Koranskolene i Norge

De fleste av oss har nå fått med seg NRK sin avsløring om historiene til barna som blir sendt på koranskoler i andre land, og blir mishandlet der. Sylvi Listhaug har innkalt 8 ministere til et hastemøte i dag torsdag. ? Vi skal se om vi har godt nok regelverk og jobber godt nok for å følge opp saker der barn blir sendt ut av Norge, sier Listhaug.

Jeg vil fortelle litt om visse Koranskoler i Norge, og nærmere bestemt Oslo. Opplevelsene våre er ikke så ekstreme som det de ungdommene opplevde i Somalia, men er ille nok til å være en skole i Norge. Normalt foregår koranskoler i norge slik at elever møter opp noen timer hver lørdag og søndag.

Jeg må presisere at mange koranskoler holder til gode retningslinjer og er slik folk forventer at de skal være, men er vi sikre på at forholdene er slik i alle skolene og for alle elevene? I Norge drives koranskolene uten statlig kontroll. Barn som drar på slike skoler er fra 5-6 års alderen og oppover. Opplæring i islam for barn og unge foregår i lukkede miljøer.

Da jeg var liten ble jeg sendt på en Koranskole på Grønland i Oslo. Jeg husker ikke navnet på skolen, da den ble revet ned og stengt ganske fort. Den første dagen jeg var der, var jeg rolig og snakket ikke så mye. Jeg var ukomfortabel og følte det var uvanlig å snakke arabisk i timene i forhold til språket jeg var vandt med å bruke utenfor hjemmet, norsk.

Dag to gikk også greit, men dag tre begynte jeg å merke at noe var alvorlig. Først er det verdt å nevne at klassene var delt, guttene i et klasserom for seg og jentene for seg. I jenteklasserommet var det også en deling, de under ti år og de over ti år. Jeg satt sammen med de som var over ti år.
Vi kunne høre guttene le og snakke, mens vi hele tiden fikk beskjed om å hviske hvis vi skulle si noe, fordi stemmen vår var en synd som guttene ikke skulle høre.

Dagen etter, hadde jeg stått i gangen og snakket med en slektning (ung gutt) i pausen. En av de mannlige lærerne tok meg med til kontoret og der fikk jeg høylytt kjeft og ble fortalt om hvor dårlig oppdragelse jeg hadde fått, samt fikk jeg beskjed om å stå med ansiktet inntil en vegg og med armene opp i 15 minutter (føltes så mye lenger). Jeg gråt så mye, og etter at jeg fortalte dette til min mot, ble jeg tatt ut av skolen.

En annen kvinne jeg kjenner, Khamissa Elmokadem forteller at hun også opplevde mishandling på en koranskole på 90-tallet. Hun skriver:

Da jeg var ca 8-9 år sendte foreldrene mine meg og mine 2 andre søsken på koranskole i helgene. Der gikk vi en del år. Men det var ikke noe skole jeg gledet meg til for å si det sånn. Men jeg følte meg forpliktet til å lære meg det arabiske alfabete og suraene i koranen, sånn at jeg kunne begynne å be salah og lese og skrive arabisk. Unervisningsdagene gikk litt opp og ned. Var koranlæreren i godt humør, var han snill, men hadde han en dårlig dag (som han ofte hadde) så ville han bare fokuserer på å straffe oss og og finne feil i oss. Feilene kunne feks være at vi ikke leste høyt nok eller ikke klarte å pugge bra nok. Jeg gikk i en klasse med gutter og jenter, men jentene satt på høyre side og guttene satt på venstre side. Læreren hadde en lang stokk som han brukte for å peke på tavla. Denne stokken brukte han på oss også, om vi ikke hørte etter ble vi slått med stokken på hodet og hendene. Han kunne ofte også slå hardt i bordet så vi skvatt. Jeg husker at jeg en dag kom med neglelakk og det var en av mine værste dager der. Jeg ble mer og mer redd og jo eldre jeg ble, jo mer skjønte jeg at dette ikke var riktig.  En dag jeg og min bror kom hjem så gråt jeg til moren min og sa jeg aldri ville gå tilbake til koranskolen igjen fordi jeg ikke ville bli mishandlet og slått med den stokken mer. Da tok moren min saken opp med faren min og han dro på Rahma og snakket med de som drev moskeen. Der konfronterte min far dem med det jeg hadde fortalt, men de mente at om det var noe, så var det fordi jeg fortjente det og hvis de ikke behandlet elevene sånn ville de aldri lære. Etter det bestemte mine foreldre at vi heller skulle bruke helgene til å lese for oss selv hjemme. Rahma moskén har forandret seg veldig etter min tid der, og det er jeg så glad for. Ingen barn skal bli behandlet på en slik måte, spesielt ikke i Gudshus.

 

Jeg har ingen oversikt over hvor mange barn det er som blir utsatt for slike opplevelser i Norge nå, men jeg kan tenke meg at slike tilfeller fremdeles finnes.
Så Norge, hva med å overvåke skolene vi har her i landet? Jeg er sikker på at de fleste skolene følger reglene, men gjør alle det? Tør barn å fortelle om ting de blir utsatt for på disse skolene? Politikere må skaffe tilsyn! Vi må vite hva som skjer der og slutte å være naive og tro at vi sender barna til noe som vil gjøre dem om til bedre mennesker!

4 kommentarer
    1. “Norsklæreren hadde en lang stokk som han brukte for å peke på tavla. Denne stokken brukte han på oss også, om vi ikke hørte etter ble vi slått med stokken på hodet og hendene.” Litt feil skrevet kanskje ? Var vel ikke en norsklærer det??
      Dumt at dere har så negative opplevelser, jeg selv har gått på koranskole i Bærum sammen med alle mine venniner og venner fra barndommen fra da jeg var 6 år. Det var noe jeg absolutt gledet meg veldig til, vi gikk sammen og jeg fikk alltid ros av imamen om at jeg var flink og det var ALDRI noe form for vold eller andre ubehagelige opplevelser.

    2. Så fint! Sånn håper jeg at alle opplever det 🙂 🙂 Jeg har inntrykk av at langt de fleste har det bra, men ikke alle 🙁
      retter på norslæreren, takk for tilbakemelding.
      Sara:

    3. gå på skoler der dere lærer noe…ikke der dere blir innprentet at en bok skrevet av gamle menn for lenge siden er et perfekt budskap fra en allmektig gud (allmektig bortsett fra på språk da…han kunne vist bare arabisk). Lær kritisk tenkning. Trist å høre om at disse skolene nå får dumme ned barn i norge også.

    4. Ja, du hadde vel blitt mer overbevist hvis Gud hadde sendt noen limited editions med tr.heims dialekt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg