Aldri før har jeg følt meg så uvelkommen i Norge som jeg gjør nå.
Jeg snakker stadig med folk som forteller om opplevelser de har av rasister og opplever selv at folk snakker stygt til meg.
Jeg har skrevet om dama som ba meg se til helvette og dra tilbake dit jeg kom fra, og slik føler jeg at ting rundt meg har blitt. Jeg får stadig høre/lese at jeg ikke er norsk uansett hvor hardt jeg prøver og at muslimer ikke har noe her i Norge å gjøre. En eldre nabo sa til meg i går at han ser det stadig blir flere og flere utenlandske her på Ellingsrud og at det gjør ham redd. Jeg får stadig spørsmål om hvorfor jeg ikke respekterer Norge nok til å ta av meg hijaben og at den jævla kulturen min gjør meg så undertrykt at det er synd på meg. Datteren min fikk tidligere slengt en tomflaske på hodet av en mann som ropte jævla utlending og fått høre at hun vil bli oppdratt til å bli en terrorist av en dame. Jeg har tidligere blitt nektet jobb pga hijaben min og det opplever mine venninner også.
Men det er ikke bare høyreekstreme som gjør at jeg føler meg ukomfortabel for tiden. Også ekstreme muslimer som sier at jeg ikke er muslim nok fordi jeg går vestlig kledd. Ekstreme muslimer som sier at de er villige til å kappe av meg tunga så jeg skal holde kjeft og slutte og fortelle media om det jeg ser på som “den vanlige muslimen”. Folk sender meg beskjeder hvor de sier de håper jeg gir meg før det er for sent for meg og at jeg er en skam for muslimer.
Jeg bare forstår ikke hvorfor man ikke bare kan se bort fra det man ikke liker? Gå forbi eller bytte kanal? Jeg passer ingen andre steder enn i Norge, her er jeg oppvokst og her kommer jeg til å dø. Her ble min datter født og det er her hun tilhører. Selv om jeg ser til helvette og drar tilbake dit jeg kom fra, så vil jeg fortsatt være en utlending der… Og hvis jeg gjør det, hvordan vil min datter føle det da? Hun vet ikke om noe annet enn Norge! Det er her hun har venner og familie. Det er her hun har et hjem. Det er dette språket hun kan.
Av hele mitt hjerte håper jeg at all den ekstremismen ute nå roer seg ned for barna våre sin skyld.
Sjokkerende å lese. Jeg er etnisk norsk sjøl, så jeg har aldri opplevd rasisme, men jeg har ingen tvil om at det skjer. Vi fikk ikke innvandrere til dette landet inntil relativt nylig i forhold til mange andre land, så veldig mange trenger fremdeles å vende seg til det å se folk fra andre kulturer, og den eldre generasjonen spesielt er nødt til å forstå at innvandrere ikke er noen trussel for norsk kultur, det er bare litt nytt og bra krydder. Det er skamfullt hvor fordomsfulle folk kan være bare fordi folk ser litt annerledes ut eller har litt annerledes kultur.
Kan også skjønne den at når du er moderat muslim i Norge blir du på en måte dratt i to retninger hvor andre muslimer vil at du skal være mer streng muslimsk mens andre nordmenn vil at du skal bli mer norsk.
Det er veldig synd at du må oppleve sånt no, men det er bra at du snakker ut om det. Det er altfor mange nordmenn jeg har prata med som virker som om de tror at det omtrent ikke er rasisme i dette landet, så sånne opplevelser må komme ut i det åpne så vi kan forbedre ting. Jeg ønsker deg og dattera di lykke til, og ikke la noen fortelle deg hvem du skal være.