Hei.
I dag var jeg med min niese (datteren til min beste venninne) og Asad Qasim på God Morgen Norge for å snakke om utdanning.
Jeg bestemte meg på ungdomsskolen at jeg ville bli jordmor. Da jeg fortalte dette til mine foreldre, ble ikke ideen møtt så bra. Moren min mente at jeg kaster bort tid på ingenting om jeg tar denne utdanningen. Hun begrunnet det med at man i Libanon ikke trenger utdanning for å bli jordmor og dermed var det ingen status å bli det. I tillegg ble jeg sammenlignet med de andre i vår slekt, de skulle gå allmenne fag, og da måtte jeg også, selv om jeg egentlig ville ta helse og sosiale fag.
Og sånn ble det, jeg tok ingenriørlinja og fullførte alt (bortsett fra hovedoppgaven, som jeg fortsatt ikke har tatt) så vidt! Jeg gruet meg til tiden på Høgskolen hver eneste dag, og har jobbet som programmerer og IT tekniker helt siden andre året på Høgskolen i Oslo. Jeg trives veldig på jobben min, men jeg jobber fortsatt med noe jeg bare måtte jobbe med. Det var ikke det jeg ønsket.
Drømmen er der fortsatt, jeg ønsker fortsatt å bli jordmor, men har ikke muligheten til det som alenemor nå, på grunn av økonomien.
Det jeg har lært er at jeg ikke skal utsette min datter for dette presset. Våre foreldre visste ikke bedre, fordi de er vokst opp på den måten i deres land, og fordi, som jeg sa på God morgen Norge, i utlandet kan man ikke forsørge familier med yrker som snekker, frisør og lignende.
Hva mener dere om temaet?
Her er noen bilder fra innslaget, samt link til innslag.
