Nå er det en stund siden jeg blogget sist.
Grunnen er rett og slett at jeg har trengt en pause fra media/blogging/sosiale medier, men nå er jeg back on track!
I forrige uke var jeg hos Hijabhuset, og ble som alltid sponset med hijaber derfra fra snille Waed Salhab.
Jeg var modell for noen hijabmodeller som jeg vanligvis ikke bruker selv, men det var morsomt å prøve disse.
Her er noen bilder, hva synes dere? Hvilken liker dere best?
#Hijabhuset #hijabhusno #hijabhusnorge #hijab
Må bare dele denne med dere, for det er mange som spør om jeg går med hijab hjemme, sover med hijab eller dusjer med den:
Da har jeg snakket ennå mer om skilsmisse i visse miljøer. Denne gangen for TV2.
Her kan dere lese om det: http://www.tv2.no/nyheter/8649447/
Jeg er blant de heldige som har havnet på en kjempe seriøst liste der beskrivelsen er:
NEDENFOR ER ANGITT NOEN INNVANDRERE SOM MED SIN OPPFØRSEL OG/ELLER HOLDNING BØR REPATRIERES SÅ SNART SOM DET LAR SEG GJØRE.
Kunne ikke tatt det mer alvorlig. Tusen takk! 
Så stolt av min arbeidsplass som oppfordrer jenter til å delta i Movember og støtte en god sak. Her er mitt bidrag, haha!
Pleier dere å la barten gro i November? Donerer dere penger?
#movember #movembergirl #movemberfoundation #movemberfoundationnorway #bidramedbart
I går gikk min datter og jeg knask eller knep med naboen og hennes datter. Vi hadde det utrooooolig gøy. Ellingsrud er et sted med kjempe mange barnefamilier og derfor var det utrolig mange skumle barn ute. Dette er noe av det kuleste Janet har opplevd da mange hus virkelig var skumle at til og med jeg ble redd!
Legger ut noen bilder.
Vil bare ønske dere en fiiiiiiin dag!
Hva er planene? Vi skal feire Halloween både på jobb og sammen med min datter i ettermiddag!
Kulturene og ukulturene er mange.
Det er ingen hemmelighet at det i mange kulturer er forskjell på kvinner og menn. De har ikke de samme rettighetene og samfunnet skylder på kvinnene når noe går galt. Skilsmisse er ikke et unntak. Mange kvinner kommer fra land hvor skilsmisse er skamfullt og tungt. Samfunnet er bygd opp slik at det som regel er kvinnens skyld om noe går galt, og en skilt kvinne har derfor gjort noe som har ført henne dit hun har havnet. I disse kulturene lever kvinner derfor i forhold hvor de er ulykkelige, men de ber ikke om skilsmisse fordi det er skamfullt. Mange av disse blir mishandlet fysisk og psykisk, andre opplever at mannen er utro og en gruppe opplever også at de ikke lever som mann og kone, men som mor til barna.
I mange land er det slik at mannen stikker av med barna og kvinnen blir etterlatt uten jobb eller et sted å bo. Kvinner der er avhengige av mannen økonomisk og en skilsmisse er derfor en økonomisk krise for disse kvinnene.
Ja, vi har ikke de samme problemene i Norge, men vi har fortsatt et problem med at mange kvinner sitter igjen med skamfølelsen. Hvem skal gifte seg med en skilt dame? Hva skal folk si og tenke? Kulturen som alltid retter en pekefinger mot kvinnen når dårlige situasjoner oppstår (seksuelt trakassering, voldtekt, o.l) retter fingeren mot henne når skilsmisse oppstår også.
Ikke nok med det, en skilt kvinne er ikke jomfru, og hva skjer med kvinner som bor alene og ikke er jomfru? Jo, de blir mistenkte for å ha sex utenfor ekteskap, noe som er skam og forbudt i mange kulturer/religioner. Hvordan skal disse kvinnene bevise at dette ikke er sant? Det er jo ingen jomfruhinne man kan bruke som bevis dersom man gifter seg på nytt. Derfor går mange kvinner (som blir nødt til å skille seg), tilbake til sine foreldre og bor der. På denne måten er det noe form for kontroll over kvinnen konstant. Det er noen rundt henne hele tiden som passer på, og kvinnen får ikke leve fritt.
Etter at jeg ble skilt oppdaget jeg noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg oppdaget at mange kvinner lever i forhold hvor de fysisk blir mishandlet, og forblir i dette forholdet for å bevare seg for skammen. Smertene av fysisk mishandling er altså mildere en smerten man får av skamkulturen. Når man snakker med disse kvinnene vil de sjeldent innrømme at det er skamkulturen som gjør at de forblir i forholdet, de vil heller bruke unnskyldningen “jeg blir igjen for barnas skyld”.
Jeg har forsøkt å vise at det faktisk går an å leve et normalt liv, selv om folk snakker, men det er mange takler ikke presset, derfor velger de å bli igjen i forholdet.
Min reise:
Jeg er en slik kvinne. Jeg har vært gjennom skilsmisse og jeg har vært utsatt for en slik rykteflom og for æreskrenkelse. I vår kultur er det viktig å ha et godt rykte, og derfor ble jeg påvirket, men jeg valgte å trosse alt jeg ble oppdratt til og valgte å ta den adre veien. Jeg valgte å forbli boende alene med min datter. Jeg valgte å fortsette å gå på jobb, å ha de vennene jeg har, og leve livet mitt slik jeg pleier. Men ja, det var tungt! Presset om å gifte seg på nytt er der hele tiden, fordi en skilt kvinne kan finne på mye “feil”.
I våre kulturer er det også slik at en mann som blir forlatt av en kvinne (når kvinnen krever skilsmisse) føler seg svak. For å heve seg, pleier han å være ryktestarteren. Han setter altså i gang rykter for å ødelegge kvinnens liv. Jeg var ikke et unntak. Dessverre trudde folk lenge at han forlot meg fordi jeg var utro, når sannheten var at jeg kontaktet krisesenter og politi for å komme ut av et voldelig forhold.
Problemet med slike rykter er at folk elsker disse og at en kvinne blir målt ut i fra disse. Ingenting kan bevise det motsatte av hva mannen sier. Personlig er jeg en kvinne som gir blaffen i hva andre sier og tenker, jeg lever mitt liv for meg selv og min datter, men jeg vet at det ikke alltid er slik for andre.
Til den dag i dag hører jeg nye ting om meg selv hele tiden. Til å begynne med var det slik at min mor tok kontakt hver gang hun hørte noe, for å få oppklart saken, men hun har lært seg å overse alt hun også. Dessverre er det ikke alle kvinner som har en slik støtte i familien.
Mange kvinner opplever dette som slutten på “resten av sitt liv”. Mange av disse blir også utsatt for æresdrap og for æresvold av sine eksmenn eller sine nærmeste familiemedlemmer.
Heller utro enn skilt:
Dessverre er resultatet av slike kulturer hvor skam og ære er så høyt prioritert, at kvinner lever et dobbelt liv. Så lenge INGEN vet hva vi gjør, går det greit! Problemet oppstår altså først når folk får med seg hva som skjer. Derfor er det noen kvinner som er utro mot sine menn, menn lever i eksteskap likevel. De er utro fordi de mangler noe i ekteskapet, men samtidig vil de ikke gå fra ekteskapet på grunn av kulturen sin.
I et TV program på en egyptisk TVkanal kalt “Sabaya el kher” ble det sagt at det har blitt flere tilfeller hvor kvinner dreper sine menn som resultatet av volden de blir utsatt for hver dag. De klarer ikke å gå fra sine menn på grunn av skammen, kulturen og æren, og tåler så mye vold at de ender opp med å begå drap for å slippe unna. På denne måten vil de ende opp i fengsel, noe som for dem er bedre enn å ende opp på gata uten hjem og jobb.
Hvorfor vi ikke hjelper disse kvinnene:
Problemet er at disse kvinnene sjeldent innrømmer problemet selv. Dette er den “normale hverdagen” for dem. De er vokst opp med skamkulturen og dette har blitt det eneste livet de vet om. I mange av kulturene disse kvinnene kommer fra er ære noe de bærer over skuldrene sine hele livet, og noe de må beskytte. Når en kvinne blir utsatt for skilsmisse, bringer hun et dårlig rykte, ikke bare for seg selv, men for resten av familien sin også. Miljøet rundt henne vil som regel peke en finger mot kvinnen og sette skylda på henne.
Beskyldningene er mange og svaret er alltid det samme; det er hennes skyld!
I visse tilfeller kan det derfor endre opp med at kvinnen og familien hennes stresser med å gifte henne bort på nytt så fort som mulig.
Dessverre er hovedgrunnen til dette problemet, mangel på informasjon. De vet ikke noe annet enn sin kultur og sin ære og vet ikke at livet faktisk kan gå videre selv med sekken de bærer på ryggen.
Dessverre er dette en sannhet. Dessverre er det for mange tilfeller av kvinner som tåler mer enn de må, grunnet feil oppdragelse og feil prioriteringer. De prioriterer folk og hva folk sier over egen lykke. Kvinner i Norge har ikke de samme utfordringene som kvinner i andre land, men de har fortsatt sine utfordringer. Det er på tide at vi opplyser og at vi jobber for å hjelpe disse.
Hei.
I dag var jeg med min niese (datteren til min beste venninne) og Asad Qasim på God Morgen Norge for å snakke om utdanning.
Jeg bestemte meg på ungdomsskolen at jeg ville bli jordmor. Da jeg fortalte dette til mine foreldre, ble ikke ideen møtt så bra. Moren min mente at jeg kaster bort tid på ingenting om jeg tar denne utdanningen. Hun begrunnet det med at man i Libanon ikke trenger utdanning for å bli jordmor og dermed var det ingen status å bli det. I tillegg ble jeg sammenlignet med de andre i vår slekt, de skulle gå allmenne fag, og da måtte jeg også, selv om jeg egentlig ville ta helse og sosiale fag.
Og sånn ble det, jeg tok ingenriørlinja og fullførte alt (bortsett fra hovedoppgaven, som jeg fortsatt ikke har tatt) så vidt! Jeg gruet meg til tiden på Høgskolen hver eneste dag, og har jobbet som programmerer og IT tekniker helt siden andre året på Høgskolen i Oslo. Jeg trives veldig på jobben min, men jeg jobber fortsatt med noe jeg bare måtte jobbe med. Det var ikke det jeg ønsket.
Drømmen er der fortsatt, jeg ønsker fortsatt å bli jordmor, men har ikke muligheten til det som alenemor nå, på grunn av økonomien.
Det jeg har lært er at jeg ikke skal utsette min datter for dette presset. Våre foreldre visste ikke bedre, fordi de er vokst opp på den måten i deres land, og fordi, som jeg sa på God morgen Norge, i utlandet kan man ikke forsørge familier med yrker som snekker, frisør og lignende.
Hva mener dere om temaet?
Her er noen bilder fra innslaget, samt link til innslag.
Hvordan var dere det denne høstdagen?
Her er min look i dag 🙂
Hijab: Hijabhuset
Smykke: CMYK
Genser: Chica Byporten
