På mandag var jeg innom Stovner senter en tur. Var så heldig at jeg fikk møte en nydelig dame som jeg pratet litt med. Hun heter Martine Breen. Vi diskuterte alt og ingenting og midt i samtalen begynte vi å snakke om samfunnets saker for tiden, blant annet hijabforbudet, burkinisaken og hijab til bunad.
Denne damen forklarte meg litt om et prosjekt hun har jobbet med hvor hun har laget en bunad som skal være inkluderende! Den skulle ikke symbolisere noen landsdeler og kan brukes både med og uten hijab.
Det er slike mennesker vi bør ha flere av! I steden for å godta forskjeller på folk og jobbe mot grupperinger og skape mer radikaliering, jobber slike som Martine med å inkludere folk! Dette er noe av det fineste jeg har sett på leeenge. Varmer virkelig hjertet dette her! Jeg ser ingenting annet enn VAKKERT her. Mitt ønske er å kunne bruke bunad neste 17.mai, og da skal jeg fikse en kjempefin hijab til den! Har ikke kjøpt bunaden ennå, men skal virkelig får det til!
Stå på Martine! Dette var virkelig fint å se! Du er et flott forbilde for mange!
Bildet er lånt fra http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress
Det er første gang jeg prøver en hijab som er delt i to farger, og jeg rett og slett ELSKER DET!
Hijaben er fra Nisa klesbutikk Oslo. Denne hadde de i utrolig mange fargekombinasjoner, men jeg valgte disse fargene da jeg elsker jordfarger. Anbefaler dere å ta en titt på sidene deres på Facebook og Instagram, for de har utroooolig mye fint:
Jeg ble kontaktet av Nisa klesbutikk Oslo for to dager siden med en hyggelig melding om at eieren Ayperi Tuba Uzumcu ønsket at jeg skulle se på noen hijaber.
Jeg som aldri får nok hijaber takket selvsagt ja!
Dro derfor til Nisa klesbutikk i går og fikk med meg to kjempefine hijaber og ett smykke.
Butikken hadde så stort utvalg av hijaber, klær, burkinier, festkjoler og smykker at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte!
Her er dagens hijab + smykke. Den andre hijaben jeg fikk er annerledes enn det jeg er vant med, og den skal jeg vise dere i morgen.
Her er noen bilder jeg tok i butikken i går:
Denne butikken er virkelig noe jeg anbefaler på det sterkeste! Det er så hyggelig stemning der, og man får så utrolig god hjelp til å velge noe som passer ens ansikt, hudfarge, klesstil og anledning.
I dag fikk Hodne dommen hvor hun totalt må betale kr. 15000,- for å ha nektet Bayan å komme inn i frisørsalongen sin i fjor. For min del er dette en dom som faller rett på plass og som forteller vårt lille land at diskriminering og rasisme ikke er akseptabelt.
Hijab og andre religiøse symboler som kors og kalott er ikke en god nok grunn til å ikke forhandle med folk. Diskriminering basert på religion og religiøse plagg er ikke akseptabelt, og et slikt Norge ønsker vi å beholde. Vi kan ikke akseptere at næringslivet segrerer folk på denne måten, for dette er med på å skape et samfunn hvor grupperinger vil jobbe mot hverandre, i steden for å jobbe med hverandre for å skape en mer åpen, inkluderende og aksepterende fremtid for våre barn.
Denne dommen har satt en stopper for alle som har tenkt tanken på å avvise folk de ikke er enige med. Vi mennesker er ulike, og vi trenger ikke å tenke likt hverken politisk, religiøst eller åndelig, men det er feil å avvise folk som ikke er like oss selv.
I denne saken har Hodne valgt å la sin rasistiske og ekstreme tankegang dominere over det å opptre profesjonelt mot en kunde. Hodne har flere ganger nevnt at hun misliker plagget hijab fordi det er kvinneundertrykkende. Det er sikkert mange som deler den samme tankegangen som Hodne og derfor ser jeg på dommen som en lærepenge for alle! Disse må lære seg å se på mennesket bak hijaben! Norsk lov slår fast at diskriminering er ulovlig, og man kan da ikke avvise kunder på grunn av hudfarge, religion, klesplagg, seksuell legning eller fysiske eller psykiske handicap.
Det jeg dog ikke forstår er Hodnes Facebook status hvor hun skriver; “Ønsker ikke ondskapen inn dørene der jeg kan bestemme”. Jeg kan forstå at noen kan se på hijab som undertrykkende på grunn av at de har lest seg til at de fleste som går med hijab blir presset/tvunget til det, men hvordan kan de se på hijaben som onsdapsfull? Det er et plagg som mange kvinner slenger rundt halsen for å holde seg varme, noen dekker ørene med det når det er iskaldt på vinteren, mens andre igjen bruker det av religiøse grunner.
Å skjære alle under samme kam:
Hvor lenge skal vanlige muslimer måtte tåle diskriminering og rasisme, og hvor lenge må de forsvare seg på grunn av ekstreme handlinger fra islamister? Som muslim er jeg rimelig sliten av å måtta ta avstand, forklare og forsvare meg selv stadig vekk. Hijaben gjør meg ikke til en farlig person, og jeg ønsker ikke å bli dømt ut i fra denne heller. Det er hva som er bak hijaben som gjelder, tankegang, væremåte og det jeg ellers gjør som et medlem av dette samfunnet.
Tilbake til hijabsaken:
Hodne sier nå at hun ønsker å anke dommen. Jeg visste at det kom til å skje. Hadde hun villet legge dette bak seg, så hadde hun godtatt den første boten på kr. 8000,-, likevel ser jeg egentlig ikke grunnen til at hun ønsker å gå videre med dette, for dette er ingen viktig sak hun går videre med. I rettssaken sa Hodne at hun ville opptrådt annerledes om situasjonen skjedde igjen, betyr ikke dette da at hun har forstått at hun har gjort noe galt og uakseptabelt?
Hva er det Hodne egentlig vil? At næringslivet skal kunne plukke ut sine kunder basert på hvem man liker og misliker? I så fall er vi på vei mot en skremmende farlig fremtid! Om dette er noe Hodne og andre ønsker, vil de første til å opptre med denne metoden være de ekstreme muslimene som Hodne bruker all sin tid og alle sine krefter på. Hva blir da resultatet? Et samfunn hvor to grupper ikke ønsker å ha noe med hverandre å gjøre. En gruppe som stempler alle muslimene som terrorister og som ikke tillater muslimer å komme inn i deres butikker, salonger, restauranter og lignende, mens en annen gruppe nekter alle som ikke går med hijab eller har langt skjegg å komme inn i deres grønnsaksbutikker, cafeer, taxibiler og lignende.
Og hva fører dette til? Jo, enda en grunn ekstremistene kan bruke for å krige mot hverandre. En grunn til å oppdra barna til å “hate de andre som ikke er som oss”. En grunn til å utvikle flere ekstreme og mindre integrerte individer.
Et slikt Norge ønsker vi ikke!
Og ja, både jeg og alle andre vet at situasjonen som oppstod mellom Hodne og Bayan ikke er et tilfelle som skjer over alt hele tiden, men dette er en sak som er med på å vekke folk inn i realiteten igjen, og som viser hva vi er på vei mot dersom vi tier og aksepterer denne type handling.
La hijabister være nå! Slutt å diskutere vårt plagg inn og ut hver eneste uke! La oss selv få lov til å bestemme hvor mye hud og hår vi vil vise! Slutt å true med hijabforbud hele tiden! Slutt å la oss bære byrden av å måtte unnskylde oss for alt ekstremistene gjør i resten av verden! Gi oss muligheten til å være oss selv, og til å integrere- og inkludere oss uten å frykte for å bli avvist!
Det har vært omtalt flere steder nå at politiet er bekymret for at kvinner med innvandrerbakgrunn ikke melder i fra om seksuell trakassering og voldtekt på lik linke med andre kvinner. Nå har det seg slik at jeg opplevde trakassering og meldte i fra. Jeg visste at saken ville henlegges, men jeg må ærlig innrømme at jeg ar skuffet over innsatsen til politiet. Her kunne man brukt litt mer tid på å undersøke om saken har blitt anmeldt av flere, evt oppfordre flere som vitnet dette til å anmelde forholdet. I tillegg forventet jeg å bli innkalt til avhør, men det skjedde ikke.
Hvilke signaler gir dette?
Selvsagt er det vikitg å melde i fra og selvsagt bidrar dette til bedre statistikk, men den behandlingen av slike saker er ikke akkurat fristende for jenter/kvinner. Først da jeg møtte opp for å anmelde dette, fikk jeg beskjed om å skrive anmeldelsen og sende det i posten i steden for (de tok den ikke i mot da jeg var der), også går det noen få dager og saken blir henlagt. Vil andre ta seg tid til dette? Når ingenting skjer likevel og man ikke blir tatt på alvor når man møter opp… Hvilke tegn gir politiet til jenter/kvinner når de behandler dem på denne måten? Hva lærer vi unge jenter når slike tilfeller blir behandlet på denne måten av politiet? Også organisasjonen LIN, som jobber for likestilling og inkludering av minoritetskvinner, peker på at miljø, ære og frykt for at gjerningsmannen ikke blir straffet, kan hindre enkelte å anmelde.
Det som gjør dette ekstra trist er at kvinner (særlig de fra utenlandske miljøer) ofte får beskjed om å ikke melde i fra, og beskjed om at de sikkert var skyldige i trakasseringen. Jeg fikk mange fingre penkende mot meg og fikk beskjed om at hvis jeg hadde kledd meg anstendig og oppført meg ordentlig, så ville ikke slikt skjedd. Mange andre MENN reagerte på hva en muslimsk kvinne gjorde på festivalen så sent… Når man så overser alt dette, og manner seg opp til å melde i fra i steden for å skyve hendelsen bak seg, så forventer man bedre behandling, i hvertfall at man blir tatt mer seriøst når man møter opp personlig foran politistasjonen.
Jeg forventet ikke annet da jeg anmeldte seksuell trskassering på Mela festivalen… Visste det ville bli henlagt, men som sagt, jeg gjør det i tilfelle noen andre også vil anmelde saken, så er jeg vitne på at dette skjedde. Samtidig vil jeg bidra til bedre statistikk og logg av slike hendelser.
