God fredag!
Åssen går det? Litt mildere høstvær i dag. Hva er deres planer?
God fredag!
Åssen går det? Litt mildere høstvær i dag. Hva er deres planer?
God dag!
Hva synes dere om GRØNT?
Fant ut for noen uker tilbake at jeg ønsker meg en militærgrønn hijab og ba mamma ta med seg en i fra Libanon.
Flere av dere har spurt om hva slags hijabstoff jeg bruker. Vanligvis bruker jeg Pashmina, men varierer der og. Denne er Pashmnina.
Flere av dere har også spurt om bootsene jeg bruker. Disse kjøpte jeg i Sverige i fjor. Husker ikke hva butikken het, men vet at Bianco har noen lignende.
Ellers er buksene i dag fra Zara og jakken fra H&M.
Sminken skal jeg lage et innlegg om i helgen.
Ha en flott dag dere!
God morgen!
Hva har dere på dere i det kalde været i dag?
Her er min look i dag:
Genser = Cubus
Hijab = Hijabhus Norge
Hijabsmykke = Glitter
Vest = H&M
Clutch = Victorias Secret
Clutch fra Victorias Secret
Vest fra H&M
Hijab i Pashmina (kjøpt i Libanon)
Sminke fra Dior (kjører eget blogginnlegg om det snart)
Hei på dere!
Det er nå 20 år siden jeg begynte å gå med hijab, og jeg har tenkt å fortelle litt om hvordan dette har vært.
Det var på Tøyen skole at jeg i valgtimen valgte å lære arabisk. Jeg kunne alle bokstavene, for moren min hadde lært oss det, men det var på skolen at jeg lærte å lese ordentlig. Litt etter litt begynte jeg å interessere meg i religion og startet å lese om alle religioner, særlig islam.
Jeg leste historien om profetene, Bibelen, Toraen og Quranen. Etterhvert bestemte jeg meg for å begynne å gå med hijab.
En dag fortalte jeg dette til min mor og forventet egentlig at hun skulle være glad, men slik gikk det ikke. Hun nektet meg å gå med hijab fordi hun var redd for at jeg skulle angre på det og redd for at jeg skulle bli utsatt for mobbing eller lignende. I flere dager forsøkte jeg å overtale henne om det, men det gikk ikke, og derfor begynte jeg å ta det på når jeg dro ut hjemmefra og tok det av når jeg kom hjem.
Hvorfor hijab?
Jeg leste mye om religion. Privatlivet var turbulent fordi min mor og min far hadde konflikter mellom seg og noe manglet i livet mitt. Jeg hadde ikke så mange venner på grunn av at vi stadig byttet skole som resultat av flytting. Allah ga meg trygghet. Han ga meg håp. Han ga meg en grunn til å se lyst på fremtiden og på det som skjedde i livet der og da. Jeg følte at jeg ville komme nærmere Gud på alle måter, og hijab var en naturlig del av det. På skolen var det flere som gikk med hijab, og jeg så at det var en naturlig ting for dem. Ingen som så annerledes på disse jentene enn på andre jenter, og det var viktig for meg å se det før jeg tok steget.
Jeg tok altså ikke dette valget for å tilfredsstille noen andre enn meg selv og min Gud. Jeg ble ikke presset eller tvunget, heller tvert i mot, det var ingen som heiet på meg til å begynne med.
Hvordan tok de andre det?
På skolen forventet jeg at alle skulle komme og spørre om hijaben min. Jeg gikk sakte inn i klasserommet og forventet at folk skulle se på meg, men det var det ingen som gjorde. Det var som om ingen så det, og det var en så god følelse at jeg fortsatt var Laial, enten med eller uten hijab.
Min mor skjønte at det ikke hjalp å si nei lenger, så hun tok meg med for åkjøpte hijaber. Hun sa at hun støtter meg uansett hva jeg velger å gjøre og at hun var stolt av at jeg kunne ta egne valg.
Bortsett fra det var det ingen reaksjoner faktisk, og det gjorde meg glad!
Hvordan så min første hijab ut?
for 20 år siden var hijabutvalget i Norge kjempe dårlig. Vi visste kun om én butikk som solgte hijaber, og disse var hvite trekanter som man festet med nål i midten under haken. Litt sånn skaut type. Alle var like og man kunne ikke uttrykke seg selv med hijaben sin. Ingen mote og ingen egen stil. Disse brukte vi i noen år.
Mine første fargerike hijaber fikk jeg etter at min mor dro på ferie til Libanon. Blant annet tok hun med to som jeg likte spesielt godt, en i rød og en i rosa. Deretter fikk jeg en som var veldig fargerik av min venninne i bursdagsgave i 10.klasse.
Hvordan har synet på hijab forandret seg med tiden?
Jeg synes det er trist det som skjer i dag. Hver dag leser vi om folk som vil forby hijab og friheten til å ta egne valg. Jeg vokste opp med beskjed om at jeg selv kunne bestemme over min kropp og at jeg til syvende og sist var den som skulle ta beslutninger. Nå viser vi jenter med hijab at de ikke er ønsket i samfunnet og at de er en pest vi må få utryddet.
Selv om hijab var mindre vanlig tidligere, var det ingen som fryktet plagget. Nå som det er flere hijabister ute, ser folk på plagget med skrekk og gru.
Hijab for meg er en måte å være meg selv på. Det er en del av min identitet. En del av min religion. Jeg godtar ikke at noen skal nekte meg å være meg selv ved å legge frem dumme forslag om forbud.
Forbud mot hva? Hva vil hijabforbudet hjelpe?
Tidligere har jeg skrevet at vi sammen (hijabister og ikke hijabister) bør samarbeide mot tvang og press. Det er selvsagt ikke akseptabelt å tvinge noen til å bruke hijab, men det er heller ikke akseptabelt å tvinge noen til å ta av seg hijaben sin.
Vi må heie frem jenter som selv finner sin identitet. Barn og unge prøver alt mulig før de finner seg selv, og hijab bør ikke være et unntak.
Som medlem i panelet i programmet Kjære mamma så jeg at mange familier oppdro sine barn på en kristelig måte, og muslimske familier skal også få lov til å oppdra sine barn etter islam. Ja, de skal ikke få lov til å tvinge dem til å bruke hijab, men vi skal heller ikke fortelle dem at de ikke har lov til å praktisere sin religion slik de vil. Hvorfor? Fordi vi har noe som heter religionsfrihet.
Hijabister bryter ikke loven med sine plagg, det er dere som vil nekte dem hijab, som bryter loven!
Hijab gjennom disse 20 årene har ikke vært noe hinder, i hvertfall ikke fra min side. Jeg har deltatt på turer på skolen, løpt maraton, jobbet, utdannet meg, vært på fest, fått venner, badet, klatret fjell, gått i skogen, jobbet med barn, vært på konsert, reist, sittet hjemme, vært i kirke, vært i synagoge, spredt mitt navn, jobbet på kontor og mye annet.
De få hindrene jeg har møtt i livet er fra trangssynte mennesker som feks ikke ønsket å ansette meg før jeg tok av hijaben… Men dette er jo ikke hijabens skyld. Det er disse menneskene som forsøker å fortelle utlendinger at de skal integrere seg, men samtidig ikke gi dem muligheten til det, sin skyld. Integrering er ikke ved å be folk kle av seg for å ligne mest mulig på alle andre. Integrering er å gi dem muligheten til å være seg selv og bruke loven (religionsfrihet) slik de ønsker uten at vi setter en stopper på det.
På mandag var jeg innom Stovner senter en tur. Var så heldig at jeg fikk møte en nydelig dame som jeg pratet litt med. Hun heter Martine Breen.
Vi diskuterte alt og ingenting og midt i samtalen begynte vi å snakke om samfunnets saker for tiden, blant annet hijabforbudet, burkinisaken og hijab til bunad.
Denne damen forklarte meg litt om et prosjekt hun har jobbet med hvor hun har laget en bunad som skal være inkluderende! Den skulle ikke symbolisere noen landsdeler og kan brukes både med og uten hijab.
Sjekk dette ut: http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress
Det er slike mennesker vi bør ha flere av! I steden for å godta forskjeller på folk og jobbe mot grupperinger og skape mer radikaliering, jobber slike som Martine med å inkludere folk! Dette er noe av det fineste jeg har sett på leeenge. Varmer virkelig hjertet dette her!
Jeg ser ingenting annet enn VAKKERT her. Mitt ønske er å kunne bruke bunad neste 17.mai, og da skal jeg fikse en kjempefin hijab til den!
Har ikke kjøpt bunaden ennå, men skal virkelig får det til!
Stå på Martine! Dette var virkelig fint å se! Du er et flott forbilde for mange!
Bildet er lånt fra http://www.bymartinebreen.com/cultural-dress
Jeg tror jeg er forelsket i denne hijaben!
Det er første gang jeg prøver en hijab som er delt i to farger, og jeg rett og slett ELSKER DET!
Hijaben er fra Nisa klesbutikk Oslo. Denne hadde de i utrolig mange fargekombinasjoner, men jeg valgte disse fargene da jeg elsker jordfarger.
Anbefaler dere å ta en titt på sidene deres på Facebook og Instagram, for de har utroooolig mye fint:
https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts
https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/
Jeg ble kontaktet av Nisa klesbutikk Oslo for to dager siden med en hyggelig melding om at eieren Ayperi Tuba Uzumcu ønsket at jeg skulle se på noen hijaber.
Jeg som aldri får nok hijaber takket selvsagt ja!
Dro derfor til Nisa klesbutikk i går og fikk med meg to kjempefine hijaber og ett smykke.
Butikken hadde så stort utvalg av hijaber, klær, burkinier, festkjoler og smykker at jeg ikke visste hvor jeg skulle starte!
Her er dagens hijab + smykke. Den andre hijaben jeg fikk er annerledes enn det jeg er vant med, og den skal jeg vise dere i morgen.
Her er noen bilder jeg tok i butikken i går:
Denne butikken er virkelig noe jeg anbefaler på det sterkeste!
Det er så hyggelig stemning der, og man får så utrolig god hjelp til å velge noe som passer ens ansikt, hudfarge, klesstil og anledning.
Jeg anbefaler dere å sjekke facebook siden til Nisa klesbutikken også: https://www.facebook.com/nisaKlesbutikk/?fref=ts
Instagram siden deres er: https://www.instagram.com/nisaklesbutikk/
#nisa #nisaklesbutikk #nisabutikk #nisaoslo
På søndag var vi på Eid feiring i Eventhallen på Brynseng.
Flere tusen muslimer møtte opp og delte gleden.
Jeg fikk anledningen til å være redhead i ett minutt med min kjære venninne Maryam Trine som ble en dyktig pilot:
Her er noen bilder fra feiringen:
Sometimes you must throw on a crown and remind them of who you are!