Kjære nordmenn.

Dere som hver dag kommenterer meg og min hijab. Dere som hver dag protesterer over mitt utseende… Dere fratar meg min frihet!

Det går ikke en eneste dag uten at dere sender meg  beskjeder om at jeg ikke er bra nok fordi jeg dekker håret. Dere oppfordrer meg til å kle av meg fordi dere mener at det er det mest riktige å gjøre når jeg bor i Norge. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg protesterer, klager og går ut med hijaben min igjen og igjen, og da fortsetter beskjedene deres. Det dere gjør kalles press!

Min frihet til å velge hvor mye hud jeg vil vise og hvor mye jeg vil dekke av min kropp, presser dere mot veggen hver dag. 

Om dere så til slutt gir dere med klespresset, starter dere å presse meg til å forklare hvorfor jeg velger å ha den troen jeg har. Dere tror det er noe jeg er pliktet til å forklare når dere spør. Jeg har tidligere svart på alle spørsmål jeg har fått fordi jeg mener at kommunikasjon er den eneste måten å forstå og å akseptere hverandre på, men dere tror at dere har krav på en forklaring, og forventer at forklaring skal være en naturlig del av min hverdag. 

Tidligere kunne jeg praktisere min religion slik jeg selv ville, uten å frykte fordommer, nå kan jeg så vidt vise meg frem med hijab i gata før fordommene starter. Dere fratar meg friheten til å være meg selv.

Og om ikke dette er nok, blir jeg hver dag også presset til å ta en ufrivillig kamp om likestilling. Mens norske kvinner kjemper om likestilling med menn, kjemper jeg som muslimsk kvinne om å bli likestilt med ikke-muslimske kvinner. Når dere ser meg, tror dere automatisk at jeg er svak, at jeg ikke har sterk nok personlighet til å ta egne avgjørelser og at jeg har en voldelig tankegang. 

Jeg må hver dag kjempe for å vise at jeg er en sterk kvinne som selv bestemmer alt i mitt liv, men det er vanskelig når dere tar fra meg min frihet til å være den feministen jeg er, kun fordi dere tror at det er menn som kontrollerer meg. 

I tillegg til alt dette fratar dere meg retten til å kalle meg selv norsk, selv etter 26 år i Norge. Jeg har hele tiden vært stolt av å være en del av dette landet og jeg har jobbet hardt for å være en som bidrar positivt i samfunnet, men dere ser ikke på meg som norsk fordi jeg har et annet utseende og en annen tro. 

For å bli akseptert må jeg hele tiden fortelle dere nordmenn hvor takknemlig jeg er som får lov til å bo i Norge, noe som er helt feil! Jeg har like mye rett til å bo her som dere, og friheten til å kalle meg norsk vil jeg gjerne beholde!

Samtidig som dere inkluderer barna deres i dåp, konfirmasjon og gudstjenester, klager dere om jeg forteller min datter at vi er muslimer. Jeg har oppdratt henne slik jeg selv ble oppdratt, som en åpen muslim som drar i både kirker og moskeer, men dere sier at det jeg gjør er feil og at vi ikke skal snakke religion med barn. Hvor er min frihet til å oppdra mitt barn slik jeg selv vil?

Dere nordmenn som handler på denne måten: Hvor lenge skal dere holde på slik? 

I Norge hvor det alltid ropes ut om frihet, blir hundrevis av muslimske kvinner frattatt sin frihet hver dag, og jeg nekter å være en del av dem!

Hei alle sammen!

Etter mitt siste TVbesøk på 17. mai, har 3 venner tatt kontakt med meg angående en diskusjon som har foregått i en Facebook gruppe og som har omhandlet meg og min hijab.

Selvsagt er ikke dette første gang en slik diskusjon dukker opp, og flere ganger tidligere har jeg skrevet om dette, men det som var spesielt denne gangen var at temaet jeg diskuterte skulle være hyggelig, og selve dagen skulle være en hyggelig dag for alle! Likevel klarer noen å trekke frem en diskusjon ut av de korte 3 minuttene jeg var ute.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det første jeg reagerer på er at de menneskene som mener at muslimske kvinner er undertrykt, undertrykker kvinner selv! De samme menneskene som mener at muslimske kvinner ikke klarer å stå på egne ben, er de menneskene som er først ute og tråkker muslimske kvinner ned. I dette tilfellet handlet intervjuet om mitt første møte med 17. mai, og skulle egentlig være et litt komisk intervju, og det folk reagerer på er som alltid, hijaben min.

Siden temaet ble nevnt, så kan jeg komme med min mening om hijab og andre religiøse symboler/plagg på TV. 

Da NRK forbød kors i 2013, var dette kun i forbindelse med nyhetssendingene deres, og ikke i alle andre programmer. NRKs programdirektør Grete Gynnild-Johnsen sa dengang: “Det er ikke slik at vi nekter fjernsynsprogramledere å bruke religiøse symboler, men det kommer an på omstendighetene. I en nyhetssending skal man framstå mest mulig nøytral, mens dette ikke trenger å være like viktig i for eksempel et underholdningsprogram.”

Programmet jeg dukket opp i på 17. mai var et underholdningsprogram, og i alle andre sendinger jeg har deltatt, enten det er nyhetssendinger eller andre programmer, har jeg deltatt for å si MIN mening om ulike temaer, jeg har aldri vært med i noen sendinger for å ta en nøytral stilling. Dermed bør ikke mitt plagg spille noen rolle, og bør absolutt ikke være forbudt på TV.

Det med hijabforbud er et tema vi aldri kan diskutere nok og det dukker opp igjen og igjen stadig vekk. Det jeg mener og alltid har ment om hijabforbud, enten det er på TV, skoler eller generelt i samfunnet, er at et forbud vil skape større skiller i samfunnet.  

Hijab er viktig i mange kvinners personlige praktisering av islam, og de fleste av dem gjør dette med glede. Hijaben er for dem et bånd som trekker dem nærmere Gud. På en annen side er disse kvinnene glade for å kunne vise andre hva de tror på. 

Jeg forstår godt at jeg aldri vil kunne bli en nyhetsreporter på norsk TV med hodeplagget mitt, men med den jobben jeg gjør, ser jeg ikke problemet. Jeg er stolt av hodeplagget mitt, og så lenge folk reagerer, så vet jeg at jeg og de andre hijabistene fortsatt har en jobb foran oss. 

Gleder meg til den dagen vi slutter å reagere på hverandres klær, hvor alt blir vanlig for oss og hvor mennesket og deres meninger og handlinger blir fokuset vårt.

Mange ser på muslimske kvinner som svake, uten egne meninger og avhengige av å bli styrt av menn. Mange tror at hijab er noe menn har funnet på for å undertrykke kvinner og at muslimske kvinner ikke klarer å stå på egne ben.

Jeg kjenner utrolig mange flotte, sterke, selvstendige og modige kvinner, og den siste tiden har vi sett at mange av disse har vært i media, skrevet og ropt ut med høye stemmer og tatt stilling i kampene vi daglig kjemper. 

Det som er trist er at noen andre kvinner som er mot islam og hijab slenger kommentarer og ser ned på oss, i steden for å heie oss frem. De klarer ikke å tro at muslimske kvinner faktisk har så mye mot og styrke i seg, uten at menn står bak dette. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Personlig kommer min styrke fra min mor som tidlig måtte klare seg med to barn i et fremmed land på egenhånd. Da min far dro fra oss, satt hun igjen alene uten jobb, inntekt, språk eller andre midler for å klare seg, og i steden for å sette seg ned og gråte, tok hun seg sammen og startet en lang reise hvor hun jobbet mye med seg selv og med oss. Hun viste oss tidlig at kvinner ikke er avhengige av å ha menn med seg, og at kvinner kan få til ALT de ønsker å få til. Etter mange harde dager med jobb, skole, flytting, å forsørge to barn, lære seg en ny kultur hun ikke var kjent med, klarte hun det!

Da hun valgte å bære hijab, bodde vi alene uten menn. Da jeg valgte å bære hijab, stod hun i mot til å begynne med, men støttet meg senere i mitt valg, og også da bodde vi alene uten menn. 

I dag oppdrar jeg min datter alene. Alle valgene jeg tar i livet, tar JEG selv, uten påvirkning. Jeg får mye støtte og råd, men jeg har til syvende og sist det siste ordet. Og på samme måte som jeg ble oppdratt til å se, vite og kjenne på at kvinner er frie individer og selvstendige sjeler, oppdrar jeg i dag min datter til å vite det samme.

På lik linje som jeg som feminist har forstått dette, har de fleste myslimske kvinnene i Norge også forstått det. 

Trist blir jeg når jeg ser at kvinner som er ute nå for å feie en bane slik at alle andre kvinner også kan komme frem og vite at de klarer alt, blir trakassert av andre. 

Menn skriver ofte kommentarer til meg hvor de ber meg kle av meg for å bli hørt, men det triste er at andre kvinner også gjør det samme.

I steden for at kvinner skal støtte hverandre og gi styrke til hverandre, hater de hverandre og tråkker hverandre ned.

Det samme skjer dessverre blant muslimske kvinner som er ute i media nå! Snakker man tilfeldigvis om de samme tingene i aviser, TV eller andre steder, får man kommentarer som: “men dette har JEG sagt tidligere”, i steden for å vise støtte til hverandre og forstå at kampene vi kjemper for å bli forstått og akseptert, ikke blir vunnet når kun én snakker om det, men noe vi må kjempe om sammen! 

I min jobb som tolk møter jeg i dag mange unge kvinner som tror at mannen bestemmer alt. De kommer fra en kultur som er annerledes enn vår. For å kunne forklare disse kvinnene hvilke rettigheter de har, og for at de virkelig skal forstå dette, bør de høre det fra andre KVINNER. 

Det jeg tidlig la merke til med flyktningskvinner, er at de fort reagerte med: “men jeg kan ikke dra til krisesenter, for dette vil bringe skam over familien, dere kan det fordi dere har annen kultur”. 

For å kunne hjelpe disse kvinnene, bør rådene derfor komme fra kvinner som har samme bakgrunn som dem, og som forstår hva de mener når de snakker om skam, ære og familie. Kommer rådene fra en som forstår, men som samtidig står i mot at de skal bli trakassert med skam og ære som unnskyldning, vil man oppnå mer. 

La oss derfor ta hverandre i hendene, styrke hverandre og heie frem selvstendige kvinner, i steden for å dra hverandre bakover!

Jeg er kjempe lei av å lese kommentarfeltene på Facebook når det gjelder frigjøringsdagen og 17.mai feiringen.

Mange prøver å formidle at de med utenlandsk bakgrunn ikke har noe å gjøre på disse dagene, og at Norge ikke lenger er fritt ettersom dørene for innvandrere er åpne.

Noen av kommentarene som har provosert meg:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

“Gratulerer. Dagen er for alle Nordmenn med forfedre som er Norskfødte.”

“Vi er dessverre i ferd med å overgi vårt land til fremmede. Derfor har man etablert Selvstendighetspartiet sim vil stanse innvandringen og beholde Norge som et selvstendig land.”

“Så spør jeg : er vi så fri nå som landet invaderes”

“Det styggeste som finnes er utenlandske klær og burka på norsk markeringsdag.”

“Kun ekte nordmenn med norske forfedre bør delta på 17.mai feiring.”

For meg så virker det som om vi aldri er bra nok uansett hva vi gjør! Hvis vi kommer hit, integrerer oss, utvikler kjærlighet til landet, deltar i feiringer, blir glade når det er gleder og triste om noe vondt skjer, etc etc, så er ikke det bra nok… Og om vi ikke gjør det, er det også en dårlig ting.

Jeg personlig er utrolig glad i Norge. Dette er mitt land og mitt hjem! Selvsagt er 17.mai en naturlig del av det å være norsk og en naturlig ting for meg å delta i! 

Jeg er for at alle som er i Norge skal feire dette vakre landet vi bor i, og jeg står sterkt i mot at noen andre flagg enn det norske flagget skal heises og vaies med. Dette er Norges bursdag, og det er Norge vi må feire!

Kan ikke folk la alle få gleden av denne dagen uansett om man er religiøs eller ei, etnisk norsk eller ei, lys i huden eller ei, bodd her hele livet eller ei? Kan vi ikke bare la folk delta i- og være en del av denne gleden?

I mine øyne er det å se at folk med utenlandsk bakgrunn deltar i feiringen på 17.mai noe å være stolt av som nasjon! Det betyr jo bare at vi har gjort en utrolig god jobb og fått folk til å like dette landet og at integreringen går rette vei.

Islam har en stund nå tatt mye plass hos folk. Kommentarerfelt på Facebook, Instagram, Twitter og andre sosiale medier fosser av hatefulle ytringer.

Det mange mennesker glemmer er at barn bruker sosiale medier som en del av sin hverdag. Disse får med seg kommentarene.

På samme måte som min datter har blitt utsatt for rasistiske kommentarer og handlinger av fremmede, har mange andre barn også blitt utsatt for det samme. Rasisme via internett er ikke et unntak. 

Kommentarene der setter dype spor og er med på å utvikle personligheten til disse barna. Hvilken fremtid er vi med på å utvikle her? 

Vi deltar i å lage et skille på barna. Vi avler et samfunn som er delt i to: “oss og dem”. Vi bidrar til polarisering og integreringsproblemer.

Min datter og andre barn har derfor vært med Minhaj Ungdom og laget denne videoen. 

Før dere velger å reagere på at vi har valgt å la barn delta i en slik videosnutt og å lese disse kommentarene, må dere forstå at dette er noe som ligger ute på nettet hver dag! Dette er noe barn får med seg og noe de dessverre lærer seg å leve med.

Nei til rasisme! Nei til å gjøre forskjell på barn! Velg deres kommentarer med omhu!

#stopphatet

Nesten hver gang jeg poster ut noe angående hijab, får jeg spørsmålet om min datter skal bli tvunget til å bruke hijab snart.

Her er svaret mitt til dere som måtte lure:

Min datter oppdras til å bli en selvstendig jente med egne meninger! Hun har en veldig sterk personlighet og det bekrefter lærerne hennes på skolen. Hun oppdras til å kunne ta egne valg og avgjørelser. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hijaben hennes er ikke noe jeg bestemmer, men om hun velger å bruke hijab, enten det er nå eller senere i livet, så har hun min støtte! Velger hun å ikke bruke hijab, støtter jeg henne også! 

Likevel oppdrar jeg henne som muslim. Jeg lærer henne om islam samtidig som jeg lærer henne om alle andre religioner. Jeg forteller henne hvorfor vi er muslimer og forteller henne også at islam lærer oss at ingen skal bli tvunget til noe som helst og at vi skal være gode, åpne og aksepterende med alle rundt oss. Hun får lov til å gå i kirker og synagoger og hun blir med til moskeen. Det er viktig for meg at hun lærer mer om likhetene mellom religionene, enn om forskjellene.

Dette er det jeg prøver å formidle gjennom mine innlegg. Feministen i meg sier at en jente/kvinne alene har retten til å bestemme om hun skal/ikke skal dekke seg til. Ingen andre skal bestemme dette.

Jeg forventer at samfunnet skal støtte valgene min datter tar så lenge hun ikke skader seg selv eller andre. På samme måte som jeg er oppdratt i en familie som har gitt meg støtte, lært meg å være fri og lært meg å være selvstendig, og på samme måte som jeg fikk støtte av samfunnet til å vokse opp og bli den jeg er i dag, forventer jeg det samme nå både hjemme hos oss og av samfunnet, selv om hijabsynet har forandret seg fra den gang jeg vokste opp og til nå.

Feministen i meg sier at vi må støtte jenter til å vite at de skal ta kontrollen over seg selv, sin kropp, sin identitet, sin utdanning, sin fremtid, hvem de skal gifte seg med etc, uten begrensninger! Vi kan ikke fortelle en jente at hun bestemmer over egen kropp, men at hijab er noe hun ikke får lov til, akkurat slik som vi heller ikke kan fortelle en jente at hun er fri og selvstendig til å ta egne valg, men at hijab er noe hun MÅ ha.

På samme måte som dere ville tatt en prat med deres datter eller sønn dersom de velger noe annet enn det dere foreldrene ønsker, kommer jeg også til å gjøre det og vi vil alltid finne løsninger gjennom kommunikasjon. 

Islam er ganske missforstått. Betydningen av hijab i islam er fullstendig feiltolket i dagens samfunn. De fleste tror at islam dreier seg om tvang og undertrykkelse av muslimske kvinner. Dessverre eksisterer denne tvangen og undertrykkingen, men det er (og dette får jeg ikke sagt mange nok ganger), ikke islam som står bak, men derimot den mannsdominerte ukulturen i mange land.

I Koranen står det:

Ingen tvang i religionen

لا اكراه في الدين
There shall be no compulsion in the religion

Det at noen familier tvinger jenter til å dekke seg til, strider totalt mot islams lære. Dette fordi troen skal komme fra hjertet og handlingene skal være noe man gjør fordi man tror på det, ikke på grunn av tvang eller frykt. Religion er en personlig til mellom et menneske og Allah/Gud. 

Det er nå på tide at vi begynner å skille på ukultur og på islam, og det er på tide at vi slutter å gi islam skylden for undertrykkelse av kvinner, tvang, vold, ekstrenisme og lignende. Islam skal ikke ta skylden for alt det visse mennesker gjør.

Så svaret mitt er:

Nei, jeg skal ikke tvinge hijab på min datter! Hun skal ta egne valg her i livet og min rolle som mor er å veilede og å støtte henne gjennom alt, enten det er med eller uten hijab.