I dag skriver jeg et innlegg som jeg ser på som skikkelig viktig. Jeg håper mange tar seg tid til å lese dette og jeg håper flere vil slutte seg til denne viktige kampanjen. 

I fjor startet min datter Janet i første klasse. Hun opplevde en episode som vi til den dag i dag  sliter med.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Kroppsbilde og hysteriet om å være tynn startet i tenårene da jeg var yngre, men nå starter dette tydeligvis mye tidligere. Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år, og nå starter kroppsfokuset og jakten på den perfekte kropp i en veldig tidlig fase av livet. Bloggere legger stadig ut bilder av seg selv og forteller om sin kropp og vekt, og glemmer at barn og unge følger med og danner seg et bilde av hva som er “den perfekte kroppen”. 

Tilbake til Janet. Da hun startet på skolen ble hun kjent med mange nye jenter. En av disse jentene ble fort Janets bestevenninne. Denne jenta startet fort å snakke om Janets vekt. Janet er en sunn jente som trener Taekwondo 3 dager i uka og som spiser variert. Hun har alltid veid slik hun skal og alltid vært litt høyere enn gjennomsnittet. Likevel klarte jenta å overbevise Janet om at Janet hadde for stor mage og var overvektig. Det som var sjokkerende for meg var at jenta på 6 år, snakket om kalorier!!!

Til å begynne med merket jeg ingenting. Litt etter litt merket jeg at Janet sluttet å spise matpakken sin og at hun kom med nye unnskyldninger hver dag. Senere, når jeg merket at hun en gang kastet opp på trening og ikke klarte å fullføre, tok jeg en alvorsprat med henne. Hun innrømte da at hun hadde blitt mobbet for sin vekt og at hun ikke vil spise sin matboks på skolen mer.

Jeg tok med en gang kontakt med Janets klassestyrer og snakket om problemet. Han tok tak i det og tok en prat i klassen om at alle mennesker er like fine uansett kroppsfasong og om hvor viktig mat er for kroppen. Samtidig ringte jeg moren til denne jenta og jeg fortalte henne alt. Det triste var at moren skjønte at det var dumt at hennes datter hadde mobbet min datter, men hun skjønte ikke at det var alvorlig at hennes 6 år gamle jente snakket om kalorier i smør og brød. 

Jeg fulgte med på Janet videre og det virket som om ting gikk bedre. Hun kom med tomme matbokser hjem og sa at maten smakte godt. 

Jeg merket likevel at energinivået hennes ikke var som tidligere. En gang våknet jeg av at hun gråt og hadde vondt i magen, og da jeg spurte hva som hadde skjedd, sa hun at hun hadde spist hele vitaminbjørner boksen og hele fluorboksen. Jeg ringte da til legevakta som sa at det ville gå over, men at det ville være vondt en stund og at hun kom til å få diare/oppkast.

Dagen etter, snakket jeg med helsesøster på skolen og ville ha råd. Helsesøster fortalte at når barn spiser så lite, så savner kroppen energi, og den raskeste måten å få det på, er sukker. Vitaminbjørnene og fluortablettene smakte søtt, og for henne var det en sukkerkilde. Helsesøster satte av tid til Janet og pratet med henne om mat og kropp. 

Samme dag skulle jeg hente Janet på skolen. Ved siden av hyllen til Janet hadde en annen jente også en hylle. Moren til jenta kom for å hente henne samtidig, og mens vi holdt på å pakke sekkene til våre barn, fant denne moren en brødskive med ost i datterens sekk. Hun så på datteren sin og sa: ” neimenn, har noen puttet en brødskive i sekken din?” 

Jeg så på Janet, og hun innrømte det med en gang. På veien tok vi en prat, og hun sa at hun hadde kastet maten enten i søpla eller i andre barns skolesekker en lang periode. Hun vil ikke spise matpakkene sine, fordi hun ikke vil bli tjukk. 

Jeg var frustrert… Hva var riktig å gjøre? Kjefte og tvinge henne til å spise, eller overse det og håpe på at det gikk over av seg selv?

Jeg tok en prat med skolen og sa at de skulle passe på at hun spiste mer. Samtidig tok jeg kontakt med treneren hennes som sa til henne at om man ikke spiser godt, så har man ikke energi til trening.

Problemet var at hun overspiste hjemme fordi hun var så sulten etter en lang dag uten nok mat på skolen. Hun spiste og spiste til hun fikk vondt i magen. Hver gang jeg gikk for å hente henne på skolen, fant jeg tørka mat gjemt i lommene på regntøyet/vinterdressene. Hjemme fant jeg matbokser med råtten mat gjemt under senga og i skuffene.

Hun sa at alle de fine jentene på skolen er tynne, og alle de vakre jentene på TV er tynne. Hun ville være som dem.

Til slutt tok jeg kontakt med vår fastlege og jeg forklarte situasjonen. Vi blir nå fulgt opp med samtaler og blodprøver, og vi håper at 2. klasse blir en bedre opplevelse for henne. 

Jeg merker en forbedring nå i sommerferien, og vi spiser variert og regelmesdig. Vi snakker også om hva maten vi spiser er sunn for og hvilke vitaminer det er i maten. 

Dette er snakk om en 7 år gammel jente!!!!

Frykten min er at det totalt forvrengte synet på den perfekte kroppen bare blir verre og verre for henne. Hun blir større og får mer tilgang til TV og internett. Jeg frykter at hun kommer i tenåringsalderen og ender opp med en alvorlig spiseforstyrrelse fordi folk blogger om hvor slanke og fine de er, og fordi unge jenter snakker om det hele tiden.

Jeg ønsker at alle som vet de når ut til unge jenter lærer seg å skrive på en sunnere måte, slik at vi kan unngå å gjøre unge jenter frustrerte over seg selv og sin kropp, eller enda verre, gjøre dem syke.

Derfor støtter jeg Sunn fornuft og denne plakaten:

Sunn fornuft plakaten

1. Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
2. Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.   
3. Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
4. Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
5. Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
6. Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
7. Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
8. Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
9. Vær varsom om du deler informasjon om dine egne kosmetiske inngrep. Sett deg inn i hva loven sier om markedsføring av slike inngrep.
10. Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummeret er  116 123

De som synes det er lettere å skrive kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no.  Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.

http://sunnfornuft.unitedbloggers.no/

#sunnfornuft