En kvinne, to personligheter

Det er ingen enkel sak å være en kvinne med to kulturer. Man vil jo alltid passe inn, og hvordan skal man passe inn i to kulturer som begge drar deg fra hver sin side så du skal velge dem? Innerst inne har du ikke lyst til å velge, du vil være deg selv, en kvinne med to kulturer, men er det gjort rom for det?

Du er oppdratt til å kle deg anstendig. Tunikaen din skal dekke rumpe og lår. Brystet skal være dekket og skuldrene og armhulene skal skjules. På bursdagsfesten til Anita skal alle jentene ha på seg den korte sorte. Du skal være med, og du har lyst til å ha på deg den korte sorte kjolen din du også. Den er fin, med blonder nederst og halterneck. Du tar den frem, tar den på deg og stiller deg foran speilet. Røde pumps? Eller kanskje beige? Begge passer fint og du synes du ser fin ut der du står. Men så stopper du opp… Folk pleier å ta bilder som de deler ut på sosiale medier. Dine bilder kan bli sett av pappaen din som har oppratt deg til å kle deg annerledes. Du tar av deg kjolen, henger den opp og tar på deg din mest komfortable pysj. Så tar du opp mobilen for å sende en melding til Anita, og beklage at du ikke får kommet. Men hva skal du bruke som unnskyldning? Anita vil tro at du ikke får lov til å dra på fest fordi du er muslim. Alle har jo dette i sine tanker, at muslimer ikke får lov til det ene eller det andre, og det er jo ikke sant! Pappaen din har sagt at det er Ok at du drar, så lenge du kommer tilbake før kl 20:30. Det beste er å ringe og få frem en hes stemme og ett par host, og si at du er syk.

 

Anita ønsker deg god bedring, og du legger deg i senga, under den varme dyna. Du sjekker Snap og ser på bildene dine venner har lagt ut. Mari har allerede lagt ut bilde av seg med kjolen hun skal ha på seg på festen. Den er fin. Hun ser fin ut i den. Morten har også lagt ut en snap. Han er på treningsstudio og løfter vekter. Morten er så kjekk. Du synes han ser bra ut, er morsom og har et kjempe fint smil. Er det Morten du egentlig vil ha, eller ønsker du generelt sett å ha en kjæreste? Du vet selv at du synes gutter med mørkt hår og brune øyne er kjekkest, det er slike som får deg til å snu deg etter dem for å ta en ekstra titt når de går forbi deg på veien. Så det er ikke Morten, du vil ha bare ha en kjæreste. Du dagdrømmer om det ofte. En som holder deg i hånda når dere er ute, setter seg med deg på benken i skolegården og får deg til å smile. En du kan snakke om når du og jentene samles. Men moren din har fortalt deg at du må være sky og sjenert ovenfor guttene, skole først og ekteskap etterpå. “Du skal ikke ha kjæreste for vi vil ikke at tante Samira skal snakke om oss og si at vi ikke har klart å oppdra vår datter til å frykte Allah”, har mammaen din sagt.

Oppgitt, legger du fra deg mobilen og lukker øynene. Du drømmer deg bort. Du er på visning for å leie din første bolig. En liten leilighet som du og venninnen din Nadia er og ser på. Dere skal dele leilighet sammen og være selvstendige. Studielån og stipend skal hjelpe dere å betale husleie og dere skal dele på alt ellers. Du har så lyst til det. Være en ung og selvstending kvinne. Du vet du vil klare det, men du vet også at det aldri vil skje. Du må være med familien din, gi dem kjærlighet, passe på småsøsken og hjelpe moren din med husarbeidet. Du vil aldri flytte for deg selv! Når du først flytter ut fra leiligheten til faren og moren din, skal du rett inn i leiligheten til din mann. Og om du en dag skiller deg, så kommer du rett inn i dine foreldres leilighet igjen. Du vil aldri kunne være selvstendig på denne måten.

 

En melding tikker inn på telefonen. Nadia spør om du er på vei til Anitas fest? Du ringer opp og forteller at du stod over. Du kan fortelle Nadia sannheten, for hun er i samme situasjon som deg. En ung kvinne med to kulturer. Hun forstår deg godt. Selv var ikke Nadia invitert på festen, fordi Anita på forhånd visste at hun ikke skulle komme. Anita og Nadia har gått på samme skole lenge, både på barneskolen, ungdomsskolen og nå på samme videregående. Nadia har aldri vært med på fest eller på andre aktiviteter etter skoletid. Anita vet at Nadia ikke får lov, så hun inviterer ikke Nadia lenger. Du har ikke lyst til å havne i samme situasjon som Nadia. Du ønsker å passe inn og du ønsker veldig å bli invitert og å delta på ulike ting. Men hvordan skal du få det til?

Tidligere var ikke det et problem, for du gikk på en skole med 90% utenlandske barn og du følte ikke presset. Alle var i samme situasjon. Du ønsker å endre dette, for det er ikke sånn at du gjør noe feil! Du ønsker bare å passe inn. Du er lei av å gå ut med lange gensere, for så å ta genseren av i heisen og gå til skolen med en topp og jeans. Du er lei av å låne eyeliner av de andre jentene på skolen og lei av å vaske ansiktet og ta på genseren før du skal hjem igjen. Du er rett og slett lei av å leve et dobbeltliv!

 

Nadia forstår deg godt, forskjellen er bare at hun har akseptert å være i situasjonen hun er i, mens du heller vil passe inn blant de andre. Du har lyst til å være deg selv. Du har lyst til å besøke venner, være med jentene på kino, sjekke opp gutter og ha overnattingsbesøk. Problemet er at du samtidig ikke har lyst til å trosse din familie, føre skam over dem og gjøre at de blir skuffet over deg, for du er jo så glad i dem, og du vet at alt de gjør mot deg, er nettopp fordi de elsker deg så høyt og ønsker at du blir en voksen kvinne som er respektert av samfunnet. De ønsker å vise deg frem som sin store stolthet. De ønsker å vise hvor godt de har klart å ta vare på deg.

 

Morgenen dagen etter, tar du deg en matbit på kjøkkenet. Moren din spør om du er klar til bryllupsfesten dere skal på neste helg, der vil møte moren din sine venninner. Du vet at moren din vil ha deg med for at du skal bli sett av disse kvinnene, i tilfelle en av dem har en sønn, og du vet at du derfor må være på ditt beste, pen og vakker. Det er den eneste anledningen du vet du får lov til å sminke deg, og ta på deg korte kjoler, for det er bare kvinner der. Det er egentlig ikke på denne måten du har lyst til å treffe din fremtidige mann, men du aksepterer på grunn av kulturen deres. En melding tikker inn på din telefon, Anita ønsker å høre om det går bedre med deg. Du svarer at du er litt bedre, men ikke helt.
Moren din spør hvem det er du tekster med, og du svarer Anita. Moren din spør hvorfor du ikke dro på festen i går, og du svarer at du bare ikke hadde lyst. Du vil ikke såre henne og si at du ikke dro på grunn av at du føler du ikke passer inn på grunn av klær, tidsfrist på å komme hjem og slikt, for disse reglene er ikke satt opp for å irritere deg, de er satt opp for å beskytte deg, og det forstår du selv om du er uenig i dem. Dette er ditt dilemma, du er en ung kvinne med to kulturer og du tilhører begge. Du passer ikke fullt inn i noen av dem, og du føler deg ikke forsått noen steder. Du respekterer begge kulturene og vil være en del av begge, men hvordan?

 

Hvor mange er det som kjenner seg igjen i dette? Selv jeg, som blir sett på som en sterk, selvstendig kvinne, sliter fortsatt mellom to kulturer. På en side ser jeg på det som en ressurs som jeg kan bruke i mange sammenhenger, men på en annen side, er jeg sliten av å ha to personligheter som må komme frem avhengig av hvem jeg er med. Den muslimske kulturen forventer at jeg skal ha fordommer mot homofile, alkohol, sex utenfor ekteskap og lignende, mens sannheten er at jeg ikke bryr meg om hva andre gjør med sine liv. Seksuell legning, jomfruhinne og andre slike faktorer er virkelig ikke noe jeg bryr meg om når jeg velger venner. Visse mennesker liker ikke å høre min mening om dette, for det er forventet at jeg som muslimsk kvinne skal ta avstand fra “slike mennesker”, og deres handlinger. Jeg som muslimsk samfunnsdebattant burde få fram stemmen deres om at slikt er haram.

Utenlandske menn som henvender seg mot meg forventer enten at jeg er for fri eller for religiøs, mens jeg egentlig står midt mellom disse to stadiene. Og jeg er ikke alene om å slite med dette, for realiteten er at mange kvinner med utenlandsk bakgrunn ikke klarer å være i et fast forhold fordi de ikke føler seg forstått. De vil ikke ha menn med mye autoritet og kontroll, men de vil heller ikke ha menn med altfor lite forståelse for hennes verdier og grenser. 

På grunn av mine holdninger i samfunnet og i hverdagen, blir jeg tydeligvis sett på som hore av enkelte, mens andre ser på meg som for religiøs og gammeldags. Og de eneste som virkelig forstår hvordan jeg har det, er de som er i samme situasjon eller som kjenner folk i samme situasjon.

Her er et eksempel på noen meldinger jeg får inn:

 

13 kommentarer
    1. Utrolig bra skrevet! Jeg er etnisk norsk, men har bodd 18 år i Bolivia, som har noen likhetstrekk med den muslimske kulturen. Etter at jeg kom tilbake til Norge for 1 år siden har jeg hatt store problemer. I Bolivia ble jeg nemlig kristen, Syvendedagsadventist. Vi spiser ikke svinekjøtt og holder oss unna alkohol, tobakk, fester, diskotek, sminke, smykker og miniskjørt. Familien min forstår ingenting av dette, og de forventer at jeg skal väre som en typisk nordmann, både inni og utenpå, noe som ikke interesserer meg. Jeg er meg. Om jeg har blitt for boliviansk for dem så er det familien min sitt problem og ikke mitt. Nordmenn forventer at jeg skal väre som dem, mens jeg føler meg boliviansk. Det skaper avstand, det… Og problemer…

    2. Er så glad for at jeg vokste opp i Norge og som tenåring kunne sminke og kle meg i det flere muslimer ville kalt horete..osv men jeg elsket oppmersomhet og kom bare posetivt ut helt til den asylsøker bølga kom og nå vurderer jeg hjiab for man kan IKKE gå kledd som man vil lenger…
      Er så mye voldtekt som kommer med i de kultruene. Går man i hijab så er man tryggere for hvem vil ha ali mostafa og resten av fetterene etter seg viss de prøver å skade ei med hijab?

    3. Det er synd at så vakre damer som deg selv skal utsettes for sånn hets av mannfolk pga et lett forvrengt kvinnesyn og en ære som strengt tatt burde være på mennenes skuldre. I gammel norsk æres-tenkning ville en sånn kommentar til en kvinne ha brakt skam over både ham og familienavnet til han som uttrykte det.
      Hev deg over det. Vær kvinne. Vær vakker. Vær stolt. For det har du all rett til i kraft av din egen person. 🙂

    4. Fint innlegg! Det må være veldig veldig vanskelig,trist det skal være sånn.Når skal religion og kultur få lov til å stoppe mennesker fra å leve slik de vil? Håper du og mange med deg klarer å frigjøre dere fra både det ene og det andre syn. Vi har et liv å leve her på jorda,kan ikke være meningen at vi ikke skal ta frie valg. Alt det gammeldagse tøvet med straff osv…vi må våge å leve mens vi lever.

    5. It is nice to hear from you and that you share all those inner conflicts that you have. You’re brave. You’re absolutely no h*** just because you decided to put Hijab a side. God is much more merciful than that 🙂 To call a woman like that only because she goes with hair uncovered does not belong to Islam. Maybe many Muslims got “angry”, how could that woman who always advocated Hijab simply give it up. Again, the important thing is that you’re aware of the conflicts. The need to be accepted and respected is a basic human need. You want to fit in. That’s natural. You must do what feels right. There are many ways to go but there’s one single path which leads to happiness, tranquility, peace of mind, richness in heart, hope, trust, love, forgiveness, and that’s to be on the path of God, to be on His side. If you have God in your heart then you have everything and if you miss God, you have nothing. As one believer / teacher said it: if the kings of the world knew about the happiness that we have in our hearts, they will fight us to have it 🙂 You can achieve that hapiness by submitting yourself to God. He said, trust on me, we have to trust on Him. He said, don’t ask people, ask me. We should ask Him. He said, don’t steal. We should not steal. He said, read my Book. We should do that. He created, He knows what’s is good and what’s bad for a huamn being.
      If He is pleased of a man or a woman (راضي عنهم), then he gives them the desires of their heart and more. You cannot achieve fitness into the Norwegian society unless you become like them (follow their manners). It is God who says that in chapter 2, verse 120 Al Quran:
      وَلَن تَرضىٰ عَنكَ اليَهودُ وَلَا النَّصارىٰ حَتّىٰ تَتَّبِعَ مِلَّتَهُم ۗ قُل إِنَّ هُدَى اللَّهِ هُوَ الهُدىٰ ۗ وَلَئِنِ اتَّبَعتَ أَهواءَهُم بَعدَ الَّذي جاءَكَ مِنَ العِلمِ ۙ ما لَكَ مِنَ اللَّهِ مِن وَلِيٍّ وَلا نَصيرٍ
      Jøder og kristne vil aldri bli fornøyd med deg før du følger deres lære. Si: «Guds ledelse er ledelsen.» Om du følger deres meninger etter all den viten du har fått, da vil du ikke ha noen venn eller hjelper overfor Gud.
      But until thou follow their religion, neither Jews nor Christians will be satisfied with thee. SAY: Verily, guidance of God, – that is the guidance! And if, after “the Knowledge” which hath reached thee, thou follow their desires, thou shalt find neither helper nor protector against God.

    6. Of course, there are believers among the Jews and Christians, God says, chapter 2, verse 62, Al Quran:
      إِنَّ الَّذينَ آمَنوا وَالَّذينَ هادوا وَالنَّصارىٰ وَالصّابِئينَ مَن آمَنَ بِاللَّهِ وَاليَومِ الآخِرِ وَعَمِلَ صالِحًا فَلَهُم أَجرُهُم عِندَ رَبِّهِم وَلا خَوفٌ عَلَيهِم وَلا هُم يَحزَنونَ
      Men de troende, og jøder, kristne og sabeere, alle som tror på Gud og på dommens dag, og som gjør det som er rett, de har lønn i vente hos sin Herre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.
      Verily, they who believe (Muslims), and they who follow the Jewish religion, and the Christians, and the Sabeites1 – whoever of these believeth in God and the last day, and doeth that which is right, shall have their reward with their Lord: fear shall not come upon them, neither shall they be grieved.
      I can write more, but I have to go now.. Finally I would point to chapter 24, verse 30, Al Quran:
      اللَّهُ نورُ السَّماواتِ وَالأَرضِ ۚ مَثَلُ نورِهِ كَمِشكاةٍ فيها مِصباحٌ ۖ المِصباحُ في زُجاجَةٍ ۖ الزُّجاجَةُ كَأَنَّها كَوكَبٌ دُرِّيٌّ يوقَدُ مِن شَجَرَةٍ مُبارَكَةٍ زَيتونَةٍ لا شَرقِيَّةٍ وَلا غَربِيَّةٍ يَكادُ زَيتُها يُضيءُ وَلَو لَم تَمسَسهُ نارٌ ۚ نورٌ عَلىٰ نورٍ ۗ يَهدِي اللَّهُ لِنورِهِ مَن يَشاءُ ۚ وَيَضرِبُ اللَّهُ الأَمثالَ لِلنّاسِ ۗ وَاللَّهُ بِكُلِّ شَيءٍ عَليمٌ
      Gud er himlenes og jordens lys. Hans lys kan lignes med en nisje hvor det er et bluss. Blusset er omgitt av glass, som om det var en funklende stjerne. Det tennes med brenne fra et velsignet tre, et oljetre, som ikke hører hjemme verken i øst eller vest, hvis olje nesten lyser uten at ild kommer den nær. Lys over lys! Gud leder dem Han vil til Sitt lys. Han lager lignelser for menneskene. Gud kjenner til alle ting.

    7. God is the LIGHT of the Heavens and of the Earth. His Light is like a niche in which is a lamp – the lamp encased in glass – the glass, as it were, a glistening star. From a blessed tree is it lighted, the olive neither of the East nor of the West, whose oil would well nigh shine out, even though fire touched it not! It is light upon light. God guideth whom He will to His light, and God setteth forth parables to men, for God knoweth all things.
      Q: How to get that light? Of course, belive, doing good, be kind, speak right, pray, and also page before in the Quran, verse 30, same chapeter:
      قُل لِلمُؤمِنينَ يَغُضّوا مِن أَبصارِهِم وَيَحفَظوا فُروجَهُم ۚ ذٰلِكَ أَزكىٰ لَهُم ۗ إِنَّ اللَّهَ خَبيرٌ بِما يَصنَعونَ
      Si til de troende menn at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Gud er vel underrettet om det de foretar seg.
      Speak unto the believers that they restrain their eyes and observe continence. Thus will they be more pure. God is well aware of what they do.
      Same applies to women verse after..

    8. وَقُل لِلمُؤمِناتِ يَغضُضنَ مِن أَبصارِهِنَّ وَيَحفَظنَ فُروجَهُنَّ وَلا يُبدينَ زينَتَهُنَّ إِلّا ما ظَهَرَ مِنها ۖ وَليَضرِبنَ بِخُمُرِهِنَّ عَلىٰ جُيوبِهِنَّ ۖ وَلا يُبدينَ زينَتَهُنَّ إِلّا لِبُعولَتِهِنَّ أَو آبائِهِنَّ أَو آباءِ بُعولَتِهِنَّ أَو أَبنائِهِنَّ أَو أَبناءِ بُعولَتِهِنَّ أَو إِخوانِهِنَّ أَو بَني إِخوانِهِنَّ أَو بَني أَخَواتِهِنَّ أَو نِسائِهِنَّ أَو ما مَلَكَت أَيمانُهُنَّ أَوِ التّابِعينَ غَيرِ أُولِي الإِربَةِ مِنَ الرِّجالِ أَوِ الطِّفلِ الَّذينَ لَم يَظهَروا عَلىٰ عَوراتِ النِّساءِ ۖ وَلا يَضرِبنَ بِأَرجُلِهِنَّ لِيُعلَمَ ما يُخفينَ مِن زينَتِهِنَّ ۚ وَتوبوا إِلَى اللَّهِ جَميعًا أَيُّهَ المُؤمِنونَ لَعَلَّكُم تُفلِحونَ
      Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønnsbegjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!

    9. And speak to the believing women that they refrain their eyes, and observe continence; and that they display not their ornaments, except those which are external; and that they throw their veils over their bosoms, and display not their ornaments, except to their husbands or their fathers, or their husbands’ fathers, or their sons, or their husbands’ sons, or their brothers, or their brothers’ sons, or their sisters’ sons, or their women, or their slaves, or male domestics who have no natural force, or to children who note not women’s nakedness. And let them not strike their feet together, so as to discover their hidden ornaments. And be ye all turned to God, O ye Believers! that it may be well with you.
      So skirt absolutely should not be something to even think about. God makes the issue clear. No. No for skirts on public for believing women.
      أقسم بالله العظيم انك مع كامل مكمل أجمل والله يهدي بالك .. ويرزقك من حيث لا تعلمين .. ووفقك الله وحفظك ورعاك والسلام عليكم ورحمة الله وبركاته

    10. Laial, din historie er trist, men dessverre ikke overraskende. Kravene til kvinners bekledning og oppførsel har vi også hatt i norge, spesielt i tradisjonelle religiøse miljøer. Den henger igjen i enkelte, mindre kristne sekter selv i dag. Jeg håper du blir møtt med respekt fra nordmenn uansett hvilke valg du må ta. På ett eller annet tidspunkt tror jeg du må be om, og få, aksept eller helst respekt, fra din familie og muslimske omgangskrets, for de valgene du tar.
      Du har ordet i din makt. Jeg håper du kan bruket ord til å skape den forståelsen som trengs. Det er en voksen utfordring, men du er ikke alene. Søk styrke, hjelp og trøst hos andre som skjønner din situasjon og som støtter deg. Lykke til.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg