Kvinnedagen er i morgen og mange kvinnekamper settes i fokus. Alle, kvinner og menn bør stille opp og støtte halvparten av samfunnet, for det er nemlig det kvinner er, 50% av verdenssamfunnet.
Vi diskuterer ofte mannsdominansen i ulike ukulturer og diskuterer den sosiale kontrollen, familievolden og æresdrapene utført av menn. Likevel er noen kvinner de største fiendene til andre jenter og kvinner.
Hvordan?
Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse av kvinner og æresdrap er de ekstreme variantene av sosial kontroll. Det starter som regel med mindre ting.
Fortsatt er det slik i mange hjem at jenter oppdras til å være avhengige av andre. De blir forsørget av sine foreldre så lenge de bor hjemme, og som regel får de ikke lov til å flytte før de gifter seg. Etter det er det mannen som tar seg av ansvaret.
Disse jentene vokser opp til å bli kvinner som selv ikke har kontroll over sine liv. De er avhengige av anerkjennelse fra sine omgivelser, godkjennelse og økonomisk støtte. De får beskjed om hvordan de skal kle seg, hva slags utdanning de skal ta, mister kontrollen over å bestemme over egen kropp og noen bestemmer hvem de skal gifte seg med. De må unngå ryktespredning og negativ omtale.
Ja, menn har stor påvirkning på disse områdene, men kvinnene, altså mødrene er de som utfører denne type kontroll og press.
Jenter oppvokst på denne måten kan tro at dette er den riktige måten å oppdra sine jenter på når de selv får barn.
Jeg har selv merket på kroppen hvordan jenter oppdratt på denne måten er mot andre. For to år siden skrev jeg om seksuell trakassering som jeg var vitne til i Mela festivalen i Oslo. Den kommentaren jeg fortsatt husker kom fra en kvinne, og den satte skylda på meg! Hva gjorde jeg ute blant så mange folk? Hvorfor var jeg på en festival så sent og at jeg sikkert ikke hadde kledd meg anstendig nok.
Under hetsebølgen som samfunnsdebattanten Maria Khan og jeg ble utsatt for i juli i fjor, var mange av de som kommenterte kvinner. De kunne kommentere med at kvinner som oss ikke har noe i samfunnsdebatten å gjøre, kommentere vårt utseende og snakke om hvor åpne vi er (vinkle det til noe negativt).
Skal vi ha sterke kvinner som tar sin plass i samfunnet, bør vi starte hjemmefra!
Vi bør fortelle jentene hvor mye de er verdt, hva de kan oppnå. Gi dem selvsikkerhet og styrke. La dem bli selvstendige og modige.
Vi i samfunnsdebatten, på skolene og i politikken har mye å gjøre, mye å endre og mye å snakke om, men den virkelige jobben starter i hjemmene!
Jentene skal gjøre det samme som gutta! De skal ha de samme mulighetene!
Skal de nå langt i livet og stå på egne bein, må mødrene oppdra dem til å gjøre det.
Husk at det største kvinnelige forbilde en jente har, er hennes egen mor eller hennes nærmeste omsorgsperson. Det er av denne kvinnen en jente lærer hvordan hun skal være. Uansett hvor mye vi på utsiden kan påvirke, så er det ikke like mye som påvirkningen en jente får i sitt eget hjem.
Mitt største ønske er derfor at kvinner ikke blir jentenes største hindring i livet. Støtt hverandre og vær hverandres styrke!
Det er en viktig bevisstgjøring du tar opp her. Synet på hva vi tror må fryktes og hva som er verdt å elske, avhenger mye av hva som kom med hjemmefra, og i særlig grad fra mor, siden det er hun vi døtre naturlig først identifiserer oss med. En mamma kan være “verdens beste”, men det er ikke dermed sagt at alt hun mener automatisk er verdt å videreføre 🙂