronterte min far dem med det jeg hadde fortalt, men de mente at om det var noe, s var det fordi jeg fortjente det og hvis de ikke behandlet elevene snn ville de aldri lre. Etter det bestemte mine foreldre at vi heller skulle bruke helgene til lese for oss selv hjemme. Rahma moskn har forandret seg veldig etter min tid der, og det er jeg s glad for. Ingen barn skal bli behandlet p en slik mte, spesielt ikke i Gudshus.

 

Jeg har ingen oversikt over hvor mange barn det er som blir utsatt for slike opplevelser i Norge n, men jeg kan tenke meg at slike tilfeller fremdeles finnes.
S Norge, hva med overvke skolene vi har her i landet? Jeg er sikker p at de fleste skolene flger reglene, men gjr alle det? Tr barn fortelle om ting de blir utsatt for p disse skolene? Politikere m skaffe tilsyn! Vi m vite hva som skjer der og slutte vre naive og tro at vi sender barna til noe som vil gjre dem om til bedre mennesker!

0

F jentene ut i aktiviteter!

  • Publisert 09.11.2017 klokken 11:33

Dessverre vet vi at flere jenter blir fratatt muligheten til delta i gymtimene, svmmeundersvisning, leirskole eller andre aktiviteter av foreldrene sine, enten det er p grunn av kultur eller religion. Mange vil ikke at jentene skal g med badedrakt, dusje etter gymtimene eller overnatte utenfor sitt hjem.

Da jeg var yngre, var moren min en av disse som ville forhindre at jeg dusjet etter gymtimene. Selv om det bare er jenter i garderoben, var dette noe hun ikke var komforabel med, og det ble jeg ogs opplrt til ikke vre komfortabel med. Ingen skulle se min kropp, for denne er kun min. Kropp og seksualitet er ogs en skam snakke om i mange familier, og jenter blir derfor oppdratt til at kroppen, utviklingen og samliv ikke er diskuterbart. Det de fr beskjed om, skal de gjre, uten diskusjon.

P den tiden fikk jeg dusjet i lrergarderoben alene, men da jeg byttet skole, var ikke det en mulighet lenger, og jeg sluttet delta i gymtimene.

Min historie er ikke unik, og mange jenter opplever det samme.

Det er stadig flere jenter som blir nektet deltakelse og mtene dette blir gjort p er mange.
Noen fr beskjed om ikke delta koste hva det koste vil (selv om det vil pvirke karakterene eller fravret), mens andre gr s langt som skaffe legeerklringer som sier at jenta det gjelder ikke kan trene pga ulike helseplager.

Spr vi jentene om hva de selv nsker?
Nei! Det gjr vi ikke, og fordi dette er noe jentene blir opplrt til fra de er sm, er de ogs vokst opp med tanken om at det er det eneste riktige. De vet ikke hvorfor deres kropper er en skam, men de vet at snn er det bare! Om vi spr disse jentene om de selv nsker delta i feks gymtimene, svmmingen eller p leirskole, vil mange svare nei, fordi skamkulturen er noe de har i bakhodet sitt (uten helt forst den) og fordi de ikke vil skuffe sine foreldre.
I 2010 kunne vi lese at Nordlys skole skilte guttene og jentene fra undervisning i gym og svmming p grunn av en muslimsk jente p skolen. Da foreldrene til jenta ga beskjed til skolen om at jenta ville utebli fra undervisningen i gym og svmming p grunn av familiens trosretning, bestemte skolen seg for skille guttene og jentene i de aktuelle fagene. Slik fikk jenta vre med p undervisningen. Det samme kunne vi lese om i 2008 da Mllergata skole i Oslo valgte gjre det samme. Men problemet stopper ikke ved skille guttene og jentene fra hverandre, for i 2003 kunne vi ogs lese at elever ved Gerhard Schning Skole i Trondheim ville ha separate dusjer med beskjed om at de som muslimer ikke kan vre nakne foran hverandre.

Og dette problemet er ikke noe vi kommer til se mindre til fremover, snarere tvert i mot.

 

Hvorfor er det slik?
Selvoppfatning er et viktig begrep her. I sosial sammenheng sammenligner jenter seg selv med andre jevnaldrede jenter og mange av disse oppfatter sin kropp som mer hellig eller beskyttelsesverdig enn andre, p grunn av religionen sin eller kulturen de er oppvokst med. Disse ser p andre jenter som friere (og i ekstreme tilfeller, lsere) enn dem selv, og vil derfor ikke bli sett p p samme mte. Derfor beskytter de sin kropp med tildekking. De er ogs opplrt til at kropp og nakenhet er seksuelt og ingen skal kunne fantasere om deres kropper. For at kroppene skal beskyttes best mulig, starter man i ung alder med adskille gutter og jenter, men ogs jenter og jenter nr det kommer til nakenhet.


Det samme presset ser vi ikke hos guttene, for i mange kulturer er gutter oppdratt til vre frie og selvstendige. Det er ingen hemmelighet at skamkulturen og familiens re hovedsaklig er noe kvinnene brer over sine skuldre. De m beskytte familiens rykte og sitt eget rykte fra de er sm av.


Hvordan lre barna at kropp er naturlig?
Jobben starter ikke nr jentene nr en alder hvor de ikke lenger deltar p disse aktivitetene, men lenge fr om vi skal forhindrer at vi nr dette punktet. Vi m normalisere kroppsbildet og normalisere forholdene mellom gutter og jenter p skolen og i fritiden. Jobben starter med snakke om temaet med bde foreldre og barn, slik at jentene kan vokse opp med et normalt bilde til kropp og til trening.
Etter min mening er det ogs viktig ha strenge regler p skolen om at alle m delta i gymtimene, i steden for skille gutter og jenter fra hverandre. For hvis vi starter med skille dem i gymtimene fra de er sm, vil kravene bli strre og strre med tiden. For hvor gr grensa til hvor mye vi kan akseptere med religion og kultur som rsak? I forbindelse med jobben min har jeg flere ganger snakket med voksne kvinner som nekter fullfre sitt introdusjonsprogram fordi det er mannlige lrere og mannlige medelever. Dette selv om  de blir opplyst om at de ikke vil fortsette motta lnn og at oppholdstillatelsen muligens ikke blir fornyet.

Et slikt samfunn trenger vi ikke! En slik tankegang vil dra Norge tilbake i tid. Det er heller disse familiene som br tilpasse seg den norske kulturen enn motsatt, for som sagt, hvor gr grensene til nr vi kan sette ned foten og si nei?!

 

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no