Vi har fått med oss mange flotte appellanter og utrolig mange organisasjoner har sluttet seg til markeringen.
Mitt hjerte gråter hver gang jeg leser eller hører om kvinner som blir drept med begrunnelsen ære.
Ære! Hva er det som definerer hva som er familieære og hvem er det som har gitt menn retten til å gi kvinner skylden for denne såkalte æren?
Æresdrap forekommer hovedsakelig i tradisjonelle mannsdominerte samfunn der familie utgjør de viktigste enhetene for å organisere samfunnet. Det er viktig å påpeke at æresdrap ikke henger sammen med islam selv om dette foregår i mange muslimske land. Det er heller et fenomen knyttet til kultur. Problemet er ingen religioner i det hele tatt, men at mennesker tar religionen, vrir og endrer på den, og bruker den til å rettferdiggjøre sin egen levemåte og tankegang.
Menn som utfører vold mot kvinner har vi dessverre eksempler på over alt, også her i Norge, men her kaller vi det vanligvis for “familietragedie”.
Ifølge beregninger fra FN blir omtrent 5000 kvinner drept av mannlige familiemedlemmer hvert år fordi de angivelig har brakt skam over familien.Tallet er svært usikkert og helt sikkert underapportert da mange av drapene aldri når frem i dagslyset og holdes som en hemmelighet i familiene. Noen ganger blir drapet kalt ulykke og den virkelige årsaken til kvinnens bortgang blir skjult, og derfor er en full oversikt veldig vanskelig å få.
Dette er en forkastelig form for holdninger til ære, respekt og mannlig kontroll over kvinner. Det juridisk systemet i mange land hvor æresdrap foregår er fullstendig uten moralske retningslinjer. Selv advokatene og politiet føler seg maktesløse ovenfor denne ukulturen og forholder seg til fenomenet med passivitet eller med direkte medvirkning.
Helt fra menneskeheten startet har kvinner blitt kontrollert og styrt. Kvinner har blitt sett på som det svake ledd. De har blitt begravd levende helt fra fødselen av, kun fordi de ble født med en jentekropp. De har blitt solgt og misbrukt seksuelt for å tilfredsstille mannlige lyster. De har blitt nektet utdanning og arbeid. De har fått retningslinjer i forhold til hvordan de skal kle seg og hvem de skal få lov til å snakke med. De har blitt giftet bort mot sin egen vilje og har kun blitt sett på som en kilde til å få barn.
Heldigvis har kvinner i mange land kjempet hardt i mange år og klart å komme seg ut av denne regelboka, men i mange andre land bøter kvinner fortsatt med sine liv dersom de velger å leve slik de selv ønsker. Hva er det som er skamfullt med det? En kvinne skal aldri holdes ansvarlig for familiens ære! En kvinne er kun ansvarlig for seg selv. Kvinner som former sine egne liv er ingen skam for noen! De er derimot definisjonen på selvstendighet og styrke, uansett om vi er enige i måten de velger å leve på eller ikke.
En bra eller dårlig familie skal ikke måles ut fra hvordan kvinnene i familien lever!
I en ny rapport dokumenterer Amnesty International at hundrevis av pakistanske jenter og kvinner drepes i Pakistan hvert år for å ha krenket familiens ære. Drapene utføres ofte av nære familiemedlemmer. I mange land i Midtøsten er dette også en normal kultur som ingen lenger reagerer på eller undres over.
Så, jeg spør dere alle sammen: Hvor lenge skal vi tie? Hvor lenge skal vi godta at kvinner mister sine liv fordi de gifter seg med noen de elsker? Hvor lenge skal vi se på at menn tar kvinners liv for brudd på lokal seksualmoral? Hvor lenge skal vi se at visse menn utrykker tilfredshet over kvinners bortgang fordi kvinnen turde å ta standpunkt i livet?
Æresdrap er mord og skal behandles deretter. Frie kvinner er en ressurs vi må heie på og skyve frem!
Burkini i badetimen er et inkluderende tiltak. Flere burde gjøre som Finnsnes barneskole.
Hijab har alltid vært en sak som har vakt veldig mye oppmerksomhet, gjerne mye negativt.
De siste årene har vi sett at politikere aktivt jobber med å legge frem forslag om hijabforbud på barneskoler, fordi de mener at hijab bidrar til et skille mellom elevene og til seksualisering av jenter.
Samtidig som mange heier frem disse forslagene, ser Finnsnes barneskole i Troms at ting kan løses på en annen måte. Der får elevene nå delta i svømmeundervisning i heldekkende badedrakt (burkini).
Å vise sin religion er ikke farlig, og det viktigste vi kan lære våre barn er at de i Norge har frihet til praktisere sin religion og friheten til å kle seg slik de vil.
Dette er noe av det vi er mest stolte av i Norge, og noe som vi må fortsette å jobbe med og å styrke.
Mange musulimer i landet har flyktet fra land hvor de blir presset til å kle seg på en bestemt måte, og de har flyktet til Norge hvor de vet de har rettigheter og frihet til å kle seg slik de selv ønsker.
Det å innføre et forbud mot hijab på barneskolen, gjør at vi forteller dem at denne friheten bare gjelder til en viss grad, og at islam er en religion vi stadig må jobbe med å begrense og presse.
Hijabforbud forteller unge jenter at vi ikke ønsker at de skal praktisere sin tro, og dermed fører det til stigmatisering. Presses folk for mye, bidrar dette til et polarisert samfunn hvor konsekvensene blir at grupper jobber mot hverandre i steden for å samarbeide om felles mål.
Elever som bruker hijab har ikke lyst til å skape et skille mellom seg selvog andre. Jeg snakker av erfaring, for jeg startet med å bruke hijab da jeg var 11 år gammel. Gjennom alle år har jeg hatt venner av alle typer, og på skolen deltok jeg på alle undervisninger, turer og arrangementer.
Jeg ønsket ikke å bli sett på som et svakere ledd. Jeg ville være meg selv, praktisere det jeg trodde var riktig og samtidig være en brikke i et større puslespill på skolen.
Uheldigvis gikk jeg på en skole som ikke hadde svømming som en del av sin undervisning, og det var det ingen svømehaller som hadde dager hvor bare kvinner fikk komme, slik vi har i dag.
Derfor var ferieturene til Libanon hvor vi fikk dra til kvinnestrender, det beste jeg visste om.
Jeg håper at Finnsnes skoles syn på burkini blir et vanlig syn på skolene rundt om i Norge, særlig nå som vi har fått flere muslimske barn på skolene etter flyktningsstrømmen.
Slike løsninger vil føre til at barn føler at skolene strekker seg langt for å inkludere dem, noe som alle selvsagt vil sette pris på.
Jeg vet at mange vil reagere negativt på dette, og at mange vil mene at det er elevene som må tilpasse seg den norske skolen, i steden for at skolen skal tilpasse seg elevene.
Men det jeg har lært av å være en del av dette landet, er at vi lever i et samfunn hvor vi stadig gjør endringer for at folk skal kunne leve fritt og å være seg selv.
Skolen tilpasser seg alltid barn som har andre behov, og hijab bør ikke være et unntak.
Ved å tillate elever å bruke burkini, viser vi dem at deres valg om å bruke hijab ikke er noe de bør skamme seg over.
Dette er et personlig valg som alle bør akseptere og respektere.
Burkini på skolene vil bidra til å inkludere alle barna i svømmeundervisningen, i steden for at skolen må akseptere at noen barn deltar mens andre får fritak, noe jeg personlig ser på som en større sak å bekymre seg over, enn om hva man går kledd i når man er i vannet.
Få med deg debattene hos Aftenposten meningerpå Facebook og Twitter.
I dag skriver jeg et innlegg som jeg ser på som skikkelig viktig. Jeg håper mange tar seg tid til å lese dette og jeg håper flere vil slutte seg til denne viktige kampanjen.
I fjor startet min datter Janet i første klasse. Hun opplevde en episode som vi til den dag i dag sliter med.
Kroppsbilde og hysteriet om å være tynn startet i tenårene da jeg var yngre, men nå starter dette tydeligvis mye tidligere. Spiseforstyrrelser er den vanligste psykiske lidelsen blant jenter mellom 13 og 25 år, og nå starter kroppsfokuset og jakten på den perfekte kropp i en veldig tidlig fase av livet. Bloggere legger stadig ut bilder av seg selv og forteller om sin kropp og vekt, og glemmer at barn og unge følger med og danner seg et bilde av hva som er “den perfekte kroppen”.
Tilbake til Janet. Da hun startet på skolen ble hun kjent med mange nye jenter. En av disse jentene ble fort Janets bestevenninne. Denne jenta startet fort å snakke om Janets vekt. Janet er en sunn jente som trener Taekwondo 3 dager i uka og som spiser variert. Hun har alltid veid slik hun skal og alltid vært litt høyere enn gjennomsnittet. Likevel klarte jenta å overbevise Janet om at Janet hadde for stor mage og var overvektig. Det som var sjokkerende for meg var at jenta på 6 år, snakket om kalorier!!!
Til å begynne med merket jeg ingenting. Litt etter litt merket jeg at Janet sluttet å spise matpakken sin og at hun kom med nye unnskyldninger hver dag. Senere, når jeg merket at hun en gang kastet opp på trening og ikke klarte å fullføre, tok jeg en alvorsprat med henne. Hun innrømte da at hun hadde blitt mobbet for sin vekt og at hun ikke vil spise sin matboks på skolen mer.
Jeg tok med en gang kontakt med Janets klassestyrer og snakket om problemet. Han tok tak i det og tok en prat i klassen om at alle mennesker er like fine uansett kroppsfasong og om hvor viktig mat er for kroppen. Samtidig ringte jeg moren til denne jenta og jeg fortalte henne alt. Det triste var at moren skjønte at det var dumt at hennes datter hadde mobbet min datter, men hun skjønte ikke at det var alvorlig at hennes 6 år gamle jente snakket om kalorier i smør og brød.
Jeg fulgte med på Janet videre og det virket som om ting gikk bedre. Hun kom med tomme matbokser hjem og sa at maten smakte godt.
Jeg merket likevel at energinivået hennes ikke var som tidligere. En gang våknet jeg av at hun gråt og hadde vondt i magen, og da jeg spurte hva som hadde skjedd, sa hun at hun hadde spist hele vitaminbjørner boksen og hele fluorboksen. Jeg ringte da til legevakta som sa at det ville gå over, men at det ville være vondt en stund og at hun kom til å få diare/oppkast.
Dagen etter, snakket jeg med helsesøster på skolen og ville ha råd. Helsesøster fortalte at når barn spiser så lite, så savner kroppen energi, og den raskeste måten å få det på, er sukker. Vitaminbjørnene og fluortablettene smakte søtt, og for henne var det en sukkerkilde. Helsesøster satte av tid til Janet og pratet med henne om mat og kropp.
Samme dag skulle jeg hente Janet på skolen. Ved siden av hyllen til Janet hadde en annen jente også en hylle. Moren til jenta kom for å hente henne samtidig, og mens vi holdt på å pakke sekkene til våre barn, fant denne moren en brødskive med ost i datterens sekk. Hun så på datteren sin og sa: ” neimenn, har noen puttet en brødskive i sekken din?”
Jeg så på Janet, og hun innrømte det med en gang. På veien tok vi en prat, og hun sa at hun hadde kastet maten enten i søpla eller i andre barns skolesekker en lang periode. Hun vil ikke spise matpakkene sine, fordi hun ikke vil bli tjukk.
Jeg var frustrert… Hva var riktig å gjøre? Kjefte og tvinge henne til å spise, eller overse det og håpe på at det gikk over av seg selv?
Jeg tok en prat med skolen og sa at de skulle passe på at hun spiste mer. Samtidig tok jeg kontakt med treneren hennes som sa til henne at om man ikke spiser godt, så har man ikke energi til trening.
Problemet var at hun overspiste hjemme fordi hun var så sulten etter en lang dag uten nok mat på skolen. Hun spiste og spiste til hun fikk vondt i magen. Hver gang jeg gikk for å hente henne på skolen, fant jeg tørka mat gjemt i lommene på regntøyet/vinterdressene. Hjemme fant jeg matbokser med råtten mat gjemt under senga og i skuffene.
Hun sa at alle de fine jentene på skolen er tynne, og alle de vakre jentene på TV er tynne. Hun ville være som dem.
Til slutt tok jeg kontakt med vår fastlege og jeg forklarte situasjonen. Vi blir nå fulgt opp med samtaler og blodprøver, og vi håper at 2. klasse blir en bedre opplevelse for henne.
Jeg merker en forbedring nå i sommerferien, og vi spiser variert og regelmesdig. Vi snakker også om hva maten vi spiser er sunn for og hvilke vitaminer det er i maten.
Dette er snakk om en 7 år gammel jente!!!!
Frykten min er at det totalt forvrengte synet på den perfekte kroppen bare blir verre og verre for henne. Hun blir større og får mer tilgang til TV og internett. Jeg frykter at hun kommer i tenåringsalderen og ender opp med en alvorlig spiseforstyrrelse fordi folk blogger om hvor slanke og fine de er, og fordi unge jenter snakker om det hele tiden.
Jeg ønsker at alle som vet de når ut til unge jenter lærer seg å skrive på en sunnere måte, slik at vi kan unngå å gjøre unge jenter frustrerte over seg selv og sin kropp, eller enda verre, gjøre dem syke.
Derfor støtter jeg Sunn fornuft og denne plakaten:
Sunn fornuft plakaten
Unngå å skrive hvor mye du veier, BMI, kaloriinntak, midjemål, armmål og liknende tall. Husk at du har unge lesere som sammenlikner seg med deg.
Unngå å være for bastant når du skriver om positive eller negative sider ved en enkelt matvare eller en livsstil. Husk at du skriver fra egen erfaring og ikke er fagperson. Det som er bra for deg er ikke nødvendigvis bra for alle andre.
Bilderedigeringsprogram kan være fint for å justere lys, farger og utsnitt, men unngå å endre kroppsstørrelse eller fasong.
Del gjerne mat og treningsinspirasjon, men vær flink til å understreke hvem det er ment for, at ikke alle løper like fort, veier like mye eller i det hele tatt trenger å endre noe. Husk at du ikke har noe kontroll på hvem som leser det du poster på nett. Selv om du har en kjernegruppe faste lesere som kommenterer har du også lesere som er yngre og eldre, friskere og sykere.
Fokuser heller på treningsgleden fremfor hvor langt du selv løper og hvor mange repetisjoner du tar. Husk at du ikke trenger å skrive om hver eneste gang du selv trener for å dele treningsinspirasjon. Poster du et treningsopplegg, så presiser hvem det er laget for, og hvem det ikke er laget for.
Når du skriver om mat, ta gjerne bilde av matlagingen, bordet eller hele retten, men vær bevisst om du poster bilder som viser størrelsen på din egen porsjon. Vis særlig omtanke om din egen porsjon er liten. Presiser gjerne at du for eksempel forsynte deg flere ganger.
Skriv gjerne om klær, men unngå å skrive hvilken klesstørrelse du bruker. Husk at leserne ikke kjenner deg i virkeligheten, og bare gjetter på om deres kropper faktisk er like. Får du spørsmål om størrelsen du bruker i et plagg, svar heller på om du opplever at plagget er lite, stort eller normalt i størrelsen.
Vær bevisst på den totale mengden bilder du legger ut der kropp er i fokus. Kropp i biniki er naturlig på en strand, men tenk på omfanget i andre settinger. Vis gjerne hva som er bak fasaden i blant og post realistiske bilder av deg selv.
Hvis du blir kontaktet av lesere som forteller at de er syke eller har det vanskelig, send dem videre til fagpersoner. Mental Helse har en gratis, døgnåpen hjelpetelefon for mennesker som trenger noen å snakke med. Telefonnummeret er 116 123
De som synes det er lettere å skrive kan få skriftlig hjelp på Mental Helses nett-tjeneste sidetmedord.no. Røde Kors har også en egen rådgivningstjeneste for unge, Kors på Halsen. De når du på 800 333 21.
Jeg er en person som er åpen for kritikk og som tåler å bli hetset, og vanligvis vil jeg sette av litt tid for å svare på henvendelser jeg får på sms, facebook og her på bloggen.
Det som gjør meg frustrert er at folk søker meg opp i telefonkatalogen og tar kontakt med numre som er oppført på meg (jeg er nødt til å være registrert der pga det er jobben min som eier nummerne).
De siste månedene har min datter mottatt flere sms meldinger fra ukjente. De fleste har jeg slettet før hun har rukket å lese de, men denne sms meldingen rakk hun å lese før jeg slettet….
Jeg tok en prat med min datter etter dette og forklarte henne at det dessverre finnes folk som prøver å sette oss muslimer i dårlig lys, og at vår jobb er å fortsette å være gode og snille mot alle, slik at vi kan endre dette bildet.
Jeg trudde denne meldingen hadde gått i glemmeboken, da den ble mottatt i juni, men så skjedde det noe…
Da vi for tre dager siden skulle ta toget, stod det en dame med barnevogn og hun slet med å bære vogna inn. Jeg dro bort til henne og spurte om hun trengte hjelp, og da svarte hun høylytt: “Nei! Trenger ikke hjelp fra sånne som deg!”
Datteren min snudde seg mot meg og sa: “Kanskje hun er redd for å få skitne hender av at vi tar på hennes ting?”
Dette stakk meg dypt i hjertet! Hvorfor skal en jente på 7 år gå rundt og tro at folk får det dårlig av at hun tar på dem? Hvorfor skal en 7-åring gå rundt og tenke at hun er annerledes, uvelkommen og skitten? Sms meldingen hun hadde mottatt inneholdt vanskelige ord for henne å lese og å forstå, og fantasien til 7-åringen gjorde at hun forstod at noen fysisk ville bli skitne i hendene av å ta på oss muslimer.
Min oppfordring til rasister og ekstremister er derfor, tenk dere om to ganger før dere trykker på send-knappen!
Eraze tilbyr Skandinavias mest effektive, skånsomme og trygge fjerning av tatoveringer og pigmentflekker. De tilbyr også en skånsom revitalisering av huden i ansiktet, på hender og brystparti.
Aldri møtt så hyggelige sykepleiere i mitt liv! Her tar dem til og med kontakt for å spørre om du har det bra etter en behandling. Man føler seg med andre ord veldig godt ivaretatt. De tar seg god tid til deg og du føler deg trygg fra du blir tatt i mot ved døra til du drar ut etter soste behandling.
Fordi jeg gar vært så fornøyd har jeg anbefalt dette stedet til to venner, og begge mener nå det samme som meg.
Har man dummet seg ut med en tattovering, er det greit med noen som kan hjelpe til, så man slipper å gå med det resten av livet!
Tusen takk for hjelpen jeg har fått og for at dere har holdt ut med meg!
