hits
2

Billett til frihet

  • Publisert 20.11.2017 klokken 10:20

Det var sommerferie. Hun var 19 r gammel, og dette var hennes frste reise til sitt hjemland. Hun hadde hrt om sine onkler, tante, kusiner og fetre, men hadde ikke sett dem siden hun var 3 r gammel og familien flyktet p grunn av krig. 

Bestemoren hadde hun mtt ett par ganger i Norge, og hun hadde snakket med henne per telefon ellers ogs.

Hun var spent og glad, men ogs redd. Dette skulle bli hennes frste flytur, for hun hadde aldri pass som liten, da faren hennes stakk av mens hun var barn og signerte aldri under passet hennes. Ingen reisedokumenter, ingen reise.

Hun hadde pakket sin koffert med nye klr, for det var forventninger til hvordan man skulle se ut nr man dro tilbake dit man kom fra. Som 19 ring hadde hun aldri brukt sminke, hun gikk med hijab og hadde aldri fikset hret sitt. Hun hadde aldri gtt med klrne hun nsket g med heller. Hun var et barn innerst inne fordi hun var oppdratt slik. Moren bestemte alt, slik kulturen sa.

P reisedagen hadde hun tatt p seg et jeansskjrt, hvit overdel og en hvit hijab. Hvordan skulle det bli lande der etter s mange r? Hva ville slektningene synes om henne? Hun var spent.

Flyturen tok mange timer og virket endels. Slektningen som hadde fulgt henne, moren hennes og sstra hennes til flyplassen hadde fortalt henne reglene p forhnd; ikke snakk fr moren din sier at det er greit, og skal du si noe til din sster eller mor, si det p norsk! Ikke le hyt! Ikke spr om kjpe noe, for moren din har ikke nok penger!

Alt dette hadde hun i bakhodet.

Da hun landet i flyplassen fltes det rart. Alle snakket hennes morsml, noe hun vanligvis ikke hrte andre steder enn hjemme. Hun begynte bli nervs. Utsjekkingen gikk rimelig raskt og p vei ut mot ankomsthallen s hun seg rundt for se om hun kjente igjen noen av slektningene som hun hadde sett p bilder fr.

Mot henne, hennes mor og sster kom hennes bestemor, tante og onkel. Det ble mange klemmer og enda flere kyss. De tok bagasjene og gikk ut mot bilene. Hun var sjenert, men det var ikke slektningene som hadde fanget hennes oppmerksomhet. Det var lukten lukten av hjemlandet som fanget henne. Hjemlandet som hun s vidt husket.
De f minnene fra det rtne eplet hun spiste mens hun var i tilfluktsrommet, nrbutikken der hun kjpte jordbr hver dag og kaninen i barnehagen, kom tilbake. 

Endelig var de fremme hos bestemor. Alle hadde samlet seg der, fetre, kusiner og onkler. Maten var klar, madrassene de skulle sove p og pleddene var ogs klare. Alle ville snakke med henne og bli kjent, men hun husket instruksene hun hadde ftt og satt derfor mest p sin mobil og spilte Snake.

Timene gikk fort og det var tid for sove. Tante, bestemor, jenta selv og familien la seg i stua, noen p madrasser og noen p sofaene. Fetterne hennes sov i bestemors rom. Hun hrte mor og tante snakke om planene for hva de skulle gjre denne mneden mens de var p ferie. Hun gledet seg utrolig mye og sovnet med et smil om munnen.

P ettermiddagen dagen etter, tok tanten hennes henne med til en frisrsalong. Hun skulle for frste gang fikse hret sitt, klippe det og rette det ut. Frisren skjnte at hun var fra utlandet med en gang hun s henne. Klrne hennes skilte seg ut.

Mens hret ble fikset sa tanten til frisren at hun ogs skulle fikse yenbrynene. Jenta ble redd og sa nei, for moren hennes tillot det ikke. Men tanten betrygget henne om at det skulle g bra. Frisren smilte. Tanten sa: "det er flere som kommer for se henne skjnner du".

jenta skjnte det ikke. Hvem skulle se henne? Hva skulle de se? Men sprsmlene forsvant fort da smerten av voksing av yenbrynene kom. Hun var glad, for endelig var hun en jente som kunne fikse seg litt. Endelig flte hun seg feminin.

Da hun kom hjem til bestemor ble moren skuffet over yenbrynene. Men tanten sa: "hun er jo voksen n, og hun m se bra ut".

Det gikk noen dager, og hun hrte ofte snakk om friere. Hun sa alltid til tanten sin at hun ikke var klar, og ingen diskuterte noe tilbake med henne. Alle ble bare stille.

En dag forandret alt seg. Hennes onkel hadde kommet p besk og hadde tatt med seg en venn. Det hun trudde var et vanlig besk, viste seg vre en mann hun mtte si ja til. Da familien satt der og diskuterte med mannen, var hun sjokkert over at ingen hadde spurt henne om hennes mening. De snakket om fremtiden og om hvordan han skulle komme seg til Norge for bo der. Ogs snakket de om at det kanskje var best at jenta flyttet ned til hjemlandet.

Hun s seg rundt da planene ble satt, pengebelp ble avtalt og festplaner ble klare. Hun var i sjokk.

Hva skjer? Hvorfor gr alt s fort? Hva heter denne mannen egentlig???

Da mannen gikk, grt jenta veldig mye. Hun sa flere ganger til sin mor at dette ikke var noe hun aksepterte. Hun ppekte at hun ville bli igjen i Norge, fortsette g p skole og vre med sine venninner. Mannen var 18 r eldre og kom mest sannsynlig til delegge livet hennes! Men til ingen nytte.

Dagen etter tok tanten hennes henne med til frisren igjen. Jenta ville ikke bli med, men ble overtalt til det. Tanten hadde fortalt at det var viktig fikse hret i dag, for mannen ville komme tilbake med sin familie og damene der ville se henne uten hijab. P vei tilbake grt jenta utrolig mye. Hun fortalte sin tante at hun ikke ville gifte seg, at hun ikke var klar, men fikk beskjed om at hun ikke hadde noen valg. Hun hadde blitt gammel nok til bli gift. Dessuten var moren hennes sliten av oppdra to jenter i Europa alene og trengte f avlastning. Frst skulle hun gifte seg, s skulle hennes sster gifte seg nr hun ble gammel nok, ogs kunne moren flytte tilbake til hjemlandet og f fred og ro med sin familie. 

Jenta fortsatte grte og visste ikke hva hun mtte gjre.

Den kvelden kom mannen tilbake med sin far, mor og sster. Moren og sstra ba om f se hret til jenta fr de kunne godkjenne henne. Hun ble derfor tatt med inn til bestemors soverom. De lukket dra og ba henne ta av seg hijaben. Jenta stod stille og fikk trer i ynene.  De fniste og sa: "ikke vr flau! Det er helt normalt".

Det fltes ikke normalt. Hun flte seg som et objekt som mtte vre perfekt for bli kjpt.

Tanten hjalp henne ta av seg hijaben og damene s p hret, tok p det og snudde jenta rundt 360.

Hun var gokjent.

Da de gikk fra rommet, kastet jenta seg p senga og grt. Hun flte seg svakere enn noen gang. Hun ville ikke dette, men kjrligheten hun hadde for sin mor som hadde ofret alt for oppdra henne, tok over. Hun mtte si ja for gi moren sin fred. Hun grt alt hun kunne, og hrte endelig at inngangsdra ble lukket med et smell. S kom moren, bestemoren og tanten glade inn p rommet og gratulerte henne. Det virket som om ingen s hennes trer. De overs det utrolig godt.

Den kvelden la hun seg p sofaen i stua for sove. De fleste var opptatte p kjkkenet, mens noen satt i gjestestua og skravlet. Moren hennes kom og ba henne bli med bort til de andre og slutte oppfre seg p denne mten. Jenta tvang frem en stemme og sa: "mamma, jeg vil ikke gifte meg!" Stemmen var lav, og nrmest pipete. Hun var kvalt og sliten av all grtingen. Moren s strengt p henne og hvisket med en streng stemme: "Du har ingen valg! Du m! Vr rlig med meg n, er du ikke jomfru? Er det derfor? I s fall m du si det n s jeg vet hva jeg skal gjre!"

Jenta grt kjempe hyt. Hvordan kunne moren hennes si noe s stygt? Selvsagt var hun jomfru! Selvsagt var hun en ordentlig jente som oppfrte seg slik det var forventet! 

Den flelsen hun satt igjen med den kvelden var ubeskrivelig. Hun hadde forskt nekte, hun hadde forskt si nei, men ingen hjalp henne. Ingen forstod henne. Derfor bestemte hun seg for akseptere situasjonen og ba Gud om at dette skulle bli hennes billett til frihet. Kanskje denne mannen var snill og ville behandle henne bra?

Dagen etter dro jenta og bestemoren hennes ut for se etter klr til forlovelsen.  Det skulle bli en pen bukse og pen overdel, for de hadde ikke tid til se etter kjoler og tilpasse de. Shoppingen som alle jenter gleder seg til, var tung utfre for jenta. Hun hadde ikke lyst, men bestemte seg for gjre det likevel.

Dagen etter det igjen dro jenta, familien hennes og den 18 r eldre mannen ut p en pikniktur, s jenta skulle f lov til "bli kjent" med mannen. De fikk vekslet noen ord, og jenta merket fort hvor ulike de var. Han var gjerrig, tjente drlig, hadde ingen steder bo og bodde derfor med sine foreldre og hadde aldri gtt p skole. Hvilken fremtid skulle det bli mellom dem? 

Dagene gikk, og forlovelsesdagen var kommet. Den lille festen ble arrangert p den store balkongen til onkelen hennes. De vekslet ringer og alt gikk over p to timer. Da mannen og hans familie dro, var jenta utrolig skuffet over seg selv. Hun hadde sagt ja til noe hun ikke nsket. Hun hadde samtykket... Var det da tvangsekteskap? Hun hadde jo vrt med p alt. Hun hadde ikke rmt. Og om hun ville rmme, hvor skulle hun da? Hva skulle familien si? Hvor skuffet ville moren hennes vre? Skulle hun pfre moren enda en smerte etter den smerten faren hadde pfrt henne da han stakk av?

Planen var slik at jenta og familien skulle tilbake til Norge, s skulle jenta tilbake alene og tilbringe noen uker hos sin bestemor i juleferien og bli bedre kjent med mannen hun skulle gifte seg med. Sommeren etter skulle de gifte seg og jenta skulle bli igjen i hjemlandet. Planen var ogs slik at hun og mannen skulle bo hos hans bror som eide en leilighet midt i ingensteds.

Noen dager senere, skulle jenta og familien hennes tilbake til Norge. Jenta grt veldig mye. Hun hadde pakket bagasjen sin og puttet alle de nye klrne hennes og de nye hijabene. I hendene sine tok hun med den visne rosebuketten hun hadde ftt av den nye mannen hennes. Da hun satt p flyet tittet hun ut av vinduet og grt masse. Moren hennes tok en telefonsamtale fr flyet skulle lette og bekreftet ovenfor familien at de var p vei n. Moren sa ogs: "hun grter, jeg tror hun allerede savner forloveden sin."
Jenta grt ikke fordi hun savnet ham. Hun grt fordi det ikke var slik hun hadde hpet at sin frste ferie skulle bli. Hun grt fordi hun ville savne sin bestemor som hun er veldig knyttet til. Hun grt fordi hjemlandet hun hadde gledet seg til beske, var alt annet enn hva hun forventet seg. Hun grt fordi hun flte seg svak. Hun grt fordi hun ikke visste hva hun skulle si til hennes venner p skolen hun gikk p.

Dagene gikk, mnedene gikk og tiden for juleferien nrmet seg.
Jenta hadde snakket med sin mann p telefon flere ganger i uka. Mannen hadde flere ganger nevnt at han vil komme til Norge, at hun skulle slutte p skolen og jobbe for forsrge dem. Hun likte ikke ideen og hun skammet seg hver gang noen kom p besk og s bildet som hang p veggen i rommet hennes. Bildet var av henne og mannen sin. Han hadde gammeldagse klr, lite hr p hodet og var mye eldre enn henne selv. Hun s ikke p seg selv som pen, faktisk var selvtilliten hennes veldig lav, men hun syntes hun fortjente en som s "kulere" ut.
P skolen hadde hun blitt interessert i en gutt. Han likte henne ogs. Det skjedde aldri noe mellom dem, fordi hun alltid hadde i bakhodet at hun var forlovet med en annen.

Datoen for hennes nye reise var kommet. Hun sa farvel til sin mor og tok taxi til flyplassen.
P vei ned sa hun til seg selv at hun mtte gjre noe, men hva skulle det vre?
P flyplassen i hjemlandet ble hun mtt av bestemor og mannen sin. Hun ble kjrt til bestemors hus. Bestemor hadde laget middag, og alle tre satte seg sammen og spiste.
Da mannen dro, fikk jenta lov til sove i bestemors rom. Hun gruet seg til dagen etter. Hun ville egentlig bare forsvinne.

P morgenen stod jenta tidlig opp og satte seg for spise frokost med bestemoren sin.
Bestemoren hennes var som en engel. Hun var utrolig pen, og hadde snille yne. Hun visste ogs at bestemor likte henne veldig godt, for hun var bestemors frste barnebarn. Fr familien hennes flyktet fra hjemlandet, var hun hjemme hos mormor veldig ofte. Jenta husket godt at hun var veldig syk som 3 ring, og at bestemor smurte lunken olivenolje p brystet hennes og dekket det med avispapir s hun skulle bli fort frisk.
Kanskje det vil hjelpe snakke med bestemor? Kanskje bestemor ville hjelpe henne?

Hun trosset sin redsel og sin svakhet og fortalte bestemoren sin alt. Hun fortalte at hun ikke ville gifte seg med denne mannen. At han var gjerrig, gammel og patetisk. De hadde ingenting til felles. Hun hadde drmmer. Fremtiden hennes var i Norge, ikke her. Hun fortalte alt hun hadde p hjertet, bortsett fra den nye gutten hun likte p skolen. Dette kunne hun ikke snakke om, for hun visste hun ikke kom til f lov vre kjreste med noen.

N ventet hun spent p bestemors reaksjon. Hvordan skulle bestemor lse dette?

Bestemor tok tak i telefonrret og ringte hjem til denne mannen.
hun ba ham om komme s fort som mulig.

De snille ynene til bestemor var blanke. Jenta kunne se trene der, men bestemor forskte vre sterk. Jenta gikk inn for skifte fr mannen kom.
Da mannen kom sa bestemor at jenta skulle g inn p rommet. Jenta var redd.

De f minuttene inne p rommet opplevdes som lange timer. Hvorfor var ikke veggene slik som i Norge, slik at man kan hre alt gjennom veggen?

Plutselig kom bestemor inn i rommet. Hun sa ingenting, men pnet klesskapet og tok ut en eske som var gjemt bak klrne.
Denne esken hadde hun sett fr, det var den esket hvor gullet hun fikk av mannen l!

Bestemor gikk ut av rommet, lukket dra og jenta mtte igjen bli der og vente.

Plutselig hrte hun inngangsdra smelle.

Hun gikk ut av rommet forsiktig og gikk inn i stua hvor bestemor satt. Bestemor pnet armene sine og ville ha en klem.
Jenta kastet seg over bestemor. De varme hendene til bestemor strk henne over hodet og englestemmen hennes sa: "Ikke la noen tvinge deg til noe du ikke vil! Du vil aldri se denne mannen igjen".

Jenta grt fra hjerterota, men for frste gang var det gledestrer.

Hva skulle hun gjre n? Hvordan skulle hun dra tilbake til Norge og mte moren sin?

Det tok ikke lang tid fr telefonen ringte. Bestemor tok opp telefonen og ja, det var jentas mor.
Bestemor skrek og kjeftet og sa at jenta ikke skulle gifte seg med denne mannen samme hva! Bestemoren fortalte jentas mor alt, om hvor mislykket denne mannen ville vre og hvor trist jenta kom til leve sine dager.

Var det virkelig s lett? Lste alt seg med en samtale med bestemor? Hvorfor gjorde hun ikke det fr?
Jo, fordi tidligere var hun presset fra flere personer. Hun ble ikke hrt. De spilte p samvittigheten hennes og om hvordan hun m ofre noe for moren som ofret sitt liv for henne. Denne gangen var hun alene med en person hun flte seg trygg p.

Hun reiste tilbake til Norge og ble godt tatt i mot av moren. Det virket som om moren forstod hvilken tabbe hun var p vei til gjre. Historien til denne jenta endte alts godt, men hva med de andre jentene som opplever dette her i Norge? Hva med alle andre jentene som opplever dette i resten av verden? Har alle de en person de fler seg trygge med, og som er deres billett til frihet?

HeartBeat

21.11.2017 kl. 10:16
Enig med deg, der er ikke riktig, sunt eller rettferdig bli tvunget til gifte seg med noen man ikke vil. Nr slikt skjer, handler det om tradisjoner som m forandres, det har ingen basis i religion eller tro. Siden i vr religion, jenta blir gift bare med hennes samtykke. Wish you the best, hoping to hear only good news, have full faith in the creator of heavens and earth, don't forget this life is only a staion, has ups and downs, it will pass away. The true life has not started yet.

كتابة متميزة :-), like flink p arabisk?

Laial Janet Ayoub

21.11.2017 kl. 10:17
Jeg hper vi nr et punkt hvor ingen jenter blir giftet bort.
Takk for din kommentar :)

Jeg leser og skriver arabisk ja, men har ikke arabisk tastatur her n HeartBeat:
Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no