Hei dere!
Fikk flere meldinger i går etter God morgen Norge sendingen, om hvor jeg har kjøpt hijaben jeg hadde på meg fra.
Dette er vårskjerf fra Smyck. De har den i mange fine farger og de er kjempe behagelige å ha på.
#smyck
Presset til å være norsk
For noen dager siden satt min datter og jeg og snakket med en barnehageansatt på T-banen. Dette er en ansatt i en barnehage hvor min datter har gått tidligere. Da vi begynte å snakke om ferie og jeg nevnte Libanon, sa min datter på 7 år at vi kommer derfra. Da reagerte denne damen med å si:
“Nei, du er norsk, for du er født i Norge.”
Min datter sa: “Ja det er jeg, jeg er norsk, men vi er også fra Libanon.”
Da svarte hun: “Nei det er du ikke, du er norsk, men dine foreldre er fra Libanon.”
Det stemmer at jeg flere ganger tidligere har skrevet at Norge er mitt land, men Libanon er like mye mitt land som her. Jeg kaller alltid meg selv norsklibaneser, og det synes jeg at min datter også skal få lov til!
Det stemmer at våre barn er født i Norge, men dette gjør ikke at vi må hviske bort en annen del, som er en sannhet i våre liv. Det er faktisk utrolig viktig for meg at min datter lærer seg begge språkene, kulturene og tradisjonene. Selv om jeg har bodd her hele livet og ser på Norge som mitt hjem og mitt land, så er jeg også knyttet til Libanon på samme måte. Det er mitt land det og, men ikke mitt hjem.
Tidligere har jeg sett på et TV program som heter Alt for Norge, hvor Amerikanere kommer tilbake hit i jakt på sin historie og sine røtter. Den følelsen de har når de opplever Norge, har jeg når jeg er i Libanon. En følelse av å være fra to land med like mye kjærlighet til begge.
For meg er det også slik at vi har familie og slektninger i Libanon, og det er en viktig ting at min datter snakker med dem og føler en tilknytning dit, selv om hun bor her.
Ja, det er viktig at hun er norsk, lærer den norske kulturen og er en del av det norske samfunnet, men vær så snill å ikke frata henne retten til å være libaneser også!
Jeg har fint klart å balansere disse to, og det vet jeg at hun også vil klare.
Denne måten å snakke til barn på liker jeg ikke. Barn skal få lov til å lære om flere kulturer og å utvikle kjærlighet til landene de er fra, uten at vi voksne skal sette en stopper på det.
Tidligere da min datter og jeg var i lekeplassen satt vi og lekte i sandkassa med to andre jenter. Min datter spurte den ene jenta: “hvorfor sier du korleis?” Og jenta svarte: “mamma snakker nynorsk” . Den tredje jenta sa: “jeg er norsk, men også litt somaler”.
Er det slik jenta føler det, så skal hun få lov til å være det! For meg blir det like feil å si til henne at hun kun er somaler, som det er å si at hun kun er norsk. Barn må få lov til å tenke og føle det de selv vil, og vi voksne må lære oss å holde kjeft, ta et skritt tilbake og akseptere det.
Vil hun kun si at hun er norsk, så er det slik hun føler det, og slik hun ser på seg selv og livet, og vil hun si at hun er fra begge land, så er det også hennes mening.
Det er IKKE FEIL å være fra to land! Og det er ikke feil å elske begge landene!
Ikke press barnet mitt til kun å være norsk!
Flyktninger under falskt flagg..
Jepp, det kommer stadig slike kommentarer inn, og vanligvis blir disse slettet, men akkurat denne personen har jeg lyst til å skrive litt til.
Det første som stoppet meg her var disse setningene: “Du farer under falsk flagg slik alle dere muslim “flyktninger”. Alle er her på falske historier og lever her urettmessig på all inclusive forpleining.”
Du retter altså din rasisme mot muslimer med utenlandsk bakgrunn, og ikke utenlandske generelt, noe jeg finner enda mer skummelt en rasisme som er rettet mot alle som ikke har etnisk norsk bakgrunn. Grunnen til at det er så mange muslimske flyktninger ute i verden akkurat nå, er faktisk at den største andelen terror utført i verden i dag, er rettet mot muslimer. Muslimer blir drevet på flukt hver dag av ekstreme organisasjoner som roper ut at de representerer islam, nettopp for å sette den vanlige muslimen i dårlig lys.
Mener du virkelig at en flyktning fra Syria som er kristen forteller en sann historie, mens en annen flyktning fra Syria som er muslim forteller løgner? Da tror jeg at du bør skru på nyhetene i ny og ne, eller bruke noe som heter Google for å få mer informasjon om hvordan situasjonen med dagens flyktninger er.
Det stemmer at ikke alle flyktninger har kommet hit av riktige grunner, og at Norge har vært nødt til å sende ut flere, og verre enn det, at det finnes folk her som fortjener å bli sendt ut, men som er her likevel… Men å mene at ALLE er her på feil grunnlag er vel i overkant overdrevet? Og du tror virkelig at alle lever på all inclusive?
La meg fortelle deg dette kjære deg: Flyktninger som kommer hit per i dag lever i asylmottak den første tiden sin i Norge. Deretter får de kommuneplass og blir flyttet til en kommune hvor de bor i ca. 2 år mens de går på skole og lærer språket. Under denne prosessen får de en inntekt som de skatter av. Etter dette, må de finne seg jobb på samme måte som alle oss andre.
Da vi kom hit for 26 år siden, fikk ikke mine foreldre hjelp til å lære språket. Dette var noe de måtte klare selv. Faren min og moren mim startet å jobbe og å skatte straks vi fikk flytte ut av asylmottaket, mens vi barna ble sendt i barnehage.
Det å tro at man lever livet i Norge med alt inkludert er bare naivt. Ja, man får hjelp den første tiden, og senere må man bidra i dette samfunnet på lik linje som alle andre.
Og når du mener at jeg bør forlate landet, svarer jeg med dette:
Norge er like mye mitt land som ditt! Jeg kom hit som barn, jeg har vokst opp her. Det er her jeg har gått på skole og studert. Det er her jeg har jobbet og etablert meg. Det er her jeg har venner og familie. Det er her min datter ble født. Det er her jeg har bodd hele livet og det er her jeg kommer til å fortsette å bo resten av mitt liv.
Jeg håper for din egen del at du forstår at det norske samfunnet består av etnisk norske og av utenlandske, og at blant de forskjellige menneskene du finner her, vil du hver dag treffe en kristen, ateist, muslim, buddhist, hinduist og jøde. Jeg anbefaler deg, slik som alle andre at vi fokuserer på det positive alle bidrar med i dette samfunnet, så får UDI og rettssystemet ta seg av de som seiler under falskt flagg.
Ha en fin kveld.
Ikke muslimenes ansvar!
Religion… Det som eksisterer for å forene mennesker og samle dem om like verdier. Religioner… Som ber oss om å være gode mennesker og ta avstand fra ondskap, har skapt mer krig i verden enn noen som helst annen grunn. Den enkleste krigen er faktisk religionskrig fordi vi mennesker er skapt med frykt for det ukjente. Det å bli hjernevasket med press om å frykte Gud og Hans straff, er den enkleste måten å manipulere mennesker til å starte en krig. Det å drepe andre fordi “dem” ikke tror på det samme som “oss”, har dessverre vært vanlig helt siden religionene ble skapt, selv når alle religioner har fred og nestekjærlighet som viktigste budskap.
Selv om alle religioner har blitt utnyttet som grunn til krig, har vi aldri sett på kristendommen eller jødedommen som ansvarlige religioner for kriminelle handlinger utført i deres navn.
I dag blir islam og muslimer holdt ansvarlige for all terror som skjer av folk som kaller seg selv muslimer. Vi blir presset til å ta et standpunkt hver gang en handling blir gjennomført og uansett hva vi sier/gjør, så blir det ikke sett på som godt nok.
Islam har eksistert i tusener av år, og selv om det først er de siste 15-20 årene at islam har blitt utnyttet til terror på den måten vi ser i dag, får vi muslimer høre at vi praktiserer en terrorreligion. Kvinner har fra profetens tid dekket håret, likevel får kvinner i dag høre at de har på seg et plagg som symboliserer terror.
Muslimer blir beskyldt for alt som skjer og ansvaret blir plassert på våre skuldre hver dag. Tidligere har vi stått sammen og tatt avstand, vi har prøvd å forklare at vi ikke støtter terror utført i vår religions navn og vi har prøvd å markere oss… Likevel har ingenting vært bra nok.
Det folk må forstå er at på lik linje som andre religioner har hatt sine utnyttere, går vi nå gjennom en tid hvor islam blir utnyttet. Vi må lære oss å skille mellom islam og politisk islam, og vi må også forstå at de fleste ofrene av politisk islam faktisk er muslimer selv.
Problemet til mange esktreme islamister er at de hører på imamer med åpne ører og lukkede øyner og sinn. Hvis imamer oppfordrer til vold og sier at man vil bli belønnet for dette i paradiset, følger mange av ekstremistene etter uten å sette spørsmålstegn. Dette fordi imamene ofte er flinke til å spille på frykten til disse menneskene. Frykten for hva som vil skje i det neste liv om man ikke gjør slik man får beskjed om.
Vi trenger ingen av disse imamene! Det vi har sett gjennom tiden er at mange imamer har bidratt til å splitte muslimene i steden for å samle dem. Det eneste vi muslimer trenger er vår hellige bok, Koranen og Profetens sunnah. Følger man dette med åpent hjerte, så lever man slik islam egentlig betyr, fredelig.
Koranen lærer oss dette:
لا اكراه في الدين.
There shall be no compulsion in acceptance of the religion.
وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا
We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.
Når det er sagt, Så er jeg som muslim lei av å måtte ta ansvar og forsvare meg selv og min religion hver gang en terrorist finner på å sprenge seg selv. Jeg får stadig meldinger fra ukjente som peker på meg som kriminell, kun fordi jeg tilhører religionen jeg tilhører.
Ja, jeg har tidligere stått frem og tatt avstand fra terror, men hvor lenge skal jeg fortsette å gjøre det? Man kan spre ordet én gang og få med seg mange andre på samme linje, men hvor mange ganger skal man havne i forsvarsposisjon når man ikke har vært årsaken til- eller medvirket til terror?
Ansvaret hviler ikke på muslimenes skuldre.
Om vi mennesker forstår at religion betyr fred, kjærlighet, medmenneskelighet, hjelpe andre, være et godt forbilde, bidra positivt i samfunnet, dialog, respekt, likestilling o.l så har vi egentlig gjort mer enn nok.
Så til dere som tar kontakt og forteller at jeg skal ta stilling til det ene og det andre og forklare meg selv og hijaben min gang på gang: NEI! Jeg er muslim av handlinger. Mine handlinger definerer meg som person og min islam. Utenom dette, trenger jeg ikke å forklare eller bortforklare noe mer.
Til Mahmoud Farahmand
Til Mahmoud Farahmand.
I dag leste jeg dette intervjuet, og jeg tillatter meg selv å svare deg, for det tenker jeg at du trenger.
http://m.nettavisen.no/nyheter/innenriks/–det-ropes-for-lett-opp-om-rasisme-i-norge/3423208857.html
Det var spennende å lese om din historie og hvordan dere kom hit. Vi har alle vår bagasje fylt med minner og vonde øyeblikk under flyktningsprosessen fra land til land. Enda mer spennende var det å lese at dine foreldre hadde en klar og tydelig holdning ovenfor maktene i Iran. Tøff var din mor som klarte alt hun klarte…
Men Mahmoud, fordi om ikke du har opplevd rasisme, så betyr det ikke at det ikke er et samfunnsproblem. Fordi om du stiller deg på motsatt side av skalaen enn meg, så betyr det ikke at jeg ikke har rett til å rope høyt ut når jeg opplever rasisme. Fordi at alle i Iran ble tvunget til det ene og det andre, så betyr det ikke at vi skal straffe de unge her i Norge for det.
Hva jeg mener med dette?
Jo, det jeg mener er at jeg tidligere har skrevet flere innlegg og blitt intervjuet flere ganger om rasisme. Selv om du ikke liker å innrømme det, så er det faktisk et problem som eksisterer i Norge i dag. Vi kan være enige i at det ikke er et like stort samfunnsproblem som i mange andre land i Europa, men om vi ikke vil at det skal vokse, så er det viktig å ta tak i det og faktisk gjøre noe med det, i steden for å fornekte at det eksisterer.
Jeg har feks. skrevet om da min datter ble kalt terrorist av en fremmed dame og om da hun fikk slengt en tomflaske på hodet og ble kalt jævla utlending av en fremmed mann. Jeg har skrevet om jobbintervjuer hvor arbeidsgivere har pekt på hijaben min som årsak til hvorfor jeg ikke får jobb. I kommentarfeltene til disse innleggene skrev flere om andre episoder de opplevde, hvor feks. en dame fortalte at hun ble trakassert foran barna sine på t-banen, og en venninne kunne fortelle i forrige uke at hun ble kalt terrorist av en fremmed som gikk forbi. NRK måtte også stenge kommentarfeltet under en av mine kronikker fordi det ble altfor mange rasistiske kommentarer (600 kommentarer på 3 timer) og kunnskapsministeren Torbjørn Røe Isaksen tok seg tid til å svare, nettopp fordi problemet eksisterer!
Her kan du lese denne: kronikken: http://www.nrk.no/ytring/norge-for-hvite-nordmenn-1.12781190
Å fornekte at problemet eksisterer kan føre til at problemet vokser. Jeg mener at min jobb, DIN jobb og alle andre sin jobb er å stå sammen mot rasisme og å faktisk forhindre utviklingen av rasisme, i steden for å gå med bind rundt øynene og late som om ting er perfekt, for det er det ikke.
Jeg synes også at vi må støtte dem som våger å stå fram og si i fra når de møter urett, i steden for å overse dem. Det skal faktisk mye mot til for å våge å snakke om rasismen man opplever, og det du gjør når du fornekter problemet, er å få alle som opplever urett til å tie og tenke at dette er en hverdag de må leve med.
Er det et slikt Norge du ønsker? Jeg ønsker et Norge hvor alle er like mye verdt og hvor urett blir møtt med konsekvenser, uansett hvem det er som står bak.
Når det gjelder din kamp om hijabforbud på skolene så ønsker jeg å si noe. I mange land blir kvinner tvunget til å dekke håret, og dette er et fenomen vi må jobbe i mot. Men å nekte alle som ønsker å dekke seg til å gjøre det, blir også feil. Vi lever i ett av verdens beste og mest demokratiske land. Ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å velge er noe vi er stolte av her.
Jeg mener at vår jobb er å lære unge jenter at de selv skal ha rett til å velge og at de selv skal ta kontroll over egen kropp. Tvang av hijab på jenter bør vi alle jobbe mot, og veiledning til barn og foreldre må eksistere i slike tilfeller.
Men blir det ikke feil å nekte unge jenter å bruke hijab om de selv ønsker det?
Jeg har tidligere fortalt at jeg var 11 år da jeg valgte å bruke hijab, og det var et valg min mor prøvde å hindre, men jeg var fast bestemt fordi jeg mente at det var det rette for meg. Jeg har gått med hijab i 20 år, og har ikke angret en eneste dag. Hijaben min har vært med på å gjøre meg komplett og til å utvikle meg til å bli den kvinnen jeg er i dag. Ett eller annet sted i Norge finnes det en jente som meg, og å nekte henne i å være seg selv blir feil.
Jeg er enig i at vi må forby tvang! Vi må snakke med unge jenter og høre på dem og vi må styrke deres ønske og identitet uansett om de velger å gå med eller uten.
Et totalforbud mot hijab vil med tiden skape et samfunn hvor jenter tenker at de ikke får lov til å være seg selv, og dermed et samfunn hvor noen blir dyttet bort i et hjørne hvor de peker mot andre jentegrupper og tenker: de der får kle seg slik de vil, det får ikke vi.
Jeg avslutter med å si at du ikke bør la ditt liv og dine erfaringer være utgangspunktet i hverdagen til andre. Jeg anbefaler deg at du åpner øynene dine mer og får et bredere perspektiv, og at du stiller opp med åpne ører, åpent hjerte og åpent sinn til andre som forsøker å fortelle om en hverdag som er litt annerledes enn din.
Negativ fokus på muslimer i media
Jeg skriver dette innlegget med frustrasjon, sinne, og llittegrann avsky.
Media gjør en dårlig jobb ovenfor muslimer, og dette gang på gang. Jeg leser i avisene i dag, og ser artikler og innlegg angående ofrene i Brussel fortsatt. Det blir skrevet mye om hvem de var og hvor de skulle, og det blir lagt til bilder av ofrene.
Jeg kondolerer til alle pårørende og ber om at de som mistet livet får hvile i fred og at de er et bedre sted enn her på jorda, men samtidig kan jeg ikke annet enn å bli sint fordi media ikke retter den samme oppmerksomheten mot ofrene som mistet livet i Irak for noen dager siden, hvor flesteparten av disse var barn!
Det var de samme terroristene som stod bak dette angrepet som angrepet i Brussel, nemlig IS. Antall ofre i Irak var mye høyere enn antall ofre i Brussel, og likevel synes media at det holder med 5 linjer om saken i Irak, mens saken i Brussel fortjener en 24 timers nyhetssending og nye spalter og artikler hver dag.
Hvorfor er ikke livene til muslimske ofre like mye verdt som livene til ikke-muslimske ofre? Hvorfor fortjener ikke muslimske ofre (særlig barn) like mye oppmerksomhet fra mediene?
Det som er enda mer skremmende er at media bidrar til mer rasisme og ekstremisme når de kun retter negativ oppmerksomhet mot muslimer. De skriver gjerne om muslimske terrorister og de skriver gjerne om alt det gale muslimer gjør, men retter ikke oppmerksomhet mot muslimske ofre og uskyldige.
De fleste ofrene til islamistene og terroristene er faktisk muslimer!
For dere som ikke har fått dette med dere, så utførte IS et bombeangrep under en lokal fotballkamp i Irak for 3 dager siden, som resulterte i at ca. 60 personer mistet livet/ble såret. 30 av dem var barn under 18 år.
Når jeg leser rasistiske kommentarer jeg mottar her på bloggen eller på Facebook, virker det som om folk frykter muslimer. Hatet de retter mot meg og andre muslimer skyldes rett og slett frykt. Og media bidrar til å mate denne frykten og gjøre den større hver eneste dag, ved å fokusere på negativitet og få muslimer til å fremstå som hjernevaskede monstre som ikke kan annet enn å drepe.
Media som har en utrolig viktig oppgave og som ikke skal være annet enn rettferdig… Media som skal være saklig og upartisk… Media viser seg gang på gang til å være kilden til forvirrelse og feil fokus hos folk.
Hva mener dere?
PS: Jepp, vet at ett par nå vil si at vi sutrer for mye etc etc.
Muslimsk Påske
I går var jeg og handlet i en lokalbutikk her på Ellingsrud. Etter å ha betalt sa jeg: “god påske” til kassedama. Hun reagerte med et smil og med å spørre: “feirer muslimer påske?”
Siden jeg tidligere skrev mye om jul og julefeiring, samt styret over at min datter fikk gå i skolegudstjeneste, kan jeg nå fortelle hvordan vi pleier å gjøre det hos oss rundt påsketiden.
I flere år har vi hatt en tradisjon hjemme som vi har fulgt hver påske. Jeg tror på at kommunikasjon og forklaring er den klokeste veien i livet, og derfor starter vi med at min datter og jeg tar en prat om hvorfor de kristne feirer påske og hvorfor muslimer ikke gjør det. Videre forteller jeg om tradisjonen påske, og at mange i Norge ikke er kristne, men at de maler egg, pynter huset og lager påskekylling likevel, og at vi også skal gjøre det samme. Min datter vet altså at vi ikke feirer påske pga den kristne troen, men at vi feirer tradisjonen.
Og dermed, ja! Som muslim går det an å feire påske! Ikke den kristne delen som omhandler profeten Jesus, men den tradisjonelle som handler om å kose seg sammen og å glede barna.
Vi maler egg, pynter med fjær og lager påskekort, men det aller morsomste min datter vet, er jakten på påskeegget. Da vi tidligere hadde en stor hage, pleide jeg å gjemme mange egg i hagen og min datter skulle finne dem. Premien for å finne alle var sjokolade og brus. Nå som vi ikke lenger har en hage, leter min datter etter et stort påskeegg fylt med mye godt inne i leiligheten. En gang var den gjemt under hennes pute og i fjor var den i klesskapet.
Islam har aldri vært et hinder i å glede barn og for min del er det viktig at min datter ikke føler at hun er ulik andre barn. Derfor feirer vi jul og påske samtidig som vi feirer Eid. Disse høytidene handler om kvalitetstid sammen som familie midt opp i hverdager som er fylt med stress.
Og på lik linje som min datter tar del i norske tradisjoner og feirer det samme som andre barn på skolen feirer, enten de er kristne eller ikke, ønsker jeg (når den tid nærmer seg) å invitere en ikke muslimsk familie til å feire Eid med oss, for å bli kjent med våre tradisjoner.
Det er viktig at vi er åpne mot hverandre og at vi ikke bare inkluderer innvandrere i våre tradisjoner og høytider, man at vi også kan inkludere oss selv i andres hverdag slik at vi kan forstå hverandre bedre. Ingen anledning bør være forbudt å ta del i, tvert i mot kan barn være med å feire alt så lenge vi forklarer hvorfor det feires og besvarer alle spørsmål de eventuelt måtte ha. På denne måten skaper vi en fremtid med forståelse, inkludering, samhold og glede over andres glede.
God påske alle sammen, enten dere feirer eller ikke!
Mer enn bare hijab!
Jeg er mer enn hijaben på hodet.
Kommentarene som har strømmet inn på bloggen min og facebook den siste tiden har vært mange, jeg blir kalt tilbakestående, undertrykt, at jeg støtter undertrykkelse av kvinner, stygg, dobbeltmoralsk etc etc.
Hijaben min har vakt mye sinne i folk og fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Det at jeg dekker håret og samtidig har sterke meninger, er tydeligvis ikke godtatt i samfunnet, og jeg får beskjed om å velge det ene eller det andre.
Enten skal jeg ta av meg hijaben og snakke ut sånn som jeg gjør, eller fortsette å bruke hijaben og holde kjeft.
Men jeg er mer enn et hijab!
Jeg er en person som er opptatt av samfunnet, det som skjer rundt oss og har meninger om det meste som skjer. Jeg liker å fortelle om mine meninger, uansett om folk er enige eller uenige. Jeg er en mor til en vakker jente og er en brikke i samfunnet med jobb og forpliktelser.
Jeg er en person som har friheten til selv å velge religionen jeg vil praktisere! Jeg er en person som står fritt til å kle meg slik jeg vil kle meg! Jeg er en person som ikke lar folk bestemme hva jeg skal og ikke skal gjøre her i livet, da livet mitt, meningene mine og kroppen min er noe jeg bestemmer over helt selv!
Jeg har sagt det før og sier det igjen, det å presse jenter/kvinner til å gå med hijab, er like ille som å presse dem til å gå uten! La kvinner ta dette valget selv!
Ekstreme muslimer VS rasister
Ofte skriver jeg om rasister som utsetter meg/min datter/mine venner for rasisme i form av ord eller handlinger, men om jeg skal være rettferdig, så må jeg også skrive om den andre siden av skala.
Ekstreme muslimer er like ille som rasister!
Samtidig som rasister mener at jeg ikke har noe her i landet å gjøre, mener ekstreme muslimer at jeg er “fornorsket” og at jeg ikke er muslim nok. Har også fått høre at jeg later som om jeg er muslim for å få oppmerksomhet og at jeg er en skam for muslimer.
Sannheten er at jeg er en norsklibanesisk muslimsk jente som har forstått dette:
وَكَذَلِكَ جَعَلْنَاكُمْ أُمَّةً وَسَطًا لِّتَكُونُواْ شُهَدَاء عَلَى النَّاسِ وَيَكُونَ الرَّسُولُ عَلَيْكُمْ شَهِيدًا
We have made you (true Muslims) a moderate nation so that you could be an example for all people and the Prophet an example for you.
Moderate mennesker! Altså at vi skal holde kvisten fra midten, og balansere det. Vi skal balansere alt her i livet. Vi skal ikke veie mer den ene eller den andre veien.
Jeg har aldri ment at jeg er en perfekt person, for ingen mennesker er perfekte, og derfor blir jeg overrasket når folk dømmer meg for den jeg er, for jeg forstår ikke hvem det er som har gitt dem denne stillingen og denne arbeidsoppgaven? Å dømme andre er noe av det verste en muslim kan gjøre. Tvert i mot skal en muslim være et godt eksempel og forbilde, sånn at andre skal følge etter.
Etter at jeg kom ut i media med utsagn om at jeg er i mot tvang av hijab på småjenter og at jeg sender min datter på skolegudstjeneste, ble jeg flere ganger kontaktet av “muslimer” som gjorde en av to ting:
1. Banne til meg og fortelle hvilket helvette det er som venter på meg, og hvor hardt jeg kommer til å brenne.
2. Inkalle meg til møter for å introdusere meg til den virkelige islam.
Sannheten er at det er dere som trenger en introduksjon til islam. Dere som går rundt og er gretne og som ser stygt på folk. Dere som ikke smiler tilbake når noen smiler til dere. Dere som bruker Allah som et skremselspropaganda, i steden for å snakke om hvor barmhjertig og tilgivende Allah er. Dere som dømmer andre og tror at dere er bedre. Dere som banner og sier stygge ting til andre. Dere som støtter drap på ikke-muslimer i steden for å spre fred. Dere som fortelle kvinner på en ufin måte hvor mye og hvor lite av kropp og ansikt de SKAL vise…… DERE HAR MISFORSTÅTT ISLAM, IKKE JEG!
Tre menn gikk til Profeten Muhammad (pbuh) en gang og ville uttrykke sin tro. Den første mannen sa: “Jeg vil faste hver dag og aldri spise igjen i løpet av dagen.” Den andre sa: “Jeg vil aldri gifte meg og vil bruke all min tid på Allah.” Den tredje sa: “Jeg vil be hele natta og aldri mer sove når det er nattetid.”
Profeten ble ikke imponert. Han sa: “Jeg er Profeten og jeg spiser og faster, jeg gifter meg og sover på natta. De som ikke følger mitt eksempel er ikke en av oss.”
Poenget med det profeten sa er at tro skal praktiseres moderat. Han advarte mot ekstremisme på alle måter.
Jeg bryr meg ikke om hvordan dere praktiserer deres tro, men ikke tving deres tro og praksis på andre! Særlig ikke når dere bor i et land hvor flesteparten av menneskene ikke deler den samme tankegangen som dere. Det dere gjør er å putte alle oss andre i samme bås som dere, og for folk som ser utenifra, tror de at alle muslimer er like ekstreme.
Islam sier:
لا اكراه في الدين.
There shall be no compulsion in acceptance of the religion.
Hvorfor trekker dere da ut tråder av hva dere vil praktisere av islam og hva dere ikke vil praktisere?
Jeg er norsk, jeg er libaneser og jeg er muslim! Jeg trenger ikke å bli fortalt og veiledet av dere. Jeg er stolt av hvem jeg er og kommer til å fortsette å være den jeg er! Jeg kommer aldri til å dekke til ansiktet mitt! Jeg kommer aldri til å slutte å skrive og uttrykke meg selv! Jeg kommer aldri til å oppdra min datter til å ikke akseptere andre religioner og til å ta del av det de andre barna tar del i! Jeg kommer aldri til å bli ekstrem!
Muslimske kvinner er faktisk mindre verdt!
Ja, dere leser riktig. Endelig skal en muslimsk kvinne fortelle dere rasister som har prøvd å forklare meg hvor krenket og undertrykt jeg er, det dere liker å høre: muslimske kvinner ER faktisk mindre verdt.
Likevel vil grunnen skuffe langt de fleste av dere, for det som gjør meg som muslimsk kvinne mindre verdt er ikke islam, men majoriteten av menneskene der ute.
Det går ikke en eneste dag uten at muslimske kvinner kjenner det på kroppen, og selv om kampene er mange og ulike i de forskjellige landene, så blir de faktisk behandlet med mye mindre respekt, mange færre rettigheter og med ubalanse i rettferdigheten over alt. Vi vet at kvinner i mange land feks. ikke får kjøre bil, ta utdanning, blir omskjært, får ikke jobbe etc. etc. Listen er dessverre utrolig lang, og kulturen er det som krenker disse kvinnene, ikke religionen. Likevel ønsker jeg å snakke om hvorfor muslimske kvinner i Norge er mindre verdt enn andre kvinner og menn, og jeg skal snakke om meg selv.
Hver eneste dag tikker det inn meldinger på min facebook side og på bloggen inn av menn som prøver å fortelle meg hvorfor jeg må ta av meg hijaben. Det at jeg ikke skal få lov til å bestemme hva jeg skal ha på meg og ikke ha på meg, gjør meg mindre verdt.
Hver gang jeg er ute i media får jeg kommentarer av kvinner og menn som forteller meg at jeg må komme meg ut av Norge, og at jeg ikke passer inn her pga min religion. Det at jeg ikke skal få bo i landet jeg er oppvokst i og anser som mitt, gjør meg mindre verdt.
Hver dag får jeg beskjed om hvorfor islam er en fantasireligion som har hjernevasket meg, og jeg får i blant en streng beskjed om at jeg må tilbake på skolen for å lære om evolusjonen. Det at jeg i Norge, som er et fritt land, ikke skal få lov til å tro på det jeg vil, gjør meg mindre verdt.
De gangene jeg har vært på jobbjakt og blitt innkalt til intervju, ville 8 arbeidsgivere snakke om at det er best å ta av seg hijaben på jobb. Den 9. arbeidsgiveren ansatte meg uten å nevne hijab. Det at mitt utseende skal være et hinder i å få seg jobb selv med utdanning, erfaring og god CV, gjør at jeg er mindre verdt.
Det at en mann skriver til meg hvorfor jeg ikke får lov til å kalle meg selv norsk er en ting, og det at en annen skriver ” det at en geit er født i en stall, gjør den ikke til en hest” er en annen ting. Det at jeg ikke skal få lov til å kalle meg selv norsklibaneser og ikke skal få lov til å bruke nasjonaliteten i passet mitt, NORSK, i samfunnet, gjør meg mindre verdt.
Det har blitt en vane å forklare hvorfor jeg går med hijab til alle som spør. Hver gang blir jeg fortalt at jeg er undertrykt og at hijab er noe menn har funnet på. Det hjelper ikke å forklare at jeg ikke har far/bror/mann/onkel/sønn som tvinger meg til å dekke håret, og at det er noe jeg valgte selv. Det at jeg blir sett på som en kvinne som ikke klarer å ta selvstendige valg fordi jeg er muslim, gjør meg mindre verdt.
Sånn, så får lista fortsette med de vanlige tingene man må diskutere i kvinnedagen, for det er noe som også angår muslimske kvinner.