Dagen har publisert en ny debatt: http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/HODEPLAGG/Niqab-burka-og-hijab-380834

En mann som tydeligvis har svaret på hva niqab, burka og hijab er, og løsningen på det. 

I motsetning til moren til denne tyrkiske guiden, brukte ikke min mor hijab i Libanon. Hun gikk heller ikke med hijab de første 6 årene i Norge. Og vet dere hva? Hun hadde utrolig store problemer med å bo i Norge og å integrere seg, JA! selv uten hijab! På vår tid var det ingen som tok hånd om innvandrere på samme måte som nå. Ingen obligatoriske samfunnstimer for å integrere seg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Etter at faren hennes døde, begynte min mor å søke trøst i Gud og islam, og hun endte opp med å bruke hijab av fri vilje fordi det var hennes måte å få fred på. 

Etter at hun begynte å bruke hijab, kom vi i en periode hvor vi ble nødt til å flytte og hun ble nødt til å forsøke å å integrere seg på en annen måte. Hun innså at livet i Norge var noe hun måtte akseptere uansett om hun trivdes eller ikke, fordi barna hennes har det bra her, og det var først da at hun fikk seg jobb og lærte språket flytende. 

Jeg er så lei av å lese om hva menn mener passer dem best å gjøre når det gjelder kvinneklær. Vil de ha kvinner med lite klær på kroppen, sier dem at hijab, burka og niqab er politiske symboler og at det hemmer integreringen. De lager da lover som nekter kvinner å dekke seg til og straffer dem med bøter og/eller fengsel. Vil dem ha kvinner som er fullstendig dekket gjør dem plagget om til noe obligatorisk og straffer kvinner som går uten med pisking og fengsel.

Jeg forstår ikke!

Hvorfor kan vi ikke la kvinner velge selv? Hvorfor må vi gjøre klær til mer enn det er? Hvorfor kan vi ikke se det som betyr mer enn x-antall meter bomull på kroppen? Hva med hjernen, hjertet og sjelen?

Menn har gjennom alle år fortalt kvinner hva som er det mest riktige å gjøre med sin kropp, og kvinner har bare fulgt etter lovene og reglene som menn har produsert, fordi de er det svake ledd. Ingen kvinne ønsker å bli straffet for sine klær, og ingen kvinne ønsker å kjempe en kamp alene når “alle andre” følger etter strømmen. 

Hijab er religiøst, uansett hvor mye motstanderne prøver å vri og å vende på det! Noen kvinner velger å bruke det og andre ikke, og vet dere hva? Det er helt greit! Det viktigste er at vi gir kvinner muligheten til å velge! Men slik er ikke samfunnet lagt opp… I går skrev jeg at jeg aldri har følt meg fri:

Jeg har aldri vært en fri kvinne… Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

Veien videre: 

Er det ikke på tide å innse at vi har større problemer i livet enn å prøve å finne ut hvorfor noen kvinner føler seg frie når de kler av seg mens andre føler seg frie nr de dekker seg? Kan vi ikke heie frem kvinner som tar valget uten å ha en mannlig stemme som skyver henne mot retningen han synes er riktig? Kan vi ikke konsentrere oss om å VIRKELIG frigjøre kvinner? Fra æresdrap, tvangsekteskap, omskjæring og lignende problemstillinger?

Kan menn slutte å avgjøre hva som er riktig for kvinner og la kvinner selv ta sine avgjørelser?

Jeg har aldri vært en fri kvinne… Og vet du hva? Mest sannsynlig kommer jeg aldri til å være det heller. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi vår stygge verden er lagt opp slik. 

Fra jeg ble født, ble jeg dømt. Det svake skjønn. En jente. En som ikke vil få de samme mulighetene som gutter og menn her i livet.  En som må ta vare på utseende, fordi jenter og kvinner må se bra ut. En som må kle seg anstendig for å unngå å bli klådd på. En som må studere mye for å være likestilt med menn, men som likevel må godta å få mindre lønn. En som ikke skal være for åpen, men heller ikke får sjenert. En jente, noe feminint som alle må hjelpe på veien.

De siste ukene har jeg virkelig følt meg fanget. Bare fordi du er kvinne, så skal alle ha en mening om deg, ditt liv, dine klær, ditt utseende, hva du snakker om og mener og ikke minst om din personlighet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hvem er jeg?

Med dine høyreekstreme øyne er jeg en hijabist, ergo undertrykt. Jeg har mest sannsynlig en mann og 5 barn hjemme. Jeg valgte ikke hvem jeg skulle gifte meg med, for det var pappas oppgave her i livet. Mannen min heter sikkert Mohammed eller Ahmed. Jeg får ikke kastet min hijab bort fordi mannen min har kniven sin klar under hodeputa. Jeg har ikke jobb fordi NAV bruker sine penger på sånne som meg, som snylter fremfor å tjene samfunnet. Jeg kom til Norge for å spare masse penger og kjøpe hus i hjemlandet. Og ikke minst kom jeg hit med min tilbakestående tankegang for å spre sharialoven her.

Er det ikke det du tenker?

Med dine sympatiske øyne er jeg så undertrykt at du snart ikke vet hvor du skal gjøre av deg. Du vet ikke hvor du skal starte for å ofre meg hjelp. Du må fortelle meg at hijab ikke er en del av min religion og at jeg har krav på å bli fri, og for å bli det, må vinden blåse i håret mitt. Du skal støtte meg når jeg får drapstrusler når hijaben er brent. Du må informere meg om at familiehuset og krisesenteret er noe jeg kan bruke når min mann tvinger meg til samleie på kveldene. Du vil nekte meg å bruke burkini fordi du vil frigjøre meg fra den dumme religionen min som er dominert av menn.

Med dine ekstremislamistiske øyne er jeg et null. Jeg har en halv hjerne og derfor er jeg ikke i stand til å ta noen valg. Du er mannen som vet best om hva jeg bør og ikke bør gjøre. Du vet at om jeg dekker meg så er jeg beskyttet fra de andre mennene så ingen skal se på meg og vite at jeg eksisterer. Du sier at islam har gitt meg rettigheter, men du styrer hvilke av disse jeg får lov til å bruke, fordi du vet best, fordi du er en mann, mens jeg bare er en liten kvinne. Du håper at jeg ikke blir for fri, for det kan være farlig for vår levemåte, som du tror jeg er så fornøyd med. 

Men hva med meg? Har noen av dere tatt seg tid til å tenke på hva jeg vil? Hva jeg mener? Hvordan jeg vil leve? Frihet for deg trenger ikke å være det samme som frihet for meg, og som jeg pleier å si; når du må fortelle en kvinne hva hun må gjøre for å være fri, da har du tatt fra henne friheten til å velge å være fri!

Som kvinne med to kulturer kommer jeg aldri til å være bra nok for dere. Jeg er enten for undertrykt eller for liberal. Og det er ikke fordi jeg virkelig er en av delene, men fordi dere har forhåndsdømt meg. 

Sannheten er at jeg føler meg balansert. Jeg er ikke ekstrem selv om jeg dekker håret, og jeg er ikke løs selv om jeg går med trange jeans. Jeg er ikke undertrykt selv om jeg er muslim, og jeg er ikke åpen for trakassering selv om jeg sminker meg og er ute på konsert. 

Jeg er en kvinne som prøver å leve slik hun selv vil. Jeg er en kvinne som trives best når hun blander to kulturer og en religion i mikseren, til de blir en god og luftig deig som jeg synes smaker godt. Du trenger ikke å mene det samme, men du skal heller ikke presse meg til å leve på din måte! Jeg er en kvinne som vil bli akseptert for den hun er, og selv om jeg nå innser at jeg mest sannsynlig aldri kommer til å være fri, så skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør, sånn at min datter og deres døtre får et fritt og verdifullt liv i fremtiden.

De siste to ukene har burkinidebatten og Mela festival trakasseringen gjort meg oppmerksom på en ting; jeg blir bestemt over og styrt, uansett om jeg vil det eller ikke. 
La meg starte med Mela saken. Jeg og en venninne er på konsert. Vi ser en gjeng unge gutter som danser brått og treffer oss uansett om vi vil eller ikke. De tar så frem sine telefoner og tar bilder under skjørtene til jentene foran oss. Hva gjør jeg? Jo, jeg blogger om det og bestemmer meg for å anmelde saken. Hva gjør dere? Jo, dere dømmer meg med en av to ting:

1. Skal ikke hijab beskytte deg fra å bli seksuelt trakkasert? Ta den av da den vekker mer oppmerksomhet enn noe annet. Det er DERES kultur, dette skjedde ikke før dere kom inn i landet.

2. Hva gjør en jente med hijab på konsert? Hadde du kledd deg mer anstendig og oppført deg pent så hadde det ikke skjedd. Du gjør dette for oppmerksomhet.

Uansett, så var jeg feil. Det er min skyld at jeg var der, min skyld at jeg gikk med de klærne, min skyld at det skjedde akkurat MEG. Jeg får beskjed om at jeg burde ha meldt i fra tidligere, eller at jeg ikke skulle ha meldt i fra i det hele tatt. Uansett hva jeg gjør, så gjør jeg feil!
Jeg får beskjed om at jeg svartmaler innvandrere når jeg nevner at guttene har utenlandsk bagrunn, eller at jeg ikke er nøye nok når jeg ikke skriver hvor det var de kom fra. Jeg er dømt, styrt og det frie valget jeg tok om å blogge og å anmelde, er snudd om til å peke mot min retning; det er meg det er noe galt med.
 

Den andre saken er burkini debatten. Etter at jeg debatterte mot Carl I. Hagen fikk jeg mange positive tilbakemeldinger, men også mange negative.
Hvorfor klarer du ikke å frigjøre deg fra dette plagget som undertrykker kvinner? Hvorfor kan du ikke sympatisere med dine medsøstre som blir tvunget til å dekke seg, og kaste plagget bort? Hvorfor kan du ikke respektere de norske reglene? Dra dit du kommer fra om du ikke klarer å integrere deg, på stranda går vi med bikini!

Hvor er jeg midt opp i dette? Hvor er mine valg, mine rettigheter og mitt JEG? Hvor er valgfriheten, religionsfriheten og klesfriheten? Hvor er kvinnerettighetene?
Det er virkelig trist og skamfullt å se at vi i 2016 ikke har beveget oss ett eneste skritt i riktig retning mot kvinnefrigjøring! Vi skal enten dekke oss til, eller kle av oss. Vi skal bli fortalt hvilke yrker som passer oss og hvilke som ikke gjør det. Vi skal bli styrt som små brikker i spillet som heter Politikk.

Og kvinner som reiser seg opp og forsøker å gjøre noe med saken, får fort teip om munnen og lenket i bakken. Kvinner skal ikke være frie! Det er noe vi frykter. Frie kvinner er tydeligvis skummelt… Men hvor lenge skal vi holde på slik?

Burkini og hijabdebatten de siste ukene har vekket mange mennesker fra sin dvale som forkjempere for kvinnerettigheter. Alle har en mening om temaet og vi leser om de som elsker plagget og om de som hater det. Noen synes synd på kvinner fordi de må dekke seg, mens andre synes synd på dem fordi de ikke får dekke seg til.

For min del leser jeg de fleste kommentarene og himler med øynene! “Kast plagget, frigjør deg!” Eller “Bruk plagget, dekk deg!”  Begge kommentarene er like ille og begge kommentarene forteller meg én eneste ting: DERE HAR MISFORSTÅTT FRIGJØRING! 

Slutt å fortelle kvinner hva de skal og ikke skal gjøre! La kvinner selv få bestemme! Frihet er ikke lite klær på kroppen og ærbarhet er ikke mye klær på kroppen! La kvinner selv avgjøre hva de vil gå med uten at dere blander dere!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Frihet er når dere slutter å fortelle en kvinne hva hun skal gjøre for å være fri! 

Frihet er når dere slutter å dømme en kvinne ut fra utseende og klærne hennes! Kvinner er mer enn en kropp.

Da har jeg trukket ut to heldige vinnere som får tilsendt smykker i posten.

Vinnerne er:

1.  [email protected]

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

2. [email protected] 

Kan dere sende meg en epost med kontaktinformasjonen deres slik at vi kan sende premien i posten?

Gratulerer!

Den siste uken har vi diskutert seksuell trakassering en del i mediene etter min opplevelse fra Mela festivalen. På nyhetene hørte vi politiet si at innvandrere/utenlandske kvinner ikke melder i fra om seksuell trakasserin og voldtekt i like stor grad som andre, og at det er grunn til å tro at vi snakker om store mørke tall.

Seksuell trakassering og voldtekt skjer over alt og i alle miljøer, også blant etnisk norske, men i dette innlegget skal jeg skrive om de utenlandske miljøene. Nå skal jeg gå inn på de mest ekstreme miljøene og her grer jeg ikke alle under samme kam! Jeg vet at temaet er tungt, men vi må våge å innrømme at vi har et problem i visse miljøer og våge å være ærlige på det for å kunne få en løsning.

Så hvorfor er det slik? Hvorfor melder ikke vi i fra? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Grunnene er mange, men størst av dem alle er skam. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er ære noe de bærer over skuldrene sine hele livet, og noe de må beskytte. De skal ikke få et dårlig stempel eller et dårlig rykte på seg, og seksuell trakassering og voldtekt er toppen av det skamfulle. Når en kvinne blir utsatt for seksuell trakassering, bringer hun et dårlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien også. Miljøet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda på henne: Hvorfor akkurat du og ingen andre? Hva gjorde du der? Hvorfor var du der til den tiden? Hadde du oppført deg anstendig så hadde ikke dette skjedd! Du kledde deg sikkert utfordrende! 

Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!

I visse tilfeller kan det ende opp med at familien stresser med å gifte bort kvinnen før ryktet sprer seg, for hvem vil ha en kvinne som andre har “tatt på”? Og jo tidligere hun blir giftet bort jo bedre.

Nå snakker jeg ikke om alle utenlandske miljøene, men om de mest ekstreme hvor ære betyr alt! 

I disse miljøene er det et skille på en gutt og en jente fra starten av. En gutt kan gå ut med venner, komme sent hjem, overnatte ute, feste, reise o.l, og alle synes det er greit, mens jenta ikke får lov til det samme. Man skal se og høre minst mulig om jentene, og jo mindre man ser og hører om dem, jo bedre rykte får de. Jo mindre man ser og hører om dem, jo renere er de.

I disse miljøene er gutten en sjarmør når han har mange jentevenner, mens jenta faktisk blir stemplet som billig dersom hun har mange guttevenner.
Ryktet hun får på seg beholder hun ikke selv, det blir stemplet mot resten av familien også, for ofte er det da “foreldrene som har gjort en dårlig jobb med å oppdra jenta” og alle hennes søsken er jo oppdratt av de samme foreldrene, dermed er alle sikkert like. 

Når miljøene da er satt opp på denne måten, våger ingen kvinner å melde i fra om overgrep. De vil jo beskytte seg selv, sitt rykte og sin familie. De vil beskytte sin fremtid og sine sjanser med å stifte familie og få barn.

En annen viktig grunn til at mange innvandrerkvinner ikke melder i fra om seksuell trakassering, overgrep og voldtekt er ofte det at de ikke vet hvilke tilfeller det er som går under disse benevnelsene og hvilke rettigheter de har i slike tilfeller. Er dette kun en flørt eller er det seksuell trakassering? Er det å bli tvunget til å ha sex med ektemannen voldtekt eller en rett han har? Hvem kan hjelpe meg uten at “alle” får vite om det som skjer?

Ofte er grunnen til at kvinner ikke har svar på disse spørsmålene at sex er et tema det er tabu å diskutere og å snakke om. I mange tilfeller får unge jenter svar på sine spørsmål i vennekretsen og ikke hjemme. Kommer de hit i voksen alder så har dem heller ikke blitt undervist om kropp og seksualitet på skolen heller, og de ender opp må å gå rundt med masse spørsmål i hodet.
Rettigheter når man blir seksuelt trakassert og/eller voldtatt vet dem heller ingenting om, og det er her jeg synes myndighetene skal kobles inn! Det er viktig å forklare disse jentene/kvinnene at vi i Norge tilbyr hjelp, at voldtekt aldri er kvinnens skyld og at vi har organisasjoner som er rettet mot kvinner og som har taushetsplikt. Dette er viktig å få frem så tidlig som mulig i integreringsprogrammet! Ofte hører vi ikke om hva disse kvinnene har blitt utsatt for, før de ender opp på krisesenteret, og da har det ofte gått for langt. I visse tilfeller søker kvinner ikke hjelp før det er snakk om liv og død..

I et TV program der Kadafi Zaman reiste for å dekke temaet om flyktningsstrømmen fra Syria så vi at menn ble fristet med å komme til Norge fordi kvinner her er pene og frie. Her vil de kunne få det de vil, enkelt. Menn må bli opplyst om at lite klær på kroppen ikke betyr at en jente aksepterer å bli klådd på, og at det faktisk er straffbart å trakassere kvinner på denne måten.
Når flyktningene kommer til Norge får de beskjed om å undertegne papirer hvor de får vite at tvangsekteskap er straffbart, og de må bekrefte at de har forstått dette. Hvorfor gjøres ikke det samme om andre viktige temaer?

Når mennene i tillegg kommer fra miljøer hvor kvinner får skylden ved seksuell trakassering, vet de at kvinnene ikke melder i fra, og dermed handler de fritt. Av den grunn, har vi ikke oversikt over hvor mange tilfeller det er som skjer i samfunnet, hver dag.

Voldtekt blant mann og kone:

Kulturene og ukulturene er mange, og i flere familier er det slik at en dame må gjøre slik mannen hennes vil, alltid. Dette inkluderer også sex når hun ikke vil ha det.
Islam har gitt kvinner rettigheter, men mange mannsdominerte kulturer respekterer ikke kvinnens vilje og jenter blir derfor oppdratt til å gjøre som mannen sier, uansett hva. Ofte vet ikke kvinner at det i det hele tatt finnes noe som heter voldtekt blant mann og kone. Mange av disse kvinnene kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. En kvinne vil aldri få beholde barna sine etter en skilsmisse og hun vil ikke klare å få seg jobb, forsørge seg selv og vil i mange tilfeller ikke kunne gifte seg på nytt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld alt som skjer, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har ført henne dit hun har havnet.
Disse kvinnene blir aldri informert om hvordan samfunnet i Norge er lagt opp når de kommer hit og dermed oppdrar de sine jenter på samme måte som de selv ble oppdratt. Dette vet ektemannen veldig godt, og derfor er han trygg på at han aldri vil bli avslørt.
Han tenker ikke på at han er med på å oppdra sin datter til å bli voldtatt av en mann i fremtiden, og til å tie om det. Han tenker ikke på at de samme rettighetene som han fratar sine kone, vil bli fratatt fra hans datter i fremtiden av en annen mann.

Når det er så mye å tenke på før man melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt, er det derfor mange som ikke gjør det. Da hjelper det heller ikke på statistikken når de få som velger å melde i fra, ikke blir trudd på og tatt alvorlig av politiet.
I mitt tilfelle dro jeg for å melde i fra om seksuell trakassering på Mela festivalen, og jeg fikk med et skjema hjem og ble bedt om å sende inn anmeldelsen via posten. I tillegg måtte politidama forsikre seg om at jeg visste at falsk anmeldelse er straffbart. Når kvinner da ikke blir tatt alvorlig, faller mange ut. Jeg er en kvinne på 31 år som har tenkt å omtale saken og ta meg tid til dette, men ville en jente på 18 år gjort det samme? Ville hun ikke tenkt at det er bortkastet tid, særlig fordi de fleste slike sakene blir henlagt pga mangel på bevis?

Ofte er det også slik at ektemenn ikke blir dømt av samme grunn, mangel på bevis. Og hvordan skal en kvinne bevise at hennes mann tvinger henne til sex? Hvordan skal en kvinne bevise at hun ikke nødvendigvis blir slått under slike handlinger, men at det er snakk om tvang og press på andre måter?
Når man blir møtt med en lukket dør hos politiet, velger flere og flere å ikke snakke om saken.

Her har vi mye å jobbe med og myndighetene bør begynne å bruke ressursene riktig. Vi har i mange år diskutert hijab og hijabforbud og flere myndigheter har sett på hijab som kvinneundertykkende. Sannheten er at de fleste kvinnene som kommer fra kulturer hvor trakassering og voldtekt aldri blir snakket om, bruker ikke hijab. Vi må innse at tvangsekteskap, omskjæring, seksuell trakassering, voldtekt og æresdrap er langt viktigere temaer å snakke om og å gjøre noe med, enn hijab og burkini. Myndighetene har oversett store og dype problemer og fokusert på en fasade. Vi må innse at religion ikke har skyld i dette og at det heller en en kultur fra visse land, og vi må jobbe med å opplyse og veilede disse kvinnene.

Hva synes dere er riktig å gjøre? Hvor skal vi starte?

Muslimsk heldekkende badedrakt har de siste ukene blitt et emne som vi diskuterer mye, og meningene er mange. For meg er heldekkende badedrakt et fint og inkluderende tiltak som gjør at kvinner lærer seg å svømme og som gir muslimske kvinner muligheten til å utføre en aktivitet som de liker.

Samtidig er badedrakten med på å redde livet til kvinner, da det å lære å svømme er utrolig viktig i tilfelle man kommer opp i situasjoner hvor man må svømme for å overleve.

Det er ikke veldig lenge siden at kvinner kjempet om friheten til å selv kunne velge hvor lite klær de vil ha på kroppen, i en tid hvor de ble tvunget og presset til å dekke seg mer til. Nå er situasjonen snudd og kvinner må fortsette å kjempe om friheten til å velge, men denne gangen kjemper de om friheten til å kunne dekke seg til.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Poenget med kvinnebevegelsene har aldri vært å kle seg minst mulig, men om friheten til selv å kunne bestemme over egen kropp og dermed selv bestemme hvor mye man vil vise/skjule.

Heldekkende badedrakt, også kalt burkini, er en badedrakt som dekker kroppen helt bortsett fra hender, føtter og ansikt. For meg er ikke dette verre enn annet badetøy som mange kvinner velger å bruke på stranda.

Det er utrolig mange ikke-muslimske kvinner som ikke er komfortable med å vise mye hud og derfor velger å svømme i for eksempel tights og t-skjorte. Myndighetene og politiet reagerer ikke på dette, men utvikler en reaksjon først når det er muslimer som velger å dekke seg til. Altså, med en gang strandplagget viser at man tilhører en bestemt religion, begynner myndighetene å reagere.

I Frankrike ser vi nå at muslimer blir tvunget i et hjørne hvor de ikke får levd den friheten de ønsker å leve i. Noe som igjen fører til at samfunnet der blir preget av mer polarisering, ekstremisme og sinne blant folk.

I Norge har vi heldigvis noen viktige verdier som det er utrolig viktig å fortsette å holde på. Blant disse verdiene er ytringsfriheten, religionsfriheten og friheten til å kle seg slik man selv ønsker. Disse verdiene har gjort at Norge har vært et av de beste og frieste landene å bo i.

Mange av innvandrerne i dette landet har kommet hit nettopp fordi de har blitt tvunget til å praktisere en bestemt religion i sine hjemland og til å kle seg på en bestemt måte. De velger da å komme til Norge hvor kvinner har rettigheter og hvor mennesker er frie til å ta egne valg og praktisere den livsstilen de ønsker.

I en uttalelse fra Carl I. Hagen oppfordrer han kvinner som ikke kan respektere den nordiske kulturen om å ha på badedrakt/bikini på stranda, dra tilbake dit de kom fra.

Hvor skal vi som er født og oppvokst i Norge dra? Hvilket annet hjemland skal vi dra tilbake til når Norge er det eneste hjemmet vi har? Og hva med etnisk norske kvinner som har konvertert til islam? Hvor skal de dra hen? Skal vi slutte å svømme og nyte strandlivet fordi det er noen som plages av at en andel kvinner ikke ønsker å vise mye hud?

Det er mange som peker på kvinneundertrykkelse og tvang når vi snakker om hijab og heldekkende badedrakt. I islam er kvinner pålagt å bruke hijab, men det skal aldri skje med tvang. Islam sier at ingen skal bli tvunget til å praktisere en religion, og dermed er det ikke tillatt for noen å presse, eller tvinge, kvinner til å ta på seg hijab.

Man skal selv ta dette valget når man er klar til det, og noen kvinner velger å ikke dekke seg til. Det gjør dem ikke til mindre muslimer! Og igjen er dette et valg en kvinne skal ta selv!

Selvsagt vet vi at vi har flere eksempler på at tvang og press skjer, og det er nettopp disse eksemplene myndighetene bruker når de snakker om hijabforbud og forbud mot bruk av heldekkende badedrakt. Disse eksemplene er langt fra hele sannheten. Det er langt flere som bruker hijab av fri vilje og disse kvinnene fortjener å bli heiet på og støttet!

Hijab er ikke et tegn på at kvinner har vanskeligheter med å integrere seg, eller at kvinner er undertrykt. Hijab er et personlig valg. Det er først når vi nekter kvinner i å bruke religionsfriheten sin at vi hindrer dem i å integreres, og at vi med dette bidrar til å undertrykke dem.

Vi har sett at en barneskole i Troms har tillatt bruk av burkini i svømmeundervisningen sin. Dette tiltaket gjør at flere jenter får muligheten til å delta i svømmetimene og får gleden av å være i vann og å lære seg å svømme.

Vi må lære barna våre at vi skal respektere hverandre uansett hvilken religion våre medelever praktiserer og hvilken måte de velger å kle seg på. Har vi lært barna våre dette, så har vi kommet langt!

Å tillatte bruk av burkini på skolene vil gjøre at elevene føler at skolen strekker seg langt for å inkludere dem, og det igjen gjør at jenter ikke vil ha en grunn til å ikke delta på svømmeundervisning. Det viktigste her er at jenter lærer seg å svømme! Forbud mot hijab og mot heldekkende badedrakt er stigmatiserende. Presses folk for mye kan dette skape et polarisert samfunn hvor folk jobber mot hverandre i stedet for å samarbeide mot felles mål og verdier.

Jeg håper at vi nå kan rette fokus og ressursene våre mot viktigere saker, som er mye mer undertrykkende og krenkende for kvinner, som for eksempel omskjæring, tvangsekteskap og æresdrap.

Det er mye annet vi bør rette fokus på enn hvor mye hud vi vil tvinge en dame til å vise. Jeg håper at vi kan fortsette å bevare våre norske verdier og at alle skal kunne benytte seg av dem, uansett hvilken religion de tilhører.

Samtidig ønsker jeg at vi skal slutte å stigmatisere muslimer og slutte å gi den vanlige muslimen i gata skylden for terroren som skjer i de ekstreme miljøene.

Hei. I dag kjører vi en smykkekonkurranse. 

Pia Susanne er en dyktig kvinne som håndlager smykker. Disse er unike og spesielle. Lyst på noe som ingen andre har og som blir personlig? Da bør du sjekke ut Facebook siden hennes:

https://m.facebook.com/SeodraNorge/

Vi kjører nå en konkurranse hvor vi trekker to heldige vinnere. Den ene vinneren får disse smykkene: 

Den andre vinneren vil få disse smykkene:

Alt dere trenger å gjøre er å like siden hennes på facebook og kommentere dette innlegget med “gjort”.

Vi trekker vinnerne på lørdag.

Lykke til!

I går kveld tok jeg og en venninne oss en tur til Mela festivalen på Aker brygge i Oslo.

Arrangementet her er så fint og preget av så mye fin kultur, god mat og herlig musikk. Vi fikk spise litt pakistansk mat og gikk rundt i området og så på de ulike teltene. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Senere på kvelden stod vi blant de første rekkene for å danse litt og kose oss på Admiral P konsert. I starten var det kjempe gøy, og selv om vi ikke kunne noen av sangene, så koste vi oss med rytmene. Det var fint å se at mange koste seg og vrikket på hoftene, og at stemningen var god. Plutselig kom det en ung guttegjeng som presset og dyttet seg fremover og de stod til slutt noen foran meg, noen ved siden av og noen bak meg. Venninnen min Nadine og jeg hadde egentlig bestemt oss for å kose oss så vi prøvde å overse de høye skrikene og den ekle stemningen disse guttene kom med, helt til de begynte å klå. Disse gutte lot som om de dansa og mens de beveget seg tok de på meg og på andre damer. Jeg prøvde å kjefte og da skrek de tilbake: ” Vi er på konsert og danser!” 

Jeg overså dette litt og tenkte de ikke ville gjenta det, men det gjentok seg igjen og igjen. De “traff” meg og tok på rumpa til de foran meg “uten å mene det” (merk ironi), og til slutt så vi at noen av disse guttene satte seg ned på knærne med sine mobiler og tok bilder av kvinner med skjørt… 

Vi flyttet oss og dro et annet sted og danset med andre som stod der og koste seg, og kvelden ble kjempe fin, men den opplevelsen er virkelig ekkel at jeg velger å skrive litt om det.

Hva er det som får folk til å tro at de fritt kan ta på kvinner på den måten? Og hvordan er det de klarer å finne hverandre og danne en så stor gruppe og bestemme seg for å dra et sted og klå? 

Politiet oppfordrer kvinner til å melde i fra, men dessverre opplever kvinner at sakene blir henlagt, og derfor ender vi opp med å ikke si i fra for “det skjer ingenting uansett”. Og det vet disse guttene… de vet at de vil komme unna med det de gjør, noe som gjør at de bare fortsetter.

Jeg synes det er trist at et arrangement som er ment å samle folk og vise en fin side fra ulike land og kulturer, skal bli ødelagt av slike mennesker. Minner meg litt om en episode jeg deltok i og diskuterte seksuell trakassering blant muslimer på TV2. (“Underhuset – Seksuell trakassering i Köln” kan dere se på TV2 Sumo). Nå vet jeg ikke om disse var muslimer eller ikke, men de hadde utenlandsk bakgrunn og den ukulturen de har tatt med seg til Norge er ekkel og burde stanses!

Så er spørsmålet mitt, hva gjør man for å stanse disse? Hvordan kan vi få politiet til å ta slike saker mer alvorlig? 

Det at så få blir straffet her i landet er egentlig skummelt! Jeg personlig dro til politiet for å anmelde seksuell trakassering for to uker siden og fikk klar beskjed av politimannen på venterommet at jeg godt kunne anmelde dette, men at denne mest sannsynlig ville bli henlagt (selv om jeg hadde bevis). Da endte jeg opp med å dra derfra i steden for å bruke så lang tid på ingenting… Og ja, jeg vet at saken ikke blir bedre av at vi velger å ikke si i fra, men hva med at politiet virkelig skal handle i steden for å bare snakke? De oppfordrer jo kvinner til å si i fra, men hva så etter det?

Hva mener dere?

Hei og god søndagsmorgen!

De siste dagene har vært preget av mye og jeg har forsøkt nye ting, som blant annet Tae Kwon Do og et 5km løp. Jeg som ikke har trent særlig de siste årene, har bestemt meg for å endre livsstil, og man må jo bare starte et sted.

I går tok jeg derfor med min mor og datter på Color me RAD 5km på Holmenkollen. Tre generasjoner deltok fra vår side altså, og jepp, min mor og jeg deltok med hijab.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg skulle virkelig ønske at alle folk innså at hijabister er like alle andre, de har ingen begrensninger og lever livene sine på den måten de ønsker. De trener, danser, svømmer, studerer, jobber, etc. Undertrykkelse blant noen familier kommer ikke av religion eller hijab, men av en bakgrunnskultur. Det som har vært fint de siste dagene på trening og på løpet er at INGEN har kommentert hijaben! Ingen har en gang gitt meg rare blikk slik jeg har fått tidligere ved andre anledninger. 

Vi dansa, hoppa, løp, svømte i farger og koste oss til de grader på løpet i går, og hvilken glede og mestringsføkelse det var man satt igjen med ved målstreken!

På løpet så vi også 3 andre hijabister, og jeg håper at flere jenter med hijab som liker å løpe blir med neste år og viser at vi har en plass over alt vi også! 

Her er noen bilder fra gårsdagens løp: 

Hei!

Tatt en liten pause fra blogging fordi jeg har hatt litt mye å gjøre de siste dagene, men nå er jeg tilbake.  Håper alt er bra med dere?

Jeg får ofte tilbakemelding om at hijabister er undertrykte damer som ikke får jobbe/trene/svømme/reise/ha sosialt liv etc. Hensikten med denne bloggen har fra starten av vært å vise en annen side av det fordomsfulle bildet folk har av hijabister, og derfor viser jeg i blant ting fra min hverdag. Hijab er ikke et hinder for noe som helst, og har man lov til å bruke hijaben, så er det ingen begrensninger for hva hijabister kan være med på (minner om burkini saken).

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har startet å trene Tae Kwon Do, og ja, jeg matchet hijaben til antrekket, Hahaha! Må jo kjøre stil der også… 

Min datter har trent på Mudo Furuset i over ett og et halvt år og fått svart barnebelte i Tae Kwon Do. For noen uker siden byttet vi til Mudo på Lilleaker fordi de tilbyr Wushu og andre stiler i tillegg, og Janet sikter mot å være med i Norgeslandslaget i Wushu. Her har dem også åpent hver dag i motsetning til Furuset som har åpent 4 dager i uka. Det er en times reisevei ned til Lilleaker fra der vi bor, og da pleier hun å trene en time Tae Kwon Do og en time Wushu… Hvorfor skal jeg bare sitte og vente, tenkte jeg? Så jeg meldte meg på jeg også.

Her må jeg få lov til å skryte litt av Master Henrik S. Hunstad som er så blid og imøtekommende og som ga oss et virkelig godt tilbud! Han er sjefen over alle sjefer her på senteret og tok oss så godt i mot! Det var kjempe enkelt å prate om alt og ingenting allerede fra vi kom inn døra på senteret og man følte seg virkelig ønsket og ivaretatt der. Master Henrik har en blogg hvor han skriver litt om trening, filosofi og livet generelt, absolutt anbefalt å følge med på denne bloggen: http://m.sangrok.blogg.no/

Jeg anbefaler virkelig dette senteret til alle, både gutter og jenter, unge og eldre, godt trente og ikke så veltrente, ja rett og slett alle! Vi har vært her i knappe 3 uker og kan allerede si at vi er superfornøyde. 

Så, tilbake til meg, i gå fullførte jeg min første time… fyttiiiiii… var ikke bare bare for en som ikke har trent det siste året (bortsett fra sykling), men trenerne her er så flinke og viser deg metodene og kan vise alt igjen og igjen og igjen og igjen, til du klarer det! 

Jeg gikk ut derfra og var så stolt over meg selv og gleder meg allerede til neste gang.

Jeg valgte også å ta min første time sammen med Janet, selv om de kjører flere timer samtidig og vi kan trene forskjellige ting til samme tid (de har 2 saler), men hva er koseligere enn enda litt mer mor-datter tid?

Janet vil nå trene Wushu og Tae Kwon Do og på meg vil det bli Tae Kwon Do og Pomsae. De har mange andre timer også, så ta gjerne en titt på nettsiden deres og klikk dere litt rundt: http://lilleaker.mudo.no/ 

Så noen bilder: 

Her med Master Henrik

(Vet jeg har rare leppe her, har en allergisk reaksjon som jeg får behandling for nå)
 

Her med trener Toralf Lund 

Og en selfie, haha ​

Hva trener dere da? 

Ha en fin dag!