Jeg skriver dette innlegget i ren frustrasjon…
De siste ukene har jeg blirr intervjuet av flere angående min tro, hijab, livsstil og generelt angående samfunnet og ting jeg brenner for.
Det jeg merket er at flere er interesserte i ett og samme spørsmål, og det er hva slags ekstremisme jeg møter (reaksjoner) og hvilken type ekstremisme jeg synes er verst.

Sannheten er at jeg per dags dato føler at jeg står i midten på en lang skala. Hvis vi deler skalaen i to, har vi islamsk ekstremisme på den ene siden, og høyre ekstremisme på den andre. Dessverre er begge disse sidene i mot meg og min rolle, og jeg mottar hets og frekke meldinger fra begge sider. Dette tyder bare på én ting: VI I NORGE ER IKKE KLARE FOR MUSLIMSKE KVINNER MED STERKE MENINGER!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Høyre ekstreme:
Disse kommer med klassikeren: “ta av deg hijaben, denne hører ikke til i Norge” eller “du vil aldri bli norsk, pell deg tilbake der du kom fra”.
Noen av dem sier også at jeg burde ha drunket på vei hit, eller blitt truffet av en bombe før jeg rakk å flykte.
Norge som er et åpent land og som er kjent for demokrati, valgfrihet, religionsfrihet etc, tar ikke meg og slike som meg godt nok i mot. Tydeligvis har ikke min stemme noe å si, så lenge jeg bærer et plagg på hodet! For å være en del av dette landet, må jeg kle av meg! Først da vil jeg bli akseptert av denne siden av skalaen, for disse menneskene er ikke klare for en muslimsk kvinne med sterke meninger.

Det som er trist er at mange Nordmenn ber om at muslimer som ikke støtter ekstremisme skal komme frem. At vi skal si i fra hvordan islam egentlig er og tydelig markere hva vi støtter og ikke støtter. Når jeg først gjør det, er ikke dette bra nok, og det er 98% sjanse for at hijaben min er utgangspunktet i hvorfor dette ikke er bra nok. Hvorfor skal mine meninger (som ikke vil forandre seg om jeg har på meg hijab eller ikke) bli mer akseptert om jeg sier dem uten et plagg på hodet? Innholdet er det samme, og måten jeg skriver/snakker på vil heller ikke forandre seg.

Til dere som skriver at jeg må dra tilbake til Libanon, jeg sier det enda en gang: Jeg kommer til å bli i Norge resten av mitt liv! Drar ingen steder, og dette må dere bare finne dere i. Ja jeg er en norsklibanesisk muslimsk kvinne, og er stolt av å være det!
Mange har også skrevet at hijaben min symboliserer terror, og at jeg ikke vil bli sett på som noe annet enn en terrorist så lenge jeg har hijab på hodet. Til info: Hijab eksisterte lenge før terror eksisterte, og det at terrorister velger å kle seg i noe som ligner på det jeg har på meg, er ikke mitt problem!
 

Esktreme muslimer:
På den andre siden av skalaen har vi ekstreme muslimer. Disse sender meg meldinger om hvilken skam det er jeg påfører islam fordi jeg er så åpen som jeg er, og inviterer meg gjerne (eller truer meg til..) et møte hvor jeg skal lære å bli en god muslim. De ber også om at jeg skal få tunga mi kappet av eller at jeg skal bli stum resten av livet, og de deler gjerne innholdet i deres bønn med meg på messenger.
Den ekstreme siden av islam er ikke klare for en muslim som balanserer sin religion og samfunnet hun befinner seg i.

Hvorfor må jeg som muslimsk kvinne tie og akseptere at ekstremismen beholder mikrofonen i sine hender når jeg ser at de ødelegger min religion, min fremtid i Norge og mitt barns fremtid? Kvinner hadde sine tydelige roller i islam. De deltok i krig og har alltid hatt viktige stillinger. Islam er ikke problemet når muslimske kvinner tar sin plass, det er den mannsdominerte ukulturen som er problemet!

På grunn av mye hets på nettet har jeg dessverre måttet melde meg ut av alt som har med islam å gjøre på Facebook. Det som er trist er at jeg innser at det ikke er jeg som trenger et møte for å lære om islam (for det hadde vært en enkel sak å løse, å gi én person et slikt møte), men det er derimot dere som trenger det! Dere har misforstått hva islam er, hvordan muslimer skal være, kvinnens rolle, det profeten har lært oss etc. Dere har totalt misforstått hele religionen, og jeg er IKKE interessert i å bli relatert til dere.

Hijab og feminisme:
Utrolig mange ber meg ta av meg hijaben når jeg sier at jeg er feminist. Utrolig mange sier at jeg skal ta av meg hijaben når jeg søker jobb. Utrolig mange sier at jeg må støtte et forbud mot hijab på skolene fordi feminister ikke skal gjøre forskjell på jenter.
Svaret mitt er at jeg som kvinne støtter at kvinner skal ta sine egne valg, og at vår rolle er å støtte kvinner til å være selvstendige.
Jeg har tidligere sagt at det å tvinge en jente/kvinne til å gå med hijab, er like ille som å tvinge henne til å gå uten. Presset om å ta av seg hijaben gjør bare at vondt verre. En klassisk sitat jeg får høre er: “i medhold med de som blir presset til å ta på seg hijab, bør alle som har friheten til å velge, ta av seg hijaben”. Med all respekt svarer jeg: “Hvorfor skal jeg bli straffet for en handling andre blir presset for? Og hvordan vil dette i det hele tatt hjelpe kvinner som blir tvunget til å ta på seg hijab? Vil ikke det gjøre vondt verre for dem ved å påpeke at vi kan ta frie avgjørelser, det kan ikke dere?”
Jeg mener at vi må stå sammen mot tvang og press. Både tvang til å ha det på seg, og tvang til å ta det av seg! Som feminist mener jeg at folk skal slutte å legge seg opp i hva jeg velger og ikke velger å ha på meg! Det er ikke hijaben som definerer meg som kvinne. Det er bare en del av meg og denne delen vil jeg gjerne ha friheten til å beholde!
 

Vi i Norge må nå gi muslimske kvinner med sterke meninger sjansen til å uttrykke seg på samme måte som vi gir andre folk måten til å uttrykke seg! Sammensatt er disse gruppene Norges fremtid, og det er unge muslimer som nå står frem og tar et standpunkt som vil forandre hvordan muslimer er – og blir sett på i Norge de neste årene!

Hei Erna.
Hver uke leser vi innlegg om hijab og hijabforbud i ulike aviser. Politikere fokuserer så mye på hijabforbud på skolene og glemmer andre viktigere saker.

Jeg skjønner at mange av dere ser på hijab som tvang og at dere vil “frigjøre” kvinner fra denne, men merker dere virkelig ikke at det finnes så mange andre teamer som blir glemt og som krenker kvinner og jenter hver dag?
Hva med omskjæring av jenter, Erna?

I Norge er alle former for kjønnslemlestelse av jenter og kvinner straffbart, og likevel utsetter så mange jenter til omskjæring hvert eneste år. Mange blir lurt til å dra på en såkalt “ferie”, og kommer tilbake utsatt for dette angrepet. I mange av disse kulturene er det en skam for jenter å snakke om kropp og seksualitet, og derfor blir ikke slike ting nevnt til noen når de kommer tilbake. Av den grunn er det vanskelig å estimere hvor mange jenter i Norge det er som har blitt omskjært hvert år, men de finnes! De er blant oss og de er på skolene til dine og mine barn!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Hva er det som er viktigst å fokusere på mener du? Et plagg som en jente som blir tvunget til å kle seg med, kan ta av når som helst, eller omskjæring som vi overser og som det ikke er mulig å gjøre noe med når det først er gjort?

Den 08. mars skrev jeg et innlegg om omskjæring, og der skrev jeg blant annet dette:
En dame fortalte meg at hun hadde noen naboer som tok en “sommerferie ” en gang. Da disse kom tilbake, så hun at jentene deres hadde begynt å dekke seg med lange, heldekkende kjoler. Jentene var ikke like blide lenger og de var ikke ute og lekte slik de pleide. Litt senere fant hun ut at jentene hadde blitt omskjært på denne turen.

Jeg synes det er på tide at omskjæring  blir en vanlig ting å snakke om på skolene, helsestasjonene og hos legene. Dette skal ikke bare være samtaler rettet mot foreldre, men også samtaler rettet mot unge jenter for å bidra til å gjøre dem trygge på sin kropp, trygge på at de kan melde i fra dersom de blir utsatt for omskjæring/mistenker at de vil bli utsatt for det og trygge på at vi kan hjelpe dem! 

Det er på tide at jenter får nok informasjon om at sex ikke er en skam uansett hvilken kultur/religion de kommer fra. Det er på tide at de får et annet syn på kropp og på kjønnsorganer og det er på tide at disse bryter ut fra uakseptable tradisjoner! 

Skal vi redde flest mulig jenter før problemet oppstår, må vi begynne å handle, og det litt fort da eksempler på omskjæring av jenter bosatt i Norge skjer ofte, selv om det skjer i utlandet! Vi må først og fremst klare å få en oversikt over antall jenter i Norge det er som er omskjært og en oversikt over hvor de gjør dette.

Jeg stusser på hvorfor omskjæring ikke er et tema på skolen når man snakker om kropp og seksualitet? Jeg hadde aldri om det da jeg gikk på skolen, og ingen av barna til mine venninner har hørt om dette nå heller. Hvorfor tar man ikke disse samtalene med innvandrere på lik linje som man tar samtaler om tvangsekteskap?  Innvandrere må faktisk skrive under på papirer om at de har forstått at tvangsekteskap ikke er tillatt og at det er straffbart, så hvorfor gjøres ikke det samme når det gjelder omskjæring av jenter? 

Det er greit at det på hjemmesidene til UDI står om hva slags hjelp man kan få om man blir utsatt/mistenker å bli utsatt av omskjæring, men de eksemplene vi ser til her, er fra jenter som har bodd i Norge i flere år og som blir sendt ned og omskjært uten at de vet hva det er som venter dem. Mye informasjon kan man søke på nett, men de hører sjeldent om sine muligheter og rettigheter når det gjelder omskjæring på feks.helsekontroller eller hos helsesøster. Omskjæring er dermed et tema man ikke snakker om før det er for sent. De vet ikke at noe om omskjæring før de først blir utsatt for det.

Kjære Erna, kan vi nå slutte å gi hijaben så mye fokus hver uke, og slutte å diskutere om jenter skal/ikke skal ha på seg hijab, og heller sette fokus på andre viktige ting?

Hva med rasisme rettet mot barn da? Er det ikke viktig å heller sette fokus på dette på skolene? Lære barna hva rasisme er, hvordan man skal forholde seg til deg og hvor man kan få hjelp?

Jeg har skrevet så mange innlegg om rasisme, og hver gang jeg leser kommentarene får jeg gåsehud. Så mange barn opplever rasisme av voksne mennesker i det offentlige hver dag, og ingenting blir gjort! Barn vokser opp i et land hvor de føler at de ikke er ønsket. Hvilken fremtid venter dem? Hvordan tror du disse barna vokser til å bli? Tror du de vil ha like mye kjærlighet til dette landet når de vokser opp og vet at mange her ikke ønsker å ha dem i landet?

Hvorfor er ikke dette et tema på skolene? I samfunnstimene for eksempel?

I steden for å fortelle jenter som bruker hijab at vi driver og vurderer om de skal få lov til å bruke plagget, bør vi heller lære disse jentene hvordan de skal handle og hvem de kan få hjelp av om de blir utsatt for rasisme på grunn av plagget de har på hodet.

Skal vi vikrlelig fortsette å bruke så mye tid på et klesplagg når så mange andre viktigere ting skjer rundt oss hele tiden?

Kjære Erna. Dere sitter der dere sitter av en grunn.
Ikke svikt barna ved å ha feil fokus på ting!

Hei dere!

Fikk flere meldinger i går etter God morgen Norge sendingen, om hvor jeg har kjøpt hijaben jeg hadde på meg fra.

Dette er vårskjerf fra Smyck. De har den i mange fine farger og de er kjempe behagelige å ha på.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

#smyck

  For noen dager siden satt min datter og jeg og snakket med en barnehageansatt på T-banen. Dette er en ansatt i en barnehage hvor min datter har gått tidligere. Da vi begynte å snakke om ferie og jeg nevnte Libanon, sa min datter på 7 år at vi kommer derfra. Da reagerte denne damen med å si:

“Nei, du er norsk, for du er født i Norge.” 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Min datter sa: “Ja det er jeg, jeg er norsk, men vi er også fra Libanon.”

Da svarte hun: “Nei det er du ikke, du er norsk, men dine foreldre er fra Libanon.”

Det stemmer at jeg flere ganger tidligere har skrevet at Norge er mitt land, men Libanon er like mye mitt land som her. Jeg kaller alltid meg selv norsklibaneser, og det synes jeg at min datter også skal få lov til!

Det stemmer at våre barn er født i Norge,  men dette gjør ikke at vi må hviske bort en annen del, som er en sannhet i våre liv. Det er faktisk utrolig viktig for meg at min datter lærer seg begge språkene, kulturene og tradisjonene. Selv om jeg har bodd her hele livet og ser på Norge som mitt hjem og mitt land, så er jeg også knyttet til Libanon på samme måte. Det er mitt land det og, men ikke mitt hjem. 

Tidligere har jeg sett på et TV program som heter Alt for Norge, hvor Amerikanere kommer tilbake hit i jakt på sin historie og sine røtter. Den følelsen de har når de opplever Norge, har jeg når jeg er i Libanon. En følelse av å være fra to land med like mye kjærlighet til begge. 

For meg er det også slik at vi har familie og slektninger i Libanon, og det er en viktig ting at min datter snakker med dem og føler en tilknytning dit, selv om hun bor her.

Ja, det er viktig at hun er norsk, lærer den norske kulturen og er en del av det norske samfunnet, men vær så snill å ikke frata henne retten til å være libaneser også! 

Jeg har fint klart å balansere disse to, og det vet jeg at hun også vil klare.

Denne måten å snakke til barn på liker jeg ikke. Barn skal få lov til å lære om flere kulturer og å utvikle kjærlighet til landene de er fra, uten at vi voksne skal sette en stopper på det.

Tidligere da min datter og jeg var i lekeplassen satt vi og lekte i sandkassa med to andre jenter. Min datter spurte den ene jenta: “hvorfor sier du korleis?” Og jenta svarte: “mamma snakker nynorsk” . Den tredje jenta sa: “jeg er norsk, men også litt somaler”. 

Er det slik jenta føler det, så skal hun få lov til å være det! For meg blir det like feil å si til henne at hun kun er somaler, som det er å si at hun kun er norsk. Barn må få lov til å tenke og føle det de selv vil, og vi voksne må lære oss å holde kjeft, ta et skritt tilbake og akseptere det. 

Vil hun kun si at hun er norsk, så er det slik hun føler det, og slik hun ser på seg selv og livet, og vil hun si at hun er fra begge land, så er det også hennes mening.

Det er IKKE FEIL å være fra to land! Og det er ikke feil å elske begge landene!

Ikke press barnet mitt til kun å være norsk!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jepp, det kommer stadig slike kommentarer inn, og vanligvis blir disse slettet, men akkurat denne personen har jeg lyst til å skrive litt til. 

Det første som stoppet meg her var disse setningene: “Du farer under falsk flagg slik alle dere muslim “flyktninger”. Alle er her på falske historier og lever her urettmessig på all inclusive forpleining.” 

Du retter altså din rasisme mot muslimer med utenlandsk bakgrunn, og ikke utenlandske generelt, noe jeg finner enda mer skummelt en rasisme som er rettet mot alle som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Grunnen til at det er så mange muslimske flyktninger ute i verden akkurat nå, er faktisk at den største andelen terror utført i verden i dag, er rettet mot muslimer. Muslimer blir drevet på flukt hver dag av ekstreme organisasjoner som roper ut at de representerer islam, nettopp for å sette den vanlige muslimen i dårlig lys.

Mener du virkelig at en flyktning fra Syria som er kristen forteller en sann historie, mens en annen flyktning fra Syria som er muslim forteller løgner? Da tror jeg at du bør skru på nyhetene i ny og ne, eller bruke noe som heter Google for å få mer informasjon om hvordan situasjonen med dagens flyktninger er.

Det stemmer at ikke alle flyktninger har kommet hit av riktige grunner, og at Norge har vært nødt til å sende ut flere, og verre enn det, at det finnes folk her som fortjener å bli sendt ut, men som er her likevel… Men å mene at ALLE er her på feil grunnlag er vel i overkant overdrevet? Og du tror virkelig at alle lever på all inclusive? 

La meg fortelle deg dette kjære deg: Flyktninger som kommer hit per i dag lever i asylmottak den første tiden sin i Norge. Deretter får de kommuneplass og blir flyttet til en kommune hvor de bor i ca. 2 år mens de går på skole og lærer språket. Under denne prosessen får de en inntekt som de skatter av. Etter dette, må de finne seg jobb på samme måte som alle oss andre. 

Da vi kom hit for 26 år siden, fikk ikke mine foreldre hjelp til å lære språket. Dette var noe de måtte klare selv. Faren min og moren mim startet å jobbe og å skatte straks vi fikk flytte ut av asylmottaket, mens vi barna ble sendt i barnehage. 

Det å tro at man lever livet i Norge med alt inkludert er bare naivt. Ja, man får hjelp den første tiden, og senere må man bidra i dette samfunnet på lik linje som alle andre. 

Og når du mener at jeg bør forlate landet, svarer jeg med dette: 

Norge er like mye mitt land som ditt! Jeg kom hit som barn, jeg har vokst opp her. Det er her jeg har gått på skole og studert. Det er her jeg har jobbet og etablert meg. Det er her jeg har venner og familie. Det er her min datter ble født. Det er her jeg har bodd hele livet og det er her jeg kommer til å fortsette å bo resten av mitt liv. 

Jeg håper for din egen del at du forstår at det norske samfunnet består av etnisk norske og av utenlandske, og at blant de forskjellige menneskene du finner her, vil du hver dag treffe en kristen, ateist, muslim, buddhist, hinduist og jøde. Jeg anbefaler deg, slik som alle andre at vi fokuserer på det positive alle bidrar med i dette samfunnet, så får UDI og rettssystemet ta seg av de som seiler under falskt flagg.

Ha en fin kveld. 

Religion… Det som eksisterer for å forene mennesker og samle dem om like verdier. Religioner… Som ber oss om å være gode mennesker og ta avstand fra ondskap, har skapt mer krig i verden enn noen som helst annen grunn. Den enkleste krigen er faktisk religionskrig fordi vi mennesker er skapt med frykt for det ukjente. Det å bli hjernevasket med press om å frykte Gud og Hans straff, er den enkleste måten å manipulere mennesker til å starte en krig. Det å drepe andre fordi “dem” ikke tror på det samme som “oss”, har dessverre vært vanlig helt siden religionene ble skapt, selv når alle religioner har fred og nestekjærlighet som viktigste budskap.

Selv om alle religioner har blitt utnyttet som grunn til krig, har vi aldri sett på kristendommen eller jødedommen som ansvarlige religioner for kriminelle handlinger utført i deres navn.

I dag blir islam og muslimer holdt ansvarlige for all terror som skjer av folk som kaller seg selv muslimer. Vi blir presset til å ta et standpunkt hver gang en handling blir gjennomført og uansett hva vi sier/gjør, så blir det ikke sett på som godt nok.

Islam har eksistert i tusener av år, og selv om det først er de siste 15-20 årene at islam har blitt utnyttet til terror på den måten vi ser i dag, får vi muslimer høre at vi praktiserer en terrorreligion. Kvinner har fra profetens tid dekket håret, likevel får kvinner i dag høre at de har på seg et plagg som symboliserer terror.

Muslimer blir beskyldt for alt som skjer og ansvaret blir plassert på våre skuldre hver dag. Tidligere har vi stått sammen og tatt avstand, vi har prøvd å forklare at vi ikke støtter terror utført i vår religions navn og vi har prøvd å markere oss… Likevel har ingenting vært bra nok.

Det folk må forstå er at på lik linje som andre religioner har hatt sine utnyttere, går vi nå gjennom en tid hvor islam blir utnyttet. Vi må lære oss å skille mellom islam og politisk islam, og vi må også forstå at de fleste ofrene av politisk islam faktisk er muslimer selv. 

Problemet til mange esktreme islamister er at de hører på imamer med åpne ører og lukkede øyner og sinn. Hvis imamer oppfordrer til vold og sier at man vil bli belønnet for dette i paradiset, følger mange av ekstremistene etter uten å sette spørsmålstegn. Dette fordi imamene ofte er flinke til å spille på frykten til disse menneskene. Frykten for hva som vil skje i det neste liv om man ikke gjør slik man får beskjed om.

Vi trenger ingen av disse imamene! Det vi har sett gjennom tiden er at mange imamer har bidratt til å splitte muslimene i steden for å samle dem. Det eneste vi muslimer trenger er vår hellige bok, Koranen og Profetens sunnah. Følger man dette med åpent hjerte, så lever man slik islam egentlig betyr, fredelig.

Koranen lærer oss dette:

لا اكراه في الدين.

There shall be no compulsion in acceptance of the religion.

وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا 

We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.

Når det er sagt,  Så er jeg som muslim  lei av å måtte ta ansvar og forsvare meg selv og min religion hver gang en terrorist finner på å sprenge seg selv. Jeg får stadig meldinger fra ukjente som peker på meg som kriminell, kun fordi jeg tilhører religionen jeg tilhører. 

Ja, jeg har tidligere stått frem og tatt avstand fra terror, men hvor lenge skal jeg fortsette å gjøre det? Man kan spre ordet én gang og få med seg mange andre på samme linje, men hvor mange ganger skal man havne i forsvarsposisjon når man ikke har vært årsaken til- eller medvirket til terror?

Ansvaret hviler ikke på muslimenes skuldre.

Om vi mennesker forstår at religion betyr fred, kjærlighet, medmenneskelighet, hjelpe andre, være et godt forbilde, bidra positivt i samfunnet, dialog, respekt, likestilling o.l så har vi egentlig gjort mer enn nok. 

Så til dere som tar kontakt og forteller at jeg skal ta stilling til det ene og det andre og forklare meg selv og hijaben min gang på gang: NEI! Jeg er muslim av handlinger. Mine handlinger definerer meg som person og min islam. Utenom dette, trenger jeg ikke å forklare eller bortforklare noe mer.

Til Mahmoud Farahmand.

I dag leste jeg dette intervjuet, og jeg tillatter meg selv å svare deg, for det tenker jeg at du trenger.

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/–det-ropes-for-lett-opp-om-rasisme-i-norge/3423208857.html

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det var spennende å lese om din historie og hvordan dere kom hit. Vi har alle vår bagasje fylt med minner og vonde øyeblikk under flyktningsprosessen fra land til land. Enda mer spennende var det å lese at dine foreldre hadde en klar og tydelig holdning ovenfor maktene i Iran. Tøff var din mor som klarte alt hun klarte…

Men Mahmoud, fordi om ikke du har opplevd rasisme, så betyr det ikke at det ikke er et samfunnsproblem. Fordi om du stiller deg på motsatt side av skalaen enn meg, så betyr det ikke at jeg ikke har rett til å rope høyt ut når jeg opplever rasisme. Fordi at alle i Iran ble tvunget til det ene og det andre, så betyr det ikke at vi skal straffe de unge her i Norge for det. 

Hva jeg mener med dette?

Jo, det jeg mener er at jeg tidligere har skrevet flere innlegg og blitt intervjuet flere ganger om rasisme. Selv om du ikke liker å innrømme det, så er det faktisk et problem som eksisterer i Norge i dag. Vi kan være enige i at det ikke er et like stort samfunnsproblem som i mange andre land i Europa, men om vi ikke vil at det skal vokse, så er det viktig å ta tak i det og faktisk gjøre noe med det, i steden for å fornekte at det eksisterer.

Jeg har feks. skrevet om da min datter ble kalt terrorist av en fremmed dame og om da hun fikk slengt en tomflaske på hodet og ble kalt jævla utlending av en fremmed mann. Jeg har skrevet om jobbintervjuer hvor arbeidsgivere har pekt på hijaben min som årsak til hvorfor jeg ikke får jobb. I kommentarfeltene til disse innleggene skrev flere om andre episoder de opplevde, hvor feks. en dame fortalte at hun ble trakassert foran barna sine på t-banen, og en venninne kunne fortelle i forrige uke at hun ble kalt terrorist av en fremmed som gikk forbi. NRK måtte også stenge kommentarfeltet under en av mine kronikker fordi det ble altfor mange rasistiske kommentarer (600 kommentarer på 3 timer) og kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen tok seg tid til å svare, nettopp fordi problemet eksisterer! 

Her kan du lese denne: kronikken: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190 

Å fornekte at problemet eksisterer kan føre til at problemet vokser. Jeg mener at min jobb, DIN jobb og alle andre sin jobb er å stå sammen mot rasisme og å faktisk forhindre utviklingen av rasisme, i steden for å gå med bind rundt øynene og late som om ting er perfekt,  for det er det ikke.

Jeg synes også at vi må støtte dem som våger å stå fram og si i fra når de møter urett, i steden for å overse dem. Det skal faktisk mye mot til for å våge å snakke om rasismen man opplever, og det du gjør når du fornekter problemet, er å få alle som opplever urett til å tie og tenke at dette er en hverdag de må leve med.

Er det et slikt Norge du ønsker? Jeg ønsker et Norge hvor alle er like mye verdt og hvor urett blir møtt med konsekvenser, uansett hvem det er som står bak.

Når det gjelder din kamp om hijabforbud på skolene så ønsker jeg å si noe. I mange land blir kvinner tvunget til å dekke håret, og dette er et fenomen vi må jobbe i mot. Men å nekte alle som ønsker å dekke seg til å gjøre det, blir også feil. Vi lever i ett av verdens beste og mest demokratiske land. Ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge er noe vi er stolte av her. 

Jeg mener at vår jobb er å lære unge jenter at de selv skal ha rett til å velge og at de selv skal ta kontroll over egen kropp. Tvang av hijab på jenter bør vi alle jobbe mot, og veiledning til barn og foreldre må eksistere i slike tilfeller.  

Men blir det ikke feil å nekte unge jenter å bruke hijab om de selv ønsker det? 

Jeg har tidligere fortalt at jeg var 11 år da jeg valgte å bruke hijab, og det var et valg min mor prøvde å hindre, men jeg var fast bestemt fordi jeg mente at det var det rette for meg. Jeg har gått med hijab i 20 år, og har ikke angret en eneste dag. Hijaben min har vært med på å gjøre meg komplett og til å utvikle meg til å bli den kvinnen jeg er i dag. Ett eller annet sted i Norge finnes det en jente som meg, og å nekte henne i å være seg selv blir feil.

Jeg er enig i at vi må forby tvang! Vi må snakke med unge jenter og høre på dem og vi må styrke deres ønske og identitet uansett om de velger å gå med eller uten. 

Et totalforbud mot hijab vil med tiden skape et samfunn hvor jenter tenker at de ikke får lov til å være seg selv, og dermed et samfunn hvor noen blir dyttet bort i et hjørne hvor de peker mot andre jentegrupper og tenker: de der får kle seg slik de vil, det får ikke vi.

Jeg avslutter med å si at du ikke bør la ditt liv og dine erfaringer være utgangspunktet i hverdagen til andre. Jeg anbefaler deg at du åpner øynene dine mer og får et bredere perspektiv, og at du stiller opp med åpne ører, åpent hjerte og åpent sinn til andre som forsøker å fortelle om en hverdag som er litt annerledes enn din.