Til Mahmoud Farahmand.

I dag leste jeg dette intervjuet, og jeg tillatter meg selv å svare deg, for det tenker jeg at du trenger.

http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/–det-ropes-for-lett-opp-om-rasisme-i-norge/3423208857.html

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Det var spennende å lese om din historie og hvordan dere kom hit. Vi har alle vår bagasje fylt med minner og vonde øyeblikk under flyktningsprosessen fra land til land. Enda mer spennende var det å lese at dine foreldre hadde en klar og tydelig holdning ovenfor maktene i Iran. Tøff var din mor som klarte alt hun klarte…

Men Mahmoud, fordi om ikke du har opplevd rasisme, så betyr det ikke at det ikke er et samfunnsproblem. Fordi om du stiller deg på motsatt side av skalaen enn meg, så betyr det ikke at jeg ikke har rett til å rope høyt ut når jeg opplever rasisme. Fordi at alle i Iran ble tvunget til det ene og det andre, så betyr det ikke at vi skal straffe de unge her i Norge for det. 

Hva jeg mener med dette?

Jo, det jeg mener er at jeg tidligere har skrevet flere innlegg og blitt intervjuet flere ganger om rasisme. Selv om du ikke liker å innrømme det, så er det faktisk et problem som eksisterer i Norge i dag. Vi kan være enige i at det ikke er et like stort samfunnsproblem som i mange andre land i Europa, men om vi ikke vil at det skal vokse, så er det viktig å ta tak i det og faktisk gjøre noe med det, i steden for å fornekte at det eksisterer.

Jeg har feks. skrevet om da min datter ble kalt terrorist av en fremmed dame og om da hun fikk slengt en tomflaske på hodet og ble kalt jævla utlending av en fremmed mann. Jeg har skrevet om jobbintervjuer hvor arbeidsgivere har pekt på hijaben min som årsak til hvorfor jeg ikke får jobb. I kommentarfeltene til disse innleggene skrev flere om andre episoder de opplevde, hvor feks. en dame fortalte at hun ble trakassert foran barna sine på t-banen, og en venninne kunne fortelle i forrige uke at hun ble kalt terrorist av en fremmed som gikk forbi. NRK måtte også stenge kommentarfeltet under en av mine kronikker fordi det ble altfor mange rasistiske kommentarer (600 kommentarer på 3 timer) og kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen tok seg tid til å svare, nettopp fordi problemet eksisterer! 

Her kan du lese denne: kronikken: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190 

Å fornekte at problemet eksisterer kan føre til at problemet vokser. Jeg mener at min jobb, DIN jobb og alle andre sin jobb er å stå sammen mot rasisme og å faktisk forhindre utviklingen av rasisme, i steden for å gå med bind rundt øynene og late som om ting er perfekt,  for det er det ikke.

Jeg synes også at vi må støtte dem som våger å stå fram og si i fra når de møter urett, i steden for å overse dem. Det skal faktisk mye mot til for å våge å snakke om rasismen man opplever, og det du gjør når du fornekter problemet, er å få alle som opplever urett til å tie og tenke at dette er en hverdag de må leve med.

Er det et slikt Norge du ønsker? Jeg ønsker et Norge hvor alle er like mye verdt og hvor urett blir møtt med konsekvenser, uansett hvem det er som står bak.

Når det gjelder din kamp om hijabforbud på skolene så ønsker jeg å si noe. I mange land blir kvinner tvunget til å dekke håret, og dette er et fenomen vi må jobbe i mot. Men å nekte alle som ønsker å dekke seg til å gjøre det, blir også feil. Vi lever i ett av verdens beste og mest demokratiske land. Ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge er noe vi er stolte av her. 

Jeg mener at vår jobb er å lære unge jenter at de selv skal ha rett til å velge og at de selv skal ta kontroll over egen kropp. Tvang av hijab på jenter bør vi alle jobbe mot, og veiledning til barn og foreldre må eksistere i slike tilfeller.  

Men blir det ikke feil å nekte unge jenter å bruke hijab om de selv ønsker det? 

Jeg har tidligere fortalt at jeg var 11 år da jeg valgte å bruke hijab, og det var et valg min mor prøvde å hindre, men jeg var fast bestemt fordi jeg mente at det var det rette for meg. Jeg har gått med hijab i 20 år, og har ikke angret en eneste dag. Hijaben min har vært med på å gjøre meg komplett og til å utvikle meg til å bli den kvinnen jeg er i dag. Ett eller annet sted i Norge finnes det en jente som meg, og å nekte henne i å være seg selv blir feil.

Jeg er enig i at vi må forby tvang! Vi må snakke med unge jenter og høre på dem og vi må styrke deres ønske og identitet uansett om de velger å gå med eller uten. 

Et totalforbud mot hijab vil med tiden skape et samfunn hvor jenter tenker at de ikke får lov til å være seg selv, og dermed et samfunn hvor noen blir dyttet bort i et hjørne hvor de peker mot andre jentegrupper og tenker: de der får kle seg slik de vil, det får ikke vi.

Jeg avslutter med å si at du ikke bør la ditt liv og dine erfaringer være utgangspunktet i hverdagen til andre. Jeg anbefaler deg at du åpner øynene dine mer og får et bredere perspektiv, og at du stiller opp med åpne ører, åpent hjerte og åpent sinn til andre som forsøker å fortelle om en hverdag som er litt annerledes enn din.